Issuu on Google+

KOPINORNYTT 02 · 2012

4

når google ikke strekker til

14

å beskrive følelser visuelt

8 Litteratur og ledelse

19

e-bokstrategien faller på plass


KOPINORNYTT 2 - 2012 I redaksjonen: Hege Lunde og Trond Smith-Meyer Design: Melkeveien Designkontor as Trykk: Rolf Ottesen AS

Medlemsorganisasjoner

Kopinor – en kollektiv forvaltningsorganisasjon

Kopinor representerer medlemmene i

Den enkelte opphavsmann har enerett til sine verk. For å imøtekomme brukernes

22 organisasjoner av opphavsmenn og

behov for å utnytte verk på lovlige og enkle måter, har opphavsmenn og andre

utgivere:

rettighetshavere opprettet forvaltningsorganisasjoner som inngår avtaler på vegne av sine medlemmer.

Opphavsmenn • Den norske Forfatterforening

Kollektiv rettighetsforvaltning gjør bruken av åndsverk enklere for brukerne,

• Forbundet Frie Fotografer

samtidig som rettighetshaverne får vederlag. Midlene kommer den enkelte opp-

• Grafill – Norsk organisasjon

havsmann og utgiver til gode på ulike måter, bl.a. ved stipender. Dette bidrar til at

for visuell kommunikasjon

nye verk blir skapt og utgitt.

• NOPA Norsk forening for komponister og

Avtalelisens

tekstforfattere

Åndsverklovens bestemmelser om avtalelisens utvider virkningene av avtaler som

• Norges Fotografforbund

inngås mellom en bruker og en representativ organisasjon av rettighetshavere.

• Norsk faglitterær forfatterog oversetterforening • Norsk Journalistlag

adgang til kopiering fra alle norske og utenlandske verk. Slik kan brukerne forholde

• Norsk Komponistforening

seg til én part som kan inngå avtaler på vegne av mange.

• Norsk kritikerlag • Norsk Oversetterforening • Norsk Redaktørforening • Norsk Revyforfatterforening • Norske Barne- og Ungdomsbokforfattere • Norske Billedkunstnere • Norske Dramatikeres Forbund • Norske Kunsthåndverkere • Ny Musikks Komponistgruppe Utgivere • Den Norske Fagpresses Forening • Den norske Forleggerforening • Mediebedriftenes Landsforening • Norsk Musikkforleggerforening • Norsk Tidsskriftforening

2

Kopinors kopieringsavtaler er inngått med avtalelisensvirkning og gir derfor


Det er gull verdt! Det meste av norsk litteratur frem til og med år 2000 blir nå

Vi har invitert tegneserieskaperen Inga Sætre til å tegne

gratis tilgjengelig på nett. Ja, det er faktisk sant – takket være

eksklusivt for Kopinornytt. I tegning og intervju avdekker hun

norsk opphavsrett og solid innsatsvilje fra Nasjonalbibliote-

både muntert og med alvor kampen for stipender og ønsket

ket på den ene siden og Kopinor på den andre, som en sam-

om et inntektsgrunnlag som gir anledning til å arbeide mer

lende forhandlingspart på vegne av opphavsmenn og forlag.

konsentrert i lengre strekk. Inga Sætre og andre kunstnere begrunner sine yrkesvalg med gullet i å formidle, skape ny

Forskere, studenter og andre nysgjerrige lesere kan enkelt

mening gjennom setninger og streker.

søke eller slå opp i et stort antall bøker. Dette har vi kunnet få til fordi norske rettighetshaverorganisasjoner ser det som

Igjen har vi gleden av å presentere et Kopinornytt som viser

en viktig del av sitt virke å være samfunnsaktører. Det kan

frem hva ulike medlemmer av vårt «bakland» er opptatt av,

høres ut som en festtale, men i intervjuene som vi har gjort

hva de jobber med og hvordan de hver for seg og sammen

til dette nummeret av Kopinornytt kommer det utsagn som

bidrar i et større bilde til kulturell vekst og samfunnsbygging.

utfyller og bekrefter dette.

Arbeidet de utfører er av stor verdi. Det er gull verdt!

Samtidig blir vi bevisst at det et realt arbeid å være kunstner og kulturprodusent. I intervjuene hører vi om flere års utdanning, mange små og store jobber frem til publisering og presentasjon av nye verk for publikum. Langt fra all innsats gir avkastning. Sigmund Løvåsen, ny leder i Den norske Forfatterforening forteller om hvordan dilemmaene og vanskelighetene mange opplever knyttet til sin økonomiske Hege Lunde

situasjon, har gjort sterkt inntrykk. Etablering av flere og

kommunikasjonssjef

bedre stipendordninger er derfor noe Forfatterforeningen er opptatt av. Bærekraftige løsninger er også blant utfordringene når Kristenn Einarsson, adm. direktør for Den norske Forleggerforening, deler interessante refleksjoner om fremtiden. Gode teknologiske løsninger er viktig, så vel som fornuftige økonomiske modeller.

Foto: Elisabeth Tollisen

INNHOLD 4

Når Google ikke strekker til

14 Å beskrive følelser visuelt

7 Nytt

19

8 Litteratur og ledelse

22 Internasjonalt nytt

13 Invitert: Inga Sætre

24 En nordisk eksportartikkel

– E-bokstrategien faller på plass


4


Når Google ikke strekker til Alt ligger ikke på nett. Men nå er vi kommet et godt stykke lenger. Nasjonalbibliotekets tjeneste Bokhylla.no lar deg søke og lese i bøker utgitt fram til 2000. TEKST: TROND SMITH-MEYER FOTO: NASJONALBIBLIOTEKET Bokhylla startet som en prøveordning i 2009. Da var det litteratur fra 1690-, 1790-, 1890- og 1990-tallet som ble lagt

samlingen blir nå systematisk digitalisert. – Samfunnet er inne i en gjennomgripende digitalisering.

ut på nettet, totalt ca. 50 000 bøker. En stor del av disse

For Nasjonalbiblioteket er det nå blitt mulig å bevare alle ma-

bøkene var fortsatt beskyttet av opphavsrett, men gjennom

terialtyper i digitale formater

en avtale med Kopinor kunne de likevel gjøres tilgjengelig.

i høy kvalitet, sier Svein Arne

I 2012 ble det inngått en ny avtale mellom Nasjonalbiblio-

Solbakk, som er direktør for

teket og Kopinor, og Bokhylla kunne dermed gjøres til en

IKT og digitalisering i Nasjonal-

permanent ordning. Avtalen regulerer bruken av verkene og

biblioteket. Han legger til at de

sikrer vederlag til rettighetshaverne.

nå arbeider for å få til digital

Etter den nye avtalen vil all litteratur som er kommet ut til

avlevering av publiserte doku-

og med år 2000, kunne legges ut. Dette vil øke antallet titler

menter som et supplement til

i Bokhylla til ca. 250 000 når tjenesten er komplett i 2017.

den tradisjonelle avleveringen:

Det er imidlertid åpnet for at rettighetshavere kan trekke enkeltbøker fra tjenesten.

– Konsekvensen av dette er at Nasjonalbiblioteket i overskuelig framtid vil ha

– I overskuelig framtid vil

Digitalisering

hele kulturarven tilgjengelig i

Nasjonalbiblioteket ha hele

Bokhylla er en del av Nasjonalbibliotekets digitaliserings-

digitale format. Dette åpner

kulturarven tilgjengelig i

strategi. Etter lov om pliktavlevering blir alt publisert

nye muligheter i alle ledd av

digitalt format, sier Svein

materiale, uansett medium, avlevert til biblioteket. Denne

Nasjonalbibliotekets arbeid.

Arne Solbakk.

5


– På denne måten når litteraturen ut til flere,

30 000 bøker legges inn i Bokhylla hvert år.

sa kulturminister Hadia Tajik da hun åpnet Bokhylla.no. Foto: Trond Smith-Meyer.

