Page 1

Informasjon fra KNIF

Nr 3 – 2017

Kni f Tr yg g me sikr d nyt het t fo ing r spr odu kt Ans inv este varlig tilg e jen geli ringer g fo – r al le

R me eduse d få r og e matsv inn nkl e ti ltak

Samhold gir styrke Foto © iStock

Syk l inn et 500 kr til H 000 for ope Just ice


Spareknifen, utgiver KNIF KNIF er en administrativ verktøykasse for frivillige og ideelle organisasjoner. KNIF eies av 64 organisasjoner i KristenNorge og består av Knif Innkjøp, Knif Fundraising og Knif Regnskap AS. I tillegg eier KNIF 24,99 prosent av Knif Trygghet Forsikring AS. Internett: knif.no for våre medlemmer.

Knif Innkjøp tilbyr innkjøpsavtaler innen eiendom, it, kapital, kontor & administrasjon, mat og reiseliv. Post- og kontoradresse: Storgt 33A, 0184 Oslo Telefon: 23 10 37 47 E-post: post@knif.no Nettside: knifinnkjop.no Knif Trygghet Forsikring AS Selskapets forsikringstakere er organisasjoner og trossamfunn i Kristen-Norge. Post- og kontoradresse: Møllergata 39, 0179 Oslo Telefon: 23 68 39 00 E-post: post@kniftrygghet.no Nettside: kniftrygghet.no Knif Regnskap AS utfører papirløst regnskap og lønnsarbeid for misjonsorganisasjoner, menigheter og frivillige organisasjoner. Postadresse: Postboks 410 Lundsiden, 4604 Kristiansand Kontoradresse: Bergtorasvei 120, Kristiansand Telefon: 404 32 400 E-post: post@knifregnskap.no Nettside: knifregnskap.no Knif Fundraising tilbyr framtidsrettet teknologi for innsamling og rådgivning. Post- og kontoradresse: Storgt 33 A, 0184 Oslo E-post: marius@knif.no Nettside: kniffundraising.no Redaksjon Kåre Rønningen (ansv. redaktør) Heidi Einarsen Hagen (redaktør) Erik Wilberg Design Heidi Einarsen Hagen Trykk Synkron Media AS

Ønsker du å få tilsendt «Spareknifen» i elektronisk utgave? Gi oss beskjed på post@knif.no Spareknifen trykkes hos Synkron Media AS – et miljøfyrtårnsertifisert trykkeri.

leder, august 2017

Hvem bestemmer i Norge? Jeg er så heldig å være far til to barn; en gutt på 2,5 år og ei jente på 5 som nettopp har begynt på skolen. Femåringen har alltid vært flink til å stille spørsmål. Enhver som har fått spørsmål fra en femåring vet godt at det ikke nytter å komme med enkle bortforklaringer, og det er umulig å snakke seg unna et tema. Hvis du tror du har sluppet unna med en kjapp forenkling, er det kun for at temaet modnes før neste runde med spørsmål settes i gang når du er minst forberedt på det. Et utsagn jeg merket meg under studietiden var at dersom du ikke klarer å forklare noe for et barn, kan du det ikke ordentlig selv. Alle temaer skal dissekeres med den samme kirurgiske fremgangsmåten. Hvordan ting henger sammen? Hvem bestemmer? Hvorfor er noen fattige? Hvorfor må noen flykte? Hvorfor dør de? Hvorfor er det krig? Den sterke trangen til å vite følges av en like sterk rettferdighetsfølelse. Å forklare hvorfor ikke de voksne som bestemmer bare kan fikse dette er en balansekunst som få, om noen, mestrer. Og det er jo en god grunn til at det er vanskelig å besvare, all urettferdighet i verden skulle jo vært fikset av oss voksne. Nå i opptakten til valget kunne vi hatt god bruk for en gjeng femåringer som ikke gav seg, og som kunne gitt tydelig beskjed dersom svaret ikke er tilfredsstillende. Hvorfor får idretten momsrefusjon for sine bygg, mens resten av frivilligheten ikke får det? Hvorfor får firmaene som produserer våpenteknologi full momsrefusjon, mens de som jobber med

nødhjelp og bistand må spørre pent om å få refundert en del av sin? Hvorfor må de ideelle organisasjonene som opprettet behandlingstilbud på oppdrag for det offentlige kanskje betale flere milliarder i fremtidige pensjonsforpliktelser? Osv… Temaene vi jobber med er heldigvis ikke like dramatiske som verdensproblemene som for tiden opptar datteren vår, men de bunner i prinsipper som strider med rettferdighetsfølelsen og det rammer til slutt de som trenger det mest. Heldigvis bor vi i et land hvor vi har stemmerett, det er naturlig å ha en kvinne som leder regjeringen og vi kan åpenlyst si og skrive ting som kritiserer myndighetene uten å frykte for hevnaksjoner. Den beste måten å være takknemlig for dette er å bruke retten til å si ifra, og jobbe for at samfunnet går i riktig retning – og ikke minst, bruke stemmeretten. Jeg har lovet datteren vår at hun skal få være med når jeg skal stemme. Da blir det helt sikkert en rekke nye spørsmål. Jeg bør være sikker på at jeg klarer å forsvare mitt valg overfor hennes spørsmål for å vite at jeg har valgt rett. Godt valg!

Kåre Rønningen ronningen@knif.no Kommunikasjonssjef, KNIF

GDPR kurs i høst Fra mai 2018 må alle norske virksomheter sikre at de etterlever EUs nye personvernforordning – den største endringen på personvernområdet på over 20 år. KNIF har fått mange henvendelser om vi kan arrangere tilpassede kurs for våre medlemmer. Når Spareknifen går i trykken er vi i full gang med å planlegge et kursopplegg som skal tilpasses våre medlemmer. Invitasjoner blir sendt pr e-post, og mer informasjon kommer på knifinnkjop.no

2 Spareknifen nr 3 - 2017 | Utgitt av KNIF


Knif Trygghet har helt siden oppstart i 2007 hatt jevn og god vekst. I sommer har forsikringsselskapet deltatt på forskjellige arrangementer rundt om i landet og møtt stor interesse for sine produkter.

Over 5 000 privatkunder i Knif Trygghet! Tekst Ingrid Bakke

Svein Rødskog, markedssjef i Knif Trygghet forteller at i 2008 hadde forsikringsselskapet cirka 2 000 kunder på privatforsikring. – Både ansatte og frivillige i KristenNorge kan tegne forsikringer hos Knif Trygghet, og i løpet av sommeren i 2017 har vi akkurat rundet 5 000 privatkunder, forteller han med stor glede.

hver eneste uke, når flere og flere velger å flytte forsikringene sine til oss. I sommer har vi møtt rekordmange mennesker på ulike arrangementer rundt om i landet, og vi møter stor interesse blant folk, sier Rødskog.

Digitale plattformer – Knif Trygghet jobber kontinuerlig med forbedringer, blant annet når det gjelder digitale plattformer. Samtidig jobbes det for å være tilstede for alle kunder – både nye og gamle – i alle kanaler.

– Vi forventer derfor god vekst videre også. Vi opplever liten kundeavgang, og kundetilfredshetsundersøkelser fra de siste årene har gitt svært gode resultater. De viktigste årsakene til dette er stabilt lave priser, god skadebehandling og topp kundeservice.

– Kundeservice, rask og riktig skadebehandling, riktige priser og tydelig informasjon er noe som alltid står på vår agenda og som det jobbes med hele året, sier Svein Rødskog avslutningsvis. Facebook, Linkedin og Instagram Følg oss gjerne på sosiale medier for å få tips, råd og nyttig informasjon.

