Page 1

Forbruk & AVFALL Kunnskapsnotat nr 8 - JUNI 2013 Av Gunn Tove Jensen, Hilde Hvoslef, Anita Aanonsen Jernquist, Kirsten Leidal, Elisabeth A. Helle og Sigurd Tvedt

1


INNHOLD

Forord 2 Avfall i forhold til klima, miljø og ressurser 5 Reduksjon av forbruk 7 Hvordan endre folks holdninger og adferd? 8 Meny Albert fra restemat til festmat 9 IKEA lukker kretsløpet 10 CO2-påvirkning av ulike avfallstyper 11 Gjenbruk 13 Kildesortering/Materialgjenvinning 15 Hva blir det til? 16 Energiutnyttelse 20 Deponi 21 Husholdningsavfallet i Agder fra 2009-2011 22 Durapart tar avfall på alvor 23 Miljøfyrtårn-sertifisering 24 Fremtidig mangel på ressurser 25

La oss slutte å gjemme oss bak kildesortering og bli ærlige på forbruk! Kampen mot klimagassene og global oppvarming er den aller største miljøutfordringen i dag. Aldri har vi hatt et større felles problem enn klimaendringene. FNs miljøprogram UNEP beregner at avfallsbehandling globalt står for cirka 3-5 prosent av de globale klimagassutslippene. Men UNEP sier videre at sektoren er i en unik posisjon til å spare utslipp, gjennom påvirkning på forbruk og gjenvinning av materialer og energi (forbrenning). Avfallshåndtering er et viktig bidrag til et bedre klima, og kildesortering av avfall er noe hver enkelt av oss kan gjøre og er blitt flinke til. Avfallsbransjen i Norge har tatt store og viktige grep ved å fokusere på gjenbruk, materialgjenvinning og energigjenvinning (forbrenning) av restavfall. På Agder har nå behandling av husholdningsavfall i sum en positiv påvirkning på klimaet. Det vil si at utslipp fra innsamling, drift og forbrenning mer enn oppveies av klimagassgevinster ved materialgjenvinning og energiutnyttelse. Den aller største gevinsten fikk vi da vi gikk fra deponering av husholdningsavfall til forbrenning, og rent klimamessig er det nå lite å hente på ytterligere forbedringer av avfallshåndteringsprosessen. Dette kunnskapsnotatet belyser alle faser av avfallsbehandlingen i Agder-regionen og påvirkningen dette har på klima. Vi kan være stolte av at vi har gjort det som er mulig å gjøre når det gjelder innsamling og behandling av avfallet som nå gir et positivt klimabidrag.

Utgiver: Klimapartnere Redaktør: Agder Renovasjon IKS og Avfall Sør AS Papir: Scandia 2000 - 150g/m2 (klimakompensert) Trykk: Durapart v/ Profilsenteret Design: Frameworks AS

Den store utfordringen nå er det voksende forbruket av varer og tjenester. Mens de fleste av oss forbrukere setter vår ære i å kildesortere, øker både forbruket og avfallsmengden vi produserer. Gir samvittighetsfull kildesortering oss så god samvittighet at vi ignorerer fokus på forbruk? Hver fjerde handlepose vi tar med hjem går ifølge Matvett i søpla – det tilsvarer over 50 kilo årlig per person! Dersom vi kjøper mindre og samtidig blir mer bevisste på hva slags produkter vi kjøper, vil dette ha større og bedre påvirkning på både miljø og klima. La oss bli ærlige på dette om vi ønsker å bidra positivt, og sette fokus på å redusere vår egen avfallsmengde.

Klimanøytral trykksak

Levert i et samarbeid mellom Klimapartner-bedriftene Durapart og Frameworks. Begge er klimanøytrale da de fører klimaregnskap ihht The Greenhouse Gas Protocol (GHG Protocol) og kompansere sine restutslipp ved kjøp av klimakvoter. Frameworks er Miljøfyrtårn-sertifisert. Durapart er ISO-14001-sertifisert og trykkeriprosessen er gjennomgått med hensyn til klima og miljøbelastning.

KLIMAKOMPENSERT PAPIR

Arendal 1. juni 2013 Svein Tveitdal Prosjektleder Klimapartnere


”Det moderne velstandssamfunnet overgår alle andre kjente samfunnstyper på en rekke områder, men kanskje mest av alt på nettopp det området innbyggerne helst vil slippe å tenke på, altså søppelproduksjon..” Fra Boken ”Søppel - Avfall i en verden av bivirkninger” Av Thomas Hylland Eriksen.

Den største menneskeskapte konstruksjonen verden har sett, var New Yorks søppeldynge “Fresh Kills”. Arealet er på over 20 kvadratkilometer. Da fyllingen ble nedlagt i 2001 raget den godt over 100 meter opp i lufta, og var hele 25 meter høyere enn Frihetsgudinnen. Thomas Hylland Eriksen - Under lansering av boken “Søppel - Avfall i en verden av bivirkninger” http://en.wikipedia.org/wiki/Fresh_Kills_Landfill

3

Bilde: SILIVE.COM


Figuren over avfallsprioriteringene er formet som en omvendt pyramide for å vise hva som er best for miljøet. Lengst opp i pyramiden, reduksjon av forbruket, er best for miljøet og derfor størst, lengst ned i pyramiden, deponi, er minst bra for miljøet og derfor den minste delen i pyramiden.

Reduksjon av forbruk Gjenbruk Kildesortering/ materialgjennvinning Energiutnyttelse

Deponi


Avfall i forhold til klima, miljø og ressurser I 2009 ble det innført deponiforbud, en viktig milepæl i avfallsbransjen. Ved å slutte å deponere restavfallet, ble klimautslippene redusert. Avfallsbransjen arbeider videre med å redusere klimagassutslippene, men det er viktig å huske på at det dominerende bidraget til klimagassutslipp og ressursbruk kommer fra produksjon, markedsføring og forbruk. Økt materialgjenvinning vil bidra til å kutte klimagassutslippet fra avfall enda mer, men ettersom deponering av organisk avfall er avsluttet og restavfall går til energigjenvinning vil dette ha en marginal effekt på klimagassregnskapet. Et viktig tiltak som vil ha positiv effekt på klimaregnskapet er bedre gassoppsamling fra gamle deponier. Beregninger viser at innsamling og behandling av husholdningsavfall i dag gir en reduksjon i klimagassutslippene totalt sett på anslagsvis 100 kg CO2-ekvivalenter/person/år mens deponering av alt husholdningsavfall ville gitt et utslipp på rundt 600 kg CO2-ekvivalenter/person/år. Til sammenligning bidrar en normalfamilie gjennom sitt forbruk med et totalt beregnet utslipp på rundt 30 tonn CO2-ekvivalenter/år. Mens fokus i de seneste årene har vært på klima og miljø, vil avfallspolitikken både nasjonalt og lokalt i økende grad ha fokus på produkter og forbruk og ressurser. Vi kan i begrenset grad redusere klimagassutslippene ytterligere gjennom bedre innsamlings- og gjenvinningsløsninger, mens endret forbruksmønster og redusert vekst i ressursforbruket kan gi betydelig effekt. Dette er endringsprosesser som i hovedsak må skje utenfor avfallssektoren, men vi kan gjennom holdningsskapende arbeid bidra med informasjon og tilrettelegging. Dette må ikke forhindre utvikling av stadig bedre løsninger for kildesortering og gjenvinning, men den sterkeste drivkraften fremover vil være ønsket om å ta vare på verdifulle ressurser mer enn hensynet til effekten på miljø og klima.