– Hvor stor er Bokhylla akkurat nå? – Ut fra mine tall ligger det akkurat nå 104 341 bokhyllabøker i tjenesten. I tillegg finnes 13 299 bøker som har falt i det fri tilgjengelig for alle. Denne oppregningen gjør Solbakk i begynnelsen av desember 2012, men her skjer ting raskt: – Vi har estimert en tilvekst på 30 000 bokhyllatitler per år, noe som tilsvarer ca. 2 500 titler per måned. Takten kan imidlertid være litt ujevn, siden vi digitaliserer mye mer enn

Bokhylla-avtalen •

ket og Kopinor. •

Omfatter bøker utgitt fram til og med 2000.

Bøker i Bokhylla er tilgjengelig for alle med norsk IP-adresse.

Bruken av Bokhylla ble undersøkt ved flere anledninger

Det er ikke tilrettelagt for nedlasting eller utskrift av bøker før den opphavsrettslige verneti-

bokhyllabøker. Bruk

Inngått 28. august 2012 mellom Nasjonalbibliote-

den har utløpt.  •

Den enkelte rettighetshaver har rett til å trekke enkeltbøker fra tjenesten.

gjennom prøveperioden. Noe over en tredjedel av besøkene er knyttet til skolearbeid eller studier, i tillegg kommer ca.

lokalhistorie- og slektsforskermiljøene er tjenesten kjent.

15 prosent av besøkene fra ansatte i høyere utdanning og

Statistikken viser at ordet «bygdebok» er blant de mest

forskning. Nær 40 prosent av besøkene er ikke i forbindelse

vanlige søkeordene:

med studier eller arbeid.

– Bokhylla er et meget velkomment bidrag i slektsfor-

Noen brukere lar være å kjøpe bøker etter å ha funnet

skermiljøet, sier Liv Ofsdal i DIS-Norge, Slekt og Data. Hun

dem på Bokhylla, mens andre kjøper bøker nettopp fordi de

legger til at mange fortsatt ikke er klar over alle bygdebø-

har funnet dem der. Disse to gruppene er omtrent like store,

kene og den øvrige relevante litteraturen som ligger ute:

og tilsvarende tall kan man finne for forholdet mellom bruk av Bokhylla og vanlige bibliotekutlån. Bokhylla brukes mest fra stasjonær eller bærbar PC.

– Og det kommer jo mer og mer hele tiden! For min egen del syns jeg det mest fantastiske er at man kan søke på et ord, for eksempel et person- eller gårdsnavn, og få marke-

Imidlertid går andelen av bruk fra nettbrett stadig opp, vinte-

ringer gjennom hele boka der hvor treffene er. Da får man

ren 2012 var 16 prosent av besøkene fra nettbrett.

mange flere muligheter enn å lete på for eksempel kun en gård hvor folk naturlig hørte hjemme.

Slektsforskere Brukerundersøkelsene viser altså at studenter og forskere er blant de mest ivrige brukerne av Bokhylla. Også innen

6

– Jeg har med stort hell brukt dette i min slektsforsking og det har hjulpet meg godt videre, sier Liv Ofsdal.


Nytt

Støttespiller for skoler og barnehager Gjennom Kopinoravtalen kan skolene kopiere trykt og digitalt

Kopinor er en støttespiller for norske skoler og barneha-

materiale til undervisningen. Budskapet ble tatt godt imot på

ger. På Østlandsk lærerstevne ville vi understreke magien i

Østlandsk lærerstevne i begynnelsen av november 2012.

lærernes fabelaktige formidling ved hjelp av vår egen tryl-

Østlandsk lærerstevne arrangeres på Høgskolen i Oslo hver høst. Rundt 8000 skole- og barnehagefolk møter opp til

lekunstner. I tillegg fikk mange lærere nærmere informasjon om innholdet i Kopinoravtalen.

to dager med kurs, diskusjoner og utstillingsbesøk.

På vei mot digitale kompendier Alle universiteter og høgskoler har i dag avtale med Kopinor om fotokopiering og digital kopiering. Det mangler imidlertid en løsning for digitale kompendier. Kopinor utvikler nå et nytt system, Bolk, som skal kunne levere innhold og rettigheter for fremstilling av slike kompendier. Her kan den enkelte kursansvarlige sette sammen og bestille digitale kompendier til hvert enkelt kurs. Bolk legger til rette for å kunne søke direkte i både norsk og internasjonalt innhold. Studentene vil få materialet i form av filer uten kopisperrer, og de kan fritt disponere det til studiene. Deler av Bolk er nå under utprøving, og systemet vil utvikles ferdig i 2013.

7


Litteratur og ledelse Noen forfattere fyller en hel bok med råd til yngre kolleger. Rådene fra den nye lederen i Den norske Forfatterforening kunne fått plass i en Twitter-melding: – Skaff deg en jobb! TEKST OG FOTO: TOM TANDE

ble lagt stor vekt på egenstudier og skriving under veiledning. Utholdenheten til å skrive, til å stange som en stridig

I sitt første av totalt 12 «brev til en ung forfatter», samlet i

sauebukk mot språkets motstand, opparbeidet han seg

boken ved samme navn, omtaler den peruanske forfatteren

kanskje i ungdomsårene, på gårdsarbeid, lange jaktturer og

Mario Vargas Llosa litteratur som en nærmest hemmelig

korpsmarsjer (trompet var instrumentet) i Trysil. Forbildene

virksomhet, noe de færreste bryr seg om, noe som så vidt

var, i improvisert rekkefølge, Hans Børli, Chet Baker, Rolf

overlever i samfunnets ytterkant. Nyvalgt leder i Den norske

Jakobsen og Maurice André.

Forfatterforening, Sigmund Løvåsen (35), vil kanskje ikke gå

Men altså, siden mars leder av DnF, etter to år som nest-

god for den beskrivelsen, selv om oppgavene står i kø også

leder under Anne Oterholm. Så hva er det å kjempe for, her i

her for en som kjemper for litteraturens og forfatternes kår.

verdens rikeste land hvor rammene for litteratur er blant de

Løvåsen har ikke lest Vargas Llosas nevnte bok, men

beste i verden? Det samme vanlige, selvfølgelig: størst mulig

det virker det som han klarer seg utmerket på egen hånd.

andel av «bokkrona», videreføring av dagens fastprissystem,

Debutromanen ble belønnet med Tarjei Vesaas debutantpris

styrkede stipendordninger osv. Men:

og P2-lytternes romanpris i 2003 og så vel andre- som «den vanskelige tredjeromanen» har fått fine omtaler. Innimellom

Økonomi

har han skrevet skuespill, hvorav det første, Daga, ble satt

– Det som har gjort mest inntrykk på meg siden jeg begynte

opp på Hedmark Teater i 2004.

som leder, er de dilemmaene og vanskelighetene mange

Rådene en ung forfatter trenger på sin vei fikk han på

8

opplever knyttet til sin økonomiske situasjon. Manges

forfatterkurs i Bø og deretter gjennom to års studier ved

skriveprosjekter er direkte avhengig av at deres søknad om

Litterär Gestaltning ved Göteborgs Universitet hvor det

stipend går gjennom. Gjør den ikke det, må de ut og søke


9


– Manges skriveprosjekter er direkte avhengig av at deres søknad om stipend går gjennom. sigmund løvåsen

annet arbeid, noe som igjen medfører at det ikke blir noen

vært vanskelig å få til uten Kopinors medvirkning. Hva syns

bok det året og dermed heller ikke noe av det forskuddet en

foreningens medlemmer om dette?

utgivelse ville medført. Mange forfatterskap er avhengig av

– Vi har ikke fått så mange reaksjoner. Dette er jo en god

stipender for å kunne løftes fram, men dessverre er det ikke

måte å tilgjengeliggjøre litteratur som ikke lenger fins i bu-

nok midler til alle som fortjener det. Det er derfor forfat-

tikkene og noen ganger heller ikke i bibliotekenes hyller. Men

terforeningen legger stor vekt på å få etablert flere og bedre

det er klart det er en bekymring knyttet til mulig inntektstap,

stipendordninger.

f.eks. dersom en forfatter opplever suksess med en roman og i kjølvannet av det også økt interesse for tidligere utgi-

– Her har Kopinor en ikke ubetydelig rolle. Du har vært på

velser som da ligger ute på Bokhylla.no og lett kan fremstå

Kopinor-kurs?

som en konkurrent til f. eks e-boka. Derfor har punktet om

– Ja, kunnskapen om Kopinor og det arbeidet de gjør er

tilbaketrekkingsretten vært viktig for oss. Uten vissheten

variabel blant foreningens medlemmer. Selv hadde jeg noe

om at man når som helst kan velge å fjerne en av sine bøker

kjennskap til det, men jeg tror det kan ta år å få full oversikt.

fra Bokhylla, hadde nok holdningen blant forfatterne vært

Det er så mange typer avtaler og lover og fordelingsnøkler

en litt annen. Men Bokhylla er et godt tilbud for studenter,

omkring opphavsrett osv at det er vanskelig å få oversikt.

forskere og skoleelever.

