Issuu on Google+

SJØMANNSKIRKE I BERLIN

Prosessbok

-1-


Wold & Magnus `

Diplom

-2-


INDEX

Hva er sjømannskirken

4

Berlin 9 Studietur 17 Intervju 23 Etter studietur - valg av tomt -

35

Situasjonsanalyse 45 typisk norsk 63 Jakten på konseptet modellstudier

78

Konstruksjonen 109 Søylene 113 Dekket 119 Ribben - taket -

127

Lyset 133 Tredeling Delgjennomgang 17 april

150

Bakken 157 Konkretisering 165 Den grønne veggen

175

Taket 179 Fasaden 187

-3-


Den moderne sjømann

En typisk norsk sjømann i Berlin kommer som regel luftveien og ikke havveien - men kan like godt havarere. Sjømannskirken skiftet navn i 2003 til “Sjømannskirken - Norsk kirke i utlandet” (SK).

Den moderne sjømann i Berlin har kanskje kjøpt seg en ferieleilighet i Berlin, giftet seg med en tysker, arbeider eller er i byen for å dyrke sitt kunstneriske talent.

-4-


50%

Halvparten av SK’s virke skjer utenfor byggets fysiske vegger. Hjemlengsel og fengselsbesøk er en av kirkens viktige gjøremål, og speiler et av de viktigste hovedverdiene - nestekjærlighet.

SK ønsker å være et lavterskel tilbud for nordmenn i utlandet. Kirken arbeider aktivt for å knytte kontakter og møte folk der de er.

24 timers beredskapstjeneste for alle nordmenn i utlandet. Hindi, muslim, ateist eller kristen - alle møtes likt og skal få hjelp.

KR

Vielsesstatistikken i den norske kirke har sunket, for SK har den derimot steget noen prosent. I 2011 viet SK Berlin 4 par - 2012, 20 par.

Alle typer mennesker kommer til SK. Alt fra unge med et snev av hjemmelengsel og vaffeltrang; småbarnsforeldre som ønsker et norsk nettverk rundt barna, til seniorer som har bodd lenge på stedet men har glede av å komme til SK og holde språket ved like.

-5-

€ $

SK får 1/3 av midlene sine fra statsbudsjettet på grunn av sitt beredskapsansvar. De resterende 2/3 må de selv skaffe, og i sitt strategidokument for 2011-2016 stadfester de at det blir stadig viktigere for hver enkelt kirke å skaffe penger selv.


-6-


-7-


-8-


BERLIN

-9-


POOR BU

- 10 -


BUT SEXY Ordfører Klaus Wowereit

- 11 -

Foto: http://www.findingberlin.com/about/the-authors/#Sara


- 12 -


Hva er Berlin? - 13 -


KONTRASTEN ØST VEST

- 14 -


BYDELER OG TOMTEVALG

Etter å ha vært på besøk i Berlin og snakket med forskjellige folk endte vi opp med tre forslag til tomter. I Prenzlauer Berg, Tiergarten og Schöneberg.

Kriterier for valg: - Sentral plassering i forhold til Alexanderplatz/ Hauptbahnhof - Ikke mer enn ett bytte i metrosystemet - Et område hvor alle fra de unge og liberale til de eldre mer etablerte brukerne kan føle seg velkomne - Gjerne i nærheten av ambassaden - Et område med lav tomtepris øker realismen og er et pluss - Plass til hage, eller nærhet til park er et stort pluss

- 15 -


- 16 -


STUDIETUR 13 -15 JANUAR

- 17 -

Foto: Kathinka Magnus


SVENSKA VICTORIAFÖRSAMLINGEN Landhausstrasse 26-28

SK har en tilstedeværelse i Berlin idag i form av en prest, en diakon/daglig leder og en sekretær som leier plass i den svenske kirken. Victoriaforsamlingen er derimot en litt annerledes og mer tradisjonell organisasjon enn SK. Den er privat med betalende medlemmer og har ikke beredskapsansvar eller lignende. SK har ingen faste medlemmer og derfor heller ikke en like stabil gruppe å forholde seg til.

Den danske kirken ligger et kvartal unna, og alle de nordiske kirkene og ambassadene har et nært samarbeid.

Selv om SK er tilstede i Berlin får de ikke ta særlig plass i bygget fordi den svenske kirkens kapasitet allerede er sprengt. At de norske får ha et norsk “hjørne” er derfor symptomatisk med hele situasjonen. SK fortjener å ha sin helt egen bygning hvor de kan folde seg ut, blomsSK som leietakere får holde norsk gudstjeneste tre og ta vare på sine besøkende på akkurat den en gang i uka, samt et “norsk hjørne” i kafmåten de ønsker uten å være redd for å være i éen en dag i uka. Alle nordmenn er allikevel veien på lånt plass! velkomne til å delta i de svenske aktivitetene også.

- 18 -


- 19 -


- 20 -


1

2

3

5

4 Under studieturen deltok vi i noen av aktivitetene som foregikk der, blant annet en gudstjeneste. Vi fikk en omvisning av huset huset, intervjuet presten og diakonen, og fikk være med på et møte med SK’s kirkeråd (det som tilsvarer menighetsrådet i vanlige norske kirker).

er på riktig vei er et lite ikon på veggen (2) og når du har lurt deg opp trappa kommer du til enda en uengasjerende dør inn til et enda mindre engasjerende “våpenrom” (1). Samme leksa med gangen til overnattingsrommene (5). De selger dessuten et (lite) utvalg av svenske godsaker (4).

Det er ikke direkte noe gæernt med den svenske kirken, men den er heller ikke spesielt spenstig. Inngangen til trappen opp til kirken går gjennom en litt uengasjerende institusjonsdør (3). Det eneste som forteller deg at du

Vi mener det er et stort forbedringspotensiale for arkitektur i en slik situasjon!

- 21 -


- 22 -


INTERVJU

- 23 -

Foto: http://www.findingberlin.com/about/the-authors/#Sara


Møte med Carson Chan

Carson Chan fra PROGRAM- et arkitektkontor/galleri/arbeidsfellesskap álá 0047 her i Oslo- som ble nedlagt i 2012, har jobbet som arkitekt i Berlin i 8 år, driver workshops for arkitektstudenter, underviser rundt omkring og jobber med forskjellige egne prosjekter. 14. januar kl 15:00- 16:00, Lois Café, på hjørnet av Gormannstrasse / Linienstrasse, Berlin Vi startet med å forklare prosjektet vårt og konseptet «SK» og at vi er på leting etter en tomt nå, og om han som kjenner Berlin godt hadde noen forslag til oss. Berlin er som to forskjellige byer (...?) Tomteforslag, Han har jobbet på Neue Nationalgalerie i Schönenberg, og like ved er det en ledig tomt som han og 19 venner har gått sammen om å kjøpe. Adressen er hjørnet av Kurfürstenstrasse og Froebenstrasse. T-banestoppet U1 ligger 20 meter unna. Dette området går nå gjennom en stor transformasjon. Idag er denne gata hvor tomta ligger fyllt av prostituerte og området er generelt slitt, men iløpet av de siste 6 månedene har det åpnet opp et vell av gallerier, kjente klesdesignere har åpnet store butikker og gode, dyre restauranter har etablert seg. Tomteprisene er fortsatt rimelige, men stiger i rasende fart. De skal bygge en ny bygård med galleri i første etasje og leiligheter over. Idag bor det en miks av mennesker i området, «fashion people» side om side med dem som

har bodd der i alle år. Området utvikler seg i rasende fart. Interessante områder for oss Det er mange interessante steder å legge en slik kirke og han nevnte Prenzlauer Berg, Wedding, Friedrichschain, Neukölln, Kreuzberg og Schönenberg. Hvis vi velger Wedding må vi være klar over at det er det området hvor den store tyrkiske kontingenten i byen bor, og at de hovedsaklig er muslimer. De er riktignok ikke spesielt religiøse muslimer, men vi må være sensitive overfor situasjonen allikevel. For å få kart over byen må vi gå til kommunen, fysisk. Det er to forskjellige holdninger til de tomme tomtene. Hvis de er eid av byen er situasjonen stort sett at det ikke finnes penger til å bygge for, og det er derfor det står tomt. De som eies av private er avhengige av investorer som satser og det er ikke alltid så enkelt. Så det har blitt mer og mer vanlig at grupper av venner går sammen for å kjøpe og bygge. Selv om det er mye som står tomt i byen, er det mye som ikke er tilgjengelig for utbygging allikevel. Når det gjelder oss så sa han at vi må være klar over at Berlinere ikke er særlig glad i skandinavere som kjøper opp billige leiligheter, som pusses fint opp og selges mye dyrere og gjør at vanlige berlinere ikke har råd til å bo i disse områdene lenger. Det er i stor grad det som har skjedd i Prenzlauer Berg.

- 24 -


Inntektskilder På spørsmål om hva vi kan gjøre for at kirken skal kunne tjene penger og drive seg selv svarte han at det er veldig vanskelig å tjene penger i Berlin. Det er over 600 gallerier i Berlin, så det er kanskje ikke det vi bør satse på. Carson mente det var 25% arbeidsledighet, så mange er på leting etter penger (men det stemmer ikke altså, det er 13%, feb-2012, EURES). Det han foreslo vi kunne tjene på er å leie ut arbeidsplasser. Hos PROGRAM hadde de hatt 16 bord som de leide ut for 150 euro i måneden. Dette kombinert med leiligheter som kan leies en måned av gangen kunne være lurt. 0047 hadde gjort noe lignende da de holdt til i Berlin. Andre institusjoner som jobber slik på tvers av nasjonaliteter og må skaffe seg penger selv er:

egen identitet nå. Alexanderplatz Om Berlins identitet. Borgermesteren sa at Berlin er «poor, but sexy». Det er et sted hvor det er veldig lett å klatre oppover for unge, ukjente og ambisiøse mennesker. Fordi det er en storby er det stor internasjonal oppmerksomhet rettet mot det som skjer. Hvis man klarer å gjøre seg synlig der er det lett å få stort momentum i karrieren sin. Fordi det er billig å bo der er det lett å etablere seg og komme igang med dette. Derfor tiltrekker byen seg også en spesiell gruppe mennesker. Nå for tiden forandrer byen seg voldsomt, og begynner å bli veldig mye mer internasjonal av seg, den er i konstant utvikling og blir mer og mer vestlig.

