Page 1


Liv Berit Heimstad Tønnessen

å Velge det varme

blikket

Inspirasjon, mot og håp til dagens foreldre

Kommuneforlaget

Blikket.indd 1

2016-08-04 14:34:48


© 2016 Kommuneforlaget AS, Oslo 1. utgave, 3. opplag 2016 Omslag: Have a book Omslagsfoto: Kjell Heimstad Forfatterportrett: ©fotograf Signe Christine Urdal Sats: Have a book Trykk og innbinding: RenessanseMedia AS ISBN: 978-82-446-2271-4 Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med Kommuneforlaget AS er enhver eksemplarframstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, Interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Kopiering i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning, og kan straffes med bøter eller fengsel. Forfatteren har mottatt reisestipend fra Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening i forbindelse med bokprosjektet.

Kommuneforlaget AS Postboks 1263 Vika 0111 OSLO Telefon: 24 13 28 50 Henvendelser vedrørende utgivelsen rettes til kundeservice@kommuneforlaget.no www.kommuneforlaget.no

Blikket.indd 2

2016-08-04 14:34:48


Innhold

INNLEDNING  FINNES DET EN «RIKTIG» OPPDRAGELSE?. . . . . . . . . 7 Det avhenger av blikket vårt. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 7 Trygge og modige foreldre. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 9 En ny tid bringer endring . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 9 Denne boken . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 12 kapittel 1 OPPDRAGELSE – BALANSEN MELLOM OMSORG OG MYNDIGHET. . . . . . . . . . . . . . . . . . 15 Den grønne grøften . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 16 Den røde grøften. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 22 Balanse! Rødt og grønt samtidig. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 27 Grøftevandring. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 29 Hovednøkkelen er å finne steget ut av grøften. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 31 Hvilken farge kan du sette på din grøft?. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 32 kapittel 2 MOTTAKELSE. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 34 Mottakelse handler om å se bakenfor . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 35 Mottakelse fremmer empati. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 39 Manglende mottakelse kan føre til allergi . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 46 Fra avvisning til mottakelse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 51 Øyne som ser. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 55 kapittel 3 BLANKE ARK – OM TILGIVELSE OG HVERDAGSLIG NY START. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 57 Hva mener vi med tilgivelse og ny start?. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 58 Ryggmargsrefleksen. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 60 Omstart av tanken gir blanke ark . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 63 Voksenrelasjonen speiler barnas oppførsel. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 64 Tilgivelse + ansvar = ny start. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 68 kapittel 4 GRENSER OG BEGRENSNINGER. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 71 Virker tydelige grenser? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 71 Grensesetting, trygt eller farlig begrep?. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 72 Regler og grenser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 76 Konsekvenser, straff eller logikk?. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 80 Grenser for kropp og sjel. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 84 Krise er krise . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 88

Blikket.indd 3

2016-08-04 14:34:48


kapittel 5 PÅ MED LEDERTRØYEN. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 90 Ledertrøye = ansvar. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 91 Tydelig ledertrøye skaper trygge barn . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 92 Ledertrøyen må bæres av den voksne . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 94 Ledertrøyen forutsetter anerkjennelse. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 100 Selvfølelse trygger og bygger. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 102 kapittel 6 FAMILIEKULTUR – ATMOSFÆREN VI LEVER I . . . . . . . 108 Hva er kultur? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 109 Fra mammamakt til samarbeid. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 109 Hvordan familiekultur styrkes og svekkes . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 115 Håp for familiekulturen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 119 Et praktisk blikk på familiekultur. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 124 kapittel 7 HVERDAGSKONFLIKTER OG VOKSENBLIKK. . . . . . . . . 127 Konfliktens natur. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 128 Nøkler til bruk i konfliktfylte tider. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 129 Voksent ansvar, uansett. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 135 Voksenblikk på barn som er i konflikt med hverandre. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 137 kapittel 8 SJELENS HAGE . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 141 Voksne portvoktere. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 142 Hvilke navn setter vi på porten? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 143 Muren rundt sjelens hage. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 147 Hagen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 150 Barns kjærlighetsspråk. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 151 Renovere hagen og komme hjem til seg selv . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 154 kapittel 9 LIVSSEILASEN. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 158 Løft blikket til en god framtid. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 159 Kartet. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 161 Nord. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 162 Kompasset . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 163 Kulturen på skuta . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 168 Nødhavn . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 171 Foreldre til tenåringer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 173 Seile som en enhet og komme fram sammen. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 175 Oppsummering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 178 LITTERATUR . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 180

