Page 1

“Frisk luft”, steder og uteaktiviteter på Stovner En rapport fra tre medvirkningsverksteder gjennomført med befolkningen i Bydel Stovner, med fokus på utvidet bruk av Liastua, Liaskogen og områdene rundt.

Av Catharina Sletner og Katja Bratseth


INNLEDNING

2

Oppdraget Forskerne Tilnærming og antropologisk metode Tidsperiode for datainnsamling Representativitet

2 3 4 7 8

INTRODUKSJON TIL STEDET

9

Historisk bakgrunn og situering av dagens Stovner med fokus på marka

9

Presentasjon av sentrale lokale aktører Neste stasjon: Stovner

11 14

Fra Senteret til skogen Om begreper

15 17

KARTLEGGING AV EKSISTERENDE OG ØNSKET AKTIVITET

20

Kartlegging på Liastua Kartlegging blant deltagere på Frisklivs- og mestringssenteret

20 26

VERKSTED 1: STEMMER PÅ STOVNER

29

VERKSTED 2: UNGE UTE Rekruttering

31 32

Metoder og innhold Tegn ditt kart

33 33

Fotojakt Ungdommenes ønskeliste

42 52

VERKSTED 3 DEL 1

57

Rekruttering Metoder og innhold

57 57

Fotoassosiasjon

59

VERKSTED 3 DEL 2

66

STEDER

68

Ungdomsklubb

68

Stovner Senter

69

FRILUFT, UTEAKTIVITET OG TUR SOM KULTURELLE KONSEPTER

73

Oppvekst og sosiokulturell bakgrunn

73

Å komme seg ut Tur og kultur

74 78

Å dele på naturen

81

IDEER FRA STOVNERS BEFOLKNING

87

ANBEFALINGER FRA ANTROPOLOGENE

88

Anbefalinger rettet mot utviklingen av Liaskogen og Liastua som aktivitetsområde Anbefalinger knyttet til andre aktivitetstilbud i Bydel Stovner

88 90

91

REFERANSER

Katja Bratseth

Catharina Sletner 1


INNLEDNING

Oppdraget Stovner er en bydel med høy andel minoriteter og et stort kulturelt mangfold. I tillegg er det en bydel ved markagrensen, og der mulighetene for friluftsaktiviteter er stor. I forbindelse med utviklingen av friluftsområdet i Liaskogen/Gjelleråsen ønsket Bydel Stovner og Høybråten og Stovner Idrettslag (HSIL) å arrangere tre medvirkningsverksteder for befolkningen i bydelen.

Stedsantropolog AS (Katja Bratseth) og HABEO (Catharina Sletner) har med sin antropologiske fagkompetanse bistått Bydel Stovner og HSIL å avholde tre steds- og befolkningstilpassede medvirkningsverksteder i februar 2018. Medvirkningsverkstedene og de etterfølgende analysene har blitt utført med tanke på oppdragsgivernes ønske om at kunnskapen fra dette arbeidet skal kunne brukes til å identifisere områdets utfordringer og muligheter, samt synliggjøre befolkningens opplevelser, bruk og holdninger til friluft, sted og aktiviteter i Bydel Stovner.

Den lokale stedskunnskapen som det vil bli redegjort for i denne rapporten bidrar til større forståelse for det lokale mangfoldet og viderebringe kunnskap fra befolkningen slik at det kan utvikles steds- og befolkningstilpassede aktiviteter i Liaskogen. Kunnskapen om ​steder kan ses som sterkt knyttet til selvforståelse og ens posisjon i den større sammenhengen inkludert ens eget nabolag og stolthet rundt hvem man er som person (Basso 1996). Rapporten danner derfor et viktig grunnlag for utvikling av området, forankret i lokalbefolkningens behov og ønsker, og danner dermed grunnlag for utforming av nyskapende tiltak. Dette vil bidra til lokal innovasjon og forankring.

Katja Bratseth

Catharina Sletner 2


Forskerne Stedsantropolog og HABEO er to antropologer som har samarbeidet om å gjennomføre verkstedene, inkludert etterfølgende analyser og formidling. Denne rapporten er utarbeidet med tanke på at Bydel Stovner og HSIL skal kunne bruke den i sitt videre utviklingsarbeid.

HABEO​ ble startet av Catharina Sletner høsten 2017. Som sosialantropolog tilbyr HABEO kvalitative undersøkelser og analyser som hun gjennomfører og anvender i et bredt utvalg av prosjekter. HABEO anvender ulike metoder som deltagende observasjon, dybdeintervjuer og fokusgrupper/verksted som utgangspunkt for datainnsamling. HABEO har en kulturell tilnærming til prosjektene hun jobber med, og jobber med å problematisere og utfordre kjente oppfatninger og antakelser om ting, folk og steder.

Stedsantropolog​ har bred erfaring fra forskjellige typer beboerundersøkelser og sosiale stedsanalyser. Virksomheten har spesialkompetanse innen kvalitativ metode, medvirkningsprosesser og stedsteori. Stedsantropolog måler blant annet sosiale effekter av midlertidige byromsinstallasjoner, rådgir i medvirkningsprosesser og utfører store kvalitative beboerundersøkelser. Stedsantropolog baserer sin tilgang på at det er mennesker som skaper steder gjennom sine fortellinger og praksiser.

Katja Bratseth

Catharina Sletner 3


Tilnærming og antropologisk metode Vi har gjennom verkstedene undersøkt hva de forskjellige befolkningsgruppene på Stovner mener med gode friluftsområder, hvilken bruk som eksisterer i dag og hvordan utviklingen av Liaskogen og de øvrige uteområdene kan bidra til å møte deres behov.

Antropologisk metode består av kvalitative undersøkelser, innsamling av kvalitative data og teoretisk bearbeiding og analyse av de kvalitative dataene som har blitt samlet inn. Målet for dette er å skape forståelse og innsikt i ​menneskelig tilstedeværelse, kulturelle praksiser og forestillinger​. Kvalitative undersøkelser baserer seg på generering av kunnskap gjennom å undersøke hvilken mening steder, ord, hendelser og erfaringer har for de som opplever dem, og hvordan de kan fortolkes eller forstås også av andre. Heller enn å undersøke et stort antall forekomster ved bruk av statistikk (som gjennom kvantitativ metode) vil kvalitativ metode typisk bli brukt til å innhente dybdegående kunnskap fra et representativt utvalg av den eller de sosiale gruppene som undersøkelsen retter seg mot. Den antropologiske metoden innebærer også å stille nye og kanskje uventede spørsmål, for å finne frem til svar som ikke er umiddelbart tilgjengelige. For å få til dette tilnærmer vi oss med et sideblikk, snarere enn det fugleperspektivet som kvantitative metoder kan tilby. Datagenerering i kvalitativ metode foregår ofte ved deltagende observasjon og delvis- eller ustrukturerte intervjuer. Dette gir mulighet for nye innsikter og svar på spørsmål vi på forhånd ikke visste det var viktig å stille. I arbeidet med de tre avholdte medvirkningsverkstedene på Stovner har vi også brukt metoder hvor deltakerne har tegnet kart (mental mapping), samlet inn foto fra sine steder og gjort bildeassosiasjoner.

Antropologisk metode egner seg særdeles godt i kontekster med kompleks sammensetning av etnisiteter, språkgrupper og sosiokulturell bakgrunn. I tillegg til å snakke flere språk selv, har vi bred erfaring fra flerkulturelle kontekster. Siden vi ønsket å komme i kontakt med mangfoldet på Stovner, var vi klar over at språk vil være en faktor som måtte løses. Vi har jobbet med å kartlegge språkgruppene som behøver tilrettelegging og legge opp til verksteder som gjør det mulig å delta uten å være bundet av språket. Språkforskjellene har også blitt sett som en ressurs for å skape kommunikasjon på tvers av språkgrupper og

Katja Bratseth

Catharina Sletner 4


kulturer. Vi har kartlagt hvilke ord som går igjen på tvers av språk og hvilke norske ord som blir tatt med inn i andre språk.

Foto 1 og 2: Antropolog Katja Bratseth og antropolog Catharina Sletner under datainnsamling på Stovner

Antropologene har, i gjennomføringen av Verksted 1, vært ute på Stovner sentrum og Liastua for å komme i kontakt med undersøkelsesdeltakerne der de oppholdt seg. Denne fenomenologisk1 metodiske tilgangen har bidratt til at vi selv har følt og opplevd stedene, og denne erfaringen har fulgt oss fra datainnsamlingen og videre gjennom analysearbeidet. Som antropologer med et “utenfrablikk” og evne til å sette oss i de andres sted, kan vi derfor også bruke våre egne opplevelser av stedene til å komme med innspill til utviklingen av disse.

Vi har jobbet med å se innspillene som kom fram fra deltakerne under verkstedene i en større kontekst. Vi har sett på meninger og oppfatninger om friluftsliv i en kulturell sammenheng, og hele tiden vært bevisst på hvordan den norske kulturen fremstår i møtet 1

​Fenomenologi er studiet av fenomener og hvordan de fremtrer for oss fra et førstepersonsperspektiv.

Katja Bratseth

Catharina Sletner 5


med andre kulturer. I dette ligger det også et ønske om å avdekke hva som gjør at enkelte grupper ​ikke ​benytter seg av marka, og hva som eventuelt står som hinder for dette. Vi har hele veien latt løsningene springe ut av resultatene fra verkstedene og møtene med befolkningen på Stovner. Vi har gjennom hele prosjektet arbeidet etter de etiske retningslinjene for antropologi2. Dette innebærer derfor at alle verksteddeltakerne har blitt anonymisert, ved at de har blitt gitt “nye navn” som gjenspeiler deres alder og navnets kultur-/landsopprinnelse. Vårt mål er at denne rapporten skal kunne bidra til å møte de behov som finnes og å stimulere til trivsel for alle.

Foto 3: Ett av veggmaleriene på Stovner T-bane som viser et bilde på kobling mellom menneske, sted og natur.

2

Se etiske retningslinjer for anvendt antropologi: http://practicinganthropology.org/about/ethical-guidelines/

Katja Bratseth

Catharina Sletner 6


Tidsperiode for datainnsamling Alle de tre verkstedene, intervjuene og de deltagende observasjonene som denne rapporten er basert på har funnet sted i februar måned, i starten av 2018. Verksted 1 hadde en oppsøkende form, som ikke krevde påmelding eller forpliktelse fra deltakernes side. Det ble gjennomført ved at antropologene møtte folk ute på Stovner Senter og de omkringliggende boligområdene. Verksted 2, som satte fokus på ungdommers bruk av uteområdene, ble avhold på Stovners nye bibliotek, som ligger i 2. etasje i Stovner Senter. Biblioteket er et populært værested for folk - og særlig barn og unge - i bydelen. Verksted 3 ble avholdt hos Frisklivs- og mestringssenteret på Verdenshuset på Haugenstua, som ligger en halvtimes gange eller ti minutters busstur fra Stovner Senter. Tidsperioden for gjennomføringen av verkstedene har vært svært kald, med dagtemperaturer helt ned til -15 grader. Dette har selvsagt lagt premisser for folks bruk av uteområdene på Stovner i denne perioden, og har dermed påvirket hvilket datamateriale vi sitter igjen med. Vi har tatt høyde for dette ved å spørre om folks bruk av uteområdene i de andre årstidene, men våre deltagende observasjoner og innhenting av foto sammen med undersøkelsesdeltakerne har funnet sted i denne kalde februartiden. Selv om fokuset i oppdraget har ligget på Liastua, har vi arbeidet etter induktiv metode. Det vil si at vi har latt kunnskapen fra datainnsamlingen vise oss vei (bokstavelig talt), og vi har ønsket å få en forståelse av hvilke oppfatninger som finnes rundt de generelle uteområdene på Stovner, slik at denne kunnskapen kan benyttes mer spesifikt når man arbeider med utviklingen av Liaskogen og Liastua. Blant stedene som folk omtaler i de kvalitative intervjuene er Stovner Senter det mest omtalte, sammen med Liastua som også er et velkjent sted for mange. Både Stovner Senter og Liastua er steder som barn, unge, voksne og eldre på Stovner har et forhold til. Siden Stovner Senter fyller mange funksjoner for befolkningen, både som møtested, hengested og bevegelsesrom, har vi tatt dette med som et “uterom”, fordi vi tror kunnskapen herfra vil være verdifull for å utvide bruken av de mer klassiske friluftsområdene i bydelen.

Katja Bratseth

Catharina Sletner 7


Representativitet Vi har underveis i arbeidet med verkstedene vært svært bevisste på å komme i kontakt med et bredt spekter av Stovners befolkning, både med hensyn til alder, kjønn og kulturell bakgrunn. Gjennom kartleggingene som HSIL og Frislivs- og mestringssenteret har hjulpet oss med å utføre, har vi innsamlet data fra henholdsvis 44 personer (7 til 79 år) på Liastua og sju personer (33 til 66 år) på Verdenshuset. Under Verksted 1 kom har vi gjennomført kvalitative intervju med 17 personer i alderen 17 til 81 år. På Verksted 2 deltok åtte ungdommer og på Verksted 3 deltok seks pensjonister på det arrangerte verkstedet, samt vi gikk i dialog med åtte aktive brukere av Frisklivs- og mestringssenteret i alderen 34 til 56 år. Samlet sett baserer denne rapporten seg på kvalitative data fra 90 verksteds- og spørreundersøkelsesdeltakere. Andelen kvinner og menn er svært likt fordelt, blant svarene fra spørreundersøkelsene er kjønnsbalansen 50/50. I det følgende kartet gis et overblikk over undersøkelsesdeltakernes landbakgrunn, samlet sett.

Katja Bratseth

Catharina Sletner 8


Kartet viser, med grønn markering av landene, oversikt over landbakgrunnen til alle deltakerne i verkstedene og kartleggingene.

INTRODUKSJON TIL STEDET

Historisk bakgrunn og situering av dagens Stovner med fokus på marka Bydel Stovner har siden 60-tallet utviklet seg fra å være et jordbruksområde rundt gårdene Stovner, Stig, Tokerud og Fossum, som også har gitt navn til stedene som i dag utgjør den bebygde delen

av

Bydel Stovner. Bydelen ligger i Groruddalen, og grenser til Bydel Grorud i vest og Bydel Alna i sør. I øst sammenfaller bydelsgrensen også med fylkesgrensen mot Akershus, og Bydel Stovner markerer dermed et ytterhjørne av Oslo med Østmarka som “siste stopp” når man beveger seg vekk fra Oslo sentrum. Det er derfor ikke overraskende at Stovner karakteriseres som “Marka-bydel” og der mange organiserte aktiviteter gjennomføres i skogsområdet.

Kunnskapen og bevisstheten om Stovner som en “marka-bydel” springer ut fra og videreføres av den delen av bydelens befolkning som er oppvokst her, og som i dag stort sett er i 60-årene og oppover. En beboer forteller hvordan bruken av skogen føles naturlig

Katja Bratseth

Catharina Sletner 9


for ham, siden han har vokst opp med foreldre som bodde på en gård i området. En favorittaktivitet som har blitt borte siden den gang er ​kålrabislang​ på Fossumgårdene, men selv om gårdene og jordene ble utbygget som boligfelt på 60- og 70-tallet, har skogen forblitt uberørt, og dermed beholdt sin status som frilufts- og rekreasjonsområde. “Vi har sett store forandringer, men det har ikke plaga meg noe særlig. Vi har jo marka vår enda”, sier en verksteddeltaker. En undersøkelse gjort av NOVA i 2014 bekrefter dette i det de kaller “de etablerte beboeres fortellinger”:

Den positive fortidsfortellingen likner på den nåtidige fortellingen ved at den er knyttet til de muligheter for friluftsliv og annen fritidsutfoldelse som Stovnerområdet tilbyr. Nærhet til naturen er et gjennomgående tema (...) Det blir gjentatt og gjentatt som en viktig grunn til at de trives på Stovner. En trivsel som gjør at de blir boende. Som en mann sa: “Jeg blir her til de bærer meg ut med bena først”​ (Danielsen og Engebretsen 2014).

Siden 1975, da den første rapporten om de sosiale forholdene på Stovner kom ut (se Gammelsrud 1975), ble det klart at den raske utbyggingen av boligfelt (som svar på byens boligmangel) og dårlige infrastrukturen hadde satt spor i befolkningen og ble særlig synlig ved at områdets barn og unge viste dårlige lese-, skrive- og regneferdigheter. Dette fortsatte som et stigma, og på mange måter lå denne oppfatningen allerede som et bakteppe for Stovner da bydelen opplevde stor befolkningsvekst som resultat av økt innvandring. I dag har over halvparten av Stovners befolknings en annen kulturbakgrunn enn norsk (SSB 2015), og på bakgrunn av funn gjort for denne rapporten vil HABEO og Stedsantropolog argumentere for at forholdet til og bruken av skogsområdene ikke har blitt videreført til den nyere delen av bydelsbefolkningen. Det kan være mange årsaker til dette, hvorav kulturbakgrunn er én, men ikke den eneste.