5

Avfallshierarkiet illustrerer prioriteringene i europeisk avfallspolitikk. Det aller viktigste er å lage mindre avfall, så bruke ting om igjen, så lage nytt av brukt, så brenne og helt til slutt legge resten på fylling. Det er et mål å være høyest oppe i hierarkiet, både for å få maksimalt ut av ressursene våre, og for å begrense forurensende utslipp. Det er ulike innsamlingssystemer i de ulike kommunene. Alle renovasjonsselskap i Norge driver imidlertid etter prinsippene i avfallshierarkiet (avfallspyramiden). Det aller viktigste hver enkelt av oss kan gjøre, er å fokusere på toppen av pyramiden - altså å lage mindre avfall.I tillegg er det også viktig at vi håndterer avfallet på en god måte. I denne rapporten går vi gjennom alle elementene i avfallspyramiden for å vise hvordan kildesortering og avfallsbehandling kan være med å bidra til et bedre klima og et bedre miljø.

5


Reduksjon av forbruk Gjenbruk Kildesortering/ materialgjennvinning

Energiutnyttelse

Deponi

”All menneskelig aktivitet skaper avfall, og i vår overopphetede, frenestiske verden er det mer aktivitet, og mer søppel, enn noen gang tidligere.” Fra Boken ”Søppel - Avfall i en verden av bivirkninger” (Aschehoug forlag) Av Thomas Hylland Eriksen. Sitatene er gjengitt med forfatterens og forlagets tillatelse

6


Reduksjon av forbruk Det viktigste målet i avfallspolitikken er å redusere avfallsmengden, og at veksten i avfallsmengdene er lavere enn den økonomiske veksten. Med avfallsreduksjon menes reduksjon av avfallsmengden ved kilden, blant annet gjennom redusert forbruk, endring i forbruksmønsteret, endrede produksjonsprosesser, bedre utnyttelse av råvarer og energi, samt endringer av produkter og emballasje. Det gjøres først og fremst ved at vanlige forbrukere lar være å kjøpe produkter en ikke trenger. I tillegg kan en velge å kjøpe produkter som ikke er overemballert når en først skal kjøpe noe. Husk at et produkt du kjøper, har generert mye avfall av råstoff og avfall i produksjon, allerede før du får det i hendene. I tillegg kommer energibruk ved produksjonen og transportutslipp.

Samfunnet i dag oppfordrer til økt forbruk. Det er reklamer overalt, og en tror en får det mye bedre med for eksempel en ny PC eller en ny jakke. Det virker også som om produkter ikke lenger lages for å tåle langvarig bruk, oppvaskmaskiner og kjøleskap holder ikke så lenge, og mobiltelefoner blir utdatert fort. Den rivende utviklingen i teknologien gjør også at avfallsanleggene fylles opp med fullt brukbare gjenstander, folk bytter ut brukbare TV-er til fordel for større og tynnere TV-er. Billigkjeder dukker opp overalt og lokker med billige og uholdbare varer. En kan se det hver sommer på festivaler: Ungdom kjøper telt, soveposer og stoler på billigbutikker og tar seg ikke bryet med å ta det med hjem etter endt festival. Det var så billig at det blir liggende igjen som søppel. Folk har også mer penger å rutte med, og det er ofte statussymbol med dyre klær og utstyr. Utfordringen er derfor stor for å snu denne trenden i samfunnet.

Avfallsmengder

Økt forbruk bidrar til at avfallsmengdene vokser. Hver person i Norge produserer rundt 440 kg husholdningsavfall hvert år. Samtidig gjenvinnes mer avfall enn noen gang, og utslippene fra avfallsbehandlingen går ned. Basert på beregninger fra Avfall Sør AS og Agder Renovasjon IKS, medfører en avfallshåndtering med gjenvinning av materialer og energi at klimagassutslippene reduseres med rundt 100 kg CO2/ innbygger.

7

7


Hva skal til for å endre folks holdninger og adferd? Like etter at David Cameron ble valgt til statsminister i Storbritannia i 2010, dannet han «The behavioral insights team». Noe som på norsk kan kalles «teamet for adferdsinnsikt». På folkemunne kalles teamet i England for «the nudge unit», eller på godt norsk «puffe-enheten». Teamets oppgave er å finne nyskapende måter å oppmuntre, muliggjøre og støtte folk til å gjøre de riktige valgene for sin egen del. Teamet bygger sitt arbeid på den økende akademiske forskningen rundt adferdsøkonomi og -psykologi. Forskningen viser at små endringer i hvordan man presenterer ting for folk ofte kan ha stor påvirkning på hvordan de reagerer på dette. Teamets ansvarsområde er å få omsatt denne vitenskapen til politikk i Storbritannia. Siden det ble dannet, har teamet jobbet med omtrent hvert eneste departement i forbindelse med mange ulike politiske områder. Teamet har videre vært pålagt krav om årlig innsparing som tilsvarer ti ganger kostnaden av å holde teamet i gang. Og det har de klart, så langt. Et eksempel på hva teamet har jobbet med er etterisolering av loft for å spare energi. Huseiere var lunkne til å gjøre dette, selv om de ble informert om hvor mye de på sikt kunne spare. Det hjalp heller ikke særlig å tilby dem tilskudd til å gjennomføre etterisolering. Teamet spurte da huseierne om hvorfor de ikke gjorde noe. Svaret de fikk var at huseierne ikke orket å rydde bort alt rotet de hadde på loftet. Dermed hyret teamet inn lokale håndverkere med containere, som ryddet ut og kastet. Da fikk man en helt annen deltakelse i prosjektet. Dette var samtidig en vinn-vinn-situasjon for alle, for når først håndverkerne var på stedet benyttet huseierne sjansen til å få fikset andre småting, og håndverkerne fikk dermed flere oppdrag. «The nudge unit» har også dokumentert at man i visse overgangsfaser av livet er lettere påvirkelig enn i andre. Det offentlige bør benytte seg av disse fasene til å påvirke i riktig retning. Eksempler på slike faser er når folk flytter, gifter seg, får sitt første barn eller flytter hjemmefra for første gang.