– Våre kunder skal slippe å få store prisøkninger fra år til år. Vi ønsker å skape forutsigbarhet for kundene våre, forteller Rødskog.

Forventer fortsatt god vekst – Det er gøy å se hvordan kurven stiger

Hvorfor tegne barne- og ungdomsforsikring? I Norge har vi heldigvis gode offentlige ordninger og et helsevesen hvor barn blir prioritert og tatt godt hånd om.

Foto: iStock

Allikevel kan det oppstå tilfeller hvor offentlige ytelser kan utebli eller oppleves for lave. I slike tilfeller kan en barne- og ungdomsforsikring komme godt med. Knif Trygghet gir deg fem gode grunner til å tegne barne- og ungdomsforsikring:

u

Ved varig uførhet på grunn av sykdom eller ulykke vil barnet få utbetalt en «startkapital» ved 18 års alder

v

w

Utbetaling av dagpenger ved alvor- lig sykdom gir foreldre mulighet til å ta mer fri fra jobb for å være sammen med barnet

Utbetaling ved varig medisinsk invaliditet på grunn av sykdom eller ulykke

x

Utbetaling til nødvendig ombygging av bolig for å tilpasse til f.eks. rulle- stolbruk etter ulykke eller sykdom

y

Ved utvalgte alvorlige sykdommer utbetales en forsikringssum som kan brukes til det man ønsker

Barne- og ungdomsforsikring gir økonomisk trygghet for både barn og foreldre, og er ment som et supplement til de offentlige ytelsene som er relativt lave for unge mennesker.

Mer informasjon Kontakt gjerne Knif Trygghet for mer informasjon om dette forsikringsproduktet, eller andre henvendelser på tlf. 23 68 39 00 eller e-post: privatforsikring@kniftrygghet.no

3 Spareknifen nr 3 - 2017 | Utgitt av KNIF


Hope for Justice er en relativt ny og ukjent organisasjon i Norge, med liten administrasjon. Likevel klarer de å engasjere mennesker, og samle inn mye penger.

Sykkelgalskap samlet inn en halv million kroner

Det var stor stemning på startstreken i årets Hope Challenge, Oslo. Foto: Bjørn Saksberg

Tekst Kåre Rønningen

I august i fjor arrangerte Hope for Justice et bakkeløp hvor de samlet inn rundt 250.000 kroner ved at hver syklist opprettet et prosjekt gjennom Bidra.no. I år videreutviklet de konseptet, og fikk inn nærmere en halv million kroner. Hva er hemmeligheten? Engasjere grasrota – Vi har tro på å jobbe sammen med

engasjerte støttespillere. Det er viktig for oss å hjelpe enkeltpersoner med å lykkes med sitt engasjement for saken, sier daglig leder i Hope for Justice, Sondre Høysæter. Fra april til september inviterer Hope for Justice til «Hope Challenge». Her utfordres støttespillerne til å lage egne arrangementer for å engasjere lokalsamfunnet, samle inn penger og øke bevisstheten rundt menneskehandel. Det er mange forskjellige tiltak som arrangeres,

fra kakelotterier, til maraton og sykkelløp. Hele poenget er å la ildsjelene få spillerom for sine idéer. Benytter nettverk Initiativtakeren til Hope Challenge Oslo er Stein Magnus Olafsrud. Han er en kjent skikkelse i sykkelmiljøet, og rekrutterte mange deltakere og frivillige medhjelpere gjennom sitt nettverk. Deltakerne i de ulike arrangementene i Hope Challenge har ofte begrenset kjennskap til temaet organisasjonen jobber med. – Vi kjente nesten ingen av syklistene fra før, og de hadde begrenset kunnskap om menneskehandel og vårt arbeid for å bekjempe dette, sier Høysæter. Nå sprer de budskapet i sitt nettverk, og Høysæter peker på den voldsomme

Det kom over 10 mm regn i løpet av de første timene av Hope Challenge Oslo. Foto: Bjørn Saksberg

4 Spareknifen nr 3 - 2017 | Utgitt av KNIF


spredningskraften i sosiale medier. – Her kommer budskapet personlig, fra noen du stoler på, understreker han. I tillegg til innsamlingen er dette også en veldig god måte for oss til å spre vårt budskap, og øke bevisstheten rundt problemstillingen i forhold til moderne slaveri og tegnene for å avdekke det. Hard innsats I sykkelkonkurransen kunne de 70 deltakerne velge å sykle et gitt antall høydemeter tilsvarende Galdhøpiggen, Mount Blanc eller Mount Everest. De aller fleste gikk for «Everesting» på 8.848 meter, og de råeste valgte «High Rouler’s Society» på 10.000 meter. Arrangementet gikk av stabelen i Grefsenkollen fredag 4. august og fortsatte utover natten til lørdag morgen. Fredag kveld kom det et voldsomt regnskyll over Oslo, som gjorde oppgaven ekstra tøff for deltakerne. Sykkelmiljøet er veldig konkurransepreget, men bevisstheten om at man syklet for en viktig sak hjalp nok flere til å ta ut ekstra krefter gjennom de harde timene. Systemer og kompetanse Hope for Justice stiller med verktøy og kompetanse til selve innsamlingen. – Å be om penger er som en muskel, den må trenes, sier Høysæter som viser til at de fleste mener det er enklere å sende en felles melding på facebook enn å ringe noen for å be om penger. Hope of Justice hjelper sine frivillige med systemer og kompetanse innen dette, og stiller med alt fra innhold, formuleringer og «salgstrening». I år valgte Hope for Justice å benytte en «whitelabel» fra Bidra med utvidet funksjonalitet i forhold til gratisversjonen. Blant annet fikk de tilgang til giverdata, en bedre oversikt og mulighet til å tilby skattefradrag. De 70 syklistene fikk tilgang til å sette opp hvert sitt personlige innsamlingsprosjekt, som de spredte gjennom sine sosiale medier.

«Vi har tro på å jobbe sammen med engasjerte støttespillere.»

Stein Magnus Olafsrud er en engasjert arrangør av Hope Challenge Oslo, her i samtale med en av deltakerne. Foto: Ole Andreas Olafsrud

Gjenta suksessen Arrangementet i Grefsenkollen ble en suksess med stor oppmerksomhet innen sykkelmiljøet. I tillegg til å samle inn mye penger og sette fokus på menneskehandel har de også satt verdensrekord i «Everesting». Olafsrud har allerede åpnet for påmelding til neste års arrangement. Løp det du orker – 16. september Hope Challenge Stavanger arrangeres 16. september. John Gundersen, en ildsjel med interesse for løping kom med idéen om å arrangere et løp med ti runder på ti timer rundt Store Stokkavann. Ti runder tilsvarer distansen av et dobbelt maraton. Hope for Justice likte idéen, spesielt med tanke på at dette krever laginnsats. Gundersen har gode kontakter i løpermiljøet og næringslivet. Sammen med Hope for Justice rekrutterer de lagkapteiner som igjen rekrutterer sitt eget lag. Selv om dette også er et fysisk arrangement er terskelen for deltakelse lavere enn sykkelrittet i Grefsenkollen. Laget skal løpe til sammen ti runder til og den enkelte deltaker bestemmer selv hvor langt han eller hun kan løpe. Noen klarer en halv runde, andre fire – slik kan alle bidra. Samtidig vil alle sette fokus på menneskehandel og bidra til innsamlingen.