I tillegg bærer bydelen på en enda eldre historie, som kan finnes i skogsområdene fra Liastua og innover i Østmarka. Oldtidsveien, som fra middelalderen var en pilegrimsvei fra Gamlebyen og mot Nidaros, snor seg gjennom Haugenstua og Stovner og innover i

Katja Bratseth

Catharina Sletner 10


Østmarka. Groruddalen har vært bebodd siden steinalderen og helleristninger på Furuset og gravrøyser på Stovner vitner om over 4000 år med jordbruk (Eide og Eriksen 2012)

Foto 4: Skilting opp mot Liastua og Oldtidsveien

Presentasjon av sentrale lokale aktører Gjennom kartlegging, oppsøkende virksomhet og gjennomføringen av medvirkningsverkstedene har HABEO og Stedsantropolog fått en oversikt over ulike aktører og mennesker (organiserte og ikke-organiserte) som på ulike måter bidrar og engasjerer seg i Stovners uteområder. I dette avsnittet tar vi for oss noen av de som har utpekt seg som sentrale organiserte aktører gjennom arbeidet med denne rapporten.

Høybråten og Stovner Idrettslag (HSIL) - “Mer enn idrett”

Katja Bratseth

Catharina Sletner 11


HSIL er en stor breddeidrettsklubb nordøst i Oslo. Klubben har et allsidig tilbud til alle gjennom 14 ulike grupper. Klubben består i dag av over 2000 medlemmer. HSIL har som visjon å skape sunne aktiviteter og idrettsglede for barn, unge og voksne i alle aldre. De ønsker å være en trygg sosial arena for alle som deltar i deres aktiviteter, og at alle skal kunne delta etter sine forutsetninger og mål, i tråd med klubbens grunnverdier. Idrettslaget drives hovedsakelig av frivillig innsats fra foreldre og ildsjeler, i tillegg til én administrativt ansatt. De er derfor helt avhengig av frivilligheten for å kunne gi et tilbud til bydelenes befolkning.3

Frisklivs- og mestringssenteret Stovner Frisklivs- og mestringssenter er lokalisert i Verdenshuset på Haugenstua. I tillegg til å være en kommunal helsetjeneste er SFMS et gratis lavterskeltilbud til personer som har økt risiko for eller som allerede har utviklet sykdom og som har behov for hjelp til å endre levevaner og mestre helseutfordringer. Målgruppen er personer i alderen 18-67 som har bostedsadresse i bydelen. I 2017 var kjønnsfordelingen blant deltakerne på SFMS 82% kvinner og 18 % menn. Gjennomsnittsalderen var 48 år (menn: 51 år / kvinner 47 år). SFMS tilbyr individuell kostholdsveiledning, individuell treningsveiledning, gruppebaserte treningsaktiviteter og kurs innen kosthold, tobakksavvening, mestring av diabetes og mestring av smerte. På SFMS er det ansatt to fysioterapeuter og en bachelor i ernæring/master i folkehelsevitenskap. Deltakerne henvises som regel til Frisklivs- og mestringssenteret via sin fastlege, fysioterapeut, annet helsepersonell eller NAV.

HSIL Seniorgutta HSIL Seniorgutta er en gruppe majoritetsnorske menn i alderen fra 45 til 90 år, og består av ca 80 personer. Gruppa er del av HSIL. HSIL Seniorgutta drifter Liastua hver lørdag og søndag, samt har bygget de to gapahukene i Gjelleråsmarka. De står også for prosjektet “Økt trivsel i Gjelleråsmarka” og har gitt ut et eget turkart over Gjelleråsen med tilhørende oversikt over områdets kulturminner. Gutta er svært aktive ildsjeler som også er primus motorer for “Liaskogen Aktivitetspark” som har satt igang i denne undersøkelsen. De håper

3

​https://hsil.klubb.nif.no/Om/Sider/Hjem.aspx

Katja Bratseth

Catharina Sletner 12


de avholdte medvirkningsverkstedene og denne rapporten kan bidra til økt innovasjon og samarbeid i prosjektet.

Gågjengen Gågjengen har eksistert på Stovner i snart 21 år og de holder ukentlige turer til Liastua hvor de kjøper vafler og kaffe. Inntektene går til HSIL Seniorguttas drift av Liastua. De arrangerer også lengre turer og utflukter med jevne mellomrom. I dag består gruppa av omkring 60 majoritetsnorske kvinner og menn i alderen 60 år og oppover. Det finnes også en annen gågruppe i bydelen i regi av 60pluss4 med flere medlemmer som avholder gåturer (delt opp etter ønsket gangtempo).

Stovner Media Stovner Media er en gruppe for ungdommer i alderen 13 til 18 år, som møtes hver tirsdag etter skoletid på BASEMENT i Stovner Senter. De lager reportasjer og artikler fra Bydel Stovner og gir et bilde av hva som foregår, sett gjennom "ungdoms egne øyne". Stovner Media tar gjerne oppdrag som går ut på å dokumentere, enten gjennom video, eller bilde og tekst. De har også en avtale med Akers Avis - Groruddalen der de får reportasjer og artikler på trykk i avisens ungdomsbilag "Pilen" to ganger i måneden. De ønsker å informere, opplyse og begeistre de som bor i Bydel Stovner. Gruppa får hjelp til organisering og aktiviteter av barne- og ungdomsarbeider i Bydel Stovner, Åsmund Gylder. Stovner Media bidro til rekruttering for medvirkningsverksted 2, samt formidling ved de tok bilder som de publiserte på sin Facebook-side kort tid etter.

Øvre Fossum gård - Stovner Ridesenter Stovner Ridesenter holder til på Øvre Fossum gård, hvor de har 13 ponnier og 16 hester i rideskolen. I tillegg er det oppstallet rundt 15 privateide hester på gården. Stovner Rideklubb drives også herfra. Ridesenteret tilbyr ridekurs for barn ned i 6-årsalderen og rideskolens eldste elev er 74 år. Gården har et isolert ridehus på 20 × 60 meter, og undervisningen foregår i hovedsak innendørs. I tillegg finnes det en utebane som kan 4

​https://www.idrettsforbundet.no/idrettskretser/oslo-idrettskrets/aktivitet/60pluss/

Katja Bratseth

Catharina Sletner 13


benyttes når været tillater det. Både ponnikursene og hestekursene foregår delvis på tur i Liaskogen som ligger med inngang fra den nordre delen av gården. Vi kom i kontakt med ryttere og elever på rideskolen via verksted 1, og vi ønsket å få med deres opplevelser og erfaringer fra ferdsel i skogen til hest som en del av denne rapporten.

Neste stasjon: Stovner Som ikke-beboere i Stovner, ankommer vi oftest Stovner senter med T-banen i retning Vestli fra sentrum. Man er aldri alene om å gå av på Stovner, og er det rushtid må man gå i flokk helt fra perrongen og opp gjennom gangtunnellen som usømmelig går over fra T-banestasjon til å bli kjøpesenteret. Der oppløses flokken og sprer seg mot utganger, nedover gangen eller inn i butikkene. Stovner senter er et viktig møte- og værested for mange i bydelen og er både et sted hvor folk “henger” og en ferdselsåre for folk som skal fra buss, T-bane til skole eller jobb og andre tjenester, og hjem igjen. Vinterstid er Senteret nærmest som en “magnet” som tilbyr folk ly for kulden og en trygg veibane. Når veiene utenfor har vært så glatte som i vinter er det dessuten tidsbesparende å gå i gjennom senteret i stedet for å gå langs senteret. Vi kan si at hvis Stovner er en landsby så er Stovner Senter det lokale torget der man får tak i det man trenger, kan treffe på naboer og bekjente - et utgangspunkt for transaksjoner av alt fra sosial til kommersiell sort.

Katja Bratseth

Catharina Sletner 14


Foto 5: Oppgangen fra T-banen til Stovner Senter

Fra Senteret til skogen Fra T-banen og Stovner Senter er det kort vei til Stovnertårnet - det nye monumentet på Stovner, Stovner senter 16 hvor det holdes ungdomscafé og “boligbru” (møter), fotballbanen på Jesperud og Liastua. Det tok oss, to kvinner på 30 år, 20 minutter å gå opp til Liastua fra Stovner Senter på en snødekt og ukjent sti. Veien opp til Liastua er kun delvis merket. Hvis man kommer fra busstoppet i Olaus Fjørtofts vei er det et skilt som viser vei og avstand til Oldtidsveien mot Haugenstua (1,6 km) og Oldtidsveien mot Gjelleråsmarka (0,1 km) hvor Liastua ligger, samt Pilegrimsveien som også går via Gjelleråsmarka. Ved oppgangen til stien mot Liastua er det skiltet med turvei til Gjelleråsmarka og “Liastua serv.”, samt Oldtidsveien over Gjelleråsen. Stien er på vinterstid relativt smal, slik at man kun kan gå etter hverandre og ikke flere i bredden. Stien er også ulendt, slik at det vil være utfordrende for folk som er ustø til beins eller trenger hjelpemidler som rullestol eller rullator for å komme frem. Etter å ha fulgt stien rett frem fra skiltet ved oppgangen, like bak Øvre Fossum Gård, kommer vi direkte inn i skiløypa og til et veiskille som viser skiltet:

Katja Bratseth

Catharina Sletner 15


“Mellomstopp 2”. Her er det lett å bli usikker for dem som ikke kjenner veien. Vi ser ved hjelp av GPS på telefonen at vi befinner oss svært nærme Liastua, men dette er ikke lett å vite om man fra før av ikke er vant til å orientere seg i området. Når vi fortsetter opp til venstre mot Liastua, går vi på en skogsvei hvor det nylig har blitt kjørt opp to fortsatt uberørte skiløyper. Vi føler oss usikre på om det er greit at vi går her. Hvis vi, slik som noen av undersøkelsesdeltakerne fortalte, hadde kommet opp hit med barnevogner, akebrett og barn, hadde veien kanskje føltes ugjestfri. Nå som vi kommer bare til fots, uten for mye å bære på, går vi pent ved siden av skisporene oppe på den snødekte skogsveien. Det er en hverdags formiddag, så marka er ikke full av folk, men vi møter en som jogger kjapt ned stien mot Stovner sentrum og en mann (55 år) er ute og lufter hunden sin, Sussi. Vi kommer i snakk med ham. Han har bodd på Stovner i rundt 17 år og går turer i nærområdet hele året. Han er fornøyd med de flotte turmulighetene, men savner et sted hvor hunden kan slippes fri uavhengig av båndtvangperioden. Han forteller også om noe han sier er et gjennomgående dilemma og utfordring for majoritetsnorske5 som bor her med barn i skolealder. Hans sønn på 14 år er den eneste i klassen med norsk som morsmål. Han forteller om en sønn som er svært positiv til hverdagen på Stovner, på tross av at han har få eller ingen venner, men som kanskje kunne trenge flere møteplasser for å bli kjent med andre unge som har lignende interesser som han selv. Sønnen har blitt for stor for den lokale slalombakken og driver ikke med fotball, men går til gitarundervisning og driver med dans.

Liastua er stengt alle hverdager, men i helgene er det fullt av mennesker som samles her for å kjøpe vafler, grille, ake, leke og ta en pust i bakken. Vi har medbrakt “typisk norsk” turniste; appelsin og Kvikk Lunsj. Det smaker godt i den friske lufta. Vi spør oss: ​Hvordan kan Liastua bli et enda mer inkluderende sted? Hvilke nye lokale aktører kan knyttes til stedet? Hvilke tilbud kan bidra til å møte det store mangfoldet av forskjellige beboere som bor i Stovner i dag? Hvordan kan det legges til rette for at flere kommer seg ut?​ Dette er noen av spørsmålene som denne rapporten vil diskutere og gi svar på. 5

Majoritetsnorske er norske med norsk som morsmål og utgjør en majoritet i den norske befolkningen. Majoritetsnorske er et begrep som erkjenner at det er mange måter å være norsk på. Norsk-somaliske, norsk-samiske, norsk-svenske, norsk-pakistanske med flere blir i denne rapporten omtalt som minoritetsnorske.

Katja Bratseth

Catharina Sletner 16


Foto 6: “Typisk norsk” på tur

Om begreper Bakgrunnen for denne rapporten går ut i fra et ønske om å vite mer om hvilken bruk av uteområder som eksisterer på Stovner i dag, og hvordan man kan legge til rette for utvidet og mer variert bruk tilpasset bydelens befolkning. Ut ifra et antropologisk blikk vil vi understreke at begrepene som er valgt i denne rapporten får mening og betydning i de sammenhengene de opptrer. Det vil si at for eksempel begrepet “uterom” kan få ulik betydning avhengig av hvem man snakker med. Vi åpner i denne rapporten for at “uterom” kan være alt som er utenfor hjemmets sfære. På Stovner vil dette kunne innebære at Senteret, som både er et gjennomfarts- og et oppholdssted for en stor del av befolkningen, tar form av et uterom, på tross av at man befinner seg “inne” og under tak.

Katja Bratseth

Catharina Sletner 17


Friluft Ord som “friluft” og “friluftsliv” er begreper som får mening i kraft av sin kontekst og bruk, og som man ofte tar for gitt at alle innenfor en norsk tradisjonell kulturell kontekst er enige om den positive betydningen av. Vi har i arbeidet med denne rapporten problematisert disse begrepene, for å åpne opp for refleksjon og skape bevissthet rundt assosiasjoner de kan gi. Fra verksted 1 lærte vi at “å ta luft” er en somalisk måte å uttrykke seg på, og det anses som bra og viktig “å ta luft”. De “tar luft” når de lufter om morgenen hjemme, eller når de går ut. Da ser vi at den majoritetsnorske betydningen av ordet sammenfaller godt med den somaliske, som gir et godt utgangspunkt for kommunikasjon ut til særlig denne minoritetsnorske gruppen for å stimulere til økt aktivitet.

Natur Ordet “natur” er aktuelt å problematisere siden Stovner består av en stor andel bebygget og urbanisert grunn, i tillegg til ubebygget natur der man finner Liaskogen og Liastua som er et hovedfokus i denne rapporten. “Natur” kan være den diametrale motsetningen til “urban” eller “kultur”, men i konteksten Stovner er dette diskutabelt. Siden turstier leder inn mot Liastua og mange innlemmer naturområdene som en del av bydelen, kan man kanskje heller snakke om en semi-urbanitet. Samtidig tar ikke dette noe vekk ifra at ‘forestillingene om natur’ fortsetter å eksistere, og at disse forestillingene er med på å forme hvordan denne delen av Stovner blir brukt av befolkningen. Natur, på lik linje med friluft og friluftsliv, kan være trekkplaster som får folk vekk fra de hel-urbane delene som for eksempel kjøpesenteret, mens det for andre kan ha den motsatte effekten og virke både skremmende, ukjent og uaktuelt å bevege seg mot og inn i. Rapporten ’Nature-based integration - Nordic Experiences and Examples’ (Miljødirektoratet 2017) drøfter innvandreres holdninger til natur. Studier gjennomført i forskjellige europeiske land viser en tendens til at mennesker fra afrikanske og asiatiske land gjerne tillegger natur en funksjonell-materiell verdi, mens det mer romantiske forholdet til natur som assosieres med norsk kulturtradisjon er mindre fremtredende. Det har også blitt trukket frem mange steder at mennesker med opprinnelse fra disse verdensdelene ser ut til å foretrekke “passive” rekreasjonsaktiviteter som piknik og avslapping i naturomgivelser fremfor mer fysiske og organiserte aktiviteter, samt at man heller søker mot utviklede steder fremfor uberørte

Katja Bratseth

Catharina Sletner 18


naturlandskap (Pitkänen m.fl 2017). Resultatene fra verkstedene bekrefter delvis disse erfaringene, men vi ønsker å understreke at slike oppfatninger og forestillinger hele tiden kan endre seg, og at det er mulig å finne frem til noen fellestrekk som man kan arbeide ut ifra. Et forslag er at man jobber med å samle inn ulike kulturbakgrunners “versjoner” av de kjente norske konseptene, i tillegg til å lære opp hverandre for eksempel hvordan man kan si ulike begreper på flere språk. Under verksted 1 lærte vi for eksempel at natur på somalisk kalles for ​dur​. Marka For mange som har vokst opp i Oslo er ordet ​marka ​noe som forklarer seg selv som den skogen som begynner der urban bebyggelse slutter og fortsetter utover mot Akershus fylke i ulike retninger. Ordet kan stamme fra “utmark” som vi finner i Lov om friluft §1a 6definert som det motsatte av “innmark” som innebærer gårdsplass, hustomt, dyrket mark, kulturbeite m.m. “Utmark” blir dermed all den natur som ikke er preparert eller tilrettelagt for annen aktivitet enn fritidsutfoldelse. I §2 finner vi også følgende retningslinje: I utmark kan enhver ferdes til fots hele året, når det skjer hensynsfullt og med tilbørlig varsomhet. De tre mødrene Kadra, Anissa og Hafsa som ble intervjuet under verksted 1 hadde ikke hørt begrepet før, på tross av at de var aktive besøkere av Liastua med barnevogn.

Tur “Å gå tur” er et begrep og en aktivitet som gikk igjen hos alle gruppene vi har snakket med, og som er den utendørsaktiviteten som de aller fleste driver med, uavhengig av alder, kjønn og kulturbakgrunn. I tillegg er det å “gå tur” noe som både brukerne av Frisklivs- og mestringssenteret og besøkende på Liastua trekker frem som sin favoritt utendørs aktivitet. Torill, som vi intervjuet som en del av Verksted 3 del 2, var opptatt av mulighetene for å kunne gå det hun kaller ​minitur ​i området, som ikke krever så mye planlegging, men som likevel gjør at hun kommer seg ut av døren. Deltakerne på Verksted 3 del 1, som har mer erfaring med å gå tur i skogen på tradisjonelt norsk vis får andre assosiasjoner når de hører ordet tur.