8

“...Teamet spurte da huseierne om hvorfor de ikke gjorde noe. Svaret de fikk var at huseierne ikke orket å rydde bort alt rotet de hadde på loftet. Dermed hyret teamet inn lokale håndverkere med containere, som ryddet ut og kastet. “

Teamets forskning og dokumentasjon av hvordan man påvirker og endrer adferd kan oppsummeres i seks punkter: Gjør ting... 1. 2. 3. 4. 5.

Lett – For eksempel som ved å organisere loftsrydding Personlig – For å få inn bøter har teamet sendt personlige SMS-er som påminnelse. Sosialt – Appellere til sosial samvittighet. Eksempelvis: 8 av 10 i ditt område betaler skatten sin i tide. Verdt det – Informere om for eksempel energisparing og hva man kan spare årlig. På riktig tidspunkt – I overgangsfaser av livet.

Mer om teamet og deres arbeid kan leses på: UK behavioral insights team


Mone Hafnor er ferskvaremedarbeider hos MENY Albert i Kristiansand | Foto: Lars Pedersen

MENY Albert fra restemat til festmat Dagligvarebutikken i Kristiansand har redusert kasting av matavfall med hele ti dunker i uken. Salg av restemat som nærmer seg holdbarhetsdato, sørger for at butikken får minst mulig svinn av råvarer. Mindre avfall produsert gir lavere renovasjonsgebyr. Et par dager før utløpsdato nærmer seg på forskjellige produkter produserer ferskvareavdelingen på MENY Albert de lekreste varmretter. Pølser, kyllinger, koteletter, pasta, pålegg og grønnsaker blir til pytt i panne, gryteretter, spagettiretter, kylling- og biffgryter.

– Hovedgruppen av de som kjøper varmretter er arbeidsfolk som håndverkere, men også studenter og eldre. I korte trekk: de som har dårlig tid eller ikke gidder å lage varm mat hjemme, forteller Helene Stensbråten, ferskvaresjef på MENY Albert. Hun har jobbet i bransjen i cirka ti år.

9


IKEA Norge, Nina Schefte. | Bilde: Yngvill Ofstad - Ikea.no

IKEA lukker kretsløpet

AV YNGVILL OFSTAD, PROSJEKTLEDER SUSTAINABILITY, IKEA IKEA er kjent for sin handelsvirksomhet. Det er ikke like godt kjent at selskapet har en ambisiøs bærekraftsstrategi. To av fokusområdene i IKEAs globale bærekraftsstrategi er å bidra til et mer bærekraftig liv i hjemmet og å skape ressurser av avfall. IKEAs designere arbeider ut fra filosofien «more from less». Det dreier seg om å sette prisen først, for å deretter finne løsninger og nyskapinger som bruker materialer og ressurser på en optimal og miljøvennlig måte, hele veien gjennom verdikjeden. Designerne, produktutviklerne og teknikerne må ta hensyn til sikkerhet, kvalitet og miljøpåvirkning fra den innledende designfasen, gjennom hele produktets livsløp og etter produktets levetid. IKEA har en klar strategi for å redusere miljøpåvirkningen fra hele sortimentet over tid. Selskapet bruker flere forskjellige verktøy og prosesser for å oppnå forbedringer i alle faser av produktenes livssyklus: råmateriale, produksjon, anvendelse av produktet og ved produktlevetidens utløp. – Å ikke la noe gå til spille er ikke bare mer ansvarlig, det er også mer økonomisk. Det er en vinn-vinn-situasjon som alltid har vært viktig for oss. Vi ser ikke på papp, trevirke, metall og plast som avfall, men som ressurser, sier leder for bærekraft i IKEA Norge, Nina Schefte.

IKEAs varehus har klare strategier og høye mål når det gjelder avfallshåndtering. Men det handler ikke bare om å kildesortere. – Vi arbeider etter de fire R-ene: Reduce, Reuse, Recycle, Rethink, sier Anna Skuggevik, Kunderelasjonssjef på IKEA Sørlandet. – Varehuset jobber for det første aktivt for å minimere mengden avfall (reduce), ved for eksempel å hindre og redusere skader på produktene og ha gode rutiner for å begrense matavfall fra restauranten. For det andre er Billigkroken et godt eksempel på hvordan vi gjenbruker produktene våre (reuse). Her finner kundene produkter fra utstillingene, returnerte varer eller varer med mindre skader. På denne måten unngår varehuset å kaste fullt brukbare produkter. IKEA Sørlandet har en stor miljøstasjon hvor det sorteres i 18 ulike fraksjoner (recycle). Medarbeiderne på varehuset får opplæring fra første dag med fokus på korrekt sortering. IKEA legger også til rette slik at kundene får mulighet til å sortere sitt avfall i varehuset, med egnet miljøstasjon ved Bytte og retur. Det er spesielt fokus på EE-avfall. IKEA har i mer enn tre år delt ut gratis esker til kundene for oppsamling av brukte lyspærer. Mer enn 100.000 kunder har så langt tatt med seg slike esker for å samle opp lyspærene og levere de tilbake til forsvarlig håndtering. Til slutt har vi et stadig fokus på å finne nye løsninger for avfallshåndtering og er alltid åpne for nye ideer om hvordan vi kan bidra til å skape ressurser ut av avfall (rethink). Å samle inn gamle aviser fra medarbeidere til bruk i pakkedisken, å lage biogass av matavfallet, og skolekonkurransen «Telysjakten» er noen eksempler på dette, sier Skuggevik. Les mer om IKEAs arbeid innen bærekraft på nettsidene http://www.IKEA.no/ansvar

10


CO2-påvirkning av ulike avfallstyper Netto klimagassutslipp for avfallshåndtering varierer i stor grad, både mellom de ulike avfallstypene og behandlingsmåtene som er vurdert. Eksempel: Tar vi utgangspunkt i restavfallet vil en halvering av restavfallsmengden (68 kg) hos kundene i Agder Renovasjon IKS minske CO2utslipp med 18 kg CO2 pr. innbygger pr. år. For kundene i Avfall Sør AS vil en halvering av restavfallsmengden (100 kg) minske CO2utslippene med 27 kg CO2 pr. innbygger pr. år. Forklaring til figuren under: Søylene i figuren som er på minussiden viser gjenvinningsprosesser som netto ikke gir klimagassutslipp, mens søylene på plussiden viser hvilke prosesser som gir klimagassutslipp. En ser av figuren at materialgjenvinning av metall, EE-avfall og plast er netto svært positivt for klimaet, både når behandling og erstatning av nye råmaterialer er medregnet.

