Page 1


Innhold Index

Student / Prosjekt Student / Project

4

Paula Crabtree Critical Perspectives on Developments in Design

5

Mona Larsen Design har verdi, alene er den verdiløs

6

Einar Wiig Alternative løsninger – og økt bevissthet

10 / 32

Alessandro Degli Angioli I´m not sure how I’m going to do this for the rest of my life

11 / 34

Anna Birna Björnsdóttir Vitamin N for Natur

12 / 36

Anna Guseva In-beween

13 / 38

Christine Johannessen e-motions

14 / 40

Derek Ercolano Ministry of Mischief

15 / 42

Elham Mahootchi Protest Posters: an online interactive poster archive

16 / 44

Elisabeth Våpenstad Holm Rom å møtes i - Et trygt og verdig liv i Kiberia

17 / 46

Gudrun Kvamme Brekke Naturligvis

18 / 48

Henriette Bekjorden Hukset VISE/skjule

19 / 50

Listya Amelia Dare to Share

20 / 52

Magnus Nyquist Mvh, internett

21 / 54

Marte Straalberg Uansett Årstid

22 / 56

Natasha Bendiksen Crona Fra fabrikk til studentbolig - Å bo alene og sammen

23 / 58

Pernille Akselsen Rom som viser vei

24 / 60

Silje Nesdal Bu lite - Lev stort

25 / 62

Terje Vestervik Dynamisk samspill

26 / 64

Thomas Wroldsen Nygårdsbrønnen – et rom for utstilling

27 / 66

Tord Torpe HER - eller kunsten å leita etter den herlege flyten

28 / 68

Vidar Flak Analog/Digital

29 / 70

Yilei Wang tobECOntinued


BA Visuell Kommunikasjon 2012 vil takke: Einar Wiig Bodoni v/Kjersti Eliassen Helle Helge Crnic Mona Larsen Paula Crabtree Käte Madsen Odd Melseth Mikael Pedersen Hanne Kari Ravndal Fredrik Salhus Rom8 v/Cecilia Gelin Arve Håland Torkell Bernsen Stine Malene Foss Berg Mads Andersen Astri Kamsvåg Mona Emmerhoff Møjkets hejje USF Verftet

Kunst- og designhøgskolen i Bergen Bergen Academy of Art and Design Strømgaten 1 5005 Bergen Avd. for design, 2014 www.khib.no Tlf: (+47) 55 58 73 00 ISBN 978-82-8013-095-2 Trykk: Bodoni AS Papir: Munken Print White 18 115g & Munken Lynx 300g Skrift: Graphik Design: BA Visuell Kommunikasjon 2012 Oversettelse: Allegro Språktjenester Opplag: 500


Masterutstillingen i design 2014 MA Degree Show in Design 2014

www.khib.no/muid


Paula Crabtree Rektor Rector

Kritiske perspektiver på utviklingen innen design

Critical Perspectives on Developments in Design

På Avdeling for Design ved Kunst- og designhøgskolen i Bergen har vi en eksperimentell og utforskende tilnærming til design og designtenking. Samtidig kreves det av studentene at de skal oppnå en dypere forståelse for relevante metodologiske og teoretiske verktøy, og at denne skal prege deres individuelle prosjekter. På denne måten vil studentene fra KHiB utvikle seg og vokse som profesjonelle designere utenfor institusjonens vegger. I 2014 presenterer 20 designstudenter med åtte ulike nasjonaliteter sine prosjekter på Masterutstillingen i design på Visningsrommet på USF Verftet. Dette er en høyst internasjonal gruppe studenter, som representerer et mangfold av interesser og teknikker. Årets utstilling er ambisiøs. Etter to år hvor disse 20 studentene både har arbeidet individuelt og som en gruppe, presenterer de sine egne individuelle prosjekter i en gruppeutstilling som både er spennende og inspirerende. Et fellestrekk ved utstillingen er studentenes kritiske syn på designens utvikling og designsamfunnet. Samtidig er det slående hvor ulike prosjektene er når det gjelder tematikk, medier, metoder og hvordan de beskjeftiger seg med diskurser om sosialt liv, sosiale forhold og samfunnet som helhet. Denne prosessen, hvor studentene har lært gjennom å eksperimentere og opplevd både å lykkes og å mislykkes, har for denne gruppen av overbevisende individer fungert som en overgangsrite som markerer deres overgang fra designstudenter til å bli avgangsstudenter som står på terskelen til designerkarrierer. Utstillingen viser frem masterprosjektene til våre avgangsstudenter i det de tar steget ut i verden som designere, et rom der de både viser det de er opptatt av og speiler det som opptar oss ved dagens samfunn. De provoserer, de gir svar, de antyder, de gir løsninger og de overrasker. Jeg ser frem til å følge deres videre engasjement i samfunnet i deres roller som profesjonelle designere og ønsker dem alt godt for fremtiden.

At the Department of Design, Bergen Academy of Art and Design, we take an experimental and explorative approach to design and design thinking. At the same time, students are required to attain a greater understanding of relevant methodological and theoretical tools that must inform their individual projects. In this way, students from KHiB evolve and develop as professional designers beyond the institution. In 2014, there are twenty design students of eight different nationalities presenting their projects at the Degree Show at Visningsrom, USF Verftet. This is a very international group of students and they are also very diverse in terms of their interests and techniques. This year’s MA Degree Show is ambitious. After two years, these twenty students, who have worked both individually and as a group during this time, present their own specific projects in a group exhibition in a manner that is both exciting and inspiring. One clear direction found in the Degree Show is students’ critical view of the development of design and the design society. At the same time, it is striking how different the individual projects are in terms of themes, media, and methods and how they engage with discourses on social life and relations, as well as on society at large. Through this process of learning by experimenting, producing failures as well as succeeding, this group of convincing individuals is involved in a rite of passage, from design students to design graduates and establishing professional careers as designers. The Degree Show showcases the MA exam projects of our graduating MA students as they emerge into the world as designers, a space in which they both demonstrate their own and mirror our concerns about the society we live in. They provoke, they answer, they suggest, they provide solutions and they surprise. I look forward to following their further engagement in society in their roles as professional designers and wish them all every success in their futures.

6


Mona Larsen Dekan, Avd. for design Dean, Dept. of design

Design har verdi, alene er den verdiløs

Design has value, but is worthless on its own

Årets avgangsutstilling viser kraften i et godt blikk. Den viser konkrete løsninger som bidrar til en bedre hverdag for alle, og den er et eksempel på hvordan designeksperimentering flytter grenser. Det er derfor med stor glede og stolthet jeg presenterer årets avgangsutstilling. Masterstudiet er en unik sjanse til å gå inn i designfaget på sitt mest komplekse, og på samme tid på sitt mest grunnleggende. Fem år med utforsking, fordyping og hardt arbeid er fundamentet for å kunne ta tak i designens mest elementære oppgave – å utgjøre en forskjell. Å tenke utradisjonelt er designerens privilegium. Det er også et vesentlig verktøy og en essensiell metode for å løse komplekse problemstillinger. I dag forventes det at designere skal være kreative problemløsere for fagfelt helt forskjellig fra ens eget. Gjennom masterstudiet ved KHiB lærer studentene å bruke denne outsider-rollen metodisk for å løse problemer. Et uavhengig sinn kjennetegnes ikke av hva det tenker, men hvordan det tenker. Årets avgangsutstilling viser ulike innfallsvinkler til godt designarbeid. På hver sin måte viser prosjektene hva design handler om og ulike faglige felleskap som design er en naturlig del av. Fellesnevneren er prosjektenes evne til å forstå hvordan design påvirker oss, hvordan valg og handlinger har konsekvenser for samfunnsutviklingen. En liten, eksklusiv klubb har fått frikort på overforbruk med de konsekvenser dette fører med seg for de fleste andre, ikke minst de kommende generasjoner. Det er derfor en positivt utvikling at det etiske snart veier like tungt som det estetiske på den designfaglige vektskålen.

This year's MA Degree Show shows the power of a good eye. It showcases concrete solutions that contribute to a better everyday life for everyone and is an example of how experimentation with design can push back boundaries. I am therefore very happy and proud to present this year's MA Degree Show. The MA programme is a unique opportunity to engage in the field of design at its most complex and, at the same time, at its most basic. Five years of exploration, in-depth study and hard work form the basis for the ability to take on design's most fundamental job – to make a difference. Unconventional thinking is the designer's privilege. It is also an important tool and an essential method for solving complex problems. Today, designers are expected to be creative and solve problems from disciplines that are very different from their own. The MA programme at KHiB teaches students to use this outsider role systematically to solve problems. An independent mind is not characterised by what it thinks, but how it thinks. This year's MA Degree Show features different approaches to good design work. Each in their own individual way, the projects show us what design is about and the different communities that design is a natural part of. The projects' common denominator is their ability to understand how design influences us, how choices and actions have consequences for society's development. A small and exclusive club has been given a free pass to overconsumption, the consequences of which will be felt by most other people, and not least by future generations. It is therefore a positive trend that the ethical dimension is now almost as important as aesthetic considerations when making design decisions.

7


Einar Wiig Masterkoordinator, Avd. for design Master Coordinator, Dept. of design

Alternative løsninger – og økt bevissthet Årets avgangskull fra masterstudiet ved Avdeling for design fra Kunst- og designhøgskolen i Bergen er vårt mest internasjonale noensinne. Studenter fra åtte land, fra Island til Indonesia, har brakt med seg en annen kulturell bakgrunn og andre blikk på verden til Bergen, til faglige diskusjoner i studiet – og inn i sine prosjekter. Sammen med våre ”egne” har de utgjort et kull som viser en vilje til å tenke annerledes. Masterstudentene ser fra sitt studiested utover – slik at en større del av verden trekkes inn i prosjektene som vises på avgangsutstillingen. Dette gjør de ikke ved å springe etter de siste trendene i internasjonale magasiner og på messer. I den grad masterstudentene følger trender blant designstudenter internasjonalt, så er det ved å reagere og aksjonere – mot dominerende utviklingstendenser i samfunnet, ved å ta for seg andre typer problemstillinger, innta en annen rolle, velge en utradisjonell strategi eller innfallsvinkel – og gjerne vektlegge brukeren (eller, mer presist: mennesket) mer enn det fysiske produktet. De har trådt et par skritt tilbake og i sine prosjekter behandlet et bredt spekter av utfordringer i samtiden, ut fra en velutviklet evne til kritisk refleksjon. Dette kan handle om å utvikle løsninger for mennesker i situasjoner som man vanligvis ikke forbinder med design, og bevege seg utenfor vestlige designeres naturlige komfortsone og nedover i den maslowske behovspyramide. Dette gjør de for å utvikle løsninger som skal dekke basale menneskelige behov, som sikkerhet og beskyttelse. Dette kan gjøres gjennom å utvikle arenaer der mennesker kan uttrykke sine drømmer om et bedre liv, eller ved å sette fokus på undertrykte menneskers kamp for frihet. Studentene legger heller ikke fortiden og fagtradisjonen bak seg i et ureflektert sprang inn i den digitale verden. De spør hva den digitale utvikling gjør med våre liv eller hva de kan ta med seg av kvaliteter og verdier fra analoge medier og inn i digitale løsninger. For å sitere fra

8

en av katalogtekstene: «Hva kan man lære av hundrevis av år med utforming av trykt skrift når en skal prøve å designe en god mobilapplikasjon?» Årets masterutstilling forteller at studentene er opptatt av designens etiske muligheter – like mye som de estetiske. Etikk handler da ikke bare om å unngå å påføre mennesker skade, men om å bruke design aktivt som et redskap til å gi andre mennesker et bedre liv og gjøre dem i stand til å mestre en ofte vanskelig livssituasjon. Mange av studentene arbeider med rom, og da like mye med handlingsrom og sosiale rom som med fysiske rom. Dette peker mot en annen designerrolle enn den tradisjonelle. Designeren blir en tilrettelegger som oppmuntrer til og muliggjør aktivitet og samhandling. Ofte blir den viktigste delen av ”designproduktet” et system rundt de fysiske produktene. Studentene designer adferd og opplevelser mer enn ting. Dette kan da være både en opplevelse av trygghet og sterke sanselige opplevelser. Et ord som går igjen i flere av tekstene i denne katalogen er bevissthet. Flere av studentene ønsker med sine prosjekter å skape bevissthet hos brukere og betraktere om viktige aspekter ved virkeligheten de lever i. Slik har design også en rolle som ligger nær opp til kunstens. Mennesker kan bli dradd ut av vanetenkningen og den moderne hverdagens flyt. Det er derfor på sin plass at mange av masterprosjektene fra en kunst- og designhøgskole har denne ambisjonen. Dette handler om å overskride den etablerte forestillingen om hvordan verden er, for å kunne reflektere over og drømme om hvordan den kan og bør være. Og i neste omgang skape forandring.