4

Blikket.indd 4

2016-08-04 14:34:48


Om forfatteren Liv Berit Heimstad Tønnessen er pedagog, inspirator og medvandrer. Hun har vært selvstendig næringsdrivende siden 1993, og veileder og kurser ledere og team til å styrke arbeids- og læringsmiljø. Hun har vært mentor i Strand kommunes Være sammen-program, og var spaltist på temaet oppdragelse i Stavanger Aftenblad (2010–12). Hun holder jevnlig foreldrekurs for skoler og barnehager. Dette er hennes andre bok. www.livberit.no Takk Takk til Tor, Ingrid og Marit. Uten egen familie ville jeg ikke skrevet denne boken. Takk for at jeg får bruke våre erfaringer, på godt og vondt. Takk til foreldregruppen og andre som har delt så raust fra egen hverdag, og til Liv Hege Braseth for støtten gjennom hele prosjektet. Takk til dere som har lånt meg hytter som skrivestuer. Dere visste nok ikke hvor viktig det var. Takk til dem som har delt raust av både kunnskap og visdom. Jeg vil spesielt n ­ evne min ektefelle Tor Moen Tønnessen, John Berglund, Margareta Öhman, Gary ­Sweeten og hans Teleioskurs, David Kvebæk og Jesper Juul. Jeg står på skuldrene til mennesker med stor visdom.

5

Blikket.indd 5

2016-08-04 14:34:48


Blikket.indd 6

2016-08-04 14:34:48


Innledning

finnes det en «riktig» oppdragelse?

Jeg har drevet lenge med foreldrekurs og -veiledning, men det var en ung mor jeg traff i privat sammenheng, som satte meg på tanken om å skrive bok om det viktige voksne blikket. Vi møttes i et selskap da deres første barn var noen få måneder. Hun var både fortvilet og irritert over at deres fire oppdragerbøker gav så ulike råd. I den ene sto det at det var skadelig at barn gråt alene i sengen. Den neste formidlet at barn måtte gråte seg i søvn, for de ville vel ikke ha bortskjemte barn? Hun lurte på hva de skulle gjøre, hva som var rett. Da ble kursen satt, jeg ønsket å skrive en bok som gjør det enklere å finne ut hva foreldrene selv vil. Det er lett å gå seg vill i alle oppdragerrådene som svirrer. Når bøker og råd fra både spesialister og venner har motstridende budskap, er det ikke rart at det skaper usikkerhet. Med denne boken ønsker jeg å myndiggjøre barnas viktige voksne slik at de finner ut hva de står for selv. Ikke fordi oppdragelsen skal bli perfekt, men fordi jeg unner alle foreldre å oppdage hva som er viktig for dem, og dermed bli indrestyrt. Jeg ønsker å styrke foreldre til å finne det trygge, modige og håpefulle blikket på både barn, ungdom og seg selv. Boken vil også gi bekreftelse på det som er godt, og godt nok, i deres hjem.

det avhenger av blikket vårt Min viktigste påstand i denne boken er: Det finnes ikke vanskelige barn, bare barn som har det vanskelig. Måten vi ser på barnet, blikket vårt, påvirker det vi gjør. Blikket henter næring fra holdningene våre, og kunnskapen vi holder for sann. Tenker vi at barn er vanskelige, er det logisk at vi blir irriterte, korrigerer og krever endring. Tenker vi at de har det vanskelig, vil vi lete etter det som hjelper barnet til å få det 7

