__MAIN_TEXT__

Page 1


VIGGO VALLE

PÅSKELABYRINTEN KOR SKAL VI REIS HEN?


© NRK © 2016 Kagge Forlag AS Dette er et offisielt lisensprodukt fra NRK og er utgitt etter avtale med NRK Aktivum Omslagsdesign: Carina Holtmon Omslagsfoto: © Billybonkers.no Sats/layout: akzidenz as | Dag Brekke Papir: Munken offsett 100 g Boka er satt med Arnpo Pro 11/14,5 Trykk og innbinding: Livonia Print SIA ISBN: 978-82-489-1780-9

Kagge Forlag AS Stortingsg. 12 0161 Oslo www.kagge.no


Innhold FORORD . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 7 Oppgaver . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 9 LABYRINT NR. 1 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 11 LABYRINT NR. 2 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 29 LABYRINT NR. 3 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 47 LABYRINT NR. 4 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 66 LABYRINT NR. 5 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 79 LABYRINT NR. 6 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 92 LABYRINT NR. 7 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 107 Løsninger . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 121 SVAR TIL LABYRINT NR. 1 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 123 SVAR TIL LABYRINT NR. 2 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 144 SVAR TIL LABYRINT NR. 3 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 165 SVAR TIL LABYRINT NR. 4 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 186 SVAR TIL LABYRINT NR. 5 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 206 SVAR TIL LABYRINT NR. 6 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 231 SVAR TIL LABYRINT NR. 7 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 259 Kart – til å krysse av de endelige skattestedene i labyrintene . . . . . 284


FORORD Påskelabyrinten er et radioprogram som har vært sendt siden 1986 og som de seinere år har samlet mellom 800 000 og 900 000 lyttere. Det ble til etter en studiereise til Malmö, der jeg overvar et rollespill som ble sendt på Sveriges Radios lokalsending Radio Malmöhus. Sammen med min kollega Gunnar Uglem, som også var program­ingeniør, foreslo vi et skattejaktprogram for ledelsen i NRK P2 da vi kom hjem, og vi fikk grønt lys i jula 1986. Etter at programmet gikk vekselvis i jula og påsken til starten av 1990-tallet, trakk Uglem seg ut, og jeg fikk ene­ ansvaret både for oppgavene og programledelsen. Påsken 1994 ble programmet flyttet over på NRK P1 etter at trekanalradioen startet høsten før. Jeg laget programserien som frilanser fordi jeg var heltidsansatt som program­ingeniør i NRK. I 1995 ble jeg teknisk sjef i NRK på ­Tyholt, og de to påfølgende årene var programmet borte. Men i 1998 kom det tilbake etter at daværende Tyholt- og P1-sjef, Kari Werner Øfsti, hadde mottatt savnetmeldinger fra lytterne. I alt har jeg laget over 2000 oppgaver, og selv om det ikke er like lett å overføre radiooppgaver til bokform, har jeg gjort et forsøk. I denne boka er det sju labyrinter, som alle munner ut i en skatt. Dersom du merker av de sju skattestedene fortløpende på det vedlagte 7


kartet på side 284, og trekker en strek mellom punktene, vil det komme fram en figur. Hvis du gjenkjenner figuren, kan du sjekke med forlagets hjemmeside om du har rett. Adressen er www.kagge.no. Klikk deg deretter inn på Viggo Valle: Påskelabyrinten. Kor skal vi reis hen? Alle referanser til årstall i denne boka tar utgangspunkt i året 2016, som er utgivelsesåret, så hvis det for eksempel står «for fjorten år ­siden», er årstallet 2002. God reise – kor ska’ du reis hen nu? Stjørdal, januar 2016 Viggo Valle


Oppgaver


LABYRINT NR. 1 1.1 Det hele åpner med at du møter en dame i slutten av 70-årene som forteller at hun har gjort politisk comeback på sine eldre dager. Men i en seksårsperiode på 1990-tallet var hun president, og hennes folk her hjemme er spesielt aktive i påsken. Likevel var hele verden hennes arbeidsfelt, og den byen som var hovedsete for hennes arbeid, er ditt neste reisemål. Selve symbolet for hennes virke er omvendt av flagget i landet der, men i andre deler av verden brukes et himmellegeme som symbol. Også en kollega av henne fra hennes første politiske karriere tilbrakte mye tid i denne byen på 1990- og 2000-tallet, og begge er de engasjert i arbeid for mennesker og menneskenes helse. 1.2 Når du kommer fram, får du et brev som er undertegnet Lars, Anne og Kjell M. Det forteller at de for nesten 20 år siden la grunnlaget for et samarbeid som varte i nøyaktig 2 ½ år. Dette samarbeidet ble innledet på et sted som ifølge navnet ikke er egnet for barn, beliggende på en topp ikke langt unna et kjent turistmål. En erklæring som hentet sitt navn fra dette ditt neste reisemål, ble selve «grunnloven» for samarbeidet. 11