70 syklister syklet til sammen 495.000 høydemeter på under et døgn i Grefsenkollen. Foto: Bjørn Saksberg

Mer informasjon Les mer på hopeforjustice.org/norge og søk opp Hope Challenge Oslo på Facebook

Om Hope for Justice • Jobber for å gjøre slutt på menneskehandel og moderne slaveri i USA, Storbritannia, Kambodsja og Norge • Jobber med å identifisere, redde og rehabilitere men- nesker som har vært utsatt for menneskehandel • I Norge fokuserer de på opp- læring til å identifisere flere ofre, ta imot tips og hjelpe ofre ut av utnyttelse, samt inte- grere ofre i velferdsordninger. • En viktig del er informasjon om hvordan gjenkjenne tegn på moderne slaveri, og hva du skal gjøre hvis du oppdager det • Hjelper næringslivet til å eli- minere slaveri i verdikjeden • Tilbyr gratis veiledning og kurs til menigheter, organisa- sjoner og bedrifter • Arbeidet startet i Norge i 2015 • FN anslår at mer enn 21 millio- ner mennesker lever under slaveri • Politiet tror at rundt 300 personer i Norge er ofre for menneskehandel hvert år, men at mørketallene er store

5 Spareknifen nr 3 - 2017 | Utgitt av KNIF


Dag W. Haugeto Stang er regionsleder i Region Øst, samtidig som han leder en endringsprosess i regionen. Ved årsskiftet startet de sammen med Knif Regnskap en prosess, for å kunne utnytte alle tjenestene Knif Regnskap tilbyr på best mulig måte.

Knif Regnskap er på ballen og takler mange utfordringer Tekst Marta Dortea Lian

Dag W. Haugeto Stang er engasjert i 80 prosent stilling i region Normisjon Øst. Rollen han har er å være et bindeledd mellom gammel og ny regionleder som kommer på plass januar 2018. Han forteller at Normisjon har kjøpt tjenester fra Knif Regnskap i mange år og da på oppgaver regionen ikke selv kunne utføre, som blant annet føring av regnskap. Hva var det som gjorde at dere i regionen ønsket å jobbe tettere med Knif Regnskap? – Jeg begynte etter hvert å stille spørsmål til regnskapsfører. Etter et halvt års tid forstod både jeg og Knif Regnskap at vi måtte gjøre ting annerledes, om vi fortsatt skulle ha et samarbeid. Mitt ønske var å få en regnskapsfører som hadde bedre oversikt enn meg og som var dypere involvert enn kun i budsjettarbeidet. Vi startet da en prosess med Knif Regnskap og ønsket oss en løpende analyse av den økonomiske situasjonen til regionen. De har kompetanse på økonomi og økonomistyring og forstår mekanismene i en organisasjon, slik som Normisjon. Knif Regnskap kjenner organisasjonen – Vi er enda ikke helt i mål med prosessen, men Knif Regnskap med Kim B. Pedersen i spissen, har overbevist meg om at de kan være både en økonomisk rådgiver og medarbeider og ikke bare en

Kort om Normisjon

Normisjon er en evangelisk luthersk organisasjon. De har kontakt med over 70 000 personer over hele Norge, inkludert medlemmene i Acta - barn og unge i Normisjon. Normisjon har et utstrakt arbeid i Asia, Afrika, Midtøsten og SørAmerika. De samarbeider med en rekke nasjonale kirker og lokale partnere og har omlag 20 norske utsendinger. Arbeidet er både menighetsbyggende og diakonalt. Noe av bistandsarbeidet støttes av NORAD.

Gevinsten for meg er større ved å bruke Knif Regnskap, fremfor å bruke en annen aktør, forteller regionsleder Dag W. Haugeto Stang. Foto: Per Arne Gjerdi.

regnskapsfører. Det føltes riktig å gi Knif Regnskap sjansen til å prøve ut mine tanker. De kjenner organisasjonen og har vært vår regnskapsfører i mange år. Hva tror du er de største utfordringene i dag for Normisjon? – Helt ærlig opplever jeg at økonomistyringen er dårlig og jeg ønsker at vi sammen med Knif Regnskap skal finne en bedre måte å styre økonomien på. – I Norge gir vi i dag mer til frivillige organisasjoner enn tidligere, mens Normisjon har mindre gaveinntekter og taper dermed penger. Hvilke tjenester bistår Knif Regnskap regionen med? – Knif Regnskap er involvert i vårt bud-

sjett, hjelper oss med regnskap, lønn og økonomisk rådgivning. I stedet for at vi har ansatt en økonomisjef i regionen, kjøper vi nå økonomileder-tjenester av Knif Regnskap. Ved å gjøre dette får medarbeidere hos Knif Regnskap vært enda tettere på vår organisasjon. Hvorfor valgte dere Knif Regnskap til å gjøre denne endringen i organisasjonen? – Vi vurderte også andre aktører i samme bransje og også aktører som er helt utenfor denne delen av markedet. Dette for å vurdere muligheten for å få inn ressurser som tenkte helt nytt i forhold til vår organisasjon og vår måte å tenke på. Daglig leder i Knif Regnskap, Kim B. Pedersen og jeg fikk en god forståelse

6 Spareknifen nr 3 - 2017 | Utgitt av KNIF


av hverandre og de ønsket være med på våre tanker. – Knif Regnskap forstår at kunden ikke alltid har rett og at jeg ikke kan mest om økonomi. Jeg trenger at noen forteller meg hva jeg bør gjøre og hva jeg bør ha. Jeg vet ikke selv hva jeg vil ha. Knif Regnskap skjønner at de vet mer om vår økonomi og regnskap enn meg, og da kunne jeg fortsette med Knif Regnskap. Jeg var en vanskelig kunde. En kunde som unnlot å svare på spørsmål fra regnskapsfører og ville ikke ha noe med det å gjøre. Regnskapsførerne hos Knif Regnskap var nok litt frustrert over meg en periode. Jeg visste jo ikke hva de holdt på med og jeg visste ikke nok om vår økonomi.

Om strøm og besparelser Foto: Scandinavian StockPhoto

Hva mener du er fordelene med å outsource tjenester og hva med veien videre? – Den største fordelen er at vi kan konsentrere oss om det vi er best på og kan slippe å ha fokus på områder der andre er mye flinkere enn oss. – Jeg tenker at det kan være en fordel for mindre organisasjoner å outsource, dersom profesjonelle aktører kan bidra. Det blir et kost-nytte perspektiv over hva man trenger å få hjelp til. Det er nok ikke alltid billigere å gjøre alt selv. Da vil man ofte bruke lengre tid. Ved å få en totalpakke innenfor økonomitjenester får man en regnskapsaktør som kommer inn under huden vår. Er det noen utfordringer med samarbeidet? – KNIF er på begge sider av bordet, både på kunde- og selgersiden. KNIF, som varemerke, er på min side i innkjøpsfelleskapet som kunde, og som fremforhandler gode avtaler for oss, samtidig som KNIF har satt seg på den andre siden av bordet som leverandør. Dette var i starten hovedargumentet mitt mot å bruke Knif regnskap. Jeg er samtidig litt overrasket over hvor lite dette er problematisert blant eierne til KNIF. Hvordan fungerer samarbeidet med Knif Regnskap? – Jeg opplever Knif Regnskap som veldig proaktive og villige til å strekke seg langt for at jeg skal bli fornøyd, slik at vi kommer i mål. Dessuten opplever jeg at de er mer på ballen og takler mange spørsmål fra oss. De er samtidig flinke til å finne ut av ting sammen med oss. – Hos Knif Regnskap får jeg det jeg trenger til en ok pris. Og jeg liker veldig godt samarbeidet med daglig leder og regnskapsførerne i Knif Regnskap. Gevinsten for meg er større ved å bruke Knif Regnskap fremfor å bruke en annen aktør! Hva er dine forventninger til det nye samarbeidet? – Jeg har et drømmebilde om at Knif Regnskap klarer å være vår økonomisjef og at de klarer å være det for oss ansatte som ikke er økonomer og som er uten økonomisk kompetanse. Jeg forventer at de gir meg de verktøyene vi trenger for å ta gode beslutninger på veien videre. Når vi trenger tydelige og krevende tilbakemeldinger, forventer jeg at de vil være ærlige og åpne med oss.

