Page 1

Informasjon fra KNIF

Nr 4 – 2017

rett

20 ferd år m ed ig h and el

Gje nbr mir uksake let

avk ast KNIFnin a g fo vtalen r Fr else gir go d sar me en

Julegryten til Frelsesarmeen er i år blitt digital gjennom crowdfundingsplattformen Bidra AS. Som vanlig er det også mulig å gi i flere hundre gryter landet over – og på Vipps. Se side 19 for mer informasjon.

Samhold gir styrke Foto © Frelsesarmeen

Nyt t syk e byg husg fina n av S isert ban pareken Sør


Spareknifen, utgiver KNIF KNIF er en administrativ verktøykasse for frivillige og ideelle organisasjoner. KNIF eies av 64 organisasjoner i KristenNorge og består av Knif Innkjøp, Knif Fundraising og Knif Regnskap AS. I tillegg eier KNIF 24,99 prosent av Knif Trygghet Forsikring AS.

leder, november 2017

Å ta beslutninger

Internett: knif.no for våre medlemmer.

Knif Innkjøp tilbyr innkjøpsavtaler innen eiendom, it, kapital, kontor & administrasjon, mat og reiseliv. Post- og kontoradresse: Storgt 33A, 0184 Oslo Telefon: 23 10 37 30 E-post: post@knif.no Nettside: knifinnkjop.no Knif Trygghet Forsikring AS Selskapets forsikringstakere er organisasjoner og trossamfunn i Kristen-Norge. Post- og kontoradresse: Møllergata 39, 0179 Oslo Telefon: 23 68 39 00 E-post: post@kniftrygghet.no Nettside: kniftrygghet.no Knif Regnskap AS utfører papirløst regnskap og lønnsarbeid for misjonsorganisasjoner, menigheter og frivillige organisasjoner. Postadresse: Postboks 410 Lundsiden, 4604 Kristiansand Kontoradresse: Bergtorasvei 120, Kristiansand Telefon: 404 32 400 E-post: post@knifregnskap.no Nettside: knifregnskap.no Knif Fundraising tilbyr framtidsrettet teknologi for innsamling og rådgivning. Post- og kontoradresse: Storgt 33 A, 0184 Oslo E-post: marius@knif.no Nettside: kniffundraising.no Redaksjon Kåre Rønningen (ansv. redaktør) Heidi Einarsen Hagen (redaktør) Erik Wilberg Design Heidi Einarsen Hagen Trykk Synkron Media AS

Ønsker du å få tilsendt «Spareknifen» i elektronisk utgave? Gi oss beskjed på post@knif.no Spareknifen trykkes hos Synkron Media AS – et miljøfyrtårnsertifisert trykkeri.

Er du en som kvier deg for å ta beslutninger? Da er du nok ikke alene. Det er mange feller å gå i hva gjelder det å ta en beslutning. Om en velger å gå for noe eller ei, eller unngår å bestemme seg, har en på sett og vis tatt en beslutning bevisst eller ubevisst. Å ta feil beslutning er noe vi ikke ønsker selv om det er umulig å unngå i blant. Allikevel kan det være greit å være klar over de beslutningsfellene som finnes for å prøve og øke sjansen for at en tar flere gode beslutninger. Et utdrag fra John S. Hammond m.fl i Harvard Business Review jan 2006 følger under. Felle nr 1, er første utspill. Har du opplevd at når en kaster ut en mening, forslag eller ønske, er det veldig lett for de andre å bare følge etter? Et trivielt eksempel finner vi igjen fra restaurantbordet. Veldig fort at majoriteten velger det samme som første person ut. Felle nr 2, er forutinntatthet. Har du med deg for mye historie og erfaringer som kan koples til utfordringen du står ovenfor, spørs det om du greier å frikople deg og være åpen for helt andre løsninger enn det som kan virke logisk for deg der og da. Felle nr 3, er «døde» kostnader. Har du først begynt å bruke penger på et prosjekt kan det være vanskelig å avslutte det siden du allerede har brukt så mye penger på det. Historiske kostnader er døde penger som ikke må hensyntas for den framtidige beslutningen. Felle nr 4, er å søke etter informasjon som bekrefter din opprinnelige mening. Det er videre typisk at vi bestemmer oss for

hva vi ønsker å gjøre før vi faktisk spør oss selv hvorfor. Vi har og naturlignok en tendens til å helle mot det eller de vi bare liker, uten noe mer rasjonell forklaring. Felle nr 5, er din referanseramme eller hvordan en utfordring blir lagt fram. Typisk hvordan et spørsmål blir vektlagt påvirker hvordan du svarer. Sannsynligheten for å unngå disse fellene øker nok når vi utfordrer oss selv med å invitere mennesker ulike oss selv inn i beslutningsprosessene vi står i. Jobber vi med evnen til å lytte og be om tilbakemelding, vil vi ganske sikkert få et bredere mentalt grunnlag for endelig å kunne fatte en beslutning som vil være god for oss. På den annen side må vi akseptere at vi mennesker utvikler gruppenormer og kulturer som rett og slett ikke alltid går sammen i det daglige liv. Skal vi ta gode felles beslutninger må vi ha noen rammer vi spiller innenfor både hva gjelder verdier, strategier og mål. Vi må imidlertid allikevel greie å holde menneskeverdet høyest og respektere hverandre uansett form og farge. Det viser seg at de fleste av oss angrer på ting vi har gjort i nær fortid men mot slutten av livet angrer vi sjelden på ting vi har gjort. Vi angrer heller på alt det vi ikke gjorde eller prøvde på.

Fridtjof Leif Gillebo gillebo@knif.no Direktør, KNIF

Hedret for matsvinn-tiltak! Strandheim Leirsted ble hedret i oktober for sitt matsvinntiltak. De konkurrerte med blant andre Scandic og BAMA. Juryen la vekt på de kreative tiltakene de har innført på kjøkkenet, og det faktum at de med begrensede ressurser har kommet godt i gang med matsvinn-arbeidet. I tillegg er gjestene til Strandheim barn og ungdom, og leirstedet statuerer et flott eksempel på hvordan man kan opplyse og engasjere en yngre målgruppe om matsvinn. Strandheim kan vise til positive erfaringer med arbeidet så langt, hvor de opplever mindre matsvinn, samt engasjerte og fornøyde gjester. Vi gratulerer Strandheim med prisen for beste tiltak!

2 Spareknifen nr 4 - 2017 | Utgitt av KNIF


Alle arbeidstakere har krav på yrkesskadeforsikring, og mange har også livsforsikring gjennom arbeidsgiver, men er dette godt nok?

Den kollektive omsorgen Seniorrådgiver Hildur Vasskog Lund i Knif Trygghet brenner for personalforsikring og har selv fått erfare hvor viktig denne forsikringen kan være. Foto: Knif Trygghet

felle, partner eller samboer på gruppeliv, og sørge for uføredekning for den ansatte. Viktig uføredekning Hildur Vasskog Lund er klar over at mange organisasjoner har stram økonomi, men vet at arbeidsgiverne ønsker å yte stor omsorg for sine ansatte. Den lovpålagte yrkesskadeforsikringen dekker i realiteten få sykdommer. Da er for eksempel 1 443 kroner per ansatt per år en rimelig pris å betale for å sikre en grei dekning ved varig ervervsuførhet på minst femti prosent. I motsetning til yrkesskade-forsikring omfatter også uførekapital for eksempel slitasje- og belastningsskader som oppstår over tid, og som nødvendigvis ikke er knyttet til arbeidslivet. – Fem prosent av befolkningen dør før oppnådd pensjonsalder, og over 320 000 er arbeidsuføre. Alle kan rammes, understreker seniorrådgiveren i Knif Trygghet.

Tekst Helge Værland

Helt siden 1960-tallet har det vært vanlig at arbeidsgivere har tegnet forsikring for sine ansatte, og i dag er yrkesskadeforsikring lovpålagt. Såkalt gruppelivsforsikring er ofte regulert gjennom tariffavtaler, som mange nyter godt av. Sammen utgjør disse forsikringene ryggraden i personalforsikringen, men fallgruvene er mange. – Jeg har selv fått erfare hvor viktig personalforsikring kan være, for da min mann døde av kreft for et par år siden, var de kollektive forsikringene avgjørende for at jeg kunne beholde huset, forteller seniorrådgiver Hildur Vasskog Lund i Knif Trygghet. Brenner for personalforsikring Det er ikke bare egne, smertelige erfaringer som gjør at hun brenner for at arbeidsgivere tar ansvar for sine ansatte gjennom gode forsikringsordninger: I over førti år har nettopp personalforsikringer vært hennes spesialfelt, og få vet mer om hva slike forsikringer kan bety, og hva som lønner seg å tegne.

