Page 1

2011 - 2014

Kristoffer Bundlie

Kunst & arkitektur i dialog LineÌr boligskog Søylelandskap Naturen & konstruksjonen Fremmed element Fragmet av et bygg 1 & 2 4 Taktile hus Møbelsnekker Tegning Natur & Kultur Natur & Kultur 2 Det reiste hus


”Søken etter det nye kollektivet” en samling av mitt arbeid 2011 - 2014

”I en verden der alt vender seg mot en interaktiv måte å komunisere på, anser jeg det som en viktig rolle for oss arkitekter å søke etter ”det nye kolletivet” - der mennesker kan møtes. En søken etter nye fysiske rommeligheter.”


CV Kristoffer Bundlie, arkitekt MNAL F ø d t :

1982, Oslo, Norge

T l f :

+47 93421184

E p o s t :

kbundlie2@gmail.com

Nettside:

www.kristofferbundlie.com

Utdanning 2011 - 2013

Det Kongelige Danske Kunstakademis Arkitektskole | KA Avdeling 5 | ”Rum, bosætning og bygningskultur”

2011 - 2012

Arkitektur- og Designhøgskolen i Oslo | AHO

2008 - 2011

Bergen Arkitekturhøgskole | BAS

2006 - 2008

Oslo Kunstfagskole | Kunst

1999 - 2001

Holtet vgs. | Møbelsnekker

Arbeid

2014 Knut Hjeltnes | Freelanceoppdrag w w w . h j e l t n e s . a s 2013 - 2014 Carl-Viggo Hølmebakk | Prosjektarkitekt w w w . h o l m e b a k k . n o 2012 - 2012 Jensen & Skodvin Arkitekter | Modellbygger w w w . j s a . n o 2007 - 2008 Årstiderne Arkitekter (Oslo) | Modellbygger w w w . a a r s t i d e r n e . d k 2001 - 2006 SJ Totalinnredning | Møbelsnekker w w w . s j i . n o

Konkuranser 4. plass

Østlandsmesterskapet i møbelsnekring

1. plass

Norgesmester i Ishockey

++

Workshops 2 0 1 2

Bijoy Jain (Studio Mumbai) | Elvelangs

2 0 1 1

Inger Marie Lid | User involvement

2 0 1 0

ManMade | Sansenesrike

2 0 1 0

Dean Simpson | On research

2 0 0 9

Harald Røstvik og Michael Reynolds | Sustainable strategies

++

Kunnskap Språk:

Norsk, Engelsk

Software:

Adobe indesign, Adobe photoshop, Adobe illustrator, Autocad,

Archicad, Sketchup, Maxwell og noe Revit

K u r s :

Archicad, NAL | Lavenergi løsninger: hus, Autocad

++

3


Collage p책 papir, 1500mm x 1500mm


Prosjekter

Arbeid 01.

02.

Kunst & arkitektur i dialog:

et museum for Edvard Munchs arbeid

Lineær boligskog

.

Diplomoppgave

Kunstakademiets Arkitektskole, KA Niende semester

Kunstakademiets Arkitektskole, KA

av Åttende semester Pris for fremdragende bruk designforskning på konstruksjon Arkitektur- og Designhøgskolen i Oslo, AHO en park som forhandler

04.

Naturen & konstruksjonen:

05.

F r e m m e d e l e m e n t : Publisert i Bergensavisen Bacheloroppgave

03. Søylelandskap:

30 000 m2 kultivert landskap

.

Syvende semester

Arkitektur- og Designhøgskolen i Oslo, AHO

et bibliotek og en vertikal allmenning

Bergen Arkitekthøgskole, BAS

Fragmet av et bygg 1 & 2:

År 2012

År 2013

06.

07.

et minne

4 Taktile hus:

et sted under tak som aldri er inne

Annet

08. Møbelsnekker:

gradet sink & lampe

09. Tegning:

akt & croquis

10. Tegning:

stilleben & abstraksjon

11.