Scandinavian centre, NY Swiss institute Andre tomter som kan være interessante: Brünnenstrasse har mange ledige tomter Arconia platz Zoo station. Amerikahaus, Waldorf Astoria samtidig som det er mange hjemløse der. Et område med store kontraster. Under utvikling. Hauptbahnhof. Holder på å bygge opp sin

Kilde bildet: https://cdn.monoqi.com/de/blog/wpcontent/uploads/2012/05/670x430_1.jpg

- 25 -


MØTE MED SJØMANNSKIRKEN I BERLIN

Anne Bjelland Kartzow og Anders Huuse Kartzow. Prest og diakon / daglig leder for SK i Berlin. Vi ha hatt kontakt med dem på epost, og sendt dem programmet vårt slik at de var inkludert i prosessen vår. 15. januar, kl 12:30-14:30, kafé i Charlottenburg 5 minutters rusletur fra den svenske kirken. De syns kirken ligger litt dårlig plassert, bydelen er kanskje litt mentalt langt unna for unge folk. Den svenske kirken har betalende medlemmer og er en mer lukket organisasjon. All aktivitet skjer i huset og ikke ute i byen. De ønsker seg en intim kirke, med muligheter for å ha utstillinger, platelanseringer etc. Sjømannskirkens vs. Svenska kyrkan SK har en oppsøkende virksomhet overfor nordmenn i utlandet, oppgaven deres går ut på å ha 50% av sine aktiviteter i huset, og 50% utenfor, de fokuserer på selve møtene med nordmenn, mens svenskene har en mer formell struktur. Kaféen blir for eksempel drevet slik at man må handle over disken, og de som jobber der har navneskilt og forklær på seg. Har du ikke penger får du ikke kaffe. SK ønsker derimot å kunne tilby en kopp og sette seg ned med folk, ha en mer uformell tone, møtet mellom mennesker er viktigere. Det hadde vært fint for SK å kunne tilby et sted å bo for natta til dem som trenger det. Umiddelbart tenker de på at dette kunne passe fint i Prenzlauer Berg eller i Mitte. Men viktigst er at man har U-og S-bahnstopp i nærheten. 1 bytte av transport er ok, men 2 bytter blir for mye. Hvor? Hvis man setter passerspissen på Hauptbahn-

hof og trekker opp en sirkel hvor den svenske kirken er ytterkanten, så er det området som er interessant å tenke seg en ny kirke. S-bahn går som en ring rundt sentrum, og alt innenfor den er ok. Gjerne i nærheten av en plass, aller helst en park. I den forbindelse tenker de på at Tiergarten er et godt sted. Det er en stor park ala Central Park i New York, men den fungerer ikke særlig godt idag for hver bydel har sine egne parker som blir mer brukt enn denne. Det er diskusjoner om den nå om dagen, fordi den ikke blir brukt på den måten den var tenkt. Diskusjonen bærer litt samme preg som den om Markagrensa her i Oslo, og det åpnes for å begynne å bruke av parken til å bygge. Det kunne vært idéelt for kirken, for de har ikke råd til å kjøpe en tomt med plass til stor, fin hage, men da kunne de brukt parken istedet. Den norske ambassaden ligger dessuten rett mot parken, og SK samarbeider ganske tett med dem, så en kirke i nærheten hadde passet bra. Akkurat ambassadestrøket er for dyrt, men området mot Potsdamer Platz er ok. Dette området passer dessuten bra fordi det ligger midt mellom øst og vest, og «fruene» som bruker kirken ville nok ikke ha noe problem med å dra dit, samtidig som det ikke er for langt unna områdene der de unge nordmennene holder til.

- 26 -


- 27 -


Hvem de skal treffe og hvordan SK møter mange forskjellige grupper mennesker, alt fra studenter, kunstnere, småbarnsforeldre til eldre nordmenn som har bodd i Berlin i flere tiår. Derfor kan ikke kirken være altfor «trendy», og heller ikke altfor traust, den skal omfavne alle. Hagen de har nå blir mye brukt av barna i barnehagen og på skolen, samt kirkekaffe når det er varmt nok, og til 17.mai-feiring osv. Veldig verdifull del av komplekset. De er litt skeptiske til den tradisjonelle SK fordi den stenger ute alt som er utenfor bygget, og de kulturene som ikke kommer inn av seg selv. Utveksling av kultur er essensiellt! Sitratempelet på Alnabru har litt den samme konteksten. De er opptatt av å være gode naboer, og har en utfordring siden de ligger vegg i vegg med Hells Angels, men det går allikevel veldig fint. Brobygging er et tema som tas opp.

De trenger både et stort rom som har plass til 100 mennesker, men ikke hele tiden, så om dette er noe som kan deles inn i mindre rom er det perfekt. I tillegg til det ønsker de seg grupperom - mindre, intime rom - hvor de kan holde møter, syklubber, språkskole osv. De forteller at kolleger av dem syns det er litt slitsomt å bo i samme bygget som de jobber, de får liksom aldri fri, er alltid «på jobb». Hva med kirkerommet?

Det er litt råflott å ha et stort tomt kirkerom, så kanskje forsamlingsrommet er en forlengelse av dette. Men hva da med å ha stor fest midt i det veldig hellige rommet? Jo, SK har jo tradisjon for å bruke de rommene de har til rådighet og at det er litt ymse. Man må tilpasse seg. Kanskje delen med alteret er et lite rom på 20m2 som alltid er kirke, og at det kan skjermes av, mens resten kan være brukbart for mange forskjellige funksjoner. Ha et «hellig hjørne». Det sakrale Hva trenger bygget? må ikke forsvinne i dette rommet, det skal ha Innenfor bygget får kjøkkenet en viktigere og plass fordi det bringer med seg noe viktig, men viktigere rolle, folk ser ut til å ville samles der i må heller ikke få styre for mye. større og større grad. Å lage mat sammen og å Interessant spørsmål: «hvordan ser et rom ut spise et godt måltid er høyt verdsatt. Kjøkkenet sånn at det også kan inkludere dem som er som husets hjerte. Kaféen de har idag er litt ek- søkende (ikke spesielt religiøse)? skluderende på den måten, hadde vært fint om kjøkkenet var noe alle kunne gå fritt inn og ut av, og at kaféen var inne i det. Samtidig må det være stort og effektivt nok til at det kan brukes under utleie av menighetssalen hvis noen vil ha for eksempel konfirmasjonsfesten sin der. Leseværelset er viktig. Kaféen er et rom hvor man kan møtes og prate og lage lyd, mens leseværelset er et sted man kan gå inn og få ro og fred. «Et hjem hjemmefra» De ønsker seg også et rom som kan leies ut, og dermed skaffe inntekter, en stor forsamlingssal.

- 28 -


SK er en økumenisk kirke, og SKAL møte alle nordmenn i utlandet, det står i statuttene deres. De har en nestekjærlig holdning, og nordmenn som er muslimer er like velkomne som dem som tilhører statskirken. Kirken blir brukt av mange flere, og mange flere typer mennesker i utlandet, enn hjemme. SK skal ikke være et kulturhus, samtidig som kulturen er veldig viktig og interessant. Så hva er det som gjør det til en kirke? Møte folk, som kanskjer er søkende, promotere norsk kultur og tilrettelegge for det sosiale. Noen mennesker er kanskje religiøse, men det er forskjell på dét og det å definere seg som en «kirkegjenger». Akkurat den gruppen der føler de det er viktig å fange opp. Bryllup De har mange bryllup. I 2012 hadde de 20 bryllup, og dette er en stor inntektskilde for kirken. Bare noen få konfirmanter 1-3 hvert år. I en bryllupssituasjon blir det ofte en litt fortettet stemning fordi brudeparene ofte er folk som ikke ønsker den store feiringen i hjemlandet og «rømmer» avgårde, og når dagen plutselig er der, så kommer alvoret over dem allikevel. Da vil de ha et skikkelig rituale, og hagen er en fin ramme rundt dette. Da kan ikke kirken være et «arbeidsrom», det må ha verdigheten til en vanlig kirke. Vi introduserte tanken om at kirken har over-

nattingsmuligheter for Marianne og Anders, og de utbrøt umiddelbart «brudesuite!!» Dét hadde vært fantistisk! Og, ha et sprette-champagnen-rom, en slags kirkebakke, for den tiden rett etter at de kommer ut av kirken etter vielsen, et slags intimt festrom. Så, hvor viktig er egentlig kirketrappa? Den er viktig, men samtidig så skal vi kanskje ikke ha det for kirkete? Der må vi finne en balanse. Statistisk sett går antall vielser i Norge ned, men for SK har antallet gått opp de siste årene, de står nå for 1/8 av alle vielsene i Norge. SK sentralt er glade for dette og oppfordrer kirkene til å utføre disse. Møte i kirkerådet til SK. Rådet består av 6 frivillige fra kirken, denne gangen kvinner i forskjellig aldre, samt daglig leder av kirken. Det har ikke noen myndighet overfor hva som skal skje i kirken, men er med som et slags rådgivende organ på stedet. Den i rådet som hadde brukt kirken lengst hadde vært med i 30 år. stor vilje til samarbeid blant de skandinaviske kirekene.

