Page 1

Motiv

#01.17

Medlemsblad for Juvente

Juvente aksjonerer: krever legitimasjonsplikt for alle! Les også: Tips fra vervemester Filip Hvordan starte lokallag Debatt om kjønnsdelte rom For lite fokus på verdiene våre?


REDAKTØREN

Langsom verving

ren

Foto: Stig Johan Bergg

Tidligere i år fikk jeg en facebookmelding fra en venn av meg. “Hey, et spørsmål: hvis jeg ønsker å melde meg inn i Juvente, hvilket lokallag må jeg melde meg inn i? er det Ullevål siden det er Oslo og 20+?” Denne meldingen kom fra en veldig god venn av meg jeg har kjent i 4 år. Jeg dro ham med på en Juventesamling for 3 år siden, og invitert ham litt casually til ting siden. Han var ikke så veldig interessert, veldig mye fordi han elsket å drikke seg full. Han drakk de fleste helgene jeg skype’a med ham, og han var veldig glad i å prøve forskjellige typer øl, og prate om hvor mye han likte absint. Han hadde ikke noen problemer med å la være å drikke for en Juvente-samling, men det var sikkert ikke det mest fristende å gjøre. Fra et “outsider”-synspunkt er det lett å forvente å møte kritikk, utestengelse, og andre lite hyggelige holdninger, noe som fører til at mange som drikker ikke alltid tør komme på samling, enten det vil være tilfellet eller ikke. Spesielt når det er en internspøk blant en del av vennene dine om at du er alkoholiker, og du liker og spøke rundt det.

Ansvarlig redaktør Mikkel Keilhau mkeilhau@juvente.no Opplag 1400 Motiv er medlemsbladet til Juvente. Juvente er en ungdomsorganisasjon av, for og med ungdom som ønsker en verden basert på menneskeverd og solidaritet der rusmidler ikke skaper problemer.

2

MOTIV #1.17

Redaksjon og bidragsytere Øyvind Kind Robertsen, Ida Braaten, Gjertrud Fludal, Iselin Havstein Glover, Milly Meyer, Marie Evensen, Benjamin Selstø, Marie Jahren Fludal, Lisa Holmås, Samir Madad, Filip Nyman, Cathrine Michelle Lindgård og Stig Johan Berggren

Så å få denne meldingen fra denne vennen var ikke noe jeg forventet, for å si det sånn. Jeg hadde overtalt ham til å bli med på en samling, noe som skulle bare bli en liten tur innom. Det ble lengre, og han hadde det åpenbart morro. Etter at jeg hjalp ham med infoen kom han med litt begrunnelse “føler bare at jeg driter meg ut når jeg drikker meg full, og jeg ser liksom ikke helt poenget når jeg kan faktisk ha det veldig gøy uten å drikke i det hele tatt.det virker litt brått, men jeg har tenkt på det lenge” Og der har vi noe man ikke burde glemme med venner man tror kan passe godt inn i Juvente. Om de ikke er interessert, så trenger man ikke gi opp i å tilby. Det betyr ikke at det må bli et press, bare minn dem på at de alltids er velkomne, og kanskje en dag, vil selv den du minst forventer å få interessen plutselig komme. Jeg ville bare overtale ham med på en samling fordi jeg hadde lyst til å henge med ham, pluss at jeg visste at andre han også kjente ville komme. Plutselig kan en samling endre folks meninger. Mikkel Keilhau Motivredaktør

Redaksjonen avsluttet 4. juli 2017

Trykk Kai Hansen Trykkeri

Postadresse Motiv, Juvente Torggata 1 0181 Oslo

Ikke fått Motiv eller adresseendring? juvente@juvente.no

E-post motiv@juvente.no Bladbunad Øyvind Kind Robertsen (basert på Blåis' bladbunad)

På nett juvente.no Forside Juvente aksjonerte foran Stortinget i forbindelse med slipp av resultatene fra Skjenkekontrollen 2016. Foto: Lene Neverdal/ Juvente.


INNHOLD

Side 13

Lederinnlegg side 4

Siden sist: Lisa Zhuang side 16

Start lokallag side 5

Ungdomsforum 2017 side 17

Skjenkekontrollen 2016 side 6

Debatt om kjønnsdelte rom side 18

Prosjektprofil: Kolon side 8

Kulturelle Juventesjeler side 20

Ny grafikk side 9

Sommerdrikker side 21

For lite fokus på standpunkta våre? side 9

Sprint! side 21

Reisebrev fra Sri Lanka side 10

Samlinger å se fram til side 22

Ny i Juvente side 12

Kryssord side 22

Bilder fra Juventeskolen side 13

Filips vervetips side 23

De ansatte side 14

Juventebørsen side 23

Rekordår for Edruss side 15

Betal med Vipps baksiden MOTIV #1.17

3


LEDER

Juvente skal være viktig i mange flere år!

Når jeg skriver dette har vi akkurat blitt ferdige med å rydde lageret på Juventekontoret. Å rydde lageret er på en måte en reise gjennom Juventes historie, og det som ligger der viser mye av hva Juvente har gjort gjennom de årene vi har eksistert. I år er det nemlig 25 år siden delegater fra Det Norske Totalavholdsselskaps Ungdomsforbund (DNTU) og Norges Godtemplar Ungdomsforbund (NGU) møttes på Solbakken folkehøgskole på Skarnes. Her vedtok de å slå seg sammen og dannet med det Juvente. 1. juli feiret altså Juvente 25 år, selv om historien strekker seg mye lenger tilbake. Vi har mye å være stolte av! I løpet av årene har Juvente betydd mye både for samfunnet og for mange tusen ungdommer, og det er det mange som skal takkes for. Nå er det vi som er medlemmer i dag sin oppgave å sørge for at Juvente kan fortsette å være viktige i manges liv i mange nye år!

