Kristiansand Symfoniorkester: Sjotakovitsj #5, 16. feb 2017

Kristiansand Symfoniorkester Dirigent: Manuel Lรณpez-Gรณmez

Sjostakovitsj: Symfoni nr 5 Torsdag 16. februar Konsertsalen

KILDEN TEATER OG KONSERTHUS

KILDEN.COM

PROGRAM Aaron Copland (1900-90)

APPALACHIAN SPRING SUITE (1945) (23’) 1. Presentasjon av karakterene, en av gangen.

2. En samtidig opprømt og religiøs følelse setter grunnstemningen for denne scenen 3. Duo for bruden og hennes forlovede.

4. Vekkelsespredikanten og hans tilhengere.

5. Brudens solodans – en anelse av kommende morskap.

Ytterligheter av glede, frykt og undring.

6. Overgangsscene 7. Scene med de daglige gjøremålene til bruden og hennes bonde-ektefelle.

Fem variasjoner på den religiøse folketonen «Simple Gifts».

8. Bruden finner sin plass blant sine naboer.

Til slutt forlater vi paret “styrkede og stille i sitt nye hjem».

Pause

Dimitrij Sjostakovitsj (1906-75)

SYMFONI nr. 5, op. 47 i d-moll (44’) 1. Moderato 2. Allegretto 3. Largo 4. Allegro non troppo

Manuel López-Gómez

Som åtteåring begynte Manuel å ta timer i fiolin, piano, kammermusikk, og senere også komposisjon, alt innenfor rammen av Venezuelas berømte El Sistema.

López-Gómez har utviklet seg til å være en av de ledende dirigentene i sin generasjon.

Han vender ofte tilbake for å dirigere El Sistemas Orquesta Sinfónica Simón Bolívar.

Utover dette har han hele verden som sin arbeidsplass. I Los Angeles var han dessuten assisterende dirigent under både Charles Dutoit og orkesterets sjefdirigent, landsmannen Gustavo Dudamel, som han også samarbeidet med under oppsetningene av flere operaproduksjoner, bl.a. Puccinis La Bohème, Verdis La traviata og Mozarts Don Giovanni.

Manuel López-Gómez har gjestet Kristiansand Symfoniorkester høsten 2015, og senest nå i høst som dirigent ved Kilden Operas oppsetting av Figaros bryllup.

2

Aaron Copland vokste opp i Brooklyn, New York.

Han var den yngste i en søskenflokk på fem og musikken fulgte ham helt fra starten. De første pianotimene fikk han av søsteren sin. Disse ledet etterhvert fram til mer seriøse studier i musikkteori og komposisjon. I 1921 fikk han mulighet til å reise til Europa der han møtte flere fremtredende musikkpersonligheter. Han ble i Europa i tre år, hvorav det meste av tiden i Paris. Her studerte han piano hos Ricardo Vines og, kanskje aller viktigst, komposisjon hos den da 34-årige, men allerede berømte pedagogen Nadia Boulanger.

Hun ble også viktig for Coplands framtidige karriere. I 1925 fikk hun til to framførelser av hans Symfoni for orgel og orkester i New York, med henne selv som solist.

De kommende tiårene ble Copland stadig mer berømt i USA og i utlandet. Han søkte et amerikansk tonespråk og uttrykk og innlemmet diverse elementer fra jazz, folkemusikk, cowboysanger og latino i musikken sin. Viktige komposisjoner fra den tiden er blant annet Piano Variations, Dance Symphony, El Salón México, Lincoln Portrait og Fanfare for the common man.

En spesiell nisje i arbeidet hans var samarbeidet med den legendariske, nyskapende koreografen Martha Graham. Dette samarbeidet resulterte i ballettene Rodeo, Billy the kid og ikke minst Appalachian Spring. Coplands tonespråk i disse verkene var bevisst ukomplisert, lett tilgjengelig og inspirert av tradisjonell folkemusikk.

I Appalachian Spring siteres for eksempel shaker-sangen Simple Gifts.

Den kreative prosessen startet med at Martha Graham ga Copland en skisseaktig synopsis.

Han fikk klart for seg at det handlet om amerikansk pionerånd, ungdom og vår, optimisme og håp. Copland var på den tiden sysselsatt med filmmusikk og befant seg i Hollywood. Han berettet senere at store deler av musikken til balletten ble til på nattestid i Samuel Goldwyns studioer. Kulissene som skulle forestille skyskrapere og tomme avenyer, skapte en mystisk stillhet. Ut av denne stillheten kunne han framkalle den landlige atmosfæren i Appalachene.