Natur & Kultur:

12.

13.

en kultivert verden Natur & Kultur 2: en kultivert verden Det reiste hus

en aktiv konstruksjon

SJ Totalinnredninger

Oslo Kunstfagskole

Oslo Kunstfagskole

År 2011, Bygg 3

Å r 2 0 1 2 , B i j o y J a i n (Studio Mumbai)

År 2014

5


Foto fra, Rochester, G.H., The mechanical properties of Canadian woods


Introduksjon Det var ved høvelbenken hos SJ Totalinnredninger drømmen om å bli arkitekt oppstod. Der jeg stod og sinket en skuff til et bord vandret ofte tankene i retning av å skape noe rommelig.

Prosess Jeg har valgt å ha prosess i en egen seksjon lengst fremme i portfolioen. Dette er fordi jeg mener at kreativiteten på mange måter ligger i min prosess, mer enn i det endelige resultatet. Det er i min prosess jeg finner ut av hva min arkitektur ”ønsker å bli”. I den kreative akten fremligger det en sterk personlig identifisering av prosjektet: dette krever en mental og kroppslig følsomhet. Filosofen Ludwig Wittgenstein skrev: ”Work on philosphy – like work in architecture in many respects – is really more a work on oneself. On one’s own interpretation. On how one see things...” Ludwig Wittgenstein Culture and Value, p 24 e.

Dersom man skaper noe man selv kan og ønsker å forholde seg til, må det bli en form for selvreflesjon når prosjektet blir skapt. Inne i min prosess mener jeg min ”arkitektoniske holdning” ligger nedskrevet.

Det nye kollektivet — En selv og Territoriet Det at min portfolio heter ”Søken etter det nye kollektivet” er foruten det som tidligere er nevnt, en tittel som identifiserer at det å skape fysiske rom ikke nødvendigvis skaper bl.a. kollektiv tilhørighet. Som Heidegger ytret: ”det er friksjonen og forholdet mellom bygg og husene heller enn huset som produkt som er den vanskelige situasjonen i den moderne verden...”

'Das Ding', 'The Thing', fra en forelesning til Bavarian Academy of Fine Arts i München, 6 Juni 1950.

Arkitektur må forholde seg til omgivelsene, forstå dens territoriet. Med mitt arbeid søker jeg etter disse tre elementene - kollektivet, en selv og territoriet - i større eller mindre grad i hvert prosjekt. Fasinasjonen for nye måter å oppleve rom og byrom på vibrerer alltid et sted i mitt arbeid.

7


Collage p책 papir, 1500mm x 1500mm


Prosess

9


Kunst & arkitektur i dialog: et museum for Edvard Munchs arbeid K A , D i pl om, 2013

Foto collage av modell, 750mm x 1000mm


D e t f ø r s t e j e g g j o r d e i m i n d i p l o m v a r å s k r i v e t e k s t e n u n d e r. D e n h a r f u n g e r t s o m e n k a t a l y s a t o r f o r h v o r d a n m i t t p r o s j e k t u t v i k l e t s e g . Te k s t e n e r m e n t s o m e n f i k t i v l e s n i n g a v en bygning med en serie av overlappende rom. Opplevelsen av et rom er en sanselig begivenhet mellom din kropp og rommet. Dialog er et viktig stikkord for hvordan vi sanser et rom. Det handler om rommet i seg selv og hvordan mennesket iakttar det. En lesning i hvordan et rom gradvis glir over i det neste rommet gjennom en gradient av åpenhet/lukkethet.

Åpenhet/lukkethet Størrelsen og lys-gradienten i rommet forteller om dets karakter og hvilke kvaliteter det kan tilby. Enheten har mange rom som er konfigurert på en slik måte at hvert rom påvirker det neste, hvis ett rom blir tatt bort så vil det få innvirkninger på hele enheten. De har altså en dialog seg imellom, man kan derfor si at de er ikke seg selv uten hverandre. Sammen er de et stort rom som har en serie med rommelige kvaliteter som trenger hverandre for å formidle sin egen kvalitet fullt ut.