6

​https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1957-06-28-16/KAPITTEL_1#%C2%A72

Katja Bratseth

Catharina Sletner 19


KARTLEGGING AV EKSISTERENDE OG ØNSKET AKTIVITET

I samarbeid med HSIL og Frisklivs- og mestringssenteret har det blitt gjennomført en kartlegging av eksisterende og ønsket aktivitet i natur- og uteområdene på Stovner. Dette har blitt gjort ved hjelp av spørreskjema som ble delt ut til besøkende på henholdsvis Liastua og kurs holdt i regi av Frisklivs- og mestringssenteret på Verdenshuset. Vi skal først se nærmere på eksisterende bruk av Liastua og naturen/marka rundt Stovner, slik som det har blitt beskrevet av 44 besøkende på Liastua i februar måned. Deretter skal vi se nærmere på bruken av uteområdene på Stovner generelt og de behov og ønsker som folk beskriver, med særlig utgangspunkt i svarene fra en lignende kartlegging blant de syv kursdeltakere på Frisklivs- og mestringssenteret.

Vi har valgt å samle noe av informasjonen fra kartleggingen i tabeller. Vi vil understreke at dette er tabeller basert på kvalitative data, og skal ikke ses etter kvantitative parametre og som makrostatistikk. Det er snarere en visualisering for å understreke noen hovedtrekk som legger grunnlag for videre kvalitativ analyse. Vi vil i det følgende se disse kartleggingene i relasjon til hverandre. Kartleggingen fra Liastua presenteres først, deretter fra Frisklivs- og mestringssenteret.

Kartlegging på Liastua Blant de 44 besøkende på Liastua deltok i spørreundersøkelsen er menn og kvinner representert likt, det vil si at halvparten av deltakerne var personer med kvinnelige fornavn og halvparten personer med mannlige fornavn. Dette er ikke noe vi har satt som kriterium for undersøkelsen, men vi er svært glade for denne kjønnsbalansen i besvarelsene. For å få en økt forståelse av hvem det er som har besøkt Liastua i februar 2018 og deltatt i

Katja Bratseth

Catharina Sletner 20


spørreundersøkelsen vil vi starte ut med noen overordnede informasjoner om deres alder, nabolagstilhørighet, familieforhold og landbakgrunn.

Aldersrepresentasjon

Tabell 1: Aldersrepresentasjon blant undersøkelsesdeltakerne på Liastua.

Nabolagstilhørighet og antall i husstanden Bakgrunnen for å spørre deltakerne om deres nabolagstilhørighet var å se noen indikasjoner på eventuelle sosiogeografiske skiller, samt om avstand har noe å si for hvem som besøker Liastua. De fleste av de som besøkte Liastua denne helgen spørreskjemaet ble delt ut, hadde bosted i Bydel Stovner eller i nærliggende bydeler/områder. En hovedvekt av de besøkende tilhørte Høybråten, mens 2,3 % hadde tatt turen fra Veitvet. Vi spurte også om hvor mange som bodde i de respektive husstandene. Bakgrunnen for dette var et ønske om å se indikasjoner på hvorvidt antallet i husstanden har noen innvirkning på hvor mye man benytter uteområder. Vår kartlegging viste at mange av de besøkende kom fra husstander med flere enn to personer, og det var flest som kom fra husstander med fire (29,5 %) personer. Det var én person som kom fra en husstand med seks samboere, mens det var seks deltakere i undersøkelsen som bodde alene.

Katja Bratseth

Catharina Sletner 21


Tabell 2: Nabolagstilhørighet blant undersøkelsesdeltakerne på Liastua.

Landbakgrunn Andelen minoritetsnorske på Stovner er ikke så godt representert blant de aktive brukerne av Liastua i den årstiden som undersøkelsen er foretatt, som kan ha en sammenheng med at det ligger cirka en meter snø i området, temperaturene befinner seg rundt minus fem grader og mange velger andre aktiviteter når forholdene er slik. 72,7 % av de besøkende svarer at både de selv og foreldrene har vokst opp i Norge (majoritetsnorske). Vi vil i det følgende se disse tallene i sammenheng med de kvalitative intervjuene vi har gjort både som del av Verksted 1 på og omkring Stovner senter, samt intervjuene med deltakere på Frisklivs- og mestringssenteret i Verksted 3, og tallene fra kursdeltakerne på Frisklivs- og mestringssenteret. Noen av de besøkende med landbakgrunn fra andre land enn Norge (som bestod av Estland, Danmark, Romania, Canada, Tyskland, Peru og Vietnam) besøkte Liastua som turister. Turistene omtaler sitt besøk på Liastua som svært positivt, både sammenlignet med andre naturområder i Oslo og naturområder i andre europeiske land. I den følgende delen vil vi ta tak i noen av de mest interessante funnene fra denne kartleggingen, som gir et innblikk i eksisterende bruk av Liastua og naturområdene rundt.

Katja Bratseth

Catharina Sletner 22


Forhold til ‘natur’ og ‘aktiviteter i friluft’

På spørsmålet “Hva er ditt forhold til natur og aktiviteter i friluft?” og “Hvordan benytter du marka?”, svarer de fleste av undersøkelsesdeltakerne at de “liker å gå turer i skog og mark”, de “går på ski” og det handler om “sport, trening og bevegelse”. Andre dominerende motivasjoner er “naturopplevelser”, “naturkontakt” og “frisk luft”. Begrepet “Frisk luft” er viktig både for Stovnerbeboere med landbakgrunn i Norge og andre land. Dette er derfor både et begrep og et ønske som kan binde sammen på tvers, og noe vi vil komme tilbake til i de videre redegjørelsene og analysene. Noen flere sentrale faktorer blant deltakerne er “avslapping”, “sjelefred”, “avstressing” og “rekreasjon”. Det er viktig å huske disse mer avdempede kvalitetene ved stedet, samtidig som det legges til rette for “trening og bevegelse” for både barn, unge og voksne.

Tabell 3: Forhold til ‘natur’ og ‘aktiviteter i friluft’ blant undersøkelsesdeltakerne på Liastua.

Med eller uten selskap i marka Undersøkelsen viser at folk liker å benytte naturområdene både alene og sammen med venner og familie. De fleste (43,4%) av undersøkelsesdeltakerne som besøkte Liastua i de februarhelgene undersøkelsen fant sted, melder at de er sammen med familien når de er

Katja Bratseth

Catharina Sletner 23


ute i marka. 26,5% drar ut med venner og 21,7% benytter den alene. Det skal her påpekes at undersøkelsesdeltakerne har hatt mulighet for å krysse av på flere alternativer, og de fleste har benyttet seg av denne muligheten. Det vil si at det ikke er 21,7% av undersøkelsesdeltakerne som kun går alene i marka, men at de i tillegg til å bruke marka sammen med venner og familie også benytter seg av dens muligheter alene. Det er kun en liten andel som sier at de benytter marka i organisert form, og setter vi dette i sammenheng med at den minoritetsnorske andelen besøkende er svært lav, avdekker vi et potensiale for å engasjere denne delen av befolkningen mer gjennom organisert aktivitet.

Tabell 4: Hvem er undersøkelsesdeltakerne på Liastua sammen med i marka.

Aktiviteter på og rundt Liastua I kartleggingen på Liastua ble deltakerne spurt hvilke hovedaktiviteter de bedriver ute på Stovner og i området rundt Liastua. Det er i alt kartlagt 14 aktiviteter, hvorav “å gå tur” og “langrenn” er helt klart de dominerende aktivitetene blant denne gruppen av brukere. I tillegg nevnes aktiviteter som jogging, sykling, lufting av hund, aking, bærplukking og soppsanking av flere deltagere. Tilretteleggingen for eksisterende aktiviteter

Katja Bratseth

Catharina Sletner 24


Undersøkelsesdeltakerne på Liastua melder at de er godt fornøyd med tilretteleggingen for deres mest benyttede uteaktiviteter. 36 av de 44 undersøkelsesdeltakerne mener at det er “bra” (22 deltakere) eller “veldig bra” (14 deltakere) tilrettelagt for de uteaktivitetene som de bedriver mest på Stovner og rundt Liastua. Av konkrete innspill til hva som kan gjøres bedre, blir det sagt at “noen ganger er det dårlige skispor” og de ønsker seg “skispor utenom gangvei”, samt “skiløype mellom Gjelleråsmarka og Liastua”. Vi ser her at den gjeldende årstiden i stor grad påvirker hvilke innspill undersøkelsesdeltakerne kommer med. De konkrete innspillene til forbedringer går alle på forbedring av skispor og flere skiløyper.

Tabell 5: Tilbakemelding på tilretteleggingen for eksisterende aktivitetene som undersøkelsesdeltakerne bedriver mest på Stovner og rundt Liastua.

(U)trygg De fleste undersøkelsesdeltakerne - 88,4% - melder at de føler seg trygge på Stovner og på veien til og fra Liastua. Det bør likevel tas høyde for at 4,7 % svarer “ja” på spørsmålet om de føler seg utrygge på Stovner og omkringliggende områder, og at 6,9 % av og til, sjelden eller delvis kan føle seg utrygge. Det er sannsynlig at den følte tryggheten er relativt stor

Katja Bratseth

Catharina Sletner 25


blant den gruppen av Stovnerbeboere som bruker Liastua og naturområdene rundt aktivt på vinterstid, sammenlignet med dem som i mindre grad benytter uteområdene.

Deltagelse i forbedring av uteaktivitetene på Stovner Over halvparten (58,8%) av undersøkelsesdeltakerne har latt være å svare på om det er noe ‘de tenker at de kan gjøre for å bedre mulighetene for ute-aktiviteter på Stovner’. Det er usikkert om dette er fordi det har vært vanskelig å forstå spørsmålet eller om det er vanskelig å gi et svar. Det kan også vise at mange vegrer seg mot forpliktelse til å være med å skape de endringene de selv etterspør. 12,2 % svarer tydelig “nei” på spørsmålet om de kan gjøre noe for å bedre mulighetene for uteaktiviteter i området, mens andre kommer med forslag som viser at de har oppfattet spørsmålet som at det menes “hva som kan gjøres på generell basis”, uten å ta med seg selv som aktiv part. 2,4 % sier de er for opptatt til å bidra til endringer. 4,9 % synes det er bra med muligheter slik det er i dag. 2,4 % vil fortsette å støtte Liastua, og på samme vis er det 2,4 % som svarer at de vil fortsette å benytte seg av Stolpejakten. Vi vil understreke at dette er et spørsmål det er vanskelig å redegjøre for gjennom en spørreundersøkelse. Vi vil derfor komme dypere inn i forståelsen av beboernes ønsker knyttet til deltagelse i gjennomgangen av datamaterialet fra de kvalitative medvirkningsverkstedene.

Kartlegging blant deltagere på Frisklivs- og mestringssenteret Kartleggingsundersøkelsen som ble delt ut til deltagere på Frisklivs- og mestringssenteret hadde noen mer tilpassede og en del færre spørsmål enn de som ble brukt på Liastua. Dette var både fordi vi visste at mange i denne gruppen har andre morsmål enn norsk, og fordi vi ønsket å kartlegge deres aktivitet uten et spesifikt fokus på sted, slik det ble gjort på Liastua. Det viste seg også at undersøkelsesdeltakerne fra Frisklivs- og mestringssenteret skrev mindre utfyllende svar, og unnlot å svare på flere spørsmål enn det deltakerne på Liastua gjorde. Gitt dette er datamaterialet fra denne kartleggingen mer begrenset, og vi vil derfor understreke viktigheten av å se denne delen i sammenheng med materialet fra Verksted 3 som blir drøftet senere i rapporten.

Katja Bratseth

Catharina Sletner 26


Kjønnsfordeling og alder Like stort hell som på Liastua hadde vi med besvarelsene fra Frisklivs- og mestringssenteret med en representasjonsfordeling av kjønn på 50/50. De som sa seg villig til å besvare vår undersøkelse på Frisklivssenteret denne dagen befant seg mellom 33 og 66 år. Selv om antallet respondenter er lavt i forhold til hvor mange som faktisk benytter seg av tilbudet på Frisklivs- og mestringssenteret, så er aldersspennet representativt for gruppen etter våre observasjoner.

Nabolag og antall i husstanden Ikke alle respondentene valgte å oppgi sitt bosted, men av de fire som oppga adresse kunne vi lese at de bodde forholdsvis langt unna Frisklivs- og mestringssenteret, og nærmere Vestli og Tokerud. Dette indikerer at tilbudet på senteret dekker et behov og når ut til mange i bydelen, på tross av at man må benytte seg av transportmidler eller gå langt for å komme dit. Fem av de seks respondentene svarte på spørsmålet om hvor mange som bodde i husstanden. I likhet med undersøkelsesdeltagerne på Liastua var fire personer det dominerende antallet i samme husstand.

Landbakgrunn Frisklivs- og mestringssenteret brukes av mennesker fra mange kulturbakgrunner inkludert majoritetsnorske. Av respondentene til undersøkelsen vår denne dagen var det flest fra Pakistan, noe som gjenspeiler hele Stovners innvandrerbefolkning godt. Den nest største gruppen mennesker med minoritetsnorsk bakgrunn på Stovner er Sri Lanka, som også ble representert i vår undersøkelse.

Katja Bratseth

Catharina Sletner 27


Tabell 6: Viser landbakgrunn hos respondentene fra Frisklivs- og mestringssenteret.

Mengde og type bruk Vi spurte deltakerne i undersøkelsen om hvor ofte de gjør noen form for uteaktiviteter i området, hvilken type aktivitet dette er og hvem de gjør dette sammen med. I likhet med respondentene på Liastua trer det å “gå på tur” frem som den viktigste aktiviteten, og alle unntatt én nevner tur som sin hovedaktivitet. De fleste går tur minst to ganger i uken, og maks fire. Èn respondent med kulturbakgrunn fra Syria understreker også at hun gjør aktiviteter utendørs hovedsakelig om sommeren, men nevner ingen aktivitet om vinteren.

Opplevelse av uteområdene slik de er i dag Få av respondentene har uttalt seg om hvordan de opplever ulike deler av uteområdene, men ingen sier at de føler seg utrygge eller at det finnes ting som kunne vært bedre. Et område som trekkes frem som positivt er gangveien mellom Haugenstua, Høybråten og Lørenskog. Det understrekes likevel at aktivitetsnivået og dermed også opplevelsen av omgivelsene varierer avhengig av sesong. Et par av respondentene bruker uteområdene alene, men de fleste svarer at de gjør aktiviteter ute med enten venner eller familie.

Katja Bratseth

Catharina Sletner 28


Forslag til utbedring av aktivitetstilbud Et spesifikt forslag fra en av respondentene, er svømmehall for kvinner. Ved å tolke og kontekstualisere dette ønsker vi å fremme forslaget om at det i det nye badet som er vedtatt oppført på Fossumdumpa7 legges til rette for svømmeaktivitet spesielt rettet mot kvinner. For eksempel ved å ha “kvinnetid” innenfor visse tidsrom i løpet av uken. Dette vil kunne appellere til et bredt utvalg av Stovners befolkning av ulike kulturbakgrunner, og vil senke terskelen for fysisk aktivitet hos mange inaktive kvinner. Det vil også kunne bidra til å skape kommunikasjon, samhold og vennskap på tvers av kulturbakgrunner, men innenfor en ramme som oppleves som trygg og i tråd med religiøse- og sosiokulturelle føringer.

VERKSTED 1: STEMMER PÅ STOVNER Verksted 1 ble avholdt som et oppsøkende verksted, der vi som antropologer gikk ut og intervjuet beboere på de stedene de oppholdt seg. Vi har i løpet av dette verkstedet snakket med 17 personer med stor spredning i sosiokulturelle bakgrunn, kjønn og alder.

Vi har valgt å bruke funnene fra dette verkstedet direkte inn i de tematiske analysene, som kommer etter redegjørelsen for Verksted 2 og 3. Dette skyldes at disse undersøkelsesdeltakerne ikke kan kategoriseres som én bestemt gruppe, men derimot representerer det store mangfoldet i Bydel Stovner. Dataene som ble innsamlet i dette verkstedet er hovedsakelig fra dybdeintervjuer og egner seg derfor best å presentere i relasjon til innspill fra de to andre verkstedene som igjen utgjør grunnlaget for våre analyser.

Verksted 1 ble avholdt over flere dager i februar 2018 på flere ulike steder. Flest undersøkelsesdeltakere møtte vi på Stovner Senter, andre i Stovner Senter vei, på Stovner Ridesenter og på Liastua. Vi var hele tiden bevisst på å komme i kontakt med et

​Om Stovner Bad: https://www.oslo.kommune.no/politikk-og-administrasjon/slik-bygger-vi-oslo/stovner-bad/#gref 7

Katja Bratseth

Catharina Sletner 29


representativt utvalg av bydelens befolkning og fleste var svært ivrige etter å dele sine erfaringer, ideer og synspunkter.