- 29 -


MØTE MED KIRKERÅDET

15. januar kl 21:30 – 22:00, i biblioteket til Svenska kyrkan i Berlin Kathinka og jeg presenterte kjapt opplegget med diplom på AHO, hvorfor vi har valgt Berlin som sted og at vi ønsket å høre deres syn på kirken slik den er idag, og hva de kunne tenke seg kunne være annerledes. Da trykket vi på knappen og damene pratet non stop i den halvtimen vi hadde igjen av møtet... De fortalte at svenskene mener bygget er for lite idag. De trenger noe annet enn det de har idag, men kirkerommet er stort nok. Hagen og bygget idag Den svenske kirken ble grunnlagt i 1902-03. Den danske ligger rett bortenfor. Det er veldig godt samarbeid også med denne, og flere lurer på hvorfor SK ikke leier hos dem istedet, men de har ikke plass. Det er generelt

Hagen er viktig. Utrolig viktig, særlig om sommeren fordi det er varmt. Trær som gir skygge er godt å ha. Folk i Berlin har jo ikke hager slik vi har hjemme i Norge, så å kunne komme på besøk i kirken og sitte i hagen der er flott. Dessuten er den fin fordi barna kan leke trygt der inne. De liker at man kommer rett inn i kaféen, som en slags mellomsone mellom kirken, skolen og kontorene. Samtidig er det et vanskelig rom også, fordi det blir brukt som gjennomgang, vanskelig å få ro der. Kirkerommet her tar 120 stk og det er passe størrelse. Det er stor spredning i alderen på dem som besøker, og folk tar ofte med seg partnerne sine som gjerne er tyske. Noen tyskere syns at kirken vår er behagelig å bruke fordi den er roligere enn den tyske, andre liker bare å komme og lære norsk. Så det er ikke bare nordmenn som bruker dette tilbudet alltid.t

- 30 -


Hva mangler? De savner små møterom, grupperom. Langbordet på biblioteket blir brukt veldig mye, men ikke nødvendigvis fordi det er så hyggelig, mer fordi det ikke er andre muligheter. Menighetssalen er for stor. Det er så mange forskjellige grupper som møtes i kirken, seniortreff, gutteklubb, småbarnstreff og unge folk, hadde vært fint å ha flere smårom til disse her, så ikke alle sitter oppå hverandre. Kirken kunne vært et supert utstillingsvindu for norsk kultur, og denne muligheten er de veldig interesserte i å bruke. Damene skulle gjerne hatt mer lagerrom, idag setter de for eksempel ting på fyrrommet fordi det ikke er plass andre steder, og det liker ikke svenskene noe særlig. Skaper litt gnisninger, men det er fordi de ikke har andre muligheter. Blir nok dyttet litt rundt av svenskene siden det er deres bygg, og de er så mye større. Den svenske skolen har en gymsal, og det liker damene. Men det er visst ingen som bruker den, andre enn skolen. Lekeplass er viktig. Norsk skole har undervisning på kvelden, men de trenger bare grupperom, maks 20 personer som bruker denne. Svømmebasseng og sauna hadde jo vært fint. I kjelleren har den svenske kirken en vevstue, den er de litt usikker på om strengt tatt er nødvendig.

Hvor? Hvis kirken lå et annet sted kunne den være et interessant tilbud for flere unge. Men det er da sannelig ikke langt unna, det tar bare 30 minutter å komme seg dit, fra hvorsomhelst i byen!! Å legge kirken et annet sted er ikke spesielt populært i rådet, men et akseptabelt sted kunne eventuelt være Tiergarten, på grunn av forbindelsen til ambassaden, at det er et tungt skandinavisk sentrum i Berlin. Forslag fra lederen i kirkerådet (som er arkitekt) er at kirken kan ha en slags satelittorganisering: kirken er stamtreet, med møteplasser på flere steder rundt om i byen.

- 31 -


- 32 -


ETTER STUDIETUREN

Iløpet av studieturen fikk vi flere tips til mulige tomter, og da vi kom hjem valgte vi tre tomter som vi undersøkte og gjorde et valg fra. På bakgrunn av det foretok vi også noen undersøkelser rundt kirker i bysituasjoner, arbeidskirken som typologi og nærmere analyser av tomten og nærområdet til den.

- 33 -


PRENZLAUER BERG

For: - I et område som er pent og hyggelig - Tomten ligger interessant til, i en urban kontekst slik vi ønsker oss - Kort vei til t-banestopp - Området er kjent for å ha mange Skandinaviske innbyggere

Mot: - Litt for pent og “ferdig”? - Ikke fullt så sentralt i forhold til den vestlige delen av byen - Dyr tomtepris - At det er mange skandinavere her nå betyr ikke nødvendigvis at det alltid vil være det.

- 34 -


Tilpass Kartstørrelse Liten Middels Stor Tilpasset Bredde 1200

Forhåndsvisning

Høyde 1200

TIERGARTEN

Bilder ©2013 DigitalGlobe, GeoBasis-DE/BKG, GeoContent, GeoEye -

Vis større kart

Kopier og lim inn HTML-koden for å legge den til nettstedet ditt

For: - Forslag fra Anders og Marianne, de syns det ville være fantastisk å kunne bruke parken - Ambassaden ligger på andre siden av parken, kort vei - Kort vei til t-banestopp, veldig sentralt - Midt mellom øst- og vest-Berlin, fint med tanke på det mentale skillet som fortsatt eksisterer i folks bevissthet

Mot: - Parken fungerer ikke som tenkt idag, og diskuteres ivrig i byen, diskusjonen bærer samme preg som diskusjonen om Markagrensa her i Oslo. Det er ikke nødvendigvis en god kontekst for oss. - Det suburbande miljøet er ikke det som best karaktiserer Berlin.

- 35 -


VINNEREN: SCHÖNEBERG

For:

Mot:

- Området er supersentralt med hele fem u-bahnlinjer rett i nærheten - Ambassaden ligger i 15 min gangavstand - Området har en urban karakter - Er en del av Vest men grenser til øst-berlin. Fint med tanke på det mentale skillet som fortsatt eksisterer i folks bevissthet - Det er flere parker i nærheten, spesielt en fin og i stadig utvidelse mot den gamle jernbanetomta i østenden av Kurfürstenstrasse - Området utvikles i rasende fart, fra en fattig bydel for opprørere til en som inkluderer alle. - I motsetning til Prenzlauer Berg har ikke området gjennomgått den store gentrifiseringen, og er fortsatt et sted hvor vanlige berlinere kan bo.

- Bydelen er fortsatt under utvikling og er til tider litt rufsete med en stor andel prostituerte.. Men det er et problem av midlertidig karakter.. - ...?

- 36 -


- 37 -

©2013 Google -


MARKUS KIRKE PÅ ST. HANSHAUGEN, OSLO.

Tegnet av Sverre Knudsen, bygget 1927, 520 sitteplasser. Kirken ligger som en del av en fasaderekke ut mot en trafikkert gate, Ullevålsveien, med en inngang derfra og hovedinngang fra det indre gårdsrommet med adkomst fra Schwensens gate. Den har en relativt anonym tilstedeværelse i bybildet. I gårdsrommet er det bygget et menighetshus og kontorer. Komplekset ligger på en bakketopp, så fra Schwensens gate ser man bare hustakene, og kjenner man ikke til kirken fra før er det vanskelig å gjette hvor stor den faktisk er.

kilde: http://no.wikipedia.org/wiki/Markus_kirke

- 38 -


METODISTKIRKEN PÅ GRÜNERLØKKA, OSLO.

Tegnet av Albert Unger, bygget 1874, 500 sitteplasser. Kirken ligger på hjørnet av Thorvald Meyers gate / Sofienberggaten. Nærmeste naboer er en bensinstasjon i bakkant, et utested i sørlige ende, og en leiegård fra 1896 som lener seg forsiktig opp mot kirken. Området ble utviklet på slutten av 1800-tallet da landeieren startet utparsellering av tomter i 1860. Kirken fyller ut hele tomten uten noen “kirkebakke” eller bakgård / gårdsrom. Med tanke på at byggene rundt har kommet til etter at kirken ble bygget kan man undres over at byggene ligger såpass tett på hverandre.

- 39 -

kilde: http://no.wikipedia.org/wiki/Thorvald_Meyersgate


Fra Den Norske Kirkes database for kirkebygg:

“ Ved begynnelsen av århundret beholdt kirkerommene i hovedsak sin tradisjonelle form og funksjon, selv om arkitekturen gjenspeilet endrede stiluttrykk. Etter første verdenskrig betydde dette nybarokk og nyklassisisme. På 1930-tallet kom funksjonalismens forenklede former, og kirkerom stadig oftere inspirert av internasjonale liturgiske og arkitektoniske strømninger.

tilstøtende saler.

Etter den andre verdenskrigs ødeleggelser fikk vi kirkebygg som først eksperimenterte med tradisjonelle langkirkeformer, men bygget i armert betong, som i Bodø (1956) og Molde (1957), for ganske snart å løsne båndene til tradisjonen og skape helt nye liturgiske rom og former, som i Kristiansund (1964) og Tromsdalen (1965). På 1950-tallet vokste det fram nye menighetsaktiviteter som skapte behov for flere typer lokaler. Delvis inspirert av småkirkebevegelsen, kom nå arbeidskirkene for fullt, med kontorer, møterom og aktivitetslokaler i tillegg til selve kirkerommet. Det ble vanlig at kirkerommet kunne utvides med foldevegger inn til

Utviklingen videre gjorde at de liturgiske rommene utgjorde en stadig mindre andel av det totale kirkeanlegget. Kirkerommenes grunnplaner ble oftere rektangel- og vifteformet, for å skape sterkere nærhet kirkegjengerne imellom, men også til alteret og korpodiet, som rommets liturgiske tyngdepunkt. Funksjon ble viktigere enn stilart, og kunstuttrykkene ble mer abstrakte. Mot slutten av århundret fikk kirkerommene igjen et sterkere sakralt preg, uten at byggene ga avkall på den funksjonelle allsidigheten. I løpet av 1900-tallet ble det bygd over 600 nye kirker. Mur, og særlig armert betong, overtok i økende grad som byggemateriale, og trekirkene ble ikke lenger bygget i tømmer, men i moderne teknikker som bindingsverk eller limtre. Hele 2/3 av etterkrigstidens kirker er bygd i mur.”