Graden av rom I denne bevegelsen fra det ene rommet til det neste finner man en glidende overgang mellom ute og inne, man er store deler av tiden i en slags buffersone. Rommets kvaliteter tilføres det neste, før man føler det neste rommets egenart og karakter ta over og man oppdager at man nå befinner seg inne i det neste rommet.

Lyset som gradient Det som kan virke avgjørende for denne overgangen er rommets størrelse og gradient av lysinnslipp. Lysinnslippet forteller noe om hvor glidende overgangen er til det neste rommet, den forteller at ”jeg har en karakter som egner meg til… men ikke..” Lyset er en bidragsyter og premissleverandør for rommets egenart.

Egenart Selv om lyset er en av premissleverandørene for rommets egenart, så er lyset igjen underlagt plasseringen av rommet i enheten. Konfigureringen av hvert enkelt rom avgjør om rommet føles som ute eller inne, er mørkt eller lyst osv. Tydeligheten av denne egenarten kommer virkelig til syne når en ser at veggen som er så massiv brått oppløses og blir borte til fordel for rommet ved siden av, og til fordel for rommet vi befinner oss i. Vi befinner oss nå i vårt eget rom.

Veggen og taket Veggen og taket deler rommene samtidig som de binder dem sammen til en enhet. Veggens og takets generøsitet er at de klarer å skape et møte mellom to rom og forene dem. Dette gir oss muligheten til å lese enheten og gir oss en plass vi kan hvile øynene på. Veggen og taket er hvilesteder for enheten, steder der ting er mer eller mindre konstante. Men også taket og veggen ønsker å være av egen karakter og å eie seg selv. Dette eierskapet kommer tydelig frem når en går i detalj inn på stedet der veggen ”oppløses” og blir en åpning for rommene rundt. I denne oppløsningen finnes det en taktilitet som ikke et rom kan skape. I denne oppløsningen blir veggen / taket på et tidspunkt så tynt at det blir transparent for så å oppløses helt til fordel for lyset og rommet.

11


1. Tegning p책 papir, 1500mm x 2000mm 2. Blekk p책 papir, 400mm x 140mm


1. Blekk p책 papir, 250mm x 250mm 2. Foto collage, 750mm x 1000mm 3. Betong modeller, 1:100

13


Lineær boligskog K A, K ø benhavn, Papi røen, 2012

Arbeid i plan


Papirøen er en menneskeskapt øy i havneløpet av København. Et kunstig stykke land som på mange måter er uavhengig av byen, men byen er avhengig av den. Hvordan forholde seg til dette? Mapping av København og andre historiske byer sin bystruktur og typologier, resulterte i en bok. ”Historien, tradisjonen og stedet - København.” Papirøen ligger selvstendig i innseilingen til København og er i sterkt dialog med byen. Betyr dette at den er i byen eller er koblet til byen? Historisk så var den der før Holmen. Med sin tabula rasa-egenskaper kan man derfor begynne å tenke arkitektur gjennom ren geometri. Jeg ønsket å søke ulike arkitektoniske identiteter gjennom ulik geometri. Det ligger allerede sterke geometriske forankringer til øyen som blant annet: kvadraten og aksene den befinner seg i. Jeg er på søken etter å skape et system som kan vokse innad i seg selv i et rommelig forløp av offentlige scener. Lineær boligskog snakker om grader av offentlige rom heller enn ”det” offentlige rommet. Den undersøker en ”innvendig” orden innad i enheten, en logikk som kan utvikles og vokse over tid. Akkurat som den ”organiske” veksen av København innenfor bymurene vil Lineær boligskog vokse steg for steg. Den strekker seg etter en orden som kan bringe til live uterom av forskjellig størrelse. Parallelt som prosjektet bindes sammen av ulike rom, splittes det opp av veggen. Veggen gir mennesket et nærvær i måten den hjelper oss å skape en nær og en fjern situasjon. ”Denne siden og den andre siden”. Veggens generøsitet ved at den definerer rom gir oss også et fravær i det den adskiller oss fra det som måtte befinne seg på den andre siden, verden. En tydelig referanse ved dens posisjon ved vannet/havet.