1.3 I resepsjonen på stedet du er kommet til, får du utlevert et kort når du spør etter én av de tre. Kortet er fra statsministeren av 1998, og på baksiden er det skrevet med håndskrift: «Hvis du leter etter meg, er du på feil sted. Kom til det sted jeg oppholdt meg på i samme situasjon som den som brakte deg hit, men åtte år tidligere! Stedet er egentlig en gave til våre naboer i sør som takk for matvarehjelpen under krigen, og det har et optimistisk navn etter noe vi har mye av ute om sommeren og inne om vinteren.» 1.4 Nå møter du en mann som sier: «Hei! Er du på skattejakt, kanskje? Da skal jeg forsøke å hjelpe deg. Jeg er nemlig overbevist om at du vil ha utbytte av å besøke hjemstedet mitt for å lete etter skatten. Stedet er kjent for å ha fostret to av mine kolleger, en kvinne og en mann. Damen var lenge tilknyttet en forening som jeg godt kunne tenke meg å bruke i mitt tidligere yrke, men hun er senere også blitt kjent for solo-opptredener. Forresten er det kanskje ikke så mange som vet at hun er født og oppvokst på mitt hjemsted, for de fleste forbinder vel henne med en by i hjemfylket mitt. Min mannlige kollega forbindes ofte med et navn som du kan knytte til de mer mørke sider av hovedbudskapet i mitt tidligere yrke, og vi to har også ansvaret for en felles hyllest til hjemstedet vårt. Dessuten er stedsnavnet en del av tittelen på en roman om en konflikt som en norsk forfatter skrev i 1972. En annen norsk forfatter er født på hjemstedet mitt, og han fikk Nordisk Råds litteraturpris i 1978. Ble du forvirret? Lykke til med skattejakten!» 1.5 Du møter en kvinne som forteller at hun for nesten 20 år siden hadde statsborgerskap i et europeisk land. Men etter at en prins og en president hadde snakket sammen, fikk hun nytt statsborgerskap. «Med Alex gikk det bedre», sier hun, «hun fikk nytt statsborgerskap fordi hun giftet seg med femmenningen til 12


denne prinsen.» Men mest opprørt er kvinnen over det hun kaller massedrap på millioner av tobeinte den gangen. «Og hvis du tar sjansen på å reise til disse begivenhetenes sentrum, og er influensavaksinert, så er det ikke umulig å finne spor etter skatten», sier kvinnen. 1.6 Du blir møtt av to menn, den ene med langt hår, den andre helt uten. De sier dette: Han med hår: «Hei! Jeg skjønner at du er på jakt, men jeg håper ikke det er meg du jakter på! I så fall er det høsten som er rett tid.» Han uten hår: «Uansett får du problemer med en ‘invisible man’. Har du hørt det før?» Han med hår: «Nei, er du på ekte skattejakt, så er du på feil sted.» Han uten hår: «Har du hørt det før? Jeg tror du heller vil finne spor etter skatten på hjemstedet vårt.» Han med hår: «Æ veit om et sted kor æ kainn få værra i fred …» Han uten hår: «På hjemstedet vårt finner du mange spor etter både fotball og anna ball …» Han med hår: «Ja, bare spør Alex Ferguson og Roy Evans …» Han uten hår: «Eller Dolmen og Lorentzen.» Han med hår: «Lykke til med skattejakta!» Han uten hår: «Og god tur!» 1.7 Du inviteres på restaurant for å spise «blainnabaill». Men når kelneren kommer med en tallerken til deg, er det ikke mat på den, men derimot en konvolutt. Utenpå konvolutten er det et bilde som viser en naken mann og en naken kvinne med fikenblad som lendeklede. De har hver sin treklubbe på skulderen og 13


