Issuu on Google+

KLIMA

REGNSKAP

2009 AV MARTHE ØYRÅS, METTE FOSSAN-BERGEM, NILS TORE AUGLAND, PER OTTO LARSEN OG SVEIN TVEITDAL


INNHOLD Et eksempel til etterfølgelse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .2 Innholdsleverandører . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .3 Klimapartnere vokser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .4 Klimaregnskap, klimakvoter og utslippsfaktor for elektrisitetsforbruk . . . . . . . . . .6 Hva er klimanøytralitet? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .10 Birkeland Trykkeri styrker sin miljøprofil i samarbeid med LOS . . . . . . . . . . . . . . .12 Fotavtrykk fra partnerbedriftene . . . . . . . . . . . . . .13

ET EKSEMPEL TIL ETTERFØLGELSE Klimapartnernettverket ble lansert på konferansen Felles mål for Sørlandet i januar 2009, som et tilbud til private og offentlige virksomheter på Agder som ønsker å forberede seg på den nødvendige omstillingen som forventes å komme i forbindelse med klimaendringer og et framtidig lavutslippssamfunn. Nettverket er en møteplass for kunnskapsdeling om næringslivsbaserte klima- og miljøspørsmål. Hovedvekt i nettverket legges på kunnskapsbygging, utvikling av produkter og tjenester som lavutslippssamfunnet vil etterspørre, og profilering. Hovedmålsettingen er at medlemmene skal bli økonomiske og politiske vinnere gjennom økt kunnskap og riktig satsing på klimavennlige produkter og tjenester. Medlemstallet har vokst raskt og omfatter i dag 25 offentlige og private virksomheter med i overkant av 17 000 ansatte. Medlemmer av Klimapartnere må «feie for egen dør» ved å utarbeide klimaregnskap over egne klimagassutslipp og utarbeide reduksjonsplaner. Noen medlemmer har valgt å bli helt klimanøytrale ved å kjøpe godkjente klimakvoter for restutslippene.

Design: Tress Design Trykk: Stav Papir: 150 gr. Multidesign

Denne rapporten presenterer klimaregnskapene for 2009 for de som var medlemmer i begynnelsen av 2010. Disse bedriftene hadde til sammen et utslipp på rundt 29 000 tonn CO2 ekvivalenter. Det er meningen å produsere en slik rapport årlig for å se på utviklingstrender. Noen trender for de virksomhetene som også hadde klimaregnskap for 2007 og 2008 er tatt inn i denne rapporten, og viser betydelige utslippsreduksjoner. Rapporten inneholder også beskrivelse av klimanøytralitet, klimakvoter, klimaregnskap, utslipp fra bruk av strøm, og strøm med opprinnelsesgaranti som dokumentasjon av metodene og definisjonene som er brukt. Klimapartnernettverket har siden oppstarten vakt betydelig internasjonal interesse, og ble blant annet profilert av FNs Miljøprogram som et eksempel til etterfølgelse i kampanjen «30 ways in 30 days» som en oppkjøring til Klimatoppmøtet i Cancun i desember 2010, og også presentert på et større FNseminar under selve møtet. Det er å håpe at denne rapporten kan brukes av den enkelte Klimapartner til profilering og inspirasjon til ytterligere innsats, og av andre bedrifter og offentlige etater som et eksempel til etterfølgelse. Arendal 25. januar 2011

Svein Tveitdal Prosjektleder

2


INNHOLDSLEVERANDØRER

Marthe Øyrås er prosjektleder/HRkonsulent og tar kommunikasjonsoppdrag gjennom sitt enkeltmannsforetak Marthe Øyrås Kommunikasjon

Mette Fossan-Bergem er næringsrådgiver i Aust-Agder fylkeskommune, og har ansvar for den daglige driften av Klimapartnere. Aust-Agder fylkeskommune er Klimapartner.

Nils Tore Augland har vært markedssjef i LOS de siste tre årene, og har lang erfaring med kommunikasjon og markedsføring i energibransjen. LOS er Klimapartner.

Per Otto Larsen er faglig leder i CO2focus som tilbyr rådgivningstjenester innenfor Klimaledelse. CO2focus er Klimapartner.

Svein Tveitdal er prosjektleder for Klimapartnere, og er tidligere direktør ved FNs miljøprogram UNEP.

3


KLIMAPARTNERE VOKSER AV METTE FOSSAN-BERGEM

Klimapartnere har siden oppstarten i 2009 økt jevnt i størrelse og omfang, og omfatter 25 virksomheter, private og offentlig, som nå utgjør landets største og ledende regionale næringslivsbaserte klimanettverk. Nettverket vekker stor interesse både nasjonalt og internasjonalt, og har allerede bidratt med en rekke spennende arrangementer og utgivelser. KLIMAPARTNERE OG AGDER IMPONERTE GÖRAN PERSSON I forbindelse med den tidligere statsminister i Sverige, Gøran Perssons besøk i Arendal den 8. juni, inviterte Klimapartnere til årets mest inspirerende lunsj, med den internasjonale tungvekteren på klimapolitikk. Sammen med ledere fra Klimapartnerbedriftene, og styreleder i Norsk Hydro, Terje Vareberg, deltok en engasjert Persson i paneldebatten om det regionale næringslivets rolle og rammebetingelser i etableringen av morgendagens lavutslippssamfunn. – Jens Stoltenberg bør lytte til de mulighetene og utfordringene som Klimapartnere adresserer, mente Gøran Persson med et glimt i øyet, og delte rikelig av egne erfaringer og råd på konkrete områder som kommunal planlegging, grønn finans, kollektivtransport og bygg. Persson fortalte om 30 år med forbud mot oljefyrte hus, og sysselsetningstiltak for å gjøre Sverige mer uavhengig av fossilt brensel og strøm til oppvarming. Som et resultat av denne satsingen ligger Sverige nå langt fremme på biobrensel og varmepumper. I denne sammenheng hadde også Persson et stikk til Norge. – Dere tar jo ikke ut skogen, den står der og råtner. 10 millioner kubikkmeter skog står i norske skoger og forsvinner hvert år.

Prosjektleder i Klimapartnere, Svein Tveitdal signerer medlemskap med ordfører i Grimstad kommune, Hans Antonsen. Den tidligere svenske statsministeren Göran Persson bevitner signeringen sammen med fylkesordfører i Aust-Agder Laila Øygarden. (Foto: Mette Fossan-Bergem)

Styreleder i Norsk Hydro og direktør i Sparebank 1- SR-Bank, Terje Vareberg, pekte på at det er et eksistensielt og moralsk spørsmål hvordan vi bruker energien. Han poengterte at det er globale føringer som bestemmer utviklingen, og at det først og fremst er her det må gjøres en endring. – Vi må likevel jobbe lokalt for å finne gode løsninger og oppnå synlige lokale effekter, sa Vareberg. Om Klimaskepsis sa Gøran Persson: – Det er med klimakrisen som med kreft. Vi vil jo gjerne tro at det ikke er noe, men risikoen er grotesk.

– MEST FREMRAGENDE I NORGE Klimapartnere har i 2010 gått fra å være et Aust-Agder-initiativ til å omfatte hele regionen. I løpet av 2010 har flere virksomheter i Vest-Agder blitt medlemmer i nettverket, og nettverket utvides stadig. Kristiansand kommune, Grimstad kommune, Vest-Agder fylkeskommune, Stiftelsen Miljøfyrtårn og Universitetet i Agder er alle nye medlemmer i Klimapartnere. 4

Styreleder Karl Rødland og prosjektleder Svein Tveitdal signerer medlemskap med Vest-Agder fylkeskommune, Kristiansand kommune og Stiftelsen Miljøfyrtårn, her representert ved fylkesordfører Thore Westermoen, ordfører Per Sigurd Sørensen og daglig leder Morten Leuch Elieson. (Foto: Mette Fossan-Bergem)


Ordfører i Grimstad kommune, Hans Antonsen, sa etter signeringen av medlemskapsavtale at dette innebærer tilgang til et nettverk med veldig mye kunnskap og engasjement. – Kunnskapen i nettverket er antakelig noe av det mest fremragende som finnes i Norge, sier Antonsen.

ØKER OG DELER KUNNSKAP Tre kunnskapsnotater er til nå lansert, det første om klimafotavtrykk, klimakvoter, klimanøytralitet og miljøsertifisering, det andre om grønn IT, og det tredje om klimavennlig transport. Klimapartnere samarbeider med landets ledende eksperter innenfor de respektive fagfeltene, og har blant annet samarbeidet med ZERO om kunnskapsnotat på klimavennlig transport som ble utgitt i april 2010. Alle kunnskapsnotatene gjøres tilgjengelige på Klimapartneres hjemmeside, www.klimapartnere.no. På denne måten øker Klimapartnere egen kompetanse på viktige fagfelt, deler denne med andre og setter fokus på klimaløsninger og muligheter for hele regionen.

VIL LØFTE REGIONEN Målet med Klimapartnere er å støtte og stimulere til miljøsatsing og miljøprofilering hos sentrale og utviklingsdrivende aktører på Agder, på en måte som næringslivet selv etterspør. En klar holdning og konkret handlingsplan for klima- og miljøsatsing vurderes i økende grad av næringslivet selv som et konkurransefortrinn og som et rekrutteringsfremmende virkemiddel. Klimapartnere ønsker også å bidra til å profilere regionen som nyskapende og i front på klima- og miljø. Prosjektet har i 2010 blitt drevet av Aust-Agder fylkeskommune, som en viktig del av klima- og miljøarbeidet i Norges første klimanøytrale fylkeskommune. – Det finnes ingen enkle løsninger på utfordringene vi står overfor, sier fylkesordfører i Aust-Agder Laila Øygaarden. – Jeg tror det er helt nødvendig at offentlige myndigheter og næringslivet samarbeider tett om å finne veien over til lavutslippssamfunnet. Nettopp derfor prioriterer Aust-Agder fylkeskommune klima- og miljøarbeid høyt og engasjerer seg sterkt i Klimapartnere.

5


KLIMAREGNSKAP, KLIMAKVOTER OG UTSLIPPSFAKTOR FOR ELEKTRISITETSFORBRUK AV PER OTTO LARSEN

Hensikten med å etablere et klimaregnskap er å kartlegge utslippene av klimagasser knyttet til en virksomhet (juridisk enhet) eller til et spesifikt produkt. Klimaledelse starter med å kartlegge sitt utslipp av klimagasser, og er en forutsetning for å kunne etablere en handlingsplan og gjennomføre reduksjonstiltak. Det benyttes ulike metoder til ulike klimaregnskap, og her er en oppsummering av disse.

Valgfri: Innkjøpte varer og tjenester

Scope 3: Indirekte Avfall/renovasjon Ansattes fly/jobbreiser

Bruk av produkter

Innkjøpte transporttjenester Obligatorisk: Innkjøpt energi

Obligatorisk: Utslipp fra egne produksjonsmidler

Underleverandører Scope 2: Indirekte

Fjernvarme

Innkjøpt elektrisitet

Scope 1: Direkte Transport med egne kjøretøy, mennesker, varer Egengenerering av elektrisitet, oljekjeler, gass, etc. Kjemiske eller fysiske prosesser (industri)

KLIMAREGNSKAP FOR EN VIRKSOMHET (PRIVAT/OFFENTLIG): Her benyttes GHG-protokollen (The Greenhouse Gas Protocol – A Corporate Accounting and Reporting Standard) som er den metoden som anvendes som standard av selskaper verden over. Metoden ligger til grunn for rapportering til f.eks FNs Global Compact eller The Carbon Disclosure Project (CDP), og anbefales av The World Business Council for Sustainable Development. Metoden tar utgangspunkt i at man deler en virksomhets utslipp i tre ulike «Scope» (se modell ovenfor). Scope 1 innebærer å beregne de direkte utslippene fra ulike fossile kilder som virksomheten har økonomisk kontroll over. Scope 2 inkluderer de indirekte utslippene som er knyttet til Innkjøp/forbruk av elektrisitet og fjernvarme, mens Scope 3 inkluderer alle andre indirekte utslipp knyttet til forbruk av varer eller tjenester. Scope 3 er i utgangspunktet frivillig å rapportere, og det er dessuten mer komplisert å rapportere

6

siden man er avhengig av tredjepartsinformasjon. Det mest vanlige er å inkludere innkjøpte transporttjenester, herunder f.eks godstransport og flyreiser. I tillegg er det fornuftig å rapportere på avfallsvolum. Hvis man ønsker å utvide rapportering på Scope 3 kan man benytte livsløpsberegninger (LCA) knyttet til spesifikke produkter, hvis data er tilgjengelig. Scope 3 er knyttet til innkjøpspolitikk og det anbefales at virksomheter inkluderer klima som parameter når man skal velge leverandør. Dette kan for eksempel gjøres ved å etterspørre klimainformasjon og premiere de minst klimabelastende varer/tjenester.