CO2 2 påvirkning av ulike avfallstyper - kg CO2 2 pr innbygger pr år Agder Renovasjon Avfall Sør

80 60 40 20 0 -20 -40 -60 -80 -100

To

l ta

vir

kn

in

g

De

po

De

n

po

in er

ne

g

rin

gi

g

ps

be

to

ng

og

lig

ne

En

er

nd

u gi

e

tn

yt

te

lse

re

sta

En

vf

e

al

i rg

l

ut

ny

tte

lse

tre

En

er

av

gi

fa

n ut

ll

yt

te

lse

f

lig ar

av

Ko

fa

m

ll

po

ste

rin

g

h

e ag

av

Ko

fa

m

ll

po

ste

rin

g

M

bi

at

oa

er

vf

ia

al

j lg

l

en

vin

ni

M

ng

at

er

ee

ia

lg

av

je

fa

ll

in nv

ni

M

ng

a

an

r te

ia

t ne

lg

je

m

nv

i

et

al

i nn

l

ng

pl

as

t

em

ba

M

a

lla

r te

sje

ia

lg

je

nv

i

i nn

ng

pa

M

pp

at

ia er

lg

M

je

at

nv

i

ia er

i nn

lg

ng

je

nv

pa

in

pi

n ni

r

g

m

et

M

al

l

e at

em

ria

ba

lg

je

lla

nv

sje

i

i nn

ng

gl

as

s

em

ba

lla

sje


Reduksjon av forbruk

Gjenbruk Kildesortering/ materialgjennvinning

Energiutnyttelse

Deponi

12

Foto: Hilde Hvoslef


Gjenbruk Mål nummer to i avfallspolitikken er å bruke ting om igjen framfor å kaste. Den nye anvendelsen kan være den samme som første gang eller den kan bli brukt som noe annet. Dette i motsetning til materialgjenvinning, som er når gjenstander blir plukket fra hverandre til råvarer for ny anvendelse. Det er en trend i samfunnet med gjenbruk av møbler, klær og lignende. Det er også fokusert mye på viktigheten av å bruke ting lengre og kanskje på en annen måte. Ungdomsgenerasjonen har stort fokus på å bruke ting om igjen. De har stor kreativitet og ser det som sin måte å redde miljøet på. De trekker om møbler, maler og ser andre muligheter for bruk av tingene. Mange har sett seg lei på bruk-og-kast-samfunnet og føler de kan gjøre en miljøinnsats med å kjøpe brukte ting. Alle hører om søppelberget som vokser og at hver enkelt av oss faktisk kaster mellom 400-500 kg avfall pr år. Det brukes mye ressurser på å lage nye klær. Klær er blitt billigere og en av følgende av dette er at det kjøpes og kastes enormt mye klesplagg.

Gjenbruk kan være: • • •

Direkte ny bruk av gjenstanden, uten å gjøre noe med den Gjenstanden pusses opp Gjenstanden oppgraderes til annet bruk

Folk flest lagrer mye de ikke bruker. Mang et loft, bod og kjeller er overfylt av ting vi tenker vi kanskje kan komme til å bruke. Overflodssamfunnet gjør at vi lett kjøper nytt, og gjerne glemmer i alt rotet at vi har den samme gjenstanden i kjelleren. Mange har vondt for å kaste ting. Men om en vet at andre som er mer trengende også kan benytte seg av tingene, er det for mange lettere å kvitte seg med dem. I hele landet finnes bruktbutikker. De drives av privatpersoner, tiltaksbedrifter eller, som stadig blir mer populært, av avfallsselskap. Agder Renovasjon IKS hadde over lang tid sett hvor mye som ble kastet som avfall, som egentlig var helt kurante ting. Det ble derfor åpnet en gjenbruksbutikk ved avfallsmottaket slik at folk heller kunne levere ting til butikken fremfor å kaste det. Butikken åpnet i 2007 og det var spennende å se hva folk egentlig hadde tenkt å kaste, men som nå fikk nytt liv. Det som er søppel for noen, er skatter for andre. Ved Avfall Sørs fire gjenvinningsstasjoner er det tilrettelagt for tilbud om å levere inn brukte gjenstander til brukthall eller bruktbu. I 2011 har aktiviteten vært merkbart økende og det anslås at rundt 120 tonn brukte gjenstander fant veien til disse punktene i 2011, mot cirka halvparten i 2010. Avfall Sør Husholdning bidrar også til økt gjenbruk ved mottak av restavfall fra foreninger og lag, bruktbutikker og loppemarkeder. Det er inngått syv-åtte slike avtaler og i 2011 ble det totalt tatt i mot 244 tonn av denne typen avfall.

Loppemarkeder

Lag og foreninger arrangerer markeder hvor brukte gjenstander selges for en billig penge til som oftest et godt formål. Brukthallen på Mjåvann: To studenter har funnet et flott skrivebord på brukthallen på Mjåvann. | Foto: Lars Pedersen

Gode grunner for å kjøpe brukte møbler: • • • • • • • •

Finn.no

En norsk markedsplass på nett hvor man kan selge og kjøpe brukte gjenstander.

Det er bra for miljøet Gamle møbler er ofte av svært god kvalitet Det hogges mye skog til møbler Mye energi brukes til produksjon, transport og distribusjon Brukt er rimeligere enn å kjøpe nytt Møblene har en historie Det er trendy Det er også mye inspirasjon å få i alle interiørbloggene for gjenbruk av møbler. 13


Reduksjon av forbruk

Gjenbruk Kildesortering/ materialgjennvinning

Energiutnyttelse

Deponi

â€œĂ… kildesortere betyr at vi sorterer produkter og emballasje som skal kastes, og samler de forskjellige avfallstypene hver for segâ€? 14 Foto: Lars Pedersen


Foto: Lars Pedersen

Kildesortering/materialgjenvinning Gjennom riktig håndtering av avfallet, gjør vi viktige ting for miljøet. Avfallet sorteres, produktene gjenvinnes og blir råvarer til nye produkter, samtidig plukker vi ut farlige miljøgifter som håndteres på en trygg måte. Det vanligste er at avfallet kildesorteres, det vil si at den som kaster avfallet, sorterer det der det oppstår, ved kilden eller på gjenvinningsstasjonen. Det finnes også sentralsorteringsanlegg, som sorterer avfallet maskinelt. Dette er teknologi som stadig forbedres, og som kanskje vil bli mer utbredt også i Norge i fremtiden.

