Erling Kagge: Stillhet i støyens tid

1 For en eventyrer handler mye om å undre seg. Det er en av de reneste former for glede jeg kan tenke meg. Jeg liker den følelsen. Jeg gjør det ofte, ja, jeg gjør det nærmest overalt: på reiser, når jeg leser, møter mennesker, når jeg sitter og skriver, eller kjenner hjertet mitt slå og ser solen stå opp.

Undring fremstår for meg som en av de sterkeste kreftene vi er født med. Det er også en av de fineste evnene som finnes. Og det er ikke bare som eventyrer jeg undrer meg. Det er like ofte som far eller som forlegger. Jeg nyter det. Aller helst uten å bli forstyrret.

Forskere kan finne sannheter. Jeg skulle gjerne også gjort det, men det ligger ikke for meg. Så langt i livet har jeg stort sett forandret mening om alt. Jeg undrer meg først og fremst for undringens skyld.

Den er et mål i seg selv. En liten oppdagelsesreise.

Selv om den noen ganger også er det frøet som fører til mer kunnskap.

Andre ganger er ikke undringen like frivillig, jeg velger den ikke, men undrer meg fordi jeg ikke kan 13