Blokkene på Stovner og gjenstander i uteområdene, som denne handlevogna, var helt nedsnødde den dagen vi gjorde flest dybdeintervjuer med beboere som oppholdt seg i sentrum av Stovner.

Katja Bratseth

Catharina Sletner 30


VERKSTED 2: UNGE UTE HABEO og Stedsantropolog AS gjennomførte et medvirkningsverksted for ungdom mellom 13 og 18 år på Stovner Bibliotek den 6. februar 2018. Rekrutteringen til dette ble gjort via biblioteket selv, i bydelens egne kanaler og ved å dele ut plakater på senteret til ungdom i aldersgruppen. Motivasjonen for å holde et eget verksted for ungdommen på Stovner kom fra bydelen selv, som sammen med HSIL ønsket mer kunnskap om behov blant ungdom for å engasjere dem til å benytte seg av uteområdene mer aktivt. Vi ønsket å få kjennskap til hvilken bruk som eksisterer i dag, hvilke oppfatninger ungdommen har rundt friluftsliv generelt og hvilke erfaringer de har med deltagelse i uteaktiviteter fra før. Ved å holde et slikt verksted ga vi også ungdommene muligheten til å selv uttale seg om og påvirke omgivelsene sine, og hvordan de selv ser for seg at det kan stimuleres til økt uteaktivitet blant gruppen.

Katja Bratseth

Catharina Sletner 31


Rekruttering

Foto 7: Foto fra medvirkningsverksted 2 tatt av Stovner Media

På tross av iherdig arbeid med rekruttering på forhånd, endte verkstedet i å bestå av ungdom som allerede hadde valgt seg biblioteket som værested denne ettermiddagen. Tidspunktet for verkstedet var satt til etter skoletid, og det var forventet å være en del ungdom i nærheten. Rekrutteringen ble gjennomført ved at vi kom i snakk med en jentegjeng som satt rundt noen små bord, i tillegg til noen gutter som selv tok kontakt da de skjønte at “noe var i ferd med å skje” på biblioteket. Salar (13) var en av disse. Han kom bort til oss da vi holdt på å klargjøre, og stilte en hel del spørsmål om hvorfor og hva, og om det var mat involvert. Da det ble klart at deltakerne ville få servert sandwicher fra Subway bestemte han seg for å bli med. Det samme gjaldt for jentegjengen. De nølte da vi forklarte hva verkstedet gikk ut på, men lot seg friste av mat og snacks. Tematikken i seg selv var ikke trekkplaster nok, og vi mistenker at det ikke var første gangen noen forskere/bydelstilknyttede har ønsket å få deres mening om noe.

Katja Bratseth

Catharina Sletner 32


Metoder og innhold Metodene for verkstedet bestod av “mental mapping” og “fotojakt” nærområdene. I første del av verkstedet fikk alle deltakerne utdelt hvert sitt A3-ark, der de skulle tegne opp “sitt Stovner”, med fokus på hvor de beveget seg mest, og hvilke steder som de anså som viktige i nærområdet. Mens ungdommene lagde sine kart, noterte vi ned stikkord som kunne karakterisere ting og steder i nærmiljøet. Disse adjektivene ble skrevet ned med tusj på isopor-egg.

I del to av verkstedet gikk vi ut sammen, for å ta bilder av nærområdet sammen med adjektiv-eggene vi hadde laget. Ungdommene brukte sine egne mobiltelefoner. Vi lot ungdommene velge retning slik at vi fikk en forståelse av deres bevegelsesmønstre og hvilke steder som var viktige for dem.

I del tre av verkstedet gikk vi tilbake til biblioteket, og sammen spiste vi sandwicher mens vi lastet opp bildene fra telefonene. Vi viste dem på storskjerm ved hjelp av bibliotekets projektor. Vi snakket videre om hvilke behov og ønsker som fantes blant deltakerne for å gjøre det mer attraktivt for uteaktiviteter på Stovner. Kart, foto og andre innsamlede innspill fra verksted 2 vil bli presentert og redegjort for i den følgende delen.

Tegn ditt kart Formålet med å benytte metoden “mental mapping” var å få innblikk i hvordan ungdommene selv opplever omgivelsene sine, og å kunne se hva de selv vektlegger som viktige punkter. Gjennom den mentale kartleggingen skapes en refleksjon blant deltakerne omkring steder og hvordan de bruker disse. Dette er med på å rette fokus mot konkrete steder og mer abstrakte problematikker og ønsker. Når vi tar utgangspunkt i ungdommenes egne mentale kart, kan Stovner deles inn i “varme steder” (hot spots - steder som går igjen).

Katja Bratseth

Catharina Sletner 33


Det kommer tydelig frem av kartene at disse i hovedsak er: ● Stovner senter (som av noen også bare blir kalt “Stovner”) ● Stovner T-bane ● Jafs ● Blokkene (eller “blokka” hvor de bor) ● Biblioteket (“biblo”) ● Romsås ● Jesperud

Det er liten tvil om at Stovner senter ikke bare er et geografisk utgangspunkt, men at det har sosial samlende betydning for ungdommene. På dagen vi gjennomfører verkstedet er det snaut fire uker siden biblioteket åpnet i nye lokaler inne på selve kjøpesenteret, og det nye tilbudet har allerede rukket å bli et tilholdssted som virker godt innarbeidet hos ungdommene.

Katja Bratseth

Catharina Sletner 34


Rundt i bibliotekets lokaler finner vi mange barn og ungdommer i de forskjellige lesekrokene, gjerne flere sammen og bøyd over en leksebok eller en mobilskjerm.

Vi ser av kartene at blokkene er viktige, noe som kan ha en sammenheng med at flere av verksteddeltakerne bor i disse. De fleste kartene er tegnet med noe avstand mellom de “varme stedene”, og gjerne merket med bilveier og trafikk. Vi tolker dette som at det er lange, og kanskje lite innholdsrike/trivelige veier mellom stedene ungdommene ferdes, og med få “henge”-muligheter utendørs. Et sted som ligger nært knyttet til blokkene er Jafs. På spørsmål om hvor ungdommene liker best å henge, er Jafs det umiddelbare svaret fra mange. Det er viktig å huske på at vi befinner oss midtvinters, og at svaret kunne ha vært et annet på en varm sommerdag. På Jafs kan man sitte inne og spise mat. Setter man dette sammen med entusiasmen ungdommen viste for at det skulle være servering på verkstedet, kan man tenke seg frem til et “etter skoletid”-tilbud der man kombinerer et aktivitetstilbud i friluft med matservering, for eksempel på Liastua, slik at ungdommene har muligheten til å gå rett i aktivitet uten å måtte gå hjem for å spise eller bruke penger på og henge på kommersielle utsalgssteder.

Katja Bratseth

Catharina Sletner 35


Mens ungdommene tegner kart snakker vi sammen om natur og uteområder. Det er ikke mange kommentarer om dette fra jentegjengen, og fokuset i samtalen flyttes raskt tilbake til senteret. Dette er fra en samtale om skogen:

Aida: ”De norske går i skogen”. Amina: ”Men du er norsk”. Aida: ”Jamen har du sett noen utlendinger i skogen eller?”

Denne samtalen viser den dobbelte og sammensatte kulturidentiteten som eksisterer blant minoritetsnorske ungdommer på Stovner. De ser på seg selv både som norske og utlendinger, på en og samme tid. Her knyttes også “norskheten” opp mot bruken av skogen. Samtidig som faktumet at de selv har vært i skogen, og observert at det ikke er noen “utlendinger” der, gjør at de selv faktisk er norske.

Katja Bratseth

Catharina Sletner 36


Disse kartene (over og under) ble tegnet av to ungdommer som satt ved siden av hverandre.

Katja Bratseth

Catharina Sletner 37


Kartet over viser hvordan Salar (13 år) beveger seg rundt på Stovner mellom de stedene som er viktige for han. Stedene han utpeker som sentrale er (Stovner) Senter, Jafs, T-banen, Narvesen, Klubben, Biblo(teket), Jesperud, Liastua og blokka hvor han bor like ved Senteret. Han sier: “Jeg er aldri ute om vinteren”. Denne kvelden som vi holder verksted med ungdommene, har han løpt hjemmefra til biblioteket på senteret uten å ta på seg jakke, selv om det er nærmere 10 minusgrader ute. Dette er med på å vise at Senteret ikke riktig teller som “ute”. Han går rundt her på Senteret som om han er hjemme; uten jakke.

Salar forteller også at han liker aktivitetene som blir holdt i hallen ved NAV - her mener han Stovner Idrettshall - som han senere, når vi er ute på vår “fotojakt”, gir adjektivet “TRYGG”. Han forteller også om skoleveien som han ofte går sammen med brødrene. Nå om dagen er denne veien svært glatt. På Biblo(teket) er han hver tirsdag ettermiddag for å være med på Nintendo Switch (sosial spilling i regi av biblioteket). Han liker å sitte inne på Jafs, og beskriver dette stedet som “bråkete”, i positiv forstand. Senteret er et sted hvor han kan

Katja Bratseth

Catharina Sletner 38


møte mange folk og han løper ofte over til Senteret for å gjøre ærender for sin mor, delta på aktiviteter eller “møte folk”. På sommeren pleier han å være på Jesperud for å spille fotball eller bare møtes med folk.

Dette kartet (over) viser tre av ungdommenes viktigste ´varme steder´: Hjemme i blokka, Stovner Senter og Jesperud. Jesperud er ​møtestedet​ sommerstid og blir flittig referert til som “Jesper’n”. Det at et sted får et kallenavn er et tegn på at stedet er viktig, og har en ladet betydning i ungdommenes liv. Jesperud er et kjært sted for ungdommene spesielt på sommerstid, men de mangler et lignende utested hvor de har lyst til å henge, møte folk og delta i aktiviteter om vinteren. Verkstedsdeltakerne på Verksted 3 foreslår en skøytebane. Vi mener dette er en svært god idé som kan bidra til å gi Stovner et kjært vintersted. En slik skøytebane bør også navngis og bli del av Stovners historiefortelling. Dette er viktig fordi både stedsnavn og historiene vi forteller om disse stedene, er med til å skape dem og påvirke hvilke aktiviteter som vil utfolde seg på stedene.

Katja Bratseth

Catharina Sletner 39


Kartet (over) viser Romsås T-bane som kan ta folk både til sentrum og i retning Vestli. Tuan, som har tegnet kartet, forteller: “Jeg går på Hersleb VGS. Jeg tar toget mot sentrum for å komme dit, det er veldig bra med to togstasjoner. Toget går raskt og det er nett der!” - Tuan (16 år). Stovner er bra knyttet opp mot de andre delene av Oslo med T-bane, tog og buss. Det virker til å være noe forbedringspotensiale når det kommer til kollektivmulighetene innad i bydelen. Et annet tiltak som kan være lettere å gjennomføre i praksis er etablering av gratis utendørs wifi i tilknytning til friluftsområder hvor det er tilrettelagt for at unge kan henge. Dette vil bidra til å få de unge mer ut i nærområdene sine og bidra til nye aktivitetsmuligheter.

Katja Bratseth

Catharina Sletner 40


Transport og mobilitet er viktig (over). Jafs, Jesperudjordet, blokkene, senteret, Kiwi og T-banen utgjør kjernen av Stovner for tegneren bak dette kartet (under).

Katja Bratseth

Catharina Sletner 41


Fotojakt

Det var noe mangel på ullsokker og lukkede jakker blant deltakerne, med humøret var på topp og lommelyktene lyste opp i vintermørket!

Katja Bratseth

Catharina Sletner 42


Deltakerne kom med adjektiver som de ønsket å benytte på de stedene de hadde tegnet på sine kart. Adjektivene ble skrevet på isoporegg. Disse isoporeggene ble tatt med ut på vår fotovandring på Stovner, og også brukt til å få ungdommene til å fortelle mer om sine steder. Denne typen fotojakt er en metode som hjelper deltakerne til å se sine steder på nye måter, og som genererer bevissthet rundt det man tar for gitt og ikke reflekterer over. Vi gikk ut i den mørke og kalde kvelden, rustet med én lommelykt til hver deltaker. Vi ønsket å få et utfyllende innblikk i deres måte å se Stovner på, og at de skulle belyse både steder og aktiviteter som er viktige for dem i dag. Fotojakten resulterte i mange flotte bilder og ga en rammeforståelse for de unges bruk av området. At det var 10 minusgrader denne tirsdagskvelden påvirket likevel i stor grad vår rekkevidde. De fleste av dem gikk med åpne jakker og joggesko, noe som gjorde at de fort ble kalde. De var ikke interessert i å lukke jakkene eller låne klær av oss. Vi fikk til tross for dette tatt en interessant runde med fotojakt, sammen med de ni ungdommene.

Schpaa​ er det første ordet som blir brukt til å beskrive Senteret. Schpaa8 er her synonym med deilig og fint, forklarer ungdommene. Det blir sagt om en av jentene som bor nærme Senteret: “Hun bor på Senteret”. De forklarer dette med at hun går igjennom Senteret til/fra skolen og at hun henger der mye. På spørsmål om hvor på Senteret de pleier å henge, svarer de Biblioteket og Burger King.

8

Et ord som kom til Norge via norsk-pakistanske byungdommer og er nå et vanlig ord blant unge. Kan også bety bra, sexy og kult.

Katja Bratseth

Catharina Sletner 43


Stort​ er det andre ordet som blir brukt til å beskrive Senteret. Det fyller geografisk sett et stort område i sentrum av Stovner, samtidig som det inneholder mange tjenester og tilbud for de unge på Stovner. Senteret brer seg på mange måter ut over sine bredder i overført betydning, fordi det fungerer som en kjerne der mye av ungdommenes sosiale liv springer ut fra. Senteret bør derfor være et naturlig utgangspunkt når man skal arbeide med å rekruttere og motivere ungdom til å være mer aktiv utenfor senterets vegger.

Katja Bratseth

Catharina Sletner 44


Ute pĂĽ glattisen med de unge som guider oss rundt og viser oss sine ‘varme steder’.

Katja Bratseth

Catharina Sletner 45


Farlig​ er ordet som blir brukt til å beskrive denne veien og det som ligger bak veisperringen. En av jentene forteller at en mann, kanskje med polsk kulturbakgrunn ifølge henne, løp etter henne her og ropte: “jævla Neger!” Derfor assosierer hun denne veien med noe farlig, og liker ikke å gå innover den veien.

Katja Bratseth

Catharina Sletner 46


Trygg​ er ordet den unge gutten Salar (13 år) ønsker å bruke til å beskrive “klubben” (i Stovner Idrettshall). Vestli IL, som drifter Stovner Idrettshall, beskriver selv at de har mange positive prosjekter i Bydel Stovner. De nevner på sin Facebook-gruppe den 20. februar 2018 at de holder åpen hall på fredager for ungdom, onsdager for barn, Unified på onsdag for personer med nedsatt funksjonsevne og 60+ volley på tirsdager. Salar nyter godt av “åpen hall” som han kaller “klubben”.

Katja Bratseth

Catharina Sletner 47


Bråkete ​er et ord som blir brukt til å beskrive den populære restauranten Jafs. “Bråkete” blir her forstått i svært positiv forstand. De forteller at Jafs er et sted der det er koselig, mye liv, livlig og med bråkete ungdommer. Derfor er dette et populært sted hvor de liker å møtes og henge. I etablering av nye møtesteder for unge på Stovner er det viktig å forstå at “bråkete” er noe som appellerer til mange av de unge.

Katja Bratseth

Catharina Sletner 48


Urbant​ er et ord som blir brukt til å beskrive deler av Stovner. Dette er også et ord som blir benyttet i positiv forstand. Shan (16 år) assosierer denne delen (se foto) av Stovner med by, byliv, kollektivtransport, urbant sted og et sted som “tar oss til andre steder”. Kollektivknutepunktet på Stovner er dermed viktig for en del av de eldre ungdommene som også orienterer seg ut mot resten av Oslo. For noen av ungdommene på Stovner, oppleves det viktig å være knyttet til resten av byen, dette er også noe som utviklingen av nye aktiviteter og tilbud bør ta høyde for. Det å lære å oppsøke nye steder og ny viten er viktige kompetanser å ta med seg inn i voksenlivet. Stovner bør ikke bare se innad på egne tilbud og aktivitetsområder, men skape samarbeid på tvers, som hjelper ungdommene til å se enda flere muligheter for aktiviteter.

