KJÆRE PUBLIKUM
Orkesteret har lagt bak seg en rad med nyttårskonserter og god stemning i salene, både i Kristiansand og i Arendal. Vi er takknemlige for at publikum strømmer til og sier de lar seg berøre av musikken vi presenterer. Det betyr alt for oss.
Kvelden i kveld er spesiell på mange måter, Rachlin er tilbake i byen og vi gjør plateinnspilling av Beethoven-symfonien. Tanken er å gi ut Beethovens symfoni nr. 3 sammen med Mendelsohns symfoni nr. 4, som vi spiller inn i mai. En kan også kjenne på at historien bak kveldens verk av Beethoven fikk ny aktualitet denne uken. Beethoven dediserte opprinnelig denne tredje symfonien til Napoleon Bonaparte, som han mente legemliggjorde de demokratiske og antimonarkiske idealene fra den franske revolusjon, og sammenlignet ham med de største konsulene i det gamle Roma. Beethovens sekretær, Ferdinand Ries, har beskrevet hvordan komponisten reagerte på at Napoleon utropte seg til keiser av franskmennene 14. mai 1804: “Jeg var den første som fortalte ham nyheten om at Bonaparte hadde erklært seg selv som keiser, hvorpå han ble rasende og utbrøt: 'Så han er ikke mer enn en vanlig dødelig! Nå skal han trå under sin fot alle menneskerettigheter, bare unne sin egen ambisjon; nå vil han tro at han er overlegen alle mennesker og bli en tyrann!' Beethoven gikk til bordet, grep toppen av tittelsiden, rev den i to og kastet den på gulvet. Siden måtte skrives på nytt, og det var først nå symfonien fikk tittelen Sinfonia Eroica.
La oss sammen glede oss over musikken og kanskje reflektere litt over hvordan makt kan påvirke de som er satt til å utøve den – og hvilke konsekvenser det kan ha for samfunnet, både før og nå.
Pål Svendsberget
Direktør Kristiansand Symfoniorkester
Richard Strauss (1864-1949): Serenade for blåsere, op. 7 (1881) - 10 min
Richard Strauss (1864-1949): Metamorphosen, studie for 23 strykere (1945) - 27 min
– pause –
Ludwig van Beethoven (1770-1827): Symfoni nr. 3, «Eroica» (1804) - 47 min
I. Allegro con brio
II. Marcia funebre: Adagio assai
III. Scherzo: Allegro vivace
IV. Finale: Allegro molto
Julian Rachlin | Dirigent
“Rachlin is the real thing, a virtuoso with heart and a champion's bearing.”
- The Los Angeles Times
Julian Rachlin er en av de mest anerkjente personlighetene i den klassiske verden i dag. Gjennom sin over tretti år lange karriere har Rachlins varierte interesser tatt ham over hele verden som dirigent, solist, plateartist, kammermusiker, lærer og kunstnerisk leder. Som fiolinist har Rachlin delt scenen med praktisk talt alle store orkestre og dirigenter. Med en stadig mer hyppig tilstedeværelse på dirigentpodiet, har hans opptredener begeistret publikum over hele verden.
Rachlins elegante og dynamiske stil har befestet hans rykte som dirigent. Kjent for sine grundige øvingsmetoder og suverene musikalske ferdigheter, har han dirigert Chicago Symphony Orchestra, Israel Philharmonic Orchestra, Royal Philharmonic Orchestra, Konzerthausorchester Berlin, Russian National Orchestra, Moscow Philharmonic Orchestra, China Philharmonic Orchestra, Helsinki Philharmonic Orchestra, Royal Liverpool Philharmonic Orchestra, og symfoniorkestrene i Wien, City of Birmingham, RAI Torino samt ved Grand Teton og Verbier-festivalene. Mr. Rachlin har også vært hovedgjestedirigent for Turku Philharmonic Orchestra og hovedkunstnerisk partner for Royal Northern Sinfonia.
Julian Rachlin er sjefdirigent for Kristiansand Symfoniorkester.