KLIMASPOR FOR ET PRODUKT, LIVSLØPSVURDERING: Her benyttes klassisk LCA-metodikk, livsløpsvurdering, som utføres etter prinsippene angitt i ISO 14040-serien, om livsløpsanalyser. Denne dekker alle miljøaspekter knyttet til luft, vann og jord sett i et vugge-til-grav perspektiv. I den senere tid er det også kommer en Britisk Standard, PAS 2050, som kun


dekker klimabelastningen eller klimasporet til et produkt. Snart lanseres også ISO 14067 som vil dekke det samme behovet. Begge to bygger imidlertid på den førstenevnte ISOstandarden. De to sistnevnte vil være å foretrekke hvis man kun skal analysere klimabelastningen for et produkt. En livsløpsvurdering for et produkt skal da føre frem til det så kalte «Global Warming Potential», oppgitt i CO2-ekvivalenter per enhet vare (f.eks kg CO2-ekv/kg vare). Denne faktoren kan dermed brukes til å rapportere under Scope 3 (se over).

KLIMAKVOTER SOM VIRKEMIDDEL Klimakvoter som virkemiddel i klimapolitikken er per i dag det eneste overnasjonale tiltaket som eksisterer. Gjennom Kyotoprotokollen definerte man et utslippstak for alle land som underskrev og ratifiserte protokollen. Dette la videre grunnlag for kvotehandelsmekanismen, som er et viktig virkemiddel for å redusere de globale utslippene av klimagasser. Ved å bruke en markedsmekanisme har man fått en økonomisk verdi (pris) på utslippene, som igjen er viktig for å vurdere ulike reduksjonstiltak. Fra 2008 ble det norske kvotesystemet for klimagasser utvidet til å omfatte nær 40 prosent av Norges utslipp. Fra 2009 ble Norge også tilsluttet det europeiske kvotesystemet. Selskaper som er underlagt kvotesystemet må hvert år kompensere for sine klimagassutslipp. Dette gjør de ved å levere utslippskvoter til myndighetene tilsvarende sitt årlige utslipp (1 kvote = 1 tonn CO2). Disse vil da bli tatt ut av sirkulasjon og slettet. Stadig flere bedrifter og virksomheter som ikke er underlagt kvotesystemet ønsker likevel å ta del i denne ordningen på frivillig basis. Gjennom denne kompensasjonen har de mulighet til å kalle seg for eksempel en klimanøytral organisasjon. Man kan også klimanøytralisere et spesifikt produkt ved å kompensere for livsløpsutslippene knyttet til produktet. Det finnes hovedsakelig to ulike kvotemekanismer, under er en kort forklaring på disse.

EUS KVOTEHANDELSMEKANISME (EU ETS) OG NORSK KVOTESYSTEMET (FRA 2009) EU etablerte sin egen kvotehandelsmekanisme med oppstart i 2005 og denne utgjør ryggraden i EUs klimapolitikk. Mekanismen skiller seg fra CDM ved at det settes et totalt utslippstak i EU (det samlede utslippstaket for EU tilsvarer det taket som ble vedtatt gjennom ratifisering av Kyotoprotokollen). Selve kvotene kalles for EUA (European Union Allowance) og hver EUA er i realiteten en utslippstillatelse for 1 tonn CO2. Disse utslippstillatelsene er så videreallokert til en del industrisektorer og i EU samlet dekkes ca 12 000 utslippskilder gjennom mekanismen. Mekanismen fungerer slik at det allokeres færre kvoter til bedrifter enn det som er det reelle

behovet (f.eks 80 %). Slik oppstår det en knapphet på utslippstillatelser som igjen skaper et marked og en markedspris. Hvis det så er lønnsomt å gjennomføre tiltak for en bedrift, det vil si at tiltakskostnader er mindre enn kvoteprisen, vil dette blir gjennomført. Hvis tiltakskostnaden derimot er høyere enn kvoteprisen vil det lønne seg for en bedrift å kjøpe kvoter. På denne måten vil markedet selv «finne» frem til det mest kostnadseffektive tiltaket og gjennomføre dette. Bedrifter i EU kan også benytte CDM som et delvis substitutt for å gjennomføre tiltak på hjemmebane ved å kjøpe/finansiere utslippskutt i u-land. Dette gjelder kun for ca 10 % av de samlede utslipp, i Norge er denne grensen satt til 13 % av en bedrifts samlede utslipp. På samme måte som for CER kan EUA benyttes av frivillige til å kompensere for egne utslipp. Ved å bidra til at knappheten på utslippstillatelser øker vil flere utslippsreduserende tiltak bli gjennomført.

FN-GODKJENTE KLIMAKVOTER; CDM (CLEAN DEVELOPMENT MECHANISM) ELLER DEN GRØNNE UTVIKLINGSMEKANISMEN CDM er den vanligste form for prosjektbaserte klimakvoter og selve kvotene kalles for CER (Certified Emission Reduction). En CER kan defineres som en utslippskreditt. Denne mekanismen baserer seg på at noen (CDM investor) finansierer og gjennomfører utslippsreduserende tiltak i et utviklingsland. Som «betaling» for dette vil FN utstede en utslippskreditt tilbake til prosjekteier/ investor. Først når utslippsreduksjonen kan dokumenteres blir CER-kvoten utstedt. Denne mekanismen har til nå utløst ca 2500 prosjekter i snart 70 forskjellige utviklingsland og de vanligste tiltakene er fornybare energiprosjekter, ulike energieffektiviserende tiltak, og utslippskutt av prosessutslipp fra industri. Kvotene kan omsettes fritt i et marked, inntil de blir levert inn for sletting i et FN-godkjent kvoteregister (KLIF i Norge). CER-kvotene kan brukes innenfor EUs kvotehandelssystem og brukes som et alternativ til å gjøre egne utslippsreduserende tiltak (inntil ca 10 % av samlede utslipp til en bedrift). På denne måten bidrar vesten også til en mer bærekraftig utvikling i utviklingsland, som er et av hovedmålene med mekanismen ved siden av å redusere de globale klimagassutslippene. Kvotene kan kjøpes og slettes av personer og bedrifter som ønsker å bidra på frivillig basis.

UTSLIPPSFAKTOR FOR ELEKTRISITETSFORBRUK Hensikten med å sette en utslippsfaktor for elektrisitet er å beregne et indirekte utslipp knyttet til forbruk av elektrisitet. Selve handlingen knyttet til forbruk av strøm medfører ikke noen direkte utslipp. Det er derimot utslippene knyttet til selve produksjon av strøm man ønsker å belyse for blant annet å

7


bevisstgjøre forbrukerne, stimulere til enøk-tiltak og måle effekten av disse. Det mest anvendte området for en utslippsfaktor på el-forbruk er i beregningen av en virksomhets klimaregnskap eller i et produktspesifikt klimaregnskap (livsløpsanalyse). Det eksisterer imidlertid ulike metoder for beregning av en slik faktor. Valg av metode som benyttes, samt hvilke systemgrenser som settes for analysen har vesentlig betydning for størrelsen på faktoren, og dertil størrelse på klimaregnskapet. Det er hovedsakelig fire-fem ulike metoder som benyttes for å beregne en slik faktor og generelt kan man si at ulike metoder fyller ulike behov. Her er en kort oppsummering av de ulike metodene.

METODER FOR Å BEREGNE EN UTSLIPPSFAKTOR FOR ELEKTRISITET

Metode 1: Miksfaktormetode

Faktor (gCO2/KWh)

Beregningen tar utgangspunkt i den fysiske produksjonsmiksen i et definert elkraftsystem og beregner en gjennomsnittlig utslippsfaktor; eksempler: i. Norsk miks – nasjonal grid

0–5

ii. Nordisk miks – regional grid

~100

iii. Europeisk miks – regional grid

~400

Kommentar: Metoden er spesielt anbefalt når man skal beregne en virksomhets klimaregnskap, og anbefales av GHGprotokollen, IPCC (det internasjonale klimapanelet), FN, og det Internasjonale Energibyrået (IEA). I den kommende standarden ISO-14067 om Produkters klimaspor anbefales samme metode.

Metode 2: LCA-metodikk

Beregne en utslippsfaktor for en konkret kraftprodusent der man kartlegger og beregner direkte og indirekte utslipp fra «vugge-til-grav» iht. ISO 14040 standarden, og der man inkluderer indirekte utslipp fra f.eks betong, stål, transport m.m., som inngår i anleggsfasen.

Faktor (gCO2/KWh)

50

Kommentar: Benyttes i dag av KLIF i sin CO2-kalkulator for strøm under KLIF. Svakheten er at denne gjelder kun for ett spesifikt kraftverk/tilbyder, og der man ikke ser på andre type produsenter, herunder gass-, kull-, olje-, kombi-, kjernekraft etc. Anbefales som alternativ til metode over i ISO14067. Denne metoden egner seg best om man er del av et lukket energisystem.

8


Metode 3: Faktor ved bruk av opprinnelsesgaranti for strøm Metoden tar utgangspunkt i at man ved bruk av en opprinnelsesgaranti benytter den spesifikke faktoren fra en definert el-produsent; fortrinnsvis fornybar energi som gir 0 i utslippsfaktor. Hvis forbrukeren ikke innehar en slik garanti beregnes en miksfaktor (f.eks norsk miks) som korrigeres i forhold til det totale eksport-/importvolumet av opprinnelsesgarantier. Eksport av en opprinnelsesgaranti (=1 MWh) medfører ditto import av 1 MWh med strøm fra det landet som mottar garantien. I de foreløpige beregningene har man lagt til grunn at man importerer en europeisk miks på ca 400 g/kWh. Opprinnelsesgaranti er en varedeklarasjon som har sitt opphav de europeiske fornybar- og el-markedsdirektivene som krever blant annet at alle kraftleverandører skal informere sine sluttbrukere om opprinnelsen til leveransen. En opprinnelsesgaranti garanterer at det er produsert fornybar energi tilsvarende sertifikatets pålydende (1 MWh). Ordningen kan imidlertid ikke garantere at forbrukeren fysisk mottar fornybar energi.

Faktor (gCO2/KWh)

Metode 4: Marginalkraft

Metoden tar utgangspunkt i en marginalbetraktning og ser på hva slags kraft som vil være svingprodusent (siste tilbyder) i et nordisk eller europeisk marked. Dette vil typisk være termisk kraftproduksjon, ofte en kombinasjon av olje-, kull-, eller gass.

~0 (med garanti) ~200 (uten garanti)

Kommentar: Eksport av opprinnelsesgarantier og ditto import er frikoblet fra de fysiske forhold i kraftmarkedet og kraftflyt i systemet. Hvordan dette skal kobles mot en miksfaktor er under utredning både av bransjen i Norge, samt under vurdering av World Resource Institute (WRI) som står bak GHG-protokollen. Bruk av opprinnelsesgaranti som virkemiddel kan oppfattes som et fysisk tiltak for å redusere utslipp av klimagasser. Dette kan imidlertid ikke dokumenteres og det kan dessuten redusere motivasjonen for energisparing (spesielt i perioder der kraftprisene er lave).

Faktor (gCO2/KWh)

~600

Kommentar: Denne faktoren egner seg dårlig for å lage klimaregnskap (der man skal beregne utslippene for foregående år). Dette fordi det akkumulerte klimaregnskapet til alle forbrukere skal reflektere de reelle utslippene knyttet til en samlet kraftproduksjon. Derimot er det relevant å bruke en slik faktor når man skal vurdere effekten av ulike reduksjonstiltak; «èn kWh spart, er èn kWh med redusert marginalkraft».

Metode 5: Prognosebasert faktor

Her beregnes en gjennomsnittlig miksfaktor ved å se frem i tid, f.eks på europeisk produksjonsmiks frem til 2050. En slik faktor vil dermed baseres på en sannsynlig utviklingsbane (scenario) for fremtidig kraftproduksjon.

