«Hjertesmerte er lik sann kunst, liksom?» Slik var Charlotte. Ingen kunne få meg til å føle meg så liten som henne. Men samtidig var hun utrolig god å ha iblant, når den giftige nålen som skjulte seg inne i sukkerspinnet stakk andre enn deg selv. Birgitta snudde seg mot Charlotte. Og bare så på henne. Birgitta kunne alle triksene i boken selv, og en del utenfor boken også. Denne gangen valgte hun overbærende oppgitthet, som om Charlottes spørsmål var for dumt til å være verdt et svar. «Nei. Det er kanskje for mye forlangt.» Hun snudde ryggen til oss, ga oss tydeligvis fullstendig opp. Vi var verken verdt hennes oppmerksomhet eller tale tid. Kanskje glemte hun at vi faktisk var veldig mye bedre enn veldig mange andre. At vi allerede hadde danset oss inn på landsdekkende linje på Valkyrien, at det stod lange rekker med dansejenter i kø som ønsket at de kunne være i våre ballettdrakter. «Takk. Det var alt for i dag.» Hun sa det til trærne utenfor vinduet, gadd ikke engang snu seg. Klassen begynte småmumlende og hviskende å forsvinne ut i garderoben. Men føttene mine var frosset. Jeg klarte ikke bevege meg.
Issuu converts static files into: digital portfolios, online yearbooks, online catalogs, digital photo albums and more. Sign up and create your flipbook.