4

MOTIV #1.17

Skal vi få til det, er vi helt avhengige av at Juvente vokser. I fjor endte medlemstallet dessverre alt for lavt, og det er derfor kjempeviktig at vi snur utviklingen i år. Skal vi få til det må alle som er glad i Juvente bidra – bidrar alle litt går det kjempelett! Alt du trenger å gjøre er å fortelle andre hvorfor du liker Juvente og hvorfor du mener de også bør bli medlem. Gjør du det, bidrar du til at Juvente fortsatt kan være viktig i mange flere år! Øyvind Kind Robertsen Leder av Juvente


SLIK STARTER DU ET LOKALLAG

Slik starter du et lokallag! Har du ikke et lokallag der du bor? Start et selv da vel! Hvor stort område lokallaget dekker bestemmer man selv. Selv om du har et lokallag bare en times kjøring unna kan du allikevel lage et lokallag med vennene dine og andre medlemmer i området. Dere kan fremdeles dra på andre lokallag sine aktiviteter, og de to lokallagene kan samarbeide om større aktiviteter, slik som helgesamlinger. I et lokallag er det et styre, som er ansvarlig for gjennomføringen av aktivitetene. Den beste måten å bli aktiv i Juvente på, er nettopp å bli med i dette styret. Det er ingen aldersgrense utover vanlig Juvente-medlemskap, og det krever ingen erfaring, verken med styrearbeid eller Juvente. Styret vil få god hjelp og oppfølging av oss, samtidig som det vil gi deg mye praktisk erfaring som kan være nyttig å ta med seg videre i livet. Alle nyoppstartede lag får dessuten 3000 kr i oppstartsstøtte. Nå har vi dessuten gjort om på utdelingen av såkalte Frifond-midler, slik at man kan søke om dem hele året. Mer informasjon om Frifond får dere selvfølgelig etter hvert. Penger er i alle fall ikke et problem!

første aktivitetene på oppstartsmøtet. Lokalet kan være et møterom på en restaurant, biblioteket, rådhuset, frivillighetssentralen, skoler eller barnehager, alt som har møterom og som dere får lov å låne eller leie. Har dere problemer med å finne sted hjelper vi gjerne til. Når laget er startet opp får kassereren (og eventuelt leder) tilgang på en konto med 3000 kr i oppstartsstøtte. Deretter får dere hjelp til å arrangere deres første samlinger, aksjoner eller hva annet det skulle være. Dere får også en mail med mye nyttig informasjon og besøk av noen fra kontoret eller landsstyret om dere ønsker det. Tekst: Gjertrud Fludal Grafikk: Gjertrud Fludal/ Øyvind Kind Robertsen

Slik starter du et lokallag Hvis du vil starte et lag der du bor, er det første du bør gjøre å sjekke om det finnes et lokallag allerede der du er. Du finner en oversikt på denne siden. Grønne prikker betyr at det er et aktivt lag med mer eller mindre jevnlig aktivitet. Røde prikker betyr at det er aktive personer der, men ikke nok til å ha et styre. Blå lag viser aktivitetslag som er lag basert på en spesiell type aktivitet de gjør.

Finn tid og sted for et oppstartsmøte. Her skal man rett og slett bare samles for å starte laget, spise litt pizza, fordele roller i styret og informere. Planlegg gjerne de

Aktive lag (kommende lag i parentes) Aktivitetslag Inaktive lag (men med noen interesserte)

Trondheim Sunnmøre

For å kunne bli et lag i Juvente trenger du minst fem personer som kan være medlem i laget, enten du verver Bergen-Sotra dem til å være med eller det allerede er medlemmer i #gladiå kjørebil området fra før. Ta kontakt med oss på kontoret så får du vite mer om hvilke medlemmer som allerede er i området. Haugaland Minst tre av personene som blir med i laget, må være med i styret. I styret skal det også minst være en leder og en kasserer (ansvarlig for økonomi) og et styremedlem til. Dere kan være så mange dere vil i styret, men normalt er det mellom 3-8 personer.

Harstad

(Gjøvik/Redalen) Ullevål (Oslo 18+) Oslo Nerd Sarpsborg

Larvik (Tønsberg) Sjøstrand Grenland (Kristiansand) Kvitsund

MOTIV #1.17

5


SKJENKEKONTROLLEN

Rapporten fra Skjenkekontrollen 2016 Hvert år bidrar mange Juvente-medlemmer til Skjenkekontrollen. Fra sommeren til desember 2016 har medlemmer i Juvente mellom 12 og 16 år gjennomført 711 kontroller i til sammen 584 butikker i 90 kommuner i samtlige av landets fylker. Tekst: Iselin Havstein Glover Når man skal se på tallene fra Skjenkekontrollen er det viktig å ha i bakhodet at dette ikke er forskning. Målet er å være en politisk kampanje, som avdekker at mindreårige får kjøpt alkohol, for så å jobbe for bedre løsninger på salg i butikk. 12. juni i år lanserte vi Skjenkekontroll-rapporten for 2016. Her er et lite utdrag. Verstinger og bestinger i 2016 30 % av butikkene solgte alkohol til disse ungdommene ved ett eller flere forsøk, og i totalt 27 % av forsøkene gikk den mindreårige kontrolløren ut av butikken med alkohol i posen. På kommunenivå av kommuner hvor det er gjort minst fem kjøpsforsøk, så kommer Drammen verst ut, med 75% (!) salg. På 67% og 65% kommer henholdsvis Vestby og Stavanger. De beste, med 0 i salg, er Grimstad, Lillesand, Vefsn, Høyanger, Sel, Sogndal og Årdal. Av fylkene så kommer Buskerud dårligst ut, med salg i 12 av 16 butikker, altså 75%. Videre følger Rogaland (56%) og Vestfold med 51%. Resultatene over tid Salg til mindreårige har skjedd i 28% av tilfellene over de 9 årene Juvente har gjennomført kontroller i norske butikker og vinmonopol, i 2476 av 8827 forsøk. Av de 1050 butikkene som har blitt kontrollert tre eller flere ganger, har 791 av dem solgt. Det vil si 75 prosent! Rapporten som viser hva Skjenkekontrollen har avdekket i 2016 ble lansert 12. juni. Du kan finne rapporten fra i år og tidligere år i sin helhet på www.skjenkekontrollen.no

6

MOTIV #1.17

Foto: Lene Neverdal/Juvente


Juvente aksjonerer - og krever legitimasjonsplikt for alle!