Alternative solutions – and heightened awareness This year's graduates from the master's degree programme at the Department of Design at Bergen Academy of Art and Design are the most international ever. Students from eight countries, from Iceland to Indonesia, have brought different cultural backgrounds and different views on the world to Bergen, to academic discussions in the programme, and also brought them into their projects. Together with our Norwegian students, they are a class that shows willingness to think outside the box. From where they study, the master's students look outwards, so that more of the world is drawn into the projects on display at the degree exhibition. They do not do this by blindly pursuing recent trends featured in international magazines or trade fairs. Insofar as the master's students follow prevailing trends among design students internationally, it is by reacting to them and taking action – against the predominant trends in society, by addressing other types of issues, taking on other roles, choosing an unconventional strategy or approach – and often emphasising the user (or, more precisely, human beings) more than the physical product. They have taken a few steps back and addressed a wide range of contemporary challenges in their projects based on a well-developed ability to engage in critical reflection. One example of this is developing solutions for people in situations that are normally not associated with design and moving outside the natural comfort zone of Western designers, down to the lower levels of Maslow's hierarchy of needs. Their goal is to develop solutions that cover basic human needs, such as safety and protection. This can be done by developing arenas where people can express their dreams of a better life or by focusing on oppressed people's struggle for freedom. Nor do the students put the past and academic traditions behind them and just blindly leap into the digital world. They ask how the digital development affects our lives or what qualities and values from analogue media they can incorporate into their digital solutions. To quote

one of the catalogue texts: 'What can we learn from hundreds of years of designing printed material when trying to design a good mobile phone application?' This year's MA Degree Show shows that the students are concerned with the ethical possibilities of design – just as much as with the aesthetic dimension. Ethics is not just about not harming other people, but about using design as a tool to give other people a better life and enabling them to cope with an often difficult situation. Many of the students work with space and room, and as much with room to manoeuvre and social space as with physical space. This points to a new and untraditional designer role. The designer becomes a facilitator who encourages and enables activity and interaction. The system surrounding the physical products is often the most important element of the 'design product'. The students design behaviour and experiences rather than things, for example a feeling of safety or strong sensuous experiences. One word that recurs in several of the texts in this catalogue is awareness. Through their projects, several of the students want to create awareness among users and viewers about important aspects of the reality they live in. Design thereby plays a role that is similar to that of art. It can lead to people breaking with habitual thinking and the normal flow of modern everyday life. It is therefore appropriate that so many of the master's projects from an academy of art and design should have this ambition. It is about transcending the established notion of what the world is, in order to reflect on and dream about what it can and should be. And then, to create change.

9


Action

Result

re Action


A


Visuell kommunikasjon Visual Communication

re A

32

Alessandro Degli Angioli f./b. 1988 / Bologna, Italy

(+39) 3405434054 info@alessandrodegliangioli.com www.alessandrodegliangioli.com

Hvordan kan forholdet mellom visualitet og innhold utforskes dersom forfatteren er grafisk designer? How can the relationship between visuality and content be explored if the author is a graphic designer?

12


re A

34

Møbel- og romdesign/Interiørarkitektur Furniture- and Spatial Design/Interior Architecture

Anna Birna Björnsdóttir f./b. 1987 / Reykjavík, Iceland

(+47) 9713 5855 / (+354) 8676706 annabirna@hotmail.com www.annabirna.is

Hvordan kan naturen brukes i interiørarkitekturen for å bedre mental helse? How can nature be used in interior architecture to improve mental health?

13


Møbel- og romdesign/Interiørarkitektur Furniture- and Spatial Design/Interior Architecture

re A

36

Anna Guseva f./b. 1977 / Onega, Russia

(+47) 91919389 anyytka@yahoo.no -

Hvordan kan man tilrettelegge for å vekke nysgjerrighet og stimulere til samhandling på tvers av barns kulturelle erfaringer i multikulturelle barnehager i Norge? How can we facilitate the triggering of curiosity and encourage cooperation across children's cultural experiences in multi-cultural kindergartens in Norway?

14


re A

38

Visuell kommunikasjon Visual Communication

Christine Johannessen f./b. 1988 / Råde

(+47) 92857629 christine@johannessen.nu christinejohannessen.com

Hvordan skape bevissthet om teknologiens påvirkning på oss mennesker i en «sosialdigital» tid? How to create awareness of the effect of technology on people in a 'social-digital' age?

15


Visuell kommunikasjon Visual Communication

re A

40

Derek Ercolano f./b. 1988 / New York, USA

(+47) 94128057 derekerco@gmail.com studioercolano.com

Hvordan kan identitet og karakterdesign brukes til 책 utforske begrepet 'distraksjon' i offentlige rom? How can Identity & Character Design be used to explore the concept of distraction in the context of public spaces?

16


re A

42

Visuell kommunikasjon Visual Communication

Elham Mahootchi f./b. 1982 / Tehran, Iran

(+47) 41006047 elham.mahootchi@khib.no www.mahootchi.com

P책 hvilke m책ter kan et nettarkiv skape effektiv visuell kommunikasjon og tilrettelegge for tilgang til data og samhandling med sine brukere? In what ways can an online archive create efficient visual communication, facilitate access to the data and interact with its users?

17


Møbel- og romdesign/Interiørarkitektur Furniture- and Spatial Design/Interior Architecture

re A

44

Elisabeth Våpenstad Holm f./b. 1990 / Trondheim

(+47) 92610223 elisabeth.vaapenstad@gmail.com -

Hvilke designløsninger i det private rom kan bidra til økt trygghet og verdighet i den uformelle bosettingen Kibera? Which design solutions in private spaces can contribute to increase safety and dignity in the informal settlement Kibera?

18


re A

46

Visuell kommunikasjon Visual Communication

Gudrun Kvamme Brekke f./b. 1975 / Kvamsøy

(+47) 41470734 gudrun.brekke@gmail.com -

Hvordan kan visuell kommunikasjon bidra til økt miljøbevissthet blant unge? How can visual communication contribute to increased environmental awareness among young people?

19


re A

Visuell kommunikasjon Visual Communication

48

Henriette Bekjorden Hukset f./b. 1985 / Førde

(+47) 41694108 henriette.hukset@gmail.com -

Korleis kan design legge til rette for å vise sårbarheit? How can design help people to show vulnerability?

20


re A

50

Visuell kommunikasjon Visual Communication

Listya Amelia f./b. 1986 / Jakarta, Indonesia

hello@listyaamelia.com www.listyaamelia.com

Hvordan kan jeg bruke design som et verktøy for å kommunisere folks drømmer til et meningsfullt budskap? How can I use design as a tool to communicate people’s dreams into a meaningful message?

21


Visuell kommunikasjon Visual Communication

re A

52

Magnus Nyquist f./b. 1988 / Søgne

(+47) 41428285 post@magnusnyquist.com www.magnusnyquist.com

Hvordan kan jeg øke bevisstheten rundt menneskers digitale liv? How can I increase awareness about people's digital lives?

22


re A

54

Møbel- og romdesign/Interiørarkitektur Furniture- and Spatial Design/Interior Architecture

Marte Straalberg f./b. 1988 / Trondheim

(+47) 90013586 marte.straalberg@gmail.com martestraalberg.com

Hvordan kan Marinen bli en livlig og pulserende bypark hele ĂĽret rundt? How can 'Marinen' become a lively, pulsating city park all year round?

23


Møbel- og romdesign/Interiørarkitektur Furniture- and Spatial Design/Interior Architecture

re A

56

Natasha Bendiksen Crona f./b. 1986 / Stavanger

(+47) 92664623 natasha_b_crona@yahoo.no www.natashacrona.com

Hvordan skape kontaktfremmende sosiale soner i en studentbolig gjennom bruksendring av et gammelt industribygg? How to create social zones that promote contact in student accommodation by changing the use of an old industrial building

24


re A

58

Møbel- og romdesign/Interiørarkitektur Furniture- and Spatial Design/Interior Architecture

Pernille Akselsen f./b. 1989 / Oslo

(+47) 99788647 pernille_akselsen@yahoo.com -

Hvordan kan interiørarkitektur påvirke wayfinding og gjøre det logisk og intuitivt å finne frem i offentlige bygg? How can interior architecture influence wayfinding and make finding your wayaround public buildings a logical and intuitive process?

25


Møbel- og romdesign/Interiørarkitektur Furniture- and Spatial Design/Interior Architecture

re A

60

Silje Nesdal f./b. 1982 / Innvik

(+47) 90735471 post@siljenesdal.com www.siljenesdal.com

Korleis kan ein, med inspirasjon i møbeldesign frå 50og 60-talet, utvikle romlege løysingar og møblar som dekkjer funksjonsbehova i ei mindre bueining i dag? How can we develop spatial solutions and furniture inspired by 1950s and 1960s furniture design that will meet the functional requirements of a small modern flat?

26


re A

62

Visuell kommunikasjon Visual Communication

Terje Vestervik f./b. 1984 / Tvedestrand

terje.vestervik@gmail.com terjevestervik.tumblr.com

Hvordan kan jeg utvikle et dynamisk samspill mellom tekst og illustrasjon? How can I create dynamic interaction between text and illustration?

27


Møbel- og romdesign/Interiørarkitektur Furniture- and Spatial Design/Interior Architecture

re A

64

Thomas Wroldsen f./b. 1988 / Bergen

(+47) 92846492 thomaswroldsen@gmail.com -

Kan jeg ved hjelp av lys og dramaturgi skape spenning og opplevelser rundt det å besøke et utstillingslokale i Nygårdsparken? Can I, by using light and dramaturgy, create excitement and experiences in connection with visits to an exhibition venue in Nygårdsparken park?

28


re A

66

Visuell kommunikasjon Visual Communication

Tord Torpe f./b. 1985 / Ă˜ystese

tord.torpe@gmail.com tordtorpe.com

Kva rolle kan ein stad spela i skapande verksemd? What role can a place play in creative activity?