Faktor (gCO2/KWh)

~260

Kommentar: Siden dette er en faktor som ser frem i tid, egner denne metoden seg dårlig for bruk i en virksomhets klimaregnskap der man ser tilbake i tid. Derimot er det relevant å benytte en slik faktor hvis man skal beregne utslipp for levetiden til for eksempel et bygg (60-100 års levetid). I dette tilfellet vil dagens miksfaktor ikke nødvendigvis reflektere fremtidig miksfaktor. Metoden skal benyttes av Statsbygg i dere klimakalkulator for bygg som skal lanseres våren 2011.

9


HVA ER KLIMANØYTRALITET? AV SVEIN TVEITDAL

Begrepet klimanøytral i dette notatet følger FNs definisjon. Dette oppnås gjennom å redusere egne utslipp så mye som mulig, og deretter kjøpe klimakvoter for å nøytralisere restutslippene. Eller sagt på en annen måte, betale for at de utslippene en forårsaker reduseres tilsvarende et annet sted. MÅL KLIMAFOTAVTRYKKET

REDUSER

GJØR DET IGJEN!

KOMPENSER

EVALUER

KOMMUNISER

Å bli klimanøytral er en frivillig handling. Ifølge FNs klimapanel må de globale utslippene reduseres med mellom 50% og 80 % innen 2050 for at den globale temperaturøkningen skal begrense seg til 2 grader som er satt av EU som smertegrensen for hva vi kan tåle. Den siste utviklingen tyder på at det kan bli svært vanskelig å nå dette målet, at kravet til utslippsreduksjoner må skjerpes, og at verden står overfor store nødvendige utslippsreduksjoner i overgangen til et lavutslippssamfunn som framtidige generasjoner kan leve med. Land, byer, bedrifter og enkeltpersoner som velger å bli klimanøytrale gjør dette for å vise ansvar i forhold til klimatrusselen vi står overfor. Det er imidlertid økende enighet om at de som forebereder seg på overgangen til lavutslippssamfunnet nå, enten det er en kommune eller en bedrift, vil være framtidas politiske og økonomiske vinnere. På verdens miljødag 5. Juni 2008 lanserte FN en ny guide om klimanøytralitet som heter «Kick the Habit». I forordet sier FNs generalsekretær Ban Ki-moon blant annet at «budskapet i denne boka er at vi alle er en del av løsningen. Enten vi er et enkeltindivid, en privat bedrift, en organisasjon eller en regjering er det mange tiltak vi kan gjøre som reduserer klimafotavtrykket». Guiden beskriver følgende generelle oppskrift for å bli klimanøytral som kan brukes av enkeltpersoner, bedrifter, kommuner og organisasjoner:

10

1. BESLUTNING Bedriftens eller kommunens øverste ledelse må beslutte at virksomheten skal bli klimanøytral

2. MÅL UTSLIPPENE Det finnes en rekke kalkulatorer tilgjengelig på internett som kan brukes for å måle utslippene av klimagasser. De fleste tar utgangspunktet i «The Greenhouse Gas Protocol» (GHG) eller drivhusgassprotokollen som er utarbeidet av World Resources Institute og World Business Council for Sustainable Development. Denne standarden anbefales av FN og beskriver hva som er obligatorisk å måle (Sope 1 og 2), og hva som er frivillig (Scope 3), og beskrives nærmere i kapitlet om klimaregnskap.

3. REDUSER UTSLIPPENE De aller fleste kan ved enkle tiltak redusere utslipp av klimagasser betydelig. Dette kan gjøres gjennom energieffektivisering, overgang fra bruk av fossil til fornybar energi og drivstoff, redusere reiser ved økt bruk av videokonferanser, osv. Det anbefales å lage årlige og mer langsiktige reduksjonsplaner.


KLIMANØYTRAL ELLER KARBONNØYTRAL? Klimanøytral eller karbonnøytral? Disse begrepene brukes om hverandre. FN bruker imidlertid klimanøytral ganske enkelt av den grunn at drivhusgasser ikke bare er karbondioksid (CO2) som riktignok står for 80 prosent av utslippene, men også 5 andre drivhusgasser hvorav metan (CH4) og lystgass (N2O) er de viktigste.

4. KOMPENSER RESTUTSLIPPENE GJENNOM KJØP AV KLIMAKVOTER De utslippene som gjenstår kompenseres gjennom kjøp av klimakvoter som reduserer utslippene like mye et annet sted. Det finnes flere tilbud i markedet på klimakvoter. Dette notatet anbefaler bruk av FNs grønne utviklingsmekanisme CDM. Ordningen forklares nærmere under kapitlet om klimakvoter.

5. INFORMER De som blir klimanøytrale vil være eksempler for andre. Det er derfor viktig å kommunisere dette i samfunnet

6. REPETER Klimanøytralitet er en kontinuerlig prosess. Hvert år bør det gjennomføres en evaluering og måling av utslippene, reduksjon og kjøp av kvoter gjentas.

I 2009 utgav forbrukerombudet en veiledning om bruk av påstander som «klimanøytral» o.l. i markedsføring. Veiledningen som bygger på «Kick the Habit» kan lastes ned fra forbrukerombudets hjemmeside: www.forbrukerombudet.no

FNS KLIMANØYTRALE NETTVERK CN-NET FNs miljøprogram UNEP etablerte i februar 2008 et nytt nettverk for land, byer, bedrifter og organisasjoner som allerede er, eller har bestemt seg for å bli klimanøytrale. Dette nettverket har vokst raskt og har nå ca. 300 medlemmer. Formålet med nettverket er å kommunisere medlemmenes planer og strategier for å redusere klimagassutslippene, være et forum hvor medlemmene kan utveksle erfaring, og bringe medlemmer fra rike og fattige land sammen for å støtte FNs utviklingsmål og bærekraftig utvikling. Norge og Arendal kommune har vært medlemmer av dette nettverket fra start. Aust-Agder Fylkeskommune kom med i 2009 og Klimapartnere CO2focus, Frameworks, GRID, Purity og Skanska, festivalene Hove og Canal Street samt NGP er også medlemmer. Mer info: www.unep.org

11


BIRKELAND TRYKKERI STYRKER SIN MILJØPROFIL I SAMARBEID MED LOS AV NILS TORE AUGLAND

Stadig flere bedrifter velger å kjøpe strøm med opprinnelsesgaranti. Birkeland Trykkkeri er en av mange bedrifter som har valgt strøm med opprinnelsesgaranti fra LOS. Opprinnelses-garantien sikrer at det produseres like mye fornybar kraft som den kraftmengden trykkeriet bruker. Gjennom den nye strømavtalen sikrer Birkeland Trykkeri sin miljøprofil. – Birkeland Trykkeri er en sertifisert Miljøfyrtårn bedrift, noe som handler om miljøvennlig drift med fokus på avfall, energiforbruk og arbeidsmiljø. Vi har også i flere år hatt opprinnelsesgaranti på den strømmen vi forbruker, fordi vi ønsker å øke etterspørselen etter ny fornybar energi, forteller Andreas Emil Hansen, markedssjef ved Birkeland Trykkeri.

EN STERK MILJØPROFIL GIR KONKURRANSEFORTRINN – Vi merker stadig økt fokus på miljø blant våre kunder, og tror det er et viktig signal at vi som leverandør på trykkeritjenester går foran med et godt eksempel. Vi tror det kan gi oss et konkurransefortrinn, sier Hansen, og legger til at FSC merket papir begynner å bli etterspurt blant miljøbevisste kunder. FSC merket papir er en garanti for at det ikke felles fler trær enn det skogen klarer å reprodusere.

MER FORNYBAR KRAFTPRODUKSJON – Opprinnelsesgarantert kraft skal stimulere til økt etterspørsel etter fornybar energi og på denne måten bidra til utbygging av mer fornybar kraftproduksjon. Gjennom å interessere seg for hvordan strømmen kundene bruker produseres kan de gjennom sine strømkjøp være med å påvirke den langsiktige utviklingen av kraftmarkedet, sier Geir Jørgensen, markeds- og salgsdirektør i LOS. – At Birkeland Trykkeri har valgt å kjøpe 100% fornybar energi fra LOS er en tilbakemelding på at de ser verdien av strøm med opprinnelsesgaranti som konsept. Vårt mål er at vi gjennom våre produkter skal gjøre det mulig for bedriftene å velge en klimavennlig løsning, sier Jørgensen.

12

Geir Jørgensen, markeds- og salgsdirektør i LOS (f.v.) og Andreas Emil Hansen, markedssjef ved Birkeland Trykkeri.

FAKTA OM STRØM MED OPPRINNELSESGARANTI • Strøm med opprinnelsesgaranti stammer fra et EU-direktiv som har til hensikt å øke andelen av fornybar energi i Europa. • I Norge reguleres systemet av myndighetene, og det er den statlige kraftsystemoperatøren Statnett som sertifiserer produksjonsanlegg og utsteder opprinnelsesgarantiene. Sertifiseringen sikrer at kraftproduksjonen ved anlegget oppfyller kriteriene for at dette kan betegnes som 100 % fornybar energi. • Hensikten er å lage en mekanisme som gjør at kundene gjennom sin etterspørsel kan stimulere til mer produksjon av fornybar energi. • Energibedriftenes Landsforening (EBL) har i samarbeid med Forbrukerombudet utviklet en bransjenorm for hvordan opprinnelsesgarantert strøm kan markedsføres. Sammen med Statnetts sertifisering sikrer dette en seriøs og troverdig ordning kundene kan ha tillit til.


FOTAVTRYKK FRA PARTNERBEDRIFTENE PÅ DE NESTE SIDENE FØLGER EN OVERSIKT OVER KLIMAREGNSKAP TIL ALLE PARTNERVIRKSOMHETER.

13


SAMMENDRAG Tabellen viser et sammendrag av utslipp fra alle virksomheter i Klimapartnere. Utslipp tonn CO2 Eq.

Utslipp per ansatt Ansatte

2007 Agder Renovasjon Arendal kommune

7594,4

2008

2009

5020,6

3729,9

36

2181,8

2258,1

3000

13,2

5

1061,0

573

1,9

1,8

772,0

923

2,7

0,8

Arkitekt Bengt Michaelsen AsplanViak

1082,0

Aust-Agder fylkeskommune CO2focus

2,5

2008

2009

139,4

103,6

0,7

0,8 2,6

17,5

27,9

19,0

7

5,8

5,6

2,7

209,0

261,7

269,7

123

1,8

2,1

2,1

1,0

5

0,2

66,0

84

0.8

41,1

29,0

16

2,9

2,1

1077,8

1129,8

559

1,7

2,0

36,7

44,5

62

0,6

0,7

6,0

10

0,6

10653,6

503

21,2

Purity

12,4

7

1,8

Skanska Arendal

39,6

42

0,9

732,9

330

2914,3

990

140,5

50

153,9

48

4,6

2137,1

1600

1,3

133,7

85

1,6

Durapart Frameworks Fylkesmannen i Aust-Agder Husbanken Kitron LOS Miljøfyrtårn

2,6

Nettbuss

Sparebanken Sør

650,7

Statens Vegvesen Region Sør Thon Hotell Arendal

155,8

UNEP/GRID-Arendal Vest-Agder fylkeskommune

2033,4

YIT Agder Universitetet i Agder SUM

14

2007

2351,8 7823,5

14921,3

1000 26317,2

10058

0,9

1,1 3,1

3,1

2,7

2,8


Utslipp kontorvirksomheter – fordelt på Scope 1–3

Utslipp alle partnere 2009 – fordelt på Scope 1–3

Utslipp produksjonsbedrifter – fordelt på Scope 1–3

Scope 1 62%

Scope 1 26%

Scope 1 99%

Scope 2 25%

Scope 2 48%

Scope 2 1%

Scope 3 13%

Scope 3 13%

Scope 3 0%

Fig. 1 Totalutslipp alle partnere fordelt på Scope 1 (direkte utslipp), Scope 2 (utslipp fra innkjøpt elektrisitet og fjernvarme) og Scope 3 (indirekte utslipp – flyreiser, togreiser, restavfall, papir og glass)

Fig. 2 Utslipp kontorvirksomheter fordelt på Scope 1 (direkte utslipp), Scope 2 (utslipp fra innkjøpt elektrisitet og fjernvarme) og Scope 3 (indirekte utslipp - flyreiser, togreiser, restavfall, papir og glass)

Fig. 3 Utslipp produksjonsbedrifter fordelt på Scope 1 (direkte utslipp), Scope 2 (utslipp fra innkjøpt elektrisitet og fjernvarme) og Scope 3 (indirekte utslipp - flyreiser, togreiser, restavfall, papir og glass)

Utslipp per ansatt, Tonn CO2 Eq.