- 40 -


ARKITEKT HELGE HJERTHOLM, “ARBEIDSKIRKENS FAR”

2

2

3

2

2

3

1

1

3

1 Arkitekt Helge Hjertholm, “Arbeidskirkens far” I 1961 deltok Hjertholm i en konkurranse om å tegne en økumenisk kirke i Danmark, og presenterte for første gang idéen om en vifteformet planløsning på et kirkerom. Sentralkirken skaper en mer intim stemning i kirkerommet og oppfordrer til deltakelse fra menigheten, i motsetning til langkirken hvor fokuspunktet er langt der fremme ved alteret, og man betrakter seremonien på avstand.

3 De mest kjente kirkene: 1: Søreide kirke (1973) 2: Fyllingsdalen kirke (1976) 3: Haga kirke (1995)

kilde: http://kunsthistorie.com/fagwiki/Helge_Hjertholm

- 41 -


- 42 -


INNLEDENDE SITUASJONSANALYSE AV TOMTEN

- 43 -


Kluckstra ße

Pohls

traße

Parkering til “Møbel Hübmer”

Kielgan -

Bier s Han tub / del

Skole

stra

ße

El

Kur

institutt

mär

e

Var e

Div

Møbelbutikk / Leiligheter / Barnehage

han

del

Str

U1

&k

afe

er

e

ér

am

L se-

as

traß

straße

ch

-S ker

Apo stelk irche Leilig hete r

An d er

rüle

ens

Skole &

Kirke

tsd

Menighets K urfü hus rst

e

Str

Po

Gen

straße

thine

Derfflin

gerstra ße

Div butik r S ker 1 traß . etg e

PROGRAM I NÆRMILJØET

kisc

he

butikker? Kurfürstens

traße

Bülow-

straße

U1 U3 U2 U4

straße

Schwer

in-

U2 B ülowst

rasse

straße

straße

Gult stiplet = boliger

- 44 -


NABOER

Kurfürstenstrasse 141 ble bygget mellom 1910 og 1914 og var tegnet av daværende direktør for byplanlegging i Berlin, Ludwig Hoffman. Den huset Berlins Baugewerkschule i begynnelsen, og etter 1945 ingeniørskole for Berlins bauwesen. Idag brukes den av institutt for optometri/øyeoptikk og inneholder blant annet verksteder og laboratorier for instituttet. Brutto gulvareal på bygningen er 5145 m2.

+17,50

+14,00

- 45 -

+10,50

+7,00

+3,50

0,00


STテ郎

- 46 -


TEGEL AIRPORT

C HAUPTBAHNHOF

Tiergarten

Zoo

TEMPELHOF AIRPORT

Tomten ligger til en avlastningsvei som knytter sammen to hovedtrafikkårer inn og ut av byen.

Støy genererer plassering av funskjoner. Nærmest Kurfürstenstrasse og Froebenstrasse er det mest støy, nærmere barnehagen og brannveggen synker støynivået. Det betyr også at det er et overlappende hjørne hvor det er mye støy /aktivitet, og et hjørne som er nesten fritt for begge (svart og hvit firkant).

- 47 -


GRUNNFORHOLD

- 48 -


VIND

VIND Vindhastighet målt i % nær bakken

75 - 90 60 - 75

45 - 60

30 - 40 15 - 30

15

KARREÈNS HJØRNER

1. Hjørnet av Kurfürstenstraße / Potsdamerstraße 2. Oppdelt hjørne Pohlstraße 3. Alvaro Siza: Bonjour Tristesse, Schlesische Tor

4. Hjørne i Rote Insel-delen av Schöneberg 5. Rias-bygget (Deutschland radio), Hans-Rosentahl-Platz

- 49 -


1. Følge tomtegrensen

4. Avrundet hjør

2. Åpen avslutning mot barnehagen i sør

5. Avrundet hjør

Typologistudier: Berlins karré Bygårdene i området rundt tomten vår forholder seg til gateløpet på en overordnet ryddig måte, men hvis man ser nærmere etter vil man legge merke til at det forekommer irregulariteter i nesten hvert eneste kvartal.

3. Åpen avslutning mot barnehagen i sør

Det indre gårdsrommet har stort sett en mye mer oppløst karakter. Noen er så store at de har fått egne grupper av bygninger inne i, mens andre har fine, private hager. Hvordan vil byrommet se ut om man følger den overordnede strukturen, og hvordan vil det se ut om man bryter den?

- 50 -


ndet hjørne 1

ndet hjørne 2

Tanker om diagrammene 1+2: Å sette en streng vegg mot barnehagen setter et slags punktum for kvartalet, som man ikke ser i de andre kvartalene, og bryter med mønsteret. Samtidig må vi jo ha en avslutning på prosjektet, og denne veggen vil dermed få ganske stor betydning.

6. Fri form 1

3: Å fortsette fasaden mot Kurfürstenstrasse, og lage fasade mot Froebenstrasse vil akksentuere kvartalsstrukturen, og det er mulig å gjøre åpninger i denne uten å miste den overordnede strukturen. 4: Et avrundet hjørne vil ikke gjøre noen dramatisk forskjell sett i dette perspektivet. Men, med tanke på Alvaro Siza’s bygg på Schleschicher Tor, vil det ha stor effekt på bybildet sett fra gateplan.

7. Fri form 2

5: En stor avrunding av hjørnet gir konsekvenser for utformingen av gårdsrommet. Dette vil bli mye mindre, og vi må vurdere om vi får nok igjen for dette grepet i forhold til hva vi mister. 6: Den helt frie formen bryter veldig. 7: Hvis man ser på nabogården er ikke denne vinkelrette nedtrappingen ny, men proporsjonene i denne er viktige. Dessuten gjelder det samme for denne som for nr. 5.

Gårdsrom Veier

- 51 -

Hus i bakgård Fasade mot bakgård Fasade mot gate


HVA SKJER HOS SJØMANNSKIRKEN I BERLIN?

Sjømannskirkens kalender ligger på nettsidene deres, og her har vi gått gjennom aktivitetene som foregår i Berlin i løpet av det siste året.

- 52 -


Skjermdump fra http://www.sjomannskirken.no/berlin/aktuelt, 6.mai 2013

- 53 -


TID & PROGRAM

Tid &

06.00 - 18.00

- 54 -

Kirke CafĂŠ Arbeidsplasser Hostell Hager Uleie / privat leilighete


Tid & Program

18.00 - 06.00

r

eiligheter

- 55 -

Mindre aktivitet


SOLDIAGRAM

- 56 -


- 57 -

Januar

April

Juli

November


- 58 -


- 59 -


FORDELING AV PROGRAM PÅ TOMTEN

5

Private leiligheter tilhørende SK

4

Kommunikasjon / Tekn. / Lager / Sosiale rom Støy Sosial Stille Hage

3

2

Herberge

Privat sosialt Arbeidsplasser Admin

Stille areale Ettertanke 1 Kommunikasjon / støy Innsyn Stille / ettertanke

-1

Parkering

Plassen / veggen / kontakt med hagen

Diagrammatisk forsøk på å plassere funksjoner på tomta.

- 60 -


UTKAST TIL KOMMUNIKASJON

Entré

+

program

SK’s aktiviteter varierer stort i størrelse og behov, og vi har en idé om å forsøke å gi dem så fleksible rom som mulig slik at de enkelt kan tilpasses. Dette er et kommukasjondiagram som viser programmet og de ulike behovene for både direkte kommunikasjon mellom enkeltvise funksjoner og hvordan de kan kommunisere med hverandre for å oppnå stor fleksibilitet . En sentral generator tidlig i prosessen var urbane hager og deres forhold til programmet.

- 61 -


- 62 -


TYPISK NORSK

- 63 http://yngvarlarsen.blogspot.no/2005/11/iris-portrait-3-karsten-2005. html


TYPISK NORSK Å LIKE TRE

Etter en kommentar fra delgjennomgang 13. februar angående hva som er “norsk” arkitektur ble vi tatt litt på senga.

Litt perplekse og kanskje litt naivt svarte vi som sannhet var at tre ville være et matriale vi ville jobbe med. Og lys da, det nordiske lyset liksom.

I vår programmeringstekst under Arkitektoniske intensjoner: Tre er et matriale som til alle tider har blitt forbundet med nordisk arkitektur. Det er kanskje “Essensielt i dette prosjektet er at bygninen klisje som blir brukt i utallige representative gene skal reflektere noe “norsk”. Hva som er paviljonger, men det er i det minste en vakker “typisk norsk” er imidlertid noe som vi må og forførende en. diskutere, og vi ser at utfordingen ligger i å finne en god balanse mellom dette uttrykket Vi tok alikevel dette til oss og fant etter kort og den lokale kulturen på stedet”. tid ut at vi trengte hjelp, og kalte dermed på utenlandske krefter. I spørsmål om hvordan vi ville arbeide med “norsk” arkitektur og å formidle dette rent utover vaffelkos og til en overført betydning i arkitektur og tektonikk hadde vi sagtens ikke tatt videre stilling til.

- 64 -


Facebookevent 22 februar

NORSK! Kathinka and Marthe need to discuss the idea of “norsk” for their diploma project where they’re designing a church for Norwegians abroad. We would like to hear your thoughts on this subject, and ask you to prepare max 5 slides illustrating your thoughts in any way you want, paintings, photos, drawings, sketches... whatever that won’t take up too much of your time. If you don’t want to present that’s perfectly fine, we’ll just be happy to hear your thoughts in the following discussion!

- 65 -


Natacha Ruivo, 26 år. Fra: Lisboa, Portugal Yrke: Interaksjonsdesigner Studert og arbeidet i Norge de siste 4 årene. Kom hit på utveklsing og fant seg en norsk viking. Elsker Norge, å plukke kantareller, snø, hytte og vinter.