12. juni hadde Juvente aksjon foran Stortinget i anledning slippet av Skjenkekontroll-rapporten for 2016. Det ble en veldig fin opplevelse! Bakgrunn for aksjonen Vi startet med Skjenkekontrollen slik den er i dag i 2007. Siden den gang har vi kontrollert butikker i ni år, og i år er tiende året vi har kampanjen. Fra 2007 til 2016 har 30% av butikkene solgt alkohol til mindreårige. Tallene har vært stabile lenge. Det er kommunene som har ansvar for at butikkene følger gjeldende lovverk i forhold til alkoholsalg i butikkene. Vi vet at rutinene for kommunenes egne salgskontroller varierer mye, og ønsker nasjonale føringer for kontroller. I tillegg så vil Juvente ha legitimasjonsplikt for alle, og det var kravet vi stilte under denne aksjonen. Grunnen til at vi vil ha legitimasjonsplikt for alle er at det er utøvelse av skjønn i kassen som gjør at mindreårige får kjøpt alkohol. Hvis alle må vise legitimasjon uansett, så blir ikke dette noe problem. I dag finnes det også teknologiske løsninger som gjør at dette kan løses ganske lett, for eksempel ved at alderen automatisk registreres ved kortbetaling. Den store dagen Mange var slitne etter en hel helg med skolering, men møtte opp med godt mot på mandag for å være med på aksjonen. Vi delte ut løpesedler og snakket med folk om det viktige arbeidet som foregår i skjenkekontrollen, og om hvorfor vi ønsker legitimasjonsplikt for alle. Vi bygde en stor kloss av 200 bruskasser, og hang opp duker på utsiden som viste fulle kasser med øl. Effekten var at det så ut som om det sto rett under 5000 bokser øl ute på

plassen foran Stortinget - alle enhetene med alkohol som Juventes kontrollører har fått kjøpt de gjennom de ni årene vi har gjennomført kontroller. Lederen i KrF, Knut Arild Hareide kom ut å snakket med oss, og skrev i etterkant om dette på Facebook-siden sin: «Jeg møtte Juvente i dag som aksjonerer foran Stortinget for bedre skjenkekontroller for å hindre at barn og unge får kjøpt alkohol i butikkene. Juvente-ungdommene gjør en kjempejobb for å bevisstgjøre oss voksne og butikkene.» KrFU-lederen Ida Lindtveit Røse var også der, og KrFu skriver på sin side: «Juvente har i 10 år sjekket hvor gode butikkene er til å spørre om legitimasjon. Fortsatt selger 30 % av butikkene alkohol til mindreårige. I dag var Ida og Martine med på Juventes aksjon foran Stortinget og fikk se hvor mye alkohol mindreårige har fått kjøpt i kontrollene over ti år! Dette er for dårlig, vi mener det er på tide å innføre legitimasjonsplikt for alle!» Det kom også representanter fra helse- og omsorgskomiteen! Hva skal vi finne på neste år? Aksjoner er gøy, og vi har allerede begynt å tenke på hva slags moro vi kan finne på til neste år. Har DU en ide om en kul aksjon? Send en mail til beate@juvente.no. MOTIV #1.17

7


PROSJEKTPROFIL Kolon

Gjennom flere tiår har Juvente arbeidet med å spre kunnskap om alkohol og rusmidler, og med å oppfordre ungdom til å ta selvstendige valg. I prosjektet Kolon har vi videreutviklet og bearbeidet denne kunnskapen slik at den kan nå en ny generasjon med ungdom. Tekst: Iselin Havstein Glover, prosjektleder

Hva er Kolon? I Kolon-prosjektet kombinerer vi ung-til-ung formidling og e-læring for å gi best mulig læringseffekt. Den første skoleringen for medlemmer som vil være med i prosjektet, gikk av stabelen i januar. Det var en kjempefin opplevelse! Nå venter det lokale skoleringer i Bergen og Trondheim til høsten, og en siste nasjonal skolering i Oslo i november. Juvente bruker ofte ungdom i sin formidling. Hovedgrunnen til dette er at vi vet gjennom forskning og egen erfaring at ung-til-ung metodikk er en smart måte å snakke med ungdom om litt vanskelige temaer på. Gjennom Kolon utdanner vi engasjert ungdom i bruk av ung-tilung metodikk for grupper, som kjøres i kombinasjon med et e-læringsopplegg. Ungdom fra Juvente kan komme og holde et aktivitetsbasert opplegg hvor ungdommer reflekterer rundt alkohol og ruskultur. Dette opplegget bygger på kunnskap og kompetanse fra Fristil-prosjektet som Juvente tidligere gjennomførte på ungdomsskoler.

8

MOTIV #1.17

E-læring Juventes e-læringsopplegg, som også heter Kolon, er rettet mot ungdom mellom 13 og 16 år, men er også et nyttig verktøy for andre ungdomsgrupper. Her kombinerer vi fakta om alkohol og cannabis med videoer, bilder og oppgaver. I den andre delen av opplegget fokuserer vi på det å ta egne valg – kunnskap om hva dette innebærer og refleksjon rundt hva som er det beste valget for enkeltpersonen. E-læring er en effektiv måte å nå ungdom på, og opplegget fungerer like fint på mobil som på PC. Vil du prøve? Gå inn på juvente.no/kolon! Vil du være med? Hvis du er mellom 13 og 17 år og vil lære hvordan du kan snakke med andre om rusmidler og å ta selvstendige valg, bør du komme på Kolon-skolering! Vi setter sammen skoleringene med to kriterier: de som kommer skal ha det gøy når de lærer, og sammen skal vi ha kule opplevelser som skaper minner og venner. Følg med på arrangementssiden og Facebook-siden til Juvente for å få vite når neste skolering er!


Ny grafikk

Tekst og grafikk: Gjertrud Fludal Nettside: Skjermdump (utformet av Blåis)

Ny nettside! Siden forrige Motiv kom ut har juvente.no blitt fornyet. Arbeidet med de nye nettsidene startet før jul, og ble ferdig rundt påske. Vi har ordna mye på struktur og inndeling, i tillegg til å forenkle grafikken. Dessuten er det nå mye enklere å forandre på forsida og innholdet ellers. Ta deg en kikk og se! :) Lokallagslogo På den nye nettsida presenterer vi lokallagene i Juvente på en mer oversiktlig måte (håper vi). Da så vi også behovet for å lage logoer som kan brukes av de ulike lokallagene på Facebook, invitasjoner og der de vil. Aksjonsskjorter 25. mars gjennomførte flere lokallag Vaffeldagen. De hadde på seg t-skjorter der det stod I *vaffelhjerte* Juvente. 12. juni ble tallene fra Skjenkekontrollen lansert med oppmøte på Stortinget. Der delte vi ut informasjon om tallene i t-skjorter der det stod «Sjekk leg’en min – legitimasjonsplikt for alle».

Leserinnlegg

For lite fokus på

standpunkta våre?

Som organisasjon har Juvente mange forskjellige ønskje om saker me meiner er viktige i samfunnet. I det politiske programmet vårt for 2016-2018 står det blant anna at me vil ha stemmerett for 16-åringar, forby bruk av atom- og biologiske våpen og vil ha legitimasjonsplikt for alle som vil kjøpe alkohol.