29


Visuell kommunikasjon Visual Communication

re A

68

Vidar Flak f./b. 1988 / VĂĽle

(+47) 95154923 post@vidarflak.no vidarflak.no

Hvordan kan muligheter og utfordringer ved bĂŚrbare, skjermbaserte enheter utforskes gjennom grafisk design, med utgangspunkt i analog teknologi og eldre konvensjoner? How can opportunities and challenges relating to portable, screen-based devices be explored through graphic design, focusing on analogue technology and older conventions?

30


re A

70

Visuell kommunikasjon Visual Communication

Yilei Wang

f./b. 1983 / Shanghai, China

(+47) 47155363 / (+86) 13564381042 yileiinnorway@gmail.com www.tobecontinued.co

Hvordan kan design avdekke mulighetene som ligger i personlig kreativt initiativ for ĂĽ oppmuntre, motivere og tilrettelegge for mer bĂŚrekraftige holdninger, adferd og livsstiler ved ĂĽ skape et forhold mellom kreative individer og hverdagsobjekter? How can design uncover the possibilities of personal creative initiative in order to encourage, motivate and facilitate more sustainable attitudes, behaviours and lifestyles by generating relationships between creative individuals and everyday objects? 31


re A


A

Alessandro Degli Angioli

10

Jeg er ikke sikker på hvordan jeg skal greie å gjøre dette resten av livet I’m not sure how I’m going to do this for the rest of my life Intensjonen bak dette prosjektet er å forstå forholdet mellom designere og arbeidet deres, og å forstå hvordan man best kan skape et produkt som er så autentisk som mulig samtidig som det gir en merverdi i kommunikasjonen. Ideen kom fra observasjonen av at forholdet mellom brukere og media nå er i ferd med å endres og bli mer komplekst. Derfor blir den grafiske designerens rolle i denne kommunikasjonsprosessen mer og mer avgjørende. Forskningen min utviklet seg videre fra denne ideen og forsøker å rette søkelyset mot spesifikke emner innenfor grafisk design – bøkenes posisjon i nåtiden, fordelene og ulempene ved digitale media, og, først og fremst, designerens posisjon som forfatter. Målet er derfor å produsere noe som kan bidra til å vise hvordan designere kan spille rollen som forfatter, og dernest å vise fordelene ved denne tilnærmingen for publikum, samfunnet og designerens arbeid. Med utgangspunkt i disse betraktningene forsøker prosjektet å analysere hvordan bruken av visuelle elementer, i kombinasjon med ord og narrativ, kan utvide et budskaps innhold på forskjellige nivåer av kommunikasjon. Nøkkelen til prosjektet er eksperimenteringen som finner sted i skapelsesprosessen og sammenblandingen av grafiske elementer for å skape reaksjoner og undring hos brukeren i forhold til spesifikke tema. Hva er de kommunikasjonsmessige fordelene når designeren også blir forfatteren av innholdet i verket? "I'm not sure how..." er derfor et prosjekt som starter med en teknisk analyse og ender med et mer personlig resultat, hvor visuelle elementer og personlige historier blandes sammen for å skape et ekte eksempel på "forfatter-designer-prosessen". Ved å bruke grafikk, bilder, ord og historier, forsøker prosjektet å være en katalysator og stimulere folk ved både å gjøre dem mer bevisste på sine omgivelser og mer sensitive for verdien av det grafiske uttrykk.

34

The intention of this project is to understand the relationship between designers and their own work, and to understand how best to create a product that is as authentic as possible, while also adding value to the communication. This idea arose from the observation that, nowadays, the relationship between users and media is changing and becoming more complex. As a result, the role of the graphic designer in this communication process is becoming more and more crucial. From this idea, my research develops further and tries to zoom in on specific graphic design topics – the contemporary state of books, the pros and cons of digital media and, first and foremost, the position of the designer as author. The aim is therefore to produce something that can help to show how designers can act in the role of an author and, in turn, to demonstrate the benefits of this approach to an audience, to society and to the designer’s work. Starting from these considerations, the project tries to analyse how, combined with words and narration, the use of visual elements can expand the content of a message on different levels of communication. The key to the project is the experimentation that occurs during the process of creation and the mixing of graphic elements in order to generate reactions and wonder in the user in relation to particular topics. What are the benefits in terms of communication when the designer also becomes the author of the content of his work? ‘I’m not sure how…’ is therefore a project that starts with a technical analysis and leads to a more personal outcome, where visual elements and personal stories are mixed together to create a real example of the ‘authordesigner process’. Using graphics, pictures, words and stories, this project tries to act as a catalyst and stimulate people by making them both more aware of what is around them and more sensitive to the value of the graphic form.


35


Anna Birna Björnsdóttir

A

11

Vitamin N for Natur Vitamin N for Nature Dette prosjektet handler om hvordan miljøet, og spesielt naturen, påvirker mentalt velvære. Jeg har arbeidet med å kombinere natur og interiørarkitektur og tone ned skillelinjene mellom inne og ute. Fokuset er på familien som enhet og hvordan familier kan hjelpes til å knytte tettere bånd, leges og løse problemer. Vi vet alle at det er bra for helsen å tilbringe tid i naturen. Derfor bør vi omfavne naturen som en del av hverdagsmiljøet vårt. Det er naturlig for oss å skjerme oss fra naturen, men i dagens vestlige kultur bør flere elementer fra naturen inkorporeres i det bygde miljø. Jeg vil bringe naturen nærmere oss. I dette prosjektet har jeg utforsket måter å bringe naturen inn i våre hjem og bygninger på. Hva kan naturen tilby interiørarkitekturen? Hvordan kan vi både skjermes fra naturen og likevel være nær den på en naturlig og komfortabel måte? Behandlingssenteret er et sted hvor familier kan få hjelp og knytte tettere bånd til hverandre som den unike enheten de utgjør. Senteropplevelsen er som en blanding av en sommerleir for familier, et rehabiliteringsopphold og en familieferie. Naturen er en del av arkitekturen og brukes i behandlingen. Behandlingssenteret ligger på Island, i nærheten av en liten foss som heter Baula. Naturen har blitt en del av designen. Vi kan alle trenge litt mer vitamin N i livene våre.

36

This project is about how the environment, especially nature, affects mental well-being. I have been working on combining nature and interior architecture and blurring the lines between the inside and outside. The focus is on the family as a unit and how families can be helped to connect, heal and resolve issues. We all know that spending time in nature is good for our health. That is why we should embrace nature as a part of our everyday environment. It is natural for us to shield ourselves from nature, but in today’s Western culture, more elements of nature should be incorporated into the built environment. I want to bring nature closer to us. In this project, I explore ways of bringing nature into our homes and buildings. What can nature offer in terms of interior architecture? How can we both be sheltered from it and still be close to it, in a natural and comfortable way? The treatment centre is a place where families can get help and connect with each other as the unique unit that they are. The centre experience is like a mix of a summer camp for families, a rehabilitation retreat and a family vacation. Nature is part of the architecture and it is used in the treatment. This treatment centre is situated near a small waterfall called Baula in Iceland. What nature has to offer has become part of the design. We all could use some more vitamin N in our lives. 


37


Anna Guseva

A

12

Imellom In-between Nå finnes det ikke et eneste land i verden som har et fullstendig homogent samfunn, og Norge er intet unntak. I løpet av de siste femti årene har internasjonal migrasjon forandret den etniske sammensetningen og gjort Norge til et mer flerkulturelt samfunn. Voksne som av forskjellige grunner kommer til Norge og prøver å finne en egen nisje i sitt nye hjemland, står foran flere utfordringer i integrasjonsprosessen. Barn i den samme situasjonen kommer til en del andre problemstillinger. For et lite barn kan tilvenningsprosessen i barnehagen oppleves vanskelig og medføre stress og negative opplevelser. Selv for etnisk norske barn som på flere måter gjenkjenner miljøet i barnehager, kan det å bli overlatt til fremmede voksne være tøft. Ofte har barn med annen kulturell bakgrunn andre referansepunkter enn etnisk norske barn, og kan i større grad oppleve denne situasjonen som utfordrende. Ved å redegjøre for sentrale prosesser i barns helhetlige utvikling i den aktuelle alderen, har jeg ønsket å skape et konsept for lekeobjekter i flerkulturelle barnehager. Konseptet for lekene baseres på et modulsystem som skaper en situasjon hvor barn bruker samhandling og fantasi for å danne nye romopplevelser. Nettopp behovet for samhandling vil engasjere barn til å utveksle forskjellige erfaringer og bruke disse til utvikling av gjensidig og åpen kommunikasjon.

38

There is not a single country in the world today that has a completely homogeneous society, and Norway is no exception. In the last 50 years, international migration has changed the ethnic composition of the population and made Norway a more multicultural society. Adults who come to Norway for various reasons and try to find their own niche in their new home country face several challenges in their integration process. Children who are in the same situation face other problems. For a small child, adjusting to kindergarten can be difficult and involve stress and negative experiences. Even for ethnic Norwegian children, who in many ways recognise the social environment in a kindergarten, being left in the care of adults they do not know can be hard. Children from other cultural backgrounds often have other points of reference than ethnic Norwegian children, and can find this situation more challenging. By explaining some of the key processes in the overall development of children in the relevant age group, I wanted to create a concept for toy objects for multicultural kindergartens. The toy concept is based on a module system that creates a situation in which children use cooperation and imagination to create new spatial experiences. It is precisely the need for cooperation that will involve children in sharing their different experiences and use them to develop mutual open communication.


39


Christine Johannessen

A

13

e-motions e-motions Mer enn noe handler dette prosjektet om å være et menneske i en sosialdigital tilværelse. Jeg har ønsket å undersøke hvordan følelser kommuniseres gjennom teknologien, og observere hvordan mennesker forholder seg til sine lommestore digitale enheter. I tillegg har jeg sett på hvordan mennesker uttrykker meninger rundt den store teknologiske revolusjonen vi alle nå står i. Med andre ord: Prosjektet handler ikke om hva teknologien gjør for oss, men hva den gjør med oss. “Sosialdigital” tilværelse er et uttrykk jeg selv har konstruert i forbindelse med prosjektet for å betegne tiden vi lever i. Vi kobler oss fra den fysiske verden og lar tiden absorberes gjennom enheter i en virtuell virkelighet. Tiden hvor vi er sammen på en ny måte. Tiden hvor vi blir distrahert bort fra de kjæreste øyeblikk. Tiden hvor vi verdsetter effektivitet og mangfold framfor intimitet og tilstedeværelse. Tiden der forandringer skjer så fort at vi knapt merker det. Tiden hvor vi knytter tette bånd til teknologien, hvor den bæres med oss hvor hen vi går. Tiden hvor “dingsen” er det første vi berører om morgenen, og det siste vi berører hver kveld. I mitt prosjekt har jeg tatt utgangspunkt i den religiøse “Stundenbuch” (timeboka) og sett på hvordan denne bokformen kan anvendes i dag. Jeg eksperimenterer med visuell poesi og fremstiller historier basert på mine egne personlige observasjoner av menneskers forhold til teknologien. Mitt ønske er å fremme verdien av kontemplasjon på grunnlag av at timeboka etter tradisjonen skal leses én gang i timen. Hensikten med mitt prosjekt er å inspirere til flere åpne dialoger om hvor vår nåværende bruk av teknologi kan føre oss – og hvilke følger dette kan få for oss.