Elg

MOSSE

COZY

SALMON

NORTH

VIKINGS SKI JUMP

CABINS COLD

POLSE

SKI

NATURE

BACALHAU CANDLE LIGHTS

CABINS

SING

SNOW

HELLSTROM

SHRIMPS WINTER SPORTS

SPEACH

MUSHROOMS Hike

EASY

WEEE

Ord som Natacha forbinder med Norge

- 66 -


COLOURS “What I miss about Norway when I´m not here, Den sterke tilknytningen til naturen og is the colours” behovet for å holde kontakten med det primitive gjennom blant annet hyttetradisjon og Natasha trakk frem de hvite klare fargene utedo. om vinteren og den veldig friske grønnfargen naturen har om våren og sommeren. Og “ ..Pee and poo outside without complaining” selfølgelig Aurora Borealis som har både det klare, hvite og grønne.

FEELINGS

god utdannelse og behandler folk med likeverd Frihet. Natascha forteller noe om at det beste og respekt uansett bakgrunn, yrke og økonomi. med Norge er friheten og et ikke dømmende samfunn. Velorganisert og enkelt å sette seg inn i ulike systemer. Hun oppfatter at nordmenn har en generell

- 67 -


Norge er et land med lite korrupsjon. Vi som borgere“trust the people above”, som militære, politi, politikere m. m. Vi kan oppfattes på grensen til litt naive. Som et eksempel forteller hun om en typisk t-banetur med buisnessmannen med sin ipad som sitter på t-banen hjem fra jobb ved siden av en uteligger.

Vi oppleves som et nøkternt folkeslag som bruker det vi har og ikke noe mer. Praktiske og lite materialistiske i motsetning til sørlige folkeslag som har et mer “overflatisk” forhold til ting og ønsker mer å vise frem det de har. Under denne påstanden kom det opp en diskusjon med den stadig voksende klassen som er veldig materialistiske og komfortbevisste og ikke passer inn i denne beskrivelsen. Hva er egentlig den norske stereoptyien? Natascha påpekte at hennes oppfattelse var at vi som nordmenn ikke bærer noen større bekymringer for morgendagen annet enn for smørkrise.

Materiale og arkitektur Solid - tre chunks of wood in the cabin Det må da finnes noe negativt i Norge? - hmmm...socially harder to intergrate - but when you’re in you’re in for good...

- 68 -


Heleri Nõmmik

Fra: Estland Yrke: Arkitektstudent Kom til Norge i 2011 som utvekslingstudent. Lidenskapelig opptatt av arkitektur. Sosial, aktiv og glad pike.

“ Korras nagu norras!” Er et godt innarbeidet estisk uttrykk som direkte oversatt betyr “i orden som i Norge” og brukes i alle sammenhenger for å si at noe er i orden / under kontroll.

Norge og Estland deler 400 år med felles kultur, vikinger og hele stasen; Oslo og Tallin ligger på samme breddegrad; vi spiser tilnærmet lik mat... allikevel mener hun det er slik at hvis en estlender kom til Norge og så fjellene ville de aldri visst hvordan en skulle besteget det fordi landskapet hos dem er paddeflatt og fullt av trær. De føler nærhet til naturen, men ikke på samme måte som oss.

capital:59°N

capital:59°N

i’ve ne how th ver climbed e heck a mou ntain. shou but it’s ld i get up th ere? mount pretty!!! ains ar e so N orweg ian!

fit! really re! st be atu s mu ive in n gian rv orwe s can su N , n so egia Norw

Det en gjennomsnittelig ester vet om norge, er bare at det er en del av Skandinavia.

LANDSCAPE

Science of freedom Science of hiding

- 69 -


Før Heleri kom til Norge visste hun som en gjennomsnittelig ester 4 ting om Norge: Viking - nordmenn er sterke Troll - De har historie Olje - flaks Per Gynth - Kultur

ong, re str ns a tory, egia is Norw e their h rich, d lov n re. ya luck me cultu so have

vikings ! trolls! oil! Peer G ynt!

Og så Alexander Rybak.

what we know of NO? Spor av Norge i Estland er banken Nordea (samarbeid mellom Sverige, Danmark, Finland og Norge) og Statoil -dyre bensinstasjoner, men sikre og yter den beste servicen. Norde a is so feckin’ Statoil expe is ro but they bbing all my nsive! money ’re cool ! ! i like them!

Grunnen til at estlendere ferierer i Norge er først og fremst for å fiske og å stå på ski. Disse tingene kan turistene gjøre i sørlige strøk, men i likhet med nordmenn er estlendere glad i at det er mindre folksomt, og i nord er naturen mer spennende og vidstrakt.

e. ryon r eve is fo nature. ture y na usted in rway. a rw o tr eo In N ple are free in N nd alon ea Peo le feel spac Peop n have orway. le ca me in N ti Peop

becaus e and sk fishing is pret eeing is tie more fu r in Norway! n in Nor way!

ey but th oney ice. s. our m erv e all e best s me ethic k ta They rovide th have so p ians g e Norw So,

NORWAY in Estonia Det ligger en mulighet for å skape sitt eget sted og en trygghet i naturen. Den er ikke avgrenset med inngjerdinger. Det ligger en trygghet i fremmede mennesker selv på de mest endeløse og steder. Ingen gjerder gir mennesket mulighet til å løpe vekk. Normenn liker ikke å bli stengt inne.

why do we visit NO?

- 70 -


Pietro Sala, 25 år Fra: Milano, Italia Yrke: Nyutdannet Arkitekt Kom til Norge som utvekslingstudent, bodd delvis i Oslo og Milano siden 2010. Kapret en norsk jente. En veldig sosial fyr som er glad i Christian Norberg-Schulz

“(about the forest) ... to gain a foothold in this web, however, it is necessary to create an opening in the thicket; and in fact, the Norwegian term “rom” derives from “rydning” (clearing). In the north, then, space is not continuos and comprehensive but is an aperture that humans have created in the unsurveyable. As such, this place becomes a home, in that home is precisely a known place of dwelling in an unknown world” It might be possible to say that the idea of “domestic” and sheltered is more easy to experience in the north. in italian there is no word for “home” just for “house”. House and Home are the same thing.

- 71 -


Pietro startet sitt foredrag med en liste av ord som beskriver noen av kontrastene mellom Nord og Sør slik han ser det. Utdrag fra Christian Norberg-Schulz “Nightland” (på norsk “Nattlandene”) ble hyppig brukt for å beskrive ordene og Pietros oppfattelse av Norge.

“The path in the forest is a ftting image of northern existence. It passes through heather and moss and leads alway onward; it allowa us to forget our outset, our destination. But it discloses the terrain as it is and brings us near to things. It is thus a course of discovery; indeed, Nordic existance lies precisely in this unceasing search for discovery; rather than in the consisting acceptance of the given.”

Norberg-Schulz var gift med en italiensk kvinne og tilbrakte store deler av livet sitt i “Sør” og hadde derfor stor troverdighet når det gjelder å oversette “norsk” til sør - europeisk.

Christian Norberg-Schulz, NIGHTLANDS, MIT Press, Cambridge, Mass; 1996

I det norske språket sier vi hjem for å beskrive huset vi bor i og hus som en generell betegnelse av det fysiske bygget. Det samme som på engelsk home og house. I det latinske språket derrimot, betegnes hjem og hus som casa, mulig med en variert intonasjon. Pietros teori eller tolkning gjennom NorbergSchultz om dette var at vi som nordisk befolkning har hatt større behov for å avgrense et område i en vill natur. Når vi har vært ute i den ville naturen har vi behov for å komme inn. I et varmere klima er skillet mellom ute og inne mer sømløst. Bildene beskriver og essensen av det nordiske huset/hjemmet der bevisstheten om inne skjer gjennom huset eller bygget. I motsetning til sørligere strøk der inne gjemmes bak gardiner og tette persienner. Nordiske boliger og bygg bærer et ønske om å ta lys og natur helt inn til det private hjemmet.

Over: Hjemme hos Pietro på Nesodden Nede: Kirkekaffe på Mortensrud kirke P. eget bilde

- 72 -


En digresjon fra Pietros foredrag var kulturforskjellen med å ta av seg skoene. I Norden tar vi av oss skoene når vi går inn, også når vi besøker andre hjem gjennomgår vi det samme rituale. Klima spiller en viktig rolle i denne gesten men det reflekterer også det klare skillet vi har mellom inne og ute. I sørlige strøk blir det tolket som frekt og et tegn på at du føler deg for komfortabel i andres hjem. Det handler også om høflighet. I Norge vil vi ikke dra inn skitt fra støvlene våre og vi tar av oss på føttene. Å ta av seg på bena i Italia betyr derimot det motsatte - svært uhøflig.

Norge og lyset sett fra T-banen til Frognerseteren gjennom Pietros kameralinse. Det flate, duse lyset, udefinert og grenseløst

Hovedforskjellen med Nord og Sør som Pietro trekker frem - er utsikten. Den har aldri en klar horisont. Også i bybildet preges det av at vi historisk sett har en mer romantisk oppbygging av byen med få klare linjer trukket opp. Det blir trukket frem at vi som nordmenn kan gå opp på en topp og nyte utsikten, uten behov for å navngi det som omgir en. En søreuropeer (i dette tilfellet Pietro) har behov for å benytte det høye punktet til orientering.