15


1. Mapping av Kbh. i 200 år 2. Collage av Kbh. symetri

3. Collage av Kbh. symetri 2 4. Collage av Kbh. symetri 3

5. Bok: “Historien, tradisjonen og stedet. ” Handler om å bygge i en historisk kontekst -København.


1. Modeller fra prosess 2. Modell i gips & tre

3. Modell i tre 4. Modell i gips & st책l

17


3. Collage av Kbh. symetri 2


19


Søylelandskap: en park som forhandler AH O, Bygg 3, ukj ent storby, 2012

Modell i papp


I Thousand plateaus beskriver Deluze og Guattari i et kapittel en utvikling av den håndfaste kunstart som arkitektur er, med den uhåndgripelige kunstart musikk. Se for deg et lite barn som nynner på en kjent melodi for å holde engstelsen borte. Der barnet beveger seg i den mørke korridoren skaper tonene barnet nynner en slags sfære rundt barnet. Melodien trekker barnet ”vekk” fra engstelsen ved at det blir skapt en territorial sone. Et personlig sted blir skapt. John Cage sitt verk 4'33 skaper en annen ”lignende” territorial sone. Der Cage satt foran sitt piano uten å lage en tone i fire minutter og trettitre sekunder ble det skapt, som ved det lille barnet, en felles territoriet mellom alle de fremmøtte og artisten. En privat sfære. Med Søylelandskap søker jeg gjennom i hovedsak modell og tegningsarbeid å finne ulike persepsjoner av rom. Ulike soner/mellomrom/tomrom, hvor hver enkelt kan finne sitt eget personlige rom. I en storby kreves det i ulik grad muligheter for å kunne trekke seg tilbake. Dette prosjektet prøver og drøfte nye måter å definere rom på.

21


Modeller i papp & tre Modell nr. 3, i akryl


Modeller i papp & tre

23


Modell i papp


Modell i akryl

25


Naturen og søylene: 30 000m2 kultivert natur A H O, B y g g 3, ukj ent rural t l andskap 2011

Modell i blekk & voks Fra flytende til fast masse Samme mengde blekk, ulik avstand


Jeg er møbelsnekker og har derfor av naturlige grunner en sterk fasinasjon for kultivering av natur. Hele den prosessen det er å gå inn i en trevareforhandler og se på forskjellige treemner, plukke ut og se hva det kan bli til. Det å føle og lese treet og dets historie. Lese svakhetene og styrkene ved hvert emne er helt spesielt, allerede ved denne lesningen beskriver det hva det kan, og hva det ikke kan, ”jeg har egenskaper til å bli..., men ikke...” Det er ingen ting som er så flott innenfor møbelsnekring som når man har lest treemnene på riktig måte. Jo bedre man leser og respekterer hva treet kan, jo mer magisk blir resultatet. Naturen og søylene søker etter å lese og behandle naturen på ulike måter g j e n n o m d e n 3 0 0 0 0 m2 s t o r e b y g n i n g s k r o p p e n . M e n n e s k e t s o m f e r d e s i o g rundt konstruksjonen vil få en fornemelse av det efemerale med tid og rom. Natur og søylene kan leses som et innlegg i naturen som venter på å bli iakttatt av mennesket. Konstruksjonen kan både ses på som ferdig eller som en begynnelse på noe nytt, alt etter hvordan man vil ha maktforholdet mellom natur og kultur.

27


“A rush of images from different spaces almost simultaneously, collapsing the world’s space into series of images on a television screen... The image of place and space becomes as open to production and ephemeral use as any other [commodity].”