står på hver side av et skjold som har tegning av et tårn omgitt av en mur. Rundt skjoldet er det seks roser, tre hvite og tre røde. På brevet i konvolutten står det: «Kjære skattejeger! Reis til den by der vår norske kollega vant heder, ære og metall av edleste slag i en begivenhet som for andre gang i historien foregikk utenom en hovedstad! Hilsen Daley Thompson, Dan O’Brien og Ashton Eaton.» 1.8 Du går til den gamle olympiastadion. Foran stadion står det oppstilt en stor menneskemengde. Når du kommer nærmere, snur alle unntatt én seg med ryggen mot deg. Den ene som står vendt mot deg, er kledd i khakishorts og khakijakke. På hodet har han en tropehjelm med en karakteristisk propell på toppen. Når han hører at du er på skattejakt, spør han først om du har sett familien hans, og når du svarer benektende, sier han at du akkurat nå har funnet neste spor etter skatten. 1.9 Du oppsøker bygdas kirke. Utenfor kirken går du og ser på oppslagstavlen. I stedet for kunngjøring av gudstjenester, står denne beskjeden: «Søken etter den verdslige skatt kan skje i Siegfried og Kriemhilds gamle by, den eldste i landet. Der sto jeg en aprildag for nesten 500 år siden, uten å kunne annet, og med Guds hjelp.» 1.10 Du møter en mann som presenterer seg som Trond Peter Stamsø Munch. Han forteller at han i sin tid hadde stor suksess på Trøndelag Teater. «Ditt neste reisemål er det landet min bror og jeg oppholdt oss i som døde i disse rollene», sier han. «Landet er karakterisert ved tornekratt og kirsebærblomster, og der foregår det en kamp mellom det onde, representert ved Tengil og Katla,

14


og det gode, representert ved oss. Det hele er skapt av en svært fantasifull og produktiv kvinne. Vet du navnet på dette landet, så er det der du finner neste spor etter skatten. Lykke til!» 1.11 Før du rekker å tenke på hvor du nå skal dra, kommer en ung jente bort til deg og presenterer seg som Eva Liljebäck. Hun vil ha deg med på dans i pensjonatets ball, til musikk av en kjent spillemann. Hun forbereder deg på en fin sommernatt med duft av syrener og sjasmin, og hun lover at hun helt vil overse fenrik Rosenberg om du blir med. 1.12 Du møter den mannlige danseren, men han er ikke opptatt av pengeskatter eller gods og gull. Han vil ha deg til å reise til den engen der det vokser kattefot og blå fiol. Der spratt han ofte selv ut av senga i bare nattskjorta for å nyte naturen. Og mens solen sto på Orrberget, bandt han en blomsterkrans om hodet og vekket kona og barna slik at de lo og kalte ham en brud. 1.13 Før du rekker å tenke på hvor du nå skal ta veien, kommer en av dansesjarmørens mange kvinnebekjentskaper bort til deg og gir deg to ting. Det ene er et bilde av et par kledd i klær fra antikken. Du ser at kvinnen utøver en eller annen form for trolldomskunster, mens mannen prøver å få tak i et gyllent skinn som henger i en lund. Men det er åpenbart ikke lett, for en drage vokter skinnet. I bakgrunnen ser du en båt med fullt mannskap om bord. Båten heter «Argo». Den andre tingen er en liten, brunfarget, inntørket frukt. Kvinnen ber deg smake på den, og du kjenner at den smaker godt og søtt og er helt uten steiner. «God tur!» sier kvinnen, «men pass deg så du ikke tar på deg et Sisyfosarbeid!» 1.14 Plutselig ser du et underlig syn: En frekk og freidig skjære og et tilbakeholdent og engstelig pinnsvin vandrer ved siden av

15


hverandre. Mellom seg holder de tre filmplakater – to relativt nye og en vel 40 år gammel filmplakat. På den eldste leser du ordet «Grand» og på den nyeste ordet «herfra». Når de oppdager deg, blir skjæra ivrig og vil ha deg med hjem. 1.15 For å reise videre, drar du til flyplassen. Idet du kommer inn gjennom inngangsdøra til flyplassen du skal reise fra, ringer tele­ fonapparatet som henger på veggen der. Når du løfter av røret, hører du en damestemme som sier: «Hei, hei, dette er Annette Groth, og som du kanskje vet så arbeidet jeg for NRK på De britiske øyer i mange år, men nå er jeg pensjonist. Jeg tenkte jeg skulle hjelpe deg videre i skattejakten og ta deg med til en av Storbritannias storbyer. Jeg er i Midt-England, og byen har over 1 million innbyggere. Den er et av verdens eldste sentre for jern-, stål- og metallindustri, dessuten. Det går en kanal gjennom byen, midt inne i sentrum, og for om lag 25 år siden ble landets største konferansesenter og arena åpnet her. I 1998 var denne arenaen vertskap for en internasjonal begivenhet som vi nordmenn elsker å hate. Så da vet du kanskje hvor jeg er?» 1.16 Nå blir du straks oppmerksom på et oppslag som har et karakteristisk emblem på toppen. Emblemet er rundt og består av en hvithodet ørn med utspilte vinger og sprikende føtter som holder en kvist i den ene kloa og et knippe piler i den andre. Foran brystet har ørnen et våpenskjold med hvite og røde vertikale striper og et felt øverst med hvite stjerner på blå bunn. Under emblemet står bokstavene «J.C.». På oppslaget er det skrevet: «Norske skattejeger – reis til leiren der vår enighet ble til for vel 35 år siden!» Og under står to nye emblemer med tilhørende bokstaver: To blå likesidede trekanter lagt oppå hverandre med 16


