Page 51

nr. 1 2018

samlet sammen papirene, reiste seg. Jeg tenkte, nå – nå skjer det. I fritt fall. Når han begynner å snakke er det ingen vei tilbake. Gruppa stilnet og han var klar til å begynne. Jeg telte ned. Tre, to, en. Nå blir jeg det. Som barn var Ferdinand og jeg på samme sted til samme tid i spillet én gang. Det var snø på bakken. Vi skøytet på samme skøytebane uten å snakke sammen. Når vi ble eldre, ville vi ikke kunne huske skøytingen, men å tenke på det ville gjøre oss glade. Vi møtte hverandre på universitetet, som i den virkelige verden. Jeg inviterte de andre kjærestene til Ferdinand i bryllupet. Hjertene deres knuste i en håndvending. Jeg likte lyden av det. De økonomiske utsiktene var gode. Vi tok oss av det tomme huset som hadde tilhørt foreldrene hans. Jeg kjøpte et staffeli til takterrassen, et akvarium til spisestua. En minikomfyr til barnerommet. Det ble høst, nesten vinter. En jente i seminaret kom til undervisning med to kopper take away-kaffe, en i hver vottekledde hånd. Ferdinand må ha ventet på henne, for han smilte takknemlig da hun satte en av koppene hos ham. «Du skylder meg,» sa hun. «Jeg kjøper neste,» svarte han. «Avtale.» Hun satte seg ved plassen sin på tvers av rommet, vrengte av seg lua. Hun tippet koppen mot ham i en slags skål. Bokstavene på tavla sluttet å bære mening. Jeg var i siste trimester med vårt tredje barn, da jeg bestemte meg for å løpe på tredemølle på tom mage til jeg falt sammen av utmattelse. Da han kom hjem etter jobb var alle borte. Barna var tatt av barnevernet. Jeg var en gravstøtte ved tjernet. Etter dette skiftet han utseende. Fjernet brillene, fikk skjegg. Iblant famlet han rundt i spillet på egenhånd. Han fortalte vitser eller spilte ball med tilfeldige personer han møtte. Som regel var han for seg selv. Eksamen kom og gikk. Studielånet ble gjort om til stipend. Jeg gikk videre. Tok frie emner i samfunnsvitenskap, det interesserte meg måtelig. To rader foran meg i auditoriet satt det en fyr. Jeg betraktet den blanke skallen hans. Den lignet en hvit biljardkule. Jakka hans over stolen, håndskriften. Jeg kalte ham Robert.

51

Speilvendt 1 2018: Kunstig  

http://speilvendt.no/

Speilvendt 1 2018: Kunstig  

http://speilvendt.no/

Advertisement