Issuu on Google+

KAROLINE FØRSUND PORTEFØLJE ARKITEKTUR


firði - en visjon om ferd på fjorden MASTEROPPGAVE I ARKITEKTUR - NTNU - HØST 2013

HVA OM CRUISEANLØPENE TIL ÉN FJORD SAMLES PÅ ETT STED, OG TURISTENE DISTRIBUERES VIDERE MED LOKALE BÅTER?

Gruppearbeid med Hilde Vinge Fanavoll. Veiledere: Markus Schwai og Ole Møystad. fjord; fra norrønt fjǫrðr, i dativ firði og i genitiv fjarðar. Relatert til fara og ferð.

Antall utenlandske cruiseskip som besøker fjordene er eksplosivt økende, og stadig flere små steder legger til rette for cruiseanløp.

FJORDEN SOM FERDSELSÅRE

FJORDEN SOM ATTRAKSJON

Vi undersøkte muligheten for å knytte cruiseturismen opp mot et lokalbåtnettverk i Sognefjorden. Kan en regional strategi bidra til lokal verdiskapning og styrke det sjøbaserte kollektivtilbudet, samtidig som cruiseturistene får en rikere opplevelse av fjorden?

SAMLE CRUISESKIP

SPRE TURISTER

SAMLE LOKALE


Fjærland

STRATEGI FOR PLASSERING I dag ligger cruisehavnene innerst i de trange fjordarmene ved små bygder, noe som byr på både tekniske og miljømessige utfordringer. En stor del av oppgaven gikk ut på å bestemme plassering av knutepunktet. Vi valgte å utforske muligheten for en plassering ved Leikanger - midt i fjorden, der den deles i mindre armer - da dette var et godt utgangspunkt for videre distribusjon med båt. Leikanger er også et av de større tettstedende (2000innb), ligger like ved Sogndal, og kan derav absorbere flere turister enn feks. Flåm (400 innb).

10 min Sogndal

Balestrand

SOGNEFJORD

Leikanger

antall anløp

1 totale anløp

gjennomsnittlige anløp per dag

jan

feb

mars

april

mai

juni

juli

aug

sept

okt

nov

Vikøyri

Finnbotn

20%

blir på stedet

70%

50%

går av skipet

drar videre

NY FASADE MOT VANNET UTFLUKTSBÅTER

4

EKSPRESSBÅT

TURISTSKIP

SMÅBÅTER

BUSS

Sentrum på stedet er en rekke næringsbygg langs riksveien - med baksiden mot vannet. Vi legger til to flytende pirer og en promenade langs vannet, og definerer dette som hovedområdet for cruiseturister. RIB

Hurtiggående rutebåt 30-40 knop (55-75km/t)

Passasjertall 200-400

Saktegående utfluktsbåt. Gamle passasjerskip, dampskip eller fiskeskøyter tilpasset turistutflukter. 15-20 knop (30-40km/t)

Passasjertall 80-120

18PAX 9m lang 3m brei

Tresnekke 25fot = 8,7m bredde 2,5m

Frønningen Fresvik

Vi gjorde en rekke ulike beregninger for hvor mange av forskjellige typer transportmidler vi trengte for å frakte turistene videre, og jobbet med bl.a. flyt ved anløp og døgn- og årspuls på stedet ved utforming av huben.

3

Kaupanger

Feios

des

FORDELINGSMASKINEN

2

5km

Fritidsbåt 20-40 knop (40-75 km/t) Passasjertall 2-12


ATTRAKSJON

ATMOSFÆRE

se på ting målrettet guidet tur

se på folk oppleve kulturen slappe av og ta en kaffe smake, føle, nyte kunst, kultur, lokal mat gårdsbesøk nærhet til naturen vandre

se alt dokumentere (skrytebilder) observere guidet tur - sightseeing kulturminner, museum, opplevelsessenter checklist - nå har jeg sett/gjort det og det og det...

STRATEGI FOR DISTRIBUSJON Mange attreaksjoner og aktiviteter i Sognefjorden er like, så for å spre cruiseturistene mest mulig opprettes kategorier av utflukter, med fokus på variasjon av type ekskrusjoner. Cruiseturister er som folk flest interessert i ulike ting. Skjemaet under er utformet ved hjelp av et persongalleri vi laget for prosjektet.