Det urbane bildet er tatt av Pietro i Helsinki, men kunne like godt vært fra Oslo - alltid noe som hindrer en lengre utsikt

- 73 -


EASY / HARD PERMANENT / CHANGING STONE / WOOD DENSE / SCATTERED LIGHT / DARKNESS (also if in summer there is a lot of sun, what remains the most is main the darkness FIXED POINT OF VIEW (Classic, Baroque) / NOT FIXED POINT OF VIEW (Romantic, Eclectic) BOUNDARY / BOUNDLESS FIELD / FOREST CLEAR / UNSCRUTABLE GIVEN - EVIDENT / UNKNOWN SEE THE NATURE / SURROUNDED BY THE NATURE CONTROLLED / WILD SUN SPACE / DUSK SPACE ONE MOOD / MANY SIMULTANEOUS MOODS

- 74 -


Etter en gjennomgang av bildene til Pietro kom vi tilbake til ordene og deres betydning. EASY / HARD Hard to live “You need more things to gain your right to live in Norway”

FIELD / FORREST Terrenget i Norge kontra det slake åkerlandskapet i italia.

SEE THE NATURE / SURROUNDED BY THE NATURE Det er mer utfordrende å bo i Norge. Vi kjemI sør betrakter en naturen, i nord slapper norper oss ut på holka, vi kler oss inn i dyre jakker dmannen av først når naturen omslutter han for å holde oss varme og lever uten det livsvik- eller henne. tige lyset. SUN SPACE / DUSK SPACE PERMANENT / CHANGING Nord med lange solnedganger og duse skygger. Changing - du er aldri sikker på hva slags vær dagen vil bringe. Med dette følger vårt humør “the mood of Norway” alltid skiftene humør “The same idea of cabin does not exist in the south” BOUNDARY / BOUNDLESS I Nord er vi godt vandt med god plass og har ikke hatt samme behov for å markere vår grunn og eiendom. Sørover er det tettere mellom hustandene og det har hatt et behov for å trekke tomtegrensene strengt opp og gjerde seg inn.

- 75 -


OPPSUMERING rd

stikko merte m u s Opp ger: etnin og -s

ty hones ty li visib

dusk colors y of living rlin - feel Light Be wa gical liv in Ecolo nt - hytte ie Suffic ome om h s l e e inside f y you - wh e c Hvitt n ie exper ome. n eel h e to f ssone t e h g in the ectur e c it h la d c tryg p r e in a defin the a nordic light - no l ate in ip ic t l a r a a n P neutr enice bie -v house home e h t fehn r N e t n e ELGIO ec R≈R how w U T A ic N Nord fire. d the uty ? aroun f bea o e t s wa LIGHT FLAT wood ete r c n o Raw c

Dette lille selverklærte seminaret løste hverken verdensproblemer eller førte til enestående antropologisk forskning. Men den ga oss inspirasjon. Forståelseshorisontente våre blir formet av det naturlige miljøet vi vokser opp i, av det formes kulturen, normene og tradisjonene Selv om vår intelektuelle bakgrunn, med den vestlige kulturen er relativt like , kan dette forklare hvordan vi allikevel av og til ikke forstår hverandre.

lever store deler av våre private og sosiale liv. Vi setter et skille mellom inne og uterommet, og krever at våre gjester gjør det samme. Men samtidig som vi skaper dette skillet, bærer vi alltid med oss et ønske om å være omsluttet av naturen. Våre hjem har vinduer som sjelden er dekket til, og vår kontakt med uterommet, naturen og utsikten er basalt i det fleste hjem. Vi verner om oss for naturens krefter store deler av året, dermed blir innredning, hygge og et godt innemiljø mye viktigere for oss enn i varmere land.

Naturen for mange i nord er en religion, det er der vi finner friheten, terrenget, det grenseløse og styrken til å leve i et land med skiftende årstider. Med været skifter humøret og hver årstid bringer med seg sin egen karakter. Underlagt årsstidene setter et variert vær sitt spor Hjemmet som i sin fysiske og mentale forstand i hverdagen, sinnet og humøret. Det er mer er en sentral del av våre liv. Det er ikke bare krevende å bo i nord, og du må være litt hardet filter som verner om oss, men et sted vi før for å tåle det, selv i et moderne samfunn. Ved å ta på oss immigrantbrillene fikk vi gjenoppdaget de små og store forskjellene som gir Norden og Norge sin egenart. Vår ubegrensede tillit og behov til natur, mystikk og lys.

- 76 -


KONKLUSJON

Vi kom fram til at det er vanskelig å koke ned “typisk norsk” til en ens stereotyp fordi mye er basert på personlige /subjektive iakttakelser. Kathinka og jeg satt igjen med to begreper som spesielt interesante for oss i denne forbindelsen: Åpenhet og flat struktur.

og gjennomsiktighet er også noe vi tilstreber i samfunnsstrukturen, korrupsjon og lureri er sett veldig ned på.

Nordmenn er kanskje litt flate i humøret, lyset er flatt i de lange overgangene mellom vinter og sommer, og samfunnsstrukturen vår er flat: Åpenhet/utsyn har med naturen vår å gjøre. Vi alle er like mye verdt og det farger oss med en vil alltid ha en utsikt å se på, og går opp på fjel- slags nøkternhet. let for å se ned på stedet vi kom fra. Åpenhet

- 77 -


JAKTEN PÅ KONSEPTET

- 78 -


- 79 -


VOLUMSTUDIER Variasjon av programmet fordelt ut i ulike former.

Program fordelt utover to plan Program fordelt utover to plan med uterom under volumet

Avsluttende hjørne, med 20% utnyttelse av tomten.

Fylt omrisset av tomten.

- 80 -

Hevet volum


Fylle hele tomten med smale slisser Høy vegg som støybarriere og synkende volum ned mot stille bakgård i sørlig ende av tomta

Diagonal plassering skaper varierte uterom med en offentlig plass og en mer privat og tilbaketrukket indre gårdsrom. Plassen spiser av den avmålte plassen og gir mindre rikdom til bakrommet.

Volumet oppdelt i en ugjevn rytme som bryter silouetten og gir varierte under og over massen. Laget med tanke på ulik kvalitet til uterom

- 81 -


FRIE STUDIER

Veggen - avgrensningen til veien for støy. Et element som kan inneha alle kommunikasjonsfunksjoner og andre program som tåler støy.

Døren

Speilet - en forlengelse av tanken på møte og To sider av samme sak - variasjon i refleksjon. Startet som en idé om en forsterket oppmerksomhet til naturen og himmelen.

- 82 -

samme form. Tanke om hvordan rom kan skapes


Atrium studie av programmene, størrelsesforhold og sammenstilling.

Det frie rommet - den fleksible veggen som skaper og oppløser rom. En markering av rom og karakter satt i sammenheng med gulvet og ulik overflate.

Sjømannskirken har selv sterkt ønske og lang tradisjon for fleksible profane og relgiøse rom

Videre studie av den fleksible veggen. Hvordan et enkelt element kan skape rom, avgrensning, åpning.

- 83 -


Fri studie, rytme. Plan springer fra samme konstruktive blokk.

Fri studie. Flytende plan, rampe og overganger. Et forsøk på å videreføre og beskrive hva som kan skje i overgangen fra gate til det første planet i bygget. Volum som bryter gjennom plan og 1/2 etage.

Fri tolkning av hagene. En abstrakt beskrivelse av uterommet og funksjonen. En idé om å anvende hagene som kommunikasjonskanal

Hagene styrer narrativet.

- 84 -


Fri studie som gikk galt. Tanken var å skape en glatt overflate på alle sider. Lite tålmodighet og for mye vann førte til at formen aldri hardnet på toppen. og fikk en tilfeldig fjellformasjon. Hell i uhell.

En fortsettelse av bred kontaktflate. Studie i balanse, materiale i sin mer massive form og inne/uterom.

- 85 -


Hevet volum fra bakken. Et forsøk på å overføre ideen om åpenhet og skape en bred kontaktflate til byen. Samtidig skape en visuell forbindelse til hagen fra gaten. Veggen mot traffikert vei er en massiv vegg som rammer inn og avgrenser entreén. Her fortsatt tenkt som en kommunikasjonskanal.

- 86 -


VIDERE STUDIE AV HEVET VOLUM.

Beskrivelse av historien om planene oppover på tomten. Gjennomgående skiver som bærer etagene. Kapell (det relgiøse, i tre) bryter plan og etager.

- 87 -


Ekstrudert form tatt direkte fra brannveggens siluett. Boksen skaper en gjennomsiktelig ramme rundt de flytende planene. Planene flyter fritt rundt mellom en gjennomsiktelig ramme.

De flytende planene ga assosiasjoner til tema “boundles� som ble tatt opp som en beskrivelse av Norge. En absrakt tolkning av flytende plan og mulig tektonikk. En befrielse fra bokser og “ nedenifra og opp� tanke til tomten.

- 88 -


Plan og nivü som flyter rundt og skaper rom med dobbel høyde - eller mer etter behov og ønske. Tektonikk i form av statisk balanse.

- 89 -


ET KONSEPT?

En etablert rygg som skjermer mot støy og larm i hovedgaten, som bærer funksjoner som lager, wc, tekniske rom, branntrapp med mer og frigjør det øvrige volumet og bruksarealer. Å heve hovedvolumet opp fra gaten – skape en kontrast i en organisert bystrukturs rytme. Dette skaper også en visuell kontakt med hagen bak og jobbe med ulike måter å entre volumet på. En klassisk bygård i Berlin har et stort gårdsrom i midten, som en oase innenfor en borg i en storby. 1 sal – foajeen – entreé – sosialisme – likeverd. En sømløs flyt mellom de profane, relgiøse og praktisk tilleggsfunskjonene med en direkte assosiasjon til kirkens tanke om lav terskel tilbud med dens joviale, åpne og brede kontaktflate. Et rom som kan avgrenses og åpnes – der sjømann møter prest, pensjonatgjest, beboer og vafler. Volumet skaper en underdeling av rom ved hjelp av hevet og senket himling, gulv osv.