Dessuten er dette et felt i endring, med tanke på alle nye medier og måter å publisere – og kopiere – på.

Skriving – Hva så med egen skriving, nå som du har annet arbeid? Du

– Ja, Nasjonalbibliotekets digitale satsing Bokhylla er et

har uttalt at du neppe vil kunne skrive noe det første året i

eksempel på det. Der er det inngått en avtale om å digita-

jobben?

lisere all litteratur utgitt frem til 2000. En avtale som ville

– Jeg har ikke skrevet noe ennå. Men jeg håper å kunne komme i gang i løpet av vinteren. Først og fremst fordi jeg savner det, men også fordi jeg føler at jeg bør det. For å kjenne på og stå i det samme som de andre medlemmene av foreningen gjør i det daglige: jobbe frem litteratur, få ut

DEN NORSKE FORFATTERFORENING (DNF)

bøker, følge opp en utgivelse, kontakt med forlag osv.

• Forening for norske skjønnlitterære forfattere • Stiftet 1893 • Formålet er å verne om og fremme norsk litteratur

– Er du mye brukt på skoler? – Ikke mye, men noe, og det har vært veldig fint. Det barn-

og ivareta de norske forfatternes faglige og

lige perspektivet i Nyryddinga, gjennom den 10 år gamle ho-

økonomiske interesser.

vedpersonen, har medført en del interesse fra ungdomssko-

• Leder fra mars 2012: Sigmund Løvåsen

ler. Ungdom liker godt å bli lest for. Selv de uroligste elever blir stille da. De stiller også helt andre typer spørsmål enn voksne. De er mye mer følelsesknyttet til stoffet og reagerer annerledes. Stiller spørsmål som «var ikke det veldig dårlig gjort?» osv. De reagerer f.eks. på urettferdighet på en annen måte enn voksne, som har mer distanse til det de leser.

10


SIGMUND LØVÅSEN • Født 1977 • Forfatter og dramatiker Verker • Nyryddinga, roman 2003 • Daga, skuespill 2004; oppført på Hedmark Teater • Brakk, roman 2006 • Vente på fugl, skuespill 2008 • Mamsell Iversen, roman 2009 • Vid din sida, skuespill 2011 Utmerkelser • Tarjei Vesaas’ debutantpris 2003, for Nyryddinga • P2-lytternes romanpris 2003, for Nyryddinga • Sigmund Skard-stipendet 2006 • Bjørnsonstipendet 2010

– Du har skrevet skuespill også. Det må være en del forskjeller på det og romanskriving? – Ja, det er stor forskjell. I skuespill er det mye mer som er åpent for tolkning. En roman er en sak mellom forfatter og leser, forfatteren skriver og så tolker leseren teksten på sin måte. Men med teater er det annerledes. Der er det først forfatterens tekst, så gjør regissøren sin tolkning, og så er det scenografen som gjør sin og deretter tolker skuespillerne de ulike rollene, og til slutt er det opp til publikum å tolke sluttresultatet. Og det er selvsagt stor overgang å gå fra å kunne skrive ti sider tankereferat mellom hver replikk i romanen, til å skulle sitte igjen med kun dialogen. Men jeg skriver mer utfyllende førsteutkast av skuespillene, så fjerner jeg etter hvert, til bare dialogen står igjen.

Lokalene til Den norske Forfatterforening, som de deler med barne- og ungdomsbokforfattere, dramatikere, oversettere og kritikere og tidligere behørig presentert i Kopinornytt,

– Hvem er egentlig leserne dine? Vet du det? – Det er alle aldersgrupper i hvert fall. Kanskje leser de ulike

kan godt beskrives som et miljø hvor tiden står stille. Her har ingen interiørarkitekter sluppet innenfor dørene, i alle fall ikke

generasjonene bøkene mine ulikt. Mange av den eldre garde

siden Kirsti Sparboe hadde hovedrollen i musikalversjonen av

kjenner seg godt igjen i gårdsarbeidet og leken, jeg skildrer jo

Alf Prøysens Trost i taklampa. DnF-lederen selv glir godt inn,

et miljø hvor det kan virke som om tiden har stått litt stille.

og da han før fotografering utenfor foreningens lokaler i Rådhusgata 7 tar på seg en brun Fjällräven Greenland vinterjakke

– Ja, da jeg leste Nyryddinga hadde jeg problemer med å

og resolutt stapper nevene så langt ned i lommene at fotogra-

tidfeste handlingen. «Dameplakaten», f.eks., som hovedper-

fen instinktivt forstår at det er best å gjøre seansen kort, ser

sonen har på veggen på rommet. Den lurte meg lenge, men

han ut som en sindig karakter i en av sine egne romaner.

så dukket både frokost-tv og fjernkontroll opp. –Ja, og så er det noe med AC/DC, der. Men det er ikke så

Litteratur

mange tidsknagger, nei.

Sindigheten kan komme godt med for en som skal lede

– Hva er ditt forhold til Kirsti Sparboe, damen på plakaten?

debattmøter i forfatterforeningen. Tema for neste møte vil

Ligger det noe bak?

nok kreve en stødig ordstyrer. Historiker og professor Hans

– He he ... nei, hun var vel først og fremst en vi kjente fra

Fredrik Dahl har vært ute i mediene og redusert forfatternes

barne-tv. Men at Finn og Geir i bøkene har henne på veggen

rolle i samfunnet til nærmest lik null, og slikt blir det debatt

viser kanskje litt av hvor veslevoksne de er, de prøver å være

av. Hva mener så forfatternes leder selv om deres rolle,

som sin egen farsgenerasjon..

utover det å skrive litteratur?

11


Sigmund Løvåsen ble i 2012 valgt til ny leder i Den norske Forfatterforening.

– Jeg tror nettopp skjønn-

– Vår viktigste oppgave er selvsagt å skape litteratur, men det er interessant å se på hvilke funksjoner litteraturen har i samfunnet. Gjennom bøkene kommer stemmer fra ulike grupper, språkområder, geografiske områder og miljøer til orde. Til sammen utgjør en mangfoldig litteratur et stort

litteraturen kan stå som et motspråk mot maktspråket.

kor som sammen forteller historien om Norge. Slik blir litsigmund løvåsen

teraturen viktig for å forstå oss selv både som individer og samfunn, og slik forstår vi også andre kulturer bedre. – Det er språkdagen i dag. Språk er makt? – Ja, og jeg tror nettopp skjønnlitteraturen kan stå som et

at det går på bekostning av kunstverket. Så det måtte blitt

og analyserer på en annen måte fenomener rundt oss. En an-

den. Det er ikke et miljø jeg kjenner særlig godt, så uvisst

nen måte enn mediene, enn offentlige rapporter og annerle-

hva jeg kunne bidratt med, men jeg ville gjerne vært en del av

des enn faglitteraturen.

teamet.