– Yrkesskadeforsikring er viktig, men om du sklir og skader deg på vei til jobben, så gjelder forsikringen ikke. Derfor er yrkesskadeforsikring gjennom Knif Trygghet utvidet til også å gjelde ulykke på vei til og fra jobb. Tenk på partneren Hva som er yrkesskade er strengt regulert av det offentlige og avgjøres av NAV. Derfor tilbyr Knif Trygghet ulykkesforsikring som omfatter all fritid. – «Personalulykke fritid» er en meget gunstig forsikring som gir erstatning for ulykker som ikke blir godkjent som yrkesskade. Den erfarne forsikringsrådgiveren er overbevist om hva hun ville prioritert for sine ansatte: – I tillegg til yrkesskade– og gruppelivsforsikring, ville jeg medforsikret ekte-

Knif Trygghet opplever også at arbeidsgivere og arbeidstakere har inngått et spleiselag for å styrke de kollektive forsikringene. – For ansatte er det viktig å huske på at en individuell forsikring er mange ganger dyrere enn kollektiv forsikring. Derfor kan arbeidstakere tjene på at de selv tar noen av kostnadene over lønnsslippen. Knif Trygghet gir råd Hildur Vasskog Lund innrømmer at det kan være vanskelig å få oversikt over hvilke rettigheter man får gjennom de ulike kollektive tilbudene, og oppfordrer derfor til å ta kontakt med Knif Trygghet. – Vi tar gjerne en uforpliktende samtale, og er sikre på at vi kan veilede i en del av forsikringsverdenen som for mange kan virke uoversiktlig, sier Hildur Vasskog Lund avslutningsvis. Ring 23 68 39 00 eller kontakt Knif Trygghet på organisasjon@kniftrygghet.no

«Fem prosent av befolkningen dør før oppnådd pensjonsalder, og over 320 000 er arbeidsuføre. Alle kan rammes.» 3

Spareknifen nr 4 - 2017 | Utgitt av KNIF


Bare tre år etter Norges første sykepleier, Cathinka Guldberg, kom fra Kaiserwert i Tyskland, startet diakonissene Marie Hustvedt og Kaisa Millom privat diakonal pleie i Bergen.

Et sykehus med hjertevarme

Diakonisse Bjørg Sundsøy og byggherre Jørn-Henning Theis, administrerende direktør ved Haraldsplass diakonale stiftelse. Foto: Haraldsplass

Tekst Kåre Rønningen

Året var 1871, og diakonissene la grunnlaget for det som senere har blitt en diakonal stiftelse med ansvaret for VID i Bergen, Solli DPS, Domkirkehjemmet, Garnestangen ungdomssenter og Haraldsplass Diakonale Sykehus. Sykehuset med over 900 ansatte er ett av de tre største private sykehusene i landet. Livsmestring, helse og lindring – Vår visjon er at mennesker i møte med våre virksomheter skal oppleve kompetanse med hjertevarme, sier Jørn-

4

«Våre 900 ansatte jobber hver dag for å gi best mulig behandling og pleie til pasientene våre gjennom kompetanse og hjertevarme.» Henning Theis, administrerende direktør ved Haraldsplass diakonale stiftelse. Han forteller engasjert om hvordan visjonen ligger til grunn for alt de gjør. Den diakonale tankegangen og menneskesynet preger omsorgen for pasientene, kombinert med kompetansen som styrer organiseringen, økonomien, innovasjonen, helsefagkompetansen og utviklingen av stiftelsen. Sykehuset bidrar til stiftelsens visjon ved å si at de skal bidra til livsmestring, helse og lindring - for pasienter og pårørende. På hjemmesidene sier de «Vi kan ikke gjøre alle friske, men vi skal bidra til å gjøre det enklere å håndtere livssituasjonen».

Vekst er viktig for formålet – Størrelse og bærekraft er viktig for vi skal kunne være formålsorienterte. Vi må ha god kostnadskontroll, effektiv drift og finne synergier, se etter nye samarbeidspartnere.

På sykehusets egen Youtube-kanal kan du se serien «Livet på Haraldsplass». I en av episodene forteller en av legene hvor overrasket pasientene blir når de følges opp av samme lege før, under og etter operasjonen: de får nesten sin egen fastlege på sykehuset.

For Stiftelsen er det viktig å ha et godt samarbeid med ulike aktører. I forbindelse med utbyggingen har de hatt en veldig god dialog med kommunen. I tillegg har samarbeidet med Sparebanken Sør vært viktig. – Vi har en veldig god dialog med banken, understreker Theis. – De er en relasjonell bank som ser våre behov og muligheter. Samtidig er de selvfølgelig

Nå står Haraldsplass midt i en stor utbygging med en kostnadsramme på 849 millioner. Utbyggingen omfatter parkeringsanlegg i fjellet, nytt sykehusbygg, rehabilitering og ny høyskole campus. Parkeringsanlegget og sykehuset vil stå ferdig i 2018, resten er klart i 2020. – Utbyggingen er et viktig strategisk grep for å møte fremtiden, forteller Theis.

Pasienten er alltid i fokus. Foto: Haraldsplass Spareknifen nr 4 - 2017 | Utgitt av KNIF


Om sykehuset Sykehuset tilbyr spesialisthelsetjenester innen indremedisin, kirurgi, ortopedi og radiologi med tilhørende poliklinisk aktivitet. Haralsplass har spesialkompetanse innen geriatri og regionsfunksjon innen lindrende behandling (Sunniva senter). De tar imot henvisninger til planlagt behandling innenfor utvalgte medisinske, kirurgiske og ortopediske områder.

opptatt av soliditet og bærekraft. Bygd for hjertevarme – Vi tenker konsept fremfor bygg. Et bygg er jo bare vegger, det må være et verktøy for å fullføre formålet. Derfor er det nye sykehuset planlagt som et inkluderende bygg. Det utformes med sengetun og ikke lange korridorer som vi er så vant til. Korte avstander og hyggelig atmosfære skal vektlegges, fordi det spiller en rolle hvordan man blir møtt. Alle skal møtes med verdighet, respekt og med ukrenkende atferd, forklarer Theis. Pasientene skal ha en god opplevelse, også for dem som er i livets avsluttende fase. Vi samler de ulike aktørene i hjelpeapparatet hos oss. Pasientene har førsteprioritet og vi kan hjelpe dem på samme sted, sier Theis.

Viktig del av det offentlige helsetilbudet Haraldsplass Diakonale Sykehus har blitt en institusjon i byen mellom de syv fjell og ved foten av Ulriken. Sykehuset er en viktig del av det offentlige helsetilbudet i regionen og har driftsavtale med Helse Vest RHF. De tilbyr øyeblikkelig hjelpfunksjon innen indremedisin og kirurgi og er med sine 179 sengeplasser lokalsykehuset for rundt 145.000 innbyggere i bydelene Åsane, Arna, og Bergenhus, samt Samnanger og kommunene i Nordhordland. 2018 – et jubileumsår Stiftelsen regner 1918 som stiftelsesåret, og går nå inn i et jubileumsår. Ofte løftes diakonien frem som den historiske forløperen til dagens offentlige helsevesen, men Theis påpeker at de som diakonal aktør fremdeles er innovatører og er med på å forme fremtidens omsorg: De deltar sterkt i forskning, utforming av møteplassene er nytenkende, de praktiserte deler av samhandlingsreformen før den ble innført i det offentlige, de benytter overlege på medisinsk akuttmottak slik at pasientene får raskere og mer korrekt behandling. Med nytt bygg ligger alt til rette for at denne rollen som innovatør videreføres. Sykehuset er ledende på eldremedisin og samarbeider med kommunen for tilbakeføring av pasienter til hverdagen.

Styret på befaring. Foto: Haraldsplass

Pilotprosjekter Universitetet i Bergen samler nå all helserelatert virksomhet til Årstadvollen Helse-Campus rett ved Haraldsplass. Størrelsen og organiseringen gjør at de foretrekkes til pilotprosjekter i samarbeid med det offentlige. Med egen teknologidirektør og en positiv holdning til samarbeid foretrekkes allerede Haraldsplass som partner innen helseforskning, en posisjon som nå kan styrkes. Slik kan det diakonale perspektivet fortsette å prege helsesektoren fremover. Diakonien har hovedfokuset Selv om størrelse og vekststrategier er viktige, fremhever Theis at den diakonale forståelsen må ligge til grunn for alt de gjør. – Faglig kompetanse, god forvaltning og profesjonalitet innen de feltene vi opererer er selvsagt. Vi må ha bedriftsmessig tankegang når det kreves og samtidig la det diakonale perspektivet prege møtet med det enkelte menneske. Da får vi god sunn drift samtidig som vi tar vare på det enkelte menneske, avslutter Theis.

Slik blir det nye sykehuset. Utbyggingen er finansiert av Sparebanken Sør og Haraldsplass får gunstige vilkår som KNIF-medlem. Illustrasjon: CF Møller

Knif Samfunn: Kjell Ingolf Ropstad, (KrF) orienterte om statsbudsjettet 26. oktober fikk Knif Innkjøp besøk av Kjell Ingolf Ropstad, KrF – medlem av Finanskomiteen, som orienterte om statsbudsjettet. Deltakere fikk god anledning til å stille spørsmål. Ropstad fikk med seg mange innspill fra medlemmene om alt fra økt avkortning i momsrefusjon, historiske pensjonskostnader, bortfall av studiestøtte og kuttene i tilskudd til Den norske kirke. Kjell Ingolf Ropstad lytter til ett av de mange innspillene om statsbudsjettet.