Blikket.indd 7

2016-08-04 14:34:48


innledning

bedre. Ulike holdninger som åpner opp eller stenger igjen. Holdninger farger både blikk, stemme og atmosfære. Ved å bli enda bedre kjent med egne holdninger forstår vi både oss selv og barna bedre. Gjennom boken vil du utfordres til å bli kjent med holdninger som påvirker blikket på barna, og dermed både ord og handling. Det er barnas viktige voksne som har både ansvaret for og gleden av å hjelpe dem når de har det vanskelig. Jeg har hørt det sagt at om du vil vite hvilket menneskesyn en voksen har, skal du se på hvordan de behandler barn. Utsagnet inspirerer til å finne tanken bak våre reaksjoner. Slik styrkes menneskesynet vårt − blikket vi har på både barn, partner, omgivelser og oss selv. Bevisstheten vår øker når vi oppdager begrunnelsen for det vi gjør. Der finner vi holdningene våre. Når vi er opptatt av holdninger, på hva vi kan gjøre for å hjelpe barnet, får vi et blikk som varer fram til barnet blir voksen. Språket vi bruker, og måten vi gjør det på, tilpasses barnets alder, men blikket vil være det samme. Denne boken henvender seg til barns viktige voksne, som er glad i barna og vil være gode foreldre for dem − foreldre som også vet at ønsket om å gjøre godt, ikke gir garantier for at det de gjør, virker godt.

Tanke og blikk henger sammen Alle har vært med på diskusjonen om hva som kommer først, høna eller egget. Men hva kommer først av tanke eller handling? Kan tanken styre handlingene våre? Mannen min har en viktig påstand: Skal en tanke flyttes fra hode til hånd, er det viktig at den går via hjertet. Det er et godt utgangspunkt. Et av målene mine er at viktige voksne skal bli både tryggere og modigere i møte med egne utfordringer. Da mener jeg ikke å bli flinkere til å ta seg sammen, men å tåle mer.

Utfordringsskala for blikket Se for deg en utfordringsskala som går fra null til ti. På nullpunktet finner vi de gode dagene når det meste går av seg selv og barna oppfører seg fint. Det utfordrer ikke. Øker vi utfordringen til fire, kan det være at pappa fremdeles kan ha det gode blikket på treåringen. Han takler mas, mens mamma er i ferd med å eksplodere. Pappa tåler slike utfordringer helt opp til seks på skalaen, så hans blikk og ord når fram til barnet og kan roe situasjonen. Mammas blikk og væremåte står i fare for å 8

Blikket.indd 8

2016-08-04 14:34:48


finnes det en «riktig» oppdragelse?

øke konfliktnivået. Gjelder det derimot ulydighet, kan pappa være den som mister kontrollen og enten stikker ut dørene eller kjefter høylytt, allerede på tre. Jeg håper at du etter hvert vil takle utfordringer som er både seks og sju på din skala. Kjærligheten dere har til barna, er en god drivkraft til endring.

trygge og modige foreldre Kaos, krangel og bekymring er tydelige varsler om at voksne gjør lurere i å rydde i egne tanker og handlinger før de peker på barnets feil og mangler. Hva skal til for at foreldre skal få trygghet og mot til å bli stående i kampens hete, og til å ta imot både sorg, sinne, fortvilelse og skuffelse fra barna? Lønnen om de mestrer dette, er i så fall stor: En blir enda bedre kjent med barnet sitt og blir en privilegert mottaker av både glede og sorg. Når jeg tar opp med dagens snille foreldre de utfordringene de har overfor barna, kommer følgende spørsmål ganske fort: – Men hva skal vi gjøre da? Mener du vi skal sende dem på rommet, slik mine foreldre gjorde med meg? Det som ble gjort før, var gjerne motsatt av dagens valg, men det er heller ikke bedre. Det å være en snill voksen viser seg å ikke være nok. Alternativet er heller ikke å gå tilbake til den gamle, autoritære foreldrerollen. Jeg skriver denne boken i håp om at viktige voksne for barn vil bli styrket til å gi barna enda mer av det de trenger for å bli trygge − midt i hverdagsuro, kjedsomhet, dårlig økonomi og store utfordringer. Varme og tydelige voksne vet at barn trenger gode blikk fra ansvarlige voksne, enten de er barnets kjødelige foreldre eller nattevakt på barnehjemmet. Voksne former barn, både i sitt fravær og sitt nærvær. Vårt nærvær har kraft til å bygge både håp og trygghet i barn.

en ny tid bringer endring Dagens foreldrevirkelighet spenner bredt. Foreldre har det felles at de elsker sine barn og gjør sitt beste. De «server» barna og strekker seg langt med sin raushet og gode ønsker for barna. Likevel meldes det fra familier, barnehager og skoler at barn er mer krevende i dag enn noen gang, og på en ny måte. Det gode foreldre gjør, ser ikke ut til å virke som forventet. Slik kan det bli en eksplosiv kombinasjon av foreldre som har strukket seg fryktelig langt, og barn som ikke engang er takknemlige. Foreldre har et stort behov for å finne en bedre vei, slik at de slipper å falle tilbake i gamle tiders oppdragelse når de ikke lykkes i den nye rollen. 9