40

More than anything else, this project is about what it is like to be a human being in a social-digital world. I wanted to examine how feelings are communicated through technology, and to observe how people relate to their pocket-sized digital units. In addition, I have looked into how people express opinions about the great technological revolution we are all experiencing. In other words; this project is not about what technology does for us, but what it does to us. The 'social-digital' world is a term I have constructed in connection with this project to describe the age we live in. We disconnect from the physical world and let time be absorbed by units in a virtual reality. The time when we are together in a new way. The time when we get distracted from the most precious moments. The time when we value efficiency and diversity over intimacy and presence. The time when change occurs so fast that we barely notice it. The time when we form close bonds with technology, when we carry it with us wherever we go. The time when a 'gadget' is the first thing we touch in the morning, and the last thing we touch at night. In my project, I have taken the religious book of hours ('Stundenbuch') as my point of departure and looked at how this type of book can be used today. I experiment with visual poetry and present stories based on my own personal observations of how people relate to technology. I want to promote the value of contemplation based on the fact that the book of hours should traditionally be read from once every hour. The aim of my project is to inspire more open dialogue about where our current use of technology could take us – and what consequences this could have for us.


41


Derek Ercolano

A

14

Ministry of Mischief Ministry of Mischief Mitt prosjekt "Ministry of Mischief" utforsker den visuelle kommunikasjonens potensial til å skape nye assosiasjoner og erfaringer i urbane rom. Etter min mening navigerer mennesker i byer på en helt annen måte enn de gjør i forsteder eller på landsbygda. Den tyske litteraturkritikeren og filosofen Walter Benjamin sammenlignet det å ta seg fram gjennom en by med det å se en film i hans konsept "Reception in distraction". Når vi tar oss frem i en by, liksom når vi ser på en film, må vi forsone oss med det faktum at ting ikke vil stå stille eller holde seg i et begrenset område. Det er reisen mellom jeg vil henlede din oppmerksomhet på gjennom prosjektet mitt. Kan denne ofte oversette gråsonen på vår ferd gjennom byen bli et rom i tiden hvor nysgjerrigheten vår kan stimuleres? Og i så fall, ville dette være noe folk vil ta i mot med glede, eller ville det bare føre til mer kaos i den urbane opplevelsen? For å utforske dette spørsmålet i prosjektet mitt, har jeg fremhevet identitet og karakterdesign som mine viktigste verktøy. Men i stedet for å friste publikum til å kjøpe et produkt som forbedrer deres opplevelse av byen, eller en app som tilbyr alternative reisemuligheter i byen, vil jeg fremme en endring i adferd ved å bryte strømmen av mennesker som samhandler med mitt prosjekt i byrommet. Jeg ønsker å vekke til live igjen den visuelle reisende i blaserte byboere og ryste dem tilbake til den nysgjerrige sinnstilstanden som brakte dem til byen til å begynne med (om enn bare for et øyeblikk).  Mer spesifikt er prosjektets mål å bruke et visuelt ikon i samspill med det offentlige rom for å skape en overraskende kampanje som pirrer nysgjerrigheten hos byboere. Ved å bruke mysterier og skjelmsk lek som hovedtema, streber dette ikonet etter å være en provokatør og et forstyrrende element som er seg sterkt bevisst sine omgivelser.

42

My Project ‘Ministry of Mischief’ explores the potential of visual communication to create new connotations and experiences in urban spaces. In my opinion, cities, in contrast to the suburbs or more rural locations, are navigated by human beings in quite a different way. German literary critic and philosopher Walter Benjamin likened navigating a city to the experience of watching a film in his concept of ‘Reception in distraction’. When navigating a city, as when watching a film, we have to come to terms with the fact that things are not going to stay still, nor stay within a confined space. It is the journey in between that I am interested in bringing to your attention in my project. Can this often disregarded, grey area of our journeys through the city become a space in time where our curiosity can be stimulated? And, if so, would it be something that people would happily embrace, or would it only further add to the madness of the urban experience? In order to explore this question in my project, I have championed identity and character design as my key tools. However, instead of enticing my audience to buy a product that improves their experience of the city, or an app that provides alternative travel options within the city, I intend to promote a change in behaviour by breaking the flow of people who interact with my project in the city space. I want to reawaken the visual traveller within jaded city dwellers and shake them back into that curious state of mind that brought them to the city in the first place (if only momentarily). Specifically, the aim of this project is to use a visual icon in interaction with public space to create a surprising campaign that reawakens the curiosity of city dwellers. Utilising mystery and mischievous play as its main themes, this icon strives to be an agent of provocation and disruption that is keenly aware of its environment.


43


Elham Mahootchi

A

15

Protest Posters: et nettbasert interaktivt plakatarkiv Protest Posters: an online interactive poster archive Den grønne bevegelsen i Iran er en protestbevegelse som vokste frem spontant etter presidentvalget i Iran i 2009. Bevegelsen utviklet seg fra en bølge av fredelige gateprotester hvor deltagerne stilte spørsmål ved de offisielle resultatene fra valget som nettopp var blitt holdt. De hevdet at valgfusk hadde funnet sted og krevde ansvarliggjøring og åpenhet. Demonstrasjonene ble slått ned og demonstrantene ble forhindret fra å gi uttrykk for sine krav i offentlige media. For å omgå sensuren, begynte demonstrantene å bruke visuelle uttrykksformer, både symbolske og narrative, og tok i bruk selvtrykkede og digitale plakater som medium for å spre budskapene sine. Under disse forholdene ble "du er mediet" et av de viktigste slagordene, og demonstrantene startet en bølge av nettaktivisme hvor folk produserte og distribuerte plakater. De fleste av plakatene fra den grønne bevegelsen ble publisert på sosiale nettsteder og private blogger. Min historie startet dermed ved at jeg samlet inn disse digitale plakatene fra ulike nettsteder for å bevare dem som visuelle historiske dokumenter. Prosjektet Protest Posters ("protestplakater") er basert på å samle inn visuelt digitalt materiale, etablere et arkiv, og tilby metadata og en innføring i sammenhengen. Et annet av prosjektets viktigste formål har vært å skape samhandling mellom plakatarkivet og dets publikum. For å nå prosjektets hovedformål om å gjøre disse plakatene kjent, har jeg fulgt to strategier parallelt: • Organisering av plakatene i form av et visuelt arkiv som gir brukerne lett tilgang til innholdet. • Promotering av fysiske representasjoner av arkivet gjennom utstillinger, foredrag og presentasjoner. I mitt nettarkiv, kalt “Iran Green Posters”, har jeg kategorisert plakatene etter deres visuelle elementer, opprinnelse og dato. Dette gjør at brukerne kan søke i arkivet etter plakater med samme type visuelle ikoner, lese metadata om hver plakat og lagre dem som filer for å studere dem nærmere. Brukerne kan også bidra med sine egne minner og historier om hver enkel plakat.

44

The Iranian Green Movement is a protest movement that developed spontaneously after the presidential election in Iran in 2009. The movement evolved from a wave of peaceful street protests in which the participants questioned the official results of the recent election, claiming election fraud had taken place and demanding accountability and transparency. The demonstrations were suppressed and the protesters were prevented from voicing their demands in public media. To bypass censorship, protesters began to use visual forms of expression, both symbolic and narrative, to spread their messages through the medium of self-printed and digital posters. Under such circumstances, ‘you are the medium’ became one of the most significant slogans, and the protesters started a wave of online activism in which they produced and distributed digital posters. The majority of the Iranian Green Movement posters were published on social networks and personal blogs. Thus, my story began by collecting these digital posters from different websites in order to preserve them as historical visual documents. Protest Posters is a project about collecting these online posters in the form of an archive and presenting them to their potential audience. One of the main concerns of this archive is to make these posters known and for achieving this goal, I have chosen two strategies: • Organizing posters in the form of a visual archive which will facilitate the access of the users to the content. • Promoting the physical representations of this archive with lectures, presentations and exhibitions. In my archive, I have categorized the posters according to their visual icons and symbols, source of origin and date. This archive enables users to search for posters with similar symbols, read the metadata of each poster and also save them as files for further studies. Moreover, users can contribute by submitting their memories and stories about each poster. The Protest Posters is an elastic and living archive that travels, presents itself in different forms and interacts with its audience. It is not only an archive to see, but a visual experience of memories, feelings and frustrations.


45


A

Elisabeth Våpenstad Holm

16

Rom å møtes i – Et trygt og verdig liv i Kibera From Danger to Dignity Mer enn halvparten av oss bor i dag i byer, og innvandringen til de største byene i verden er enorm. Folk kommer på leting etter arbeid og et bedre liv, men ender ofte opp med å bo i enkle skur i uformelle bosettinger. Disse områdene vokser ukontrollert og desperat frem, med begrenset tilgang på rent vann, sanitære fasiliteter, renovasjon, trygghet og beskyttelse. Om tretti år vil hver tredje person i verden bo i slike områder. Dersom utviklingen fortsetter, vil livet i slummen om få år være den dominerende menneskelige livsformen. I mitt prosjekt har jeg arbeidet med ulike designløsninger som kan gjøre dette livet litt tryggere og enklere. Som en casestudie har jeg tatt utgangspunkt i Kibera, verdens fjerde største uformelle bosetting, som ligger i Nairobi i Kenya. Gjennom feltarbeid på stedet oppdaget jeg også at et slikt sted har mange positive kvaliteter, og den kanskje viktigste av dem er et varmt sosialt felleskap. Det sies at «giraffen ser lengre og videre enn de fleste, men har likevel alle fire bena godt plantet på jorden». Slik er også konseptet bak løsningene i dette prosjektet. De er basert på den tradisjonelle kenyanske arkitekturens materialer, former og funksjoner, samt naturens og dyrelivets farger. Løsningene står støtt på den sikre, trygge bakken, samtidig som de strekker seg mot nye muligheter gjennom bruken av enkel teknologi og enkle konstruksjonsprinsipper. Utgangspunktet for løsningene er det private rom, altså hjemmet, med fokus på opplevelsen av trygghet og verdighet i hverdagens gjøremål. Gjennom mine undersøkelser har jeg kommet frem til at en kvartalsstruktur vil være ideell, da denne underbygger det sosiale felleskapet naboene imellom, er plass- og materialeffektiv og, kanskje viktigst av alt, gir barna et trygt sted å leke. Løsningene fokuserer også på at man skal ha mulighet til å bruke sine evner, selv skaffe seg inntekter og bruke lokale materialer og teknikker, samt utnytte eksisterende ressurser for å skape selvbærende verdikjeder.

46

Today, more than half the world's population live in urban settings, and there is a huge influx of people to the world's largest cities. People come looking for work and a better life, but often end up living in simple shacks in informal settlements. These areas emerge in an uncontrolled and desperate manner, with limited access to clean water, sanitation, waste disposal, safety and protection. In thirty years' time, one out of three people in the world will be living in such areas. If the current development continues, life in the slums will be the dominant human form of life in just a few years. In this project, I have worked with different design solutions that could make this life a little safer and easier. I have based a case study on the world's fourth biggest informal settlement, Kibera, which is located in Nairobi, Kenya. Through field work there, I also found that such a place has many positive qualities, of which the warm sense of community may well be the most important. It is said that 'the giraffe can see further and wider than most, while still keeping all its four legs firmly planted on the ground'. This is also the nature of the concept behind the solutions in this project. They are based on the materials, forms and functions of traditional Kenyan architecture, as well as on the colours of nature and wildlife. The solutions are firmly based on the safe ground, while stretching towards new opportunities through the use of simple technology and construction principles. The point of departure for these solutions is the private space, i.e. the home, with a focus on creating safety and dignity in everyday tasks. My investigations have led me to conclude that a quadrangle or block structure would be ideal, as it underpins the sense of community between neighbours, represents an efficient use of space and materials, and, maybe most importantly, it gives the children a safe place to play. The solutions also focus on making it possible for people to use their skills, obtain income for themselves, use local materials and techniques, and to make use of existing resources to create selfsustaining value chains.