Me kan sjølvsagt ikkje gjere alt på ein gong, og det blir naturleg for oss å prioritere alkoholrelaterte saker når me kanskje først og fremst er ein avhaldsorganisasjon. Samtidig er det viktig å hugse på dei andre tinga me vil oppnå, knytt til solidaritet, menneskeverd og fred. Me eig ein tredjedel av FORUT, og sjølv om mykje av dei tinga dei jobbar med er tilknytta standpunkta våre, er ikkje FORUT Juvente, men ein eigen organisasjon. Det arbeidet dei gjer er det ikkje me som gjer, sjølv om me er med på å bestemme kva det er dei skal jobbe med.

Me kan ikkje fortelje om kor mykje me bryr oss om menneskeverd, berre fordi me eig ein bistandsorganisasjon. Kor truverdig er eigentleg Juvente som organisasjon i dei andre synspunkta våre når me i liten grad jobbar med dei sjølv? Kvifor engasjerer me oss ikkje i andre samfunnsdebattar og kva har me å gjere i dei debattane når me ikkje engasjerer oss? Korleis skal medlemmene våre vere klar over alt me vil jobbe med når standpunkta våre på rusproblem er det einaste som blir nemnt? Me må vere seriøse i det me står for, og for å gjere det, må me kunne stå på eigne bein i arbeidet til det me vil oppnå. Det fins andre debattar me kan bidra til. Me kan snakke og skulere meir internt om samfunnsproblem. Me kan samarbeide med andre undomsorganisasjonar som har meir erfaring enn oss. Kanskje neste gong me arrangerer ein tut-aksjon, blir det "tut for fred" i staden for "tut om du er edru".

MOTIV #1.17

9


REISEBREV Juba-leder Ida Braaten og

prosjektleder Iselin

Reisebrev fra

Sri Lanka

I mars var prosjektleder Iselin på studietur i Sri Lanka med FORUT. Her kan du lese reisebrevet hennes! Tekst og foto: Iselin Havstein Glover

I mars var jeg på tur sammen med FORUT til Sri Lanka. FORUT arrangerer flere ganger hvert år turer til prosjektland. Turene er en mulighet for FORUT-faddere - de som gir et fast beløp til organisasjonen hver måned - til å se arbeidet som gjøres. I tillegg er det noen ganger styremedlemmer og andre representanter med på turen. Jeg var med på turen som representant for Juvente, som er en av eierorganisasjonene til FORUT. Det som er ganske kult, er at i år er det femti år siden landsmøtet der NGU (en av forløperne til Juvente) bestemte seg for å gjøre verdien solidaritet i et globalt perspektiv til en virkelighet i praksis. En delegasjon med NGU-ere dro til Sri Lanka og startet det etter hvert anerkjente prosjektet Cey-Nor. Siden den tid har arbeidet utvidet seg, og nå bidrar organisasjonen på mange viktige felt, som gjenoppbygging etter krig og naturkatastrofer, forebygging av rusproblemer, yrkestrening og kvinnerettigheter. Møtet med Sri Lanka Vi ankom hovedstaden Colombo midt på natten lokal tid, og den deilige, varme og fuktige luften slo mot oss umiddelbart. Få av de tjuefem som var med på turen hadde vært i landet før, og vi var spente og nysgjerrige. Gjennom elleve dager fikk vi kunnskap om landets kultur og historie, samtidig som vi fikk besøke mange av prosjektene FORUT driver sammen med sine lokale samarbeidspartnere. Vi opplevde utrolig frodig og vakker natur, viktige kulturelle severdigheter, milde og vennlige mennesker og så spiste vi mye god mat. Om prosjektene Den andre dagen fikk vi møte fire av FORUTs viktigste samarbeidspartnere; FRIENDS (Forum for Rural Income and Environmental Development Services), Rahama (Recovery and Humanitarian Action Management Agency), FISD (Foundation for Innovative Social Development) og Healthy Lanka. Sammen dekker organisasjonene store deler av landet, og driver et bredt spekter av 10

MOTIV #1.17

tiltak som bidrar til bærekraftige lokalsamfunn. Mange av de som jobber i disse organisasjonene har jobbet for og med FORUT i flere tiår. Vi fikk møte mange engasjerte og dyktige medarbeidere på turen, noe jeg syns var både givende og inspirerende. Etter introduksjoner til landet og FORUTs arbeid, satte vi kursen mot Jaffna, som er provinshovedstaden helt nord i landet. Dette var byen de tamilske tigrene ønsker som deres hovedstad, og byen og områdene rundt er i stor grad preget av at det har vært krig der. Mange mennesker er fortsatt interne flyktninger, mange er fortsatt savnet og mye land har blitt konfiskert og/eller ødelagt. Innbyggerne i området har et stort stykke gjenoppbyggingsarbeid foran seg; mange har mistet viktige personer i sine liv, levebrød, land og skolegang. Fordelt på to grupper var vi innom rundt tjue prosjekter i løpet av dagene som fulgte. Personlig har jeg jobbet med og vært opptatt av bærekraftig utvikling i flere år, og det beste for meg med denne turen, var å se hvor godt prosjektene var forankret i lokalmiljøet og lokale behov. En slik tilnærming fra de som jobber med utvikling og bistand, gjør at innbyggerne i lokalsamfunnene opplever eierskap til prosjektene, og derfor er sjansene mye større for at resultatene blir langvarige og kvalitetsmessig gode. ADD: Alcohol, Drugs and Development FORUT er verdensledende på arbeidet med alkohol som utviklingshinder. Prosjektet Rusmidler og utvikling (Alcohol, Drugs and Development, ADD) er FORUTs profilprosjekt. Forebyggingsaktiviteter er integrert i FORUTs prosjekter, og kunnskapsutvikling, forskningsformidling, politisk påvirkning og internasjonalt nettverksarbeid, blant annet gjennom Global Alcohol Policy Alliance (GAPA), gjør at FORUT bidrar til å ta opp rusproblemer som et utviklingsspørsmål. Prosjektet omfatter aktiviteter i spennet fra aktiviteter på landsbynivå i prosjektlandene til internasjonalt nivå i FN og Verdens


talen!

