Page 22

nr. 1 2018

TEKST JARLE PEDERSEN ILLUSTRASJON KRISTINE LIE ØVERLAND

Om de kunstige følelsers umulighet I

jeg har modtaget den Trone, som et frit Folk har overdraget mig, den skjønneste Trone, nogen kan eie; thi Folkets Kjærlighed og Tillid har banet Veien for den». Kan man tolke slike kjærlighetserklæringer som kunstige eller falske dersom det er riktig at han handlet primært ut fra egeninteresser?

d e n n e a rtik k elen ta r jeg u tg a n g spunk t i to historisk e k a sus f or å a rgum entere f or at u ttry k k f or f ølelser i k k e bør ses som k unstige og u oppr i k tige på d en ene sid en , e l l er e k te og opprik tige på d e n a n d re sid en . U ttry k k f or f øl elser bør heller ses som f ortolk ninger som er e f f ek ti v e eller inef f ek tive .

I 1835 hadde den unge studenten Peter Jonas Collett ved Universitetet i Christiania en opplevelse som påvirket ham sterkt. Han hadde vært til stede i et selskap hvor en av de tilstedeværendes framtoning hadde gjort «et underligt Indtryk». Collett skrev i sin dagbok at han øyeblikkelig ble sjalu. Fra det øyeblikket fikk han «en brændende Lyst til at faa et lignende Ry». Collett ønsket selv å bli en person med karisma innad i selskapskulturen i Christiania. I dagbokens fortsettelse beskrev Collett hvordan han i den påfølgende tiden valgte å iscenesette seg på en ny måte i selskapslivet. Han skrev at han allerede dagen etter følte «en saa levende Villie til at være hyggelig og interessant, at jeg virkelig var det.» Hvordan skal man tolke Colletts eget utsagn? Var det til syvende og sist kunstige følelser, ettersom han bevisst forsøkte å framstå som en person med utstråling? Eller skal man ta hans utsagn som tegn på at han lyktes med sin iscenesettelse, som således var et uttrykk for ekte følelser?

I 1814 var den danske prinsen Christian Frederik til stede i riksforsamlingen på Eidsvoll, hvor den norske grunnloven ble utformet. Prinsen håpet på å bli valgt til norsk konge. I brevveksling med en nær venn får vi innblikk i prinsens holdninger til og tanker rundt sin rolle i riksforsamlingen. Her kommer det fram at prinsen ikke tok det for gitt at han ville bli valgt til konge av de norske representantene. Han visste at det fantes opposisjonelle representanter i forsamlingen som ikke syntes at man burde velge ham til konge. I brevene er det flere tegn på at prinsen både forsøkte å påvirke prosessene i riksforsamlingen taktisk til fordel for sitt eget kongevalg, og samtidig framstå som en upartisk aktør. Det er også tegn på at prinsen ikke likte seg under sitt opphold i Norge. Han beklaget seg i et brev til en venn over «den offentlige Tone i Christiania» og over at mangel på nære venner var «et Savn» for ham. På grunn av slike utsagn og hans taktiske spill i riksforsamlingen, har flere historikere ment at prinsen ikke først og fremst agerte ut fra kjærlighet til Norge, men ut fra et ønske om å sikre seg Norge som arveland for seg og sin slekt. Men hans dagbok og private brev viser derimot også tegn på gode følelser for Norge, og at han hadde et godt forhold til nordmenn. Mange nordmenn fortalte at prinsen var en varm og imøtekommende mann. Da Christian Frederik endelig hadde blitt valgt til norsk konge beskrev han sine følelser i et brev til en nær venn: «De vil kunne forestille sig, med hvilke Følelser

«Kan uttrykte følelser i det hele tatt være kunstige?» Svake emosjonsteorier Jeg har beskrevet to historiske eksempler som en inngang til å stille et generelt spørsmål. Kan uttrykte følelser i det hele tatt være kunstige? Jeg skal foreslå to måter å svare ja på. Den første måten er relatert til den tradisjonelle teorien om rasjonelle valg. Teorien har i stor grad blitt brukt for å forklare økonomisk, men også sosial handling. Teorien forstår individer som nyttemaksimerende og målrettede, og

22

Speilvendt 1 2018: Kunstig  

http://speilvendt.no/

Speilvendt 1 2018: Kunstig  

http://speilvendt.no/

Advertisement