Hvorfor sortere avfallet?

Kildesortering er nødvendig for å skille det avfallet som kan brukes på nytt fra det som må kastes. Vi tar ut materialene av produktene som er nyttbare. Å kildesortere betyr at vi sorterer produkter og emballasje som skal kastes og samler de forskjellige avfallstypene hver for seg, som for eksempel plast, glass, metall og drikkekartonger. Dette gjør at vi kan samle inn og sende sekundære råvarer (ødelagte produkter og emballasje) tilbake til fabrikken og bruke det som råvare i produksjon av nye varer. På denne måten holder vi ressursene i omløp, og reduserer behovet for stadig å hente ut nye naturressurser. Ved at vi kildesorterer EEavfall og farlig avfall får vi også tak i farlige stoffer slik at disse kan fjernes fra kretsløpet.

15

Hvordan kildesortere?

Kildesorteringen starter i hjemmet. Skal en få til effektivt og god kildesortering må en ha et godt system på kjøkkenet og ha hele husholdningen med på sorteringslaget. I tillegg til gode kjøkkenløsninger må det være et godt hentesystem for de sorterte avfallstypene. De avfallstypene som ikke hentes hjemme må være mulig å levere lokalt, gjerne ved lokalbutikken eller på gjenvinningsstasjoner.


Hva blir det til? De ulike avfallstypene kan brukes som råvare i produksjonen av nye varer. På den måten holdes ressursene i et kretsløp, og vi reduserer behovet for å hente ut nye naturressurser. Her følger en oversikt over hva de ulike avfallstypene blir til:

Matavfall

Dette er avfall som er nedbrytbart og kan omdannes til kompost eller biogass. Dette inkluderer, i tillegg til matavfall, blomster, tørkepapir, kaffegrut og så videre. Matavfall som samles inn fra private eller næringsliv, blir enten kompostert eller brukt til biogassproduksjon. Begge metoder gir miljømessig positive virkninger ved at landbruk og private kan ta i bruk kompost og benytte det til dyrking. Biogass gir tilleggsverdi ved at gassen som produseres gir energi og sparer bruk av andre energikilder.

Foto: Novemberfilm

Plastemballasje

ca 80 000 tonn plastemballasje er sendt ut til husholdningsmarkedet, ca 30 000 tonn av dette er kildesortert. 80 % av dette blir til nye plastprodukter mens resten blir brent og energien i plasten utnyttes til å lage strøm elle varme. Gjennom en omfattende prosess blir plasten sortert og gjenvunnet til nye produkter som bokser, folie, kurver, kleshengere, flasker, klær og stolper. Når vi gjenvinner én kg plast, sparer vi to kg råolje. Forskning har vist at ett tonn gjenvunnet plast reduserer utslippet av CO2 med 840 kg. Hvis en husholdning leverer 20 kg plastemballasje spares det altså 16,8 kg CO2-utslipp og 40 kg råolje. Dette tilsvarer omtrent det som forbrukes ved å kjøre en vanlig bil 600-700 km eller tur/retur til Oslo. Norsk og internasjonal forskning viser at kildesortering og gjenvinning av plast til nye produkter er miljønyttig (Østfoldforskning). Dette gjelder også når man tar hensyn til at plastemballasjen sendes ut av landet for gjenvinning. 2/3 av transportdistansen av plastemballasje går med tog, noe som ytterligere forsterker miljøeffekten. 16

Visste du? •

Druebegere og smoothie-flasker kan bli til sykkelskjermer.

Gjenvinningsordningen gjelder i dag bare plastemballasje. På sikt vil også andre plastprodukter gå til gjenvinning.


Papir, papp og drikkekartong

1.085.000 tonn papir, papp og drikkekartong ble samlet inn i 2011. 636.000 tonn av dette ble gjenvunnet til nye produkter. (Kilde SSB.) Papiret sorteres i forskjellige kategorier. Kartongene går inn i produksjonen av teknisk papir eller ny emballasjekartong som pizza- og cornflakes-esker. Papp og blader/aviser leveres til gjenvinning ulike steder ved hjelp av meglere. Av det ferdige resultatet lages nye papir- og kartongprodukter.

Glass- og metallemballasje

Litt over 11.795 tonn metallemballasje ble generert i Norge i 2010. Metallemballasje omfatter hermetikkbokser, aluminiumsformer og lignende. Det ble brukt cirka 64.640 tonn glassemballasje i 2010 i Norge. Dette er flasker, syltetøyglass og glassemballasje for en rekke andre varer. Innsamling og gjenvinning av glass og metall i Norge sørger for at over 66.000 tonn glass- og metallemballasje blir råstoff til nye produkter. Returprosenten for glassemballasje er 90 prosent, mens tallet for metallemballasje er 67 prosent.

Visste du? •

Når man materialgjenvinner 1.000 tonn drikkekartong, sparer man 684 tonn CO2ekvivalenter.

Resirkulert glass brukes som råstoff til nye glassprodukter på glassverk i Europa, samt produksjon av Glasopor skumglass og Glava isolasjon i Norge. Resirkulert metall og aluminium blir solgt, og eksportert til smelteverk i Norge og utlandet.

Fibrene i papiremballasje kan gjenvinnes mange ganger. En gjenvunnet banankasse sparer like mye CO2 som tre km i bil.

Ved å gjenvinne 100 grandiosaesker sparer vi like mye energi som det tar å kjøre en tørketrommel i tolv timer.

17 17


Farlig avfall

Med farlig avfall menes oljeholdig avfall, malingsrester, lakk, lim, kjemikalier, tungmetaller, bilpleiemidler, løsemidler med mer. Elektrisk og elektronisk avfall (EE-avfall) inneholder også farlig avfall. Trenden viser at det stadig blir mindre farlig avfall som håndteres på ukjent måte. Noe blir trolig fortsatt kastet i vasken eller i toalettet, noe brennes eller fordamper og noe blir lagret på uforsvarlig måte. Det er svært viktig at farlig avfall blir håndtert riktig. Innsamlet avfall blir forsvarlig tatt hånd om. Noe blir brent med høy temperatur og god rensing, og noe blir nøytralisert og langtidslagret.

Bokser og plastflasker med pantemerke

Nordmenn er verdensmestere i panting. I 2010 ble det pantet 326 millioner bokser og 94 millioner flasker med pantemerke. Det ga 5.700 tonn aluminium til nye bokser og 3.650 tonn plast til nye plastprodukter. Returandel på bokser var i 2010 på 92 prosent. 98 prosent av dette brukes til høyverdig materialgjenvinning til aluminium. Gjenvinnbare plastflasker hadde en returandel på 90 prosent i 2010. 92 prosent av dette er høyverdig materialgjenvinning av PET-plast.