– Hvis du fikk skrive manuset til en episode i en tv-serie, ikke

– Noen råd til yngre forfattere enn deg selv?

nødvendigvis norsk, hvilken ville du valgt? – Nå har jeg akkurat sett ferdig sesong fire av Mad Men,

12

av befolkningen, og har et så sterkt politisk budskap uten

motspråk mot maktspråket. Dessuten trenger den gjennom

– Skaff deg en jobb! Det kontante og «ulitterære» svaret avstedkommer latter

så det er den jeg er mest inne i. Men det måtte nok blitt

fra begge sider av bordet. Det inngås en avtale om at svaret

en episode av The Wire. Den er så fortettet. Jeg er impo-

skal utdypes i en e-post, men så reiser Løvåsen til Berlin og

nert over hvordan serien viser så mange aspekter ved et

deadline inntreffer før han er tilbake. Men kanskje dette er

samfunn, følger så mange ulike karakterer i forskjellige lag

det beste rådet man kan få, når alt kommer til alt?


invitert inga sĂŚtre

13


Å beskrive følelser Visuelt I kontorkollektivet i Doktor Londons vei på Kalbakken i Oslo er det nyvasket på gulvet. Inga Sætre tilbyr meg å låne et par tøfler som står i gangen. – Det gjør ingen ting, jeg har et par ullsokker som jeg kan ta på isteden, sier forfatterkollega Ingvild H. Rishøi da hun kommer inn på kontoret noen minutter senere. TEKST: HEGE LUNDE FOTO: JOHNNY VAET NORDSKOG

– Intervju iført store, varme og inkluderende tøfler, står det i

linjen i Volda. Begge retningene har vært viktige grunnlag for

innledningen til notatene mine etterpå.

virksomheten som tegneserieskaper.

Inga viser meg utkast til en utsmykkingskonkurranse hun er invitert til å delta i. Skissene viser de fire veggene på Hamars

Ruter

nye kulturhus. Inga har kontrastert de grove betongflatene

– Når en rute er loddrett og fremstår i en rekke går tiden

med delikate tegninger av trær med epler og løv som blåser i

raskere, er ruten vannrett, og formatet blir liggende og strek-

vinden, mennesker som går langs en buktende linje, noe å sette

ker seg utover formatet på andre ruter i nærheten, vil det

føttene på samtidig som linjen og små svevende prikker skaper

oppfattes som at det går over lengre tid – så en liggende rute

en tilstand av vektløshet i bildene. Så fint kan det bli når en

vil kunne brukes for å bremse lesetempoet, forklarer Inga og

inviterer en tegneserieskaper til å smykke ut. Heldige Hamar-

setter meg inn i tekniske grep for å lese en tegneserie.

væringer hvis Koro går for dette utkastet! Og hvis verket blir

fylle en halv eller hel side med et bilde, er det et signal om at

i tillegg til å være animatør, illustratør og tegneserieskaper.

handlingen i det store bildet skildrer et lengre tidsløp. Lik en

Inga Sætre kjenner godt til livet på Hamar. Hun er vokst opp på Brøttum, ikke så langt unna, og gikk i sin tid musikklinjen på Gjøvik videregående skole. Opprinnelig var det figurteater som interesserte og deretter ble det animasjons-

14

Hvis en sekvens går fra å være en rekke til plutselig å

realisert vil Inga kunne smykke seg med tittelen billedkunstner

regissør som skal iscenesette et teaterstykke, tegner hun karakterene inn i en sekvens av meninger. For at jeg skal forstå, peker Inga Sætre på noen sider i boken Fallteknikk hvor hovedpersonen sitter på en buss. I ru-


15


INGA SÆTRE • Født 1978 • Animatør, illustratør og tegneserieskaper. Utgivelser • Møkkajentene – pøh! 2002 • Varmere kaldere varmere kaldere, 2004 • Mye onsdag og litt helg, 2007 • Unbrakomonsteret – Ikea om natten (forfatter: Ingvild H. Rishøi), 2007 • Vida Vagabond blir haimat (forfatter: Marita Liabø), 2009 • Fallteknikk, 2011 (Brageprisen) • Mina og løven (forfatter: Elin Relander Tømte), 2012

tene bortover ser vi hvordan ansiktet til jenta skifter uttrykk

Med serien Møkkajentene ble Inga Sætre rask kjent som

etter hva hun ser utenfor bussvinduet. Med ett befinner

tegneserieskaper. Streken og de sterke dialogene mellom

jenta seg i et stort helsides bilde, hun sitter ute i et skogsholt

to unge jenter ble sammenlignet med de skarpe observa-

og ser ut i luften, sykkelen ligger nede i et hjørne. Scenen

sjonene til damene i Kebbelife. Serien ble kjøpt opp av både

formidler at tiden har stoppet litt opp. Intuitivt skjønner vi at

Dagbladet, Aftenposten, Veggavisen, Syn og Segn og gikk i

jenta har opplevd noe viktig og har søkt tilflukt et sted i den

lengre tid som fast spalte i Morgenbladet. En kortfilm ligger

store ruten for å tenke en stund.

sågar på Youtube med tittelen Grubby Girls.

«

Tegneserieromanen Fallteknikk skapte unison kritikerros.

Under tittelen Falle mot himmelen skriver Mette Karlsvik: – Sjeldan har det vore så fint å falle, som med Inga Husby Sætres Fallteknikk. Sjeldan har noko så skakt og skeivt kjentest så rett. [...] Dialogen er knapp, men realistisk. Det er ikkje ulikt dramatikar Jon Fosse. Som

– Jeg snakker gjerne varmt om å tegne, om hvor godt det gjør å fortelle en historie.

han, er teksten jordnær, direkte og fri for metaforar. Det er ikkje kunstig. Folk seier kva folk plar seie. Men

inga sætre

stor kunst blir det på grunn av musikaliteten i interaksjonen, rytma i rutene og balansa mellom det å seie for

Men før det, før tegneseriene ble publisert og mediene

lite, og å seie så mykje, mykje meir enn det som står på

fattet interesse, var det familiens interesse som ga viktig

sidene. Det er ikkje replikkar i kvar rute. Ikkje-verbal

oppmuntring til en ung jente som var god til å tegne.

kommunikasjon er ikkje bare gjennom andletsuttrykk,

– Broren min var streng og sa jeg enten måtte gjøre det,

sjølv streken til Sætre snakkar. Stundom stø, stundom

eller la være å snakke om det. Da bestemte jeg meg og ga ut

skjør, skjelven. Ikkje noko er tilfeldig her.

de første tegneseriene på eget forlag, forteller Inga. Når jeg spør om hva det innebærer forteller hun at det i praksis er å

Med boken ble Inga Sætre tildelt Brageprisen 2011. Fallteknikk ble smykket med det fine emblemet av prisen og lagt

– Jeg fikk masse hjelp og støtte fra Mikrofilm hvor jeg

frem i bokhandlernes utstillinger. I en middag med gamle

jobbet i den tiden, og søsteren min hjalp meg, forklarer Inga.

venner fra studietiden ble det applaudert for Inga da hun

– Deretter gikk jeg rundt til butikkene og spurte om de kunne

kunne meddele selskapet at hun dette året hadde passert kr

tenke seg å selge dem for meg. Ark bokhandel på Grüner-

100 000 i inntekt.

løkka og Tronsmo var greie og tok inn noen eksemplarer. Jeg

– Ikke for at det var så viktig i seg selv, skynder Inga seg å legge til, – men det var litt morsomt da.

16

få laget opp sine egne hefter i et lite opplag.

satte prisen til 32 kroner. Det skulle ikke koste mer for en tegneserie enn å kjøpe seg en øl.


Sammen med en kollega underviser Inga Sætre skoleungdom i animasjon. Her er Joselyn Estil og Ihsane Asus i klasse 8D ved Fyrstikkalleen skole i Oslo snart ferdig med sin kortfilm. Foto: Trond Smith-Meyer.

Illustratør

nesten ikke hadde råd til å betale billetten til viktige fagar-

Fra 2004 til 2008 går Inga Sætre på Kunsthøgskolen, på lin-

rangement som f. eks. Visuelt-dagene, forteller Inga.

jen for visuell kommunikasjon. I løpet av studieperioden får

60 000 kroner i et arbeidsstipend eller 20 000 kroner i sti-

hun sitt andre barn og gir ut boken Unbrakomonsteret – Ikea

pend til en studiereise gir i så måte et uvurderlig tilskudd for

om natten sammen med forfatteren Ingvild H. Rishøi. Samar-

å få arbeide mer konsentrert. Men da er det viktig å sette av

beidsformen og rollen som illustratør var en god erfaring, og

tid til søknader og dokumentasjon for å komme i betraktning.

Inga Sætre har siden gitt ut bøker sammen med forfatterne

– Jeg brukte tre år på å ferdigstille Fallteknikk, sier Inga.