Katja Bratseth

Catharina Sletner 49


Unikt​ er et ord som blir brukt til å beskrive Stovner-tårnet. Men tårnet er kontroversielt, også blant de unge. De er absolutt ikke enstemmige i å mene at dette er et fullt ut beskrivende ord for den nye attraksjonen. Ungdommen som beskriver stedet som unikt, henviser også til at det er et populært sted å ta bilder til Instagram. En av de unge jentene mener tårnet er langt og man burde hatt heis. Hun uttrykker: “Helt ærlig; utlendinger går ikke på tur!” Dette er en interessant kommentar som vitner om en selvforståelse det er sentralt å arbeide videre med. Mange eksempler (intervju og spørreskjema i denne undersøkelsen) viser at folk med annen kulturbakgrunn enn norsk, faktisk går tur i Bydel Stovner. En selvforståelse som bygger på at “utlendinger går ikke på tur” bidrar til at færre “utlendinger” vil benytte seg av turmulighetene som bydelen gir rom for. I den etterfølgende diskusjonen om tårnet, blant ungdommene, kommer det frem seks påstander om dette stedet: 1)​ Bra utsikt! ​2)​ Bedre om sommeren. ​3)​ Fint med sitteplasser! ​4) ​Ikke så unikt. Ikke noe å gjøre der, bare en kikkert som vi ikke kunne se i. ​5)​ Veldig dyrt. De unge kunne

Katja Bratseth

Catharina Sletner 50


ha fått en ungdomsklubb for de pengene. ​6)​ Fint sted å ta Insta-bilder. Som blant resten av befolkningen i Stovner finnes det blant ungdommene forskjellige meninger om Stovnertårnet. De fleste vi har vært i kontakt med synes det er fint, men at pengene kunne ha blitt brukt til bedre formål; som en ungdomsklubb.

Ungdommene lot seg friste til å delta på verkstedet av sandwicher fra Subway på senteret. Vi valgte vegetar med avokado, for å være sikre på at alle kunne spise med. Ungdommene opplyser at de heller kunne ha tenkt seg kalkun og tunfisk.

Katja Bratseth

Catharina Sletner 51


Ungdommenes ønskeliste ● Go-kart! ● Gratis kulturkort! ● Gratis fotballag! (Fotball og treningsmuligheter) ● Treningssenter ● Rush (utendørs trampolinepark) ● Skøytebane ● Skatebane ● Svømmehall ● Sykkelverksted (a la Furuset bibliotek) ● Bysykler og sykkelveier ved veibanen! ● Treningssenter (for yngre – man trener mer ​seriøst​ inne enn ute) ● Kino ● Ungdomsklubb

Go-kart En av de unge guttene som er med til verkstedet er svært ivrig på å få en go-kart bane på Stovner. Dette samsvarer med en av de eldre beboerne (45 år) sine tanker om hva en del ungdommer trenger. Som han sier: “Vi trenger noe som ikke bare er for superspreke folk. Det er noen som trenger å få olje og bensin på hendene.” Dette baserer seg på hans egne erfaringer fra ungdommen og hans nåværende møter med unge på Stovner. “Støy” og “forurensing” er bekymringer som kom opp på verksted 3 når vi viser bilde av motorcross på skogssti. Deltakerne på verksted 3 er også bekymret for slitasje på “marka” og at denne typen bruk vil ødelegge stiene. De tenker at det kanskje finnes et motorsenter på Haugenstua. På Haugenstua ligger ‘Osloungdommens motorsenter Groruddalen’ som tilbyr verksted for ungdommer mellom 16 og 25 år som liker å mekke. Dette møter ikke den unge guttens ønske om go-kart bane, men det kan være svært relevant å knytte en mulig go-kart bane opp mot det eksisterende tilbudet, slik at disse kan nyte godt av hverandre. Kanskje

Katja Bratseth

Catharina Sletner 52


må man også jobbe mer med å nå ut til Stovnerungdommen om dette tilbudet som allerede finnes på Haugenstua.

Gratis kulturkort Det finnes i dag et kulturkort for alle elever ved videregående skoler i Oslo. Ungdommer i denne aldersgruppen som ikke går på en videregående skole, har mulighet for å hente ut sitt kulturkort via biblioteket. De ungdommene på verkstedet som gikk på ungdomsskolen ønsket et lignende tilbud. Det kunne for eksempel være en modell for bydelen for å fremme de eksisterende gratistilbudene til aktiviteter for barn og unge, å samle de i et kulturkort som ga oversikt over disse.

Gratis fotballag (Fotball og treningsmuligheter) Både jentene og guttene etterlyser gratis fotballag. Rommen SK tilbyr noen gratiskurs (for jenter i 1. og 2. klasse), men ungdommene som deltar på verksted 2 etterlyser mer permanente tilbud om gratis fotballag. Aida spilte fotball på Rommen SK før, men har sluttet. Hun har likevel på seg en genser med Rommen SK. Hun forteller at Stovner ikke har eget fotballag. På ​Jesper’n​ spiller de fotball og henger om sommeren, men dette er ikke organisert. De bare spiller sammen og henger rundt.

Selv om Vestli IL tilbyr fotball kan vi lese fra hjemmesidene at det finnes organiserte lag for gutter -01, -04, -05 og -07 i tillegg til et A-lag for damer og et for herrer. Jentene på verkstedet faller utenfor disse kategoriene, så her avdekkes det at en gruppe ungdommer (særlig jenter) ikke har et eksisterende tilbud innenfor fotball på tross av at fotball på Jesperud nevnes som et yndet aktivitetssted i sommerhalvåret. Her har man et potensiale for å organisere og benytte seg av fotballinteressen og engasjementet som allerede finnes, og å benytte apparatet innen HSIL for å etablere flere fotballag.

Katja Bratseth

Catharina Sletner 53


Treningssenter Basert på samtalene i verkstedet blir det tydelig at ønsket om fysisk aktivitet er stort, og at det nå på vinterstid virker fjernt å være i aktivitet og ha det gøy ute. Det er stor forskjell på sommer-Stovner og vinter-Stovner. Jentene kunne også tenke seg tilgang på treningssenter med noe tilrettelegging for ungdom. “Det er et treningssenter, men det er bare gamle der”, sier Aida. Vi snakker også om at det er treningsapparater ute, og blant andre Nasrin har prøvd dem. Men det understreker at man blir mer sliten på treningssenter (der får man trent ordentlig), og at det er mest barn og gamle som bruker de utemaskinene. Det blir mer som en lekeplass. Det er 16 års aldersgrense på treningssenteret STOLT på Stovner.

Rush Rush er en innendørs trampolinepark og finnes allerede på Holmlia i Oslo. I nærheten av Stovner finnes også Megafun Factory i Lørenskog. Felles for disse stedene er det at inngangsbillettene er relativt dyre (150 - 200 kr). Denne typen aktivitetstilbud er ofte drevet av privat næringsvirksomhet og kan derfor være vanskelig for bydeler og idrettslag å etablere, men det kan være mulig å ta inspirasjon fra dette ønsket til tilbud som for eksempel kan opprettes i Stovner Idrettshall som ungdommene allerede har positive assosiasjoner om “trygghet” knyttet til seg.

Skatebane Ungdommene etterlyser en skatebane. Det virker ikke til at de har hørt om eller benytter seg av Skatebanen på Haugenstua, som er Oslos første innendørs skatehall, med en utendørs skatearena i granitt som er åpen 24 timer i døgnet og 365 dager i året. Der er det også utlån av sikkerhetsutstyr i Motorsenterets åpningstid. Dette viser behovet for mer informasjon, gjennom flere kanaler, om hvilke aktivitetsmuligheter som allerede eksisterer.

Svømmehall Salar ønsker seg svømmehall. Han forteller ivrig at første åpningsdag kan være gratis og hvor alle kan komme. Det foreligger allerede vedtatte planer om Stovner Bad, som fortsatt er i skissefasen. Salar sitt ønske om svømmehall vil dermed bli en realitet, men vi vil understreke

Katja Bratseth

Catharina Sletner 54


viktigheten av å skape en svømmehall som er tilpasset Stovners befolkning og at det hentes inn kunnskap ved hjelp av kvalitative undersøkelser til dette.

Ungdomsklubb/-hus Rundt bordet med jentegjengen nevnes det flere ganger og på ulike måter hvordan fraværet av ungdomsklubb preger dem. Hvis de drar til Veitvet ungdomsklubb blir de kasta ut. De foreslår en ungdomsklubb der forskjellige aldre kan komme til forskjellige tider. 12 til 15 år og 16 – 25 år. Ungdommene er tydelige på at de ikke kjenner seg velkomne ved ungdomstilbud som ikke er spesifikt for Stovner-ungdommen. Jeg snakker med Aida (17), Sara (17) og Nasrin (18) om hvordan relasjonen er mellom dem og ungdom fra andre skoler og steder i nærheten. Nasrin påpeker at det er guttene som har ​beef9 og at dette for eksempel er mellom gutta på Stovner og Tokerud. Blant jentene derimot er det ​fred​. En mann (fra Verksted 1) som er oppvokst på Stovner og jobber tett med ungdom i bydelen understreker at ungdomsklubb er et konsept som i all hovedsak benyttes av gutter. Særlig i minoritetskulturer er det liten deltagelse fra jenter, og han begrunner dette med at foreldre gjerne er usikre på hva som foregår på en slik ungdomsklubb og dermed ikke lar døtrene sine gå dit. Derfor er det viktig at det nye ungdomshuset på Stovner går tydelig ut mot jenter og gjerne med tilbud rettet spesielt til disse, slik at foreldre kan vite at tilbudet er tilpasset og at ungdommene kan føle seg velkomne. Samtidig er det også viktig for unge gutter på Stovner å få følelsen av å bli verdsatt mer enn de blir mistenkeliggjort. Ungdommene Jabir og Manzin (17 år) som vi snakket med i Verksted 1 fortalte at det var en dårlig følelse å bli stoppet så ofte av politiet:

Ja det er mye oppstyr. De begynner å sjekke folk. De er der for å gjøre det trygt, men det er mye oppstyr. Familier og sånn ser. Bekjente ser. Man får dårlig bilde foran andre. -

9

Jabir og Manzin (17 år)

​Beef ​er et ord som kommer fra hiphop-kulturen og betyr krangel.

Katja Bratseth

Catharina Sletner 55


Vi kjenner til den avholdte ​fotballkampen mellom ungdommen og Stovner politistasjon som ble holdt siste helga i august 2017 på Jesperud10. Dette er et viktig og godt tiltak som det oppfordres til at blir holdt igjen. Her kan både bydelen, HSIL Fotball og andre ildsjeler bidra til at dette blir et månedlig arrangement i sommerhalvåret, og eventuelt innendørs i vinterhalvåret. Selv om fotball ikke appellerer til alle unge, slik som ​Jabir og Manzin​, kan slike arrangementer være med til å skape en positiv møteplass og bygge tillitsrelasjoner mellom politiet på Stovner og unge minoritetsnorske gutter som føler at de blir sjekket mer av politiet enn hva andre beboere blir. Flere aktivitetstilbud rettet mot unge som føler seg “utenfor” de “tradisjonelle” organiserte fritidsaktivitetene vil bidra til at færre av de unge guttene føler at de mest blir sett når politiet “sjekker folk” for kriminelle aktiviteter. Disse aktivitetene kan også minske risikoen for de unges involvering i faktiske kriminelle aktiviteter. Dette er det viktig å ta alvorlig, også etter at Stovner har fått sin etterlengtede Ungdomsklubb.

Vi har i den siste fasen av rapportskrivingen oppdaget at det faktisk er planlagt et ungdomshus i de gamle lokalene til Stovner Bibliotek, og har forsøkt å finne fram til informasjon om dette, med et ønske om å koble på vår rapport for økt kunnskap og kvalitet. Rodeo Arkitekter, som er prosessveiledere og holder på å tegne ut konseptet som har arbeidstittelen “Blokk 58”11, har bekreftet arbeidet for oss per telefon, men vi har innen rapportens ferdigstillelse ikke lykkes med å få innblikk i datoer og vedtak rundt dette prosjektet. Uavhengig av hvor langt dette prosjektet har kommet, baserer vi oss først og fremst på det verksteddeltakerne har delt av kunnskap, og ingen av disse hadde kjennskap til at et ungdomshus var på vei. Derfor fortsatte dette å være alles store ønske. Vi anbefaler at befolkningen i bydelen blir gjort mer kjent med prosjektet og at flere lokale aktører får bidra inn til etableringen av huset.

​http://groruddalen.no/kultur/ungdom-knuste-politiet-pa-fotballbanen/19.23281 Om Blokk 58 hos Rodeo Arkitekter: http://www.rodeo-arkitekter.no/social-science/blokk-58-ungdomshus-stovner 10 11

Katja Bratseth

Catharina Sletner 56


VERKSTED 3 DEL 1

Rekruttering Det tredje verkstedet vi gjennomførte hadde som mål å kartlegge eksisterende bruk hos grupper og individer som er aktive i områdene rundt Liastua og som benytter seg av det eksisterende og tradisjonelle aktivitetstilbudet i marka. HSIL ble satt som ansvarlige for å rekruttere deltakere som kunne regnes som aktive brukere av skogen. Opprinnelig ønsket vi å holde et verksted med aktive brukere av skogen sammen med brukere av tilbudet på Frisklivs- og mestringssenteret på Haugenstua. Tanken bak dette var at deltakere med forskjellig bakgrunn og bruk av uteområdene i Bydel Stovner skulle kunne utveksle kunnskap med hverandre. Vi ønsket å fokusere på at deltakernes ulike erfaringer var svært verdifulle for oss. Forståelsen for hvorfor det kan være vanskelig å komme seg ut er vel så viktig som erfaringene med at det er lett å komme seg ut, når vi ønsker å forstå hvordan flere kan motiveres til uteaktiviteter. Samtidig er erfaring og kunnskap om eksisterende bruk og de lokale stedene essensielt for å kunne utvikle område videre. Et felles medvirkningsverksted ville også ha gitt de majoritetsnorske og minoritetsnorske deltakerne muligheten til å se sammenhenger, likheter, forskjeller og særpreg knyttet til deltakernes forskjellige morsmål, og hvordan disse språkene har ord for å beskrive forskjellige aspekter ved naturen og utendørsaktiviteter. På tross av god rekrutteringshjelp fra flere på Frisklivs- og mestringssenteret, lot det seg ikke gjøre å rekruttere deltagere herfra - mye basert på at de selv ikke følte de kunne bidra i spørsmål om friluftsliv. På tross av at formen på verkstedet ble noe endret, fikk vi en nyttig lærdom av dette som det er viktig å kommunisere videre. Vi drøfter dette senere i dette kapittelet.

Metoder og innhold Den første metoden som ble brukt på Del 1 av verkstedet var en assosiasjonslek med ord som tradisjonelt er knyttet til bruk av skogen rundt Stovner. Målet med dette er å utfordre

Katja Bratseth

Catharina Sletner 57


noen kjente oppfatninger rundt ord hvis betydning gjerne blir tatt for gitt, og som kan få ulik betydning og verdi avhengig av kontekst. I tillegg brukte vi foto som utgangspunkt for en samtale mellom alle deltagerne, og noterte stikkord og innspill basert på disse.

Om begrepet “Superbrukere” Bydelen selv satte begrepet “superbrukere” med referanse til de bydelsbeboere som var aktive i marka og i aktivitetstilbudet allerede forbundet med Liastua og Liaskogen. På verkstedet ble det nevnt at begrepet kunne by på uheldige mistolkninger. En mann på verkstedet påpekte: “Jeg skjønner jo de som skulle ha vært her, at de ikke er her, når vi blir kalt superbrukere.” En kvinne hadde forstått det litt annerledes og sa: “Det handler kanskje om førstehåndskunnskap da”.

Intensjonen fra bydelens side har nok likevel vært å skille de som er aktive brukere av uteområdene på Stovner fra de som er passive eller ikke-deltakende, og at de førstnevnte sitter inne med kunnskap som kan nå bedre ut til resten av bydelsbefolkningen. Å ta utgangspunkt i et slikt skille er ikke optimalt, og med antropologisk metode ønsker vi å ta utgangspunkt i at alle er “eksperter”, selv om man har ulik bruk og syn. Siden det viste seg at brukere av Frisklivs- og mestringssenteret mente de ikke hadde noe å bidra med på et verksted om friluft og uteaktivitet, måtte vi tenke nytt. Vi løste dette med å holde verkstedet med de aktive brukerne for seg selv, der de fikk tenke fritt og komme med innspill og refleksjoner, mens møtet med Frisklivssenterdeltakerne ble gjennomført på ​deres premisser. Vi har gått vekk fra begrepet “superbrukere” i denne rapporten, og refererer heller til “aktive brukere” eller spesifikt hvilken organisasjon/gruppe de tilhører.

Deltakerne på Verksted 3 del 1 (de aktive brukerne) har alle vokst opp i bydelen, og kjenner hverandre fra før av. To er i tillegg søsken, og to er gift. Av deltakerne var de tre kvinnene aktive i Gågjengen, en forening som har eksistert i 21 år og som hovedsakelig dreier seg om å gå i marka, men som også arrangerer foredrag og andre sosiale aktiviteter. Medlemmene bidrar med penger til Liastua ved å kjøpe kaffe og vafler på sine turer dit.

Katja Bratseth

Catharina Sletner 58


Fotoassosiasjon Som en del av verkstedet brukte vi fotoassosiasjon som metode for å utfordre deltakernes perspektiver på marka og bruken av denne. Disse assosiasjonene kommer til uttrykk i de følgende illustrasjonene:

Det er HSIL Seniorgutta som har satt opp de to eksisterende gapahukene i Gjelleråsmarka. De har tenkt på at det skal være god utsikt fra gapahukene og at de skal oppleves som givende turmål. I etablering av nye gapahuker bør den erfaringen som HSIL Seniorgutta besitter om området og bygging av gapahuker, kobles sammen med nye ideer og behov. For å skape større eierskap blant flere av beboerne i Bydel Stovner bør aktuelle brukergrupper inviteres med inn til planleggingen og byggingen av disse. Her bør det stilles åpne spørsmål om: Hvordan skal gapahuken vår se ut? Hvordan kan flere involveres i å bygge den? Slike vil gapahuken(e) få enda større verdi enn “bare en gapahuk”. Prosessen med å bygge

Katja Bratseth

Catharina Sletner 59


gapahuken(e) vil bidra til at folk samles og blir kjent med hverandre på en annen måte. Dette vil gi et sted som flere føler eierskap til og helt nye typer gapahuker kan ta form.