Farlig avfall kan brukes som alternativt brensel i sementproduksjon og en del typer farlig avfall behandles også i de beste avfallsforbrenningsanleggene. Dette medfører en positiv miljøeffekt ved å erstatte fossilt brensel. Sluttbehandling i sementovn eller avfallsforbrenningsanlegg er klassifisert som energigjenvinning.

Visste du? 325 bruskorker kan bli en elevstol.

Foto: Lars Pedersen

Visste du? •

PCB fantes ikke på kloden for 90 år siden. I dag finner man spor av dette over hele verden.

PCB er en organisk miljøgift, tungt nedbrytbart og noe av det farligste stoffet vi kjenner til.

PCB fra kun en kondensator på 150 gram kan forurense 30.000 kubikkmeter vann!

Gamle vinduer fra 1965-1975 inneholder PCB.

Tekstiler og sko

Tekstiler samles i containere som er utplassert ulike steder i kommunene. UFF (Ulandshjelp fra Folk til Folk) og Fretex er de som hovedsakelig samler dette inn og sørger for at tekstilene blir gjenvunnet eller brukt om igjen, eller gjennom gjenbruksbutikk. Tekstilene blir sortert i mange ulike kvaliteter, noe selges og noe brukes i tekstilindustri og mye av dette eksporteres. 18

Kasserte dekk

Hvert år samles det inn rundt 4 millioner (cirka 30 000 tonn) bildekk i Norge. Det er omtrent like mye som blir solgt, og innsamlingsgraden er dermed nær 100 prosent. De innsamlede dekkene går til gjenbruk, material- og energigjenvinning. Utrangerte dekk blir brukt til produksjon av veiunderlag, støyvoller, deponioverdekning, sprengmatter med mer. Noe blir også brukt til energiformål, og brennverdien i bildekk er like god som i kull. De beste dekkene blir eksportert til gjenbruk i Øst-Europa og Afrika.

Kuldemøbler

Kuldemøbler (frysere, kjøleskap osv.) samles på avfallsmottakene og blir kjørt videre til behandler. Her blir produktene demontert og tappet for farlige gasser. Det som kan gjenvinnes på kuldemøblene sendes til gjenvinning, i hovedsak plast og ulike metaller. Visste du at utslipp av KFKgass fra et gammelt kjøleskap tilsvarer klimautslipp tilsvarende 10.000 km bilkjøring?

Treavfall og hageavfall

Treavfall sorteres i flere fraksjoner. Tre- og hageavfall uten maling, treavfall med maling og impregnert treavfall. Fraksjonene kvernes normalt opp før de blir behandlet videre. Tre- og hageavfall uten maling blir hovedsakelig kompostert. Treavfallet med maling og impregnert tre går til energigjenvinning.


Elektrisk og elektronisk avfall

Det samles inn rundt 150.000 tonn EE-avfall årlig i Norge. Dette tilsvarer cirka 30 kg per innbygger. EE-avfall er produkter som trenger strøm for å fungere, samt batterier, kabler og ledninger. Dette avfallet inneholder stoffer som er skadelige dersom de kommer ut i naturen, blant annet kvikksølv, PCB, kadmium, bly og brom. Samtidig inneholder EE-avfall en hel del plast og verdifulle metaller som gjenvinnes. Det som ikke er farlig eller ikke kan materialgjenvinnes blir i stor grad brent med energiutnyttelse. Alle som selger EE-produkter har plikt til å ta i mot EE-avfall fra forbrukerne, uavhengig av hvor produktet er kjøpt.

Returselskaper

Returselskapene ser til at avfallet samles inn og gjenvinnes etter myndighetenes mål. Det er ulike selskaper som har ansvar for ulike typer avfall. Returselskapene jobber for å heve innsamlingsprosenten i henhold til myndighetenes mål. Dette løses gjennom at bedrifter som bruker emballasjen/produserer varen, betaler et vederlag for å være med i ordningen (produsentansvarsordningen). Disse pengene blir brukt for å heve graden av innsamlingen og påse at de målene myndigheter har satt blir etterfulgt.

Kilder

Syklus.no Elretur.no Grontpunkt.no loop.no/loopedia

Materialselskaper/Returselskaper: Norsk GlassGjenvinning AS - Glassemballasje Norsk MetallGjenvinning AS - Metallemballasje Grønt Punkt Norge AS - Drikke- og emballasjekartong Plastemballasje Norsk Resy AS - Bølgepapp Norsk Resirk - Panteordning for drikkavarebokser Renas AS - Næringselektro Elretur AS- Elektronikk, hvitevarer AS Batteriretur - Batterier Ruteretur – PCB - holdige isolerglassvinduer Elsirk ERP-Recycling Eurovironment

Visste du?

19

Det er mer gull i kretskort enn i gullmalm. Det er fem gram gull i ett tonn gullmalm. Det er 250 gram gull i ett tonn kretskort.

I 2008 samlet Elretur inn og gjenvant metaller tilsvarende vekten av seks Eiffeltårn.

Kjente miljøgifter i EE-avfall: asbest, arsen, beryllium, bly, brommerte flammehemmere, dioksiner, kadmium, krom, kvikksølv, PCB.

Mer enn 95 prosent av mobiltelefonen kan gjenvinnes.


Reduksjon av forbruk

Gjenbruk Kildesortering/ materialgjennvinning

Energiutnyttelse

Deponi

Foto: Lars Pedersen

Energiutnyttelse Av Birgitte Wergeland

I 2009 ble det forbudt å deponere organisk (nedbrytbart) avfall, og i dag er deponering erstattet med energiutnyttelse (forbrenning). Avfallsforbrenning innebærer å brenne avfall i forbrenningsanlegg for å produsere varme og evt strøm. Den produserte varmen benyttes til fjernvarmenett, til å varme opp eller kjøle ned bygg. Hvis det ikke er mulig å bruke avfallet om igjen (materialgjenvinning) er energiutnyttelse det neste nivået i avfallshierarkiet. Det viktigste i avfallsbransjen i klimasammenheng som er blitt gjennomført i Norge, er nettopp overgangen fra deponering til forbrenning.

Returkraft AS

Returkraft som er etablert av de kommunalt eide selskapene i Agder driver et forbrenningsanlegg i Kristiansand. Anlegget ble satt i drift våren 2010, og omdanner årlig 130 000 tonn restavfall fra Agder til elektrisk strøm og fjernvarme.

Med full energiutnyttelse i fjernvarmenettet vil Returkraft spare miljøet for mer enn 120 000 tonn CO2-ekvivalenter pr år. På denne måten sikres innbyggerne på Agder en miljøriktig behandling av sitt restavfall i mange år framover.