Kapellet. Volumet som har en direkte bakkekontakt og som inviterer uteforstående direkte inn eller er en del av det åpne landskapet på første plan. Et sted for alle og et sted en kan velge å komme og gå når en vil av nysgjerrighet og eget ønske. Hagene – møtested – kommunikasjon – samling – lys. Hagene som skaper egne soner med ulik karakter og skala i sin privathet. Uterommet skaper samtidig lys til de henværende rom i volumet. Funksjoner og behov for dens private rom er så langt tenkt oppover i etagene med ulik tilgjengelighet. Ikke avsperret men yter en mer isolert karakter en entré og første etage. Som et hiarki av private soner der spissen på toppen oppnår størst avskjerming fra det sosiale rom.

- 90 -


En abstrakt modell i forsøket på å definere “flytende” nivåer og for å definere et system for de hengende dekkene.

- 92 -


Modellstudie av hvordan niv책er kan henge i et rigid system.

- 93 -


DIVERSE SKISSER FOR HENGEDE KONSTRUKSJON

- 94 -


Skissering av hvilke muligheter som ligger i rom som henger.

Hva skal konstruksjonen henge fra? En massiv vegg med en utkragende ramme?

- 95 -


Fri flyt. Vi prøver å tolke det åpne gjennomsiktige. Som et forsøk på å beskrive tanken om dette gir denne modellen en tredimensjonal tolkning av de tidligere todimensjonale skissene.

Rom som skapes av de overlappende dekkene. Mellomrommene som beskriver muligheten for lysgård / hage? Modellen beskrives både som et frittstående svevende element med og i tilknytnig til en fast lukket vegg.

- 96 -


- 97 -


Vilde har snakket med presten. Hun har fått beskjed om at mormoren hennes hjemme i Norge ligger for døden. Trine må vente to dager før hun kan dra hjem fordi hun har en eksamen. Hun syns det er vanskelig å være helt alene, uten familien sin. Hun pleier ikke å gå i kirken noe særlig hjemme i Norge, men syntes presten hadde noen fine, kloke ord og føler seg roligere.

Oppe på toalettet er han i en annen liten verden. Der kan ingen se inn. Han vasker hendene, ser seg selv i speilet og tenker at han kanskje skal skrive det siste avsnittet på en helt annen måte. Han starter på turen ned til arbeidsplassen igjen og ser at skoleklassen er i gang med en omvisning i utstillingen nede ved kaféen.

På veien ned tenker hun at hun ikke har lyst til å dra hjem helt enda og bestemmer seg for å ta en kjapp kaffe og kanskje en vaffel før hun drar derfra. Det begynner jo å bli varmt, kanskje hun kan ta det med seg og sette seg i hagen.

Litt oppover i trappen oppdager han at han har utsikt til alt som skjer her i Sjømannskirken. Han legger merke til at det har kommet blomster på heggn i hagen og at en skoleklasse er på vei inn i bygget. Han ser at de ler av en vitsemaker som imiterer lærerens humpende gange.

Christian tar seg en pause og går på toalettet. Du må gå opp en trapp. Bevegelsen og rytmen rykker ham ut av døsen

Christian sitter på arbeidsplassen han leier for en måned, konsentrert, fokusert på boken han holder på å skrive. Han er langt inne i sine egne tanker

Christian! I all verden, DU her?? Så hyggelig å se deg igjen! Ja, holder på å skrive ferdig en tekst til Bacheloroppgaven. Jeg skifta kurs skjønner du, begynte på forfatterstudiet! Oi, kult! Du, vi skal ikke gå ned å ta en kaffe da? Og en vaffel! Haha, så klisjé med Sjømannskirke og vaffel..hahaha. Ja, men vafler er jo godt da! Nei du, det gjør vi!

- 98 -

Jøss, det er jo Christian jo! Han har hun ikke sett siden... siden eksamensfesten i Bergen etter at hun hadde tatt Ex.Phil!


- Skal det henge eller skal det st책? - det skal henge

- 99 -


Etter delgjennomgang 13 mars måtte vi ta en konkret avgjørelse om vi ville fokusere på hengende versus stående. Organisert - uorganisert tEnstemig avgjørelse på å jobbe med en hengende struktur med et overordnet organsiert grid.

Modellstudiene viser 1:500 studier av organisert stående konstruksjon som en motpæl til tidligere fri form. Fri beskrivelse av hengende konstruksjon

- 100 -


Hva er rammen? Hva bæres den hengende konstruksjonen av og må dette være innenfor en gitt ramme. Vi ønsker å jobbe med søyler som bærer et tak, og i et forsøk på å artikulere en idé om et tre som bærer formes enkle tredimensjonale skisser. En assosiasjon til treet - den bærende stammen og kronen som flettes i hverandre.

- 101 -


HVA HOLDER DU PÅ MED NÅ DA, MARTHE?

Det startet som et forvirret snitt som ville være en fasadetegning. Flaten til høyre med de to firkantene er fasaden ut mot Kurfürstenstrasse. Neste er et tett felt før en stor åpning som skal gi gjennomsyn til hagen i bakgården. Så et tett felt igjen. Disse feltene tegnet jeg for at åpningen skulle få en kontrast som kunne gjøre den tydelig. Så tenkte jeg ett eller annet lurt om at det kanskje ville være fint med en ny åpning. Og der stoppet det, lenger bortover på fasaden kom jeg ikke. Råbygget ble stående igjen, nakent, med dekkene sine utildekket, viftende i det fri. Ikke nok med at jeg forlot tegningen midt i et kritisk stadie, jeg glemte den bort også... Heldigvis fant jeg den igjen, og syntes plutselig den var fin! Det gikk til og med en hel halvtime før jeg oppdaget at den var snudd opp ned. Jeg leste den på en helt annen måte, så et helt annet potensiale. Plutselig var den fasaden mot Froebenstrasse. Den lilla delen kan være en slik huske som trapesartister bruker i det store, spektakulære sirkusteltet. Det lille rommet under er åpent under bygget, og det åpner seg til og med ned i bakken, mot underver-

denen (eller parkeringskjelleren) og gir uante muligheter for å jobbe også nedover. Kanskje uterommet vårt kan være et landskap som også beveger seg under null-nivået? At dekkene skrår oppover mot hjørnet av Kurfürstenstrasse har jeg ikke tidligere vurdert som en mulighet, nå oppstod det plutselig muligheten for et helt spesielt, trekantet rom under dem. Hva skjer så hvis man parrer disse to tegningene? Det blodrøde feltet blir sterkt og dominerende. Kanskje er det der kommunikasjonen ligger? Den lilla husken fra tidligere blir et stort farget vindu som omfavnes av de tette feltene som av armer i en klem. Hva som skjer til venstre for det blodrøde feltet er fortsatt uavklart, den løser seg opp bortover fasaden, fragmentert og fri, med lovnader om fremtidig moro og utfordringer. Den åpne enkelheten står som en fin kontrast til det tunge og kompliserte i den andre halvdelen av tegningen. Hva er dette her? Kan jeg bruke det til noe? Jeg vet ikke, men jeg liker det. La meg tenke litt mer på det!

- 102 -


Bygger videre på idéen om volumet som er løftet opp fra bakken. De flytende nivåene er delt inn i to deler med et adskillende dekke i mellom, i et forsøk på å strukturere de forskjellige funksjonene. Den nederste etasjen inneholder de mest offentlige funksjonene, mens det neste nivået inneholder de mer private, som hotellrommene og hostellet. Det er gjort forsøk på å få inn idéen om lyssjakter / hager som går ned gjennom hele bygget, men det ble ikke gjennomført. Modellen er mer en studie i hvordan de flytende planene kan passe inn i et volum som er i skala 1:200 . Modellen ble videre utforsket i en fotocollage for å forsøke å forstå noe om dette store rommet. Resultatet ble et spørsmål: Hva ér dette store rommet rundt de mindre planene?

- 103 -


IKKE NOE ROMLIG HIARKI

HIERARKI Entré Adkomst / Ankomst Kommunikasjon Senter Vertikal hagene Samspill Horisontal Relgiøse Profane Leserom + Arbeidsplasser Leiligheter Herberge m.m

For å se oppgaven med pragmatiske briller, satte vi opp et hiarki for de ulike funksjoene. Vi kom frem til at et romlig hiarki i SK ikke var aktuelt. Kapellet, kjøkkenet og leserommet, relgiøst eller profant stiller side om side.

- 104 -

Sjømannskirken

+ Program


HAGENE OG DERES KARAKTERER

En viktig generator tidlig i prosjektet var hagene, som nevnt i intervjuet med kirker책det. Det var ogs책 en link til det norske og v책rt forhold med naturen.

- 105 -


Gud + vi er gjester i Berlin + marionettehus

- 106 -


Ideen om kirkerommet som farger de andre funksjonene som de andre niv책ene ligger p책.

- 107 -


- 108 -


Konstruksjon Sjefsavgjørelser for konstruksjon etter lengre samtale med ingeniør

- 109 -


- 110 -


O hellige Konstruksjon

1

1. Ramme Hva er rammen og kan de bærende søylene flyttes? 2. Søylene lys / hage? Bærer taket. Kommuikasjon Romdeler for ute og inne

3

3. Ribben & griddet Taket, griddet som bæres av søylene og der vaiere henges fra Betong H mellom 2 - 3 meter avstand i griddet: 5 x 5 m.