Utslipp i 2007og 2009 3 virksomheter, Tonn CO2 Eq.

Utslipp 2008 og 2009 11 virksomheter, Tonn CO2 Eq.

30

10000

14000

27

11553

12000

7821

25

12569

8000 10000

20 6000

8000

15 6000

4000 10

2472

4000

2000

5

2000

1,25 0

0

0

Produksjonsbedrifter

Kontorbedrifter

Fig. 4 Utslipp per ansatt i 2 produksjonsbedrifter og 21 kontorvirksomheter

År 2007

År 2009

Fig. 5 Utslipp i 3 virksomheter 2007-9. Domineres av Arendal med store reduksjoner fra overgang til strøm med opprinnelsesgaranti

År 2008

År 2009

Fig. 6 Utslipp fra 11 virksomheter i 2008 og 2009. Gjennomsnittsreduksjon 8%

15


AUST-AGDER FYLKESKOMMUNE

AUST-AGDER FYLKESKOMMUNE Fylkeskommunen er det regionale forvaltningsorganet mellom stat og kommune og styres av det folkevalgte fylkestinget. Aust-Agder fylkeskommune har som hovedoppgaver å levere kvalitetstjenester til innbyggerne i fylket og å videreutvikle en livskraftig landsdel.

styring), effektiv varmegjenvinning, etterisolering og utskifting av vinduer. Energireduksjonen som følge av tiltakene er etter normert energimål fra Enova på 2,8 millioner kWh/år. Det ble i tillegg gjennomført et forprosjekt for byggeprosjektet Sam Eyde videregående skole hvor det ble lagt grunnlag for et nybygg med svært strenge miljø- og energikrav.

REDUKSJONSTILTAK 2010 Fylkeskommunen har vedtatt klimanøytralitet som arbeidsmetode og innførte rutiner for føring av klimagassregnskap, økt fokus på klimatiltak og kjøp av klimakvoter for å kompensere egne utslipp. Fylkeskommunen vedtok i 2009 at hele virksomheten skulle Miljøfyrtårnsertifiseres innen 1.7.2011.

Med grunnlag i fylkestingets vedtak om klimanøytralitet, og i tråd med FNs metodikk, ble det i 2009 også iverksatt viktige tiltak som ikke fanges opp av klimaregnskapet, fordi de retter seg mot påvirkning og tilrettelegging for en mer klimavennlig utvikling i samfunnet rundt oss.

Det ble investert 41 millioner kr (inkl. mva) i bygningsmassen på Møglestu, Risør, Setesdal og Arendal videregående skoler. Det har vært fokus på energireduserende tiltak og miljøriktig materialbruk. Tiltakene bestod blant annet i fasadeendring, konvertering til vannbåren varme, sentral driftskontroll (SD-

FOTAVTRYKK TONN CO2 eq. 2007 Drivstoff egne transportmilder Fyringsolje/Parafin

2008

2009

372,0

276,0

76,0

88,6

448,0

364,6

Annet Sum direkte utslipp (Scope 1) Elektrisitet

1817,0

Fjernvarme, fossil andel Sum innkjøpt energi (Scope 2)

0,01 173,9

1817,0

173,9

Bilreiser ansatte

126,0

164,7

Flyreiser ansatte

92,0

63,2

-

5,7

Andre reiser ansatte Annet Sum indirekte utslipp (Scope 3)

218,0

233,6

2484,0

772,0

2,7

0,8

2007

2008

2009

%-andel av virksomheten

0

0

5

Kvotekjøp (antall)

0

0

772

Totale utslipp Totale utslipp per ansatt Antall ansatte fotavtrykket omfatter (årsverk): 923

STATUS MILJØSERTIFISERING

1

16

Opprinnelsesgaranti


AGDER RENOVASJON Agder Renovasjon er et interkommunalt selskap som har ansvar for innsamling, mottak og behandling av avfall fra husholdningene i Arendal, Grimstad og Froland kommune. Oppgavene skal løses på en økonomisk-, ressurs- og miljømessig best mulig måte.

REDUKSJONSTILTAK 2010 Av reduksjonstiltak har Agder Renovasjon utvidet antallet gassbrønner for å øke gassmengden fra deponiet. Energien fra denne gassen går til varmesentralen i Arendal sentrum. Videre er det satset på bedre tildekking av avfallsdeponiet for å forhindre gasslekkasjer. Agder Renovasjon har også etablert flisfyr som alternativ energikilde til strøm for oppvarming. De har installert 3 varmepumper, og restavfallet går til energigjenvinning i stedet for deponering.

Agder Renovasjon kombinerer tiltak for lavutslippssamfunnet med samfunnsnyttige og støttende tiltak for lokale organisasjoner. De har gått sammen med attføringsbedrifter og Ellengård arbeidssenter for å fremme to miljøvennlige produkter. Det ene er salg av «Bålkubben» i gjenbruksbutikken. Bålkubben er et miljøvennlig alternativ til engangsgriller, hvor hensikten er å redusere mengden søppel i naturen. Agder Renovasjon fronter også «Miljøteia». Miljøteia er et nett produsert av gjenbruksstoff. Miljøteias hensikt er å være et alternativ til plastposen, og dermed redusere mengden plastavfall i samfunnet.

FOTAVTRYKK TONN CO2 eq. 2007 Drivstoff egne transportmilder

2008

2009

348,0

336,0

Fyringsolje/Parafin

26,6 4599,0

3285,01

4950,0

3650,0

69,6

76,3

69,6

76,3

Flyreiser ansatte

0,9

3,0

Andre reiser ansatte

0,1

Annet Sum direkte utslipp (Scope 1) Elektrisitet Fjernvarme, fossil andel Sum innkjøpt energi (Scope 2) Bilreiser ansatte

Annet

583,5

Sum indirekte utslipp (Scope 3)

581,82

584,5

585,1

5604,1

4311,7

117,0

103,63

2007

2008

2009

%-andel av virksomheten

0

0

Søknad i 2011

Kvotekjøp (antall)

0

0

0

Totale utslipp Totale utslipp per ansatt Antall ansatte fotavtrykket omfatter (årsverk): 36

STATUS MILJØSERTIFISERING

1

Deponigass Varetransport 3 Varetransport ikke inkludert 2

17


ARENDAL KOMMUNE

ARENDAL KOMMUNE Arendal Kommune har 41 000 innbyggere og 3000 ansatte. Arendal er vertsby for Norges første FN-virksomhet UNEP/GRID, som er tilknyttet FNs miljøprogram. Arendal er Norges første klimanøytrale kommune, og har en egen klimahandlingsplan som er politisk vedtatt.

I tillegg til egne reduksjonstiltak var Arendal kommune samarbeidspartner i flere andre prosjekter. Et lokalt tiltak er returkraft /energigjenvinning av avfall hvor Arendal kommune representert gjennom sitt eierskap i Agder renovasjonAv internasjonale aktiviteter er Arendal kommune involvert i CDM prosjektet i Mwanza.

REDUKSJONSTILTAK I 2010 Arendal kommune har i 2010 gjennomført ulike reduksjonstiltak, hvorav flere er innen bygg. Et tiltak som bør nevnes er utbyggingen av Myra idrettspark til lavenergi (B) bygg. I tillegg kommer byggingen av lokal bio-basert energisentral i Myra, samt at det planlegges et lavenergibygg (B) på Stuenes skole. Innenfor transportfeltet har kommunen etablert ny leasingavtale for kjøretøy i omsorgssektoren som reduserer utslipp med 17-20% i forhold til forrige avtale. De har også åpnet 10 nye ladestasjoner for el-biler.

FOTAVTRYKK TONN CO2 eq. 2007

2008

Drivstoff egne transportmilder

483,0

607,2

668

Fyringsolje/Parafin

591,0

520,8

622,9

Annet

2009

577,4

663,0

547,6

Sum direkte utslipp (Scope 1)

1651,4

1791,0

1838,5

Elektrisitet

5704,0

0,0

0,0

108,7

243,0

5704,0

108,7

243,0

Bilreiser ansatte

205,0

222,4

129,7

Flyreiser ansatte

Fjernvarme, fossil andel Sum innkjøpt energi (Scope 2)

34,0

59,7

46,9

Andre reiser ansatte

0,0

0,0

0,0

Annet

0,0

0,0

0,0

Sum indirekte utslipp (Scope 3) Totale utslipp Totale utslipp per ansatt

239,0

282,1

176,6

7594,4

2181,8

2258,1

2,5

0,7

0,8

2007

2008

2009

5

7

Antall ansatte fotavtrykket omfatter (årsverk): 3000

STATUS MILJØSERTIFISERING %-andel av virksomheten Kvotekjøp (antall)

18

1

1520


ARKITEKTKONTORET BENGT G. MICHALSEN AS Arkitektkontoret Bengt G. Michalsen AS er et litt annerledes arkitektkontor med oppdrag innen blant annet bolig/fritidsbolig, næringsbygg, offentlige bygg, og arealplanlegging. De har spesialisert seg på energidesign i alle typer bygninger – og dette er blitt deres varemerke. De er arkitekter, ingeniører og teknikere og svært allsidige.

PRODUKTER OG TJENESTER FOR LAVUTSLIPPSSAMFUNNET Mange gjennomførte prosjekter har gitt bedriften verdifull kunnskap og erfaring som dokumenterer løsningene, som for eksempel gjenvinning av varme fra gråvann, utnyttelse av termisk solenergi eller å byggeteknisk øke isolasjonstykkelser. Bengt Michalsen har også utstrakt samarbeid med Universitetet i Agder, Sintef byggforsk, Husbanken og andre offentlige faginstitusjoner. De bestreber seg for å være et hode foran andre i bransjen, spesielt innenfor fagfeltet energidesign og miljøvennlig materialbruk.

REDUKSJONSTILTAK 2010 I løpet av 2010 har bedriften blitt sertifisert som Miljøfyrtårn. Denne prosessen har satt enda mer fokus på deres egen drift, og dokumentasjon av gode rutiner. De har fokusert på reduksjon av avfall, og høy sorteringsgrad av det de nødvendigvis må kaste. Bevissthet rundt antall utskrifter og dobbeltsidig kopiering er andre tiltak. I tillegg har bedriften hatt fokus på energibruk i lokalene og gode rutiner for valg av miljøvennlige tjenestereiser. Innkjøpsrutiner som sikrer krav til miljømerking av kontormateriell har også blitt nedfelt i bedriften. Tiltakene har i tillegg bidratt til at hver enkelt ansatt har fått mer kunnskap rundt miljø som tema, og har blitt bevisste på sine handlinger både på jobb og i privatliv.

FOTAVTRYKK TONN CO2 eq. 2007

2008

2009

Drivstoff egne transportmilder Fyringsolje/Parafin Annet Sum direkte utslipp (Scope 1) Elektrisitet Fjernvarme, fossil andel Sum innkjøpt energi (Scope 2)

8,0

Bilreiser ansatte Flyreiser ansatte Andre reiser ansatte Annet Sum indirekte utslipp (Scope 3)

5,2

Totale utslipp

13,2

Totale utslipp per ansatt

2,6

Antall ansatte fotavtrykket omfatter (årsverk): 5

STATUS MILJØSERTIFISERING 2007

2008

2009

%-andel av virksomheten Kvotekjøp (antall)

19


ASPLAN VIAK Asplan Viak tilbyr rådgivning innen arkitektur, bygg, by- og arealplan, samferdsel, prosjektering, analyse og utredning med mer. De har bred miljøkompetanse på ulike felter, blant annet klima, miljø- og energianalyser i forbindelse med by og stedsutvikling, energi og miljøledelse, livsløpsanalyser og miljøklassifisering. Videre arbeider de med energiteknikk og alternative energikilder, integrert energidesign (IED), miljøstudier og konsekvensanalyser, avfallshåndtering og avfallsplaner, miljøkartlegging av bygg, miljøundersøkelser, og miljøriktige vann- og avløpsløsninger. Asplan Viak er ISO 14001:2004 og Miljøfyrtårn sertifiserte. De er 630 rådgivere og konsulenter som jobber tverrfaglig på 21 steder, med kontorer i Norge og Sverige.

