Page 17

VITENSKAP:

ABC om klimaendringer

Ill: Identicon

Tekst: Kirkens Nødhjelp og Per Ivar Våje Hva er klimaendringer? Isbreer som smelter, avlinger som feiler, hav som stiger, flom, jorderosjon, tørke, orkaner og arter av dyr og planter som dør ut. Alt dette er mulige følger av det vi omtaler som klimaendringer. Men hva er egentlig klimaendringer? Når vi snakker om klima, mener vi gjennomsnittsværet over en lengre periode. Klimaendringer er derfor endringer i gjennomsnittsværet, og er ikke det samme som endringer i været fra uke til uke eller fra år til år. Klimaendringer er endringer over en mye lengre periode, og det kan få ulike utslag på ulike deler av kloden. Vannets kretsløp, det biologiske mangfoldet og jordens avlinger er eksempler på noen fenomener som trenger «riktig temperatur» for å fungere. Siden mennesker er helt avhengige av naturen, vil temperatur- og klimaendringer som kan virke små, få store konsekvenser for menneskeheten og alt liv på kloden. Årsaken til global oppvarming er at den såkalte drivhuseffekten blir forsterket. Drivhuseffekten er at klimagasser som ligger som et lokk rundt jorda fanger opp varmestråling fra jorda, som ellers ville sluppet ut gjennom atmosfæren og ut i rommet. Karbondioksid (CO2) er ikke den kraftigste klimagassen, men den viktigste fordi det er så mye mer av den enn andre klimagasser i atmosfæren. Andre klimagasser er metan, vanndamp, lystgass og menneskeskapte klor- og fluorforbindelser. Klimagassene er livsviktige for alt liv på kloden, men problemet oppstår når klimagassene i atmosfæren øker og forsterker drivhuseffekten. Menneskeskapte klimaendringer Alt levende i naturen er med i et karbonkretsløp. Planter tar opp CO2 og slipper ut oksygen gjennom fotosyntesen. Når planter råtner eller forbrennes, frigjøres CO2 som nye planter tar opp igjen. Avskoging, jordbruk og skog- og gressbranner bidrar til å slippe ut mer CO2 enn det som ville skjedd uten menneskets påvirkning. Olje, kull og gass har blitt lagret i millioner av år, og er ikke lenger en del av det naturlige karbonkretsløpet. Når mennesker forbrenner slike fossile brennstoff, klarer ikke naturen å ta opp i seg alt ekstra CO2. Omtrent halvparten blir tatt

opp i havet og i vegetasjon på land, men resten gir mer CO2 i atmosfæren. Siden starten på den industrielle revolusjon har CO2-konsentrasjonen i atmosfæren økt med ca 40 %. I 2013 ble det bl.a. både på Hawaii og Svalbard registrert flere målinger over 400 ppm («parts per million», milliontedeler CO2 i atmosfæren). Dette er mer CO2 i atmosfæren enn det har vært på flere hundre tusen år. Selv om det globale klimaet alltid har endret seg, viser målinger at de siste hundre årene avviker fra den normale variasjonen mellom varme og kalde perioder. Aldri før har det blitt så mye varmere over en så kort periode. Den globale middeltemperaturen er en viktig indikator på at klimaet er i endring. Global middeltemperatur har økt med 0,74 °C fra 1912 til 2012, og økningen har vært størst de siste 50 årene. Oppvarmingen i nordområdene er rundt dobbelt så stor som global oppvarming. Det er stor enighet blant forskerne at rundt 80% av oppvarmingen de siste 60 år skyldes akkumulering av drivhusgasser i atmosfæren, først og fremst pga. økt forbrenning av olje, kull

og gass. FNs klimapanel som består av 2.500 forskere på tvers av fagfelt og landegrenser er enige om at klimaendringene i stor grad er menneskeskapte. Når FNs klimarapporter forteller at konsekvensene av klimaendringene vil føre til dramatiske endringer i menneskers levekår og alle økosystemer, må vi ta dem på alvor. Uavhengig av diskusjonen om årsakene til klimaendringene, ser vi at frekvensen av ekstremvær tiltar mange steder, og det er ofte de fattige som rammes hardest. Deres behov for å beskytte seg roper etter global handling. Det dreier seg om å sikre menneskers grunnleggende behov, og å bevare jordas mangfold av arter og økosystem. Konsekvenser av klimaendringer Forskere i FNs klimapanel peker på en rekke konsekvenser klimaendringer medfører. Havnivåstigning Økt temperatur fører til smelting av fastlandsisen på Grønland, Antarktis og andre isbreer. Dette øker vannmengden i havet, og resultatet blir havnivåstigning. I tillegg vil havet utvide seg

17

Klimarettferdighet  

Magasin om tro, teologi og klima. Om kirkens engasjement i klimaspørsmålet. Teologisk refleksjon og oppfordring til handling. Utgitt av Pr...