Brenselet som går inn i ovnen ved Returkraft består av sortert restavfall fra husholdninger og bedrifter. Energien i avfallet gjenvinnes i form av elektrisk kraft (strøm) og fjernvarme. Energiproduksjonen ved anlegget tilsvarer det årlige forbruket til ca. 18 000 eneboliger.

Ved forbrenning av avfall kommer ca 20 % (vekt) av avfallet ut av ovnen som aske. Over 10 % av dette er metall som sorteres ut til gjenvinning, og resten av asken blir i dag brukt til endelig avslutning av nedlagte deponier i Agder.

20


Reduksjon av forbruk

Gjenbruk Kildesortering/ materialgjennvinning

Energiutnyttelse

Deponi

Bilde: Energisentralen i Arendal

Deponi Deponering av nedbrytbart avfall gir størst klimabelastning, og er derfor rangert nederst i avfallspyramiden. Deponering var lenge den vanligste måten å kvitte seg med restavfall på. I Norge har det fra 2009 vært forbud mot å deponere biologisk nedbrytbart avfall. 2,5 % av det norske klimagassutslippet kommer fra avfall som tidligere er lagt på deponi. Siden dette ikke lenger er tillatt, er deponering av avfall ikke lenger en utfordring i klimasammenheng - gassen kommer fra gamle "synder". Deponering er ikke lenger et problem, det er en del av løsningen for avfallsbehandling. Forurensede masser fra byggeprosjekter blir nå lagt på godkjente deponier. Deponiforbudet betyr blant annet at papir, papp, trevirke, tekstiler må finne andre behandlingsalternativer enn deponering. Formålet med forbudet er å minske utslipp av klimagasser, minske utslipp av miljøgifter og øke gjenvinning og produksjon av avfallbasert energi. Det er også et mål at forbudet skal føre til økt materialgjenvinning. I dag deponeres bare en liten del av avfallet (aske, gips, betong, keramikk, lettere forurensede masser etc) - under 10%.

Deponigass – miljøriktig energi

Deponigass utvikles ved anaerob forråtnelse i deponiet og lekker i større eller mindre grad ut til atmosfæren. Hovedbestanddelen i deponigassen er CO2 (karbondioksid) og CH4 (metangass). Metangass er 21 ganger sterkere som klimagass enn CO2, og representerer en energiressurs.

Deponigass i Heftingsdalen

Gass fra deponiet på Heftingsdalen samles opp og ledes gjennom 7,5 km ledning til varmesentralen i Arendal (Agder Energi Varme AS). Beregninger viser at energien fra avfallet på deponiet, kan nyttes i opptil 25 år. På Støleheia brukes deponigass til produksjon av elektrisitet og varme til

21

komposteringsanlegget. Energien i deponigassen blir benyttet på en miljøriktig måte, i stedet for at denne energien hadde gått tapt. Energisentralen i Arendal er basert på å utnytte metangass fra Heftingsdalen og flis fra skogen som brensel til forsyning av varme til oppvarming av bygg i Arendal. I sentralen er det installert 1 MW gasskjel på deponigass og 2,4 MW fliskjel, som til sammen gir en fornybar andel på 85-90 % for leveranser til Arendal (I tillegg er det installert 2.4 MW el.kjeler og 14 MW oljekjeler, for å sikre at det er tilstrekkelig effekt når det er veldig kaldt om vinteren, og av krav til forsyningssikkerhet fastsatt av NVE). Energisentralen er satt opp slik at vi først benytter gassen, og når det ikke rekker, kobles inn flisovnene, så el med opprinnelsesgaranti og tilslutt olje. Det vil si at vi alltid fyrer på ”det grønneste” alternativet, og holder en høy fornybarandel på forsyningen. Utnyttelse av gass fra avfallsdeponiet er en flott mulighet til gjenbruk av gass som ellers kunne gått til spille. Energisentralen i Parkveien forsyner bla sykehuset, Stinta skole, Rådhuset, Amfi, SP Sør, Politihuset, Telenorbygget og Thon hotell med varme.


Foto: Hilde Hvoslef

Hva skjedde med husholdningsavfallet i Agder fra 2009-2011? Figuren viser hva som har skjedd med husholdningsavfallet fra 2009-2011. Det er en meget positiv utvikling med overgang fra deponering til energiutnyttelse av restavfallet. Vi produserer avfall både hjemme og på jobben. Bedrifter og næringsliv kan ha andre behov og utfordringer enn privathusholdninger, men avfallspyramidens prioriteringer bør gjelde overalt. Vi bør ha fokus på bevisst forbruk, hensiktsmessig sortering og god utnyttelse av alt avfall.

Agder Renovasjon IKS 2009-2011

%

Avfall Sør Husholdning AS 2009-2011

60

60

50

50

40

40

30

% 30

20

20

10

10

0

0

Materialgjennvinning

Kompostering

Energiutnyttelse

Deponi

Materialgjennvinning

Kompostering

Energiutnyttelse

Deponi

2009

31

19

10

39

2009

27

15

14

44

2010

31

19

31

19

2010

28

13

37

25

2011

30

19

48

3

2011

29

12

53

7

22


Durapart tar avfall på alvor Intervju med Karl Wiggo Jensen, kvalitetssjef i Durapart:

Durapart er en stor opplæringsbedrift med flere avdelinger, mange ansatte og et stort antall brukere. Virksomheten har i løpet av noen år gått fra å kaste alt i en restavfallscontainer til å kildesortere avfallet.

Hvorfor er god avfallshåndtering viktig for dere? Det er et bevisst valg og det handler om bedriftens verdier. Vi skal ta tydelig samfunnsansvar og vi er naturligvis med i Klimapartnere. Vi møter også forventninger fra brukere, de er jo godt oppdratt av Agder Renovasjon til å sortere hjemme. Dessuten er det ren økonomi – det lønner seg å sortere. Gode miljø- og klimatiltak gir økonomisk gevinst! Hvordan klarer dere å holde fokus på kildesorteringen? Vi har lært noe om resirkulering og verdien av å holde ressursene i omløp så lenge som mulig. I barnehagen inngår avfallssorteringen i det pedagogiske opplegget, for eksempel med noen fine små kildesorteringsbøtter. Ellers er stikkordene våre rundt dette «tydelighet», «tilgjengelighet», «merking» og «klare rutiner». Da blir det enkelt og greit å gjennomføre og det oppleves positivt. Hva forventer dere av et avfallsselskap – i dette tilfelle Agder Renovasjon Næring AS? Veiledning, god tilrettelegging med tydelig merking og fleksibilitet. Vi ønsker stadig å bli bedre på kontroll og oppfølging med tanke på miljøregnskap og derfor håper vi at avfallsselskapet etter hvert kan gi eksakte vekter på alle leverte avfallstyper.