spissene hver sin vei og bokstavene «M.B.» og en stående, hvit falk med gule, utspilte vinger og bokstavene «A.S.». 1.17 Du får ikke adgang til reisemålet ditt. En aldrende vakt stopper deg og forteller at du ikke vil finne spor etter noen skatt her. Deri­ mot vil han anbefale deg å reise til bomulls-skogene, der han tjenestegjorde som vakt for Manhattan-prosjektet i sin ungdom. Doktoren som ledet prosjektet, anbefalte nettopp dette stedet fordi det ligger så isolert, har ideelle naturomgivelser og fordi han kjente området fra sin tid som elev på en kostskole i nærheten. Prosjektet kulminerte etter to års hardt arbeid med et spektakulært klimaks. Doktoren selv fikk store moralske betenkeligheter da prosjektet var ferdig, og han ble til og med oppfattet som en sikkerhetsrisiko. Men hans ungarskfødte og italienskfødte etterfølgere dro prosjektet videre til et enda større klimaks sju år etter. 1.18 Det er et møte i de alliertes krigsveteranforbund dit du kommer. To av veteranene tar kontakt med deg. Begge er kledd i mørkeblå marineuniformer med en gullstripe på ermene og har hvite luer med svart skjerm, men uniformene er litt forskjellige. Den ene presenterer seg som «lutenant Smith» og forteller at han for ca. 57 år siden befant seg om bord i «USS Arizona» der den lå i sitt lands flåtebase. Den andre presenterer seg som «leftenant Smith» og forteller at han for ca. 59 år siden befant seg om bord på «HMS Royal Oak» i det som var hovedflåtebasen i landet hans. Selv om du ikke vil finne noen flåtebase der nå, mener «leftenant» Smith det er gode muligheter for å finne spor etter skatten der. 1.19 Når du kommer fram, blir du møtt av en representant for den kongelige britiske marine som forteller at du har hørt på feil krigsveteran. Du burde heller ha hørt på «lutenant» Smith. 17


1.20 Du drar for å lete etter skatten ved minnesmerket over det senkede skipet «USS Arizona». Før du går om bord i båten som skal frakte deg dit, vil du ta en titt på en av de mange videoskjermene som viser autentiske bilder fra 2. verdenskrig og angrepet her. En av skjermene er merkelig nok reservert for skattejegere fra Norge. Men videoen som vises, er ikke fra det japanske a­ ngrepet for ca. 75 år siden, men er bare knapt 20 år gammel. Du ser en mann med briller som sitter og spiller på et flygel mens han synger en slags avskjedssang til et lands rose. En rekke triste og til dels ­gråtende mennesker, sitter på benker og hører stille på. 1.21 En lang og hengslete nordmann tar kontakt med deg. Han sier: «Hei! Er du på skattejakt her i landet jeg bodde i for 15–20 år siden? Jeg tror du bør legge jakten til helt andre himmelstrøk. For hvis du følger i Knut Hamsuns fotspor, vil du før eller siden komme til en by som utmerket seg ved lukten av olje i gatene. Faktisk er byen kjent for å ha utnyttet oljeutvinning kommersielt helt siden 1872. Knut Hamsun var der for over 115 år siden, men jeg var der i 1997. Da bidro jeg til at mine kamerater og jeg opplevde en stor triumf. For i denne byen ble det endelig helt klart at mine kamerater og jeg fikk et lengre opphold hjemmefra sommeren etter og kunne oppleve miraklet i Marseille. Men du skal til byen som har vært okkupert både av persere og mongoler, og i 1920 ble den hovedstad i den regionen den ligger i. God reise, og lykke til med skattejakten!» 1.22 Utenfor byens fotballstadion ser du et tårn som nettopp er reist der. Rundt tårnet løper tre menn og en løve med en illsint kvinne i hælene. En vennlig politimann forsøker å roe ned hele