Jenta med torden

Helseorganisasjon. Spesielt alkohol var en utfordring i de landsbyene vi besøkte. Alkohol som utviklingshinder er en komplisert problemstilling hvor mange faktorer spiller inn. I områdene vi besøkte lider mange naturlig nok av traumer etter krigen, og mange er arbeidsledige. Mange menn har utviklet et avhengighetsproblem med alkohol. Et høyt alkoholforbruk påvirker flere enn den som drikker. De ansatte i flere av organisasjonene fortalte at menn kan bruke mer enn halvparten av lønnen sin på alkohol, noe som påvirker hele familier, som er avhengige av denne inntekten. I tillegg fortalte kvinnene at trakassering og vold øker med alkoholkonsumet, både i familien og i nærmiljøet. Jeg har lyst til å skrive litt om et prosjektbesøk i den forbindelse. På vei til Kilinochchi besøkte vi en Youth Club som er drevet av RAHAMA. På denne klubben var det blant annet bibliotek og musikkutstyr. Her ble vi mottatt med både tradisjonell og moderne dans – og vi fikk se mange dyktige og engasjerte barn og unge som ville gi oss et skikkelig show. Det var et herlig avbrekk etter flere besøk der vi fikk høre om utfordringene i lokalbefolkningens hverdag. Jeg ble utrolig imponert og rørt da en jente på rundt 13 år stilte seg opp foran forsamlingen og leverte det jeg bare kan beskrive som en tordentale på tamilsk. Hun snakket høyt og tydelig, og sto med rak rygg. Alle de rundt seksti i lokalet, barn som voksne, var helt stille. Da hun var ferdig reiste den prosjektansvarlige fra RAMAHA seg og fortalte oss hva hun hadde sagt; På Youth Club’en hadde de lært om barnerettigheter. Når fedrene brukte penger på alkohol og tobakk, og ikke mat, klær og skolebøker, så var det barna som ble rammet hardest. Hun krevde at de voksne i bygda og politikerne i området, tok tak i dette og skapte endring. Jeg fikk frysninger. For en tøff jente! Det kan være lett å ikke ta alkohol som et utviklingshinder på alvor når man ikke har sett hvordan overforbruk påvirker lokalsamfunnene. Men ingen som så

henne kan ha tvilt på hennes engasjement og opplevelse av saken. Ungdom som ressurs Denne jenta er et eksempel på hva som er så bra med å jobbe med ungdom. Ungdom kan være modige, de kan tenke nytt, være utålmodige og originale! Dette var det første prosjektet min gruppe besøkte hvor ungdommenes egen stemme virkelig kom frem (vi var to grupper med noe felles og noe forskjellig opplegg). Det å kunne uttrykke seg gjennom musikk er så universelt, og det er fint. Dette var for meg definitivt ett av høydepunktene på hele turen. Før vi avsluttet besøket, overrakte reiselederen vår en gave etter deres ønske; bøker til deres bibliotek. De avsluttende ordene fra den prosjektansvarlige har også ført til mye ettertanke; Disse unge var enten i mors mage under krigen, eller så var de barn som opplevde krigen. Tidlig i livet har de opplevd sterk redsel, de har flyktet og de har sett ting ingen barn burde se. Dette bærer de på, og dette er med på å forme den oppvoksende generasjonen. Vi må bevare barndommen deres som best vi kan, og vi må ruste dem for å kunne bidra og skape en forskjell i sitt eget land. Det finnes flere slike Youth Clubs på Sri Lanka, og blant annet FRIENDS og Healthy Lanka har egne ungdomsavdelinger. Jeg tror vi alle bør jobbe for aktiv involvering av ungdom i samfunnsutviklingen, om det er her hjemme eller på Sri Lanka. Her i Norge påvirker ungdommene i Juvente blant annet gjennom prosjektene Skjenkekontrollen, Edruss, Kolon og Ruspolitisk skolering. Juvente samarbeider allerede med en av ungdomsavdelingene i forbindelse med Skjenkekontrollen og FORUT-prosjektet Oljefondet ut av alkoholindustrien, og vi ønsker å samarbeide med flere i tiden fremover. Det gleder jeg meg til!

MOTIV #1.17

11


NY I JUVENTE

LM?

IOGT?

Ny i Juvente

SK?

Er du ny i Juvente? Da er det kanskje ein del ting du ikkje er heilt kjent med, men som du sannsynlegvis vil komme til å høyre om eller møte på. Framover er denne spalta for deg! Ja, du treng for så vidt ikkje vere ny for ikkje å kunne alt heller. Tekst: Marie Jahren Fludal

I dette nummeret tar vi opp forkortingar og slang i Juvente. Forkortingar i Juvente Denne utgaven av Ny i Juvente handlar om slang i Juvente! Føler du deg av og til uttafor når nokon seier ting som PK, LS eller SK? Fortvil ikkje meir, her kjem språkguiden du har venta på. La oss begynne med PK, som er ei forkorting du kan komme til å støyte på elles i samfunnet òg. Til dømes kan det bety politisk korrekt. Men når vi seier PK og meiner praktisk komité, meiner vi den gjengen som er med og ordnar alt det praktiske på ei juventesamling. Det er den gjengen som har ansvar for at du får mat på til dømes ... JS! JS er ei forkorting for Juvente-skolen, den årlege skoleringa Juvente har ei langhelg i februar. Det er ei av dei store happeningane i juventekalenderen. Den neste fann eg på nett nå, nemlig JK. Det står for Juvente-kontoret. Nærmare sagt 4. etasje i Torggata 1, 0181 Oslo. Her held aktivitetssekretær, prosjektleiarar, dagleg leiar og landsstyreleiar Øyvind til. Dessutan finn du i same bygg kontora til ei rekke andre organisasjonar i rørsla, som t.d. IOGT, DNT – Edru livsstil, Actis etc. På JK finst ein sofa ein kan slenge seg ned i medan ein les gamle Motiv-utgåver, så her kan eg anbefale å stikke innom om du er i Oslo og lurer på kva du skal gjere. Kva er det forresten desse mystiske orda betyr? IOGT? IOGT var ei forkorting (for International Organisation of Good Templars), men er det ikkje lenger. Nå er det berre fire bokstavar som er namnet på den eine vaksenorganisasjonen til Juvente. Den andre vaksenorganisasjonen heiter DNT – Edru Livsstil. DNT sto før for Det Norske Totalavholdsselskap, men betyr heller ingenting no. Og kva er Actis? Actis – Rusfeltets samarbeidsorgan er ein paraply for organisasjonar som jobbar med rusfeltet. Juvente er 12