Marita Liabø og Elin Relander Tømte. Bøkene er gitt ut på

Oppdrag for Den kulturelle skolesekken som jeg kunne

etablerte forlag, men stipend fra Grafill, illustrasjonsfondet

fakturere var viktige, men tilskudd på 50 000 fra illustra-

eller Kulturrådet har vært viktig når lønnen utgjør anslagsvis

sjonsfondet og 20 000 fra Kulturrådet var helt nødvendig

40 000 kroner per utgivelse.

som livsgrunnlag for å kunne skape fortellingene.

– Jeg har blitt vant til å klare meg på lite, sier Inga, - det pleier å dukke opp et eller annet i tide. Grafill har hatt et eget rimeligere studentmedlemskap.

– Det å tjene penger er jo bare noe jeg gjør underveis. Det blir en del av en slags kamp, skrive søknader, betale regninger og å få mer tid og anledning til å gjøre det jeg vil.

Det har vært viktig når en ikke hadde så mye og hver inn-

Det hadde vært deilig å sitte konsentrert å jobbe i et langt

gangsbillett til kunstarrangement må vurderes nøye.

strekk. Jeg lengter jo veldig etter det. Jeg har så mye inni

– Oslo Comics Expo og en del kunstarrangementer er rimelige og derfor mer tilgjengelige, men det var tider at jeg

huet mitt, må bare få gjøre det ferdig, smiler Inga. – Akkurat nå er jeg opptatt av å beskrive følelser visuelt.

17


Interesseorganisasjonen for visuell kommunikasjon

eller utdanner seg innen visuell kommunikasjon. Organisasjonen samler rundt 1400 fagfolk, blant dem 200 student-

– Grafill har også penger å dele ut? – Ja, vårt veder-

medlemmer innen områdene grafisk design, illustrasjon,

lagsfond er bygd opp

animasjonsdesign, tegneserieskaping og interaktiv design.

gjennom vederlag fra Ko-

Grafill er Nordens største profesjonelle designerorganisa-

pinor og fra bibliotekve-

sjon.

derlaget. Det fordeles

– I tillegg til å jobbe for medlemmenes interesser arbei-

både til utøvere indivi-

der vi naturligvis også for å høyne fagenes nivå, forteller

duelt og til fellestiltak.

organisasjonens daglige leder, Martin Biehl. – Dette gjør vi

Vår generalforsamling

blant annet ved å invitere til våre lokaler i Rosenkrantzgt.

har vedtatt at 25 prosent

21, som er på 500 kvm. Der har vi utstillinger, foredrag,

av vederlagsinntektene skal deles ut til stipend, mens de

workshop, juryering og mange sosiale aktiviteter for våre

resterende 75 prosent benyttes til fellestiltak. Så vederla-

medlemmer og andre interesserte. Hele 6000 har vært

get brukes til stipender og tilsvarende støtteordninger for

innom oss siden vi flyttet inn i august 2011. Vi har fått

individuelle rettighetshavere og tiltak for å styrke faget og

nærmere 150 nye medlemmer siden innflyttingen, så dette

til sosiale tiltak, sier Biehl.

Fotograf Espen Schive.

Grafill er en interesseorganisasjon for alle som arbeider

har tydeligvis blitt lagt merke til i vår bransje. I tillegg arrangerer vi Visuelt, som er Nordens største årlige arrangement innen visuell kommunikasjon, og konkurransen Årets vakreste Bøker.

Med Fallteknikk ble

ut litt innhold fra alle publikasjonene og er opptatt at det

Inga Sætre tildelt

skal være skikkelig og fint. I et av heftene mine hadde jeg

Brageprisen for beste

laget et manifest som kunne trekkes ut fra midtsidene. Det

barne- og ungdoms-

var gøy å se manifestet på oppslagstavler eller hengt opp på

bok i 2011.

kjøleskapsdører. Hun opplever ikke mye ulovlig kopiering: – Bilder gjengitt når noen har blogget om meg, bryr jeg meg ikke om siden det ikke er kommersielle greier. Men en gang ble tegningene mine brukt på nytt på noe som het Veggavisen som hang på ulike utesteder i Oslo, da ringte jeg og sa fra. Formidling Selv om livet er mye jobb og lite shopping, så engasjerer Inga Sætre seg også for å formidle faget til nye generasjoner. Sammen med en kollega har hun utviklet et opplegg for både

Selv om jeg blir inspirert av andre, så er det vanskelig å bare

ungdomsskolen og videregående skole der de underviser

skulle bruke andres ting i et slikt prosjekt. Jeg må la ting gå

elever i animasjon. Hun har også hatt andre pedagogiske

litt langsomt. Jeg jobber frem ikke-arketypiske figurer, typer

opplegg gjennom Den kulturelle skolesekken, i tillegg til

som uttrykker ambivalens. Det blir heller ikke så bra hvis jeg

arbeid innen animasjon har hun snakket om Fallteknikk og

skulle hente alt fra mine egne historier. Det blir vanskelig å

flere av barnebøkene.

skape den nærheten hvis det «er sant». Da blir en fort for opptatt av å gi et «rett» bilde. Inga Sætre har egen nettside og har linket til kortfilmen min på Youtube, siden den allerede var der. – Ellers har jeg aldri jobbet veldig mye med nettgreier, sier Inga. – Jeg legger

18

– Jeg snakker gjerne varmt om å tegne, sier Inga Sætre, – om hvor godt det gjør å fortelle en historie, at det er viktig å bli bevisst ting, uttrykke seg, bli synlig for seg selv og andre. Det å utgi noe er litt tullete, men gullet er å formidle noe.


– E-bokstrategien faller på plass

«Jeg bruker ikke Bokskya, og laster heller ned bøker fra utenlandske distributører og norske barnebok-apper. Jeg vil ha en enklere løsning.» Ordene fra daværende kulturminister Anniken Huitfeldt falt i Dagbladet i romjulen 2011. Fire dager etter overtok Kristenn Einarsson som direktør i Forleggerforeningen. TEKST OG FOTO: TROND SMITH-MEYER

– Det var ikke vanskelig å forstå hva kulturministeren mente,

kontroll over sitt bibliotek av e-bøker, selv om hun har benyt-

selv om hun tok godt i. Flere kjente seg igjen. Dette måtte

tet ulike bokhandlere. Løsningen gir også mindre nasjonale

bransjen få orden på, sier Kristenn Einarsson i dag.

aktører mulighet til å delta i konkurransen om kundene.

Og Bokskya ble forbedret. Tre innlogginger er redusert til én, og ikke minst er det gjort klarere at løsningen bare er en del av en infrastruktur, ikke en egen nettbokhandel. – Den klassiske, norske måten å løse fellesoppgaver på, er å dele på infrastrukturen. Det er det som nå også skjer i e-bokverdenen. Bokskya-løsningen, som var et samarbeidsprosjekt mellom de største forlagene og bokhandlerkjedene,

Forhåpentlig vil vi unngå en situasjon hvor én salgsaktør får total dominans, som i noen andre land. Våren 2012 spådde Kristenn Einarsson at forlagene ville ha utgitt 6000 e-boktitler innen utgangen av året. En drøy måned før nyttårsaften innser han at dette ikke slår til: – Tallet var basert på undersøkelser hos forlagene. Jeg vil tro vi lander på mellom 4000 og 5000 titler.

blir nå åpnet for alle. Ni ulike nettbokhandlere konkurrerer nå med samme tekniske løsning i bunnen, og flere blir det

Bokpusher

sikkert, sier Einarsson.

