Issuu on Google+

Side  NR. 2 - oktober 2006

NR. 2 - Oktober 2006

+5.$%!6)3&2!(!-/3&/26!,4.).')+3

&ORVALTNING)+3

Resirkulert er trendy Når Håg prøver å gjøre verden til et bedre sted å sitte, er det ikke nok med bare smekre former. Bruk av resirkulerte materialer er i ferd med å bli et viktig element i moderne design.

Side 2

Side 3

Side 3

Alle får sekk

Side 4

Aksjon landbruksplast

Søppeldunken din blir satelittovervåket


Side 

NR. 2 - oktober 2006

Produsenter av designmøbler har kastet seg på resirkuleringsbølgen. Plastemballasjen du sorterer ut og leverer til HAMOS kan i fremtiden dukke opp igjen i de mest eksklusive designbutikker. Eller på IKEA. – Spennende, sier Tore Høiem, sivilarkitekt MNAL og daglig leder i 3de arkitektur og design på Orkanger. Han prøvesitter den resirkulerte stolen Ellan fra IKEA og er både litt overrasket og svært fornøyd. – Dette virker som en solid stol, enkel å montere og med et funksjonelt og fint design. Forutsatt at stolen er godkjent for slik bruk, ville jeg ikke hatt noen betenkligheter med å anbefale den til for eksempel spiseplassen i en barnehage. Jeg tror resir-

Håg er verdensledende når det gjelder å bruke avfall på en ny måte, kan han fortelle. – Vi ønsker å vise at det er mulig å bruke avfall på en effektiv måte i industrien. Dette har vi jobbet med lenge og Håg bruker årlig 200 tonn resirkulert plast i sin stolproduksjon. – Vi har ikke noe valg, mener Frank Hugo. Klarer vi ikke å ta tak i miljøproblemene vil konsekvensene bli større enn vi nesten kan forstå.

Verden har opplevd mange grusomme kriger, men et miljø ute av balanse vil bli mye verre. Tross sine dystre spådommer er Frank Hugo optimist. – Jeg tror vi klarer dette. Det finnes fantastiske muligheter og det er de teknoligiske og industrielle miljøene som vil komme med løsningene. Selv om vi er helt i startgropa må vi huske at ting som er en selvfølge i dag, virket umulig for bare 5 år siden. Men fremfor alt må vi alle begynne å se på alt vi kjøper som en del av

På vippen. Tore Høiem hos 3de arkitektur og design tester IKEAs resirkulerte gyngestol og tror fremtidens innkjøpere vil tenke mer på miljøet. – Også vi arkitekter bør være med å oppfordre til miljøvennlige valg, mener han.

Søppel får nytt liv som trendy designmøbler kulerte produkter vil ha et konkurransefortrinn i fremtiden. Dersom produktene kan konkurrere også på kvalitet og pris vil nok de fleste velge det som er resirkulert. Tore har jobbet med møbeldesign i 10 år, før han i 2004 ble med i arkitektkontoret på Orkanger. – Jeg mener dagens bruk og kastsamfunn er en avsporing, fortsetter han. Før var det naturlig å bruke ting om igjen. Klær gikk i arv og møbler ble reparert. Men da overflodssamfunnet veltet inn over oss sluttet vi med dette og begynte å kjøpe nye ting hele tiden. Men nå tror jeg vi er i ferd med å komme på rett kjøl igjen og det er veldig bra at produsentene har begynt å ta tak i dette. Når vi kjøper et produkt som er resirkulert, kjøper vi fremdeles noe som er nytt, selv om råvarene har vært brukt til noe annet tidligere.