Det var stor interesse angående statsbudsjettet, fra medlemmene i KNIF.

5 Spareknifen nr 4 - 2017 | Utgitt av KNIF


Kristelig Gymnasium (KG) arrangere hver høst en innsamlingsaksjon, elevaksjonen. I løpet av en måned samlet årets elever inn 2 342 415 kroner – en fantastisk innsats og ny innsamlingsrekord!

KG med innsamlingsrekord Tekst Morten Molin Wang Mye kreativitet for aksjonen Elevene sparte verken på kruttet eller kreativiteten under årets innsamling. De gjennomførte blant annet aksjonsløp med sponsorer. De møtte opp grytidlig på togstasjoner med innsamlingsbøsser og godt humør for å nå alle pendlerne. De delte prosjektet i sosiale medier og KGsingers sang på Nationaltheatret stasjon. Ny innsamlingsrekord! Det ble satt flere rekorder under årets innsamling! Noen elever samlet inn ca 35 000 kroner hver. Klasse 9A samlet inn hele 222 950 kroner. Dette er det meste en klasse har samlet inn alene noen gang. Klassens kontaktlærer, Bjørn Eriksen forteller at KG er opptatte av å være mer enn en skole, og at KGs elevaksjon er en viktig brikke i dette arbeidet. Kristen nestekjærlighet Lærer Bjørn Eriksen forteller videre – Med elevaksjonen prøver vi å holde to tanker i hodet samtidig. Vi skal både ha det gøy og gjøre noe for andre. Den kristne nestekjærlighetstanken, samhold på skolen og engasjement for andre skal prege skolehverdagen og spesielt skolestarten den første måneden hvert år. Det skal være gøy og meningsfylt på samme tid. Eller sagt på en annen måte, vi skal skape samhold, glede og engasjement på KG samtidig som elevene løfter blikket og ser en urettferdig verden der de kan være med på å gjøre en forskjell. For mange oppleves elev-aksjonen som det beste fra tiden på KG, der engasjementet for andre varer livet ut. Prosjekter i Etiopia Årets elevaksjon gikk til NLM sine prosjekter i Etiopia, med fokus på vann, helse og utdanning. Fire av ti mennesker i Etiopia lever i ekstrem fattigdom, og dette ønsket elevene å gjøre noe med.

Tok i bruk bidra.no For første gang benyttet KG-aksjonen nettstedet Bidra.no som ett av sine innsamlingsverktøy. På bidra.no registrerte mer enn 80 prosent av elevene sine prosjekter og gjennom 5 086 bidrag ble det samlet inn 890 235 kroner på en uke.

Sverre Bergland og Aurora Bang var de elevene som samlet inn mest på den nye innsamlingsplattformen bidra.no. Foto: KG.

Klasse 9A hadde størst engasjement og samlet inn mest Aurora Bang og Sverre Bergland er to av elevene som samlet inn mest under KG-aksjonen, og de er også elevene som samlet inn aller mest på Bidra.no. De forteller at noe av det beste med KGs elevaksjon er at innsamlingen styrker klassemiljøet, mye fordi man står sammen og får mange nye venner. Samtidig får elevene på skolen sjansen til å hjelpe andre og gjøre en forskjell. Begge var storfornøyde med å gå i 9A, klassen som samlet inn aller mest. Begge elevene fortalte om deres strategier for å være blant de som samlet inn aller mest til aksjonen. Sverre – Jeg hadde først bøssa og spurte om folk ville gi. Hvis de ikke hadde kontanter hadde vi heldigvis vipps gjennom bidra.no. Så fortalte jeg at det gikk til vann, helse og utdanning i Etiopia. Det hjalp også å gå rundt med plakater. Jeg ringte til venner av mine foreldre. Alle sa ja til å gi! Ellers er triksene mine å smile og vise at det betyr noe å bidra til de som ikke har så mye!

Aurora – Først samlet jeg inn en del penger på aksjonsløpet. Etter det gikk jeg rundt med bøsse. Jeg fulgte med på hva de andre hadde samlet inn på bidra.no og hver gang noen hadde samlet inn mer penger enn meg så gikk jeg ut for å samle inn mer. Sverre var ofte den som plutselig gikk forbi meg på bidra.no, men jeg slo han til slutt! Jeg startet dagen før aksjonsdagen og holdt på flere dager, også litt etter at innsamlingen egentlig var slutt. Mine triks er å kle meg så jeg ser yngre ut enn jeg er, smile masse, være energisk og aldri godta et nei! Jeg fortalte om hva prosjektet gikk til, men sa de nei, fortalte jeg at en familie på ti personer i Etiopia lever på under 20 kroner om dagen. Det er ganske sykt å tenke på, når en kaffe på Kaffebrenneriet koster 40 kroner. Da begynte mange å le – og så gav de! Nå som tipsene deres er avslørt, får kanskje Aurora og Sverre enda større konkurranse til neste år? Dette er uansett gode og verdifulle tips fra erfarne elever med innsamlingsaksjoner! Husk hver krone teller!

6 Spareknifen nr 4 - 2017 | Utgitt av KNIF


Nordialog er en ny og spennende samarbeidspartner for Knif Innkjøp. De tilbyr digital skilting, også kjent som infoskjermer.

En moderne publiseringsplattform Tekst Heidi Einarsen Hagen

– Lisenser per skjerm koster kr 90.- per måned. Priser for skjermer er fra kroner 2 200 og opp til 15 000 kroner. Standardstørrelser er gjerne 43, 49 eller 55 tommer. I tillegg kommer montering på vegg eller takfester, sier Helgeland.

Bård Helgeland hos Nordialog har kundeansvaret for KNIF-medlemmene og forteller at de allerede har fått flere henvendelser fra medlemmene. De selger både hardware og lisens. Bruken av programvaren er i følge Nordialog lett forståelig og effektiv. Hvorfor bør medlemmene velge å bruke denne publiseringsplattformen? – Mye fordi plattformen erstatter informasjon på papir og gule-lapper. Medlemmer i en foreningen eller en menighet, kan lett lese seg til vesentlig informasjon. Dessuten kan man også spre den samme informasjon samtidig på mange skjermer, som eksempelvis i Sjømannskirkene verden over. Hvilke skjermer og løsninger tror du vil være mest interessante og hva er prisene?

Nordialog har kontorer mange steder i Norge og tilbyr landsdekkende montering. Det er mange konkurrenter i markedet og de følger nøye med på hvor de ligger i forhold til løsning og funksjonalitet mot sammenlignbare produkter. Bård Helgeland i Nordialog er kundeansvarlig for KNIF-medlemmene. Foto: Nordialog

– Våre kunder tenker ikke så mye på skjermtyper, men mer på løsninger. Vi leverer skjermer i alle størrelser – fra 10 til 75 tommer og i noen grad også hele videovegger, og i tillegg touchløsninger.

Dere har undertegnet vår «Code of Conduct» Hvordan blir den ivaretatt i deres leverandørkjede? – Vi har allerede meget strenge retningslinjer knyttet til dette, så det er ingen utfordring eller nytt for oss, sier Helgeland avslutningsvis. Du finner mer informasjon om avtalen på knifinnkjop.no

7 Spareknifen nr 4 - 2017 | Utgitt av KNIF


Stiftelsen Crux (tidligere Kirkens Sosialtjeneste) skifter til hybrid skytjeneste av sitt IT-miljø og valgte TeleComputing som sin nye IT-leverandør.

Skytjeneste gir oss økt sikkerhet og fleksibel løsning IT-ansvarlig Ingeborg Fjellstad Eriksen og assisterende generalsekretær Kåre Dag Mangersnes i Crux er godt fornøyd med prosessen og valget av ny IT-leverandør. Foto: Stiftelsen Crux

brid skyløsning hvor alt av programvare og data er installert i TeleComputings datasentere og integrert med Office 365. – Som alle andre virksomheter er vi avhengige av en solid IT- og kommunikasjonsplattform. Alle ansatte må ha lik tilgang på de samme verktøyene og ressursene, og samarbeidet bør skjer sømløst og effektivt, forklarer Mangersnes. Drifting av nettverket og datamaskiner TeleComputing har ansvaret for at IT fungerer til enhver tid og leverer dette som en ferdig tjeneste og som Crux enkelt kan skalere opp og ned etter behov. Crux eier selv lokal hardware, mens TeleComputing drifter nettverket og datamaskinene. TeleComputing har totalansvaret og ansatte i Crux trenger bare å forholde seg til ett sted for henvendelsene knyttet til IT – gjennom TeleComputing sin egen servicedesk, lokalisert i Asker. Tekst Heidi Einarsen Hagen

Stiftelsen Crux har i dag over 500 ansatte fordelt på 18 virksomheter og tilbyr tjenester innen barnevern, psykisk helsevern, rus- og avhengighetsbehandling samt oppfølgingstjenester med blant annet bo- og arbeidstrening etter endt soning eller behandling. Knif Innkjøp har hatt avtale med TeleComputing i drøyt ett år og flere medlemmer har valgt å skifte over til denne ITleverandøren. For Crux startet prosessen høsten 2016.

nye behov. På sikt er det selvsagt også et mål at løsningen gir oss besparelse i ressursbruk knyttet til administrativ oppfølging av systemer og support, sier han. – Medlemskapet i Knif Innkjøp ga oss en gunstig avtale med TeleComputing og til konkurransedyktige priser. Dessuten tilgang på nyttig digital kompetanse og gode IT-løsninger som passet oss meget godt, fortsetter Mangersnes.