David Harvey, The Condition of Postmodernity, pp 261-307

Foto collage, modell i akryl


Modell i blekk & akryl

29


Collage p책 papir, 1500mm x 1500mm


Resultat

31


Kunst & arkitektur i dialog: et museum for Edvard Munchs arbeid K A, D i p l o m, Osl o Tul l i nl økka,2013


33


Kunst & arkitektur i dialog: et museum for Edvard Munchs arbeid K A, D i p l o m, Osl o Tul l i nl økka,2013

Er det mulig å omsette Edvard Munchs arbeid til noe rommelig? Oppgaven søker å skape en helhetlig arkitektonisk ramme for billedkunstneren Edvard Munchs arbeid, med særlig fokus på hans livsverk, ”Livsfrisen.” Nasjonalgalleriet, med et tilbygg dedikert til Livsfrisen, skal utgjøre et nytt Munch-museum. Valg av lokasjon er basert på analyser fra Munchs liv i Oslo, samt research av potensielle tomme offentlige bygg. Tilbyggets utforming er blant annet inspirert av Munchs egne prosalyriske tekster. Blant annet disse:

”Livsfrisen er tenkt som en rekke dekorative bilder, der samlet skulle gi et bilde av livet. Gjennom dem snor seg den buktede strandlinje, utenfor ligger havet, som alltid er i bevegelse, og under trærnes kroner lever det mangfoldige liv med dets gleder og sorger”.

”Det var min mening at frisen skulle få plass i en sal, som arkitektonisk kunne danne en passende ramme omkring den, slik at hvert enkelt felt helt ut kom til sin rett, men dessverre har der hittil ikke vist seg noen som har tenkt å virkeliggjøre planen.”

Med min diplomoppgaven har jeg hele tiden drøftet for meg selv tydeligheten med arkitektur. Hvor langt kan man strekke det narrativet med arkitektur før det glir over i symbolikk og objekt? Ved å lese og analysere Munchs arbeid har det skapt en ramme og et fundament for hvordan arkitekturen skal forholde seg til hans kunst. Galleri Livsfrisen har som intensjon å understreke Munchs arbeid samtidig som arkitekturen utfordrer det. Lys og skygge, ulike dimensjoner, samt en glidende, ikke-hirarkisk bevegelse krever at den besøkende har et vist mentalt forhold til både rommet, naturen og kunsten. Et museet og fortape seg i.


35


37


Før

5

4

3

2

1


Isometrisk plan over Nasjonalgelleriet med den nye enheten, Galleri Livsfrisen

39


FoajĂŠ

Infrastrukturens organiske bevegelse speiler vinduene i det eksisterende bygget, samtidig som den trekker referanse mot Edvard Munchs ekspressive og myke penselføring i en blanding av dominans og underkastelse.


Lys & luft

Ly s e t f i l t r e r t i n n i f o a j Ê e n f r a t r e k a n t e r : ø s t , v e s t o g o v e r l y s . Sett fra 2. etg med utstillingsarealet i bakgrunnen. Den myke bevegelsen ligger forsiktig og hviler oppü restene av den gamle infrastrukturen.

41


Galleri Livsfrisen

Skjelettmodell Plantegning


“Ditt prosjekt gir meg assosiasjoner til David Lynch. Lynch omformulert til arkitektur”.

Sitat, Steen Palsbøll

(en av tre sensorer ved mitt diplomprosjekt).

43


Naturlyset i strukturen

Ytre rom Ser inn mot utstillingsrom med sine lyssjakter, samt et glimt dypere inn i museet. Disse lyssjaktene frakter ogs책 lys inn til det pressede rom som ligger umiddelbart bak.


Museets bevegelse

Utstillingsrom Veggen med sin 40 mm tykkelse skaper et knivskarpt skille samtidig som det forsterker museets egen bevegelse.

45


Et sted for ettertanke

Ytre rom En bevegelse som ligger p책 utsiden av utstillingsarealet. Et sted 책 trekke seg tilbake til for 책 absorbere inntrykk.