MOTIV #1.17

ein av dei 29 medlemsorganisasjonane til Actis. Nå til LS (tidlegare kjent som FS). Landsstyret er det her det er snakk om. Før kunne LS sågar stå for lederskolering, ei årleg Fristil-skolering som fann stad om hausten inntil Fristil blei lagt ned (og hjarta våre knuste). I vår tvilling-/bestevennorganisasjon i Sverige heiter det FS, som står for förbundsstyrelse. Vår tvilling-/bestevennorganisasjon i Sverige heiter UNF: Ungdomens Nykterhetsförbund. Så. Kva med LM? Emneknaggen #lm2017 kan du for eksempel komme til å møte på. LM betyr landsmøte. Det er Juvente sitt øvste organ og skjer kvart år i kombinasjon med sommarleiren (SL). I år er det landsmøte på Rødde folkehøgskole i Trøndelag. Selvfølgelig 2017 er namnet på årets landsmøte og sommarleir. SK er rett og slett Skjenekontrollen, eventuelt Skjenkekontrollen-kampanjen. Du veit, den kampanjen Juvente har kvar haust der vi testar om mindreårige får kjøpe alkohol i butikkar. I år erdet ti år sidan vi gjennomførte første SK! Over til eit ord som ikkje er ei forkorting, nemlig det nærmast heilage Fristil. Om du ikkje blei med før 2013, har du kanskje ikkje fått oppleve kva som ligg i ordet i det heile tatt. Fristil var Juvente sitt eige førebyggingsprosjekt som blei halde for niandeklassingar rundt omkring i landet. Juventemedlemmar leidde kursa, og dette var nok ei drivkraft for mange medlemmar. Kolon var lenge (for lenge sidan) Juvente si eiga teatergruppe som reiste rundt og skodespelte. I dag er Kolon namnet på e-læringsopplegget Juvente har laga for å spre kunnskap om saker ungdom bør få lære seg. Sjå juvente.no/kolon. Hugs at det alltid er lov å spørje når nokon bruker eit ord eller ei forkorting du ikkje forstår!


JUVENTESKOLEN

7 1 0 2 n e l o k s e t Juven

Juventeskolen er en årlig skolering der man lærer om Juvente - hva Juvente står for og hva vi mener, og mer om hva man kan gjøre i lokallagene og prosjektene. Ikke minst er det en mulighet til å møte gamle og nye venner! Her er noen bilder fra årets skolering. Foto: Samir Madad

fire på Juventeskolen Helene 18 år Det var ganske spennende. Første gang jeg deltar, så jeg visste ikke helt hvordan det skulle være. Men jeg fikk lest litt om opplegget på nettet og valgte å gå på politikklinja siden jeg er politisk aktiv på fritida.

Åvar 15 år

Martin 13 år

Aldri vært her før, men ganske Bra, var veldig gøy. Var gøy og bra førsteinntrykk! Det eneste vi lærte. er små bagateller som at mat for allergikerne var litt kjedelig, men eller har det vært helmaks!

Ronja 16 år Jeg likte det! Jeg syns Øyvind og Stig samarbeidet godt på Politkklinja. De har mye å si og mye å komme med. De var flinke til å få oss til å tenke selv.

MOTIV #1.17

13


ANSATTE

Bli kjent med de ansatte

I det siste har det dukket opp nye ansikter på Juventekontoret i Oslo, her har du en liten oversikt over hva de gjør i Juvente, og siden det er sommer har de også skrevet om en bok de liker. rtsen, leder ret i arbeidet, Øyvind Kind Robe mst leder jeg landssty fre og rst Fø : jeg har for Dette gjør styret om å gjøre. Jeg fra jed sk be får jeg media, men og gjør det beid og synlighet i ar isk lit po r fo ar sv eksempel an like, og det er jellig. Ingen dager er gjør veldig mye forsk ug handler spennende! n av Gert Nygårdsha ere ak m ke ok Kl le: fa nden og hans Jeg vil anbe eren Melkior Musse ak m ur rte ne jo ns svart hull som om den pe fantastisk bok om et og rd su ab en er e seg som man kone. Dett r som ikke oppfører ke ok kl og e rk ki as sin egen tidssluker bygd es hele landsbyen i ler iso tt slu l Ti te. kan forven n anbefales også! anen Nøkkelmakere boble. Parallellrom

Iselin Havstein Glover, prosjektlede r Dette gjør jeg: Som prosjektleder møt er jeg medlemmene gjennom skoleringer, og der får jeg inns pill til hvordan vi skal legge opp prosjektene våre. Vil du bidr a inn i et prosjekt eller har andre spørsmål send en mail til iseli n@juvente.no Jeg vil anbefale: Doppler-triologien av Erlend Loe er en serie som handler om en mann som bestemm er seg for å flytte ut i skogen sammen med elgen sin etter et mentalt sammenbrudd. Spesielt bok 3, Slutten på verden slik vi kjenner den, der hovedpersonen prøver å bli en del av det etab lerte samfunnet igjen, er bare herlig overraskende og rar og mor som lesing. Bok 1 heter Doppler og bok 2 Volvo Lastvagnar.

I sommer har vi ansatt noe vi har kalt aktivitetsskapere. Leon Bafondoko og Sondre Emil Sandal skal dra rundt til lokallagene våre og hjelpe dem å skape aktivitet og verve nye medlemmer til Juvente!

14

MOTIV #1.17

Tekst: Gjertrud Fludal Foto: Kjetil Vesteraas

Kjetil Vesteraas, daglig leder Dette gjør jeg: Jeg er ansvarlig for de ansatte i Juvente, og skal sørge for at vi har penger til det vi vil gjøre og at vi gjør tingene riktig, basert på det landsstyret har best emt at vi skal gjøre. Jeg vil anbefale: Ringenes Herre er en fantastisk bok som har en veldig god verdensbygging, og Tolkien er veldig flink til å få deg til å føle deg slik karakterene føler seg.

Beate Torkildsbyen, prosjektleder ske sakene Dette gjør jeg: Jeg jobber med å få fremmet de politi har ansvar våre på en nasjonal agenda gjennom prosjektene jeg enda mer for, og prøver også å sørge for at prosjektene våre er utadrettet. er en gråJeg vil anbefale: Livs- og dødskrefter i organisasjoner isasjoner litteraturbok, men utrolig fin til å forstå hvordan organ organisafungerer. Skrevet av Kjell Dahl, en kjent coach og sjonskonsulent. Gjertrud Fludal, aktivitetssekretær Dette gjør jeg: Jeg skal være bindeleddet mellom kontoret og medlemmene i Juvente. Hvis du ble medlem det siste året var det nok jeg som sendte deg velkomstpakken din for eksempel. Det er også jeg som svarer på mailer sendt til juvente@juvente.no. Jeg vil anbefale: John Marsdens bokserie I morgen, da krigen kom handler om en gruppe tenåringer som drar på telttur ute i bushen i Australia. Mens de er der invaderes Australia. Det finnes både en film og en TV-serie basert på bokserien.