Blikket.indd 9

2016-08-04 14:34:48


innledning

Jeg har holdt foreldrekurs i mer enn tjue år. Den første tiden hadde jeg fokus på den voksnes autoritære oppførsel. Kjeft, sinne, konsekvenser og straff var derfor et stort og viktig tema. Det har endret seg. For en glede når dagens foreldre bestemmer seg for at de ikke vil repetere det som gjorde dem selv vondt. Det både var og er nødvendig med endring. Samtidig kan det se ut til at alternativet til autoritær oppdragelse er blitt å være ettergivende, noe som i realiteten er en vandring fra grøft til grøft. Den ene er ikke bedre enn den andre. Hardheten fra autoritær grøft må kastes, men fastheten kan med fordel bli med over i den nye foreldrerollen. Det samme gjelder varmen fra ettergivende grøft. Det utgjør de to viktige stegene som er hovedlinjen i denne boken. Både autoritære og ettergivende voksne inviteres til et klokt steg ut av grøftene sine og møtes på midten, til balansert oppdragelse. Sosiologen Baumrind (1991) har forsket på sammenhengen mellom voksnes væremåte og barns læring. Resultatet av forskningen hennes viser at verken den etter­ givende eller autoritære lærer- og foreldrerollen skaper trygge barn. Voksne som er både varme og grensesettende på samme tid kaller hun for autoritative. Baumrind har funnet at slike voksne gir rammer som fører til både trygghet og utvikling. Den autoritative har både varmen fra den snille og ettergivende, og viljen til fasthet fra den autoritære. Sammen skaper dette et omsorgsfullt og myndig blikk. En høstdag ble jeg oppmerksom på en nydelig trio i lokalbutikkens grøntavdeling. Jenta, på rundt to år, hadde den vakreste kåpen jeg hadde sett på et barn. Med fortid som sydame, så jeg høy kvalitet på både søm og stoff. Det samme gjaldt den velvoksne mammaen og hennes mor: gjennomført kvalitet på både klær, sminke og hår. En halv meter over gulvet lå det stablet opp lekre varer som mango, avokado og pasjonsfrukt. Den lille hadde sin egen handlekurv. Med stor energi tok hun for seg den delen av fruktdisken hun nådde. Fristelsene ble slengt i kurven med stor kraft. Det tok ikke lang tid før hun hadde samlet frukt for flere hundre kroner. Mormors blikk var urolig da hun spurte datteren sin om hun virkelig skulle ha alt dette? Mammaen svarte, med blid stemme at nei, det skulle hun ikke. – Men hvorfor lar du henne få gjøre dette da? Mammaens svar var ærlig: – Det blir så mye sjau hvis hun ikke får lov. Mormors forskrekkelse var lett å se, og hun sa stille: – Ja, men, hva gjør du med alt det hun har i kurven, da? – Det går fint. Jeg bare setter henne opp i handlekurven min. Når hun legger varene på båndet, smetter jeg hennes kurv bak kassen. Det merker hun ikke. Den gode mormor ble taus. 10

Blikket.indd 10

2016-08-04 14:34:48


finnes det en «riktig» oppdragelse?

Denne hendelsen står for meg som en illustrasjon på en av vår tids største foreldre­ utfordringer. I alle samfunnsgrupper møter vi snille og positive foreldre som er villige til å betale en stor pris for at barna skal være fornøyde. For å slippe sjau. Hadde enda barna blitt glade og trygge av det. I stedet blir de mer krevende enn noensinne. Små barn holder trontalen i både hjem, barnehage, på fritidsaktiviteter og skole, barn som verken har modenhet eller kunnskap til å bære tyngden av så mye påvirkning og ansvar. Så lenge de voksne ikke har på seg det en klok alenemor kalte ledertrøyen, vil barna måtte bære ledertrøyen, og tynges av den i all sin umodne kraft.