Fakta om plastemballasje • 62.000 tonn plastemballasje ble brukt i norske husholdninger i 2004 og mengdene øker. • I 2005 har 55% av befolkningen returordning for plastemballasje. I 2008 vil dekningen være ca 70%. • I 2005 samles det inn og materialgjenvinnes ca 7.000 tonn kildesortert plastemballasje fra husholdningene. • I gjennomsnitt forbruker hver nordmann 13,5 kg plastemballasje årlig.

et større kretsløp. Det er ikke slutt når ketchupflaska har gitt fra seg sin siste fresende sprut. Du sitter ikke der med noe som skal kastes og bli borte. Du sitter der med en råvare til et nytt produkt. Det eneste du trenger å gjøre er å passe på at ketchupflaska skylles og leveres på riktig måte. Her kan vi alle bidra. Møbler som forteller en historie

IKEA er jo kjent for å tenke stort, og da

Kilde: Emballasjeretur

Avfallet får nytt liv

– Du må lytte til ketcupflasken når den er tom. Den har lyst til å leve videre som en Håg-stol! Ordene kommer fra Frank Hugo Storhaug. Han har jobbet i Bellona, men bruker nå tiden på å gjøre verden til et bedre sted å sitte. Hos Håg har han tittelen miljøsjef.

Setet og ryggen på HÅG Conventio er produsert av resirkulerte støtfangere og husholdningsavfall. Plastkomponentene er typemerket for kildesortering.


Side 

NR. 2 - oktober Oktober 2006

de utfordret sine designere og ba dem tenke nytt i forhold til materialvalg, ble resultatet en hel serie resirkulerte produkter som selges i alle IKEAs varehus verden over. – Foreløpig bruker vi avfall fra industrien, men satsingen på resirkulerte materialer er helt i begynnelsen, forteller Christen Røhnebæk, kommunikasjonsrådgiver hos IKEA Norge.

Alle får sekk Fra nyttår utvides kildesorteringstilbudet og alle husstander får utdelt sekker til plastemballasje. – Her skal det blant annet leveres plastkanner, plastflasker, bæreposer og plastfolie, opplyser driftsleder Gunnar Slupphaug.

– Vi vet at for våre kunder betyr historien bak produktene en god del. At råvaren er et restprodukt fra annen virksomhet er på ingen måte negativt. Ta for eksempel stolen Ellan. Den er laget av et trekompositt som består av trefiber og plast. Etter lang tids forskning og utvikling har vi lykkes i å få frem et materiale som består av omtrent like deler resirkulert polypropylen og trefiber fra sagbruksavfall. Materialet har en lav pris, er stabilt og sterkt og gir en varm følelse av tremateriale. Dette er helt sikkert et materiale vi kommer til å satse mer på i fremtiden, avslører Christen.

Men plast er ikke bare plast. Det er viktig å huske på at sekken er beregnet på plastemballasje. Andre plastprodukter, som leker og møbler, skal leveres som restavfall. I tillegg må plastemballasjen være være tom og ren når den havner i sekken. Gunnar lover at HAMOS skal informere grundig om det nye tilbudet, blant annet i neste nummer av Grønt Blad. – Vi håper mengden innsamlet plast skal øke når vi nå gjør det enklere å levere plastemballasje, fortsetter

Gunnar. Plast kan gjenvinnes på mange måter, både som råstoff til nye produkter og som energi. Bare se på sekkene som plastemballasjen skal leveres i, de er lagd av resirkulert plast. I løpet av januar måned får husstandene en rull med 13 sekker. Dette er beregnet til å være nok til ett års forbruk. Plastemballasjen vil bli hentet sammen med papiret, så når plastsekken er full er det bare å sette den sammen med papirdunken på tømmedagen. – Og plasten blir ikke blandet med papiret, selv om det hentes sammen, understreker Gunnar. Plastsekkene sorteres ut på et sorteringsanlegg, komprimeres og sendes videre til material- eller energigjenvinning.