Deltakerne på Verksted 3 synes det er interessant med kunst- og sanseopplevelser i “skauen”, men ikke i “marka. De er særlig positive til lyssetting av furutrær og mener at lyssetting langs stien ved Ridesenteret på Stovner kunne gjøre at det føltes tryggere å gå denne veien på kveldstid. Vi anbefaler her å se nærmere på lyssetting av benker, slik som de har gjort i Kristiansand (se foto under). Her kan det være svært aktuelt å samarbeide med lokale kunstnere som Lars Kjemphol12. Lars bor på Fossum Gård og har i flere år laget lyskunst til ‘Lysvandring langs Alnaelva’. Det bør også ses på muligheten for å beholde lyset på i lysløypene til kl. 23.00 eller midnatt. En strikkekveld for å strikke pynt til trærne er en god idé fra en av deltakerne, som også vil kunne være en flott mulighet for møtes på tvers av kulturbakgrunner, alder og foreninger. Strikking vil da kunne være en interesse som binder folk sammen på tvers av språk, og også en kobling mellom det ​hjemme​ og ​ute​ som kan åpne opp for at flere kommer seg ut i skogen. 12

Se gjerne hans hjemmeside: ​http://www.larskjemphol.com/

Katja Bratseth

Catharina Sletner 60


Foto 8: KjĂŚrlighetsbenken pĂĽ Torvet i Kristiansand

Katja Bratseth

Catharina Sletner 61


Verksteddeltakerne ble svært positive til å etablere en ‘instrumentpark’ i Liaskogen, etter at de hadde hørt om ‘instrumentparken’ i Santiago i Chile, hvor slike utendørsinstrumenter blir kalt “instrumentos publicos” (offentlige instrumenter). Slike ‘instrumentparker’ finnes flere steder i verden og det er en egen virksomhet som produserer instrumenter som er laget for å tåle både vind, vær og aktiv bruk. Disse heter Freenote Harmony Park13. Det var Grammy-vinneren Richard Cooke som oppfant disse utendørsinstrumentene for omkring 20 år siden. De er, i følge deres hjemmeside, laget for å være holdbare, bæredyktige og perfekt stemte lydskulpturer som kan oppfriske ethvert uteområde. De tilbyr instrumenter innen et bredt spekter av bjeller, harper, trommer, marimbaer og xylofoner til hele verden. De tåler også snø og frost (se foto under fra Colorado i USA). Som vi vil komme tilbake til er det flere i Stovner som ønsker seg denne type aktivitet i “skauen”, og disse bør også inviteres inn i prosessen med å etablere ‘instrumentparken’. Instrumentene er laget spesielt med tanke på at de skal være lette å bruke for alle.

13

Se deres hjemmeside: ​https://freenotesharmonypark.com/

Katja Bratseth

Catharina Sletner 62


Foto 9: Fra video14 som viser hvordan disse instrumentene i Colorado, ved foten av Rocky Mountain, høres ut i frost og snø.

Foto 10: ‘Instrumentpark’ i varmere omgivelser

14

Se video fra ‘instrumentpark’ i snødekte omgivelser: https://www.youtube.com/watch?v=gVQISHIzsb8

Katja Bratseth

Catharina Sletner 63


Det ses ikke positivt på å benytte motoriserte kjøretøy i “skauen” og “marka”. Slike aktiviteter assosieres med støy, forurensing og slitasje på “marka”. Det ses derimot som interessant å se på muligheter for å etablere en ny terrengsykkelbane. Det anses også som viktig at ungdommene får mulighet for å fikse syklene sine i et sykkelverksted i tilknytning til en ungdomsklubb på Stovner. Her blir det poengtert viktigheten av å ha langsiktige tilbud og lønnede voksne som kan hjelpe og støtte opp om de unge. En skatebane kunne det også vært plass for i naturen, mener pensjonistene. Det presiseres at det er viktig med egne terrengsykkelbaner slik at stiene hvor folk går tur ikke blir slitt og ødelagt av syklingen.

Foto 11: MTB spor i Marselisborg skov15 15

​http://www.cykelstart.dk/det-officielle-mtb-spor-i-marselisborg-skoven/

Katja Bratseth

Catharina Sletner 64


Det har allerede blitt lagt 300 meter med klopper i Gjelleråsmarka, der hvor det er våtest og mest utfordrende å komme frem. Det hele har blitt gjort på dugnad, kun med støtte til å kjøpe inn materialene. En fra HSIL Seniorgutta kommer i tanke om at de har glemt et sted, hvor de burde anlegge klopper, nemlig fra lysløypa ovenfor Steinbakkene. Det blir snakket om hvordan de svenske skogene er fylt av masse klopper, men at den norske tilgangen til naturen er at man skal gjøre minst mulig inngripen i den. Det er likevel relativt stor forskjell “skauen” og “marka”, der sistnevnte i minst mulig grad skal være berørt av mennesker. I “skauen”, særlig i områder som i Liaskogen, er det med semi-urbant og Liastua blir sett som en “mellomstasjon” mellom den urbane bebyggelsen på Stovner og Gjelleråsmarka. Dette er derfor et område som kan utvikles noe mer.

Foto 12 og 13: #skauen og Oslomarka representert med bilder på Instagram

Katja Bratseth

Catharina Sletner 65


VERKSTED 3 DEL 2 Frisklivs- og mestringssenteret har kontor, treningsrom, kjøkken og undervisningslokaler i Verdenshuset på Haugenstua. En av deltakerne som har benyttet seg av tilbudene her i et halvt års tid og denne dagen er den eneste deltakeren på utendørstreningen forteller her om sine erfaringer med å være deltaker på Frisklivs- og mestringssenteret:

Jeg hørte om Friskliv via NAV, fordi jeg var arbeidsledig. Jeg var litt deprimert og slik, og så foreslo de at Friskliv kunne være noe for meg og min aktivitetsplan. Trening skal gjøre deg litt mer gladere. Og da hadde jeg ikke trent på 13 år, så jeg var i veldig dårlig form… -

Torill (34 år)

Mange kommer til Frisklivs- og mestringssenteret med lignende historier som Torill. Flesteparten er kvinner i alderen 18 - 67 år. Mange er inaktive og plages av overvekt, diabetes, muskel- og skjelettplager og smerter. Frisklivs- og mestringssenteret tilbyr deltakerne mer enn treningsmuligheter. Det er også et tilbud som gir hverdagen mening i vanskelige livsfaser og sosialt samhold med likesinnede.

Frisklivssenteret var en grunn til å stå opp om morgenene, og så møter du andre folk i samme situasjon. Kanskje ikke helt samme situasjon, men folk som også var i dårlig form. -

Torill (34 år)

Torill har blitt mye sprekere etter bare et halvt år, og deltar nå bare på den åpne utendørstreningen hver tirsdag, ettersom hun har kommet inn i arbeidslivet igjen. Hennes erfaring peker likevel på noen viktige elementer, særlig dette med viktigheten av å kunne starte nye organiserte treningsaktiviteter sammen med folk som er i lignende sosial situasjon og fysisk form. Det sosiale aspektet og det å være del av en gruppe, er med på å skape mestringsfølelse.

Katja Bratseth

Catharina Sletner 66


Områdene rundt Verdenshuset på Haugenstua beskrives som “muy bello” (veldig vakre) av en av treningsdeltakerne på Frisklivs- og mestringssenteret. Marinella (28 år) som har vokst opp i Angola, liker å gåtur i skogen og kjenner godt til Liastua. Hun synes det er deilig å gå ute, og går fra Stovner til Haugenstua for å trene på innendørs treningssenter. Farida (55 år) som trener samme sted går mest tur ute om sommeren. Hun påpeker at “klær er bra” (ikke dårlig vær, bare dårlig klær). “Frisk luft” er også bra sier hun. På somali finnes ikke et ord for tur, derfor brukes det norske ordet “tur” også når det blir snakket på somali. Begrepet om “frisk luft” er derimot noe som også finnes på somali, og det er en ‘kulturell sannhet’ at “frisk luft” er bra. Både “tur” og “frisk luft” er derfor lokale Stovner-begreper som det bør bygges videre på i utforming av aktiviteter og kommunikasjon rundt disse aktivitetene.

John (52 år) trener også på Verdenshuset, han liker å gjøre styrketrening og føler seg bedre etter at han har trent. Han går en halvtime for å komme til treningssenteret og trener alene. For John og hans likesinnede vil det være aktuelt å etablere utendørs treningsapparater, men det er usikkert i hvor stor grad dette vil tilfredsstille deres behov, særlig med tanke på at det er mange av årets dager som er våte, kalde og/eller vindfulle.

Ole (56 år) trener også på Verdenshuset hver uke. Han har vokst opp i Vestlisvingen og bor nå på Fossumberget, han kjører bil til Haugenstua for å trene selvstendig innendørs. Han bor “i turland” like ved “skauen” hvor han går noen turer. Han kjenner godt til lysløypa og Liastua, men han var mer der som barn. På spørsmål om han kunne tenke seg flere muligheter for uteaktiviteter i nærområdet svarer han: “Nei, jeg synes skauen og Liastua er nok.” Men da vi får snakket mer om hans store interesse for korps, som han er svært aktiv i, som slagverker, og vi lufter tanken om en utendørs ‘instrumentpark’ blir han svært ivrig. Han synes det høres “kjempeartig” ut med “noe slikt å leke med.” Han er litt bekymret for om en slik ‘instrumentpark’ får lov til å stå i fred, fordi han ofte hører lyder fra sirener og politihelikopter som til stadighet svever over Stovner, samt han hører mye urovekkende via media om hva som skjer i området. Når denne bekymringen har lagt seg er han fortsatt ivrig etter å få til en ‘instrumentpark’ med slaginstrumenter. Han mener det er smart å anlegge en slik ‘instrumentpark’ oppe ved Liastua, både fordi det vil stå tryggere der og være i nærheten av et allerede kjent turmål. Ole blir svært glad for at vi sammen har kommet frem

Katja Bratseth

Catharina Sletner 67


til denne muligheten for å etablere en litt annerledes uteaktivitet. Han vil svært gjerne bidra inn til etableringen med sin viten om slaginstrumenter og stiller gjerne med korpset til åpningen av parken. Denne ideen har vi allerede vært inne på, da det også var noe som kom opp under del 1 av Verksted 3.

STEDER Både medvirkningsverkstedene, verkstedsdeltakerne og denne rapporten forholder seg til at uteaktivitetene i Bydel Stovner relaterer seg til og utøves på steder. I utføringen av medvirkningsverkstedene har vi benyttet ordet sted som i daglig norsk tale. I det analytiske etterarbeidet med empirien fra medvirkningsverkstedene forstår vi ‘sted’ som et teoretisk begrep. ‘Steder’ er rom som mennesker har gjort meningsfulle - meningsfulle lokasjoner (Cresswell 2004:7). I tillegg til å være lokaliserte og ha en materiell visuell form er ‘steder’ relatert til mennesker og menneskers evne til å produsere og konsumere mening (Agnew 1987). Dette gir en teoretisk forståelse av ‘steder’ som å bestå av mer enn de fysiske rommene. Steder er også en måte å forstå verden på, som gjør at vi ser koblinger mellom mennesker, steder og opplevelser. I det følgende vil vi redegjøre for noen av de stedene i Bydel Stovner som gjennom medvirkningsverkstedene har utpeket seg som sentrale steder for verkstedsdeltakerne.

Ungdomsklubb Beboere i Bydel Stovner ønsker seg virkelig en ungdomsklubb, dette uavhengig av beboernes alder. Alle vi har snakket med, fra 13 til 81 år har ønsket seg ungdomsklubb. Det å etablere et positivt møtested for ungdommene er noe som alle ser som svært sentralt og viktig for alles trivsel. Vi vil understreke viktigheten av en ungdomsklubb/hus der ungdommer kan møtes, henge og bli inspirert til og få informasjon om å delta i ulike aktiviteter, samt flere møtesteder i nærområdene. Dette kan være både fysiske møtesteder og virtuelle redskaper som bidrar til å koble den virtuelle verden med den fysiske. Utesjakkbord​, ​badested​, ​skøytebane​, ​større slalombakke​, ​downhill-løype​, ​taubane​, ​flere

Katja Bratseth

Catharina Sletner 68


sitteplasser i skogen​ og ​parsellhager​ er eksempler på fysiske møteplasser som undersøkelsesdeltakerne har ønsket seg. Interessen i ​sosiale og interaktive dataspill​ som Geocatch​ og ​Pokemon Go​ er eksempler på tiltak som bidrar til at folk benytter uteområdene i større grad. Generelt ønsker befolkningen “turmål” for å komme seg mer ut. Det er allerede en ungdomsbedrift på Stovner som har utviklet en app for kommunikasjon til unge om aktivitetstilbud. De laget appen Polygon og ble hyllet av Ungt Entreprenørskap. Gjennom samarbeid med disse ungdommene, eller andre unge entreprenører i bydelen, vil man kunne utvikle en app som kombinerer elementer fra Geocatch og Pokemon Go mer tilpasset Stovner og Liaskogen spesielt.

Stovner Senter Som vi har hørt fra mange av undersøkelsesdeltakerne er Stovner Senter et sentralt sted for dem. Her henger både unge og gamle. Folk kommer ikke bare hit for å gjøre raske innkjøp, men for å møte med venner og kjente. Her er det mange som tar seg tid til kaffe og kake, til å slappe av på en benk, amme, henge med venner og lese avisa. Nettopp fordi Senteret ligger så sentralt på Stovner og er en så viktig og etablert møteplass for mange, særlig etter at biblioteket også flyttet inn her, bør Bydel Stovner ta dette alvorlig når det kommer til å gi ut informasjon til befolkningen i bydelen. Vi anbefaler at det blir etablert en Bydelsinformasjon på Senteret, hvor folk i alle aldre lett kan finne informasjon om forskjellige aktiviteter som allerede tilbys i området. Oppmerking til turløypene bør også starte her inne på Senteret, slik at det ikke kreves kjennskap til hvor turveiene starter for å finne de første skiltene.

Liastua Oppe på Liastua er det lagt tilrette med benker og utegrill. Her finnes også en oppslagstavle (se oto 14) som informerer om HSIL Seniorgutta og HSIL sine aktiviteter innen alpint og langrenn. Her det potensiale for å kunne informere både om flere aktivitetstilbud og allemannsretten som gjelder i norsk utmark.

Katja Bratseth

Catharina Sletner 69


Foto 14: Oppslagstavla pĂĽ Liastua

Foto 15: Hvordan kan det gis rom for flere minoritetsnorske tradisjoner pĂĽ Liastua?

Katja Bratseth

Catharina Sletner 70


Her (se foto 15) representerer votter, Kvikk Lunsj og appelsin “typisk norske” turelementer. Medvirkningsverkstedene som ble gjennomført i Bydel Stovner i februar 2018 viser et behov for at det knyttes flere bånd mellom majoritetsnorske og minoritetsnorske tradisjoner. Her er det et stort potensiale for å lære av hverandre og se verdien i de forskjellige kulturbakgrunnene. Dessuten vil disse båndene kunne bidra til flere sosiale aktiviteter i Liaskogen og synliggjøre flere ressurser i Stovners beboermasse.

Dette vil kreve praktisk åpenhet og villighet fra HSIL Seniorguttas side til å etablere nye samarbeid og se nye muligheter på Liastua. Det er viktig at beboere med andre kulturbakgrunner enn norsk får være med og ta ansvar for stedet. Her kan man gjerne koble på flere etablerte aktører, som frivillige lag, butikker med mer. Utvidede åpningstider på Liastua er noe som nettopp kan realiseres gjennom nye samarbeid og at flere får ta ansvar for driften.

Katja Bratseth

Catharina Sletner 71


Foto 16: Dagens åpningstider

Som nevnt under Verksted 3 del 2, forteller Marinella (28 år) som er vokst opp i Angola om at hun liker å gå tur i skogen. Hun kjenner til Liastua og synes det er “muy bello” (veldig vakkert) i nærområdene. Flere av undersøkelsesdeltakerne som vi har kommet i kontakt med via Frisklivs- og mestringssenteret på Haugenstua og som har vokst opp i andre (varmere) land enn Norge forteller at de liker å gå tur. Slik sett skiller de seg ikke fra undersøkelsesdeltakerne med norsk kulturbakgrunn som også i all hovedsak benytter nærområdene, skogen og “marka” til turgåing. Grilling, sitteplasser ute i naturen og ake-/ lekemuligheter for barna er også noe som går igjen som typiske aktiviteter for alle beboere og andre brukere av uteområdene i Bydel Stovner som vi har vært i kontakt med i forbindelse med disse medvirkningsverkstedene.