Hva har skjedd med foreldrerollen? Før denne opplevelsen hadde jeg registrert færre konflikter mellom barn og foreldre i det offentlige rom enn tidligere. Da jeg var småbarnsmor på 80-tallet, sto flere barn enn mine i bue i handlevognen mens de vrælende forhandlet om godteri på hverdager. Når vi gikk ut av butikken, var vi både svette, flaue og irriterte. Så hva har skjedd, er barna mer veloppdragne i dag? Er det mer fred mellom barn og voksne? I noen familier er det forklaringen. Hos andre skyldes det at foreldre skygger unna potensielle konflikter. Da blir de eksperter i å legge til rette for barna slik at de er fornøyde til enhver tid. Slik at det ikke blir sjau. Skal barn få alle behov dekket? Når jeg spør om det, ler foreldrene. Selvsagt ikke. Ideelt sett er alle enige. I kampens hete ser det annerledes ut, i alle fall i det offentlige rom. – Bare nå, bare denne gangen, så slipper vi sjau. Eller som forfatter Tore Renberg sa i et intervju på «Skavlan», at han nok var en streng far, men at han myknet til kvelden. Er fravær av bråk viktigere enn barns trygghet? Foreldre rister på hodet når jeg spør. Selvsagt ikke. Snille foreldre vil vel. Men jeg inviterer likevel dagens gode foreldre til å bli med meg gjennom denne boken for å se om kartet stemmer med terrenget. Er det virkelig så galt da, at et lite barn får fylle opp handlekurven, glad og fornøyd? Selvsagt ikke. Denne enkeltstående hendelsen kan vi både smile av og riste på hodet av. Likevel representerer den et eksplosivt tema som holder på å ta motet fra en hel generasjon snille foreldre. Etter alt det gode de gjør for barna sine, ser det ut til at barna vil ha stadig mer. Hadde de bare blitt takknemlige, men det er de ikke. Frustrasjonen øker hos snille foreldre, og trykket som bygger seg opp, kan ende i eksplosjoner som skremmer både barn og voksne. Og nettopp dette var det de ikke ville repetere fra egen barndom. 11

Blikket.indd 11

2016-08-04 14:34:48


innledning

I denne boken henvender jeg meg først og fremst til foreldre som har mot til endring. Jeg håper også at dere som finner godt i boken, også gir det videre til andres barn som trenger trygghet, tydelighet og godhet i sin hverdag. Heldigvis ser jeg mye sunn godhet mellom barn og foreldre. Det gir håp.

denne boken

Foreldrebegrepet I boken veksler jeg mellom å skrive foreldre og viktige voksne. Noen barn vokser opp med én forelder, andre med to. Noen har både foreldre og bonusforeldre, mens andre har foresatte i barne- eller fosterhjem. Begrepet viktige voksne for barn er ment å favne alle. Når jeg skriver om familie, rommer også den alle konstellasjoner, fra aleneforeldre til de store familiene med dine, mine og våre barn. Familie kan for noen barn være to hjem som de flytter mellom. Min respekt for barns behov for tilhørighet til egen familie er stor. Respekten for barnets behov for en trygg oppvekst er nok enda større.

Inspirasjon til bokens fortellinger Da jeg begynte arbeidet med denne boken, innså jeg at jeg trengte mer enn egne erfaringer som mor og førskolelærer. Egen erfaring er med i boken, men rammene rundt dagens barn er ikke som da jeg var mor på 80- og 90-tallet. Samfunnet er endret, noe som også får konsekvenser for foreldrerollen. For å forstå den nye virkeligheten fikk jeg med meg ni foreldrepar jeg ikke kjente fra før, en mormor og en kollega som medhjelper. De måtte ansvarliggjøre og hjelpe hverandre i dette tidkrevende bokprosjektet, derfor satte jeg et krav om at de måtte være to fra hver familie. Det er forklaringen på at jeg refererer til parene gjennom hele boken. Vi møttes til flere samlinger med undervisning, oppgaver, erfaringsdeling og veiledning. På bakgrunn av undervisningen satte deltakerne seg mål om endring av både tanke og blikk. Etter en tid med utprøving hjemme sendte de både refleksjoner og erfaringer. Disse finner du gjennom hele boken. For å beskytte barna er historiene anonymisert. Takk til gruppens ærlighet og store mot. Alle erfaringene er godkjent av dem det gjelder. Det gjelder også egen familie. Jeg håper at alle kjenner seg igjen i foreldregruppens ærlige fortellinger. Når dagene var intense, falt de i hver sine grøfter. Noen foreldre hørtes ut til å spørre barna om å få lov

12

Blikket.indd 12

2016-08-04 14:34:48


finnes det en «riktig» oppdragelse?

til å oppdra dem − noe barna sa et rungende nei til. Andre foreldre oppdro med stor kraft og mye kontroll, noe som skapte både kamp og fortvilelse. Fortellingene handler først og fremst om hvordan foreldre og barn fant enda bedre fram til hverandre.