Gjenvinning gir arbeidsplasser

Også i Folldal satses det på resirkulering. Da 240 års gruvedrift ble avsluttet i 1993 var det plastgjenvinning som ble redningen. Folldal Gjenvinning tar imot plastfolie fra HAMOS og andre renovasjonsselskap. Folien smeltes om og selges som råstoff til blant annet bæreposer, søppelsekker, rør og plater. Det er kanskje ikke nyskapende design og lekre linjer som preger disse produktene, men nytteverdien og miljøgevinsten er udiskutabel. – Gjenvinner vi 1 kg plast, sparer vi 2 kg olje. For hvert tonn vi materialgjenvinner, spares miljøet for 450 kg CO2-utslipp (karbonddioksyd), forteller produksjonssjef Frode Brendryen. –Og vi bruker en brøkdel av den energien som kreves for å lage ny plast av olje. Å sørge for at plasten kommer til nytte er virkelig miljøvern i praksis. Så neste gang du har tømt en eller annen form for plastemballasje, tenk på hva den kan bli i sitt neste liv. Kanskje gjenoppstår den som en plastpose, en plastkanne, en fancy bokhylle eller en nyskapende kontorstol. Uansett, det er du som bestemmer om den skal få en sjanse. Mer informasjon om plast finner du på www.emballasjeretur.no.

Klar til å samle inn sekker. Renovatør John Grø med en plastsekk tilsvarende den som husstandene skal få.

Aksjon landbruksplast Årets innsamling av landbruksplast starter opp i uke 42 og vil trolig pågå til slutten av november. – Vi holder på til vi blir ferdige, sier Reidar Klungervik i Retura Sør-Trøndelag. Alle bøndene i HAMOS-kommunene har fått tilsendt et informasjonsskriv om innsamling av landbruksplast. Retura reiser rundt og henter plasten på avtalte hentesteder og det koster 300,- kr pr. hentested. – Det er lov å gå sammen med naboen om man vil redusere kostnadene, fortsetter Reidar. Det koster ingenting å levere selve plasten, pengene går til å dekke transportutgifter. Man kan levere så mye man vil, det eneste vi krever er at vi kommer til og kan laste plasten direkte opp på lastebil med kran. I tillegg må plasten være ren og fri for pressgarn, jord, stein og trevirke. Landbruksplasten leveres til Folldal Gjenvinning der den smeltes om og blir råstoff for nye plastprodukter. Reidar vil gjerne gi Bondelaget i Nord- og SørTrøndelag ros for å ha tatt iniativ til aksjonen. – Etter at landbrukets kvalitetssystem kom på plass er det tydelig at næringa er fokusert på å ha ting i orden. Innsamling av landbruks-

Setet i HÅG Capisco er produsert av resirkulerte materialer. I Håg sine stoler finnes det avfall fra både industri og husholdninger.

plast kommer til å bli et årlig tiltak fremover og Retura, som er godkjent innsamler, sørger for at bøndene får all nødvendig dokumentasjon. Også metall samles inn. I stedet for å stå og ruste bak låven får nå utrangert landbruksredskap en runde i smelteovnen og en ny sjanse. Årets aksjon er akkurat avsluttet og den omfattet alle HAMOSkommunene. Reidar synes oppslutningen har vært god. – I år har vi har samlet inn ca 600 tonn metall. I fremtiden kommer vi til å kjøre metallinnsamling hvert andre år. Denne typen aksjoner hjelper oss å ta vare på verdifulle ressurser og vi er glade for at bøndene er så positive til dette, avslutter Reidar.


Side 

NR. 2 - oktober 2006

Søppeldunken din blir satelittovervåket Dette høres kanskje dramatisk ut, men det er ikke snakk om at etteretningstjenesten har begynt å interessere seg for søppel. Det dreier seg om at HAMOS er i ferd med å prøve ut et nytt system som kombinerer GPS-teknologi med kunderegisteret for tømming av avfall. – I fremtiden vil hver eneste søppeldunk har et nøyaktig kartkoordinat, og alle dunker kommer frem på en skjerm i søppelbilen, sier Torbjørn Evjen i Retura HK, som samler inn avfallet for Hamos i kommunene Skaun, Hitra og Frøya. Foreløpig testes løsningen ut i Skaun, men går alt etter planen skal systemet tas i bruk i alle HAMOS-kommunene på nyåret.