– TeleComputing var en av flere som leverte tilbud. På grunn av interne forhold, tok det ganske lang tid før vi fikk bestemt oss og signerte. Det skjedde i slutten av mars i år, forteller Kåre Dag Mangersnes, assisterende generalsekretær i Crux.

– Ett eksempel er at vi nå kjører Windows 10. Grensesnittet er nytt, men tilbakemeldingene fra ansatte er at det ikke er noe problem. Vi har også fått forenklet fjernpålogging, og det har blitt godt mottatt. Siden vi har mange lokasjoner, er vi i gang med et prosjekt for å ta i bruk Skype for Business. Organisasjonen har forventninger til at det vil gjøre samhandlingen enklere og at det vil redusere reisebelastingen for mange, sier han.

– Vi har fått en skalerbar og fleksibel løsning, slik at vi enkelt kan tilpasse IT til

Moderne og hybrid løsning Stiftelsen Crux får nå en moderne, hy-

Data lagres i Norge – Alle data er lagret i våre toppmoderne datasentre i Norge, med høye krav til sikkerhet, forteller salgs- og markedsdirektør Lars David Klausen i TeleComputing. – Det gir trygghet for kunden. Alle fagsystemer er pakket inn i sikker sone, og tilfredsstiller de strengeste krav rundt personsensitiv informasjon. Mer informasjon TeleComputing jobber med noen av de største organisasjonene i Norden. Disse løsningene kommer våre medlemmer til gode, forteller avtaleansvarlig Anders Hverven i Knif Innkjøp. Ta gjerne kontakt med ham for mer informasjon om avtalen, telefon 905 23 109 eller e-post: hverven@knif.no Du finner også mer informasjon om IT-driftsavtalen på knifinnkjop.no Kilde: Telcomputing

8 Spareknifen nr 4 - 2017 | Utgitt av KNIF


9 Spareknifen nr 4 - 2017 | Utgitt av KNIF


I år fyller Fairtrade-bevegelsen i Norge 20 år. Mange KNIF-medlemmer kjenner til og handler Fairtrade-merkede produkter. Dette gir oss en mulighet til å gi noe tilbake og å være med å bekjempe fattigdom.

20 år med rettferdig handel Tekst Heidi Einarsen Hagen

Fairtrade startet i Nederland i 1988, der kaffe ble solgt under navnet «Max Havelaar. I dag er Fairtrade verdens største og mest kjente merkeordning for rettferdig handel. Totalt sett selges over 30 000 Fairtrade-produkter i mer enn 125 land. Fairtrade-merket går som en rød tråd gjennom hele Fairtrade-systemet. Merket brukes til å identifisere produktene og fungerer som veiviser til varer som er produsert og handlet etter Fairtradestandardene. Fairtrade Norge ble startet av 12 organisasjoner, deriblant Framtiden i våre hender, Kirkens Nødhjelp, Handel og Kontor og Norges Bondelag. Den første rettferdige kaffen i Norge Den aller første aktøren i Norge var kaffehuset Joh. Johannson som lanserte «Coffee of the World« i 1997. I dag selger de fairtradekaffe under merke «Farmer’s Coffee». Fairtrade Norge forteller at de fortsatt har kaffe høyt på sin agenda, siden et stort antall av verdens kaffebønder fortsatt har behov for bedre inntekter, mer forutsigbare handelsbetingelser og økt kunnskap om bærekraftig jordbruk. Enda en ny og krevende utfordring for fattige småbønder (ca. 2 milliarder mennesker) i Afrika, Asia og Latin-Amerika er klimaendringene som de allerede opplever i det daglige med kraftigere regn, flom og tørke.

Innhøsting av kaffebønner skjer for hånd. Foto: David Macharia, Fairtrade International

Internasjonale standarder Fairtrade bygger på et sett med internasjonale standarder. Disse omfatter blant annet trygge og gode arbeidsforhold, arbeidsrettigheter, råvarebetaling og miljøbeskyttelse og følges av bøndene som dyrker råvarene og av aktørene som handler med bøndene. Minimumspris på råvarene Fairtrade har fastsatt en minimumspris på de fleste råvarene. I tillegg må importørene betale en ekstra sum penger (Fairtrade-premium) som bøndene bruker til utviklingstiltak i lokalsamfunnet eller i nytt produksjonsutstyr. Mange vel-

ger å bruke disse pengene på skolebygg, barnehager, brønner eller mikrokreditt. I dag finnes det over 1 200 Fairtradesertifiserte kooperativer og plantasjer i 75 land. Om lag 1,6 millioner bønder og arbeidere jobber i kooperativene og plantasjene. Teller man med familiene deres er det ca. 6 millioner mennesker som direkte nyter godt av Fairtrade-systemet! I Norge får du kjøpt Fairtrade-merket kaffe, te, kakao, sukker, juice, is, sjokolade, bananer, ris, krydder, honning, bomull, blomster og vin. Husk at hvert eneste kjøp teller og gjør en forskjell!

Fortsatt fokus på rettferdig kaffe Salg av Fairtrade kaffe gjennom Knif Innkjøp Flere av innkjøpsavtalene til Knif Innkjøp tilbyr Fairtrade kaffe. Du får kjøpt kaffe hos Arvid Nordqvist Norge, JDE Norge (Friele), ASKO, Servicegrossistene, Norengros, Staples og Tingstad. I 2016 kjøpte medlemmene nærmere 10 tonn med rettferdig kaffe. 10

Fairtrade Norge forteller at de siste årene har kaffesalget av rettferdig kaffe gått noe ned, men i fjor økte salget med 5,6 prosent.

Cathrine Berg-Nielsen. Foto: Ole Wiggo Lian

– Fra en nedgang i årene forut, er det svært positivt at salget av Fairtrade-merket kaffe økte i fjor. Vi opplever at det er en økt etterspørsel etter Fairtrade-kaffe innen storhusholdning, og særlig fra offentlig sektor, som nå kan utøve det nye innkjøpslovverket og etterspørre Fairtrade direkte i anbud, forteller Cathrine BergNielsen, som er ansvarlig for kaffe og storhusholdningsmarkedet hos Fairtrade Norge.

I januar lanserte de nye kriterier for kommuner som ønsker Fairtrade-status. De innebærer først og fremst forpliktende mål for kommunens egne innkjøp. I kriteriene heter det at kommunene skal sette prosentvise mål med årlig progresjon på minst to Fairtrade-produkter, hvor ett av dem må være kaffe. – Norske kommuner og skoler kan bidra stort til vekst for Fairtrade-merket i Norge i årene fremover, forteller Berg-Nielsen avslutningsvis. Spareknifen nr 4 - 2017 | Utgitt av KNIF


Møt kaffebonde Sigfredo Benitez fra El Salvador Kooperativet Los Pinos har vært Fairtradesertifisert siden 2008. 98 bønder er medlemmer og i fellesskap eier og driver de en 280 hektar stor kaffeplantasje. Sigfredo Benitez er kooperativets leder og forteller at den årlige kaffeproduksjonen har sunket som en stein de siste årene. Der de før kunne eksportere ca. 8 000 sekker i året, gir ikke kaffebuskene nå mer enn 2 000 sekker. Dette skyldes mye på grunn av klimaendringene. Framtidsutsiktene for kaffeproduksjonen er derfor alt annet enn lyse. – I periodene vi normalt har regn opplever vi nå tørke. Det vokser fram færre bær på kaffebuskene. I stedet kommer regnet til tider hvor det ikke gjør nytte

Soppsykdommen kafferust, «La Roja», har angrepet store deler av verdens kaffeproduserende områder og ført til et massivt fall i avlinger. Mange steder begynner kaffebuskene å bli så gamle at de gir dårligere avlinger og blir enda mer sårbare for klimaendringene. Imidlertid er det dyrt å dyrke frem nye kaffeplanter, og mange småskalabønder får ikke god nok råvarebetaling til å kunne dekke utgiftene.

Sigfredo Benitez leder kooperativet Los Pinos. Foto: Fairtrade Norge

for seg. Det gjør at kaffebuskene slipper bærene sine altfor tidlig. Det blir vanskeligere å drive godt, forteller han. Kaffeplanten er sårbar. Den tåler dårlig temperaturer over 30 grader og er lite motstandsdyktig mot effekter av klimaendringene som tørke, stormer, store nedbørsmengder og plantesykdommer.