23

Hvordan fungerer dette med sertifiseringskrav, avfallsplaner, rutinebeskrivelser og oppfølgingsansvar? Dette er systemer som skal hjelpe oss til å tenke de rette tankene på rett sted. Det handler hele tiden om å måle og forbedre. Dette innarbeides som en del av bedriftens strategiske arbeid, hele veien. Ulempen med dette kan jo være at gode og viktige tiltak som settes ut i live, mattes noe når det blir til kjedelige selvfølgeligheter. Klarer vi å beholde entusiasmen? Hva er viktigst, entusiasme eller gode vaner? Det viktige er at systemer fungerer etter sin hensikt. Når det gjelder avfall og avfallshåndtering, understreker jeg nok en gang betydningen av tydelighet og tilgjengelighet. Det må ikke være tvil om hva som skal kastes hvor, og hvordan dette skal fungere, og så må entusiasmen brukes til å få fram at dette er viktig på alle plan. Dessuten er det jo gøy når vi klarer å gjøre noe enda bedre! Vi takker Karl Wiggo Jensen for praten, og synes Durapart har vist at de tar dette med avfall på alvor. Vi ønsker bedriften lykke til videre med opplæring, oppfølging, produksjon, organisering – og med søpla.


Miljøfyrtårn-sertifisering Mange bedrifter ønsker å kunne gjøre noe i forhold til klima- og miljøutfordringene vi har i dag, og miljøsertifisering er en vei for å gjøre noe konkret. Miljøfyrtårn-sertifisering eller ISO 14001-sertifisering er en betingelse for medlemskap i Klimapartnere, og begge ordninger har fokus på næringslivets påvirkning på indre og ytre miljø. Miljøfyrtårn er Norges mest brukte sertifikat for virksomheter som vil dokumentere sin miljøinnsats, og benyttes av både små og store aktører i privat og offentlig sektor. Et sertifikat fra Miljøfyrtårn bekrefter at virksomheten fokuserer på å redusere sin belastning på miljøet og arbeider systematisk for å bli bedre med dette. Sertifikatet er anerkjent av myndighetene i forbindelse med anbud og innkjøp. For å bli et Miljøfyrtårn må virksomheten innfri grunnleggende krav til helse, miljø og sikkerhet, gjennomføre en grundig miljøanalyse og sette opp mål og tiltak for videre utvikling.

24

Sertifikatet tildeles etter at en uavhengig sertifisør har kontrollert at forutsetningene er innfridd. Deretter kan virksomheten aktivt markedsføre seg som Miljøfyrtårn og på denne måten synliggjøre sitt samfunnsengasjement. Engasjerte medarbeidere skaper suksess og bedre miljø. En Miljøfyrtårn-bedrift rapporterer årlig om miljøpåvirkning og klimautslipp. Ledelsen kan dermed bruke Miljøfyrtårn som et miljøledelsessystem for å styre bedriften i en retning som påvirker miljøet og klimaet, på en minst mulig belastende måte. Det er mulig å påvirke fremtiden – men da må både privatpersoner, politikere og næringslivet ta ansvar og handle riktig!


Fremtidig mangel på ressurser Det er knapphet på metaller og mineraler i verden, samtidig som vi gjør oss stadig mer avhengige av metaller. EU har en visjon om at innen 2050 skal det tas hensyn til ikke-fornybare ressurser, og bærekraftig bruk av alle ressurser: «Roadmap to a resource efficient Europe». EU har også økende oppmerksomhet på faren ved å mangle tilgang på kritiske råvarer i framtiden. Knapphet på spesielle metaller har gjort at det blir stadig større fokus på å gjenvinne metaller i gammel elektronikk, i tillegg til at man har økt fokus på miljøgifter.

Vannavstøtende vinduer og speil cerium

Toyota er blant produsentene som har vært i fokus for bruken av spesielle metaller i sine hybridbiler, og illustrasjonen under viser hvor mange spesielle metaller man finner i en Toyota Prius. I Toyota forskes det på å finne alternativer til disse sjeldne metallene.

Vinduer med UV-fileter cerium

LCD-skjerm europium, yttrium, cerium

NIHM hybrid-batteri lantan, cerium

Glass for hovedlys neodym

Foto: Lars Pedersen

Sensorer for forskjellige komponenter yttrium

Elektrisk motor og generator for hybridsystemet neodym, praseodym, dysprosium, terbium

Fra Telenors kampanje i 2011 «Brukt mobil – nye muligheter» Hvert år skifter mer enn 25 millioner abonnenter i Telenor Group ut sin gamle mobiltelefon. Mange av dem blir ikke resirkulert. Om man legger alle disse mobilene oppå hverandre, vil mobiltelefonene utgjøre mer enn 42 ganger høyden på Mount Everest.

25

Mer enn 25 elektriske motorer cerium, zirkonium, lantan

Katalysator cerium, zirkonium, lantan

Ifølge undersøkelse utført i 2011 i regi av Telenor har syv av ti nordmenn brukte mobiltelefoner liggende hjemme: 25 prosent har 1 brukt mobil 32 prosent har 2-3 brukte mobiler 10 prosent har 4-5 brukte mobiler 6 prosent har mer enn 5 brukte mobiler At det kan være lønnsomt å gjenvinne metaller fra gammel elektronikk er mobiltelefonene et godt eksempel på. Ett tonn mobiltelefoner inneholder nemlig: 150 g gull 3 kg sølv 100 kg kobber


26


“ Forsøplingen av tiden gjør langsomhet til en knapp ressurs. Det er mye som kan gjøres raskt, men det finnes også ting som bare kan gjøres langsomt. Å tenke, for eksempel...

Fra Boken ”Søppel - Avfall i en verden av bivirkninger” Av Thomas Hylland Eriksen.

27


Klimapartnere er et regionalt partnerskap mellom bedrifter, organisasjoner og offentlige myndigheter i Agder, som samarbeider om nye løsninger for morgendagens lavutslippsamfunn. Kunnskap er nøkkelen til nye løsninger, derfor utgir klimapartnere kunnskapsnotater lik det du nå holder i hånden. Du finner flere kunnskapsnotater på www.klimapartnere.no

KLIMAPARTNERE JUNI 2013

Clarion Hotel Tyholmen

Clarion Hotel Ernst

Forbruk og avfall  

Klimapartneres 8. kunnskapsnotat tar for seg problematikken knyttet til vårt stadige økende forbruk

Advertisement