TRYGVES TANKER Selskapet har vedtatt å gi abonnentene tilbud om kildesortering av plast fra årsskiftet. Dette tenkes å skje ved at alle får utlevert en rull med sekker, som plastemballasjen samles i og leveres samtidig med papiret.

– Jeg var skeptisk i starten, men det ser ut til å fungere bra, forteller renovatør Morten Flaugli. Han er plukket ut til å være forsøkskanin og har hatt systemet i bilen siden juli. – Det er en stor fordel å få bekreftet at man kjører ruta riktig, fortsetter han. Torbjørn er enig. – Nå blir vi mindre avhengige av sjåførenes husk. For det er ikke bare enkelt å kjøre søppelbil, det er mange hus å holde rede på og det er stadige endringer. Nye hus kommer til, abonnement endres og ruter må justeres. Med den nye teknologien kan i prinsippet alle som har lært systemet kjøre hvilken som helst rute feilfritt.

Vi trur dette vil bli et godt tilbud som abonnentene vil verdsette. Plast er en stor bestanddel av søpla vår, samtidig som det er et verdifullt råstoff, som egner godt til gjenvinning. Og beste av alt er kanskje at renovasjonsavgiften ikke vil stige neste år. Vi benytter nå tiden til å evaluere hytterenovasjonsordningen, slik at vi kan forbedre oss til neste sommer. Vi har fortsatt store utfordringer for å hindre forsøpling rundt konteinerne, selv om volumet og tømmehyppigheten stadig økes. Et problem vi opplever er at ordningen også benyttes av andre enn den er tiltenkt. Likeledes er det en stor utfordring at det settes igjen større gjenstander og farlig avfall, som skal leveres til gjenbrukstorgene. Kostnadene med dette missbruket blir belastet fellesskapet og fører til høyere gebyrer enn nødvendig. I Hitra kommune gjennomfører vi nå en spørreundersøkelse for å kartlegge hytteeiernes forventninger og forslag til forbedringer.

og om dunken er tømt eller ikke. Eventuelle avvik, som at dunken ikke er satt frem eller nedsnødd, registreres i systemet med tekst og foto. Det er en stor fordel for oss å vite akkurat hva som har skjedd når noen ringer og lurer på hvorfor søpla ikke er hentet. Dette gjør at vi kan yte bedre service og gi kunden et nøyaktig svar.

Hvor er neste dunk? Med moderne GPSteknologi finner renovatør Morten Flaugli frem til søppeldunkene uten problemer.

Ved hjelp av GPS-teknologien kan HAMOS også sikre at rutene kjøres så effektivt som mulig. – Søppelbilene unngår unødvendig dobbeltkjøring og vi får mer forutsigbarhet, fortsetter Torbjørn. – Sjåførene får til en hver tid oppdatert informasjon inn i bilen. Bestiller noen for eksempel en ekstratømming får sjåføren en beskjed opp på skjermen og kan legge ekstratømmingen inn i sin kjøreplan. Informasjonen går også andre veien. Lurer noen på om søpla snart blir tømt kan vi i administrasjonen gå inn og se hvor langt unna søppelbilen er. HAMOS er et av de første renovasjonsselskap i landet som tar systemet i bruk. Systemet er utviklet i Nord-Trøndelag og vil trolig bli et vanlig hjelpemiddel for renovasjonsbransjen i fremtiden. – Alt som kan hjelpe oss å yte bedre service er velkomment, blunker renovatør Morten, og føyer til at selv om jobben til tider kan være tøff, har han det som plommen i egget.

På en slik skjerm ser renovatørene hvor de skal kjøre. Skjermen inneholder også et kamera som kan brukes til å dokumentere eventuelle avvik.

