Page 21

nr. 1 2018

Kjære Anonym, Som pasient er det fullt tillatt for deg å spørre psykologen om det som opptar deg. Det er tydelig at dette er noe du opplever og tenker på i terapitimen, og det er viktig at du føler deg fri til å ta opp det du ønsker i terapien. Du kjenner et behov, og dette behovet er noe du bør ta opp. Fysisk berøring er imidlertid noe som kan oppfattes og tolkes på ulike måter av forskjellige mennesker. Tolkningen vil blant annet være påvirket av type berøring, og omfanget og intensiteten av denne, situasjonen man er i, ens personlighet og kulturelle bakgrunn, samt tidligere erfaringer. Kjønn spiller naturlig nok også inn.

Som psykolog må man være bevisst på hvilken virkning berøring kan ha. Berøring kan sette i gang eller forsterke følelser mellom dem som berører hverandre, og dette må man kunne håndtere. Et viktig punkt er for øvrig at psykologer ikke har lov til å innlede en privat relasjon eller et seksuelt forhold med pasientene sine. Derfor må de passe på å ha kontroll over elementer som, i enkelte tilfeller, kan trigge slike følelser hos den ene eller den andre parten. Denne grensen gjelder også i de tilfellene der følelsene er gjensidige. Terapisituasjonen gir en ujevn maktbalanse mellom psykologen og pasienten. Dette gir psykologen et særlig ansvar, og dette kan være en av grunnene til at det er nok vanlig at psykologer er tilbakeholdne med berøring. Psykologen må veie den terapeutiske nytten av berøring opp mot den relasjonelle risikoen som noen ganger kan ligge i dette.

Det å håndhilse er en type berøring de alle fleste pasienter synes er greit. Å få en klem av psykologen sin derimot, vil nok mange pasienter oppleve som for invaderende. Å bli holdt rundt kan for noen oppleves som trygt og godt, mens andre vil oppleve dette som ubehagelig og grenseoverskridende. Særlig for pasienter som har en overgrepshistorie, eller som på andre måter har blitt utsatt for uønsket berøring eller fysisk vold, kan fysisk kontakt være vanskelig å håndtere etter slike opplevelser. Det kan gjøre vondt verre dersom man nok en gang opplever å få sin personlige intimsfære krenket. Selv om man kan ønske berøring, og like det på ett tidspunkt, kan man i ettertid oppleve dette annerledes. Hva som er greit for den enkelte pasienten er derfor ikke alltid gitt.

Uansett mener jeg at dette er et tema du bør ta opp og snakke med psykologen din om. Ditt behov for å roe ned følelsene dine er reelt, og det kan være et viktig tema for terapien. Om resultatet blir at psykologen din holder rundt deg er ikke sikkert, men uansett får dere muligheten til å jobbe med, og reflektere, rundt den uroen som du føler.

Hilsen Julius Okkenhaug Psykologspesialist

21

Speilvendt 1 2018: Kunstig  

http://speilvendt.no/

Speilvendt 1 2018: Kunstig  

http://speilvendt.no/

Advertisement