Tekst Erik Wilberg

Spørsmålet om det er noe å spare på å skifte strømleverandør, er godt og berettiget. Det kommer ofte opp i mine møter med medlemmene. Forskjellige fagutrykk om strømprodukter Kraftbransjen sine produkter er egentlig ganske uoversiktlige. Ispedd mange faguttrykk som spotpris, forvaltningskraft, nordpool, grønn kraft og elsertifikater gjør det tungvint å sammenligne. I tillegg kan Kw/t, faste og variable påslag sette selv den relativt regnekyndige på prøve. Endringer i kraftmarkedet Vi i Knif Innkjøp har holdt på med innkjøp av strøm siden slutten av 1990tallet. Da var prisene høye og svingningene i spotmarkedet store. Etter hvert har synkende kraftpriser, samt bedre økonomi hos mange av medlemmene gjort at flere har etterspurt et rent spotprodukt fra oss. Mange ønsket samtidig å utjevne svingningene som et rent spot produkt medfører. Spotprisen er gjerne høyest når forbruket er størst på vinteren. For å kunne favne de fleste behov lanserte vi i fjor disse nye produktene; • Knif Sikret 50 • Knif Sikret 30 • Knif Spot Vi opplever at produktene har blitt veldig godt tatt imot! Siste rapport fra Fjordkraft viser at medlemmene nå samlet

kjøper 230 millioner KWt (GWh) – en vekst på 13 prosent og at avtalen har fått en netto tilvekst på mer enn 250 nye kunder. Agder folkehøgskole sparte 16 000 kroner Agder Folkehøgskole er en av skolene som vurderte Knif Innkjøp sin strømavtale med Fjordkraft. Folkehøgskolen ligger i Søgne og er landets sørligste og har nærmere 100 elevplasser. Skolen har et strømforbruk pr år på 900.000 kw/t. Og det blir fort penger av det. Selv med en differanse i Fjordkraft/KNIF på 1,8 øre ble det en gevinst på over 16.000 kr. Når en legger til at konkurrenten i dette tilfellet også forhånds-fakturerer og kan etterfakturere for forvaltningskostnadene valgte Agder folkehøgskole å gå over til Knif Spot. Kontakt oss gjerne Ta gjerne kontakt med Erik Wilberg i Knif Innkjøp for en hyggelig strømprat – så hjelper han deg gjerne med å se hva du kan spare på en av våre strømavtaler! E-post: wilberg@knif.no, mobil 404 08 987

Sareptaprisen 2018 Prisen er en anerkjennelse til en organisasjon, institusjon, forening eller person som klarer å få mye ut av lite. Nominasjonsfrist: 1. februar 2018

7 Spareknifen nr 3 - 2017 | Utgitt av KNIF


Danske Invest European Corporate Sustainable Bond Fund, er et fond som aktivt søker selskaper som utmerker seg i bidraget til en bærekraftig og ansvarlig verden. Frem til nå har fondet vært tilgjengelig med en minimumstegning på 10 millioner kroner. Danske Capital har nå fått på plass en ny klasse uten minimumsbegrensning.

Ansvarlige investeringer – tilgjengelig for alle!

Danske Capital har fjernet miniumsgrensen på det bærekraftige fondet – European Corporate Sustainable Bond Fund. Foto: iStock

Tekst Kåre Rønningen

I sommer kunne Danske Capital feire ettårs jubileum for fondet Danske Invest European Corporate Sustainable Bond Fund. Ingen miniumsbeløp på rentefondet Fram til nå har fondet vært tilgjengelig med en minimumsgrense på 10 millioner kroner. En god nyhet er at dette er endret og fondet har nå fått en ny klasse uten miniumsbegrensninger. Dermed er fondet blitt gjort tilgjengelig for mange flere av medlemmene. – Det er tydelig å se at bærekraftige investeringer har blitt et viktig kriterium for investorer når de ser etter investeringsmuligheter. Derfor er vi i Danske Capital glade for nå å kunne tilby et produkt som går enda lenger enn bare å ta bort de verste selskapene, men som også ser etter selskaper som aktivt bidrar til en bærekraftig utvikling», forteller Thomas Fladby, vår kontaktperson hos Danske Capital. Han er også ambassadør for ansvarlige investeringer for Danske Capital i Norge. 8

Bærekraftig og ansvarlig verden Flere produkter hvor man fjerner “verstingene” tilbys av mange aktører. Danske Capital har tatt et steg videre ved å introdusere «positive screening». Det betyr at de leter opp selskaper som i tillegg til å tilfredsstille de finansielle kriteriene til forvaltningen, også utmerker seg i bidraget til en bærekraftig og ansvarlig verden. Like god avkastning Målsettingen er å tilby investorene et investeringsprodukt som gir minst like god avkastning som et tradisjonelt europeisk rentefond med samme risikoprofil. På grunn av det sterke fokuset på bærekraft er dette et fond som passer veldig godt våre medlemmer. Mer informasjon Ønsker du mer informasjon om kapitalforvaltningsavtalen med Danske Capital og spesielt European Corporate Sustainable Bond Fund, kontakt gjerne Thomas Fladby i Danske Capital, e-post: thfl@ danskecapital.com, mobil 468 15 964 Du finner også mer informasjon om avtalen på kapitalforvaltning på knifinnkjop.no

Avtale med Get TDC – nå også på bredbånd KNIF-medlemmene får nå større valgfrihet innen bredbåndstjenester, siden vi har inngått avtale med Get TDC, i tillegg til IP Solutions. Med bredbånd fra Get TDC får du en rask og sikker bredbåndsløsning, som gir deg og din virksomhet garantert sikkerhet og oppetid - selv om datalinjen skulle gå ned. Løsningen baseres på en høykvalitets bredbåndsruter, som skiller seg fra andre rutere på markedet ved at den både har brannmur, wifi og 4G back-up integrert i løsningen. Løsningen kan enkelt tilpasses behovene din virksomhet har og fås med forskjellige hastigheter. Ta gjerne kontakt med avtaleansvarlig Jofred Nesje for mer informasjon, e-post: nesje@knif.no

Spareknifen nr 3 - 2017 | Utgitt av KNIF


9 Spareknifen nr 3 - 2017 | Utgitt av KNIF


Ofte bruker vi dette spørsmålet når vi snakker om å planlegge beredskap, uavhengig av type krise. Rett før påske i år var det ikke snakk om noen overført betydning for vår samarbeidspartner ASKO – fryselageret på Vestby sørøst for Oslo sto i brann.