REDUKSJONSTILTAK 2010 Asplan Viak har i 2010 tilrettelagt for digitale møter for å redusere sitt reiseomfang. De har i tillegg innført miljøkrav i revidert innkjøpspolitikk for alle typer innkjøp, blant annet maskinparken og firmabilparken. Det er etablert en miljøansvarlig på hvert kontor med miljøinstruks for driften, som

omhandler blant annet energibruksfokus. I tillegg har de gått inn for samlet energikjøp med opprinnelsesgaranti på konsern nivå. Asplan Viak fokuserer på et miljøtema hver uke på konsernnivå, og hver måned på lokasjonsnivå. Vedrørende klimakvoter har de har fattet vedtak om å kompensere for sine utslipp ved å investere i CDM prosjekt i Mwansa / Tanzania sammen med andre Klimapartnere.

PRODUKTER OG TJENESTER FOR LAVUTSLIPPSSAMFUNNET Noen viktige produkter og tjenester Asplan Viak tilbyr for lavutslippssamfunnet er planlegging for klimanøytral stedsutvikling, klimakalkulator, ledningsfornyelse for vann og avløp, passivhus og energioptimalisering (IED – integrert energidesign), miljøfyrtårnkonsulenter og sertifisører. De er godkjent assessor for miljøklassifisering av bygg (BREEAM), kan levere miljøbudsjett og regnskap i tidligfase av bygg og anlegg, tilby miljøsanering av bygg og anlegg og naturkartlegging av truede arter.

FOTAVTRYKK TONN CO2 eq. 2007

2008

Drivstoff egne transportmilder

2009 234,3

Fyringsolje/Parafin

22,4

Annet Sum direkte utslipp (Scope 1)

256,7

Elektrisitet

361,1

Fjernvarme, fossil andel

54,4

Sum innkjøpt energi (Scope 2)

415,5

Bilreiser ansatte Flyreiser ansatte

385,3

Andre reiser ansatte 3,61

Annet Sum indirekte utslipp (Scope 3)

388,9

Totale utslipp

1061,2

Totale utslipp per ansatt

1,8

Antall ansatte fotavtrykket omfatter (årsverk): 573

STATUS MILJØSERTIFISERING 2007 %-andel av virksomheten Kvotekjøp (antall)

1

20

Restavfall/Papir

2008

2009 100% Miljøfyrtårn


CO2FOCUS PRODUKTER OG TJENESTER FOR LAVUTSLIPPSSAMFUNNET CO2focus er et konsulentselskap som tilbyr kunnskap og støtte på området klimaledelse, som innebærer blant annet energi og klimaregnskap, handlingsplaner, klimakompensasjon, samt kommunikasjon internt og eksternt. CO2focus arbeider også med «Clean Development Mechanism» (CDM) prosjektrådgivning og utvikling. CO2focus har spesialisert seg på å utvikle effektive verktøy for klimaledelse. De følger internasjonale standarder og modeller som GHG protokollen. Selskapet ble etablert i 2007 og har siden den gang bistått mer enn 140 nordiske selskaper og kommuner med å utvikle sin klimaledelse. De har store referansebedrifter i Norden, og kan blant annet vise til kunder som Orkla ASA, Atea ASA, DNB NOR ASA, Storebrand ASA, KLP, ISS, Posten Norge, Schibsted samt flere av Kilimapartnerne.

REDUKSJONSTILTAK 2010 CO2focus har i 2010 fokusert på å redusere sin reisevirksomhet, samt å redusere utslippene der transport er nødvendig. De har derfor gjennomført tiltak som implementering av økokjøring i bedriften og tilrettelagt for økt bruk av kollektivtransport. De har iverksatt et system for møteplanlegging slik at unødvendig kjøring reduseres. De benytter seg av videokonferanseutstyr der det er en mulig, velger biler med lavt CO2 utslipp, og har redusert bruken av fly og bedriftsreiser ved å jobbe mer digitalt. CO2focus gjennomfører tiltak som å slå av lys og elektrisk utstyr som ikke er i bruk, unngår unødvendig utskrift og distribusjon av papir, og kildesorterer og resirkulerer avfall. CO2focus er sertifisert Miljøfyrtårn fra og med november 2010.

FOTAVTRYKK TONN CO2 eq. Drivstoff egne transportmilder

2007

2008

2009

12,2

23,2

10,5

12,2

23,2

10,5

2,5

2,5

4,2

2,5

2,5

4,2

2,7

2,0

4,2

0,1

0,2

0,11

Fyringsolje/Parafin Annet Sum direkte utslipp (Scope 1) Elektrisitet Fjernvarme, fossil andel Sum innkjøpt energi (Scope 2) Bilreiser ansatte Flyreiser ansatte Andre reiser ansatte Annet Sum indirekte utslipp (Scope 3) Totale utslipp Totale utslipp per ansatt

2,8

2,2

4,4

17,5

27,9

19,0

5,8

5,6

2,7

2007

2008

2009

100%

100%

100%

18

29

19

Antall ansatte fotavtrykket omfatter (årsverk): 7

STATUS MILJØSERTIFISERING %-andel av virksomheten Kvotekjøp (antall)

1

Restavfall

21


DURAPART Durapart AS er en av landets større arbeidsmarkedsbedrifter, og har som hovedformål å bistå arbeidssøkere og sykemeldte slik at de kan få eller komme tilbake til lønnet arbeid. De leverer tjenester både til NAV og til privat næringsliv, og har bred tverrfaglig kompetanse innenfor blant annet karriere og studieveiledning, næringsliv og arbeidsmarked, funksjonsvurdering, tilrettelegging og oppfølging på arbeidsplass, livsmestring og personlig utvikling, livsstilsendring samt fysisk aktivitet og trening. Som en del av sitt arbeidsmarkedsarbeid har Durapart følgende virksomhetsområder: Barnehage, elektronikkproduksjon, bensinstasjon, vaktmester- og cateringtjenester, og profiltjenester.

REDUKSJONSTILTAK 2010 Durapart tar sikte på å prioritere bruk av kollektiv transport i tjenestereiser, og tilrettelegge for mer miljøvennlig reisemetoder til og fra jobb (mobility management). Dette gjennomføres blant annet ved at bedriften sponser sine ansattes

bruk av kollektivtransport, sykling og gåing til jobb samt støtter privat kjøp av elbil/hybrid ved å tilby gratis bruk av ladestasjon ved bedriften. Durapart sørger også for at ENØK tiltak prioriteres, som for eksempel varmepumpeteknologi, varmeisolering, varmegjenvinning, styringssystemer og lyskildeteknologi i sine lokaler.

PRODUKTER OG TJENESTER FOR LAVUTSLIPPSSAMFUNNET Ved å sertifisere barnehagedriften (Miljøfyrtårn) ønsker Durapart å fremstå som en miljøbarnehage som både arbeider med miljø på et pedagogisk nivå (barn, ansatte, foreldre), og som en barnehage med lave CO2 utslipp per barnehageplass (0,1 – 0,2 tonn per barnehageplass per år).

FOTAVTRYKK TONN CO2 eq. Drivstoff egne transportmilder

2007

2008

2009

24,0

22,3

28,9

Fyringsolje/Parafin Annet Sum direkte utslipp (Scope 1)

24,0

22,3

28,9

Elektrisitet

177,4

197,2

210,8

177,4

197,2

210,8

Fjernvarme, fossil andel Sum innkjøpt energi (Scope 2) Bilreiser ansatte Flyreiser ansatte

7,6

Andre reiser ansatte

17,2

9,1

25,0

20,9

Annet Sum indirekte utslipp (Scope 3) Totale utslipp Totale utslipp per ansatt

7,2

42,2

30,0

209,0

261,7

269,7

1,8

2,1

2,1

2007

2008

2009

80%

80%

80%

Antall ansatte fotavtrykket omfatter (årsverk): 123

STATUS MILJØSERTIFISERING %-andel av virksomheten (omsetning) ISO 14001 Kvotekjøp (antall)

22


FYLKESMANNEN I AUST-AGDER

FYLKESMANNEN I AUST-AGDER Fylkesmannen er Kongens og regjeringens representant i fylket. Han skal arbeide for at Stortingets og regjeringens vedtak, mål og retningslinjer følges opp i Aust-Agder. Fylkesmannen skal virke til gagn og beste for fylket og ta de initiativ som finnes påkrevd. FMAA ble medlem av Klimapartner høsten 2010 og sertifisert som Miljøfyrtårn samtidig. Embetet vil følge bransjekravene for sertifiseringen og søke forbedringstiltak mot sin huseier og internt i organisasjonen. Videre er miljø en viktig faktor ved innkjøp. FMAA vil også søke å redusere antall flyreiser og bruk av bil i tjenesten.

REDUKSJONSTILTAK 2010 FMAA ble i 2010 tildelt CO2focus Klimasertifikat™. De kompenserte for egne utslipp av CO2. Beregningen av CO2-utslippene er på totalt 122 tonn CO2 og inkluderer drivstofforbruk og flyreiser, strømforbruk, fjernvarme og avfall. Fylkesmannen i Aust-Agder har med dette kjøpt inn FN-sertifiserte klimakvoter tilsvarende et totalt utslipp på 112

tonn CO2. Virksomheten kjøper i tillegg opprinnelsesgaranti for all strøm.

PRODUKTER OG TJENESTER FOR LAVUTSLIPPSSAMFUNNET I tillegg til dette jobber FMAA etter en klimahandlingsplan som identifiserer konkrete målsetninger og forslag til tiltak for tidsperioden 2010 til 2013. For å underbygge en konsekvent og helhetlig miljøstrategi har de vurdert sin virksomhets politiske, fysiske og generelle risikio, og muligheter, i tillegg til fremtidige økonomiske og markedsmessige konsekvenser av klimaendringene. FMAA sitt fokus ligger på å redusere utslippene fra trafikk, strøm og oppvarming. De ønsker å jobbe målrettet med ulike praktiske tiltak og holdningsskapende arbeid både internt og eksternt. På bakgrunn av reduksjonspotensialet i virksomheten har de satt følgende mål for å redusere sin klimabelastning i tidsperioden: Scope 1: 10%, Scope 2: 15% og Scope 3: 10%

FOTAVTRYKK TONN CO2 eq. 2007

2008

2009

Drivstoff egne transportmilder Fyringsolje/Parafin Annet Sum direkte utslipp (Scope 1)

0,0

Elektrisitet

0,01

Fjernvarme, fossil andel Sum innkjøpt energi (Scope 2)

0,0

Bilreiser ansatte

39,5

Flyreiser ansatte

26,5

Andre reiser ansatte Annet Sum indirekte utslipp (Scope 3)

66,0

Totale utslipp

66,0

Totale utslipp per ansatt

0,8

Antall ansatte fotavtrykket omfatter (årsverk): 84

STATUS MILJØSERTIFISERING 2007

2008

2009

%-andel av virksomheten Kvotekjøp (antall)

1

112

Opprinnelsesgaranti

23


FRAMEWORKS Frameworks AS ble stiftet i 2003, og har 5 ansatte og et godt nettverk av tilknyttede ressurspersoner. Frameworks utvikler og leverer nettløsninger med fokus på miljøinformasjon til nasjonale og internasjonale nøkkelaktører, samt konsulenttjenester innen miljø- og klima kommunikasjon.

REDUKSJONSTILTAK 2010 Frameworks AS har per 2009 et svært lavt fotavtrykk, og begrensede reduksjonsmuligheter da de allerede kjøper grønn/klimakompensert strøm og reiser med klimakompensasjon inkludert. I løpet av-2011 er målet å detaljere regnskapet, og identifisere CO2 utslipp innenfor scope 3, for så å redusere disse. De vil også vurdere Miljøfyrtårnsertifisering nærmere i 2011.