Gjennom salg med Fairtrade-betingelser er småskalabønder sikret en bedre råvarebetaling, og i tillegg en ekstra pott penger som kan investeres i tiltak som gir bedre avlinger og sikrer levebrødet på sikt. Bøndene i Los Pinos-kooperativet har brukt Fairtrade-inntekter til å dyrke et stort felt med nye kaffeplanter. – Både kaffeselskaper, myndigheter og forbrukere må handle nå hvis kaffen skal overleve. Forbrukeren bidrar best gjennom å kjøpe Fairtrade-merket kaffe, fastslår Sigfredo Benítez. Kilder: Fairtrade Norge og fairtrade.no

11 Spareknifen nr 4 - 2017 | Utgitt av KNIF


Det blæs ein vind av suksess over kristne gjenbruksbutikkar. Koppar og skåler, lysestakar og måleri, fotbad og sofagrupper, det fraktast inn, og det fyk ut igjen. Misjonen lager millionverksemder av ting folk ikkje vil ha lenger.

Gjenbruksmirakelet Tekst Silje Pileberg

band (NLM) og NMS har butikkane blitt ei viktig inntektskjelde.

– Vi som har vakse opp under krigen, føler at vi ikkje skal kaste ting andre har bruk for. Det er det som er så fantastisk her. Det nokon ikkje vil ha, har andre bruk for.

For NMS utgjer salet ein femtedel av organisasjonens inntekter, ifølgje Turid Øyre Øygard, konstituert dagleg leiar av NMS Gjenbruk. Ho meiner at folk bryr seg meir om miljøet i dag enn før.

Marit Solberg (79) står mellom høge, kaotiske bokstablar. Ho har vore biblioteksjef i 30 år. No brukar ho to dagar i veka til å sortere bøker på lageret i gjenbruksbutikken i Råde i Østfold, eigd av Misjonsselskapet (NMS). Det er kjekt å ha erfaring, fortel ho. For nokre gonger kjem det små litterære skattar inn den blå lagerporten. Er ho usikker på verdien, puttar ho dei i veska si ved arbeidsdagens slutt og tar dei med heim for å søke på nettet. Så prisar ho dei til halvparten av verdien. Eller lågare. Men høgare enn standardprisen på ti kroner. Ei inntektskjelde Det blæs ein vind av suksess over kristne gjenbruksbutikkar. Koppar og skåler, lysestakar og måleri, fotbad og sofagrupper, det fraktast inn, og det fyk ut igjen. Frå 2012 til 2016 auka omsetnaden til dei fire største kristne gjenbrukskjedane med 36 prosent, til 305 millionar kroner. Fretex er framleis størst, men også for Normisjon, Norsk Luthersk Misjonssam-

– Å handle brukt er ikkje spesielt for «godt vaksne». Folk i alle aldrar gjer det. Respatexbord er i vinden som aldri før, og mange driv med redesign. Det er også ei sosial side ved å gje bort ting, slik at andre kan få nytte av dei. Millionen Dei siste fem åra har NMS Gjenbruk nesten dobla omsetnaden sin. Men også kostnadene har auka. Mange butikkar har flytta inn i større lokale, og bilar er blitt kjøpte inn for å hente og bringe. – Vi har passert millionen, du har vel fått med deg det? seier butikksjef Knut Lande. I butikken i Råde er det fleire som opplyser om dette. Styreleiar, butikksjefen, tilsette. Og at ein butikk i eit vegkryss på Austlandet på åtte månader kan tene 1,5 million kroner på det folk ikkje har bruk for, er jo eit lite mirakel. – Det har vore eit eventyr så langt, heile greia, seier Lande. Han har vore med

Eit par erfarne hender og litt god lim, og vips får den gamle stolen nytt liv av butikksjef Knut Lande. Foto Åshild Moen Arnesen

frå starten i 2003. Då var butikken i eit mindre lokale. I fjor flytta dei hit. Til ein lagerbygning på 800 kvadratmeter. Altfor stort, tenkte Lande. – No er det for lite. Det har vore ein heilt utruleg omsetnad. Vi er nummer to av NMS sine 50 butikkar. Berre Ski ligg over oss. Men det handlar ikkje berre om pengar, understrekar han – Også folk som ikkje har vore engasjerte i misjonen, kjem og jobbar her. Dessutan kjem det folk og sit ved bordet i butikken, drikk kaffi og et vaflar. Miljø, møteplass, misjon, står det på skiltet utanfor. Det er dét det handlar om, ifølgje den tidlegare kretssekretæren i NMS. – Det kan vere stritt. Dei har ulike oppgåver. To damer smiler bak kassa. Nokre mannfolk fraktar møblar ut og inn. På bakrommet svinsar kvinner i grå forkle rundt og steiker vaflar, vaskar tinnskåler, sorterer bøker, prisar varer. – Kor mykje skal vi ta for denne da? spør Halldis Grønli, der ho står med ein splitter ny raclette, ei plate til å grille mat. – Skal vi ta 150? seier kollegaen. Det er kanskje ein tredjedel av ny pris. – Til å begynne med tykte eg det var veldig vanskeleg å prise, fortel Grønli. – Men når eg har halde på ei stund, går det nesten av seg sjølv. Ho brukte å jobbe for Bispedømmerådet. Ho var eit svart skjørt, fortel ho. Kokte kaffi, gjorde i stand til møte. Ho fekk løn for strevet den gongen. Det får ho ikkje i

Dei siste fem åra har NMS Gjenbruk nesten dobla omsetnaden sin. I dag utgjer salet nesten ein femtedel av NMS sine inntekter. Foto Åshild Moen Arnesen 12 Spareknifen nr 4 - 2017 | Utgitt av KNIF


gjenbruksbutikken. – Det kan vere stritt. Men eg tenkjer ikkje på at eg er sliten før eg kjem heim. Dugnad for misjonen Ingen av dei rundt 2.000 frivillige i NMS Gjenbruk får betalt for jobben dei gjer. Det får heller ikkje dei nær 400 i Normisjon eller dei 1.600 i NLM. Fretex-butikkane har betalte tilsette, men frivillige er eit kjærkome supplement. Kva er det eigentleg som får menn og kvinner, landet rundt, til å bruke fritida si på å selje brukte ting? – Mange har ein sterk indre motivasjon for å jobbe gratis for misjonen. Andre har ikkje det misjonsengasjementet, men dei brukar likevel mange timar i butikkane. Det er ein flott sosial møtestad for mange, det merkar ein fort på atmosfæren, seier Turid Øyre Øygard. I landets NMS-butikkar finn ein mellom anna pensjonistar, asylsøkjarar, personar på samfunnsstraff og folk som er på arbeidstrening hjå NAV. Også Lillian Dombestein, dagleg leiar i gjenbrukskjeden Galleri Normisjon, opplever eit stort engasjement. – Nokon ønskjer å gjere ein innsats for misjonen. Dessutan synest ein del pensjonistar at det blir stusseleg ikkje å ha så mykje å halde på med. Dei får eit rikare liv viss dei kjem seg ut og møter folk, seier ho. Vil gjere ein innsats På bakrommet i Råde er dei heilt samde. Det er ein travel dag, for dei har fått inn eit heilt dødsbo, men latteren sit laust. – Det er triveleg her, og eg er pensjonist, eg må jo ha noko å finne på? Kva seier du, Hilda, spør Aud Minge, der ho står og vaskar opp. – Det er då det! Viss ikkje hadde eg ikkje orka å vere her, svarer Hilda Andreassen. – Det er derfor vi er her, skyt Halldis Grønli inn. – Ja, det er jo for å gjere ein innsats, òg, seier Hilda. – Eg hadde ikkje vore så engasjert viss det var for eit idrettslag, kjem det frå ei anna. Men Hilda blir også litt matt: – Viss du ser deg omkring her, blir du litt oppgitt over kor mykje folk har … Rundt oss er det lampar, koppar, ein grisefigur med blomar på, messinglysestakar, verktøy og strykejern, dukar og puter og på bordet tre jordbær i ei skål. Utfordringar med nett Då Normisjon entra bruktmarknaden i 2010, trudde folk i organisasjonen at det ikkje var rom for fleire fysiske butikkar. NMS, NLM og Fretex var godt etablerte. Normisjon ville finne si eiga nisje og starta ein nettbutikk for bruktvarer i samarbeid med Finn.no. Men arbeidet

Marit Solberg har bakgrunn som biblioteksjef. No er kompetansen hennar ettertrakta i gjenbruksbutikken. Foto Åshild Moen Arnesen

– Det er triveleg her, og eg er pensjonist, eg må jo ha noko å finne på seier Aud Minge (t.v). Hilda Andreassen er samd. Foto Åshild Moen Arnesen

med å byggje opp lokale varelager og legge produkta ut på nett, vart åleine ingen suksess.

Bønneteppe Til dømes er ein av dei tilsette muslim. Nokre gonger i løpet av arbeidsdagen trekkjer ho seg ut på bakrommet med bønneteppet sitt. Det er riktig så praktisk å ha ein arabisktalande på butikken, ifølgje Lande.