Hva gjør vi når det brenner? Tekst Kåre Rønningen

ASKO Øst distribuerer varer til alle Norgesgruppens matbutikker i Østfold og deler av Akershus. I tillegg kommer en stor andel av storhusholdnings- og serveringsmarkedet over hele Østlandet. – Jeg satt i bilen på vei til påskefjellet da jeg fikk telefon om at det brant på lageret vårt – det ble en annerledes påske i år, sier André Tangerud, direktør i ASKO Øst. Beredskapsplaner Som alle store bedrifter har ASKO beredskapsplaner, der ulike scenario er diskutert og øvelser gjennomført. – Det var godt å se at det som var drillet inn fungerte, du har ikke tid til å sette deg ned og lese dokumenter i en slik situasjon. Det første Tangerud gjorde var å skaffe seg oversikt og ringe de andre lederne. Det ble raskt klart at de ikke hadde tilgang til kontorene, men krisestaben på rundt 20 ledere og fagpersoner, som var utpekt på forhånd kom fort i gang. Imponerende innsats – Det sterkeste inntrykket jeg sitter igjen med etter en slik krise er hvordan kolleger reagerte. De viste en formidabel innsatsvilje til å få ting til å fungere. De stod frem og tok ansvar. Kreftene som ble utløst og ansvaret som ble tatt i krisesituasjonen var imponerende å se! Først avklarte de at det ikke var noen personskade, dermed kunne de fokusere på å få bedre innsikt i situasjonen og skade-

Om brannen

• Brannen startet ettermiddagen fredag 7. april • Det brant i seks dager, og sluk- ningsarbeidet var ikke ferdig før skjærtorsdag, 13. april • Fryselageret på 9.000 kvm måtte rives og gjenoppbygges • Første del av fryselageret på 5.000 kvm, vil være operativt rundt nyttår og betjene storhushold- nings- og HoReCa-kundene • Gjenoppbyggingen estimeres til å være ferdig i april/mai 2018 • Brannen førte kun til materielle skader

Fryselageret til ASKO Øst stod i brann fredag 7. april og ble ikke slukket før 13. april. Foto: ASKO Øst omfanget. I løpet av den første timen ble det klart at alle varene var tapt. Tangerud beskriver en uoversiktlig situasjon med en spesiell dynamikk hvor man stadig får ny informasjon. De måtte improvisere og kunne endre beslutninger som nettopp var tatt. Samtidig holdt folkene i teamet fokus og han påpeker at det var få situasjoner med snev av panikk. Løse oppgaver Neste steg for krisestaben var å sortere de tingene de kunne gjøre noe med. Brannvesenet tok seg av brannen, men det var nok av andre oppgaver å løse. I løpet av et vanlig døgn kommer det 50 – 80 trailere med varer til lageret. Disse måtte stoppes og rutes om. Samtidig måtte de begynne å finne alternative løsninger for levering av mat til kundene. Tangerud fremhever innsatsen til både leverandører og de andre regionale ASKO-selskapene som raskt ble en del av løsningen. Han påpeker at alle gjorde det de kunne for at kundene skulle bli så lite påvirket som mulig. Allerede på lørdagen var det tekniske teamet i gang med å planlegge gjenoppbyggingen. Tålmodige kunder Også kundene har utvist stor forståelse for situasjonen som oppstod. Tangerud er veldig takknemlig for fleksibiliteten og tålmodigheten kundene har utvist og han understreker at de vet godt at kundene led de første ukene.

– Noen fikk ikke leveranser, mange måtte handle på dagligvare og Storcash og noen fikk en del direkte fra produsentene, forteller han. Tangerud viser til at hovedfokuset var, og er, å finne gode leveranser til storhusholdnings og serveringsmarkedet. Blir fremdeles påvirket Både kundene og ASKO lever ennå med følgene av brannen og de midlertidige logistikkløsningene. Nå som det har gått en stund etter brannen må han stadig minne om akkurat det, også internt. Første del av det nye fryselageret er ventet å stå ferdig rundt nyttår, og da prioriteres storhusholdningskundene som også KNIF-kundene er en del av. Entreprenøren og forsikringsselskapet har vært flinke til å finne løsninger, og man bygger så raskt som mulig. Hele fryselageret skal være klart i løpet av våren 2018. Verdifull læring – Når det først har gått galt, er dette en veldig nyttig erfaring å ha med seg. Han understreker også viktigheten av å legge planer og gjennomføre øvelser. – Du kan aldri planlegge for alt. Fryselageret var for eksempel det minst sannsynlige til å brenne. Gode beredskapsplaner fordeler ansvar og oppgaver, og arbeidet vi har gjort i forkant har vært veldig verdifullt. Vi har trent mye, men det sikreste vi vet er at vi skal trene enda mer i fremtiden, oppsummerer han til slutt.

10 Spareknifen nr 3 - 2017 | Utgitt av KNIF


Nye innkjøpsavtaler Avtale med BS Undervisning på skolebøker

Avtale med Nordialog på digital skilting og infoskjermer

Avtale med Konica Minolta på multifunksjonsmaskiner

Digital skilting møter du overalt; i butikker, kiosker, lokaler og på ulike fasader. Skiltene er fra enkle til avanserte med komplekse interaktive løsninger.

Knif Innkjøp tilbyr nå skolebøker med rabatt, fra venstre: Erik Wilberg, Knif Innkjøp, Helle Forsbak, BS Undervisning og Kåre Hegle, Knif Innkjøp. I sommer fikk Knif Innkjøp avtale med BS Undervisning (tidligere BS Norli skole AS) – en spesialist på levering av trykte og digitale læremidler til blant annet barnehager, grunnskoler og videregående skoler. Du får KNIF-rabatt på ulike typer læringsmateriell (bokgruppe 1 og 2). I tillegg er det rabatt på skjønnlitteratur til skolebiblioteket (bokgruppene 3-7). Du finner mer informasjon på knifinnkjop.no, eller kontakt gjerne avtaleansvarlig Åshild Eklund, e-post: eklund@ knif.no, mobil 404 08 991.

Knif Innkjøp har gjennomført flere forhandlinger med aktuelle aktører og har nå inngått avtale med Nordialog. De leverer løsninger både til små og store virksomheter, og har erfaring fra mange bransjer. Avtalen gir gode løsninger til konkurransedyktige priser. Du finner mer informasjon på knifinnkjop.no, eller kontakt gjerne avtaleansvarlig Anders Hverven, e-post: hverven@knif.no, mobil 905 23 109. Avtalen er signert! Fra venstre: Kåre Hegle, Knif Innkjøp, Gudvin Selsås, Nordialog og Anders Hverven, Knif Innkjøp.

I tillegg til Canon Norge har Knif Innkjøp nå fått avtale med Konica Minolta. Fra venstre: Jofred Nesje og Thomas Kristiansen, Konica Minolta. Knif Innkjøp har nå to samarbeidspartnere på multifunksjonsmaskiner. Det er Canon Norge og Konica Minolta, der avtalen ble signert i sommer. Dette gir deg større valgfrihet og mulighet til å velge den samarbeidspartneren, som passer best for din virksomhet. Begge selskapene tilbyr konkurransedyktige priser og gode tekniske løsninger. Du finner mer informasjon på knifinnkjop.no, eller kontakt gjerne avtaleansvarlig Jofred Nesje, e-post: nesje@ knif.no, mobil 474 04 142.