Fakta om GPS – Global Positioning System (GPS) er et satelittbasert navigasjonssystem.Navigasjonssystemet er basert på signaler fra satelitter som kretser rundt jorden, og kan gi koordinator i sanntid i alle tre dimensjoner (lengdegrad, breddegrad og høyde). - GPS var opprinnelig laget for det amerikanske forsvaret, men ble på 1980-tallet stilt til disposisjon for sivil bruk. - I dag brukes GPS til en lang rekke sivile formål: Posisjonering maritimt, byggekonstruksjoner, friluftsliv og navigering i bil er noen av bruksområdene. - GPS virker under alle værforhold, hvor som helst i verden og hele døgnet, såfremt signalene fra satelittene ikke stoppes av husvegger eller fjell. Kilde: Wikipedia

– En annen stor fordel er at vi nå kan dokumentere hvor vi har vært

Under samme tak Det graves og støpes ved miljøstasjonen på Grønøra for tiden. Det er HAMOS sitt nye administrasjonsbygg som er i ferd med komme på plass. Trygve Berdal, daglig leder i Hamos, er stolt over nyervervelsen. Etter arkitektkonkurranse og anbudsrunde ble det arkitekt Katie Olsø hos Arkitekt- og ingeniørkontoret Nilssen og Opøyen AS i Orkdal og hovedentrepenør BB Entrepenør som gikk av med seieren.

Høsten er for de fleste av oss ryddetid. Gjenbrukstorgene våre benyttes av stadig flere. Her har alle mulighet til å levere alle typer avfall og det er vår oppgave å sørge for at mest mulig av avfallet blir gjenvunnet. Sortert gjenvinnbart avfall er gratis å levere!

Bygget er kostnadsberegnet til kr 13 200 000 og får en grunnflate på 270 kvm. Går alt etter planen skal det være innflyttningsklart i juli til neste år. Retura kommer også til å få en egen avdeling i nybygget.

Arbeidet med det nye administrasjonsbygget er i gang. Ringmuren er støpt og forskalingen for bakveggen er i ferd med å monteres. Det er firmaet BB Entreprenør som utfører byggingen, fra venstre Anders Børset, formann Stein Fløttum og Ole Gunnar Steigedal. Foto: Tore Wuttudal

Hamos-bygget Adresse: Grønøra Telefon: 72 48 37 00 Nett: www.hamos.no Størrelse: 270 kvm grunnflate, 2 etasjer Arkitekt: Katie Olsø hos Arkitekt- og ingeniørkontoret Nilssen og Opøyen AS Entrepenør: BB Entrepenør Pris: 13 200 000,-

For renovatørene blir det en ny situasjon å ha skikkelige lokaler å spise og skifte i. I dag nyter de matpakkene sine i brakker som ligger spredt rundt. – Å få renovatørene inn under samme tak som administrasjonen vil utgjøre

en stor forskjell, mener Trygve. – Dette vil betyr kortere komandoveier og bedre samhandling. Våre kunder vil forhåpentligvis også merke positive effekter av nybyg-

Trygve Berdal/ Daglig leder i Hamos

Åpningstider gjenbrukstorg /

/

Hemne (Kyrksæterøra) Tirs 12 - 19, fre 9 - 16

Meldal (Rundmyra) Ons 10 - 16, tors 12 - 19

Hitra (Aurdalen) Tirs, ons, fre 9 - 15, tors 11 - 18

Snillfjord (Krokstadøra) 1. april - 1. oktober: tirs 12 – 19 2. oktober - 31. mars: annenhver tirsdag 12 - 19 (partallsuker)

Rindal Man 12 - 19, Fre 10 - 16

Hitra/Frøya (Gjenbrukstorget Rulle) Se tømmekalender for besøksteder.

Agdenes (Lensvik) Man 12 - 19 /

Orkdal (Grønøra)Man, tirs, ons, fre 9 - 16, tors 9 - 19 , lør 9 - 14 Skaun (Børsa)Tirs 12 - 19, fre 10 - 16

get. Vi tror og håper vi skal være i stand til å yte enda bedre service når vi nå etterhvert kommer på plass i lokaler som er tilpasset vår virksomhet.


/gb_nr2_2006