PRODUKTER OG TJENESTER FOR LAVUTSLIPPSSAMFUNNET Gjennom sin nyetablerte avdeling for miljø og- klimakommunikasjon arbeider Frameworks med rådgivning om hvordan miljøinformasjon og miljøkommunikasjon kan anvendes på best mulig måte. De jobber i tillegg med ulike prosjekter som Facebook applikasjonen «Pendlometer’n» for klimaløftet for å endre folks reisevaner i klimavennlig retning. De bidrar til KlimAvis for Sarpsborg kommune, som er et Tilretteleggings / skoleopplegg for ungdomskoleelever der elevene selv produserer blogg og innstikk til lokalavisen om klima. Videre leverer de Klimaseminar/Inspirasjosseminar for alle kommuner i Akershus i regi av Akershus fylkeskommune med oppfølging mot hver enkelt kommune, samt håndbok i klimakommunikasjon for Arendal Kommune i samarbeid med Klima- og forurensningstilsynet.

FOTAVTRYKK TONN CO2 eq. 2007

2008

2009

Drivstoff egne transportmilder Fyringsolje/Parafin Annet 0,01

Sum direkte utslipp (Scope 1) Elektrisitet Fjernvarme, fossil andel Sum innkjøpt energi (Scope 2) Bilreiser ansatte Flyreiser ansatte

0,8

Andre reiser ansatte

0,1

Annet

0,12

Sum indirekte utslipp (Scope 3)

1,0

Totale utslipp

1,0

Totale utslipp per ansatt

0,2

Antall ansatte fotavtrykket omfatter (årsverk): 5

STATUS MILJØSERTIFISERING

1 2

24

2007

2008

2009

%-andel av virksomheten

0

0

0

Kvotekjøp (antall)

0

0

1

Opprinnelsesgaranti Avfall


GRID-ARENDAL GRID-Arendal er et samarbeidssenter til de Forente Nasjoners Miljøprogram (UNEP). GRID-Arendal ble etablert i 1989 som en norsk stiftelse, og stiftelsens primære oppgave er å gi miljøinformasjon, yte tjenester innen kommunikasjon og kapasitetsbygging for informasjonshåndtering og vurdering.

PRODUKTER OG TJENESTER FOR LAVUTSLIPPSSAMFUNNET Sammen med stiftelsens partnere, er GRID-Arendals hovedfokus å legge til rette for fri tilgang og utveksling av miljøinformasjon for å støtte beslutningsprosesser som sikter på å sikre en bærekraftig framtid.

REDUKSJONSTILTAK 2010

til organisasjonen kan deles inn i tre hovedområder, innkjøp, avfall og energi. Innenfor innkjøp velger GRID primært leverandører som tilbyr et bredt spekter av miljøvennlige produkter og tjenester. De søker å minimere hurtig omsetning av elektroniske produkter som mobiltelefoner blant ansatte, og reduserer utskrifter av interne dokumenter. Innenfor området avfall prioriterer GRID elektronisk publisering fremfor papir der dette er mulig. De fremmer bruk av tosidig dokumentutskrift, og gjenbruker kontorrekvisita og møbler. De søker å minimere hurtig omsetning av personlige elektroniske produkter som mobiltelefoner blant ansatte, og reduserer utskrifter av interne dokumenter. GRID overvåker sitt energiforbruk, som identifiserer om og når feil oppstår. De vil også fortsette å bruke bevegelsessensorer og tidtakere for belysning og elektriske apparater som kaffemaskiner.

I 2010 har GRID gitt prioritet til økt bruk av telekommunikasjon, hovedsakelig videokonferanser og web-baserte seminarer for å redusere stabens reiser. Reduksjonstiltakene

FOTAVTRYKK TONN CO2 eq. 2007

2008

2009

Drivstoff egne transportmilder Fyringsolje/Parafin Annet Sum direkte utslipp (Scope 1)

0,0

Elektrisitet

0,01

Fjernvarme, fossil andel Sum innkjøpt energi (Scope 2)

0,0

Bilreiser ansatte Flyreiser ansatte

152,0

Andre reiser ansatte

1,9 68,62

Annet Sum indirekte utslipp (Scope 3)

222,5

Totale utslipp

222,5

Totale utslipp per ansatt

4,6

Antall ansatte fotavtrykket omfatter (årsverk): 48

STATUS MILJØSERTIFISERING 2007

2008

2009

%-andel av virksomheten 177,6 CER3

Kvotekjøp (antall)

1 2

Opprinnelsesgaranti Publikasjoner/20-års jubileum

3

CMD Project 0744 : Bundled Wind Power Projects in Satara and Supa, India. CDM Project 0697 : 6 MW Renewable energy generation project by Varam Power 25


HUSBANKEN Husbanken er statens sentrale organ for gjennomføring av boligpolitikken. Det boligsosiale arbeidet har høyeste prioritet, men vi har også viktige oppdrag innenfor miljø/energi og universell utforming.

Et av Husbankens viktigste virkemidler for å nå dette målet er grunnlånet. I tillegg har Husbanken tildelt kompetansemidler til pilotprosjekter med høye ambisjoner innen områdene miljø, energi og universell utforming.

PRODUKTER OG TJENESTER FOR LAVUTSLIPPSSAMFUNNET

REDUKSJONSTILTAK 2010

Regjeringens miljøhandlingsplan 2009 – 2012 «Bygg for framtida» befester energieffektivisering av bygg- og boliger som en prioritert aktivitet de kommende årene. Husbanken skal være en drivkraft i arbeidet med å realisere målene. Husbanken har utarbeidet et eget miljøprogram for oppfølging av miljøhandlingsplanen. Dette programmet er et verktøy for hvordan de skal jobbe for å få flere energieffektive boliger med gode miljøkvaliteter.

Som statlig etat med oppdrag innenfor miljø/energi er det selvsagt et stort poeng å «feie for egen dør». Derfor ble Husbanken Region sør medlem av Klimapartner i 2009, og har utarbeidet et klimaregnskap for egen virksomhet.

FOTAVTRYKK TONN CO2 eq. 2007

2008

2009

15,6

15,6

Sum direkte utslipp (Scope 1)

15,6

15,6

Elektrisitet

20,7

8,6

20,7

8,6

Drivstoff egne transportmilder Fyringsolje/Parafin Annet

Fjernvarme, fossil andel Sum innkjøpt energi (Scope 2) Bilreiser ansatte Flyreiser ansatte

3,8

3,8

Andre reiser ansatte

0,4

0,4

Annet

0,61

0,6

Sum indirekte utslipp (Scope 3)

4,8

4,8

Totale utslipp

41,1

29,0

Totale utslipp per ansatt

2,9

2,1

2008

2009

Antall ansatte fotavtrykket omfatter (årsverk): 16

STATUS MILJØSERTIFISERING 2007 %-andel av virksomheten Kvotekjøp (antall)

1

26

Restavfall


KITRON AS Kitron AS er med 550 ansatte Aust-Agders største private arbeidsplass, og det største datterselskapet i Kitron Group. Kitron tilbyr elektronikkproduksjon og tjenester som dekker hele verdikjeden fra design og utvikling, gjennom prototype og industrialisering, og sourcing og logistikk til produksjon og ettermarkedstjenester. Kitron er kontraktsleverandør til det profesjonelle elektronikkmarkedet. Kitron AS er sertifisert ihht. ISO 9001:2008, ISO 14001:2004 (miljø) og ISO 13485:2003, og har arbeidet målbevisst når det gjelder miljø og utslipp gjennom en årrekke. Selskapet har lave CO2-utslipp og arbeider kontinuerlig med reduksjonsprogrammer.

Kitron satser på å øke gjenvinningen ytterligere gjennom bedre tilrettelegging for kildesortering. De vil redusere total avfallsmengde gjennom å stille krav til sine leverandører mht emballasje. Restavfall utgjør ca 1% av bedriftens CO2 utslipp. Innenfor energireduksjon vil Kitron fokusere på ENØK tiltak som tidsstyring for lysregulering og kompressorer, etterisolering, effektivisering av produksjon og utskifting av maskiner. Strømforbruk utgjør ca 87% av bedriftens CO2 utslipp. Innenfor transport vil Kitron prioritere bruk av kollektivtransport i tjenestereiser, benytte komprimatorer for avfall som reduserer antall transporter, fornye avtale med bilutleiefirma om leie av lavutslipp biler, og benytte videokonferanseutstyr.

REDUKSJONSTILTAK 2010 Kitron AS har valgt ut fire satsningsområder på det ytre miljø: Effektiv kildesortering. energiredusering, transport, og sikker håndtering av kjemikalier. Virksomheten vil innen tre av satsningsområdene jobbe med tiltak som reduserer klimagassutslippet. Felles for alle områdene er opplæring, motivasjon og påvirkning av holdninger.

Ansatte som kjører 3 eller flere sammen prioriterte parkeringsplasser på miljøparkeringsplassene, og overbygd sykkelskur er etablert. Bedriften har i tillegg fått midler fra Transnova og etablert 4 ladestasjoner på miljøparkeringsplassene ved bedriften på Hisøy.

FOTAVTRYKK TONN CO2 eq. 2007 Drivstoff egne transportmilder

2008

2009

61,4

63,2

Fyringsolje/Parafin Annet Sum direkte utslipp (Scope 1) Elektrisitet

61,4

63,2

931,7

979,0

931,7

979,0

68,6

77,4

16,1

10,2

Fjernvarme, fossil andel Sum innkjøpt energi (Scope 2) Bilreiser ansatte Flyreiser ansatte Andre reiser ansatte Annet (restavfall) Sum indirekte utslipp (Scope 3)

84,7

87,6

1077,8

1129,8

1,7

2,0

2007

2008

2009

100%

100%

100%

Totale utslipp Totale utslipp per ansatt Antall ansatte fotavtrykket omfatter (årsverk): 559

STATUS MILJØSERTIFISERING %-andel av virksomheten ISO14001 Kvotekjøp (antall)

27


LOS AS LOS AS er et heleid datterselskap av Agder Energi med hovedkontor i Kristiansand. Som landets tredje største kraftleverandør betjener selskapet over 200 000 kunder i privat- og bedriftsmarkedet. LOS har åttedoblet sitt leverte volum de siste seks årene, og er i dag den største kraftleverandøren til bedriftsmarkedet i Norge. Klimaregnskapet omfatter 62 personer.

med standardinnstilling på sort/hvitt og tosidig print. LOS har etablert en ny telefonløsning med enkel tilgang til effektive konferanseløsninger, og med det nye avdelingskontoret på Lysaker i Oslo fører dette til en stor reduksjon i antall reiser. LOS har i tillegg gått til innkjøp av en el-bil til bruk for ansatte som skal på møter eller andre tjenestereiser i bedriftens nærområde.

REDUKSJONSTILTAK 2010

PRODUKTER OG TJENESTER FOR LAVUTSLIPPSSAMFUNNET

LOS har i 2010 flyttet inn i nye lokaler i Kraftsenteret på Kjøita i Kristiansand. Det nye bygget er Agder Energi sitt hovedkontor, og et av Norges mest energieffektive bygg. I tillegg til å ha et energiforbruk på under 80 kWh pr kvadratmeter, har nybygget også gode ordninger for avfallshåndtering. I tillegg er det lagt opp til printerløsninger som fører til færre utskrifter

LOS tilbyr strøm med opprinnelsesgaranti for alle sine kunder.

FOTAVTRYKK TONN CO2 eq. 2007 Drivstoff egne transportmilder

2008

2009

26,0

30,1

26,0

30,1

0,01

0,01

Fyringsolje/Parafin Annet Sum direkte utslipp (Scope 1) Elektrisitet Fjernvarme, fossil andel Sum innkjøpt energi (Scope 2)

-

4,2

0,0

4,2

8,3

9,5

2,3

0,5

Bilreiser ansatte Flyreiser ansatte Andre reiser ansatte

0,1

Annet Sum indirekte utslipp (Scope 3)

10,6

10,1

Totale utslipp

36,7

44,5

0,9

0,9

2008

2009

Totale utslipp per ansatt Antall ansatte fotavtrykket omfatter (årsverk): 62

STATUS MILJØSERTIFISERING 2007 %-andel av virksomheten Kvotekjøp (antall)

1

28

Opprinnelsesgaranti

87%

89%

45 tonn

45 tonn


MILJØFYRTÅRN Miljøfyrtårn er en nasjonal sertifiseringsordning rettet mot virksomheter i privat og offentlig sektor. Gjennom ett nettverk av godkjente konsulenter hjelper vi virksomheter med å skape en miljøvennlig drift, og en tydelig og dokumentert miljøprofil.