11 Spareknifen nr 3 - 2017 | Utgitt av KNIF


Sykkelverkstedet PAAHJUL holder til i Barcode i Bjørvika og har lokaler i første etasje i et av byggene til DNB. Her kommer vi inn i et stort, lyst, og ryddig lokale hvor alt har sin faste plass. Flere står å reparerer sykler, alt fra en tandemsykkel til en sykkel som skal brukes i Birken. Bak i lokalet er det et eget vaskerom for syklene.

Arbeidstrening og sykler – en verdifull kombinasjon Tekst Heidi Einarsen Hagen

PAAHJUL drives etter en litt annerledes modell enn «Pedalen» (andre sykkelverksteder) i Kirkens Bymisjon og er et samarbeid mellom investeringsselskapet HitecVision og Kirkens Bymisjon. Dette unike samarbeidet startet i Stavanger for noen år tilbake og sykkelverkstedet i Oslo drives etter samme modell som det i Stavanger. Begge er eid og drives av Kirkens Bymisjon og er et AS. HitecVision gir viktig bidrag til forretningsdriften i form av nettverk og kompetanse. Dette har vel så høy verdi som kapitalen som skytes inn. Ian Luck, daglig leder, forteller at det er et stort behov for sykkelreparasjoner, siden det er mange som sykler til og fra jobben her. I Barcode er det få muligheter til bilparkering og de få plassene som er tilgjengelig koster mye i leie. I dette området må folk enten sykle eller reise kollektivt til og fra jobb. Hva var bakgrunnen for at dere startet opp sykkelverkstedet nettopp her i Barcode? – Her jobber 10 000 mennesker og er et sted med en stor kundegruppe. Du ser

bare alle som sykler opp og ned gaten her. Det startet med at Kirkens Bymisjon kontaktet Oslo S Utvikling (OSU) som eier 1. etasje i alle byggene. OSU likte idéen om å ha en sosialentreprenør med i prosjektet. Både PAAHJUL og OSU er opptatt av kvalitet og profesjonelt sykkelreparasjon. Hvordan er det å være en arbeidstreningsbedrift her i Barcode? – Vi jobber med arbeidstrening for tidligere rusavhengige. Samtidig skjermer vi ikke våre medarbeidere fra kundene som har krav og forventer kvalitet. Det er viktig å vise og behandle våre medarbeidere, som vanlige mennesker og ikke som mennesker med en fortid. Her får de trening i kundebehandling og i å betjene kassa. Vi har et fint verksted som tilbyr et godt miljø. Gjorde dere noen spesielle tiltak for å gjøre sykkelverkstedet kjent? – Kirkens Bymisjon har «nabosamarbeid» med de fleste av bedriftene her og vi har gjort oss kjent via det. Vi er selvfølgelig på Facebook, som vi bruker mye. I tillegg drar vi ut og bidrar med «eksterne mekkedager» etter behov – enten til bedrifter eller til forskjellige arrangementer.

Hvordan velger dere ut hvem som får jobbe her? – Vi får henvendelser fra NAV og behandlingsinstitusjonene, særlig de i bymisjonen, men også Tyrilistiftelsen har tatt kontakt. – Vi starter med et interessemøte der vi spør om bakgrunn og hvorfor man er interessert i å jobbe her. Hvis interessemøte går bra, har vi et inntaksmøte. De som er her i arbeidstrening, kaller vi for medarbeidere og ikke brukere. Medarbeiderne starter med en tre måneders kontrakt og hvis personen egner seg for å være her, forlenger vi kontrakten inntil ett år. På hvilken måte får en medarbeider hjelp til å komme videre? – Vårt hovedformål er å hjelpe folk tilbake i arbeidslivet. Vi har utviklingsmøter der fokuset holdes fremover og spør etter kort tid, hva medarbeideren har lyst til å gjøre på sikt. – Vår sosialkonsulent Rita Thiele Bjerke har ansvaret for inntak, oppfølging på det sosialfaglige, kontakt og rapportering til NAV og ikke minst legge til rette for hospitering og veien tilbake til arbeidslivet. I løpet av vårt første år i drift, har vi fått to personer ut i ordinært arbeidsliv! Hvordan jobber dere med opplæringen? – Vi prøver å bygge rutine, selvtillit, stolthet og pålitelighet. Alle de evner man trenger for å komme seg ut i arbeidslivet igjen. Hvis en medarbeider velger å ruse seg, hjelper vi personen tilbake til behandling med beskjed om at man kan starte her igjen når personen er klar for det. – Vi er ærlige med våre medarbeidere og forventer at de er ærlige med oss. Vi har en så flat struktur som mulig og viser tillit og får tillit tilbake. Det er ikke dem og oss – her er vi alle like. Men tar det ikke lang tid å bygge opp tillit? – Det kan det, men de fleste kommente-

12

Ian Luck (foran) – en stolt daglig leder av PAAHJUL. Her med noen av de ansatte og medarbeidere. Foto Kirkens Bymisjon Spareknifen nr 3 - 2017 | Utgitt av KNIF


PAAHJUL holder til i Barcode i Bjørvika. Her får tidligere rusavhengige verdifull arbeidstrening i et profesjonelt sykkelverksted. Foto Kirkens Bymisjon

rer ganske fort at her er det annerledes. Medarbeiderne merker at det er en god stemning her. De elsker å komme hit av to grunner: Et godt, inkluderende arbeidsmiljø og å fylle dagene med noe meningsfullt. Ian forteller at medarbeiderne starter med å jobbe to dager i uka og da med fire timers arbeidsdag. Dette fordi medarbeiderne ikke har jobbet på mange år og arbeidskapasiteten må gradvis bygges opp. Etter hvert økes arbeidstimene til tre og fire dager i uka og med flere timer hver dag. – Vi tilpasser dette selvfølgelig etter kapasitet og situasjon. Vi utøver profesjonelt arbeid, men har en litt annen arbeidskraft enn for eksempel Oslo Sportslager. Vi skal holde balansen mellom arbeidstrening og produksjon. Det kan selvfølgelig være en utfordring, særlig i høysesongen, men det menneskelige kommer ett hakk over produksjonen. Vi må være veldig bevisst på dette, slik at produksjonen ikke tar hovedfokuset. Salg av sykler og el-sykler Sykkelverkstedet har vært i drift i snart ett år og har reparert nærmere 1 800 sykler. PAAHJUL selger også sykler og el-sykler. Ansatte har vært på kurs og verkstedet er sertifisert til å kjøre oppdatering av software og gjøre reparasjoner på el-sykler fra Bosch og Shimano. I butikken er det utstilt noen demosykler, som kan lånes og prøves. Prisene varierer fra 5.000 til 30.000 kroner og prisen er avhengig av vekt (og eventuell motor) – jo dyrere, jo lettere sykkel.