Rommets innramming

Utstillingsrom Enhetens kultivering av dagslys gjør at den besøkende vil oppleve kunsten ulikt fra rom til rom. Alt etter konfigurasjonen mellom rommet, lyssjaktene og orientering, øst–vest og nord–syd.

47


Bevegelse i skyggen

Presset rom En passasje utelukkende opplyst av overlyset fra lyssjaktene. Kjernen Sentralrommet er det mest transparente rommet i enheten. N책r en st책r i dette rommet vil en tydelig se de ulike lagene museet innehar.


49


Lineær boligskog K A, K ø benhavn, Papi røen, 2012


51


Lineær boligskog K A, K ø benhavn, Papi røen, 2012

Lineær Boligskog handler om å gi og ta. På øyen svever det et fremmed landskapet som inneholder boliger og forretninger av ulike slag. Husene deler en felles vegg. Veggen fungerer som et fysisk bindende kollektivt element i den urbane konteksten. Dette gjør at tanken mellom offentlig og privat hele tiden er under forhandling mellom de ulike aktørene. Det som generelt blir sett på som et fotavtrykk, er i denne sammenheng et tak for offentligheten. Intensjonen er å skape et offentlig rom som kan frembringe noe nytt og uventet til byen samtidig som det utfordrer tanken om å bo i en urban kontekst.


53


3000 mm

5000 mm

4000 mm

3000 mm

3500 mm

4500 mm

3500 mm

5000 mm

3000 mm

13 000 mm

6000 mm

2500 mm

2500 mm

4200 mm

8500 mm

1500 mm

8500 mm

1500 mm

8500 mm

1500 mm

8500 mm

775 mm

30 000 mm

3500 mm


55


Bevegelse “inne i veggen� Perspektiv sett fra sentrum mot Holmen


Byrom Perspektiv sett fra sentrum mot Holmen

57


Søylelandskap: en park som forhandler AH O, Bygg 3, ukj ent storby, 2012


59


Søylelandskap: en park som forhandler AH O, Bygg 3, ukj ent storby, 2012

Prosjekter endte opp med en søylekonstruksjon av stål som definerer ulike soner av parken. Over ligger det en offentlig barnehage. Barnehagen kom som et resultat av hva konstruksjonen tilbyr av ulike rom. Søylelandskapet er med på å definere de ulike sonene barna har lov til å bevege seg i. De utfordrer tanken om den fysiske barrieren. Barnet blir trent opp til å oppfatte rom på en mer mental måte.


61


inne inne

ute ute

inne inne // ute ute

ute ute // inne inne

inne inne // ute ute

ute/ ute/ inne inne

inne inne // ute ute

30000 mm mm 30000 3784 3784 mm mm

9000 mm mm 9000

4500 mm mm 4500

3290 3290 mm mm

2800 mm mm 2800

4226 4226 mm mm

3500 mm mm 3500

2720 2720 mm mm

4500 mm mm 4500 4000 mm mm 4000

1345 1345 mm mm

4594 4594 mm mm

4000 mm mm 4000

3800 mm mm 3800

ute ute


63


Perspektiv av endelig modell Sett fra nordvest


Perspektiv av endelig modell Sett fra topp

65


Naturen og søylene: 30 000m2 kultivert natur A H O, B y g g 3, ukj ent rural t l andskap 2011

Naturen og søylene søker etter å lese og behandle naturen på ulike måter gjennom den 3 0 0 0 0 m2 s t o r e b y g n i n g s k r o p p e n . D e t k o n s t r u e r t e l a n d s k a p e t i n n e h o l d e r 7 6 s ø y l e r s o m t r e k k e r naturen inn i konstruksjonen på ulike måter. Hver søyle er konstruert på en slik måte at den vil fremme små lokale forandringer i landskapet og klimaet den står i. Minutt til minutt, dag til dag og årstid til årstid.