PRODUKTER OG TJENESTER FOR LAVUTSLIPPSSAMFUNNET Miljøfyrtårn startet i 1996 som ett lokalt prosjekt i regi av Kristiansand kommune, senere, i 2000 ble Miljøfyrtårn ett nasjonalt prosjekt støttet av Miljøverndepartementet. I 2003 ble Stiftelsen Miljøfyrtårn etablert. Miljøfyrtårn er nå en anerkjent nasjonal miljø sertifiseringsordning. Miljøsertifisering (EMAS, ISO 14001 eller Miljøfyrtårn) er ett vilkår for medlemskap i Klimapartnere.

Per 31. mai 2010 eksisterte det 2284 gyldige Miljøfyrtårnsertifikater, hvorav 29 ligger i Aust-Agder og 113 i Vest-Agder. Samlet utgjør dette 1710 årsverk under Miljøsertifisering i Aust Agder og 3983 årsverk under miljøsertifisering i Vest Agder. Det var 476 Miljøfyrtårn–konsulenter i nettverket, 24 av disse i Vest-Agder og 13 i AustAgder, og 222 Miljøfyrtårn–sertifisører i nettverket, hvorav 6 i Vest-Agder og 6 i Aust-Agder.

FOTAVTRYKK TONN CO2 eq. 2007

2008

2009

Drivstoff egne transportmilder Fyringsolje/Parafin Annet Sum direkte utslipp (Scope 1) Elektrisitet

0,0

0,0

1,3

2,6

1,3

2,6

1,3

3,4

Fjernvarme, fossil andel Sum innkjøpt energi (Scope 2) Bilreiser ansatte Flyreiser ansatte Andre reiser ansatte Annet Sum indirekte utslipp (Scope 3)

1,3

3,4

Totale utslipp

2,6

6,0

Totale utslipp per ansatt

0,6

Antall ansatte fotavtrykket omfatter (årsverk): 10

STATUS MILJØSERTIFISERING %-andel av virksomheten

2007

2008

2009

100%

100%

100%

Kvotekjøp (antall)

29


NETTBUSS SØR AS Nettbuss Sør AS driver busstrafikk i Aust- og Vest-Agder, Telemark og Rogaland. I tillegg til turvirksomhet og lokale busslinjer kjører de også Sørlandsekspressen Kristiansand – Oslo og TIMEkspressen Kristiansand-Arendal. Deres hovedkontor ligger i Arendal. Nettbuss Sør sitt miljøarbeid har hovedfokus på å redusere klimagassutslipp fra transportvirksomheten. De vektlegger utslipp av klimagasser ved valg av kjøretøy/transportmiddel samt utvidet bruk av klimanøytrale drivstoff. De setter seg årlig klare miljømål. Miljømålene er forankret i strategisk plan og i selskapets visjon. Det gode arbeidet innen avfall og energioptimalisering videreføres og forsterkes gjennom ISO 14001 sertifisering.

REDUKSJONSTILTAK 2010 I 2010 har Nettbuss Sør blant annet investert i 2 nye hybridbusser og foretatt en stor reduksjon av andelen busser under Euro-klasse 4. De har gjennomført klimaregnskap i henhold til gjeldende internasjonale standarder. Videre har de satset på å

øke miljøkompetansen internt i bedriften ved å gjennomføre kompetanseløftet og la alle ansatte gjennomføre miljøkurs. De har redusert utslipp av partikler ved å øke andelen busser med partikkelfilter med 10. De har ikke tillat at privatbiler blir benyttet på tjeneste- og arbeidsreiser til Oslo. De gjennomfører kontinuerlig oppfølging av riktig buss i riktig løp i henhold til miljømål.

PRODUKTER OG TJENESTER FOR LAVUTSLIPPSSAMFUNNET Miljømål som Nettbuss Sør vil arbeide med i tiden fremover er blant annet å redusere forbruket av drivstoff per kjørte kilometer ved strenge krav til myk kjørestil og tomgangsskjøring. De har også utviklet konseptet «Barnas Miljøbuss». Formidling av «Barnas Miljøbuss» vil foregå i samarbeid med Trygg trafikk og Klimapartnere mot 4. klasse elever i fylket. Nettbuss Sør er ISO 14001 sertifisert for hele virksomheten fra 2009.

FOTAVTRYKK TONN CO2 eq. 2007

2008

Drivstoff egne transportmilder

2009 10504,4

Fyringsolje/Parafin

10,7

Annet Sum direkte utslipp (Scope 1)

10515,1

Elektrisitet

129,9

Fjernvarme, fossil andel Sum innkjøpt energi (Scope 2)

129,9

Bilreiser ansatte Flyreiser ansatte

2,3

Andre reiser ansatte

0,3

Annet

6,11

Sum indirekte utslipp (Scope 3)

8,7

Totale utslipp

10653,6

Totale utslipp per ansatt

21,2

Antall ansatte fotavtrykket omfatter (årsverk): 503

STATUS MILJØSERTIFISERING 2007 %-andel av virksomheten Kvotekjøp (antall)

1

30

Restavfall

2008

2009 100


PURITY Purity er en IT bedrift som ble startet i 2008 med forretningsidé om å levere Grønn IT i praksis. På bakgrunn av sin spesialkompetanse innen backup, server og datalagring gir de råd til sine kunder innen reduksjon av miljøutslipp ved valg av grønnere IT løsninger. Kort sagt så både analyserer, designer og leverer Purity grønne IT løsninger som gir kundene merverdi både i form av lavere strømforbruk, og følgelig reduserte utslipp og lavere kostnader. Purity har for øyeblikket 6 heltidsansatte og 2 deltidsansatte medarbeidere.

REDUKSJONSTILTAK 2010 Purity har få ansatte, og liten kontordrift. De har små marginer for å redusere utslipp relatert til drift, men har allikevel iverksatt tiltak. To av bilene som benyttes i jobbsammenheng er byttet ut til mer energieffektive modeller; Den ene bensindrevene bilen er byttet til dieselmotor med lavt drivstofforbruk og partikkelfilter, og den andre i en hybridbil. Purity oppfordrer sine ansatte til å reise kollektivt til møter, og

fasiliterer denne policyen ved at kollektivbilletter alltid ligger lett tilgjengelig på kontoret. Purity kildesorterer papir og holder antall utskrifter til minimum.

PRODUKTER OG TJENESTER FOR LAVUTSLIPPSSAMFUNNET I løpet av 2010 har Purity levert grønne IT løsninger til flere av landets største bedrifter, som har bidratt til å redusere kundenes strømforbruk med 30-50%. Datalagringsløsninger vil i følge Gartner1 ha 650% vekst i løpet de neste 5 årene. Innen datalagring ser Purity potensial for innen 80 % besparelse av strømforbruk kontra eldre løsninger. Purity har i løpet av året gjennomført GRIT analyser (Grønn IT analyser) hvor de analyserer bedrifters eksisterende datarom, og gir konkrete forslag til hvordan strømforbruket kan reduseres.

FOTAVTRYKK TONN CO2 eq. 2007

2008

2009

Drivstoff egne transportmilder

5,2

Fyringsolje/Parafin

0,0

Annet

0,0

Sum direkte utslipp (Scope 1)

5,2

Elektrisitet

3,5

Fjernvarme, fossil andel

0,0

Sum innkjøpt energi (Scope 2)

3,5

Bilreiser ansatte

0,0

Flyreiser ansatte

3,5

Andre reiser ansatte

0,1

Annet

0,1

Sum indirekte utslipp (Scope 3)

3,7

Totale utslipp

12,4

Totale utslipp per ansatt

1,8

Antall ansatte fotavtrykket omfatter (årsverk): 7

STATUS MILJØSERTIFISERING 2007 %-andel av virksomheten Kvotekjøp (antall)

1

2008

2009

0%

100% 12

Uavhengig analysebyrå

31


SKANSKA NORGE Klimaregnskapet omfatter Skanska Norge sitt distrikt kontor i Arendal og innbefatter den administrative delen av virksomheten i Aust-Agder. Skanska er en entreprenørbedrift som ligger i forkant i Norge når det gjelder satsning på miljøriktigog energisparende bygg. De har et bredt engasjement og innehar kvalitativ forskningsbasert spesialkompetanse på området. De benytter et eget miljøledelsessystem (ISO 14001), og er opptatt av at både byggefasen og driftsfasen av bygget skal bli optimal. Energi- og miljø er prioriterte tema i alle prosjekter de jobber med. Bruk av BIM –prosjektering (bygningsinformasjonsmodeller i 3D gir muliggjør beregning av co2 på alle byggingsmaterialer og simulere energi og tiltak og alternative materialer for reduksjon av energi og co2 utslipp).

REDUKSJONSTILTAK 2010 Skanska sitt eksisterende kontorbygg brant ned til grunnen i 2010, og planleggingen av å fornye dette med særlig fokus på miljø og energi var i gang. Skanska ser nå etter nytt kontorbygg som skal miljøsertifiseres etter BREEAM standarden og ha et meget lavt energibehov. Valg av materialer som gir et

lavt samlet CO2 utslipp er en del av arbeidet. I tillegg til bygg har Skanska satt fokus på andre reduksjonstiltak, som for eksempel økt bruk av videokonferanseutstyr, at innkjøp av alt kontorutstyr og materiell skal være miljømerket, og at all belysning skiftes ut til sparepærer. I tillegg kommer konseptet om grønn byggeplass som er Skanska sin egen standard for sine byggeplasser. Dette konseptet omhandler flere punkter for reduksjon av utslipp, blant annet samkjøring blant ansatte.

PRODUKTER OG TJENESTER FOR LAVUTSLIPPSSAMFUNNET Skanskas produkter og tjenester som bidrar til lavutslippssamfunnet omfatter blant bygging og salg av passivhus. De kan gjennomføre termofotografering og trykktesting av nye og gamle hus for å evaluere tiltak for reduksjon av energibruk. Skanska har utarbeidet egen veileder for miljøriktig valg av materialer ved prosjektering og bygging, og de også tilbyr energikontrakter med garanti for faktisk energiforbruk i bygg levert av Skanska, samt garanti for oppnådd BREEAM standard for bygg levert av Skanska.

FOTAVTRYKK TONN CO2 eq. 2007

2008

2009

Drivstoff egne transportmilder Fyringsolje/Parafin Annet Sum direkte utslipp (Scope 1)

0,0

Elektrisitet

0,01

Fjernvarme, fossil andel Sum innkjøpt energi (Scope 2)

0,0

Bilreiser ansatte

32,8

Flyreiser ansatte

6,8

Andre reiser ansatte Annet Sum indirekte utslipp (Scope 3)

39,6

Totale utslipp

39,6

Totale utslipp per ansatt

0,9

Antall ansatte fotavtrykket omfatter (årsverk): 42

STATUS MILJØSERTIFISERING 2007 %-andel av virksomheten Kvotekjøp (antall)

1

32

Opprinnelsesgaranti

2008

2009 100


SPAREBANKEN SØR Sparebanken Sør er en selvstendig sparebank som skal være den største og ledende finansinstitusjonen i Agder-fylkene og Telemark. Gjennom kompetanse, beslutningskraft og nærhet til markedet skal kundene oppleve en merverdi som gjør Sparebanken Sør til det naturlige førstevalg for privatpersoner og næringsliv i bankens markedsområde.

REDUKSJONSTILTAK I 2010 Bankens hovedkontor i Arendal har gjennomført en ENØKgjennomgang. I tillegg har to av bankens biler blitt byttet ut til mer miljøvennlige modeller i løpet av året. Den ene bilen hadde bensinmotor, og ble byttet inn i en dieselbil med lavutslipp. Den andre bilen med en eldre dieselmotor ble byttet til en ny dieselbil med lavutslipp. Sparebanken sør har kjøpt 123 stk miljøkvoter i løpet av 2010.