ATTRAKSJON

ATTRAKSJON

ATMOSFÆRE

ATTRAKSJON

ATMOSFÆRE

se på folk oppleve kulturen slappe av og ta en kaffe smake, føle, nyte kunst, kultur, lokal mat gårdsbesøk nærhet til naturen vandre

se på ting målrettet guidet tur

se på folk oppleve kulturen slappe av og ta en kaffe smake, føle, nyte kunst, kultur, lokal mat gårdsbesøk nærhet til naturen vandre

se på ting målrettet guidet tur

se på folk oppleve kulturen slappe av og ta en kaffe smake, føle, nyte kunst, kultur, lokal mat gårdsbesøk nærhet til naturen vandre

HURTIGBÅTNETTVERK

se alt dokumentere (skrytebilder) observere guidet tur - sightseeing kulturminner, museum, opplevelsessenter checklist - nå har jeg sett/gjort det og det og det...

se alt dokumentere (skrytebilder) observere guidet tur - sightseeing kulturminner, museum, opplevelsessenter checklist - nå har jeg sett/gjort det og det og det...

VEGLØS GÅRD

AKTIVITET VED VANNET

AKTIVITET

CRUISETURISTER

2t

3t

padle kajakk i Lustrafjorden

drikke cider i eplehagen

ATMOSFÆRE

se på ting målrettet guidet tur se alt dokumentere (skrytebilder) observere guidet tur - sightseeing kulturminner, museum, opplevelsessenter checklist - nå har jeg sett/gjort det og det og det...

ATMOSFÆRE

1t

ATTRAKSJON

gå tur til Feigefossen

utsiktspunkt stegasteinen flåmsbana

nærøyfjorden

Skjolden: Fjordens ende

Ofredalstunnellen verdens bratteste

kjøpe lokale produkter og troll Urnes stavkirke

Lærdalstunnellen

knutepunkt

Nigardsbreen

fisketur

Spise lokal geitost i Undredal

LOKALE

gårdsmat på styvi gard

padle kajakk i nærøyfjorden

Gårdsbesøk med lokal guide

Vikøyri

TURISTER

kunstbygda Balestrand

gå tur i Feio: utsiktspunkt

Jostedalsbreen

NETTVERKSKART

Skjolden

LOKALE VIRKNINGER

Gaupne

Fjærland

Høyanger

Hva vil strategien ha å si for utviklingen på de enkelte stedene i Sognefjorden? Vi tok for oss tre eksempler basert på de ulike kategoriene, så på prinsipper for utvikling, programmering og utforming der tuistene møter land, og visualiserte de ulike reisene inn fjorden.

Solvorn Urnes

Balestrand

Øvre Årdal

Sogndal

Leikanger

Årdalstangen

- Driften av et utvidet hurtigbåtnettverkstilbud, både for attraksjonsjegerne blant cruiseturistene, og som kollektivtransport for lokale.

Feios

Viksøyri Frønningen Fresvik

Stavkirke Steinkirke

Lærdalsøyri

Kulturminne Foss

Borgund Nærøyfjorden

Brearm

Besøkssenter, museum, galleri

Lærdalstunellen

Undredal

Utsiktspunkt Gård i Fruktruta

- Vegløse gårder ligger forlatt og falleferdige langs hele fjorden, men har begynt å revitaliseres som populær gårdsturisme. Cruiseturistene kan være et kundegrunnlag for drift av en turistgård, og det vil være en sensasjonell utflukt for cruiseturistene.

Finnbotn

Gudvangen

Aurland

Fjellovergang

Flåm Flåmsbana

Eksempel på ventesituasjon ved Hurtigbåtstopp - kontakt med vannet

- Aktivitetsspoter langs vannet. Ta i bruk eksisterende men falleferdige kaier langs fjorden og opprette aktivitetssentre for lokale og turister, i overgangen mellom land- og vannbaserte turister.


bacalao - restaurant i Porto TYPOLOGI, TOPOLOGI OG TEKTONIKK - V.G. KURS NTNU, VÅR 2013 Gruppearbeid med Hilde Vinge Fanavoll. Fagansvarlig: Finn Haakonsen og Are Ørjaseter Temaet for kurset var klippfisken og utforsking av dens rolle i forholdet mellom Norge og Portugal, gjennom flere prosjekter både i Porto og på Stokkøya i Trøndelag. Dette er den avsluttende oppgaven. Kurset hadde et spesielt fokus på fremstilling ved håndtegning.


FASADEREKKEN - spille på lag med de rytmiske fasadene til omkringliggende bygg, fullføre fasaderekken heller enn å kontrastere.