Kristenn Einarsson begynte i De norske Bokklubbene i 1976

– Den kommersielle delen av e-bokstrategien er falt på

og ledet virksomheten i 20 år fra 1991. Etter at han forlot

plass. Vi har fått en fremtidsrettet løsning der leseren har

Bokklubbene har han skildret livet i denne helt spesielle

19


– Av og til kan det være lurt å ikke være først ute, sier forleggerforeningens direktør, Kristenn Einarsson. delen av norsk bokbransje i boka «En bokpushers bekjennel-

ne. Men enda viktigere er det å minne om at mange forlag har

ser». I 2012 ble han engasjert som administrerende direktør i

et stort digitalt marked innenfor profesjons- og undervis-

Den norske Forleggerforening, først midlertidig, deretter i et

ningsmarkedet. Her tjener forlagene penger allerede i dag på

lengre engasjement.

brukertilpassede løsninger, og dette er det mange som ikke

Han er sentral i en bokbransje som står overfor store strukturendringer. Høsten 2012 kunngjorde kulturminister

– E-bokløsninger for nye bøker er altså på plass, og flere

Hadia Tajik at departementet ville foreslå en boklov. Forfat-

forlag leverer digitale tjenester. Men så er spørsmålet hva

ter- og forleggerorganisasjoner var blitt bønnhørt, men det

forlagene kan gjøre med alle de tidligere utgitte bøkene?

er en lang vei fram til en slik lov er på plass. Og så var det e-bøkene, da. Den kommersielle delen av

– Ja, og her kommer de andre viktige delene av forlagenes e-bokstrategi, kulturarven og bibliotekene. Kopinor

e-bokstrategien har altså falt på plass, men hva med resten?

har inngått avtale med Nasjonalbiblioteket om Bokhylla.

Vi kommer til det. Først dette: Hvor stor er nå egentlig inter-

no, en avtale vi er en del av og støtter. Gjennom denne vil

essen for e-bøker, nå?

etter hvert litteratur fra hele perioden til og med 2000 være

– Tallene også i Norge viser nå en voldsom vekst i salg av

tilgjengelig i fulltekst på nettet.

e-bøker, sier Einarsson. – Men denne veksten er jo regnet ut

– I konkurranse med forlagsproduktene?

i forhold til et svært lite tall i utgangspunktet. Vi skal være

– Nei, dette er et supplement. Vi ser ikke på Bokhylla som

klar over at i Europa, med unntak for det engelskspråklige

en leseplattform, men som et veldig godt redskap for søking

markedet, er e-bokas markedsandel svært liten, mellom 0,5

og oppslag, ikke minst for forskere og studenter. Vi råder

og 2,5 prosent. Dette vil øke, men det har vært viktig å forstå

også våre medlemmer til konkret å vurdere det kommersi-

at vi har hatt tid til å komme fram til de gode løsningene, før

elle potensialet i sine eldre bøker og eventuelt benytte seg

markedet blir større.

av retten til å trekke bøker fra Bokhylla.

I den engelsktalende verden er situasjonen en annen.

– Bokhylla skremmer litt?

Språkområdet er så stort at det gir en helt annen økonomi.

– Det ligger nok dypt i enhver forlegger at man skal

Og én aktør, Amazon, som har drevet markedet opp med sin

ha kontroll på sitt innhold, og det er liten tradisjon i norsk

egen løsning og ved å prise e-bøkene med tap i den første

forleggeri å legge ut bøker gratis. Men når det er sagt, er det

fasen, har i Storbritannia en markedsandel på 90 prosent av

viktig å understreke at Bokhylla er en spennende tjeneste

e-bøkene. Når det gjelder e-bøkenes andel av den totale bok­

som vekker oppsikt langt utover Norges grenser. Dette mer-

omsetningen varierer tallene sterkt, men den ligger antage-

ker jeg blant annet i møter med den europeiske forleggeror-

lig på mellom 10 og 20 prosent i Storbritannia og USA.

ganisasjonen som arbeider med de samme spørsmålene.

Helhetlig strategi

Bibliotek

Norske forlag blir ofte anklaget for ikke å ha fulgt med i

I Sverige og Danmark har bibliotekene nå kunnet tilby

timen eller å være stivnet i gamle forretningsmodeller.

e-bøker i en prøveperiode. E-bøker i et stort antall er blitt

Kristenn Einarsson tilbakeviser:

lånt ut, og bibliotekeierne, som oftest kommunene, har fått

– Bokbransjen var tidlig ute med å benytte Internett til salg og markedsføring av bøker. Bokklubbene hadde for eksempel dette som en hovedstrategi fra slutten av 1990-åre-

20

tenker på.

regning per utlån fra forlagene i etterkant. – Av og til kan det være lurt å ikke være først ute, sier Einarsson. – Denne modellen, som Sverige og Danmark nå


Kristenn Einarsson

Den norske Forleggerforening

• Født 1950 på Island

• Stiftet 1895, opprinnelig som del av

• Siviløkonom

Bokhandlerforeningen

• Adm. direktør i De norske Bokklubbene 1991–2010

• Over 90 medlemsforlag

• Adm. direktør i Kunnskapsforlaget 2007–2010

• Leder: Tom Harald Jenssen, Cappelen Damm

(styreleder 2000–2007)

• Adm. direktør: Kristenn Einarsson

• Styreleder i Norsk Filmfond 2001−2007, i Norsk filminstitutt 2008–2012 • Flere andre styreverv, bl.a. i Riks-TV og Bjørnsonakademiet • Adm. direktør i Den norske Forleggerforening fra 2012

forlater, var rett og slett ikke regningssvarende. I begge land

het. Nå har nok lesernes forventninger om gratis innhold

har prosentfordelingen mellom utlån og salg av e-bøker

vært sterkere overfor pressen enn forlagene. Uansett tror

blitt 90/10. Folk er jo ikke dumme. Hvis man har to nettsteder

jeg det har vært klokt av forlagene å være tilbakeholdne med

som fremstår likt, en nettbutikk med e-bøker til salgs og

å gi ut for mye gratis.

ditt lokale bibliotek med samme utvalg e-bøker gratis, så

– Et Spotify for bøker?

gir resultatet seg selv. Og da får man ikke en bærekraftig

– Vi er har en avtale klar med forfatterne, så det er bare

forlagsbransje som kan stå for nyutvikling. Kristenn Einarsson sier at en norsk e-utlånsmodell må bygge på tanken om eksemplarer. – Her er vi enige med Norsk Bibliotekforening, som vi har en god dialog med. Eksemplarmodellen betyr at bibliotekene kjøper inn et gitt antall e-boklisenser, og at hver e-bok deret-

å sette i gang for den som kan finne lønnsomhet i et slikt prosjekt. Men en løsning som Spotify og Wimp, der nesten alt utgitt materiale ligger ute... Det er vanskelig å se for seg hva det skal koste. Kristenn Einarsson peker også på at brukssituasjonen for musikk og litteratur er helt forskjellig:

ter kan lånes ut til én person av gangen. Er det flere lånere

– Selv streamer jeg nesten all musikken jeg hører på.

enn e-boklisenser, må de stå i kø, akkurat som ved vanlige

Noe nytt innimellom, men mye gammelt. For å si det sånn,

bokutlån.

det er ikke like naturlig å tenke seg at Knausgård blir satt på

– Dette handler ikke om teknologi, men om å komme fram

repeat...

til fornuftige økonomiske modeller, sier Einarsson. – Av og til har jeg inntrykk av at man glemmer at bokbransjen i sin natur

Nettbrett

er kommersiell og avhengig av å tjene penger. I andre deler av

– Undersøkelse tyder på at det kan være omtrent 35 000

kultursektoren er jo forholdet et annet, for eksempel i film-

Amazon Kindle-brett i Norge. Kommer likevel de norske

bransjen, der mye dreier seg om å fordele offentlige penger.

løsningene for sent? – Vi lærer mye av Amazon, men dette er en proprietær

Kritikk

løsning, altså en som er knyttet opp mot en spesiell forhand-

I desember utgir Forleggerforeningen årets tredje rap-

ler. Flere norske forlag har vært i samtaler med Amazon, men

port om utviklingen av e-bokmarkedet. Einarsson tror på

jeg kjenner ikke til at noen har kommet til noen avtale om

å fremskaffe fakta og korrigere feil som kommer fram i

distribusjon.

offentligheten. – Vi får jo vår del av kritikken. Men vi møter den tidlig med

Kristenn Einarsson tar fram iPaden: – Norge er etter hvert tett av nettbrett. Skal jeg komme

fakta, og jeg har et inntrykk at det etter hvert stilner. Verden

med en spådom, er det at vi vil se en mindre andel dedikerte

er ofte ikke så enkel som noen kommentatorer vil ha det til.

