at årene ikke lenger treffer vannflaten. Torstein sover, mens padleåren går taktfast over hodet hans. Jeg slår borti ham med åren. Det rykker i kroppen hans. Han er taus. Et øyeblikk senere fortsetter han å padle. Som om ingenting har hendt. Senere er det jeg som våkner av å få en åre i siden. Kroppen min padler fortsatt, mens øynene og hjernen har koblet ut og sovnet. Denne historien er bare ett eksempel på hvor hardt det er mulig å presse seg selv fysisk. Det viser hva kroppen er bygget av. Den kan tynes lenger enn du tror. Fysikken fortsetter selv om du er mentalt utslitt. Jeg har opplevd å sovne mens jeg har gått. Beina fortsatte å bære meg selv om bevisstheten var sluknet.
Bryte barrierer I løpet av en opptaksprøve for å bli elitesoldat blir du utsatt for utfordringer du ikke har forutsetninger for å løse. Når du likevel klarer å finne en utvei, skapes nye referanser på hva som er mulig. Både fysisk og psykisk. Ofte er det tankene våre som holder oss igjen fra å pushe oss maksimalt. Vi tar utgangspunkt i dagens forutsetninger for å definere våre muligheter. Dermed etableres «sannheter» for hva som er mulig å få til. Det holder oss igjen i vår utvikling. Selv kunne jeg ikke svømme da jeg var yngre. Jeg kunne ha brukt det som en unnskyldning for ikke å bli marinejeger. Selv har jeg aldri drevet med salg. Jeg kunne ha brukt det som unnskyldning for ikke å starte for meg selv. Når barn skal prøve noe for første gang, sier vi ikke at det er umulig fordi de aldri har gjort det før. I stedet anstrenger 15