4.1

4. Vaiere Dekkene bæres av vaiere fra ribbekonstruksjonen. Prefabrikert: L: Opp til 16 meter Bredde: 0.5, 2 m

4

4.1 Festes i Uprofil med ekstra forsterkning i underflens

- 111 -


- 112 -


Søylene

- 113 -


Naturen

Stalagmiter og stalaktitter

Furutrær i Roma

Fasetterte former

João Vilanova Artigas Fakultet for arkitektur og planlegging (1961-68), São Paolo, Brasil Pier luigi nervi 1.Port Authority bussterminal, New York. Modell av sentralsøyle. Maksimum støtte i topp for bjelker, og maksimum rom for bevegelse på bakken. 2.Corso Francia, Roma, Italia (1960) Nervi UNESCO bygningen, Paris (1953-57)

Nervi Sports Palace, Roma (1958-59)

- 114 -


Vifteformet krone lastene fra taket overføres via et stort felt og videre ned i søylen

Nervi The Palace of Labor, Turin, (1954)

Nervi Gatti Ullfabrikk, Roma (1951-53)

Nervi Kursaal tak over restaurant (1950)

Nervi Pirelli skyskraper, Milano (1955-59)

Søyler med lysåpning

Shultes Frank Architeckten Baumschulenweg Krematorium, Berlin (1992-2000)

Shultes Frank Architeckten U-bahnhof Bundestag, Berlin (1994-2007)

João Vilanova Artigas Jaú busstasjon (1973-75), Brasil

- 115 -


Søylestudie 1:

Søylestudie 2:

Søylestudie 3:

Søylen hadde et kvadratisk tverrsnitt, men har størst masse der den møter taket og det vil være stor utlevering av krefter. Først ble søylen formet med en slak vinkel, og i målestokk ville ikke dette gitt særlig stort utslag, derfor ble mer materiale fjernet, og søylen ser ut som et elektrisk termometer.

søylen hadde et kvadratisk tverrsnitt, med størst masse der den møter taket, lite på midten, og utvides ned mot bakken igjen. Ønsket var at søylen skulle være et skulpturelt element i rommet, men igjen: hvorfor skal den se sånn ut da?

Søylen hadde et kvadratisk tverrsnitt, så ble det fjernet materiale slik at ingen sider skulle være like og øverste og nederste halvdel skulle være forskjellige. Men hvorfor skal det sånn ut da? Jeg vet ikke.

- 116 -


Søylestudie 4:

Søylen i fri tolkning. En videre asosiasjon fra marionette til søyle. En Marionette svever over scenen, men en konstruksjon krever en forankring. ved å etterlate et så lite fotavtrykk på tomten som mulig. Søylen som et designelement? Som fører av komunikasjon? Fører av tekniske instasjoner? Et element som bærer en dobbelfunksjon som den primære bærende konstruksjonen men også som romdeler.

Tidlig modellutkast til hva søylen kan være.

- 117 -


- 118 -


Dekket

- 119 -


Skisse på hvordan søyler kan plasseres i forhold til bjelkeristen i taket. Søylene vil da få en korsform. Det gir muligheter for å få et spesielt lysforhold i firkantene i risten rundt den. Se referanse til krematorium og U-Bahnhof av Shultes Franck Arckitekten i Berlin -> “Søyler med lysåpning” litt lenger ut i boka.

Et forsøk på å beskrive det ugjennomtrengelige.

- 120 -


Takristen vridd 45 grader med søylene plassert utover etter hvor funksjonene i bygget er plassert

Dekket som gĂĽr opp i prefabrikerte hulldekker.

- 121 -


- 122 -


- 123 -


- 124 -


- 125 -


- 126 -


Ribben (taket)

- 127 -


- 128 -


Hengende konstuksjon fra en 90 graders ribbekonstruksjon. med tre dekker hengende fra stag.

- 129 -


45 graders vinklet takribbe me 15 m høye søyler og 3 m høy ribbetak.

Hengende dekker som omslutter søylene.

- 130 -


Photoshop - hengende dekker.

- 131 -


- 132 -


Lyset

- 133 -


- 134 -


LYSSTUDIER

Vi har hele tiden hatt ambisjoner om å jobbe med lysinnslipp ‘det spillet det skaper i rommet. Takristen ble valgt som konsept fordi den kan tilby mange interessante muligheter. Da vi kom såpass langt ut i prosessen at vi viste hvordan bygget skulle holde seg oppe begynte vi å se på hvordan vi kunne utnytte mulighetene som lå i kasettene. Vi var interesserte i å å få til et eget lyssinnslipp rundt søylene. Løsningen var å lage sjakter rundt som vil slippe lys inn midt i bygget, regn og vind helt ned på bakken, og en dramatisk belysning av uterommet på bakken.

- 135 -


- 136 -


- 137 -


Lys skisser av taket, inne i ribben

- 138 -


Lys skisser av taket i kirken

- 139 -


- 140 -


- 141 -


- 142 -


definering av program

- 143 -


Kjøkkenet

Kapellet

LesevĂŚrelse

Varme Intimitet Lavterkskel

Sakralt Hellig

Hjernen Kunnskap Kontakt

Kirketorget Møte

- 144 -


Tredelingen Samling av de tre primær funksjonene i bygget, kjøkken, kapell og leseværelse - der sekundærfunksjonene faller innunder

- 145 -


Tanker fra skisseboka om hva som foregår i funksjonene og hvordan man kan bevege seg mellom dem. Et forsøk på å forstå hvordan sirkulasjonen kan foregå og passe inn i en åpen plan.

- 146 -


- 147 -


Mindre program, en etage og en mesanin. Mindre mingleareale - friere form til dekket.

- 148 -


- 149 -


DELGJENNOMGANG 17 APRIL

- 150 -


- 151 -


- 152 -

Tektoniske prinsipper

Kjelleren , lagring og parkering

Grunnplanet velkomst sosialt uterom

Søylene - lys og luftegårder

1 plan - 3 hovedfunksjoner Kapell, kjøkken og leseværelset.

Ribben - Det bærende taket Herberge


- 153 -

1:5

Flensens overkant sveises et feste til stagene, evt et feste i underkant for hengende trapper.

Dekket henger på I bjelker formet i stål. Snittet viser et plasstøpt dekke på 300mm med isolasjon og valgfritt dekke.

Søylenes hovedfunksjon er å bære taket. Ved taket er snittet på søylen 9 m og senkes ned til 1 meter på bakken. Kreftene føres videre ned og er kraftig forankret under bakken.

Hengende stag med 10 cm diameter. Henger fra senteravstand til senteravstand i det kryssformede taket (7.2 m x 7.2 m).

Hengende fasade. Fungerer både som solavskjerming og avstivning for hele bygget.

Taket består i hovedsak av en serie av vierendel bjelker som er 4m høye og 1 meter brede , periforert med 2.2 x 2 m hull. Disse fungerer som døråpninger i herberget.

Utragningen: 1:5

Kjelleren , lagring og parkering


Garage, bakkeplan, 1 etage, mesanin og takplan. Vi sløyfet parkeringen fra en tomt som har en Midt lengde setting og sentral plassering Building Section 1:200 med parkerekstremt urban i forhold til t-bane. Det er også rikelig ing i nærområdet. Forholdet til den organiske formen rundt søylene bød på mer motstand enn føringer i prosjektet. Størrelsen på volumet bærer her fortsatt et preg av mye “tomrom”. Sløyfing av mesaninen fører til en mer nøktern og fleksibel karakter som samsvarer mer til SK nøktern bruk av areale.

- 154 -


Midt lengde

F S

B

S

S

F

B

S

F

S

S

S F

S

Midtre tverr

Midtre tverr

B

B

S

B

S

F

F

S B

S

Vest lengde

B

F - felles

Midtre tverr

Midt lengde

- 155 -

Midt lengde

Midtre tverr

1 2 3 4 5 6 7

Midtre tverr

Story

8

Midt lengde

B - bad

9 10 11 12 13 14 15 16

Midt lengde Midt lengde

S - soverom, 12 stk: max. 48 gjester

Midtre tverr


- 156 -


BAKKEN Et fokus pü bakkeplanen - rommet som blør ut i byen og som er et tilbud til naboer.

- 157 -


Organisk landskap i en stringent by

- 158 -


- 159 -


Et pikselert landskap skaper rom innenfor rom

Organisk landskap vs. rytme og strenge former

- 160 -


Modelering av terrenget. Ved å skape en støyvoll på nordsiden av tomten hindres mye støy fra den trafikerte gaten. En støyvoll bør ideelt

sett være to meter for å yte maks. Ved å grave seg ned en meter blir ikke høydeforskjellene veldig dramatiske.

- 161 -


- 162 -


For at terrenget ikke skal konkurrere for meget med en allerede massiv struktur, jobbet vi med et enkelt geometrisk trappeløp som inkorporerte büde ramper og nisjer.

- 163 -


- 164 -


Konkretisering - Endelige valg -

- 165 -


Ved å rydde og stramme opp de geometriske formene får vi et klarerer uttrykk på 1 etage planen. Runde sjakter ble laget med tanke på å lede folk gjennom i et sømløst landskap. Firkantede for å rette det opp. Vi velger også å gå tilbake til 90 graders griddet til ribben i taket.

- 166 -


- 167 -


- 168 -


- 169 -


Vi gür videre med den firkantede planen ü jobber mer med hele rommet og avgrensninger büde i form av en fasade som er direkte knyttet til de indre veggene. Ved ü tilføre mer organiske indre vegger tar vi med oss litt fra de siste modellene som hadde et mindre stringent uttrykk.

- 170 -


- 171 -


- 172 -


- 173 -


- 174 -


DEN GRØNNE VEGGEN Et ønske om å utnytte brannveggen mot vest førte til en palett av grønne felter som følger programmet innvending. Mose holder seg grønt hele året og tåler lite lys.

- 175 -


- 176 -


- 177 -


- 178 -


TAKET TAKET

- 179 -


Konstruksjonsprinsipp for taket - i første omgang en vierendellbjelke

Tidlig utkast pĂĽ en organisering av herberet rom i kassetene

- 180 -


Utkast organisering av herberget

- 181 -


Lysstudie av taket, ulike karakter for overlyset etter funksjon p책 rommet.

- 182 -


- 183 -


- 184 -


Stien til vĂŚrelsene. Alle felles funksjoner forholder seg direkte til stien.

Taket i periforert tilstand

- 185 -


Tidlig rendring av fasaden i kontekst

- 186 -


FASADEN

- 187 -


- 188 -


En dobbelfasade med dybde.

- 189 -


- 190 -


Takk for oppmerksomheten. M+K

- 191 -


Prosessboken sjømannskirke