Ny start eller en liten kursendring Mange lesere vil kjenne seg igjen i det jeg skriver. Skulle du føle deg dum og avslørt, ikke la deg bedømme av meg. Sjekk heller om din alarm har gått på et viktig område. Varsler samvittigheten deg om at det du gjør i dag ikke gjør barnet ditt godt, er det et privilegium å kunne lete etter noe annet, noe du kan stå inne for. Måtte du bli inspirert til det gjennom denne boken. Ny tid krever nytt blikk. Skulle du oppdage behov for en ny start, let etter bokens ulike nøkler til endring. For en idealist høres endring enkelt ut, men endringstider er krevende. Tankemønstre og handlinger er automatisert over lang tid, derfor har de stor makt. Jeg skriver ikke dette for å ta motet fra noen, men for å trøste og sette mot i oss som sørger over at vi stadig faller i gamle grøfter. Små valg i hverdagen vil framskynde endringen du ønsker. I alle kapitlene finner du inspirerende erfaringer fra foreldre som har funnet endring over både lang tid og forbausende kort tid. Selv har jeg funnet tre enkle, men viktige spørsmål som styrker egen endring: • Hva vil jeg slutte med, som jeg ikke står for lenger? • Hva vil jeg gjøre i stedet? • Hva trenger jeg, fra hvor og fra hvem, for å gjøre dette nye? Dette er ikke et metodehefte. Metoder har en svikefull begrensning, da de aldri blir bedre enn den som prøver dem ut. Boken er nok mer et verktøyskrin med praktiske verktøy for både tanke og handling. Oppi skrinet finner du også nøkler som kan åpne eget blikk og blikket mellom dere i familien. Bruk god tid på boken. Ikke start endringer på mange områder. Velg det viktigste, og fokuser på det over en periode. Det er lurt å snakke med en annen om valgene du tar, det være seg partner, venn eller familie. Slik holdes du ansvarlig for det som er barnets beste. Bruk gjerne oppgavene i boken sammen med andre som er viktige voksne for barna. De står til slutt i hvert kapittel.

13

Blikket.indd 13

2016-08-04 14:34:48


innledning

Hold alltid fast på det du/dere står for, slik at dere står for eventuell endring. Den som blir mer bevisst på egne vegne, tar samtidig gode steg fram mot den familiekulturen en ønsker å få. For å passe på at det nye blikket har gode verdier, husk på den viktige sannheten: Det finnes ikke vanskelige barn, bare barn som har det vanskelig. Kapitlene utgjør ni ulike dører som går inn til det samme rommet: barnet, familien og betydningen av den voksnes blikk.

Tenkeoppgave Før du starter på kapittel 1, tenk over hva du ønsker for barnet. • Skal det frustrerte barnet ta seg sammen og slutte å plage omgivelsene? Eller skal det dele sin frustrasjon med deg? • Skal det sinte barnet lystre deg, eller skal dere bruke tid på å forstå hverandre? • Skal barnet som kommer hjem «sjekkes inn», eller skal det tas imot? • Skal du presse barnet som har slått et annet, til å si unnskyld, eller skal du hjelpe det til å ordne opp? • Er det viktigst at barna vet hva du synes om det de har gjort, eller er det viktigere å bruke tid på å forstå hva som har skjedd? • Skal du få ut din frustrasjon, eller skal du nå inn til barnet? • Er det viktigst for deg at barna oppfører seg fint, eller at de er trygge? Vi har det egentlig ikke så travelt. Først når barna våre blir 18 år, er de juridisk sett myndige. Oppdragerreisen varer like lenge. Det er viktig å nyte reisen sammen.

14

Blikket.indd 14

2016-08-04 14:34:48

Å velge det varme blikket - Inspirasjon, mot og håp til dagens foreldre  
Å velge det varme blikket - Inspirasjon, mot og håp til dagens foreldre  

Forfatteren jakter på det som gjør viktige voksne varme og myndige samtidig, og nyere forskning omsettes til hverdagshandlinger. Boken er sk...