Opplever dere stor interesse for kjøp av el-sykler? – Vi har bedrifter som er interessert å kjøpe el-sykler til sine ansatte. Vi tilbyr også serviceavtale og ett firma har avtalt 72 service årlig. Da kommer det hver måned seks sykler hit, som blir vasket, smørt og får en grundig service. – Så istedenfor å ta drosje eller buss, kan ansatte sykle til og fra møter på en elsykkel og komme frem uten å bli svett, de sparer penger, blir sunnere og får bedre humør med tanke på litt frisk luft! Det er noe med å få vind i håret – dette er en god dag! Hva gjør dere når dere ikke har høysesong? – Vi kommer nå med en kampanje, knyttet til sykkelhotell eller vinterlagring for sykkel. Sykkelen kan lages her i fem måneder for kr 990,- inkludert service, eventuelle deler kommer i tillegg. Du får sykkelen klar til vårsesongen, ferdig mekket, vasket og fikset, samtidig som du kan oppbevare sykkelen på et trygt sted. Her er fokuset å levere en tjeneste som sikrer oss nok å gjøre i løpet av vinteren, slik at vi ikke har medarbeidere i arbeidstrening uten noe å gjøre! PAAHJUL og Kirkens Bymisjon samarbeider med investeringsselskapet HitecVision, som har hovedkontor i Stavanger, men også kontor i Oslo. Selskapet hadde i flere år vært tradisjonell i sitt samfunnsengasjement, ved å gi gaver til hjelpeorganisasjoner som blant annet Kreftforeningen, Care International og Røde

«Vi har en så flat struktur som mulig og viser tillit og får tillit tilbake. Det er ikke dem og oss – her er vi alle like.» Spareknifen nr 3 - 2017 | Utgitt av KNIF

Kors. De ønsket å bidra mer aktivt. På et møte med Kirkens Bymisjon i 2012 ble det enighet om at oppstart av sykkelverksteder som skulle omfatte arbeidstrening for tidligere rusmisbrukere, var en god idé. Hvordan opplever du samarbeidet med HitecVision? – Kompetansen til HitecVision er bedriftsutvikling. Vi har ukentlige møter angående driften og det sosialfaglige. De er veldig engasjert og er en god samarbeidspartner! – HitecVision er opptatt av det medmenneskelige og arbeidstrening. De sier at det menneskelige må komme først. De ser på dette som et samfunnsbidrag – å gi tilbake og skape endring i samfunnet og hjelpe folk til å forbedre seg og komme seg videre og tilbake i jobb. Det er viktig for dem! Hva gjorde at du valgte å jobbe med mennesker og sykler? – Jeg jobbet i Norges KFUK-KFUM og ble tipset om stillingen av en venn. Jeg var egentlig ikke på utkikk etter en ny jobb, men hvis jeg ikke søkte, ville jeg ha angret på det, siden jeg er veldig interessert i sykler. Det å bidra til menneskers framtid, utvikling og forbedring er veldig spennende, givende og utfordrende. Fremtiden er lys med tanke på det som har skjedd det første året og det som kommer til å skje videre. Hva med fremtiden og drømmen for sykkelverkstedet? – Å bli enda bedre, med tanke på arbeidstrening og på sikt kanskje få en filial til i Oslo, slik at vi kan bidra med enda mer arbeidstrening og enda flere reparerte sykler!

13


I Norge kastes det mat for mange milliarder hvert år. I følge Matvett kastes det over 350 000 tonn årlig og dette inkluderer ikke serveringsbransjen. Bransjen har nå gått sammen om å redusere matsvinnet de tre neste årene med 20 prosent og prosjektet «Kutt Matsvinn2020» ble lansert tidligere i år.

Reduser matsvinn med få og enkle tiltak Hvordan bli med i prosjektet? Serveringsstedet undertegner en treårig avtale med Matvett med mål om å redusere sitt svinn med 20 prosent innen 2020. Avtalen innebærer at man må måle og rapportere hva som kastes, samt iverksette ulike tiltak for å nå målene. Gjenomførbare rutiner Det man trenger, er en kjøkkenvekt, en egen avfallsbeholder og ikke minst gjennomførbare rutiner. Serveringsstedet bør utnevne en leder som har ansvaret. Matvett har utviklet en kurs og kompetansepakke, slik at den enkelte får nødvendig kunnskap og motivasjon til å sette i gang med å veie og registrere matsvinnet. Her finnes både e-læring, instruksjonsvideoer og plakater med matvett-regler til kjøkkenet. I tillegg har Unilever utviklet i samarbeid med prosjektet en app som serveringsstedene kan laste ned, for å registrere og rapportere matsvinnet (unileverfoodsolutions.no/promotion/ kuttmatsvinn2020)

For å bli med i prosjektet undertegnes en treårig avtale med Matvett med mål om å redusere sitt svinn med 20 prosent innen 2020. Foto: Scandic hotels

Tekst Heidi Einarsen Hagen

Matvett og NorgesGruppen, som er initiativtakere til «Kutt Matsvinn2020» anslår for det enkelte serveringssted, en potensiell årlig besparelse på mange hundre tonn og ikke minst en økonomisk gevinst. Mindre matsvinn gir økonomisk gevinst Målet er å få med så mange som mulig og å få redusert alle deltakernes matsvinn med 20 prosent innen 2020 og ikke minst, å nå FN sitt bærekraftmål innen 2030. I sommer inngikk hele matbransjen og myndighetene en avtale om å redusere matsvinn, der målet også er i tråd med FNs bærekraftmål. Veie, måle og registrere daglig Serveringsstedene som deltar skal iverksette målinger og veie og registrere hvor mye mat som faktisk daglig kastes. Dette skal rapporteres videre til Østfoldfor-

Felles samfunnsansvar Mange av leverandørene i bransjen har hatt fokus på dette over lengre tid, blant annet Nortura med konseptet «Stykkevis og delt».

skning som analyserer tallene og gir det enkelte serveringssted tilbakemelding. Kastes fullt ut spiselig mat, har CO2utslippene under produksjonen vært til liten nytte.

Våre samarbeidspartnere er med Flere av våre samarbeidspartnere er med i prosjektet, blant annet Bama Storkjøkken, Scandic hotels, ASKO og Unilever.

Når serveringsstedet har fått oversikt over matsvinnet, kan tiltak settes inn for å få redusert svinnet. Det kan være alt fra endring av oppskrifter, bedre bruk av råvarer eller nytt utstyr. Kort sagt – enkle tiltak kan redusere matsvinnet betraktelig!

Et tips – mindre tallerkenstørrelse I tillegg leverer Culina kjøkkenvekt, avfallsbeholder og annet kjøkkenutstyr. Et godt tips er å redusere tallerkenstørrelsen. Culina forteller at hvis du i dag bruker en tallerkenstørrelse på 24 cm og bytter til 21 cm, kan matsvinnet reduseres med 20 prosent.

Reduserte matsvinnet med 60 prosent Nordic Choice Hotels har blant annet redusert størrelsen på tallerknene og matavfallet ble reduserte med 20 prosent.

Hvem kan du kontakte for å bli med? Kontakt Matvett AS og send e-post til: erik@matvett.no

I 2016 gjennomførte Scandic hotels et pilotmålingsprosjekt på to av sine hoteller og reduserte matsvinnet med 60 prosent på under tre måneder. Dette forteller at bare ved å bli mer bevisst på hva som kastes, så reduseres matsvinnet.

Mer informasjon For mer informasjon om Kutt Matsvinn 2020, sjekk nettsiden: matvett.no/servering

14 Spareknifen nr 3- 2017 | Utgitt av KNIF


400 serveringsteder er allerede med i prosjektet «Kutt Matsvinn2020» og en av disse er Strandheim Leirsted. I sesongen har leirstedet mer enn 6 000 overnattinger – så her serveres det mye mat!