lesebrett i Norge, i alle fall sammenlignet med en del andre

– Musikkbransjen og pressen har vært gjennom en del av de samme utfordringene. Hvor mye er det å lære herfra? – Det er alltid ting å lære, men disse sektorene er også

land. Publikum vil i stedet bruke sine iPader, Galaxyer eller hva det måtte bli i framtiden. – Vi har passert 100 000 nedlastede norske e-bøker i

veldig forskjellige. Musikk egner seg veldig godt for digital

2012, fordelt på flere plattformer. Markedet er til stede, og

distribusjon, og utviklingen her var noe som måtte komme.

det vil vokse. Nå har vi også på plass en norsk totalløsning

Pressen ligger noe nærmere litteraturen. De startet tidlig

som favner bredt og som gir grunnlag for konkurranse. 

med å legge ut innhold gratis og sliter nå med å få lønnsom-

21


Internasjonalt

Ny ledelse i IFRRO

Det nye styret, som er

Kopinors administrerende direktør Yngve Slettholm er valgt

Just, direktør for den

inn i styret for International Federation of Reprographic

tyske forvaltningsor-

Rights Organisations (IFRRO).

ganisasjonen VG Wort.

valgt for en toårsperiode, ledes av Rainer

IFRRO omfatter ca. 135 medlemsorganisasjoner, både

Som visepresidenter ble

forvaltningsorganisasjoner (som Kopinor) og øvrige nasjo-

valgt Hélène Messier fra

nale og internasjonale organisasjoner av rettighetshavere.

Canada og Jim Alexander

Organisasjonen avholdt sitt årsmøte i Buenos Aires, Argen-

fra Australia.

tina, 25. oktober.

Regional samling i Norcode-regi

Kollektiv forvaltning i Kina Yngve Slettholm kunne i november presentere norske erfaringer om avtalelisens for kinesiske opphavsrettseksperter. Dette skjedde på et seminar i Hangzhou, arrangert av IFRRO (International Federation of Reproduction Rights Organisations) og det nasjonale opphavsrettskontoret i Kina. Tema for seminaret var kollektiv forvaltning av rettigheter i forbindelse med ny opphavsrettslovgivning. Slettholm presenterte de nordiske erfaringene med avtalelisens, som er en av de mulige modellene for den fremtidige rettighetsforvaltningen i Kina. Han presenterte også Bokhylla-avtalen (se side 4), som gir det norske Nasjonalbiblioteket anledning

Norcode (The Norwegian Copyright Development Associa-

til å legge ut opphavsrettslig beskyttede bøker på nettet mot

tion) er startet av opphavsrettsorganisasjonene i Norge,

betaling av vederlag.

blant dem Kopinor. Sammen med World Intellectual Property Organization, WIPO, og African Regional Intellectual Property Organization, ARIPO, arrangerte Norcode en regional samling i Harare, Zimbabwe, i begynnelsen av november. Representanter fra myndigheter og forvaltningsorganisasjoner i 19 afrikanske land var samlet for å diskutere utfordringer og nye perspektiver på kollektiv forvaltning av opphavsrett. Det var første gang en slik samling med deltakelse fra både offentlig og privat sektor ble arrangert i regionen, sier Norcodes daglige leder, Frode Løvik. Det er etablert forvaltningsorganisasjoner på opphavsrettsområdet i over halvparten av deltakerlandene. Kopinor bidrar til Norcodes arbeid gjennom midler fra Kopinors utviklingsfond.

22


– Opphavsrett viktigere enn noensinne Med gode argumenter

I intervjuet peker Sønneland på at opphavsretten utfor-

og systematisk arbeid

dres av internett og at det er vanskelig å håndheve rettighe-

er det mulig å påvirke

tene:

ikke bare Europakom-

– Utfordringen for lovgiver er å finne en god balanse mel-

misjonen, men også

lom de ulike interessene og å sikre inntektsgrunnlaget for

beslutningene i EU, sier

både skapende og utøvende kunstnere og produsenter, sier

spesialråd Helge M. Søn-

Sønneland.

neland i et intervju med

I november innledet Helge Sønneland på et seminar i regi

den statlige Europapor-

av Kopinor. Temaet var nettopp EUs institusjoner og hvordan

talen. Sønneland blir

man kan påvirke beslutningsprosessene i organisasjonen.

nå pensjonist, men har

Det er for tiden flere viktige prosesser i gang i EU knyttet til

de siste seks årene har

opphavsrett og forvaltning av rettigheter.

hatt som arbeidsområde å følge utviklingen i EU på opphavsretts- og medieområdet.

Nye retningslinjer Gjensidighetsavtale for utviklingsfondet med India Kopinors utviklingsfond består av vederlagsmidler som

Kopinor og den indiske

tilhører utenlandske rettighetshavere, men der det ikke har

forvaltningsorganisasjonen

vært mulig å fordele vederlaget, for eksempel fordi man

IRRO (lndian Reprographic

ikke kan identifisere verkets opprinnelsesland. Fondets

Rights Organisation) inngikk

retningslinjer er nylig oppdatert og endret, og de ble presen-

i høst en gjensidighetsavtale.

tert for Kopinors medlemsorganisasjoner på et seminar i

Avtalen innebærer utveksling

november.

av rettigheter og vederlag b��de for fotokopiering og digital

Midlene fra Kopinors utviklingsfond brukes til fordel for utenlandske rettighetshavere, blant annet gjennom støtte til internasjonale tiltak som fremmer rettighetshaverorganisa-

kopiering. Kopinor har avtaler om utveksling av rettigheter og/eller vederlag med 46 organisasjoner i 35 land.

sjonenes faglige og legitime interesser. Dette omfatter blant annet organisering av rettighetshavere og etablering av nasjonale rettighetshaver­organisasjoner i andre land. Nasjonale og internasjonale organisasjoner av rettighetshavere kan søke om midler fra fondet. I tillegg finansierer fondet Kopinors eget utviklingsarbeid og bidrar til finansieringen av fellesorganisasjonen Norcode.

23


En nordisk eksportartikkel Storbritannia står på spranget. I Russland har den vært forsøkt. Nå lukter

Avtalelisensen har utviklet seg parallelt i alle de nordiske land. I 2005 ble den i Norge utvidet til å gjelde også tilgjengeliggjøring i bibliotek, noe som la grunnen for Nasjonalbiblio-

Kina på det som i utgangspunktet var en

tekets Bokhylla-tjeneste.

nordisk oppfinnelse.

En bok har én eller flere forfattere, kanskje oversettere i tillegg, og hvis den er illustrert, kan et stort antall opphavs-

Av Yngve Slettholm, adm. direktør i Kopinor

menn være involvert. Også forlaget har rettigheter, og til sammen summerer dette seg til et betydelig arbeid bare for

Opphavsretten er en grunnleggende rettighet som gir opp-

å klarerere rettighetene til én bok. Når Nasjonalbiblioteket

havsmenn mulighet til å skape seg et økonomisk utkomme

har ambisjoner om å legge ut et sekssifret antall bøker på

av det de selv har skapt. Slik sikres også muligheten for

nett, sier det seg selv at det ville være en umulighet uten en

at nye verk skal bli skapt, til glede og nytte for samfunnet.

forenkling. Med Bokhylla er det gjort med én avtale.

Men det å klarere rettigheter for ny bruk har ofte vist seg komplisert. Når verk skal brukes i stor skala, trengs bistand

Bokhylla-avtalen er foreløpig unik i verden. Avtalelisensen er

fra de kollektive forvaltningsorganisasjonene. Men også de

en viktig årsak, men vel så viktig er at det hos oss er en enig-

kan komme til kort.

het om at bruk av innhold faktisk har en verdi og skal betales for. Dette er nemlig motsatsen til hvordan spørsmålet om

Her kommer avtalelisensen inn. Den finnes i alle de nordiske

digital tilgjengeliggjøring fra bibliotek håndteres ellers i

landene og gjør det praktisk mulig for brukerne å få tilgang

Europa – og verden.

til en stor mengde verk gjennom én enkelt avtale, uten å risikere krav fra utenforstående rettighetshavere. Avtale-

Der brukes det betydelige ressurser, ikke for å få på plass

lisensreglene utvider virkningene av avtaler som er inngått

avtaler, men for å finne ut hva man kan legge ut på nett uten

med én organisasjon for rettighetshavere, og innebærer at

avtale. Det legges stort press på lovgiverne for å få mest mu-

også rettighetshavere som ikke er medlemmer underlegges

lig definert utenfor opphavsretten, og i EU er det f.eks. tunge

de samme vilkår som i avtalen. Vederlag som innkreves, skal

prosesser – inklusive et vedtatt direktiv om såkalte hitteverk

tilsvarende fordeles både til organiserte og uorganiserte

– for å klargjøre hva som skal til for at bibliotekene skal

rettighetshavere

kunne legge en litt større del av samlingene ut på nett uten å måtte betale. Resultatet er foreløpig blitt uhyre magert.