TRE VEGGER

FILTER FOR BEVEGELSE

FILTER FOR LYS

Snitt gjennom den gamle transformerte bygningen og den nye veggen mot gata.

Spiseplasser mellom de to nye veggene.


crossroads - geotourism

DESIGN IN CONTEXT - VIDEREGÅENDE KURS NTNU, VÅR 2012 Individuell oppgave. Fagansvarlig: Sami Rintala Oppgaven gikk ut på å forme et turistkompleks på landsbygda i India med fokus på geoturisme. Programmet var familiebolig for en lokal familie, overnattingsmuligheter for 20 turister, og fellesrom som kan være møtepunkt mellom turister og lokalsamfunn.

INNLEDENDE WORKSHOP Semesteret startet med en 3 ukers workshop i Kumta, Karnaka med Sami Rintala, der vi bygget en prototype på ei turisthytte. 15 arkitektstudenter deltok. For mer info se link: www.archdaily.com/318424/ hut-to-hut-rintala-eggertsson-architects/ T.v. resultatet av workshopen. Foto: Pasi Aalto


BEACH

FOREST

MONSOON RIVER

RICE ACRES

INDIA ect

n con

road

rk two e n to

TOURIST CABINS BUS STOP

o

bambo

y walkwa

BATH HOUSE

SMALL SHOP

TEMPLE

GOKARNA GARDENS

VILLAGE

DINING AREA KITCHEN

RECEPTION

FAMILY HOME

ting

exis d roa

KUMTA

50 M 250 M

KRYSNINGSPUNKT

VEIBYGGING FOR LOKAL UTVIKLING

BAMBUSSTIEN

Der turistenes og de lokales veier krysses kan uformelle møter og kulturutveksling oppstå. Ideen om et veikryss - både billedlig og fysisk - er grunntanken i prosjektet.

Den eksisterende grusveien som finnes på stedet videreføres og knyttes til veinettet. Familiebolig og fellesfunksjoner legges i tilknytning til denne. De tunge bygningene sees på som en utvidelse av landsbyen.

En lett, hevet bambussti strekker seg gjennom området, og styrer den økte gangtrafikken - bl.a kan man krysse risåkrene uten å ødelegge avlingene. Langs stien ligger turisthyttene - lette konstruksjoner med lavt fotavtrykk.

TOURISTS

DRIVEWAY curves with landscape heavy stone, earth continue existing road

WALKWAY straight light weight wood, bamboo urban, new object

LIGHT STRUCTURES tourist functions wood, bamboo dry - living/sleeping spaces

LOCALS SQUARE meeting point crossroads crossing paths

HEAVY STRUCTURES locals and common spaces stone, earth, masonry water - kitchen, bath


SAMLE REGNVANN

FARGEBRUK

MATERIALER

Takene er av hvit bølgeblikk, og formet for å samle regnvann i monsoontiden. Vannet lagres i tanker under bakken til bruk i bad og kjøkken, hage og landbruk resten av året.

Sterke, klare farger er mye brukt i India, mens hvitt regnes som sorgens farge. Hyttene har derfor fått dører og viduslemmer i ulike sterke farger, som også kan bidra til gjenkjennelighet.

Det er brukt lokale materialer i alle bygningene, blant annet mye bambus, som vokser raskt og er svært bærekraftig. Alle vegger med åpninger dekkes av myggnetting på grunn av malariamygg.


RAMMESYSTEM Turisthyttene er bygget opp av et rammesystem som kan prefabrikkeres. Rammene kan kombineres og kles på ulike måter etter behov, ønsker eller tilgjengelige materialer. Anlegget kan bygges i etapper - et hyttetun om gangen.

Illustrasjon: Interiør fra turisthytte Sketch up og Photoshop I India sover man tradisjonelt på gulvet - det kjøligste stedet i rommet. Hyttene har et gulv i tre høyder - man sover på gulvet (indisk) men samtidig løftet fra gulvet (vestlig).


lilleby - trinn for trinn

ARK 5, URBAN DESIGN - GRUNNKURS NTNU HØST 2010 Gruppeprosjekt, med Frida Paulsen, Fatima Farran og Anette Rudshaug. Oppgaven gikk ut på å transformere et gammelt fabrikkområde i Lilleby, Trondheim. Vi så for oss hvordan en trinnvis utvikling av området kunne finne sted.


portefølje