47


Gudrun Kvamme Brekke

A

17

Naturligvis Naturally Hvilket forhold har unge til bevaring av natur- og artsmangfoldet? Hva tenker de om dagens og fremtidens miljø- og klimautfordringer? Føler de avmakt eller likegyldighet? Eller har de tro på at vi vil finne løsninger og at de selv kan bidra til å finne løsninger på disse utfordringene? I prosjektet mitt ser jeg på hvordan visuell kommunikasjon og designeren kan bidra til å skape større interesse og engasjement for miljøet. Selv om unge i dag nok vet en god del om hvordan naturen fungerer og henger sammen, viser undersøkelser at de tilbringer mindre og mindre tid i naturen, og at tiden de bruker der i større grad blir organisert av andre enn dem selv. Jeg har sett på eksisterende tilbud og beslektede aktiviteter som oppmuntrer til bruk av naturen og tilegnelse av kunnskap om den, og jeg har latt meg inspirere av noen av disse i min designløsning. Jeg ønsker at løsningen skal bidra til å gi unge mennesker et nytt perspektiv på naturen og oppmuntre dem til å utforske, reflektere og ta lærdom. Målet mitt er at løsningen skal bidra til å oppmuntre unge til å oppdage naturen på egne premisser og gi dem mulighet til å kommentere, bli inspirert og komme med egne ideer til hvordan man kan bidra til å bevare naturen. Som designer vil rollen min være å tilrettelegge for dette gjennom å designe rammeverket som skal opplyse om aktiviteten, inspirere til refleksjon og oppmuntre de unge til å komme med egne ideer og kommentarer.

48

How do young people today feel about the conservation of biodiversity? What do they think about present and future environmental and climate related challenges? Do they feel powerless or indifferent? Or do they believe that we will find solutions and that they themselves can help to find solutions to these challenges? In my project, I look at how visual communication and designers can help to increase interest in and commitment to the environment. Although young people today probably know quite a lot about how nature works and how the elements are interconnected, surveys show that they spend less and less time in nature, and that the time they do spend there is to an increasing extent organised by other people. I have looked at existing measures and related activities that encourage people to use and learn about nature, and I have been inspired by some of them in my design. I want the design solution to contribute to giving young people a new perspective on nature and encourage them to explore, reflect and learn. My goal is for the solution to contribute to encouraging young people to discover nature on their own terms and give them the opportunity to comment, be inspired and suggest their own ideas about how one can contribute to nature conservation. My role as a designer will be to facilitate this by designing the framework intended to inform about the activity, inspire reflection and encourage young people to contribute their own ideas and comments.


49


Henriette Bekjorden Hukset

A

18

VISE/skjule SHOW/hide «Vi tilbys så mye overflate, overflatiskhet og iscenesatt personlighet at vi er sultne på det som gjemmer seg under overflaten. På det som er virkelig og ikke bare tilgjort.» - Einar Øverenget, filosof. Kvifor er nokre relasjonar så stive og ukomfortable, medan andre er frie og behagelege? Kvifor er vi så usikre i møte med andre? I masterprosjektet mitt har eg sett på kvifor vi så ofte lèt som om vi er noko anna enn det vi eigentleg er, og korleis det påverkar relasjonane våre. Vi speler alle våre roller, vi vel å vise nokre sider, og så skjuler vi andre. Desse vala blir styrte av ideal, samstundes som dei er med på å forme ideala. Kvifor er vi så redde for å vise kvarandre det som finst under overflata, når vi så sårt treng å bli sett? Det er eit paradoks at vi gøymer oss bak fasadar og masker når det vi er på jakt etter, krev det motsette. «Selvstendighet og selvrealisering er ettertraktede idealer i vår tid. Men det er problematiske idealer, fordi vi lett forføres til å hoppe bukk over grunnleggende menneskelige behov, som behovet for tilknytning og fellesskap. Det er nesten blitt tabu å innrømme hvor avhengige vi faktisk er av andre mennesker.» - Guro Øiestad, psykolog. Resultatet av undersøkingane mine er ein installasjon for interaksjon mellom to menneske. Gjennom visuelle stimuli og fysiske føringar ønsker eg å legge til rette for nærleik. Kva skal til for at vi tør å dele meir av oss sjølve? Korleis kan design gjere det lettare å vise sårbarheit? Eg vil sjå om illustrasjon og endring av kroppsspråk kan gjere oss meir opne for ein slik kommunikasjon. Min intensjon er å bidra med noko som kan styrke relasjonen mellom to menneske, og å stimulere til refleksjon rundt måten vi gir av oss sjølve på. «Some people never say the words ‘I love you’, it’s not their style to be so bold. Some people never say the words ‘I love you’, but like a child they’re longing to be told.» - Paul Simon.

50

'We are offered so much surface, superficiality and staged personality that we are hungry for what lies hidden beneath the surface. For what is real, not just an act.' - Einar Øverenget, philosopher. Why are some relationships so forced and uncomfortable, while others feel free and comfortable? Why are we so insecure in relation to other people? In my master's project I have looked at why we so often pretend to be something that we are not, and how that affects our relationships.We all play roles; we choose to show some sides of ourselves and hide others. These choices are governed by ideals while at the same time being part of the process that shapes the ideals. Why are we so afraid of showing each other what is beneath the surface when we so desperately need to be seen? It is a paradox that we hide behind facades and masks when what we seek requires us to do the opposite. 'Independence and self-fulfilment are sought-after ideals in our time. But they are problematic ideals, because we can easily be seduced into ignoring fundamental human needs such as the need for attachment and fellowship. It is almost taboo to admit how dependent we actually are on other people.' - Guro Øiestad, psychologist. The result of my research is an installation for interaction between two people. I want to use visual stimuli and physical factors to facilitate intimacy. What does it take for us to dare to share more of ourselves? How can design make it easier to show vulnerability? I want to find out whether illustration and changing body language can make us more open to such communication. My intention is to contribute something that can strengthen the relationship between two people and to encourage reflection on the way we give of ourselves. 'Some people never say the words "I love you", it’s not their style to be so bold. Some people never say the words "I love you", but like a child they’re longing to be told.' - Paul Simon.


51


Listya Amelia

A

19

Dare to Share Dare to Share «Mann på toget: Hei, er du en drømmer? Wiley: Ja. Mann på toget: Jeg har ikke sett så mange av dere i det siste. Det er tøft for drømmere for tiden. De sier at drømmingen er død, at ingen gjør det lenger. Den er ikke utdødd, den har bare blitt glemt, fjernet fra språket. Ingen lærer det bort, så ingen vet at det eksisterer. Og drømmeren er forvist til det ytterste mørke. Vel, jeg prøver å endre alt det, og jeg håper du gjør det samme. Ved å drømme, hver dag. Drømme med hendene våre og drømme med sinnene våre. Planeten vår står overfor de største problemene den noensinne har stått overfor. Så hva du enn gjør, ikke kjed deg. Dette er den absolutt mest spennende tiden vi kunne håpet å være i live på. Og ting har nettopp begynt.» - Waking Life (2001). Å ha drømmer (mål) eller ideer om de tingene vi ønsker å gjøre i livet er en av de fundamentale opplevelsene vi har som mennesker. De gir livene våre mening og struktur. Designere har makt til å påvirke. Som grafisk designer mener jeg at vi har en kreativ mulighet til å bruke vår stemme til å kommunisere det vi mener er viktig for samfunnet. Styrt av min nysgjerrighet på folks drømmer i dag undres jeg på om det kanskje kan la seg gjøre å bruke visuell kommunikasjon til å få folk til å anerkjenne sin selvinnlysende rett til å ha ambisjoner. Til å drømme. "Dare to Share" er et eksperimentelt prosjekt som utforsker hvordan design kan være en plattform for å uttrykke og oppfordre folk til å dele sine drømmer, håp og ønsker som de kanskje har glemt eller har gjemt trygt unna. Det er et prosjekt som kan stimulere folk til å gi uttrykk for sine drømmer, håp og ønsker ut fra sine egne perspektiver for å inspirere og påvirke kulturen som omgir dem. Dare to Share-arrangementet er en del av en serie med eksperimenter hvor jeg kan bruke min rolle som tilrettelegger. Arrangementet førte til Dare to Share-nettsiden, som er ment å være en bærekraftig plattform for deling. I tillegg til informasjonen jeg har samlet i prosessfasen, har jeg tatt på meg visualiseringsoppgaven for å tolke materialet og gi det en visuell språkform. Dessuten er prosjektets formål å fremme designtenking ved å fokusere på åndelige verdier fremfor rene økonomisk verdier, i håp om å skape et meningsfullt budskap som kan bidra til inspirasjon, refleksjon og opplevelser.

52

‘Man on the Train: Hey, are you a dreamer? Wiley: Yeah. Man on the Train: Haven’t seen too many of you around lately. Things have been tough lately for dreamers. They say dreaming is dead, no one does it anymore. It’s not dead it’s just that it’s been forgotten, removed from our language. Nobody teaches it so nobody knows it exists. And the dreamer is banished to obscurity. Well, I’m trying to change all that, and I hope you are too. By dreaming, every day. Dreaming with our hands and dreaming with our minds. Our planet is facing the greatest problems it’s ever faced, ever. So whatever you do, don’t be bored. This is absolutely the most exciting time we could have possibly hoped to be alive. And things are just starting.’ - Waking Life (2001) Having dreams (goals) or ideas about things that we want to do in our life is a fundamental experience as a human being. They give meaning and structure to our lives. Designers have the power to influence. As a graphic designer, I believe that we have the creative opportunity to use out voice to communicate what we believe is important to society. Led by my curiosity about people’s dreams today, I wonder whether there perhaps might be ways of using visual communication to make people acknowledge their self-evident right to have aspirations. To dream. Dare to Share is an experimental project. It explores how design can be a platform for expressing and encouraging people to share their dreams, hopes and wishes that might have been forgotten or kept safely tucked away. It is a project that can stimulate people to voice their dreams, hopes and wishes from their own perspectives in order to inspire and influence the surrounding culture. The Dare to Share event is part of a series of experiments where I can apply my role as facilitator. The event led to the Dare to Share website, which is intended to be a sustainable sharing platform. Along with the information that has been collected during the process phase, I take on the role of visualizer in order to interpret the material and give it a visual language form. Furthermore, the purpose of this project is to raise design thinking by focusing on the spiritual value, rather than the mere financial value, in the hope of creating a meaningful message that can provide inspiration, reflection and experience.