Handlingen i balletten utspiller seg i fjellene i Pennsylvania, en vårdag på begynnelsen av 1800-tallet. Nybyggere feirer at en ny bondegård står klar til å ta imot et ungt par som snart skal gifte seg. De to unge ser fram mot det nye livet med både forventning og uro. En eldre nabo gir gode råd, mens en vekkelsespredikant og hans tilhengere minner dem på hva skjebnen kan komme til å bringe. Til slutt, når det blir mørkt, går ungdommene styrkede og stille inn i sitt nye hjem.

Balletten hadde premiere i 1944 og ble komponert for et ensemble på 13 instrumenter.

Copland instrumenterte suiten for stort orkester og den ble urframført 4. oktober 1945 i New York. Balletten ble belønnet med den prestisjefylte Pulitzerprisen.

3

Dmitrij Sjostakovitsj’ liv og karriere kan beskrives som en balansegang mellom kunstnerisk integritet og relasjonen til det styrende partiet og dets ledende kulturbyråkrater. Gjennombruddet som komponist kom allerede med den første symfonien, som også var den 19-årige Dmitrijs eksamensoppgave ved Musikkkonservatoriet i St. Petersburg.

Suksessen fortsatte med to korsymfonier der revolusjonen ble hyllet. Da den satiriske operaen Nesen (premiere i 1930) ble stemplet som “borgerlig dekadent” av Foreningen for Proletære Musikere, kunne Sjostakovitsj blidgjøre kritikerne med sin sjarmerende, utadvendte første pianokonsert. Trusselbildet ble alvorligere i 1936 da Stalin gjestet en oppsetning av operaen Lady Macbeth fra Minsk, som på den tiden gikk på tre ulike scener samtidig i St. Petersburg og Moskva. Kort tid etterpå, 28. januar, ble verket voldsomt angrepet i partiorganet “Pravda” (“Sannhet”) under tittelen Kaos istedenfor musikk. Musikken i Sjostakovitsj’ opera ble omtalt som primitiv og vulgær, og det ble antydet at ting kunne gå galt dersom komponisten ikke endret retning bort fra denne avantgardismen.

Artikkelen som åpenbart var skrevet, eller i alle fall initiert, av Stalin selv, må ses i sammenheng med tilstanden i det sovjetiske samfunnet og det uberegnelige terrorregimet som styrte hverdagen. Totalt harmløs kontakt med utlendinger, en doktor som beskyttet en tysk konsul, eller en operasangerinne som danset med Japans ambassadør, kunne lede til arrestasjon. En mann ble henrettet for å ha importert et par utenlandske sko. En landsby mistet samtlige menn i alderen 20-50 år grunnet påstått sabotasje av innhøstingen. Redselen førte med seg angiveri og isolasjon.

Plutselig ble det livsfarlig å kjenne Sjostakovitsj. Flere kollegaer var negativt innstilt, og bekjente gikk over gaten for å slippe å møte ham. Komponisten, som på den tiden ennå ikke var fylt 30 og hadde en gravid kone, ble omtalt som “folkets fiende” i pressen, og situasjonen var prekær.

Sjostakovitsj bestemte seg for å avbryte prøvene før urframførelsen av den radikale 4. symfonien, hvis delvis mørke og introverte karakter ville kunne provosere makthaverne enda mer. Verket ble gjemt bort og i stedet startet arbeidet med Symfoni nr 5. Denne skulle etterhvert, etter forslag fra en journalist, få undertittelen En sovjetisk kunstners svar på berettiget kritikk. Den ble komponert mellom april og juli og ble urframført 21. november 1937 i Leningrad under ledelse av Jevgenij Mravinskij.

Få urframførelser har vel vært preget av en så intenst ladet atmosfære. Samtlige tilstedeværende innså at ikke bare komponistens karriere, men også hans liv, sto på spill. Etter finalesatsens befriende avslutning, hørtes en orkanartet jubel og ovasjonene varte i 40 minutter. Stalin lot seg blidgjøre av Sjostakovitsj’ nye symfoni, men komponistens videre tilværelse skulle preges av samme uforutsigbarhet og uvisshet, livet ut.