67


Naturen og søylene: 30 000m2 kultivert natur A H O, B y g g 3, ukj ent rural t l andskap 2011


69


1

2

3

5

4

225 m2 169 m2

169 m2

163.8 m2

10

9

8

7

6

169 m2

121 m2

13

12

11

29 m2

46 m2

22

21

20

31.5 m2

31.3 m2

30.2 m2

20.2 m2

19 m2

19

18

17

81 m2

15

14

20.2 m2

20.2 m2

16

81 m2

81 m2

81 m2

24

25

5

169 m2

119 m2 79,2 m2 45 m2

45 m2


22

16 2

4

20 17

8

3 7

11

19

9 13

18

7

5 12

7

19

7

16

14 15

6

3

17

11

23

7

21

15

17

24

23 7 19 23

23

25

23

22

6

18

19

20

24

22

25 21

17

16

18 11

16 3

12

12

15

21

11

5

19

15

6

22

12

15 14 23 2

4 11

25 3

25

71


73


Fremmed element: et bibliotek med en vertikal allmenning B AS , B a c h e l o ro p p g a v e , B ergen, Ă˜stre mural l menni ngen, 2011


75


Fragmet av et bygg: et minne Pri vat, 2012


Fragmet av et bygg 2: et minne Pri vat, 2012

Fasade ø

Fasade v

Fasade n

Fasade s

Veggens fortelling utfordrer den statiske holdningen som en vegg har av sin natur. Strukturen oppfattes helt ulikt etter hvilken tid på døgnet du opplever den. Når lyset trenger igjennom veggen vil den som står og opplever dette nærmest oppfatte det som om veggen oppløses i seg selv. Under mørkets frembrudd vil strukturen derimot fremstå som en solid masse med et sterkere statisk utrykk mellom ”ute og inne”.

77


4 taktilehus: et sted under tak som aldri er inne Pri vat, 2013

”For fem år siden ankom jeg Utsira, en liten øy ute i havgapet

utenfor Haugesund. Der skulle jeg og min klasse være i en måned. Vi fikk oppleve og erfare det vestnorske kystlandskapet

på virkelig nært hold. Vi fant vår boplass/teltplass i naturen og levde tilnærmet likt slik de første menneskene gjorde da de ankom dette landskapet for ca. 6 000 år siden.”

Fire hus som ikke er hus. Ingen dører, ingen vegger. Rom som åpner og lukker seg. Ute er inne, inne er ute. Et sted å være for en kortere eller lengre periode. De fire husene legger til rette for at den besøkende skal finne sitt ”eget sted” å betrakte naturen og omgivelsene på. Husenes buktene utrykk skaper naturlige seksjoner som et resultat av dens underkastelse til naturen den står i. Rom skapt av landskapet. Landskapet blir dets rom.


79


4 taktilehus: et sted under tak som aldri er inne Pri vat, 2013


81


Collage p책 papir, 1500mm x 1500mm


Annet

83


Det reiste hus: en aktiv konstruksjon Pri vat, 2014


85


Møbelsnekker S J T o ta l i vnnredni nger, 2001 - 2006

Gradet sink. Bjerk


Detalj p책 et bord. Eik og glass

87


Detalj p책 en benk. Eik og Ibenholt


Vegg lampe. Eik og jern

89


Te g n i n g : Akt & croquis Os l o K u nstfagskol e, 2006 - 2008

Akt. 60 min. Kull


Croquis. 20 sek. Komposisjon. Blyant

91


Te g n i n g : Stilleben Os l o K u nstfagskol e, 2006 - 2008

Stilleben. Abstraksjon. Blyant


93


Natur & Kultur: en kultivert verden A H O, B ygg 3, 2012

Foto collage p책 papir, 450mm x 450mm


10 fotografier.

95


Natur & Kultur 2: en kultivert verden K AR C H , S tu di o Mumbai , B i j oy Jai n, 2012

En gren

En avstøpning

En kopi


84 kopier i gips

97


”Søken etter det nye kollektivet”  

en samling av mitt arbeid 2011-2013

Advertisement
Read more
Read more
Similar to
Popular now
Just for you