FOTAVTRYKK TONN CO2 eq. 2007 Drivstoff egne transportmilder

2008

2009

107,5

108,7

Fyringsolje/Parafin Annet Sum direkte utslipp (Scope 1)

107,5

108,7

Elektrisitet

481,7

584,6

Fjernvarme, fossil andel Sum innkjøpt energi (Scope 2)

42,0

17,7

523,7

602,2

15,2

19,4

4,4

2,6

Bilreiser ansatte Flyreiser ansatte Andre reiser ansatte Annet Sum indirekte utslipp (Scope 3) Totale utslipp Totale utslipp per ansatt

19,6

22,0

650,7

732,9

0,9

1,1

2008

2009

Antall ansatte fotavtrykket omfatter (årsverk): 330

STATUS MILJØSERTIFISERING 2007 %-andel av virksomheten Kvotekjøp (antall)

1

Hovedkontoret 123

Restavfall/Varetransport

33


STATENS VEGVESEN REGION SØR Statens vegvesen region sør sitt klimaregnskap omfatter drift av faste kontorlokaler og personalhold for den samlede vegforvaltning, planlegging, bygging drift og vedlikehold for Riksog fylkesveger i Region sør. Region sør består av fylkene Buskerud til vest-Agder. Innkjøpte entrepriser er ikke med i dette klimaregnskapet, noe som betyr at den helt vesentlige delen av etatens energiforbruk og utslipp ikke fremkommer. Regnskapet omfatter 950 ansatte.

diesel og strøm samt mer effektiv materialbruk. Dette er et prosjekt som kun gjelder energiforbruket i entreprisene, og som derfor ikke fremkommer i årets klimaregnskap.

REDUKSJONSTILTAK 2010 Statens vegvesen har påbegynt en planprosess for å redusere energibruket i sine bygninger med 25% innen år 2020. Det er i tillegg igangsatt et sentralt prosjekt hvor hele etatens omfang av videokonferanser og flyreiser registreres. Målet er å øke bruken av videokonferanser og redusere antall flyreiser. Samtidig videreføres Region sør sitt FOU-prosjekt vedrørende energirapportering i entrepriser. Prosjektet skal skaffe kunnskap om dette og påvirke entreprenører til redusert forbruk av

FOTAVTRYKK TONN CO2 eq. 2007

2008

Drivstoff egne transportmilder

2009 390,0

Fyringsolje/Parafin

95,0

Annet Sum direkte utslipp (Scope 1)

485,0

Elektrisitet

948,3

Fjernvarme, fossil andel Sum innkjøpt energi (Scope 2)

948,3

Bilreiser ansatte

721,0

Flyreiser ansatte

120,0 640,01

Andre reiser ansatte Annet Sum indirekte utslipp (Scope 3)

1481,0

Totale utslipp

2914,3

Totale utslipp per ansatt

3,1

Antall ansatte fotavtrykket omfatter (årsverk): 950

STATUS MILJØSERTIFISERING 2007 %-andel av virksomheten Kvotekjøp (antall)

1

34

Jobbpendling ansatte

2008

2009


THON HOTEL ARENDAL Thon Hotel Arendal er en mellomstor reiselivsbedrift som inngår i kjeden Thon Hotels. Hotellet har cirka 50 ansatte. Hotellet innehar 120 værelser og en stor del av driften består av konferansevirksomhet.

REDUKSJONSTILTAK 2010 I 2010 har Thon Hotel Arendal byttet ut fossilt brennstoff med fjernvarme. De har i tillegg gått til innkjøp av 100% fornybar energi. De har også iverksatt tiltak som vil gi 10% høyere sorteringsgrad på avfall. Det er forventet at reduksjonstiltakene gjennomført i 2010 vil få full effekt i 2011.

PRODUKTER OG TJENESTER FOR LAVUTSLIPPSSAMFUNNET Thon Hotel Arendal arbeider for tiden med å etablere et nytt og unikt lavutslippskonsept for næringslivet. Konseptet har fått navnet «Grønne konferanser», og er utviklet lokalt i samarbeid med stiftelsen Miljøfyrtårn og Klimapartnere.

FOTAVTRYKK TONN CO2 eq. 2007 Drivstoff egne transportmilder Fyringsolje/Parafin

2008

2009

5,3

5,9

10,4

10,5

Annet Sum direkte utslipp (Scope 1) Elektrisitet

15,7

16,5

132,3

120,8

132,3

120,8

0,6

1,2

7,1

2,91

Fjernvarme, fossil andel Sum innkjøpt energi (Scope 2) Bilreiser ansatte Flyreiser ansatte Andre reiser ansatte Annet Sum indirekte utslipp (Scope 3)

7,8

3,1

155,8

140,5

3,1

2,8

2007

2008

2009

0

100

100

Totale utslipp Totale utslipp per ansatt Antall ansatte fotavtrykket omfatter (årsverk): 50

STATUS MILJØSERTIFISERING %-andel av virksomheten Kvotekjøp (antall)

1

Restavfall/glass

35


UNIVERSITETET I AGDER Universitetet i Agder er Norges sørligste universitet med ca 9500 studenter og ca 1000 ansatte. Universitetet er lokalisert i både Aust- og Vest Agder. Fra nyttår 2011 er virksomheten ferdig samlokalisert på 2 campuser, en i Grimstad og en i Kristiansand. Universitetet i Agder leverer ikke produkter eller tjenester som bidrar til lavutslippssamfunnet i tradisjonell forstand. Deres bidrag er kunnskap, og spesielt trekkes forskningen som pågår på universitet innen alternativ energi frem. «Bevissthet om globale utfordringer som bærekraftig utvikling, menneskerettigheter og demokratiske idealer» er skrevet inn overordnede mål i Plan for ny grunnskoleutdanning.

kildesortert. For å redusere utslipp relatert til transport (primært bil og fly) har universitetet investert i teknologi som muliggjør virtuelle møter, som for eksempel videokonferanser og streaming.

REDUKSJONSTILTAK 2010 I løpet av 2010 ble den nye campus Grimstad tatt i bruk. Campusen er bygget i henhold til skjerpede energikrav, og har tilgang på fjernvarme. Avfallshåndteringen til universitetet er også ny, og skjer i en miljøstasjon hvor alt avfall blir

FOTAVTRYKK TONN CO2 eq. 2007 Drivstoff egne transportmilder

2008

2009

133,5

Fyringsolje/Parafin Annet Sum direkte utslipp (Scope 1)

133,5

Elektrisitet

1337,5

Fjernvarme, fossil andel Sum innkjøpt energi (Scope 2)

1337,5

Bilreiser ansatte Flyreiser ansatte

798,5

Andre reiser ansatte

4,7 77,31

Annet Sum indirekte utslipp (Scope 3)

880,7

Totale utslipp

2351,8

Totale utslipp per ansatt

2,7

Antall ansatte fotavtrykket omfatter (årsverk): 1000

STATUS MILJØSERTIFISERING 2007

1

36

2008

2009

%-andel av virksomheten

0

Kvotekjøp (antall)

0

Restavfall/Glass


VEST-AGDER FYLKESKOMMUNE

VEST-AGDER FYLKESKOMMUNE Vest-Agder fylkeskommune er et regionalpolitisk forvaltningsnivå og har regional utvikling som en viktig oppgave. For å gjennomføre regionale utviklingsprosjekter samarbeider fylkeskommunen med en rekke partnere innen både offentlig og privat virksomhet. Utdanning/de videregående skoler er fylkeskommunens største virksomhet, med et variert tilbud innen en rekke studieretninger og lærefag, og har om lag 1500 lærlinger og ca 6300 elever. Nærings-, samferdsels- og kulturvirksomhet representerer store driftsområder for fylkeskommunen. Aktivitetene her omfatter blant annet næringsutvikling, kollektivtransport, veivedlikehold, stedsutvikling, kulturminnevern, allmennkultur, museumsdrift, bibliotektjeneste og arkivoppgaver. Vest-Agder fylkeskommunes sentraladministrasjonen ligger i Kristiansand og har virksomheter i alle de 15 kommunene. Det totale antall ansatte er henimot 1600. Vest-Agder fylkeskommune skal

være en drivkraft for utvikling av landsdelen. I 2011 skal derfor fylkeskommunen sørge for å bruke 1.8 milliarder kroner på best mulig måte for våre innbyggere.

REDUKSJONSTILTAK 2010 Regionplan Agder har «Høye mål – lave utslipp» som et satsingsområde. De reduksjonstiltak som skal settes i drift er «Energieffekt 2014», et prosjekt med mål å oppnå 20 % energieffektivisering innen 2014. Videre foreligger det et politisk vedtak om at klimafotavtrykket skal reduseres med 25 % innen 2020. Vest-Agder Fylkeskommunes satsningsområder for reduksjon i tiden fremover vil være Miljøfyrtårnsertifisering, energiledelse og bruk av klimakvoter til egne tiltak.

FOTAVTRYKK TONN CO2 eq. 2007 Drivstoff egne transportmilder Fyringsolje/Parafin

2008

2009

218,4

205,3

16,7

18,4

Annet Sum direkte utslipp (Scope 1) Elektrisitet

235,1

223,7

1722,6

1782,0

1722,6

1782,0

75,6

131,4

Fjernvarme, fossil andel Sum innkjøpt energi (Scope 2) Bilreiser ansatte Flyreiser ansatte Andre reiser ansatte Annet Sum indirekte utslipp (Scope 3) Totale utslipp

75,6

131,4

2033,4

2137,1

Totale utslipp per ansatt

1,3

Antall ansatte fotavtrykket omfatter (årsverk): 1600

STATUS MILJØSERTIFISERING 2007

2008

2009

%-andel av virksomheten Kvotekjøp (antall)

37


YIT YIT er en teknisk entreprenør innen alle tekniske fag som elektronikk, svakstrøm, rør, ventilasjon og blikk/fasade. Regnskapet omfatter YIT Arendal som i 2009 hadde 85 ansatte. Selskapet flyttet inn i nytt, moderne og energieffektivt forretningsbygg med tilhørende verksted/lager i 2008.

REDUKSJONSTILTAK 2010 I sine miljøtiltak innen næringsbygg og verksted / lager har YIT gjennomført miljøtiltak for et samlet investeringsbudsjett på ca 550.000 NOK. De har benyttet midlene til å bygge en vann-vann løsning gjennom etableringen av 4 borrehull, hvert på cirka 175 meters dybde for å kjøle og varme opp sitt forretningsbygge. Målet er å redusere energikostnadene med 35%.

Videre planlegger YIT å innregulere og topptrimme energiforbruket i bygget. Av transportpolicy benytter YIT nå mindre servicebiler med lavere drivstofforbruk. De har gjennomført kjørekurs for sine sjåfører, og har allerede redusert sitt samlede drivstofforbruk med 15% siden 2008. Målet er en videre reduksjon. YIT har strammet inn på bruk av flyreiser, og det har vært en klar økning i bruk av video og telefonkonferanser sammenlignet med foregående år, både internt og mot kunder og samarbeidspartnere. Reduksjon av papirforbruk er en kontinuerlig prosess, og YIT benytter multifunksjonsskrivere som automatisk skriver på begge sider av arket, samt elektronisk faktureringssystem.

FOTAVTRYKK TONN CO2 eq. 2007

2008

Drivstoff egne transportmilder

2009 114,2

Fyringsolje/Parafin Annet Sum direkte utslipp (Scope 1)

114,2

Elektrisitet

13,6

Fjernvarme, fossil andel Sum innkjøpt energi (Scope 2)

13,6

Bilreiser ansatte Flyreiser ansatte

1,1

Andre reiser ansatte 4,91

Annet Sum indirekte utslipp (Scope 3)

4,9

Totale utslipp

133,7

Totale utslipp per ansatt

1,6

Antall ansatte fotavtrykket omfatter (årsverk): 85

STATUS MILJØSERTIFISERING %-andel av virksomheten Sertifisert etter: – Kvalitetsstandard NS-EN ISO 9001:2000 – Helse- og sikkerhetsstandard OHSAS18001:2007 – Miljøstandard NS-EN ISO 14001:2004 DNV har sertifisert avdelingen Kvotekjøp (antall) 1

38

Restavfall

2007

2008

2009

100%

100%

100%


FĂ˜LG KLIMAPARTNERE! www.klimapartnere.no www.twitter.com/klimapartnere

39


Klimapartnere er et regionalt partnerskap mellom bedrifter, organisasjoner og offentlige myndigheter på Agder, som samarbeider om nye løsninger for morgendagens lavutslippssamfunn.

KLIMAPARTNERE JANUAR 2011

FYLKESMANNEN I AUST-AGDER

AUST-AGDER FYLKESKOMMUNE

GRIMSTAD KOMMUNE

ARENDAL KOMMUNE

KRISTIANSAND KOMMUNE

VEST-AGDER FYLKESKOMMUNE


Klimapartnere - Klimaregnskap 2009