53


Magnus Nyquist

A

20

Mvh, internett Best regards, the internet Internett blir en stadig større del av hverdagen vår. Selv om teknologien i seg selv er relativt ung, har en ny generasjon datamaskiner, mobiltelefoner og nettbrett bidratt til å gjøre nettet enda mer tilgjengelig. Vi har nå muligheten til å dokumentere, publisere og dele hva som helst, når som helst – fra hvor som helst. Fra begynnelsen av moderne tid har mennesket tradisjonelt sett dokumentert og skildret livene sine via brev, dagbøker, maleri, fotografi eller lyrikk. Mens disse private skildringene tidligere kun var tilgjengelig for en begrenset sosial omkrets, bestående av familie og venner, befinner vi oss nå i en tid hvor store deler av denne dokumentasjonen foregår i all offentlighet på nettet. Vi hører ofte om hvor stort og globalt internett har utviklet seg til å bli. Informasjonen vi deler, skaper et bilde av samfunnet vi lever i. Samtidig danner denne informasjonen et bilde av oss selv som individer, sett fra et “hyperlokalt” perspektiv. Sporene vi legger fra oss, vitende eller uvitende, er med på å skape en identitet og personlighet – et digitalt liv. I mitt masterprosjekt er det nettopp denne informasjonen jeg har arbeidet med. Prosjektets overordnede mål er å skape større bevissthet rundt våre digitale liv, i håp om å stimulere til selvrefleksjon. Innfallsvinkelen for undersøkelsene har vært en sammenlikning mellom det fysiske og det digitale livet. Ved å se på de tre stadiene fødsel, liv og død, har det gjennom prosessen oppstått et hovedfokus på temaet “digital død”. Resultatet av prosjektet er et interaktivt verktøy, en nettside/applikasjon, som skal oppfordre brukeren til å ta kontroll over sitt eget digitale etterliv.

54

The internet is becoming an increasingly large presence in our everyday lives. Although the technology itself is relatively young, a new generation of computers, mobile phones and tablet computers has helped to make the internet even more accessible. We now have the possibility to document, publish and share anything, any time – from anywhere. From the beginning of the modern era, people have traditionally documented and described their lives through letters, diaries, paintings, photos or poetry. But while these private descriptions used to be available only to a limited social circle of family and friends, we are now living in a time where much of this documentation takes part publicly on the internet. We often hear about how big and global the internet has become. The information we share make up a picture of the society we live in. At the same time, this information forms a picture of ourselves as individuals, seen from a 'hyperlocal' perspective. The traces we leave behind, knowingly or unknowingly, contribute to creating an identity and a personality – a digital life. This is the information I have been working with in my master's project. The overriding goal of the project is to raise awareness of our digital lives in the hope of encouraging self-reflection. The approach I have used in my examination has been to compare the physical and the digital life. By looking at the three stages birth, life and death, the process has resulted in a main focus on the topic 'digital death'. The result of the project is an interactive tool, a website/application intended to encourage the user to take control of his or her digital afterlife.


55


Marte Straalberg

A

21

Uansett Årstid Any Time of Year Parker har alltid tiltalt meg. Å ligge på gresset med en bok, ha piknik med gode venner, eller bare sitte på en benk og la sanseinntrykkene strømme på. For meg er byparker perfekte områder for rekreasjon og avslapping, og om sommeren er parken det opplagte valget når været tillater det. Men jeg har ofte undret meg over parkens attraksjon og appell gjennom året. Hver høst skjer det samme – byparkene går i dvale, huskene fjernes fra stativene, fontenene skrus av og parkene ligger ensomme og forlatte i månedsvis. Parkområdet Marinen i Trondheim har ligget uberørt de siste seksti årene. Innholdet i parken er som i parker flest – en sti, noen benker og søppelspann, gressplener og trær. I tillegg har Marinen flotte omgivelser, med Nidarosdomen og Erkebispegården som nærmeste nabo, og Nidelven som strømmer forbi. Målet med masterprosjektet er å tilpasse Marinen til det norske klimaet, slik at parken virker innbydende og attraktiv uansett værsituasjon og årstid. Løsningen går ut på å skape ulike soner med forskjellige kvaliteter. En paviljong utgjør løsningens hovedelement. Her kan man sitte i skyggen på varme sommerdager, eller søke ly om vinteren. Paviljongen tilbyr ulike soner etter ulike behov, og har et gjennomskinnelig uttrykk som visker ut skillet mellom inne og ute. Uteområder oppfordrer til aktivitet og sosialisering, med fellesgriller og bålplass. Den nye Marinen er en park for sanselige opplevelser – for å høre på elven som renner forbi eller vinden som rasler i trærne, kjenne solen varme ansiktet, eller bare sitte og betrakte de flotte omgivelsene. Marinen skal gi et rikt og mangfoldig tilbud til brukerne, uansett årstid. En oppgradering av Marinen vil primært være til nytte for beboere i Trondheim. Den vil oppfordre folk til å tilbringe mer tid utendørs, i omgivelser som gir ny energi i hverdagen. En oppgradering av parken vil derfor være et viktig og positivt tiltak for samfunnet. I tillegg vil løsningen gjøre området mer attraktivt for turister og besøkende, og berike og framheve et område som allerede har store historiske og kulturelle kvaliteter.

56

I have always found parks appealing. Lying on the grass with a good book, having a picnic with good friends, or just sitting on a bench and letting your senses soak in the atmosphere. To me, city parks are perfect for recreation and relaxation, and in summer, the park is the obvious place to go when the weather is good. But I have often wondered about the park's attractiveness and appeal during the rest of the year. Every autumn, the same thing happens – the city's parks go into hibernation, the swings are taken down, the fountains are turned off and the parks lie lonely and deserted for months. The Marinen park area in Trondheim has remained untouched for the last sixty years. The park is like most other parks – it has a path, some benches and waste bins, lawns and trees. Marinen also has lovely surroundings, with Nidaros Cathedral and the Archbishop's Palace as its closest neighbours, and the Nidelven river flowing past it. The objective of this master's project is to adapt Marinen to the Norwegian climate, so that the park is perceived as inviting and attractive regardless of the weather and season. The solution entails creating different zones with different qualities. The main element of the solution is a pavilion where people can sit in the shade on warm summer days or seek shelter in winter. The pavilion offers different zones to accommodate different needs and it has a translucent quality that blurs the dividing line between inside and outside. The outdoor areas invite activity and socialising, with communal barbecues and a bonfire site. The new Marinen is a park for sensuous impressions – for listening to the river flowing past or the wind rustling in the trees, feeling the sun on your face, or just sitting and taking in the beautiful surroundings. Marinen is intended to provide rich and diverse experiences for users, regardless of the season. Upgrading Marinen will primarily benefit the inhabitants of Trondheim. It will encourage people to spend more time outdoors, in surroundings that give them more energy in their everyday lives. Upgrading the park will therefore be an important and positive initiative for the community. In addition, the solution will make the area more attractive for tourists and visitors, and it will enrich and highlight an area that is already of high historical and cultural value.


57


Natasha Bendiksen Crona

A

22

Fra fabrikk til studentbolig – Å bo alene og sammen From factory to student housing – Living alone and together

Studenttilværelsen innebærer for de fleste en periode med store forandringer, noe som kan være stimulerende, men også utfordrende og forvirrende. Undersøkelser viser at urovekkende mange studenter føler seg ensomme. Derfor er det viktig å legge til rette for en bosituasjon som gir en god start på studenttilværelsen. Hva betyr drømmestudiet hvis man mangler et nettverk av mennesker man kan dele sine tanker og opplevelser med? Mange studentboliger blir ofte sett på som et midlertidig oppholdssted, og for en stor del av studentene blir oppholdet her begrenset. Mange opplever at disse studentboligene har et institusjonelt preg, med et dårlig sosialt fellesskap. Som student trenger man et sted hvor man kan være privat og samtidig utvide det sosiale nettverket. Jeg ønsket å formidle det potensialet et gjenbruksprosjekt har – hvordan et gammelt bygg, gjennom sitt nye innhold, kan tilføre et område nye verdier. Som ramme for oppgaven har jeg derfor benyttet meg av et eksisterende fabrikkbygg i Østre bydel i Stavanger. Det har vært viktig å bevare og videreformidle noe av stedets kvaliteter og la dette være grunnlag for en ny utforming. Med fokus på fellesarealer har jeg gjennom bruksendring av det gamle industribygget skapt en studentbolig som inviterer til samhold, fellesskap og gode, sosiale opplevelser. Utformingen av bygget og utformingen av etasjene og relasjonene dem imellom skal oppmuntre til at studentene beveger seg rundt i bygget og møter hverandre. Det er lagt opp til en veksling mellom det aktive og det tilbaketrukne, mellom det sosiale og det private. I bygget er det skapt omgivelser som kan virke både avslappende og stimulerende, og hvor man oppnår en opplevelse av skjerming og privatliv når dette er ønskelig. Ulike soner er tilrettelagt for forskjellige handlinger, sinnsstemninger og behov. Gjennom interiørarkitekturen vil jeg uttrykke trygghet, opplevelser og samhold for å gi tryggere rammer og bedre livskvalitet for studentene som skal bo der.

58

For most people, student life involves big changes – which can be stimulating, but also challenging and confusing. Surveys show that a worrying number of students feel lonely. Facilitating a living situation that provides a good start to student life is therefore important. What does the study programme of your dreams matter if you do not have a network of people you can share your thoughts and experiences with? Student accommodation is often seen as a temporary place to stay, and many students spend little time here. Many feel that student accommodation often has an institutional feel to it, and a poor social environment. As a student, you need somewhere private where you can also expand your social network. I wanted to communicate the potential of a re-use project – how an old building, through being given new content, can add value to an area. As a framework for my project, I have therefore used an existing factory building in the Østre area of Stavanger. It has been important to preserve and convey some of the building's qualities and character and to use this as the basis for a new design. By focusing on common areas and changing the use of the old industrial building, I have created student housing that promotes solidarity, community and good social experiences. The design of the building and the floors, and the relationship between them, is intended to encourage students to move around the building and meet each other. The goal is to create alternation between activity and seclusion, between the social and the private. The building's interior can be both relaxing and stimulating, and it is possible to get a feeling of being sheltered and private when this is desirable. The different zones are adapted to different activities, moods and needs. Through my interior architecture, I wish to create a sense of security, experiences and community that will provide the students who live there with a secure environment and improved quality of life.


59


Pernille Akselsen

A

23

Rom som viser vei Rooms that show the way Å finne veien er noe vi gjør hver dag. Wayfinding beskrives som prosessen et menneske går igjennom for å finne frem i omgivelsene. De fleste tenker kanskje på skilting og informasjonstavler når man skal finne frem i et bygg. Men også interiørarkitekturen kan bidra til å formidle byggets innhold, i tillegg til å indikere retninger og bevegelsesmønstre. I mitt prosjekt er målet å vise hvordan romlige virkemidler kan bidra til orientering og gjøre det enkelt å finne frem. Det er en økende tendens at funksjoner samles for å oppnå bedre samhandling, kompetanse og økonomi. Dermed blir bygningskompleksene større, noe som gjør wayfinding til et stadig mer aktuelt tema. At alle skal kunne finne frem og lese informasjon i offentlige rom er viktig for verdighet og selvfølelse, uansett alder og funksjonsevne. Vi vil alle helst klare oss selv, i et samfunn der man ønsker å bli oppfattet som velorientert og oppdatert. Utgangspunktet for prosjektet er en eksisterende bygning. Løsningene er basert på at de besøkende skal få oversikt over byggets innhold og oppbygging, og at det skal tilbys varierte elementer å orientere seg etter. Ankomstrommet har blitt et viktig rom for orientering og bevegelse, og er lagt i byggets senter for å skape symmetri. Det er åpnet opp over seks etasjer, med trappen i fokus og med frittstående heiser. Man overlesses ikke med informasjon, men informeres i en hierarkisk orden. Hver etasje representeres av et materiale og et landemerke, for å gi etasjene et eget visuelt uttrykk, taktilitet og akustikk. På den måten kan man memorere og orientere seg ved å bruke alle sansene. Funksjonene i hver etasje identifiseres gjennom interiøret, som speiler deres funksjon og karakteristikk. Bevissthet om egen bevegelse og posisjon understrekes av vertikale og horisontale elementer i det åpne ankomstrommet, hvor du får oversikt og kan se hvor andre mennesker beveger seg.