Miljøet er viktig og bonusen er kroner spart! Tekst Heidi Einarsen Hagen

Strandheim Leirsted ligger naturskjønt til ved Oslofjorden, ytterst på Nærsnestangen i Røyken. Her er det 600 meter med strandlinje og over 30 mål til disposisjon til lek og moro. Leirstedet har 90 sengeplasser og eies og drives av Norges KFUK-KFUM. I sesongen fra mai og ut oktober har leirstedet ca 6 000 overnattingsdøgn, så her serveres det mye mat! Tidligere i år ble leirstedet med i «Kutt Matsvinn2020». Vi har tatt en prat med Marianna Xiros Villard, stedets bestyrer, for å høre litt mer om hvorfor de ble med i prosjektet. – Vi synes «Kutt Matsvinn» er et viktig prosjekt for miljøet. En viktig bonus for oss er at vi også sparer noen kroner. I tillegg var vi veldig nysgjerrige på hvor mye vi faktisk kaster av både matavfall og matsvinn. Hva konkret har dere gjort? – Da jeg begynte her for drøyt seks år siden, var posene med matavfall fra bufféen veldig tunge. Da bestemte jeg meg for å gjøre noen endringer! – Året etter byttet jeg til mindre middagstallerkener, samt oppfordret leirdeltagerne til å forsyne seg mindre hver gang, men flere ganger! Ingen skulle gå sultne fra bordet.

Strandheim Leirsted har mer enn 600 meter strandlinje og ligger naturskjønt til ved Oslofjorden. Foto: Strandheim Leirsted

– I tillegg byttet vi ut frosne grønnsaker med ferske, siden restene i større grad kan benyttes i nye retter. Istedenfor å servere pasta med kjøttsaus, serverer vi for eksempel separat pasta, tomatsaus og kjøttdeig. Leirdeltakerne er fornøyde og restene av kjøttdeigen brukes på andre retter, som for eksempel i taco, pai, suppe, passende gryterett eller på pizza. Og de siste restene spises av ansatte og frivillige! Ble det gjort flere endringer etter at dere ble med i «Kutt Matsvinn2020»? – Vi oppfordrer alltid fra kjøkkenet om å forsyne seg flere ganger. I tillegg informerer jeg om kampanjen og hvorfor det er viktig å være med. På mat-tavla skrives også opp mengdene omregnet til årlig per person, CO2 utslipp (årlig per person) og noen ganger om vann brukt i produksjonen – dog litt grovere beregnet.

hvem/gruppe som har rekord med antall kilo og hvem/gruppe som var dårligst hittil i år, så snudde det seg raskt de neste dagene. Som deltaker i «Kutt mattsvinn2020», har dere fått mye ekstra arbeid? – Niks! Vi har enkelt og greit to bøtter på kjøkkenet, en til matavfall og en til matsvinn pluss en notatbok. Ved dagens ende eller når bøttene er fulle, veies disse og antall kilo skrives inn i notatboka med kommentar om hvor mange personer som er på leir og antall måltider. I tillegg har vi en bøtte ved buffeten for alt som ikke er spist opp og eventuell en egen bøtte når det for eksempel er kjøttbein i middagen. Hva er din oppfordring til andre leirsteder, kantiner og skoler? – Bli med! Miljøet er viktig, og ikke minst bonusen er kroner spart!

– Ingen vil være dårligst, så da vi skrev

På Strandheim serveres det alltid ferske grønnsaker til måltidene, og rester kan brukes i nye retter. Foto: Strandheim Leirsted

Mer informasjon Ta gjerne kontakt med Marianna Xiros Villard for ytterligere informasjon, e-post: mxv@kfuk-kfum.no eller mobil 949 87 707. 15

Spareknifen nr 3 - 2017 | Utgitt av KNIF


50 prosent rabatt på kjøp av Julebufféen med DFDS

På tråden

Et «JulebordCruise» er en perfekt anledning til å oppleve mye sammen med kollegaer. DFDS har nå kampanjetilbud på julebufféen med skandinavisk julemat. Vel framme i København, kan du oppleve blant annet julestemning i Tivoli. Bestill innen 20. september og du får 50 prosent rabatt. Tilbudet gjelder for nye bestillinger og minimum åtte personer. Kontakt gjerne Mette Fagerli, DFDS, for mer informasjon, e-post: mette.fagerli@dfds.com | 917 59 041.

Sett av KNIF-dagen 2018 allerede nå i din kalender: Tirsdag 24. april I år deltok mer enn 500 ansatte fra våre medlemsorganisasjoner til nettverksbygging og faglig påfyll.

Sareptaprisen blir også delt ut, på tilsvarende måte som i år. Prisen er på 100 000 kroner og er en anerkjennelse til en organisasjon, institusjon, forening eller person som klarer å få mye ut av lite. Mer informasjon kommer senere, men merk deg datoen allerede nå, tirsdag 24. april i Oslo Kongressenter.

Salgssjef Storhusholdning Jan Tore Risdal er stadig på farten med mange kundebesøk og salgssamtaler. Fra 15. august har han fått overordnet ansvar for innkjøpsavtalene innen mat og da spesielt storhusholdning. Han vil fortsatt ha stort fokus på innkjøpsbehovene for den enkelte av dere. Ønsker du besøk, oppfølging av dine innkjøpsavtaler, eller har ønsker for avtalene innen storhusholdning? Ta gjerne kontakt med Jan Tore Risdal, e-post: risdal@knif. no | mobil 404 05 994.

Lilleborg gir nå alltid rabatt på Taski-maskiner Vi har fått ny avtale med Lilleborg som gir rabatt på alle Taski-maskiner hos Staples og Norengros. Avtalen gjør at dere er sikret gode priser også i perioder der det ikke er maskinkampanjer.

Ny postadresse eller e-postadresse? Har dere endret adresse? For å unngå post i retur er det fint om dere gir oss beskjed på post@knif.no eller på telefon 23 10 37 47. Dette gjelder også endring av e-postadresse til ansatte eller sentralt.

Foto:Privat

I 2018 flyttes KNIF-dagen til Oslo og Oslo Kongressenter Folkets Hus, som ligger sentralt til på Youngstorget. Fokuset blir fortsatt fagforumene og selvfølgelig med foredrag av høy kvalitet.

Stiftelsen Betanien i Oslo har vært medlem i KNIF lenge og har brukt flere avtaler fra starten. En ny avtale i 2015 var kapitalforvaltning med Danske Capital. Tekst Erik Wilberg

Vi har tatt en prat med forstander Lars-Erik Nordby, for å høre mer om hva de jobber med nå og hvorfor de vurderte avtalen med Danske Capital. Jobber dere med noen spennende prosjekter akkurat nå? – Ja, i disse dager innvier vi 35 førstehjemsboliger på Furuset i Oslo. Prosjektet er en del av vår boligsosiale satsing. Vi er stolte fordi vi her bringer tankene om grønn kirke og grønn diakoni til praktisk handling. Hva var bakgrunnen for at dere valgte å benytte avtalen med Danske Capital? – Vi vurderte flere aktører, men valget falt til slutt på Danske Capital. Hovedgrunnen var at vi ønsket å være en del av fellesskapet i KNIF – også med denne avtalen. Hvordan har samarbeidet fungert? – Samarbeidet fungerer bra. Vi føler oss trygge på at dette er en god avtale. Vi slipper dessuten å bruke mye tid på å følge opp avtalen til enhver tid. Er det andre ting du kan trekke frem som fordeler? - Vi er veldig fornøyd med avkastningen så lang. Og en ting til; det ringer stadig konkurrenter av Danske Capital som ønsker å kunne komme med tilbud. Vi sparer mye tid på å kunne henvise til at dette er en avtale med Knif Innkjøp! Stiftelsen Betanien Oslo (Metodistkirken) arbeider i dag med boligsosialt arbeid og familiearbeid i samarbeid med barnevernet i Oslo kommune og syv kommuner på Romerike.

Spareknifen 03 2017  
Read more
Read more
Similar to
Popular now
Just for you