18


opptrinnet. Plutselig stopper alle opp og roper til deg: «Ta oss med hjem!» 1.23 Når hele gjengen er vel framme, takker de deg for hjelpen med å fortelle deg at neste spor etter skatten er å finne på et tilsvarende sted lenger sør enn det som du nå er på. Dit du skal, er rundt 1 ½ million mennesker, flest barn, på besøk hvert år. Siden ­dette stedet startet sin virksomhet for vel 45 år siden, har nesten 50 millioner mennesker besøkt det, blant dem mange millioner nordmenn. «Særlig folk fra Bergen og Reine i Lofoten vil kjenne seg igjen der», sier de, men de garanterer at alle barn og voksne i Norge vil kjenne igjen både bestanddelene på dette stedet og firmanavnet «jeg setter sammen». 1.24 En mann tar kontakt med deg og sier: «Hei! Jeg heter Knut Erik Jensen og vil bare fortelle deg at du er på villspor dersom du leter etter skatten her. Du bør heller lete etter nye spor på et sted som sto sentralt i en meget ubehagelig historie for regjeringen vår for vel 55 år siden. Hvis du har sett filmen min med Stig Henrik Hoff og Gøril Mauseth i hovedrollene, så la du sikkert merke til et spesielt fly som hovedpersonen i filmen, Simon, rapporterte om til sine oppdragsgivere. Flyet har forresten samme navn som en berømt popgruppe, men poenget er at det i hemmelighet landet på flyplassen på det stedet du skal fram til. Vår utenriksminister, Halvard Lange, benektet å ha gitt tillatelse til slike landinger, men Simon visste altså bedre. Hvis du vet hvor dette er, så er du kommet enda et skritt lenger inn i denne labyrinten. God tur!» 1.25 Du møter en eldre mann som gjerne vil hjelpe deg videre inn i labyrinten ved å vise deg bilde av et minnesmerke. Han forteller at

19


han i oktober for nesten 70 år siden deltok på avduking av d­ ette minnesmerket, sammen med om lag 10 000 andre mennesker, blant dem en kronprins og representanter for to østeuropeiske ambassader. Han forteller at mannen som laget minnesmerket selv hadde tilbrakt en tid som fange på det sted du bør besøke. Bildet viser et relieff der fire soldater i side frakker og karakter­ istiske hjelmer med hver sitt gevær i anlegg sikter på tre menn. Over de tre mennene og mellom de to gruppene er det tre­ greiner og vegetasjon. 1.26 Ved minnesmerket møter du en mann som uten et ord gir deg et bilde. Bildet viser en mann med bue og piler og som vrir seg i smerte etter at han har fått en pil i den ene hælen. Samtidig ser du at det transporteres en gigantisk trehest på hjul over en slette mot en bymur. 1.27 Ved byporten ser du en usedvanlig liten gutt som prøver å sette seg på ryggen av en hvit tamgås som han kaller Morten. Etter at han har kommet seg oppå ryggen på gåsa, letter den og slutter seg til en hel flokk grå villgjess som åpenbart er på trekk. Når gjessene har dannet den kjente formasjonen, ser du at ledergåsa har et bånd rundt halsen med bilde av en labyrint på. 1.28 Du finner deg en jernbanestasjon for å ta toget. På stasjonen får du utlevert en billett. Men det rare er at det verken er angitt tid, sted eller pris på billetten. I stedet står det at reisen er betalt av Åsmund Huser, Hanne Dahl, Sverre Holm, Sidsel Ryen og Geir Børresen. 1.29 Du ser til din forbauselse et skilt som angir en radiostasjon med bokstavene KACL. Du går inn på stasjonen og ser en mann i slutten av 40-årene, litt tynn i håret, men svært velkledd, som