4

De makabre forutsetningene for verket har skapt en overflod av teorier om hva Sjostakovitsj innerst inne ville uttrykke med symfonien. Det har blitt skrevet og diskutert atskillig om hvilke skjulte budskap det absurde marsjtemaet, et stykke inn i sats 1, inneholder. Eller hva 2. satsens på samme tid opprømte og groteske scherzo skildrer. Det ingen visste i november 1937, var at Sjostakovitsj i 4. satsen siterer et tema fra sin tonsetting av Pusjkins dikt Gjenfødelse, komponert som en umiddelbar reaksjon på angrepet i Pravda. Teksten taler for seg selv: Med tiden kommer barbarens primitive klatter til å tørke og flasse av og kunstverkets opprinnelige skjønnhet å bli synlig for alle.

5

“En pianist med autoritet, eleganse, kraft og dyp musikalsk forståelse!”

New York Times om vår norske verdensstjerne med 11 Spellemannpriser!

I Kilden spiller han Mozarts pianokonsert nr 22.

Velkommen ut av hverdagen.

Leif Ove Andsnes

Torsdag 23. februar 18.30, og Lørdag 25. februar 15.00 - Konsertsalen Dirigent: Julian Kuerti Solist: Leif Ove Andsnes, piano Schubert: Quartettsats i c-moll Mozart: Pianokonsert nr 22 Beethoven: Symfoni nr 3 Eroica 6

Velkomm en u t av h ve r d a g e n!

Kjøp 2 eller flere konserter og få 50% rabatt på alle billettene.

Velg blant disse konsertene 23. febr 3., 4. mars 10., 11. mars 16. mars 24. mars 30. mars 6. april 27. april 5. mai

Leif Ove Andsnes *) SPOR - Kilden Dialog SCORE - Orchestral Game Music Schumanns hyllest til Rhinlandet. Dirigent: Nathalie Stutzmann *) Ung klassisk. Dirigent: Peter S. Szilvay Lieder, pasjon og dramatikk. Dirigent: Giordano Bellincampi *) Mozarts c-moll-messe. Dirigent: Nathalie Stutzmann *) Der Titan - Mahler Symfoni nr 1. Dirigent: Okku Kamu *) Mozarts Requiem anno 2017. Dir: Ragnar Rasmussen - Kilden Dialog

Last ned appen vår - send KILDENVENN til 2242.

1

Tilgjengelig i App Store (iOS) og Google Play (Android).

Andre konserter med Kristiansand Symfoniorkester våren 2017 22. april 11. mai 17. mai

KSO og Dyreparken. Familiekonsert Beethovens 7. med Bellincampi *) Festkonsert med Terje Boye Hansen

Kammerkonserter 18. mars 8. april 29. april

Il Grande Sestetto. Sørlandets Kunstmuseum (NB! Ny dato!)

Messingkvintett. Kristiansand Frikirke Musikk for fire fagotter. Sørlandets Kunstmuseum

*) Førsnakk i Konsertbaren kl 18.40-19.00. Fri entré. Mer info.: kilden.com 7

1. FIOLIN Liv Hilde Klokk Daniel Perek Svetlana Jelic Nataša Vidačić Britta Swanberg Jonas Båtstrand Dorota Grüchot Linda Manukyan Loussine Azizian Lars Lunde Katarina Skogheim Siv Grønlie 2. FIOLIN Armando Toledo Aribú Andrea Hansen Pål Svendsberget Yuka Sato Maria Andrén Stevan Sretennovic Lene-Marie Helland Rade Zivanovic Sigmund Eikeset Kari-Andrea B. Larsen BRATSJ Kjell Åge Stoveland P.O. Lindberg Zane Kalniņa Jane Kärner Piotr Slowik Trygve-Johan Simonsen Niklas Sjunnesson

CELLO Ariel de Wolf Leonardo Sesenna Jonathan den Herder Jasper Havelaar Anne Bræin Randi Birkeland Krisztina Eikeset KONTRABASS Erik Zeppezauer John W. Harrison Jan Mathiasson Alfred Matre Kåre Dalane FLØYTE Anne Randi Haugejorden Mamiko Miura Nina Barkenes OBO Marion Walker Roar Brostrøm KLARINETT Stig Nordhagen Ingrid Wangsvik Kari Ingelsrud FAGOTT Ignas Mažvila Odd Lyngstad Thea Iselin Øyhus HORN Amanda S. Harrison Simon Breyer Leif Tore Strandbakken Hilde Lunde Garby Ove Repål

TROMPET Eivind Bjørnevik Trym Dalene Jens Forus TROMBONE Nils Tore Brunvatne Lars Brynestad Thor-Arne Martinsen TUBA Vidar Løvbrøtte HARPE Johanna Nousiainen PAUKER Thomas Hansen SLAGVERK Ellen Fjørtoft Henning Seldal Eivind Siljeholm Johanne Byhring PIANO / CELESTA James Duddle