60

Finding our way is something we do every day. Wayfinding is defined as the process whereby people find their way around their surrounding environment. Most people probably think about signs and information boards when they want to find their way around a building. But interior architecture can also contribute by communicating the content of the building, in addition to indicating directions and movement patterns. The goal of my project is to show how spatial effects can contribute to orientation and make it easy to find one's way around. It is a growing trend to co-locate functions in order to improve cooperation and expertise and achieve economies of scale. This means bigger building complexes, which makes wayfinding an increasingly relevant topic. It is important to people's dignity and self-esteem to be able to find their way around and read information in public buildings, regardless of age and functional impairments. We all prefer to manage without help in a society where we want to be perceived as well-informed and up to date. The project is based on an existing building. The solutions aim to give visitors an overview of the content and structure of the building, and provide them with varied elements to navigate by. The reception area has become important in relation to orientation and movement, and it is placed in the centre of the building to create symmetry. The room is opened up over six floors, with the staircase as its focal point and with free-standing lifts. Visitors are not bombarded with information – information is presented in a hierarchic order. Each floor is represented through a material and a landmark, to give the floor its's own visual expression, tactility and acoustic effect. This makes it possible for us to use all our senses to memorise and find our way. The functions located on each floor are identified through the interior, which reflects their function and characteristics. The awareness of one's own movement and position is underlined by the vertical and horizontal elements in the open reception area, where you get an overview and can see other people's movements.


61


Silje Nesdal

A

24

Bu lite – Lev stort Small home – Large living Å bu i mindre einingar og utnytte mellomrom mellom eksisterande bygardar kan vere ein god måte å spare miljøet, senke energiforbruket og ikkje minst skape levande byar. I dag er det stor etterspurnad og trykk på bustadar i bykjernane. I ein artikkel frå NRK seier Erling Dokk Holm dette om bustadpolitikken: «(…) Svaret er at stadig flere vil betale mye for å bo sentralt. Det skyldes en allmenn økt interesse for å bo i bystrøk med de kvaliteter slike områder har, noe som både er ideologisk og praktisk motivert. Dessuten kan det forklares med at stadig flere tar høyere utdanning. Hvis du har høyere utdanning, er arbeidsmarkedet ditt mer urbant.» (Dokk Holm, 2012) I Noreg i dag møter ein mange av dei same utfordringane i bustadmarknaden som folk møtte på 50- og 60-talet. Etter 2. verdskrig trekte folk inn mot byane på leit etter jobb, og dette førte til bustadmangel. Bustadane som blei bygde var mindre, og leilegheitene romma fleire personar enn i dag. Rett etter 2. verdskrig var det kvantitet framfor kvalitet som gjaldt når det kom til møblement. Men ut over 50- og 60-talet ville folk ha plassparande møblement i gode materialkvalitetar og smarte løysingar, gjerne systembaserte. Det var på denne tida den elegante forma tok over for den sosiale nøkternheita. Eg har henta inspirasjon og element frå det gamle, og brukt dette i møtet med nye behov og nye marknadar. Eg har fokusert på å lage kvalitetsmøblar for mindre bueiningar som gjennom brukarinvolvering og leik kan brukast på ulike måtar og forandrast etter funksjonsbehov. Hovudmøbelet mitt er ein sovesofa som både skal vere ein fullverdig sofa og fungere som eit overnattingsmøbel. Med dette viser eg at ein med små forandringar kan skape ein ny situasjon og løyse behovet for overnatting. Eg har eit ynskje om at vi skal sjå verdien av å bu litt mindre, og vil vise at kvaliteten ikkje treng vere dårlegare. Ein kan leve stort, og bu lite.

62

Living in small units and utilising the spaces between existing buildings can be a good way to protect the environment, lower energy consumption and, not least, create vibrant cities. There is great demand for and pressure on homes in city centres today. In an article published by NRK, Erling Dokk Holm said the following about housing policy: '(…) The answer is that more and more people are willing to pay a lot to live in a central location. This is due to a general increase in the interest in living in urban areas because of the qualities such areas possess, an interest that has both an ideological and a practical background. The increasing number of people with higher education is also part of the explanation. If you take higher education, your labour market will be a more urban one.' (Dokk Holm, 2012) People in Norway face many of the same challenges in the housing market that people faced in the 1950s and 1960s. After the Second World War, people moved to towns and cities looking for work, which caused a shortage of housing. The flats that were built were smaller and housed more people than is the case today. Just after the Second World War, quantity was more important that quality when it came to furniture. In the 1950s and 1960s, however, people wanted space-saving furniture made from high-quality materials with smart solutions, often using system-based designs. This was when a down-to earth social philosophy was replaced by elegance of form. I have taken inspiration and elements from the old and used them to respond to new needs and new markets. My focus has been on making high-quality furniture for small homes that can be used in different ways and changed according to functional requirements through user involvement and play. My main piece of furniture is a sofa bed that is intended to be a good sofa while also functioning as a satisfactory piece of sleeping furniture. In this way, I wish to demonstrate how small changes can create a new situation and solve the need for somewhere to sleep. I would like us to see the value of living in smaller units, and that this does not necessarily mean poorer quality. It is possible to have a small home, but still live large.


63


A

Terje Vestervik

25

Dynamisk samspill Dynamic interaction “Nobody puts Baby in a corner” Jeg våknet opp en lørdag morgen av en tekstmelding. Den var fra min gode venn Jon Kåre Skiple som lurte på om jeg kunne illustrere denne teksten: Idé: «Du veit den scenen i Dirty Dancing kor han kisen seier “nobody puts Baby in a corner”? Forrige dagen så tenkte eg “nobody puts penis in a corner”. Tenk så fett om du tegner ein …………………………………………………………… som seier “nobody puts penis in a corner”». Det ble en tegning ut av denne teksten som ble starten på et samarbeid mellom meg og Jon Kåre Skiple hvor vi responderte på hverandres arbeider. Dette førte til at jeg inviterte Jon Kåre med i den videre utforskingen av samspillet mellom tekst og illustrasjon. “Dynamisk samspill” er et masterprosjekt som tar for seg relasjonen mellom tekst og illustrasjon. Dette er hovedsakelig en eksperimentell utforsking av ulike illustrative virkemidler, der prosessen er en viktig faktor av prosjektet. Konseptet er en form for ballkasting mellom meg og Jon Kåre Skiple, der vi responderer intuitivt på hverandres tekster/illustrasjoner. Jeg ønsker å visualisere dette samspillet hvor jeg løsriver meg fra bokens rammer og heller bruker andre flater for å skape et mer dynamisk forhold mellom tekst og illustrasjon.

'Nobody puts Baby in a corner' One Saturday morning I was woken up by a text message. It was from my good friend Jon Kåre Skiple, who wondered whether I could illustrate this text: Idea: 'You know the scene in Dirty Dancing where that dude says: "nobody puts Baby in a corner"? The other day I thought "nobody puts penis in a corner". Wouldn't it be cool if you drew a ………………………………………………………… that says 'nobody puts penis in a corner'. This text inspired a drawing, and became the start of a collaboration between Jon Kåre Skiple and myself in which we responded to each other's work. This resulted in me inviting Jon Kåre to continue our collaboration on exploring the interaction between text and illustration. 'Dynamisk samspill' is a master's project that deals with the relationship between text and illustration. It primarily consists of experimental exploration of different illustrative methods in which the process is an important factor. The concept is that Jon Kåre Skiple and myself toss ideas back and forth and respond intuitively to each other's texts/illustrations. I want to visualise this interaction in which I break free from the limitations of the book and instead use other arenas to create a more dynamic relationship between text and illustration.

Takk.

Thank you.

64


65


A

Thomas Wroldsen

26

Nygårdsbrønnen – et rom for utstilling Nygårdsbrønnen – an exhibition space I prosjektet mitt ønsker jeg å utforske mulighetene for å skape et offentlig rom som er tenkt å være skjult eller delvis skjult i landskapet. Det å gå ned under bakken vil kunne skape en følelse av mystikk og trigge nysgjerrigheten. Bygget er tenkt som en utstillingsplass. Jeg ønsket å skape en atmosfære som vil få publikum til å huske opplevelser og dermed også ønske seg tilbake. Dramaturgi og scenekunst har vært en viktig inspirasjon for å oppnå dette. Utformingen av inngangspartiet har vært en viktig del av arbeidet, fordi det er det som skal tiltrekke seg folk og vekke interesse hos besøkende. Grunnen til at jeg ønsker å legge prosjektet mitt til en park midt i sentrum av Bergen, er først og fremst tilgjengelighet. Plasseringen av et nytt bygg i Nygårdsparken vil gi byens befolkning mulighet til å kunne ta parken mer i bruk. Samtidig har jeg ønske om å spille på kontrasten mellom en travel bykjerne og en fredelig oase. Plass for nye bygg er begrenset. Ved å grave hulrom kan vi skape nye rom uten at det forstyrrer det eksisterende parklandskapet. Jeg har hatt en ide om å skape et inngangsparti som tiltrekker seg publikum. Jeg har derfor jobbet med en sylinderform som vil fungere som en lysfontene, og som erstatter den eksisterende vannfontenen i parkens nedre del. I tillegg har jeg jobbet med å stilisere former fra landskapet rundt. Disse formene danner silhuetter og mønstre i lyssylinderen. Ulik belysning inne i formen skaper ulike stemninger. Rommet under bakken er tenkt som «en forlengelse av parken». Her har jeg spilt på en del av de elementene som allerede finnes der, som trær, vann og broer. Utstillingsrommet er formet som en sylinder med en heissjakt i midten, omringet av et vannspeil. I tillegg deles det sylinderformede rommet i to av en midtakse, formet som en jevn elv. Dette gir rom for fra en til fire separate utstillinger med ulike eller samme tema.

66

In my project, I wanted to explore the possibility of creating a public space that is envisaged as being wholly or partially concealed in the landscape. Going below ground can create a feeling of mystique and trigger curiosity. The building is intended to be an exhibition space. I wanted to create an atmosphere that will make the audience remember the experience and thereby also want to return. Dramaturgy and the dramatic arts have been important sources of inspiration in this endeavour. The design of the entrance has been an important part of the work, as it is the entrance that is to attract people and arouse visitors' interest. The main reason why I want my project to be located in a park in the middle of Bergen city centre is accessibility. Locating a new building in Nygårdsparken would give people an opportunity to use the park more. At the same time, I wanted to make use of the contrast between a busy city centre and a tranquil oasis. There is limited room for new buildings. By digging underground chambers, we can create new spaces without disturbing the existing park landscape. I had the idea of creating an entrance that will attract the audience. I have therefore worked on a cylindrical shape that will function as a fountain of light, replacing the existing water fountain in the lower part of the park. I have also worked on stylising shapes from the surrounding landscape. These shapes will form silhouettes and patterns in the cylinder of light. The use of different lighting inside the shape will create different atmospheres. The underground space is intended to serve as an 'extension of the park'. Here, I have made use of some of the elements that are already present there, such as trees, water and bridges. The exhibition space is cylindrical with a lift shaft in the middle, surrounded by a water surface. The cylindrical space is also divided by a central axis in the form of a steady flowing river. This means that there will be room for between one and four separate exhibitions on the same or different topics.