20


sitter i studio og svarer på spørsmål om psykologi og psykiatri. Ute i det tilstøtende rommet sitter to menn, en eldre og en yngre enn ham i studio. Dessuten er det en kvinne og en liten hund der. Alle er svært vennlige mot deg og forteller at den yngre mannen er bror av mannen i studio, og har samme akademiske utdanning, mens den eldre mannen er brødrenes far. Han er pensjonert ­politimann og litt bevegelseshemmet. Kvinnen snakker utpreget Manchester-dialekt og forteller at hun er husholderske hos ­familien. Hun sier at de alle er på gjesteopptreden her, men at spor etter skatten er å finne i den byen de vanligvis holder til – den med «romnåla». 1.30 Du dumper midt oppi et bryllup. Det er et ungt par som vies av en som kaller seg broder Laurence. Det ser ut som bryllupet foregår i all stillhet, for det er ingen andre til stede. Du oppfatter ikke annet enn etternavnene på paret – Capulet og Montague. Etter vielsen skåler brudeparet i en vin du ser heter Valpolicella. 1.31 Du ser ingen spor etter verken Capulet eller Montague. Derimot ser du en ung, mørkhåret kvinne med flere sigarer i hendene som danser en fyrrig dans. Ved siden av henne står en soldat i uniform som kaller seg Don José, og en annen mann som er kledd i trange, svarte bukser og en sølvglinsende, kort jakke. Han kaller seg Escamillo og har et stort, rødt klede i den ene hånda og et langt stikkvåpen i den andre hånda. Don José viser deg et maleri laget av sin hjembys store kunstner. Maleriet heter «Las Meninas», eller «Den kongelige familie», og viser en maler som maler ­portrett av et par, kong Filip 4. og dronning Mariana, omgitt av flere småjenter kledd i kjoler med vide skjørt. 1.32 Du går for å se på den praktfulle katedralen i byen. Der møter du en mann som snakker svensk og som presenterer seg som herr 21


Andersson. Han forteller at han kom hit i går kveld for å danse tango, og for å møte en mindre utgave av henne du kom hit for. «Hvis du vet hvor akkurat dette foregikk, i samme måned, men i en annen spanskklingende by ‘foruten gater’, så bør du lete etter skatten der», sier Andersson. 1.33 Du kommer deg ikke dit du vil, for du blir stoppet av en omreisende skuespillertrupp. Når de hører at du er norsk, blir de svært ivrige og spør om du heter Peer. De vil ha deg med på å oppføre et lite stykke. En grønnkledd, lite tiltalende, kvinnelig figur prøver å innynde seg hos deg. Kvinnens far er en kjempestor figur med masse hår og skjegg som absolutt vil ha deg til å gifte deg med datteren. Språket er spansk, men plutselig sier figuren på norsk: «Vær deg selv nok! Ta meg med hjem til fjellet mitt!» 1.34 Du ser en sju-åtte år gammel, lyshåret gutt som springer i full fart mot et uthus. Etter ham kommer en voksen mann som hytter med neven og roper rasende etter ham. Gutten kommer seg inn i uthuset og låser døren. Den voksne mannen låser døren også fra utsiden og kommer bort til deg. Han er fortsatt opphisset, men ber deg likevel bli med hjem til gården hans for å lete etter skatten der. 1.35 Du møter en jente som forteller at hun heter Beate. Hun er interessert i å hjelpe deg videre inn i labyrinten. Hun forteller at tanta hennes er en stor beundrer av en fransk jazzgitarist, men at hun også husker den tida da Robert Normann spilte på restauranten Angleterre. Beate mener du kan finne spor etter skatten ved å besøke det stedet der tanta hennes mater duene. 1.36 Du ser en mann kledd i en svart, sid ullkappe med hette som står og mater duene. Men når du kommer nærmere, hører du at han

22


også snakker med duene, han kaller dem brødre og søstre, og det verste er at det synes som om han får svar som han forstår. Han forteller at han slett ikke er opptatt av å samle seg skatter på jorden, snarere tvert imot. Han forteller at du er på villspor hvis du ikke besøker den byen der grunnleggeren av den verdens­ omspennende organisasjonen han er medlem i, ligger begravet. Kirken ble forresten ødelagt av et jordskjelv for nesten 20 år siden, forteller mannen. «Og vår store leder har tatt grunnleggerens navn», sier han. 1.37 Du treffer en farget mann som blir stående sammen med deg. Når han hører at du er norsk, vil han hjelpe deg, for han har et spesielt forhold til Norge gjennom sin far. Han forteller at han er tredje generasjon med samme fornavn og familienavn. Han forteller at han overtok presidentvervet i en menneskerettighetsorganisasjon som hans far også ledet, og dette skjedde på hans fars bursdag, den 15. januar for nærmere 20 år siden. Hans far ble drept for snart 50 år siden, og i hans hjemby er det et senter som har fått hans navn. Byen er ellers kjent både for et spektakulært 100-årsjubileum for 20 år siden, og for det mest kjente nytelsesmiddel i verden. 1.38 Du finner tre gjenstander som ligger og venter på deg. Den ene tingen er en rød tube som, når du sjekker innholdet, viser seg å inneholde barbersåpe. Den andre tingen er en boks med bilde av en gutt som viser fram den ene overarmsmuskelen sin. Boksen inneholder et gult, søtt og litt klissent stoff. Den tredje tingen er en CD-spiller. Og når du trykker på avspillingsknappen, hører du noen strofer fra sangen «Seemann» på tysk.