– Vi var oppe i maks ti-elleve butikkar, dei døydde like fort som dei kom, seier Lillian Dombestein. Eldre utgjorde den største gruppa frivillige. Men dei var ikkje vane med å ta digitale bilete og legge dei ut på nett. Utan fysiske butikkar vart det heller ikkje noko fellesskap. Organisasjonen snudde, og den første butikken vart opna i Oslo. Omsetnaden spratt i veret, og talet på frivillige òg. I august opna butikk nummer ti i Hallingdal. – I den augneblinken vi skapte arenaer der frivillige kunne få treffast og bruke seg sjølve og sine evner til dekorasjonar, kundehandsaming og utstillingar, opplevde vi ein vekst, seier Lillian Dombestein. Ho legg til at organisasjonen framleis legg ut dei største og mest verdifulle varene på nett, i tillegg til å ha fysiske butikkar. Nokre av gjenbruksbutikkane har ein tydeleg kristen profil, til dømes med morgonmøte. I Råde har dei lite program med religiøst innhald, men ein skjerm ved resepsjonen fortel om NMS sitt arbeid. Fire gonger i året samlast dei tilsette dessutan til ei orientering med matservering og ei lita andakt. Knut Lande har sette seg ned ved kaffibordet i hjørnet av butikklokalet. – Vi har ikkje lagt oss på ei linje med mykje kristent innhald, i og med at vi har fleire tilsette som ikkje er så «innanfor», seier han.

«At ein butikk i eit vegkryss på Austlandet på åtte månader kan tene 1,5 million kroner på det folk ikkje har bruk for, er jo eit lite mirakel.»

Det kjem nokre kundar bort til bordet. Dei set seg ned, tar ein kaffi og ein vaffel. Ei kvinne spør: – Hugsar du at eg kjøpte den radioen? Den funkar ikkje. – Fekk du han ikkje til, altså, svarer Lande. – Nei, eg las brosjyren frå ende til annan. Men viss du ser på han, så kan det hende han slår inn, altså. – Kom innom med han, da! Bøker og musikk Smilande, venlege tilsette som trivast på jobb. Ein god kopp kaffi. Vaflar og kaker. Tusenvis av varer til innkjøpspris 0,-. Og i tillegg: eit reint og ryddig lokale, ein tidlegare likningssjef som har økonomiansvar, og ein tidlegare biblioteksjef som har bokansvar. Det er kanskje ikkje så rart at det blir ei millionbedrift av slikt? Marit Solberg står på bakrommet med ei tjukk bok i hendene. «Den store krigen». Det eine bindet har ho her. Men kvar har dei to andre blitt av? undrar ho. Ho hadde dei jo nyleg. Sjekka prisen på dei. Ja, ja. Leit, så skal du finne. – Bøker veit eg mykje om. Det som er verre, er at dei har gitt meg ansvaret for musikken òg, ler ho. Som ung hadde Marit Solberg ei barneforeining saman med mor si. Men foreiningane døyr ut, påpeikar ho. Skal misjonsverksemda halde fram, må ein finne nye inntektskjelder. Som denne butikken. – Det er utruleg at vi får inn så mykje pengar, seier ho. Ein og ein halv million kroner så langt i år. – Ein skal ha mange misjonsforeiningsmøte for å få inn det. Artikkelen sto opprinnelig på trykk i magasinet STREK (nr 4/2017), se mer om magasinet på strekmag.no

13 Spareknifen nr 4 - 2017 | Utgitt av KNIF


Det er veldig gledelig at vi lever stadig lengre i Norge. Samtidig gir dette økonomiske konsekvenser når det blir flere og flere pensjonister. Dessverre vet altfor få hvordan deres privatøkonomi vil bli når de går av med pensjon.

Bør jeg begynne å spare selv? langsiktig sparing som pensjonssparing gjerne er. Et eksempel er den nye IPS (Individuell pensjonssparing). Dette kan være et godt produkt for dem som ønsker å spare til egen pensjon og at sparepengene bindes til pensjon, forteller han.

Alle bør ha et bevisst forhold til egen pensjonssparing. Foto iStock

Tekst Kåre Rønningen

I november ble et nytt privat pensjonsspareprodukt, IPS, lansert. Hvor fordelaktig ordningen er avhenger av den enkeltes livssituasjon. Skaff deg oversikt, oppfordrer Kenneth Sjåvåg, privatøkonom i Sparebanken Sør. Han anbefaler alle til å ha et aktivt forhold til sin egen pensjonsfremtid. – Det å sette av litt tid til å kartlegge hvordan din fremtidige alderspensjon ser ut og legge en plan for at den skal bli som du ønsker, er vel anvendt tid sier han. Prosess med flere trinn For det første anbefaler Sjåvåg at du finner ut av hva du ligger an til å få i alderspensjon. Det kan du gjøre ved å logge deg inn på norskpensjon.no med bankID eller BankID på mobil. Videre kan det være lurt å tenke igjennom hva du ønsker å få i alderspensjon. – Og ikke minst husk at pensjonister har hundre prosent fritid og det koster penger, sier han. Legg en pensjonsspare-plan Hvis det er stor forskjell på hva du ligger an til å få utbetalt i pensjon og det du ønsker å få, så er det lurt å gjøre noe med det og da gjerne så tidlig som mulig, er Sjåvågs klare oppfordring. En plan i denne sammenheng kan ek-

sempelvis være at man ønsker å være gjeldfri når man blir pensjonist. – Vi ser imidlertid at det å gå inn i pensjonisttilværelsen gjeldfri ikke lenger er så vanlig som det en gang var, forteller Sjåvåg. – Noen har verdier som utleieleilighet eller hytte og som de ser for seg å selge, for å finansiere pensjonisttiden. Andre ser for seg å selge eneboligen for så å kjøpe leilighet i stedet. Utfordringen med det er at man må låne mer fordi en leilighet i mange tilfeller har ofte høyere verdi enn eneboligen, sier han. Spar fast gjennom hele året Et meget godt alternativ for alle de som finner ut at forventet alderspensjon ikke holder mål kan være fast månedlig sparing. Da gjelder det å finne den spareformen som passer best for den enkelte. I følge Sjåvåg er det flere faktorer som spiller inn: • • • • •

Tidshorisont på sparingen Risiko Avkastning Likviditet Kostnader

Mange gode spareordninger – Min oppfordring er å kontakte din bank, enten gjennom din rådgiver eller gjennom nettløsning for å få hjelp til å finne ut hvordan du bør spare. Det finnes mange gode spareordninger innenfor

Vår egen pensjonsekspert i Knif Innkjøp, Erik Wilberg støtter Sjåvågs anbefalinger om å vurdere egen situasjon, og at man bør ta kontakt med sin bank. – Pensjonen vil i fremtiden bestå av tre elementer: folketrygden, tjenestepensjon fra arbeidsgiver og privat sparing. Wilberg peker på at utbetalingene fra folketrygden kan bli redusert i fremtiden på grunn av levealdersjustering. Det betyr at pensjonspengene skal dekke flere år siden vi lever lenger sier han. – Vi er alle forskjellige og vi er på ulike stadier i livet. Han nevner faktorer som alder, barn, annen sparing, eie eller leie bolig, osv. – Setter du pengene i IPS kan du ikke starte utbetalingen før du er 62 år. For noen er dette en fordel, mens for andre vil det være lurt å ha en større fleksibilitet, nevner Wilberg. – Vi har ingen avtale om IPS, selv om både Sparebanken Sør og DNB tilbyr dette. Samtidig mener vi det er viktig at alle ansatte hos våre medlemmer har en bevisst holdning til sin pensjon, sier Wilberg. Viktige hovedpunkter med IPS • Bestem selv hvor mye du vil spare, men maks 40 000 kroner per år • Beløpet du sparer går til fradrag i alminnelig inntekt, og maksimal sparing gir etter dagens skattesats et fradrag på 9 600 kroner • Du gis investeringsvalg som betyr at du kan velge mellom ulike fond • Du kan spare gjennom fast spare- avtale eller sette inn penger når det passer • IPS er unntatt formuesbeskatning • Ingen beskatning på avkastning underveis • Ved død utbetales pengene; 1. til barn under 21 år som barne- pensjon 2. til ektefelle som etterlattepensjon 3. til dødsboet som et engangsbeløp • Pengene er bundet til pensjon og ut tak kan tidligst starte ved fylte 62 år. • Utbetalingen må foregå over mini- mum 10 år og utbetalingen må vare til du minst er 80 år. Kilde: Sparebanken Sør

14 Spareknifen nr 4 - 2017 | Utgitt av KNIF


Knif Regnskap søker ny kvalitetssjef. Vi tok en prat med et par av de som jobber der for å finne ut hvordan de har det på jobb.

Kollegaene er helt topp! Tekst og foto Kåre Rønningen

– Kulturen og miljøet er bra, sier Ingfrid Kvinlaug. Hun er en av de siste ansatte på Oslokontoret og startet som regnskapsog lønnskonsulent på fulltid i juni. – Vi får spennende arbeidsoppgaver, og jeg får utfordret og utviklet meg, forteller hun. Ingfrid understreker at Knif Regnskap har en spennende kundeportefølje, der de får god kunnskap om kundene. – Det er spennende å jobbe med kunder som ikke driver standard bedriftsvirksomhet, sier hun. Kundene til Knif Regnskap er frivillige, ideelle og kristne organisasjoner. Ingfrid Kvinlaug og Rune Mathisen er enige om at det er meningsfylt å jobbe med kunder som bidrar til et bedre samfunn. – Der er spennende å jobbe i et regnskapsbyrå som er teknologisk i front, forteller Rune. Han jobber som lønnskonsulent og understreker at det er betryggende at de har et IT-miljø som kontinuerlig ønsker å optimalisere de digitale

Vi har kultur for å hjelpe hverandre sier Ingfrid Kvinlaug og Rune Mathisen. verktøyene deres. – Det er helt nødvendig for at vi skal kunne gjøre det enklere for kundene. For meg er det viktig fordi jeg hjelper kundene med deres forhold til det offentlige i henhold til gjeldende lover og regler for ideelle, frivillige og religiøse organisasjoner. Dette gjelder spesielt i

forhold til å håndtere særskilte problemstillinger knyttet til skatt og arbeidsgiveravgift, sier han. Knif Regnskap søker enda flere dyktige medarbeidere. Stillingsutlysningen som Kvalitetssjef finner du på knifregnskap.no.