EDRUSS

REKORDÅFORR EDRUSS! Tekst: Iselin Havstein Glover Foto: Edruss

Edruss vokser og blir en stadig mer synlig del av russefeiringen for mange. Edruss er et landsdekkende Juventeprosjekt hvor målet er å endre fokuset i russetiden slik at drikkepresset blir mindre og for å skape aksept for å feire russetiden uten å drikke alkohol. Vi håper at det i fremtiden vil bli like akseptert å feste edru som med alkohol i russetiden. Dette gjør vi blant annet gjennom å være synlige med egne russeknuter, stands på russetreff, dele ut strykemerker og andre russe-effekter, sponse russebusser og mye annet gøy. Flere og flere russ kommer opp til oss på stand og forteller at de syns vi påvirker miljøet på russetreffene positivt. Russknutene våre har også fått mye positiv oppmerksomhet, også blant andre russ. Her er bredden i knutene fra «ta med en fire meter lang treplanke på rutebuss» til «overbevis to medruss om å være edruss i en uke». Årets edruss forteller om en innholdsrik og spennende russetid – ikke at vi hadde forventet noe annet. De opplever i

økende grad positiv oppmerksomhet og støtteerklæringer for å tørre å stå på sitt, og er stolte av å bære logoen sin. Populariteten er altså økende. La oss heller ikke glemme at begrepet «edruss» i fjor ble nevnt i Skam! Siden 2015 har Edruss økt med over 100 registrerte Edruss i året – og i år landet vi på 700! Det er rekord for prosjektet. De registrerte edrussene har skrevet under på en kontrakt om å ikke drikke alkohol eller bruke andre rusmidler i russetiden. I tillegg så vet vi altså at for hver russ som registrerer seg, så følger en merverdi i form av synlig edru russ for andre. For de som skal være russ i 2018, så begynner registreringen allerede rett etter skolestart i høst. I år har vi altså rekord på registrerte Edruss – og vi gleder oss til neste år!

Disse har styrt Edruss I tillegg til haugevis med flotte og flinke frivillige som har stått på gjennom hele russetida, har Edruss to ansatte i deltidsstillinger. Dette er Daniel André Selstø og Håkon Evjen Bakke.

MOTIV #1.17

15


SIDEN SIST

Siden sist

Lisa Zhuang

I sommeren 2015 sluttet Lisa Zhuang å være Motiv-redaktør, og flyttet videre til San Fransisco. Vi i Motiv har tatt kontakt med henne. Tekst: Mikkel Keilhau

Hvordan går det med deg for tiden? Nå for tida er jeg midt oppi en litt hektisk periode med mye skolearbeid og deadlines, i tillegg til at dietten min hovedsakelig består av ris og soyasaus siden Lånekassen har bestemt seg for å ikke gi meg noen form for støtte lenger, så det går ikke akkurat hundre prosent på skinner, men jeg koser meg likevel. Hva har du drevet på med siden du var redaktør? Jeg slutta i Motiv to sekunder før jeg flytta til San Francisco, så jeg har egentlig bare vært utenlandsstudent siden jeg var redaktør. Kan også nevne at jeg dro på familieferie til Egypt i jula og tok på en kamel. Savner du Norge? Noe spesielt du savner? På førsteplass ligger selvfølgelig smågodt og fersk Gjøviklompe, men i det siste har jeg savna å se på Firestjerners Middag. Og så er det jo kjipt å ikke kunne si ting som «nå må’kke du komme her og komme her» og alskens norske banneord, men takket være globalisering har jo USA ellers stort sett mye av det samme som Norge har å by på.

16

MOTIV #1.17

Er det noe du lærte eller opplevde som redaktør og Juvente-medlem du har fått bruk for siden? Det beste som kom ut av Motiv og Juvente er den fyldige CV-en jeg nå kan slenge i bordet på jobbintervjuer. Og mange venner på Facebook. Noe fint Juvente-minne du vil dele? Egentlig syns jeg hele tida mi i Juvente har vært ett svært favorittminne. Det var spesielt deilig i starten da jeg var nyforelska i organisasjonen og bare trengte å konsentrere meg om å lære meg navna til alle jeg møtte på samlinger, men det var også veldig gøy å jobbe meg oppover og etterhvert få flere verv og mer ansvar på nasjonale samlinger. Sene netter med rollespill på Sjøgaren ligger også veldig høyt oppe på lista. Hva er planen for fremtiden? Akkurat nå er jeg usikker på om dette studentlivet i utlandet er noe for meg eller ikke, så jeg har egentlig en litt uoversiktlig fremtidsplan. Jeg kunne for eksempel tenke meg å droppe ut for å heller forfølge drømmen om å bli fast rolleinnehaver på Skam.


UNGDOMSFORUM I WIEN

Rapport fra Ungdomsforum 2017 13. - 15. mars deltok Milly Meyer (18) fra Juvente på ungdomsforumet under møtet til FNs narkotikakommisjon i Wien. Les hennes oppsummering fra møtet! Tekst: Milly Meyer

Det å få muligheten til å dra til Wien og snakke narkotikapolitikk i FN med ungdommer fra over 30 forskjellige land var fantastisk. En 3-dagers ungdomskonferanse endte i et innlegg fra ungdommen til voksne representanter fra alle FN-land. Det var en lang og til tider utfordrende prosess før vi alle ble enig om innholdet i dette framlegget. På mandag begynte vi prosessen med å komme fram til det endelige framlegget ved at vi ble delt inn i grupper. Disse gruppene ble fordelt på temaer som individ, samfunn og globalt, og skulle da diskutere hvorfor vi tror folk begynner med narkotika, hvilke konsekvenser det har og hvordan vi vil løse problematikken rundt dette. Siden det var representanter fra land og regioner med forskjellige utfordringer når det kommer til narkotika, ble det veldig reflekterte diskusjoner der vi klarte å se på problemene fra et mer internasjonalt nivå. Dag 2 gikk med på å forberede framlegget vårt. Alle fikk bidra, og alles stemmer ble hørt når det kom til både temaene vi tok opp, og til formuleringer. Det var én gruppe som hadde hovedansvaret for dette, så vi andre