1. FIOLIN
Adam Grüchot
Jonas Båtstrand
Daniel Perek
Yuka Sato
Katarina Skogheim
Dorota Grüchot
Kari-Andrea B. Skjævestad
Riselda Rreka
Henriette Børven
Linda Manukyan
Ingvild Sæther
2. FIOLIN
Armando Toledo Aribú
Lene-Marie Helland
Andrea Berglihn
Josine van den Akker
Karen Walthinsen
Halvor Aasen
Svetlana Jelic
Noelia Dasilva
Solveig Husebø
BRATSJ
Ivan Zečević
Edda Stix Zečević
Jane Kärner
Piotr Slowik
Trygve-Johan Simonsen
Dusica Cvijanovic
Liisa Tuomaala
CELLO
Ariel de Wolf
Maarten Jansen
Jasper Havelaar
Wolfram Kärner
Mari Marte W Wærvågen
Anne Bræin
Krisztina Eikeset
KONTRABASS
Erik Zeppezauer
John W. Harrison
Jan Mathiasson
Alfred Matre
Fredrik Blikeng
FLØYTE
Anne Randi Haugejorden
Ingrid Ose
OBO
Roar Brostrøm
Marion Walker
KLARINETT
Stig Nordhagen
Ingrid Wangsvik
FAGOTT
Yuan Tianwei
Odd Lyngstad
HORN
Simon Breyer
Amanda S. Harrison
Hilde Lunde Garby
Johannes Undisz
TROMPET
Jens Forus
Trym Dalene
TROMBONE
Alan Vavti
Nils Tore Brunvatne
PAUKER
Thomas Hansen
VERKBESKRIVELSER
Richard Strauss (1864-1949): Serenade for blåsere, op. 7
Serenade for blåsere, op.7 ble komponert da Strauss bare var 17 år og bærer wiener klassisk preg. Den er konstruert i såkalt sonateform, der to temaer med ulik karakter blir presentert, deretter sammenvevd og fremført igjen. Som tenåringssønn av Münchens hofforkesters solohornist, Franz Strauss, levde den unge Richard allerede i en verden mettet av musikk. Franz’ musikksmak var ganske konservativ. Richard mente at «hans musikalske treenighet var Mozart (fremfor alt), Haydn og Beethoven".
Richard Strauss (1864-1949): Metamorphosen
Noen år inn på 1900-tallet nærmet Richard Strauss seg modernismen med operaene Salome og Elektra, men tok så et skritt tilbake, med et mer åpent og klassisk musikalsk språk, med Der Rosenkavalier. De siste ti årene hans var vanskelige, men samtidig veldig produktive. Da dirigent Paul Sacher kontaktet Strauss om et oppdrag for det Zürich-baserte kammerorkesteret Collegium Musicum, ble Metamorphosen for 23 solostrenger til. Stykket, skrevet i 1945, speiler en reaksjon på den selvdestruktive galskapen som pågikk rundt den aldrende komponisten. Det er et slags rekviem for sammenbruddet av tysk musikkultur, fremhevet av oppløsningen institusjoner og ødeleggelse av operahus og konsertsaler. Verket spilles i én blokk, men har tydelig tredelt form, der et opphisset midtparti er omgitt av to rolige, kontemplative partier. I avslutningen, som uttrykker den dypeste tristhet og resignasjon, lar Strauss celloen og bassen sitere begravelsesmarsjen fra Beethovens tredje symfoni, og man aner at dette temaet faktisk gjennomsyrer hele Strauss’ kreasjon.
Ludwig van Beethoven (1770-1827): Symfoni nr. 3
«Så han er heller ikke annet enn en vanlig dødelig. Nå skal han trampe på alle menneskerettigheter og gi etter for sin egen ambisjon. Han vil sette seg over alle andre og bli en tyrann!» Da Beethoven hørte nyheten om at Napoleon Bonaparte, personen han beundret og identifiserte seg med, istedenfor å feire revolusjonens idealer – frihet, likhet, brorskap - nå hadde utropt seg selv til keiser, rev han navnet hans fra forsiden av partituret til den tredje symfonien, som nettopp var fullført. I stedet fikk verket tittelen Sinfonia Eroica, med undertittelen «for å feire minnet om en stor mann». Året var 1804 og Beethoven hadde lagt en vanskelig tid bak seg med ymse helseproblemer og misnøye med det han til da hadde komponert. Han følte at tiden var inne for en ny retning. Den både rystende og utfordrende nye symfonien, som fikk sin første fremføring på Theater an der Wien i 1805, endret musikkhistorien og satte en ny standard for kommende generasjoner av komponister. Johannes Brahms oppsummerte det hele, flere år senere: «Å skrive symfonier var ikke lenger en spøk».
Torsdag 30. januar kl. 19.30
RACHLIN SOLIST I STORSLÅTT FIOLINKONSERT
Dirigent: Per Kristian Skalstad
Dirigent og solist (fiolin): Julian Rachlin
Sofija Gubajdulina: Offertorium, fiolinkonsert (1981)
Dmitrij Sjostakovitsj: Symfoni nr. 5 (1937)
Dag Dato Konsert
Torsdag 6.2. Haydn og Mozart
Lørdag 1.3. Den flygende hollender
Tirsdag 4.3. Den flygende hollender
Torsdag 6.3. Den flygende hollender
Torsdag 27.3. Tsjaikovskij og Mendelssohn
Spar opptil 40% med våre konsertpakker. Les mer på kilden.com/konsertpakker
Se hele programmet på kilden.com/KSO