NÅ ER DET BLITT ENKELT Å SKAPE DEN PERFEKTE BLANDING AV GOD SMAK OG EN BÆREKRAFTIG VERDEN. LA DEG INSPIRERE AV VÅR NYE TASTE-PACK OG OPPDAG NYE SMAKER OG KOMBINASJONER.

MILJØVENNLIG OG FUNKSJONELL FORPAKNING

ENDA BEDRE PÅ INNSIDEN - OVER 30 FORBEDREDE RESEPTER

ET NYTT SORTIMENT - HELT UTEN TILSATT SALT

FLERE ØKOLOGISKE NYHETER

SANTAMARIAWORLD.COM/NO 15 Spareknifen nr 4 - 2017 | Utgitt av KNIF


Det nye personverndirektivet i EU trer i kraft fra 25. mai 2018 og gjelder for alle som behandler personopplysninger. Mange organisasjoner og bedrifter er i full gang med tilpasningene.

Det nye personverndirektivet

Bonusutbetaling – nå også på det du handler fra Norengros og Staples. Foto: Duni

– hva må vi tenke på?

Mange handler på innkjøpsavtalene med Norengros og Staples og får gode betingelser og priser. Kjøper du nå på ett år for mer enn 50.000 kroner på disse to avtalene til sammen, får du bonusutbetaling.

Fagdirektør i Datatilsynet Hallstein Husand gir en innføring i de nye personvernreglene.

Tekst og foto Kåre Rønningen

Sammen med Frivillighet Norge og Virke har KNIF arrangert kurs i hvordan frivillige, ideelle, religiøse og politiske organisasjoner kan tilpasse seg de nye reglene.

Virkes syv steg 1. Kartlegg hvilke personopplysninger du behandler 2. Sikre at behandlingen er lovlig 3. Utarbeid en klar og forståelig personvernerklæring 4. Oppdater rutiner for personvernkontroll 5. Oppdater rutiner for informasjonssikkerhet 6. Vurder om du må ha et personvernombud 7. Sikre lovlig overføring av data

Kurset har tatt for seg det nye regelverket, samt Virkes syv steg mot nye personvernregler. Datatilsynet deltok også på kursdagene. De delte informasjon og svarte på spørsmål. For Datatilsynet er det viktig å si at dersom dere er i tråd med dagens regelverk for behandling av personopplysninger, så er dere på god vei. De sier også at det er viktig at alle kommer i gang med å arbeidet, og at de ønsker å veilede. Mange tilbydere forsøker å ta seg godt betalt for å gjøre jobben, med tilpasning til det nye regelverket. Det er mye usikkerhet knyttet rundt GDPR, men hovedbudskapet er at dette kan organisasjonene klare selv. Det er organisasjonene som kjenner sin egen drift og behandling av personopplysninger. Systematisk jobbing og god dokumentasjon er nøkkelen for å komme i mål. Det er flere ressurser tilgjengelig for dere som går i gang med arbeidet. Oppdatert side med linker finner du på www.knifinnkjop.no

Bonusen øker ytterligere når du handler varer fra våre grossistdistribuerte samarbeidspartnere: Duni, Ecolab, Huhtamaki, JDE Norge, Joh. Johannson Kaffe, Katrin, Lilleborg og Tork. Trappetrinnsmodell Bonusen følger en trappetrinnsmodell og kjøper du for mer enn 50.000 kroner eks mva. i løpet av et år, blir dette med i beregningen. Kjøp fra Norengros og Staples slås sammen, slik at du kan handle det du vil, fra den du vil – til gode KNIF-priser med bonus! Bonusen vil bli beregnet og utbetalt på nyåret. Spørsmål angående bonusutbetalingen? Kontakt gjerne avtaleansvarlig Åshild Eklund i Knif Innkjøp for mer informasjon, e-post: eklund@knif.no eller mobil 404 08 991

Husk nominasjonsfristen for Sareptaprisen 2018 – 1. februar Du finner mer informasjon på side 19.

16 Spareknifen nr 4- 2017 | Utgitt av KNIF


Østerbo videregående skole er tilknyttet Evangeliesenteret og tilbyr restaurant- og matfaglig utdanning, samt et tredje år for studiekompetanse.

En ekstra fjær i kokkelua Tekst Kåre Rønningen

– Før torde elevene nesten ikke å se folk i øynene, og nå serverer de mat til Kronprinsparet, forteller Magne Degnes entusiastisk. Han er prosjektleder og lærer på Østerbo Videregående skole. Studiekompetanse og kokkeutdanning På linjen for restaurant og matfag Vg1 og Vg2 kan elevene på Østerbo utdanne seg blant annet til kokk. Det er også mulighet for å ta et tredje år for påbygging til studiekompetanse. På skolen er det mellom 8-12 elever på hvert trinn på restaurantog matfaglinjen. Aldersspennet er fra 19 til 55 år. – Mange begynner helt fra scratch og så bygger vi opp kunnskapen derfra, forteller Degnes. – Elevene får opplæring i mat og ernæring. Vi legger til rette for enkeltundervisning og ekstra timer til studiearbeid.

Fire dager i uka gjennom hele skoleåret, lager vi mat og spiser sammen. Vi ser at de aller fleste fullfører påbegynt utdanning, og de ønsker også studiekompetanse, sier Degnes. Han forteller at elevene som oftest reiser tilbake til hjemstedet sitt etter endt utdanning, klare for en ny fremtid. Lagde og serverte mat til Kronprinsparet Utdanningen og studentene holder høy kvalitet. Østerbo holder til rett utenfor Halden og samarbeider med den lokale restauranten Curtisen. Sebastian Engh på Curtisen er initiativtaker til samarbeidet, og benytter elever fra Østerbo til oppdrag i området. Det var på et arrangement på Kunnskapssenteret i Halden at elevene serverte mat til Kronprinsparet i august. På menyen stod det mat basert på lokale råvarer: lam, kylling, hjort og abbor. Bak maten stod en gruppe veldig stolte elever fra Østerbo. Degnes forklarte til Kronprinsparet hvem elevene var og hvor de kom fra og forteller at

Kronprinsparet var meget godt fornøyd med maten og serveringen. Foto: Magne Degnes

Kronprinsparet satte stor pris på engasjementet, maten og opplegget.

17 Spareknifen nr 4 - 2017 | Utgitt av KNIF


Frelsesarmeen forvalter midler som er gitt til organisasjonen og til legater med formål å fremme Frelsesarmeens virke. En god del av midlene er tiltenkt bruk i framtiden og gavene må forvaltes forsvarlig og respektfullt ovenfor den som har gitt gaven.

Bærekraftige investeringer gir god avkastning Tekst Kåre Rønningen

Frelsesarmeen har strenge krav til hvordan pengene deres skal forvaltes. Dette gjelder både finansielle krav som betingelser og avkastning, og etiske krav til hvor pengene er investert. Økonomisjefen i Frelsesarmeen, Vegard Thorsen, var første bidragsyter på Kapitalforvaltningsdagen 16. november. – Danske Capital er etter det vi kjenner til den aktøren som tilfredsstiller våre krav best, sier Thorsen. Han viser til at Danske Capital per i dag er den eneste forvalteren som tilbyr et tilstrekkelig utvalg fond med retningslinjer i henhold til Frelsesarmeens etiske standard. – At forvalteren ikke har «prestasjonshonorar» er også et viktig poeng for oss, forteller han. Langsiktighet Investeringsstrategien til Frelsesarmeen ble utarbeidet over to år i 2013 og 2014. På den tiden måtte Danske Capital forbedre sin etiske profil for å bli best i klassen, og de gjorde endringene på bakgrunn av kravene til Frelsesarmeen, et tydelig bevis på at KNIF-kundene har markedsmakt til å skape positiv endring. – Det er vesentlig for oss å ikke plassere kapital i selskaper som går på kompromiss med vårt verdigrunnlag sier han og trekker frem konvensjonell våpenproduksjon og alkohol som eksempler. Siden Frelsesarmeen tok i bruk avtalen i 2015 har de hatt god avkastning på midlene, og vil investere ytterligere gjen-

Økonomisjefen i Frelsesarmeen Vegard Thorsen forteller om Frelsesarmeens investeringsstrategi og hvorfor de valgte KNIF-avtalen med Danske Capital. Foto: Fridtjof Leif Gillebo

nom avtalen i tiden framover. Langsiktighet ligger til grunn for Frelsesarmeens investeringer, og Thorsen trekker frem spesielt tidsperspektiv for når pengene skal utbetales og tilpasse risikoprofilen deretter som viktige punkter i en forvaltningsstrategi. – Det er forskjell på et legat hvor grunnbeløpet skal stå til evig tid, og et fond til framtidig drift, sier han.