Avtalelisensen kom inn i norsk lovgivning i 1961, som en spesialbestemmelse for bruk av verk i NRK. Fra 1980-årene fikk

Opphavsretten er en individuell rettighet. Den gir den en-

den virkelig fotfeste, da avtalelisens ble valgt som forvalt-

kelte opphavsmann enerett til både å kontrollere og utnytte

ningsmodell både for fotokopiering og for videresending av

sine verk. Dette reguleres blant annet i den såkalte tretrinn-

kabelfjernsyn. Kopinor fikk et lovteknisk redskap som gjorde

stesten i Bernkonvensjonen, som praktisk talt hele verdens

det mulig å tillate omfattende fotokopiering i skoleverket

opphavsrettslovgivning er forpliktet til å følge. Her heter

mot vederlag.

det at begrensninger i opphavsmannens enerett bare kan skje i spesielle tilfeller og «under forutsetning av at det ikke

24


skader den normale utnyttelse av verket og ikke på urimelig måte tilsidesetter opphavsmannens legitime interesser.» En konsekvens av det internasjonale regelverket er at avtalelisensen ikke kan ta over for den primære utnyttelsen av verket. Det var imidlertid dette som skjedde i Russland for ca. ti år siden, da musikktjenesten AllofMP3 under avtalelisens solgte musikkfiler fra et internasjonalt repertoar for langt under markedspris til et internasjonalt publikum. Tjenesten ble etter hvert stengt, og kan først og fremst tjene som eksempel på hva avtalelisensen ikke skal være. Forutsetningen for en velfungerende avtalelisensordning er nemlig noe som også kjennetegner de nordiske landene: et sterkt organisasjonsliv. I kraft av å være medlem i en i en organisasjon gir opphavsmannen fullmakt til at deler av opphavsretten kan utnyttes videre gjennom avtaler. Det er først når en representativ organisasjon har inngått avtale på rettighetshavernes vegne, at avtalelisensen slår inn. Dermed blir også uorganiserte rettighetshavere omfattet av avtalen. Slik går det en linje fra Norges og Nordens sterkt organiserte arbeidsliv, som knyttet opp mot forpliktende avtaler med myndighetene er blitt kalt den nordiske modellen, til opphavsrettens avtalelisenser. Og på samme måte som uorganiserte norske arbeidstakere i stor grad drar nytte av, og er begrenset av, de kollektive avtalene i arbeidslivet, er uorganiserte opphavsrettshavere omfattet av de avtalene som gjøres med avtalelisensvirkning. Den nordiske modellen har vist seg fruktbar og vellykket på opphavsrettens område. Det er spennende å følge med på hvordan andre land, til dels med helt annen organisasjonskultur, kan dra nytte av tilsvarende løsninger.

Foto: Finn Ståle Felberg

25


Kopinors kulturøkonomiske kretsløp

Kopieringsavtaler

Avtaler med bibliotek

En avtale med Kopinor gir en forhåndsgodkjenning av bruk

Gjennom Bokhylla.no legger Nasjonalbiblioteket opphavs­

av åndsverk. Avtalene dekker i dag bl.a. hele utdanningssek-

rettslig beskyttede bøker ut på Internett. De er gjort

toren, all offentlig forvaltning, menigheter og kirkesamfunn,

tilgjengelig for norske nettbrukere gjennom en avtale

samt en stor del av næringslivet.

mellom Nasjonalbiblioteket og Kopinor. En permanent avtale om Bokhylla ble inngått i 2012.

Innenfor de store avtaleområdene er både tradisjonell fotokopiering og digital bruk omfattet. Disse avtalene

Universitets- og høgkolerådet og Kopinor har inngått en

gir dermed brukerne adgang til å

egen avtale som gjør det mulig for bibliotekene å sende

• kopiere fra bøker, blader og aviser

innskannede kopier fra bøker og tidsskrifter på e-post.

• skrive ut digitalt materiale til papir • skanne inn trykt materiale • lagre digitalt materiale, f.eks. fra Internett • bruke innhold på elektronisk tavle, skjerm/lerret osv. • bruke digitalt materiale i nettverk, lærings­plattform, e-post osv.

Herfra kom vederlaget i 2011 Skoleverket . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 95,1 mill. kr Universiteter og høgskoler . . . . . . . . . 81,3 mill. kr Statsadministrasjonen . . . . . . . . . . . . . .6,6 mill. kr Kommunal administrasjon og drift . . . 11,6 mill. kr Kirker og trossamfunn . . . . . . . . . . . . . .7,0 mill. kr Næringsliv og organisasjoner . . . . . . . 23,2 mill. kr Nasjonalbiblioteket . . . . . . . . . . . . . . . .5,2 mill. kr Individuelle vederlag . . . . . . . . . . . . . . . 5,6 mill. kr Vederlag fra utlandet . . . . . . . . . . . . . . .2,8 mill. kr

26


Rettighetsklarering

Fordeling av vederlag

Kopieringsavtalene innebærer en forhånds­klarering av en

Vederlagsmidlene som kommer inn gjennom

viss bruk av verk. I tillegg tilbys klarering av materiale for

Kopinors avtaler, betales ut igjen til rettighets­haverne

bruk utover det som kopieringsavtalen åpner for.

gjennom deres organisasjoner.

Kopinor hjelper med å skaffe tillatelse eller bistår ved inngåelse av direkte avtale med rettighetshavere. Rettig-

Fordelingen mellom organisasjonene skjer på grunnlag av

hetsklarering av norsk materiale skjer også i regi av Kopinors

• statistiske undersøkelser av hva som blir kopiert

datterselskap Kopinor Pensum AS.

• forhandlinger mellom organisasjonene

Vederlagsavtaler

Medlemmer og ikke-medlemmer har den samme rett til

Kopinor har også ansvar for å utbetale vederlag fra noen

vederlag. Midlene kommer den enkelte opphavsmann og

ordninger direkte til rettighetshaverne. Dette gjelder bl.a.

utgiver til gode på ulike måter, bl.a.

• verk brukt til offentlige eksamener

• stipender til opphavsmenn

• lydbøker til bruk for funksjonshemmede

• kollektive formål, f.eks. kursvirksomhet • direkte utbetalinger til enkeltutgivere På denne måten bidrar kopieringsvederlagene til et kulturelt kretsløp.

Slik ble vederlaget fordelt i 2011 Bokforleggere . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 52,7 mill. kr Musikkforleggere . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 7,5 mill. kr Avis- og magasinutgivere . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 7,7 mill. kr Faglitterære forfattere og oversettere . . . . . . . . 44,3 mill. kr Skjønnlitterære forfattere og oversettere . . . . . . . 8,7 mill. kr Journalister, redaktører og kritikere . . . . . . . . . . . 12,4 mill. kr Billedkunstnere, illustratører, fotografer . . . . . . . 14,6 mill. kr Komponister og tekstforfattere . . . . . . . . . . . . . . . 7,5 mill. kr Samiske rettighetshavere . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 1,5 mill. kr Utenlandske rettighetshavere . . . . . . . . . . . . . . 43,3 mill. kr Individuelle vederlag (inn- og utland) . . . . . . . . . . 6,0 mill. kr

27


Postboks 1663 Vika 0120 Oslo Telefon: 23 10 74 00 kopinor@kopinor.no www.kopinor.no


Kopinornytt nr. 2, 2012