Katja Bratseth

Catharina Sletner 72


FRILUFT, UTEAKTIVITET OG TUR SOM KULTURELLE KONSEPTER

Oppvekst og sosiokulturell bakgrunn Lillelord, Lord Stovner Hvem skal løpe maraton med barna mine når våren kommer Men hvem vet ikke du, hvem vet ikke jeg Hva skjedde med James Alex Fields? Hva skjedde med Anton Lundin? Hva skjedde med Anis Amri? Hva skjedde med Salman Abedi? Hva skjedde med Mohyeldeen da han var kid? Jeg løper maraton med Hassan og Nils Ooh, se åssen Hassan slåss for den regninga (Ooh) Foran alle der bare han som får ta regninga (Ooh) Han sier det er bare norske folk som deler regninga (Ooh) Jeg sa, «Det er racist, Hassan», han ba meg velge lag Fra siden vi var små, siden vi var små Har du alltid hooka skolebolle og saftpose til oss Lillelord, Lord Stovner Under bordet, bare rett i foret, yah, yah, grov sommer Ville du, ville du, ville du vært med meg uten dinarer? Yaani ingen biryani, ferietur til Maui Ingen Abu Dhabi, ingen sahbi nedi Saudi Ville du? Ville du, ville du, ville du, ville du? ... Hva er et liv? Jeg løper maraton med Hassan og Nils16

16

Utdrag fra ​‘Lille Lord Stovner’, musikktekst av Karpe Diem som setter ord på forskjellene på Stovner.

Katja Bratseth

Catharina Sletner 73


Det fortelles om geografiske distinksjoner mellom “Blokk Stovner” og “Hus Stovner”, og en av undersøkelsesdeltakerne som har vokst opp i bydelen forteller om store geografiske forskjeller mellom delbydeler i Stovner Bydel. Han mener de økonomisk-geografiske skillelinjene, er større enn de “etniske” eller religiøse skillene mellom beboerne i bydelen. Kartleggingen gjort på Liastua viser at 38,6% av de besøkende som har deltatt i kartleggingen bor i Høybråten nabolag (“Hus-Stovner”) og 22,7% bor i Stovner sentrum nabolag (“Blokk-Stovner”), til tross for at Liastua geografisk sett ligger mye nærmere Stovner sentrum enn Høybråten.

De aktive pensjonistene som deltok i Verksted 3 forteller om sine minner fra oppveksten på Stovner og hvordan det var et mer landlig landskap de som barn beveget seg i. Den gang gikk de på ski over jordene. En annen beboer, som også har vokst opp på Stovner, forteller også om forskjellene mellom sosiokulturelle gruppers bruk av ute- og naturområdene. Han mener at “de som bruker marka har hund og/eller har vokst opp med det de bruker.” Han snakker nok her i generelle vendinger. Det viser seg på Stovner, som i tidligere undersøkelser om friluftsliv at det ikke er slik at det bare er noen sosiokulturelle grupper som benytter seg av turmulighetene og uteaktivitetene i sitt nærmiljø, men at det er ulike former for bruk av disse. Vi kan likevel se, ut i fra kartleggingen på Liastua at 72,7% av de som har deltatt i kartleggingen på Liastua er oppvokst i Norge med foreldre som også har vokst opp i Norge, til tross for at beboere med annen kulturbakgrunn enn norsk utgjør majoritetsbefolkningen i Stovner Bydel.

Å komme seg ut For noen av undersøkelsesdeltakerne er det mer utfordrende å komme seg ut, særlig vinterstid, enn for andre som har mer innarbeidede rutiner for utendørsaktiviteter. Her lanserer en av deltakerne på Frisklivs- og mestringssenteret, Torill (34 år), et fint konsept som hun selv har kommet opp med for å få seg selv ut hver dag: “Minitur”.

Katja Bratseth

Catharina Sletner 74


Om jeg ikke er helt i form prøver jeg å komme ut en minitur - som bare er å gå rundt blokkene - bare en 10-20 minutter. Bare for å komme ut. Man føler frisk luft. -

Torill (34 år)

Mange forteller at det er vanskelig å komme seg ut vinterstid fordi det er glatt og vanskelig å komme frem. Flere ønsker seg bedre brøyting og strøing. De kjenner både eldre og folk med små barn som nesten ikke kommer seg ut i det hele tatt når veiene er glatte og fulle av snø.

Det blir veldig dårlig måket - veiene og fortauet blir ikke måket - om vinteren. Mange kommer seg ikke ut med barnevogn om vinteren fordi det ikke er måket ordentlig. -

Kadra, Anissa og Hafsa

Det er en tilbakevendende opplevelse at det blir ekstra dårlig brøytet og strødd i området der de bor. Slik at de som bor rundt Stovner Senter føler det er dårligere brøytet hos dem enn på Vestli og motsatt. Dette skyldes trolig at man merker det ekstra godt når det er vanskelig å komme ut akkurat der man selv bor. Som en av de aktive brukerne av “skauen” og “marka”, Gerd (71 år), sier: “Det er jo tilførselsveier overalt, men de er jo veldig glatte da.” HSIL Seniorgutta anbefaler sko med piggsåle, brodder eller små pigger som festes med gummistropper. De bruker brodder i ulendt glatt terreng eller små pigger på glatt asfalt. Når det bare er litt glatt føre holder det med gode vintersko med myk lærsåle og mønster. Det kan for en del oppleves som en større økonomisk investering å gå til innkjøp av solide vintersko, brodder og/eller for eksempel gåstaver. Derfor anbefales det at slike ting blir tilgjengelige for lån i en fremtidig utstyrsbank på Stovner. Her bør det også være folk som kan bistå i riktig montering av broddene, da enkelte som har prøvd brodder forteller at det ikke var noen god opplevelse for dem å gå med.

Farida (55 år) som trener på Frisklivs- og mestringssenteret går mye tur om sommeren, men det er vanskelig for henne å komme ut vinterstid. Hun sier: “Jeg liker ikke å bruke brodder fordi det er vondt og ubehagelig.” Dette kan skyldes feil bruk av brodder eller fysiske utfordringer som gjør det vanskelig å bruke brodder. Veiledning og muligheter for å prøve forskjellige typer hjelpemidler før man eventuelt investerer i slikt selv vil derfor være en stor

Katja Bratseth

Catharina Sletner 75


hjelp for mange som har vanskelig for å komme seg ut i vinterhalvåret. Slike tilbud bør knyttes opp mot en utstyrsbank for utlån av utstyr på Stovner og Haugenstua.

Fra unge vi har snakket med på Stovner, som del av Verksted 1 og 2, kommer det frem at de føler det er lite å ta seg til ute på vinteren, såfremt de ikke står på ski. Fotballbanen på Jesperud er et yndet tilholdssted om sommeren, men et lignende samlingspunkt finnes ikke vinterstid. Som Jabir og Manzin (17 år) uttrykker det, etter vårt spørsmål om bruker dere skogen og andre uteområder?: “Det er jo snø og sånn. Kan ikke gjøre mye.” Vi anbefaler at ungdommenes ønske, som kom opp under Verksted 2 på biblioteket, om en skøytebane blir lyttet til. Dette vil kunne skape et møtested for barn i alle aldre. Her kan det legges til rette for forskjellige former for skøyting, både i frilek og organiserte aktiviteter. Curling kan være en sport som også trekker foreldre og besteforeldre til isen - da dette er en sosial issport som ikke krever skøyteferdigheter. Her vil det være opplagt å legge utstyrsbanken for utlån av skøyter og curlingutstyr i nært inntil skøytebanen.

Foto 17: Det er tradisjon for å gå på ski med lange skjørt i Norge.

Katja Bratseth

Catharina Sletner 76


I Verksted 3 kom det opp bekymringer knyttet til påkledning som kan være hemmende for fysiske aktiviteter:

Men nå har mange av disse damene slike telt som de går i... Og det er klart at påkledningen til veldig mange innvandrerkvinner hindrer veldig mye fysisk utfoldelse. -

Turid, 72 år

Vi ser det svært aktuelt å se tilbake i vår norske historie hvor normer for påkledninger har endret seg drastisk i løpet av de siste 100 årene. Frem til etter 2. Verdenskrig var det svært utenkelig for kvinner i Norge å gå i bukser eller korte skjørt. Å bevege seg ute og gå på ski i lange ullskjørt er derfor ikke nytt her i landet. Forskjellige normer for påkledning bør derfor ikke ses som en hindring for felles fysisk utfoldelse.

Liastua er et veldig fint sted, der det er mange aktiviteter for barn. Om vinteren kan barna skli. Det er topp! Vi koser oss med boller og kakao eller grille pølser, i mellom at vi aker sammen med barna. -

Kadra (24 år)

Foto 18: Aking kan også være gøy i skjørt

Katja Bratseth

Catharina Sletner 77


Selv om mange av beboerne i Stovner Bydel som har innvandrerbakgrunn liker å gå tur, er det ikke så mange av disse beboerne som deltar på organiserte DNT-turer eller i turgrupper. Det diskuteres i Verksted 3 hva som kan være årsakene til dette. Gerd mener: “Det skorter på den kulturen de har med seg, og at de ikke er vant til å gå tur. De er ikke vant til friluftsliv.” Martin tenker: “Men det er veldig rart at det skal ta generasjoner (å lære).” I den videre diskusjonen kommer det opp at det også her kan være relevant å se tilbake i historien.

Ja, men ta Grete Waitz, da hun startet med Grete Waitz løpet. Da dro hun rundt og fortalte jenter og damer hva de skulle ha på seg når de skulle ut og trimme. Så usikre er folk. -

Gerd, 71 år

Men da jeg var ung syntes jeg det var veldig rart å se damer løpe, for da så man de rumpene som dissa og sånn. Det passa seg ikke for damer å holde på sånn. Så selv vi hvite mannfolk syntes at det var rart. -

Harald, 70 år

Disse sitatene viser at vi ikke skal så veldig langt tilbake i den norske kulturtradisjonen for å hente forståelse for sterkere skille mellom kjønnsroller enn det som nå er den dominerende diskursen i den majoritetsnorske kulturen. Samtidig skal det understrekes at både unge og eldre kvinner med minoritetsnorsk kulturbakgrunn liker å gå tur og delta i andre utendørs-aktiviteter, selv om de ikke er like sterkt representerte i de organiserte turgruppene. Til tross for lange skjørt er det mange av de minoritetsnorske kvinnene som utfolder seg i fysiske utendørsaktiviteter.

Tur og kultur Det er mange kulturelle normer og spilleregler som kommer til uttrykk når vi snakker med undersøkelsesdeltakerne om deres bruk av uteområdene, “skauen” og “marka”. Idéer knyttet til at man ikke kan ferdes i skogen uten ski på beina i vinterhalvåret er en av disse

Katja Bratseth

Catharina Sletner 78


normene, som vi tidligere har beskrevet og diskutert opp mot Loven om Friluft, samt ønsket om økt bruk av naturområdene i Bydel Stovner. Normer og spilleregler er ikke endelig fastsatte, men noe som hele tiden er i endring.

Det blir under ett av verkstedene fremsatt en påstand om at “pakistanske kvinner går ikke tur”. Hos DNT i Drammen er det en egen turgruppe bestående av hovedsakelig norskpakistanske kvinner (Friskere sammen) med helseutfordringer. Selv om norskpakistanske kvinner kan være underrepresenterte som medlemmer i turgrupper eller på de mange turstiene rundt om i landet, er det viktig å ikke bidra til at myter som at “pakistanske kvinner går ikke tur” i hevd. Det er gjennom å fortelle nye historier om hva som er mulig og hva mange får til at vi også skaper større kulturelle endringer.

Soppkultur på polsk På Stovner, som i landet generelt, finner vi en stor andel beboere med polsk landbakgrunn. Selv om vi gjennom de tre verkstedene ikke direkte møtte på noen av disse, hadde deltagere på verksted 3 observert polske sopp-plukkere. Else (68) hadde møtt på “en haug med polakker oppi skauen som plukka sopp”, men hun syntes utvalget var både ukjent og så skummelt ut, og spurte nysgjerrig en av dem: “jamen, tør du spise dette her da?”. Soppsanking om høsten er en viktig del av polsk kultur, og særlig tørket sopp er en basisingrediens i det polske kjøkkenet. Det er heller ikke bare i Norge at polske innvandrere drar ut i skogen for å lete. Polakker er særlig dyktige til å finne spiselig sopp der de er (Se f.eks Kujawaska 2015 om polske soppsankere i Argentina), og med sin store kunnskap om spiselige sopp-typer, finner de ofte fram til et litt annet utvalg enn det som er vanlig i lokalmiljøet de befinner seg i. “Ja, de var ikke ute etter kantareller akkurat”, ler Else, og forteller at polakkene hadde helt andre typer sopp i kurven enn hun selv var vant til å plukke. Selv om det i Norge finnes tradisjon for soppsanking, har man et utvalg kjente arter som folk flest er vant med å plukke. I Polen er det vanlig å både tørke, fryse og sylte sopp og restauranter har ofte et stort utvalg sopp på menyen som er tilpasset årstiden. Likevel er det det de kjente soppene som kantarell, steinsopp og riske som er de mest ettertraktede, også i det polske kjøkkenet (Chevriaux 2014).

Katja Bratseth

Catharina Sletner 79


Foto 19: “Den årlige polske sopplukkingen” avholdes hvert år i Sidney, Australia

Å finne både fellesnevnere og forskjeller, og å se verdien i hver av disse, er et grunnleggende prinsipp i godt integreringsarbeid. Bildet over viser et arrangement fra Australia der The Polish School of Sidney holder sitt familiearrangement “The Annual Polish Mushroom Picking”. Her går unge og gamle ut i skogen sammen for å sanke sopp, med kyndig veiledning fra den polske innvandrerbefolkningen. Dette er et godt eksempel på et morsomt arrangement som ikke krever mye utstyr, og der man kan dele kunnskap og lære fra hverandres kulturbakgrunn.

Mat som samlingspunkt Mat kan forene mennesker på tvers av kulturer og språk, og det å dele et måltid er både intimt og samlende. I tillegg kan mat som utgangspunkt legge grunnlag for felles opplevelser, og det å spise sammen kan ses som et symbol på likeverd, samtidig som den gode samtalen ofte oppstår over et dekket bord. Stovners kulturelle mangfold er et utmerket sted for å løfte frem og lære av hverandres matvaner, og på denne måten bryte barrierer for hvem som er “lærer” og hvem som er “elev” i integreringsprosesser. Siden mat

Katja Bratseth

Catharina Sletner 80


genererer felleskap mellom de som deler den, kan det like fullt skape eksklusjon ved at inn-grupper og ut-grupper oppstår. For eksempel kan allergier og religiøse mathensyn komme i veien når man ønsker å samles rundt matbordet. Vi vil oppfordre til å la ulike kulturgrupper komme til syne med sine spesialiteter gjennom for eksempel matkurs og arrangementer som “soppsankerdagen” nevnt over. På denne måten bytter man rollen fra at majoritetskulturen må tilpasse seg og skape et tilbud for minoritetskulturen, til at man kan lære av hverandre på tvers og samles rundt noe felles. Har man til vanlig servering av vafler og pølser på Liastua, kan det legges opp til at aktører/representanter fra andre matkulturer kan dele og selge mat fra denne på andre tidspunkter i en utvidet åpningstid.

Å dele på naturen Som en avsluttende del av våre undersøkelser på Stovner tok vi turen til Liastua en fredag morgen for å selv erfare hvordan det er å ferdes til fots inn fra Stovner og på skipreparert snø. Vi gikk inn på en skogssti fra havnehagene på Stovner Ridesenter, og fant snart skilting til turløyper og Oldtidsveien. Det var også trestammer merket med blå og rød maling, som hvis man kjenner til DNT vet at signaliserer henholdsvis turstier for sommer og skiløyper for vinter. Vi kom oss snart (med litt hjelp fra GPS på mobiltelefonen) opp til skogsveiene der det var tydelig at løypemaskinen nylig hadde sust forbi. Det var ingen synlige spor etter skigåere enda, men mellom de to skitraséene var det allerede spor etter føtter og poter. Vi fulgte sporene mot Liastua, og på veien ble vi passert av en jogger. Utenfor Liastua møtte vi på en mann som var ute og luftet hunden sin. Med ham snakket vi blant annet om hvordan han opplevde det å lufte hunden sin til fots i skisporet. Han påpekte at det var mer problematisk når hunden var i bånd, og for øyeblikket var det også innført ekstraordinær båndtvang. Likevel hadde han aldri fått negative reaksjoner på at han gikk til fots i skisporet.

Randi (73) som vi møtte i Verksted 1, hadde følgende å si om ferdsel i skogen i vinterhalvåret:

Ja, altså det går folk der. ”Men nå må vi jo tenke sånn at nå er det så fint å gå på ski, så nå må vi overlate det til skifolka. Vi kan ikke tråkke i løypene deres nå, jeg

Katja Bratseth

Catharina Sletner 81


syns det da, at da kan vi ligge unna litt. Men du kan jo midt på da, ikke sant, men det flyr jo folk med staver og slenger, så det er ikke så lett å være pensjonist. Du er ikke ønsket i marka da, vet du.”