uavhengig av størrelse. Han legger til at fondene på KNIF-avtalen har lav minstetegning, slik at de også er tilgjengelige for mindre kunder. – Dette er ikke noe man får i markedet hvis man står alene, slik jeg ser det. Det at de som er mindre får samme betingelser synes vi er veldig bra, sier Thorsen til slutt. Spørsmål angående Kapitalforvaltning? Kontakt avtaleansvarlig Karl Gunnar Opdal, e-post: opdal@knif.no eller mobil 952 35 818

Lav minstetegning Thorsen understreker at betingelsene i KNIF-avtalen er veldig gode og ligger på nivå for institusjonelle kunder. – Vi får ikke bedre betingelser fra andre aktører er hans dom! Alle KNIF-medlemmer har tilgang til kapitalforvaltningsavtalen,

Etikk: krydder eller ingrediens? Henrik Syse avsluttet Kapitalforvaltningsdagen med interessante perspektiver rundt kapitalforvaltning, etikk og bærekraft. Blant annet spurte han om arbeidet med etikk er krydder eller ingrediens? Krydder er fint å ha med, det gjør at det får det rette utseendet og at

det smaker bedre. Eller er etikk som en ingrediens som står som en ufravikelig del av oppskriften? Uten den ingrediensen er det ikke mulig å lage retten. Han viste også til Petter Saxegård: «Vi har faktisk rett til å kreve at de vi handler med driver en bærekraftig virksomhet.»

18 Spareknifen nr 4 - 2017 | Utgitt av KNIF


Digital juleinnsamling

Sareptaprisen – nominer din kandidat innen 1. februar Hvert år deler Sparebanken Sør og KNIF ut Sareptaprisen til noen som har «fått mye ut av lite».

En stolt daglig leder av Matsentralen Christiano Aubert mottar Sareptaprisen av statsminister Erna Solberg og juryleder Gunnar Husan Foto: Torstein Kiserud

Julegryten til Frelsesarmeen er i år blitt digital gjennom crowdfundingsplattformen Bidra AS. Som vanlig er det også mulig å gi i flere hundre gryter landet over – og på Vipps. Foto: Frelsesarmeen

Tekst Mali Konstad Brødreskift

I år blir Frelsesarmeens ikoniske julegryte å finne på nett i en crowdfundet versjon! Det innebærer at i tillegg til å gi penger til julegryta kan du nå også lage din egen julegryte! Med den raske utviklingen i betalingsteknologi og en stadig digitalisering av samfunnet har Frelsesarmeen nå tatt et steg inn i fundraisingframtiden, og de har Bidra med seg på laget. Lokalmiljøet I første omgang er det julegrytene som er i fokus. Lokale korps, idrettslag, privatpersoner og frivillige som vil være vertskap for sine egne gryter setter dem opp på bidra.no. På samme vis som med de fysiske grytene landet rundt, vil det som samles inn gå direkte til det lokale korpset som julegryten er registrert på. Lokalkorpsene kan også opprette flere julegryter som øremerkes spesifikke formål i nærmiljøet. På denne måten kan de få vist fram det viktige arbeidet de gjør lokalt og nå ut til en større målgruppe.

De gode historiene og crowdfunding Crowdfunding eller folkefinansiering, er en innsamlingsmetode som vokser i Norge i dag. Det er spesielt to ting som gjør dette veldig interessant for Frelsesarmeen. På den ene siden er det enkelt for Frelsesarmeens mange støttespillere å opprette egne innsamlingsaksjoner, som de sprer i sine nettverk for eksempel til jul eller bursdag. Det andre store potensialet ligger i historiefortellingene. De forskjellige avdelingene innen Frelsesarmeen kan fortelle om sine spesifikke aktiviteter og gi folk muligheten til å støtte disse direkte. Da blir arbeidet de gjør mer synlig og folk får mulighet til å støtte de tiltakene de er mest opptatt av.

Spørsmål angående Crowdfunding? Kontakt daglig leder i Bidra AS, Mali Konstad Brødreskift, e-post: mali@bidra.no eller mobil 454 69 127

Prisen er på 100 000 kroner og et kunstverk fra Per Fronth Bakgrunnen for prisen er å skape oppmerksomhet om det gode verdiskapningsarbeidet som skjer innen Kristen-Norge, i første rekke på merkantilt område. Dette kan være gjennom å skape reduserte utgifter, merverdier eller andre effekter som medfører mer til kjernevirksomheten. Tidligere vinnere: • Matsentralen • Stiftelsen Skjærgårdsgospel • Sveinung Lianes for arbeidet med NLM Gjenbruk Prisen deles ut på KNIF-dagen 24. april

Spørsmål angående Sareptaprisen? Kontakt gjerne kommunikasjonssjef Kåre Rønningen for mer informasjon, e-post ronningen@knif.no eller mobil 404 05 980

19 Spareknifen nr 4 - 2017 | Utgitt av KNIF


Foto: Scandinavian Stockphoto

På tråden

Februar 2018: DNB Liv og Knif Innkjøp arrangerer pensjonskurs Knif innkjøp har et langsiktig samarbeid med DNB Liv på tjenestepensjon. Som arbeidsgiver er valgene man gjør rundt tjenestepensjon viktige og ikke minst komplekse. Stadige endringer i regelverket gjør at kunnskapsdeling er aktuelt. Knif Innkjøp og DNB Liv har derfor tidligere hatt oppdateringskurs med gode tilbakemeldinger fra deltakerne. Nå planlegges det ny kursrunde og sett gjerne av datoen allerede nå.

Foto: Privat

Kontakt avtaleansvarlig Erik Wilberg for mer informasjon, e-post: wilberg@knif.no eller mobil 404 08 987. Kursdatoer/sted: 1. februar Stavanger, Scandic Park 6. februar Oslo, KNIF, Storgata 33, 8. februar Trondheim, Scandic Solsiden, 9. februar Bergen, Scandic Neptun og 14. februar Kristiansand, Scandic Bystranda

Sett av KNIF-dagen 2018 allerede nå i din kalender: Tirsdag 24. april I år deltok mer enn 500 ansatte fra våre medlemsorganisasjoner til nettverksbygging og faglig påfyll. I 2018 flyttes KNIF-dagen til Oslo og Oslo Kongressenter (Folkets Hus), som ligger sentralt til på Youngstorget. Fokuset blir fortsatt fagforumene og selvfølgelig med foredrag av høy kvalitet. Sareptaprisen deles ut på KNIF-dagen. Prisen er på 100 000 kroner og er en anerkjennelse til en organisasjon, institusjon, forening eller person som klarer å få mye ut av lite. Husk nominasjonsfristen 1. februar. Mer informasjon kommer senere, men merk deg datoen allerede nå, tirsdag 24. april, Oslo Kongressenter. Vi sees!

«Førjulsgave» til en kollega Gi en “førjulsgave” til en kollega – del tilbud de kan få innen bank, strøm og reise på www.knifinnkjop.no og forsikringer på www.kniftrygghet.no

Ny postadresse eller e-postadresse? Har dere endret adresse? For å unngå post i retur er det fint om dere gir oss beskjed på post@knif.no eller på telefon 23 10 37 47. Dette gjelder også endring av e-postadresse til ansatte eller sentralt.

Origosenteret tilbyr behandling og rehabilitering av voksne rusavhengige. De en del av Stiftelsen Kirkens Bymisjon i Oslo og holder til i Svinndal, Våler i Østfold. Tekst Erik Wilberg

Origosenteret er et av våre medlemmer som nå har tilbakelagt et helt år (2016) med ASKO, Tine og Bama avtalene etter å ha vært hos en konkurrerende kjede. Spareknifen tar derfor en telefon til administrasjonssjef Knut Arne Weydahl for å høre litt om erfaringene med dette. Først av alt; har Knif Innkjøp klart å innfri på at det faktisk skal lønne seg å benytte seg av innkjøpsavtalene? – Ja det vil jeg si. Større tilbakebetaling på årsbonus og konkurransedyktige priser er viktig for oss. Kan du si noe om hvordan Knif Innkjøp fulgte dere opp? – Før vi bestemte oss, beregnet Knif Innkjøp hva en overgang ville utgjøre. Dette gav oss et godt beslutningsgrunnlag. I tillegg var rådgivningen rundt hvilke varer som ga mest årsbonus, avgjørende for å få maksimalt ut av avtalene. I etterkant har Knif Innkjøp fulgt opp med besøk og gitt oss tips og råd i forhold til storhusholdningsavtalene.  Vil du anbefale andre medlemmer å gjøre det tilsvarende? – Ja det kan vi. Desto flere som blir med – gjør at innkjøpsvolumene øker og dermed konkurransekraften til KNIF samlet sett. Dette gjelder også på andre avtaler vi er med på, og da særlig innenfor non-food området (forbruksmateriell).

Spareknifen 04 2017  
Spareknifen 04 2017