67


Tord Torpe

A

27

HER – eller kunsten å leita etter den herlege flyten HERE – or the art of searching for the wonderful flow Prosjektet mitt byrja med eit ønske om å ta utgangspunkt i ein stad. Eit fysisk avgrensa rom, kor eg kunne la omgjevnadane påverka meg til å skapa ei historie eg kunne fortelja visuelt. Eg såg for meg eit tenkt mellomrom mellom ein stad og visuell historieforteljing. Fanst det eit møtepunkt mellom desse storleikane? Det viste seg at det er svært utfordrande å svara på dette spørsmålet. Kva som eksisterte i eit slikt mellomrom, visste eg jo ikkje. Det som likevel sette meg på sporet, var ønsket om å la meg påverka av ein stad. Stundene når ein gløymer sitt eige og forsvinn inn i noko anna, utanfor seg sjølv, er medisin for kropp og sjel. Slike stunder bidreg til ei kjensle av meining. Vår individuelle valfridom er i dag større enn nokon gong. Det er opp til kvar enkelt av oss å finna meininga med tilværet. Di lengre eg kom med prosjektet mitt, dess klarare sto det for meg at dette var ein viktig del av det eg dreiv med: Eg leita etter meining – Eg ønskte å forstå kvifor eg ønsker å driva skapande verksemd. Kva mekanismar ligg bak? Og kva rolle kan staden eller rommet, som eg kjenner ei slik dragning mot, spela i dette? Slike vanskelege spørsmål har sjeldan korte og eintydige svar. Men eitt viktig funn var at ei kjensle av flyt er viktig dersom noko skal opplevast som meiningsfylt. Ein kritisk faktor om ein vil finna flyten, er evna til konsentrasjon – ei evne som i dag diverre verkar å vere sterkt undervurdert. Eg har på mange måtar vore mi eiga forsøksrotte gjennom heile masterprosessen, kor målet ikkje har vore å finna osten, men å finna den meiningsfulle flyten. Sluttproduktet mitt er ein animert kortfilm basert på novella Her av Frode Grytten. Novella til Grytten utspelar seg i noko av det same tematiske rommet som eg har undersøkt. I tillegg til å bli ein del av den prosessbaserte sjølvforskinga mi, vonar eg at visualiseringa mi kan synleggjera nokre av problemstillingane og tankane som har dukka opp gjennom prosessen.

68

My project started with a wish to take as my point of departure a place – a physically limited space where I could let my surroundings influence me to create a story that I could tell visually. I envisaged an imaginary space between a place and visual storytelling. Was there a point of contact between these two dimensions? It proved to be very challenging to answer this question, as I did not know what existed in such a space. What nevertheless put me on the right track was the wish to allow myself to be influenced by a place. The moments when you lose yourself and disappear into something else, something outside yourself, are a tonic for body and soul. Such moments help to create a sense of meaning. Today, our lives are characterised by greater freedom of choice than ever before. It is up to each of us to find meaning in life. The further I got on my project, the clearer it became to me that this was an important part of what I was doing: I was looking for meaning – I wanted to understand why I wanted to engage in creative activity. What are the mechanisms behind it? And what role can the place or space that I feel so drawn to play in this? The answers to such difficult questions are seldom short and unambiguous. But it was an important finding that a sense of flow is important in order for something to be perceived as meaningful. A crucial element in finding flow is the ability to concentrate – an ability that, sadly, appears to be greatly underestimated in this day and age. In many ways, I have been my own lab rat throughout the master's process, the goal of which has been not to find the piece of cheese, but to find the meaningful flow. My end product is an animated short film based on the short story Her ('Here') by Norwegian author Frode Grytten. Grytten's short story is set in part of the same thematic space that I have explored. In addition to becoming part of my process-based self-research, I hope that my visualisation can illustrate some of the issues and ideas that have emerged during the course of my process.


69


Vidar Flak

A

28

Analog/digital Analogue/Digital Jeg har ambivalente følelser for all den teknologien vi omgir oss med. Det forventes at en er konstant påkoblet, tilgjengelig og oppdatert. Når ny teknologi flettes inn i hverdagen, føles den straks uunnværlig. Samtidig virker det stadig mindre forlokkende å være avhengig av en rekke lysende rektangler på alle bauer og kanter – hver dag, resten av livet. Er det mulig å hente tilbake noe av det gamle, det «lavteknologiske»? Hvordan kan det gjøres, og hva er det vi savner? Min opplevelse er at mange ikke reflekterer så mye over forskjellen mellom å bruke f.eks. en fysisk almanakk og et kalenderprogram på mobilen. I prosjektet mitt ønsker jeg å utfordre folk til å reflektere over sitt forhold til smarttelefonen. Jeg har undersøkt forholdet mellom analogt/gammelt og digitalt/nytt gjennom en grafisk designers briller. Hva kan en lære av hundrevis av år med utforming av trykt skrift når en skal prøve å designe en god mobilapplikasjon? Jeg har erfart at det er viktig å skille mellom å overføre form/overflate og å oversette funksjon/opplevelse. For eksempel er det ikke lett å gjenskape den gode opplevelsen av å lese en bok på mobilskjerm. Mange foretrekker riktignok fysiske bøker uansett, men jeg synes det er interessant å undersøke om det grafiske brukergrensesnittet kan bedre opplevelsen. Derfor har en del av sluttproduktet mitt blitt en alternativ «oversettelse» av det ærverdige bokformatet for mobil og nettbrett. I det andre mobil-app-konseptet mitt har jeg tatt utgangspunkt i den analoge klokken og forsøkt å utnytte fordelene denne har (fremfor den digitale). Resultatet har blitt en alternativ planleggings-app, hvor avtaler er representert med fargekoding i klokken.

70

I am ambivalent about all the technology that surrounds us. We are expected to be constantly online, available and updated. When new technology is incorporated into our everyday lives, it immediately feels indispensable. At the same time, it feels less and less appealing to be dependent on a number of luminescent rectangles all around us – every day, for the rest of our lives. Is it possible to regain some of the old, the 'low-tech'? How can that be done, and what is it that we are missing? I feel that many people do not reflect much on the difference between using a physical diary and a calendar program on their mobile phones, for example. In my project, I want to challenge people to reflect on their relationship with their smartphones. I have examined the relationship between analogue/ old and digital/new as seen through the eyes of a graphic designer. What can we learn from hundreds of years of designing printed material when trying to design a good mobile phone application? In my experience, it is important to distinguish between transferring the form/surface and translating the function/experience. For example, it is difficult to recreate on a mobile phone screen the good experience of reading a book. Many will prefer physical books in any case, but I find it interesting to examine whether the graphic user interface can improve the experience. That is why part of my end product is an alternative 'translation' of the venerable book format for use on mobile phones and tablet computers. In my other mobile app concept, I have focused on the analogue clock and tried to make use of its advantages (over the digital clock). The result is an alternative planning app where appointments are represented by colour coding in the clock.


Tekst

Tid

71


Yilei Wang

A

29

tobECOntinued tobECOntinued tobECOntinued er et prosjekt som ser på design som et instrument for å vekke folks kreative initiativ. Dette vil åpne opp for uendelige muligheter. Jeg håper først og fremst å inspirere kreative individer til å oppnå en bedre forståelse for sin kreative intuisjon, oppdage mulighetene som ligger i hverdagslivet, motivere dem til å engasjere seg i en langsiktig kreativitetsprosess og, til syvende og sist, bidra til at de utvikler en mer aktiv, mer økologisk og morsommere livsstil. Vi lever mot slutten av massekonsumets tidsalder (i det minste mener jeg at det er tilfelle). Miljøet og vår mentale tilstand vil ikke tillate oss å opprettholde dagens konsum i et århundre til. Dette vet jeg så alt for godt, men likevel elsker jeg å shoppe. Hvordan kan jeg løse dette dilemmaet? Som designer har jeg prioritert å lage, reparere eller fikse på små gjenstander som jeg finner rundt meg – gjenstander som kan ha blitt kastet etter bruk eller fordi de er ødelagte. Denne erfaringen har lært meg at når jeg har laget noe (fra grunnen av eller av noe gammelt), utvikles det en viss følelsesmessig tilknytning mellom meg og tingen jeg har laget, og jeg har en tendens til å beholde slike ting lengre heller enn å erstatte dem med noe fancy fra en butikk. Denne oppdagelsen fikk meg til å innse at en kreativ holdning eller oppførsel kan føre til en økologisk livsstil. Selv om miljøeffekten kanskje ikke er like direkte, så vil i det minste de som har denne holdningen eller som legger seg til en slik livsstil konsumere litt mindre og ha det mer gøy. Jeg er ikke så god på å forkynne ideen min. Når jeg setter ord på tankene mine, mister de ofte magien og blir kjedelige. Derfor bestemte jeg meg for å dra nytte av min østlige kulturelle bakgrunn og bruke en mer subtil tilnærming for å få målgruppen min med på min måte å tenke design på. I stedet for å forholde meg til dem som mine brukere (som er atskilte fra meg), vil jeg at de skal stå ved min side og være mine 'med-designere'. Mitt mål er å etablere et nettsamfunn som forhåpentligvis vil vokse naturlig og gradvis. Jeg vil forsøke å skape en plattform hvor deltakerne (målgruppen min) kan inspisere hverandre og dele ideer på like fot.

72

tobECOntinued is a project that addresses design as an instrument for awakening people’s creative initiative. This will open up infinite possibilities. I hope to first inspire some creative individuals to achieve a better understanding of their creative intuition, to discover possibilities in their everyday lives, motivate them to become involved in a prolonged process of creativity, and, eventually, lead them to develop a more active, more ecological and more fun lifestyle. We are living at the end (or at least I believe so) of the mass consumption era. Our environment and our mental state will not allow us to continue to consume as we do now for another century. I know this all too well, but I still really like to go shopping. How can I resolve this dilemma? As a designer, I have given priority to making, mending or fixing small objects I find around me, objects that may have been thrown away after they were used or broken. I discovered, through these experiences, that once I had made something (from scratch or from something old), a certain emotional attachment would develop between me and the thing I made, and I tend to keep such things longer instead of replacing them with something fancy from a shop. This led me to understand that a creative attitude or behaviour can eventually lead to an ecological lifestyle. Even if the effect on the environment might not be that straightforward, at least those who have this attitude or embark on this lifestyle will consume a little less and have more fun. I am not good at preaching about my idea. Once I put my thoughts into words, they tended to lose their magic and become boring. So I decided to take advantage of my Eastern cultural background and use a more subtle approach to get my target group to join in my design thinking. Instead of addressing them as my users (standing opposite me), I would like to have them by my side, to be my fellow ‘designers’. I aim to establish an online community that will hopefully grow organically and gradually. I will try to create a platform where the participants (my target group) can inspire each other and share ideas on an equal footing.


73


Vi ønsker masterstudentene lykke til videre! Hilsen BA Visuell Kommunikasjon 2012. Anders Stensen Daniel Bekken Ingeborg Himle Matland Kira Nafikova Maiken Eline Hals Margrethe Pedersen Marte Teigen Paulius Friedt Sebastian Rafen Silje-Marie Molland Vilde Mahle Thygesen


Utstillingskart Exhibition map


Masterutstillingen i design 2014 MA Degree Show in Design 2014 02.05. - 15.05. USF Verftet Åpning av utstillingen: kl. 18:00 Mandag – onsdag: kl. 11:00 – 17:00 Torsdag – fredag: kl. 11:00 – 20:00 Lørdag – søndag: kl. 11:00 – 17:00

ISBN 978-82-8013-095-2

Masterutstillingen i design 2014  

Katalog for masterutstillingen i design 2014.

Advertisement