23


1.39 Du blir vitne til et uvanlig opptrinn. En kvinne som er bundet på hendene føres fram til et brennende bål. En mann leser opp anklagen mot henne, men han står så langt unna at du bare oppfatter bruddstykker. Du oppfatter fornavnet hennes til å være Anne og at hun er anklaget for å ha forvoldt en annens død ved hjelp av trolldom. Mannen nevner også hennes avdøde mann, som du oppfatter het Beyer og at han var lærer og slottsprest. Plutselig kommer det fram et kor fra Den norske opera som synger, og du forstår at det er en framføring av et musikkdramatisk verk. Dirigenten vil ikke si hva verket heter, men forteller at det har samme navn som rollefiguren og at det er komponert av den samme mannen som skrev «Ut mot havet». 1.40 Det står en kvinne her som presenterer seg som Ariadne. Hun gir deg et garnnøste som hun påstår kan hjelpe deg i ditt oppdrag, akkurat som det hjalp kjæresten hennes for mange år siden. Nå slipper du å hamle opp med et uhyre slik kjæresten hennes måtte, «men veiene i labyrinten kan være like vanskelige å finne ut av», sier hun. Hun forteller videre at hun er kongsdatter og at uhyret hennes kjæreste beseiret på sett og vis var hennes halvbror, selv om det var halvt mann og halvt okse. Forresten har hun ingen tro på at du vil takke henne for hjelpen, for kjæresten hennes sviktet henne, til tross for at han fikk god hjelp. Han forlot henne til fordel for en som het Faidra, men det gjorde ikke noe, for selv fikk Ariadne en ny mann. «Og alt dette foregikk på en meget populær turistøy», avslutter kvinnen. 1.41 En mann tar kontakt med deg for å gi deg en T-skjorte av merket «Marco Polo». På skjorta er det trykt «Skattejakt» uten noen logo. Derimot ser du bildet av skuespilleren Dirk Bogarde som sitter sammen med en vakker, ung gutt i en lang og smal båt med høy stavn og akterparti. Båten blir skjøvet fram ved hjelp av en 24


lang stokk, og du kan se at mannen som betjener stokken synger. Dirk Bogarde ser forresten veldig syk ut. 1.42 Du ser umiddelbart ingen spor etter verken Dirk Bogarde eller Marco Polo. Men plutselig roper en på deg og vil ha deg med. Straks du kommer bort til ham, sier han at han synes det er svært hyggelig at du vil besøke hans by, og så gir han deg boka av Thomas Mann som brakte deg hit. Han forteller likevel at det er feil bok av Thomas Mann. Du skulle ha lest slektskrøniken som Thomas Mann skrev 11 år tidligere, om familien Buddenbrook, for den kunne satt deg på riktig spor. «Og om du ikke har lest bøkene om Buddenbrook, så har du kanskje sett fjernsynsserien», sier han. «Og er du interessert i fornøyelser, så kan kanskje ‘Hansaland’ være verdt et besøk», avslutter han med. 1.43 Utenfor fornøyelsesparken nord for byen møter du en blid, tykkfallen nordmann som absolutt vil prakke på deg wienerbrød. Han sier at du bør bli med ham til gammelkjæresten og krambua på hjemstedet. Der kan det vanke springsteppsko med tilhørende skokrem i svart og brunt, men bare hvis du er villig til å satse litt på børsen, sånn som han har gjort. Hvis du vil være med, må du tilkjennegi at du vet hva hjemstedet hans, oppkalt etter et treslag, heter. 1.44 Før du rekker å tenke på hvordan du skal komme deg videre, møter du en mann i selskinnsvest som sier dette: «Hei! E’ ser du e’ på skattejakt. Ja, jakt og fangst, det e’ nåkka e’ har greie på! Men e’ trur du e’ på villspor – det e’ liten vits i å driv fangst på deinn her plassen. E’ vil henled’ oppmerksomheten din på en førtæranes episode så heint i jula før næsten 25 år sia. Då søkkt dæ en båt attmæ kaia før dæ at nån amerikanske tuillinga