Jabir og Manzin (17) som vi også møtte på Senteret under Verksted 1 sier at de sammen med venner enten er hjemme, ute og går eller på senteret om vinteren. I skogen er det for mye snø og da synes de ikke man kan gjøre mye. Dette ble også gjenspeilet i samtalene med ungdommene under Verksted 2, og kan vitne om at det finnes få ting som frister ungdom inne i skogen. Men det kan også ha med å gjøre at det eksisterer noen uskrevne normer (som er basert på Hensynsregelen i Friluftsloven §11) om at man ikke er velkommen i skogen om vinteren hvis man ikke er eksplisitt “turgåer” eller har ski på beina. Her er det derfor et mulighetsrom for å arbeide med nye fortellinger og praksiser knyttet til bruken av skogen og uteområdene på Stovner vinterstid.

Foto 20: På gåtur langs skisporet

Katja Bratseth

Catharina Sletner 82


I sommerhalvåret benytter rytterne på Stovner Ridesenter skogen i tråd med allemannretten17 som lyder: “I Oslo kommunes skoger er ridning tillatt på alle grusveier om sommeren og på brøytede veier om vinteren”. Om vinteren blir dette derimot uklart for mange av rytterne på Stovner, og etter samtale med flere på ridesenteret viser det seg at rytterne holder seg unna hele skogen når det har falt snø, på grunn av at det er preparerte skiløyper. Det finnes ingen lov som sier at det ikke er tillatt å gå eller ri i skisporet, men i Loven om Friluft refereres det til “hensynsregelen” der det fremgår at man skal ferdes uten at det er til sjenanse for andre. Her blir dette et spørsmål om hvem det er så må ta ​mest hensyn i vinterhalvåret på Stovner, og mange grupper følger hensynsregelen med den generelle oppfatningen om at man må vike for skiløpere i skogen om vinteren.

Rytterne på Stovner Ridesenter holder seg borte fra preparerte skiløyper og skogsstier hele vinteren såfremt det er snødekt (som det har vært hele vinteren denne rapporten har blitt utformet), og benytter seg dermed av å ri på jordene ved Rommen (​Rommenjordene​) som det mest “landlige” alternativet, i tillegg til å følge bil- og gangveier rundt i bydelen. Rideinstruktøren Åsne, som både rir ut med egne hester og med elevgrupper, sier følgende når jeg spør om hennes tanker rundt ridemulighetene på vinterstid:

Nå går jo skisporet gjennom hele skogen, og vi får ikke lov å ri på snødekt sti engang. Og når de også har laget skispor på Rommen er jo det umulig å gå noen steder annet enn bilvei. -

Rideinstruktør Åsne (28 år)

Ulrikke, som har turansvaret for en av privathestene påpeker det samme:

Nå har de jo kjørt opp løyper nede på Rommenjordene også, på gangveiene langt fra skogen, rundt idrettsbanene. Nå har vi egentlig ingen steder igjen å ri. -

Ulrikke (32 år)

17

Allemannsretten hos Miljødirektoratet: http://www.miljodirektoratet.no/no/Tema/Friluftsliv/Allemannsretten/

Katja Bratseth

Catharina Sletner 83


Foto 21: Hest og hijab på Stovner

Selv om hestene på Stovner Ridesenter er trent opp til å ferdes i trafikk, er det lite ideelt både for både ryttere, hester og andre trafikanter. Åsne poengterer at det innebærer “...risiko og ubehag for både bilister og ekvipasjer” når man blir henvist til å ri langs bilveiene.

Det er et gjennomgående tema, spesielt når det er snakk om ferdsel i skogen på vinterstid, at det er skiløypene som har fortrinn og at det forventes at gående, ridende og eventuelt andre fremkomstmåter enten må vike eller i det minste utvise hensyn for skiløpere. Det er ingen åpenbar løsning på denne utfordringen. Når det kommer til å ferdes til fots mellom de to skitraséene, som er den eneste veien man per i dag kan gå på, er det likevel ikke noe som fysisk tilsier at gåere og skiløpere ikke kan leve sammen i sporet. Man kan her jobbe med informasjon, fremfor å tenke at man skal tråkke opp egne “gåløyper”. Vi anbefaler at det utarbeides noen plakater eller informasjonstavler som kan settes ved inngangen til skogen, der det tydelig og med bilder (slik at man ikke er avhengig av språkforståelse) vises hvordan

Katja Bratseth

Catharina Sletner 84


man kan ferdes sammen. Når det gjelder ridning er det mulighet for å skape spesielt merkede ridestier. I flere kommuner i Norge finnes det egne lokale forskrifter om ridning, og det er mulig å søke om tillatelse til å opprette egne ridestier som går utenom skispor og gåsti. En av de som har med administrasjonen av ridesenteret å gjøre påpeker “Vi har ingen kommunikasjon med andre foreninger angående ridning”, samtidig som hun ønsker seg en ridesti som de kan bruke sommer som vinter. Rytterne kan selv ha ansvaret for å “gå opp” disse stiene når det faller mye snø. Her vil det være viktig med god kommunikasjon mellom bydelen, de ansvarlige/aktive på ridesenteret og de som er aktive med ski og turgåing, slik at man utvikler en løsning som fungerer godt for alle parter.

Allemannsretten og kommunikasjon mellom aktører Siden det på vinterstid viser seg at det råder noe usikkerhet rundt hvorvidt det er tillatt og mulig å ferdes med noe annet enn ski når skogsveiene og stiene er dekket av snø, foreslår vi at det arbeides for inkludering og sameksistens i skogen ved hjelp av Allemannsretten. Allemannsretten er et gratis fellesgode og en del av norsk kulturarv som bør legges som grunnlag når man videreutvikler tilbud og fremkommelighet i naturområdene. Den kan slik være et godt utgangspunkt for økt og flerfoldig bruk av skog og mark. Med Allemannsretten som bakteppe vil man kunne jobbe med bevisstgjøring om rettigheter, som igjen vil lede til økt følelse av eierskap til skogen og dermed også økt ansvar for dens ivaretakelse. Arrangementer av typen “Bli kjent med allemannsretten” kan være et inkluderende og enkelt tiltak der man inviterer bydelens befolkning i ut naturen for å bli kjent med rettighetene de alle har til å bruke den. Vi foreslår også at det trykkes opp, enten som pamfletter og/eller på tavler ved inngangen til skogen (og f.eks på Liastua), oversettelser av Allemannsretten til store språkgrupper som urdu, somali og arabisk. Vi henviser nedenfor til eksempler på dette fra Sverige (se foto 21 og 22).

Katja Bratseth

Catharina Sletner 85


Foto 22 og 23: Viser utdrag fra brosjyre på arabisk om allemansrätten i Sverige.18

18

​http://www.naturvardsverket.se/Documents/publikationer6400/978-91-620-8767-8.pdf?pid=18980

Katja Bratseth

Catharina Sletner 86


IDEER FRA STOVNERS BEFOLKNING Vi har presentert alle idéene som har kommet ut av medvirkningsverkstedene gjennom denne rapporten. Vi presenterer her en samlet liste av idéer og ønsker fra verksteddeltakerne, etterfulgt av noen generelle anbefalinger fra oss basert på disse.

Katja Bratseth

Catharina Sletner 87


ANBEFALINGER FRA ANTROPOLOGENE Det er opp til bydelen og HSIL selv å se løsninger for hvordan våre anbefalinger kan gjennomføres i praksis og tilpasses lokale ressurser og kunnskap. Vi vil likevel anbefale å engasjere et så bredt utvalg av lokale aktører som mulig, for å samle kunnskapen og tilbudet som allerede finnes og løfte frem tilbud som ikke har vært nok synlig tidligere. Vi har oppdelt våre anbefalinger i ‘A​nbefalinger rettet mot utvikling av Liaskogen og Liastua som aktivitetsområde’ og ‘Anbefalinger knyttet til andre aktivitetstilbud i Bydel Stovner’. Dette gjør vi for å tydeliggjøre fokuset på Liaskogen/ Liastua, samtidig som vi sikrer at alle beboerperspektivene som har kommet frem gjennom de avholdte medvirkningsverkstedene blir synliggjort.

Anbefalinger rettet mot utviklingen av Liaskogen og Liastua som aktivitetsområde ●

Det bør arbeides videre med å samle inn de ulike kulturbakgrunners “versjoner” av de kjente norske konseptene knyttet til friluftsliv. Disse bør benyttes i kommunikasjonsarbeidet for å nå ut til et bredere lag av befolkningen på Stovner.

Katja Bratseth

Catharina Sletner 88


Det bør legges til rette for at flere beboere kan starte nye organiserte treningsaktiviteter sammen med folk i lignende situasjon og form. Dette med bakgrunn i at treningsaktiviteter oppleves mest positive når man føler stor grad av mestring og det er sosiale aspekter som bidrar til motivasjon om god mental helse.

Vi ser potensiale i å etablere en app eller aktiviteter som kan koble den virtuelle verden med de fysiske uteområdene i Stovner. Bydelen bør ta opp igjen tråden med ungdommene som utviklet appen Polygon, for å se om de kan få til noe sammen. Aktiviteter som knytter seg til eksisterende apper som Pokemon-go, Geocatch og Stolpejakten (app) bør også ses som aktuelle metoder for å få med flere ut i frisk luft.

Vi anbefaler etablering av en ‘instrumentpark’ i Liaskogen. Dette bør gjøres i samarbeid med flere lokale beboere og -aktører med kunnskap og interesse for instrumenter. Lokale beboere, korps og kunstnere bør inviteres til å være delaktige i både planleggingen, etableringen og innvielsen.

Vi anbefaler at det fortsatt blir lagt til rette for de avdempede kvalitetene ved Liaskogen med områder hvor folk kan finne “ro” og “sjelefred”. Dette kan f.eks være en liten benk i et område uten andre aktiviteter.

Vi oppfordrer til at det blir støttet opp om arrangementer der man kan dele kunnskap og lære fra hverandres kulturbakgrunn, slik som eksemplet med “polsk sopplukkerdag” i en australsk skog.

Vi kan ikke få understreket nok viktigheten av at det blir informert bredt i hele bydelen om eksisterende og fremtidige tilbud. Her bør Snapchat, skolene, Verdenshuset, Biblioteket og Stovner Senter anses som viktige informasjonskanaler og steder.

Bydelsinformasjon og oppmerking til lokale turstier (med gjennomsnittlig gåtid i minutter) bør etableres på Stovner Senter. Her bør det tenkes mer på å møte folk med informasjon der de er - turen starter her!

Vi anbefaler generelt bedre skilting opp mot Liastua og andre turmål. Ved innfartsårene til “skauen” og “marka” er det også behov for foto og tekst som kan forklare hvilke steder stiene leder hen til.

Vi anbefaler at det jobbes grundig med å legge til rette for ulik ferdsel på skogsveiene i Liaskogen. Dette innebærer tiltak som etablering av egen ridesti, utrede muligheter å preparere gangvei på siden av skisporene og å åpne et eget friområde for hunder.

Flere lokale aktører på Stovner bør absolutt inviteres inn til samarbeid og samskaping på Liastua.

Katja Bratseth

Catharina Sletner 89


Alle i Stovner bør gjøres mer oppmerksomme på den norske allemannsretten. Norsk utmark er for oss alle, både med og uten ski på beina, såfremt vi kan respektere hverandre.

Anbefalinger knyttet til andre aktivitetstilbud i Bydel Stovner ●

Vi anbefaler at det blir tilrettelagt for svømmeaktivitet spesielt rettet mot kvinner, når det nye Stovner Bad kommer på plass.

Generelt understreker vi viktigheten av at nye Stovner Bad blir tilpasset befolkningen i Stovner. Her må det tas høyde for en kulturelt sammensatt befolkning og økonomiske forskjeller. Rabatt på beboer-klippekort (billigere klippekort for de med bostedsadresse i bydelen) til svømmehallen kan være en aktuell modell.

Vi vil poengtere viktigheten av at en Ungdomsklubb/ -hus blir etablert på Stovner. Både unge og eldre har behov for at ungdommene får sitt eget møtested der de kan henge og få info om ulike aktivitetstilbud. Å ha muligheten til å spise/lage mat etter skoletid her eller i uteområder i tilknytning til dette vil dekke et viktig behov og ønske fra ungdommen.

Vi anbefaler at et sykkelverksted blir etablert i forbindelse med det nye Ungdomshuset på Stovner.

Vi anbefaler å utrede muligheten for å anlegge en go-kart bane ved Osloungdommens Motorsenter Groruddalen på Haugenstua.

Kulturkortet er et etablert begrep blant barn og unge, derfor oppfordres det til at dette blir benyttet til å fremme og informere om eksisterende gratistilbud for denne målgruppen også blant unge som ennå ikke har nådd videregående-alderen.

Vi anbefaler at det tas inspirasjon fra innendørs trampolineparker i det åpne tilbudet i Stovner Idrettshall.

Det bør tilrettelegges bedre for unge som ønsker å trene på treningssenter, i form av f.eks egne gruppetimer for ungdom.

Det bør arbeides med å avdekke potensialet for å organisere og benytte seg av fotballinteressen som eksisterer blant ungdommene i Bydel Stovner. Her tenker vi spesifikt på at eldre ungdommer som er med til å trene barna kan få gratis medlemskap i fotballaget.

Vi oppfordrer til at det blir satset mer på arrangementer der ungdommer og politi/andre myndighetspersoner kan møtes på likeverdige arenaer, slik som fotballkampen som ble holdt i august sist år.

Katja Bratseth

Catharina Sletner 90


REFERANSER Litteratur, artikler og demografi Alghasi, Sharam, Elisabeth Eide og Thomas Hylland Eriksen (red.) (2012). ​Den globale drabantbyen. Groruddalen og det nye Norge. ​Hentet fra https://issuu.com/cappelendamm/docs/den_globale_drabantbyen_av_elisabet Agnew, John A. (1987). Place and politics: the geographical mediation of state and society. Boston and London: Allen and Unwin. Basso, Keith H. (1996). Wisdom sits in Places: Landscape and language among the Western Apache. University of New Mexico Press Cresswell, Tim. (2004). Place: A Short Introduction. Blackwell Publishing Danielsen, Kirsten og Ada I. Engebrigtsen (2014). Stovner. Problemområde eller lutter idyll? Om forholdet mellom statistikk og erfaring. ​Tidsskrift for velferdsforskning​. 27-40. https://oda.hioa.no/nb/stovner-problemomrade-eller-lutter-idyll-om-forholdet-mell om-statistikk-og-erfaring/asset/dspace:6998/1167233.pdf Gammelsrud, T. (1975) «Stovnerrapporten.» ​Sinnets helse​ nr. 5. Elgvin, Olav, Jon Rogstad og Sarah Fossen Sinnathamby (2013) Rurbane møter. Deltagelse og samhold blant ungdom og kvinner på Stovner (FAFO). Hentet fra: http://www.fafo.no/media/com_netsukii/20292.pdf Høydal, Even (red) (2014). Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre i Stovner (SSB)​. ​Hentet fra: https://www.ssb.no/befolkning/artikler-og-publikasjoner/_attachment/182508?_ts= 146dc844b20 Kujawska, Monica og Łukasz Łuczaj (2015) “Wild Edible Plants Used by the Polish Community in Misiones, Argentina” i ​Hum Ecol Interdiscip J​. 2015; 43(6): 855–869. Published online 2015 Nov 24. doi: ​ ​10.1007/s10745-015-9790-9 SSB. (2015, 14. oktober). Innvandrere på Oslo-kartet. Hentet fra https://www.ssb.no/befolkning/artikler-og-publikasjoner/innvandrere-pa-oslo-karte t

Katja Bratseth

Catharina Sletner 91


Ressurssider Allemannsretten (Oslo Kommune) https://www.oslo.kommune.no/getfile.php/1359060/Innhold/Natur%2C%20kultur% 20og%20fritid/Tur-%20og%20friluftsliv/Turkart%20og%20-guider/Retningslinjer%20f or%20ferdsel%20i%20marka.pdf Friluftsliv og integrering (nordiske land): “​Outdoor recreation, nature interpretation and integration in Nordic countries” http://www.norden.org/no/tema/nordisk-samarbejde-om-integration/prosjekter/ou tdoor-recreation-nature-interpretation-and-integration-in-nordic-countries-friluftsliv -naturvaegledning-och-integration-i-norden Høybråten og Stovner IL. https://hsil.klubb.nif.no/Sider/Hjem.aspx Parsellhager Stovner http://www.parsellhager.no/index.php/nedre-stovner-gard Stolpejakten: https://stolpejakten.no/ Stovner bibliotek https://www.deichman.no/stovner Stovner ungdomshus (nytt prosjekt) http://www.mynewsdesk.com/no/bydel-stovner/blog_posts/hvorfor-jobber-bydel-stovnermed-nytt-ungdomshus-58022

Katja Bratseth

Catharina Sletner 92


Katja Bratseth

Catharina Sletner 93

Profile for Stedsantropolog Katja Bratseth

"Frisk luft", steder og uteaktiviteter på Stovner  

En rapport fra tre medvirkningsverksteder gjennomført med befolkningen i Bydel Stovner, med fokus på utvidet bruk av Liastua, Liaskogen og o...

"Frisk luft", steder og uteaktiviteter på Stovner  

En rapport fra tre medvirkningsverksteder gjennomført med befolkningen i Bydel Stovner, med fokus på utvidet bruk av Liastua, Liaskogen og o...

Advertisement