25


dreiv mæ sabotasje. Et berømt par vart heildi’vis dømt før ugjærninga nån år ette’på, og båten vart hæva og satt i stainn igjænn. Mæn e’ trur du gjær lurt i å leit ætte’ fleira spor på akkorat deinn kaia dær sænkinga skjedd. Dæ e’ jo’kje så kjeint en plass, men e’ kainn sei såpass at hurti’ruta anløp naboplassen nån få kilometer længer aust og at kommunen har to tørrfeska som kommune­ våpen. God tur!» 1.45 På kaia kommer en mørkhåret mann, som ser ut til å levd et hardt liv, bort til deg. Han presenterer seg som Gerry Conlon og sier at han mener neste spor etter skatten må være å finne i den byen som helt tilfeldig forandret hans liv for over 40 år siden. Sammen med tre andre ble han nemlig dømt til livsvarig fengsel for noe som skjedde i denne byen, men som ingen av de fire hadde noe med å gjøre. De fire fikk navn etter denne byen, og etter 15 år i fengsel satte appellretten dem fri og slo fast at de var uskyldig dømt. Mannen forteller at han for vel 20 år siden ga ut en bok om sine opplevelser, og samme år ble det laget en film basert på denne boka. Filmen handler om forholdet mellom ham og faren hans, Giuseppe, som for øvrig døde i fengslet. «Hvis du er god i mitt morsmål», sier Gerry, «så finner du ut at navnet på byen du skal fram til betyr ‘laugsvadested’!» 1.46 Du blir oppmerksom på en kortklipt, ganske høy og slank dame som smilende «viser deg fingeren». Hun sier dette på dansk: «Hei! Jeg kan godt se at du er norsk og at du er på skattejakt. La meg hjelpe deg litt på vei med å fortelle deg at neste spor etter skatten er å finne i den by jeg tilbrakte fire år av mitt liv. Det var i en periode mellom mine to Norges-opphold. Min oppdragsgiver der heter forresten det samme som forfatteren av denne boka. 26


En kjent trøndersk, tidligere direktør, nå ekspertkommentator, tilbrakte også mange år i denne byen i nesten samme tjeneste. Men hadde han gjort det samme som meg i denne byen, hadde han blitt straffet, på samme måte som jeg hadde blitt straffet hvis jeg hadde gjort det samme som ham. Vet du hvilken by det er, så er du på sporet. Lykke til!» 1.47 Du møter en mann som gir deg en eske sjokolade. Når du åpner den, ser du at sjokoladene er formet som menneskeører. Men det ser ut som om noen har tatt en bit av alle sjokoladene, og det er tannmerker på samtlige sjokoladeører. I bunnen av esken ligger et bilde av en enarmet banditt. 1.48 Du blir kontaktet av en mann som sier dette: «Hei! Jeg heter Arne. La meg få lov å hjelpe deg videre inn i ­labyrinten. Ditt neste reisemål er kjent blant alle nordmenn helt siden det ble skapt for rundt 40 år siden. Reisemålet har i mange år vært forbundet med mange transaksjoner og dårlig smak. I mange år var det noe alle festet blikket på, men nå er det overgått av andre kolosser. Mine kamerater og jeg har altså gitt dette reisemålet en ny dimensjon, blant annet på grunn av ‘Melis’. Og rent personlig kan jeg tilføye at: ‘Krabber er det beste jeg vet! Si meg har du det bra, jo, takk skal du ha’ …» 1.49 Du får øye på en samling gjenstander som er plassert under et ­labyrintmerke. Det er i rekkefølge en okse, et indianerhode, et par hvite sokker, en bjørn med bjørnunge, en ulv og en åpen flamme. Dessuten står det en DVD-spiller og en CD-spiller der. Oppå CD-spilleren ligger en klokke som er fast innstilt på 25 minutter på fire. Når du starter DVD-spilleren, ser du tre personer

27


i hvite frakker som jobber på et sykehus. De presenterer seg som doktorene Aaron Shutt, Philip Watters og Kathryn Austin. 1.50 Nå er du framme ved skatten. Den ligger i en by der helgenene holder til – bare spør Ola By Rise. Og hun som møtte sin skjebne på noe du finner i drinker, for litt over 100 år siden, gikk ut fra denne byen. Bare spør Leonardo Di Caprio.

Profile for Kagge Forlag

Viggo Valle: Påskelabyrinten. Kor skal vi reis hen?  

Viggo Valle: Påskelabyrinten. Kor skal vi reis hen?  

Advertisement