begynte med planlegging av framtidige internasjonale prosjekter som utveksling og Skypekonferanser. Det ble også arrangert pizzakveld for oss, så ca. 20 deltakere dro ut på kvelden for å spise pizza. Dag 3 var dagen da vi skulle stå foran representanter fra alle FNs medlemsland og i plenum overbringe ungdommens budskap til maktinnehaverne. Våre to representanter Ghanim Muhammad Al Muftha og Andrea Mićanović var kjempedyktige talere, som presenterte vårt framlegg. Mens de talte, sto alle ungdomsforumdeltakerne foran og viste til alle at vi representerte en mangfoldig gruppe mennesker. Jeg vil anbefale alle å like siden Youth initiative på Facebook, der kan man og finne hele framlegget. Det var en fantastisk opplevelse å få være med på dette forumet og det å få møte og diskutere med personer fra så mange forskjellige land med så mange forskjellige synspunkter. Det som virkelig sitter igjen er ønsket om å få til åpne diskusjoner om bruk og misbruk av rusmidler, noe jeg håper jeg og dere kan være med på å fronte i Norge og internasjonalt.

MOTIV #1.17

17


LESERINNLEGG

Leserinnlegg

Kjønnsdelte rom

Juvente har i dag et vedtak som kom i januar 2016 og trådte i kraft februar samme år som sier at vi skal ha kjønnsdelte rom, men hva medfører egentlig det? Her er mine meninger på hvorfor vi burde fjerne dette vedtaket som gjør at gutter og jenter ikke får sove på samme rom. Tekst: Benjamin Selstø

18

Foto: Samir Madad (illustrasjon)

I dagens samfunn så er det flere og flere som ikke definerer seg innenfor de tradisjonelle kjønnsnormene noe som hvert fall jeg har lært etter at Skeiv Ungdom har vært på flere sentrale samlinger og har snakket om akkurat dette med normer og hovedsakelig kjønnsnormer. Juvente har også hatt samlinger med Skeiv Ungdom og det med å dele opp rom ville vært mye lettere hvis man kunne sove med de man ville uavhengig av kjønn. Vi i Juvente burde inkludere ALLE! Både gutter, jenter og de som enten definerer seg som det tredje kjønn eller som fremdeles er usikker.

samme kjønn.

En ting er kjønn, men det er heller ikke sånn at alle er heterofile. Noen kan være homofile, bifile osv... Så poenget her var at om dette vedtaket som ga oss kjønnsdelte rom var ment for at man ikke skal kunne ha seksuelt samleie så vil det fremdeles være mulig for de som liker

Dette ødelegger for små lokallag og små samlinger. Ikke alle samlinger har man tilgjengelighet på så veldig mange rom. Av og til har man de små samlingene som et filmmaraton som er på et garasjeloft eller i en sal. Dette har vi blant annet hatt i lokallagene i Hordaland, men det er

MOTIV #1.17

Gutter og jenter kan fint klare å sove på samme rom uten at det skjer noe spesielt om natten. Det vil muligens føre til noe snakking, men det skjer jo allerede fra før i svært mange tilfeller. Og når det kommer seg til om det skulle være slik at ungdom vil ha seg, så da har de seg. Dette trenger ikke å skje på natten, i en seng/luftmadrass eller på et soverom. Kjønnsdelte rom har faktisk ikke så veldig mye å si på dette heller selv om det er fort gjort å tenke det.


vanskeligere å ha i dag. I disse tilfellene er det kun et rom man har å sove på. Her er det en regel som kan føre til færre samlinger (Og det burde jo vært flere). Færre medlemmer på grunn av kjønnsdelte rom. Dette mener jeg kan skje ettersom at noen gutter har jenter som bestevenner og motsatt. Om man prøver å verve venner da så vil de gjerne sove på samme rom som en som de kjenner fra før. Mange ville nok klart seg, men her kan det være folk som har sosial angst og det tar tid å bli komfortabel rundt andre. Spesielt når det ikke er en man kjenner fra før av der. Det blir dumt å tvinge disse til å sove på andre rom da. Om du er medlem i Juvente så får du fort venner, men er ikke sikkert alle vil bli med på samlingen i utgangspunktet når de vet dette. Det finnes jo også alternativer til kjønnsdelte rom. På store samlinger som Julebord, eller sentrale samlinger (Juventeskolen, Skjenkekontrollskolering osv.) er man gjerne på en skole eller lignende og da har man ofte alternativ for gutterom, jenterom og rom der alle kjønn kan sove. Her kan man da velge gutterom eller rommet for alle kjønn om man er gutt. Her er det alternativer. Det går jo og an at om lokallag får problemer på grunn av at de forskjellige kjønnene deler rom at de lager et lokalt vedtak om å ha kjønnsdelte rom som gjelder for det området de har aktivitet i.

klasser eller andre ting. Har hørt og lest at kjønnsdeling virker dårlig i klasser og kan føre til kjønnsstereotyper [1]. Tenker det samme kan gjenta seg her selv om det er på en mye mindre skala. Ikke ta meg feil, folk skal fremdeles kunne være og sove med folk av sitt eget kjønn, men det å si “nei du er et annet kjønn så du får ikke sove her” er feil. Det vil jo og være litt frekt om det er en liten overnattingssamling med 5 gutter og 1 jente og så må jenten sove alene på grunn av et annet kjønn. Det skjer sjeldent, men det er en mulighet.

Innleggsforfatter: Benjamin Selstø

Hva mener medlemmene til Juvente? Her er det jo litt blandet og kun en selv som vet hva en er klar over. Noen er imot, noen er for og noen kunne ikke brydd seg mindre. Personlig har de fleste jeg har snakket med om dette vært imot og dette av flere grunner. Her er det nye medlemmer og gamle medlemmer. Uansett så er dette en såpass stor sak innenfor Juvente at landsstyret kanskje heller burde tatt dette opp på landsmøtet i stedet for å sitte bak lukkete dører hvor ingen andre var velkommen til å si sitt om saken. Kilder: [1] http://forskning.no/skole-og-utdanning/2011/09/ikke-grunnlag-kjonnsdelte-klasser

Vil kjønnsdeling hjelpe? Likestilling og kjønnsdeling er ofte et diskutert tema. Noen vil ha kjønnsdelt gym,

Svar fra landsstyret om kjønnsdelte rom Landsstyret opplever at kjønnsdelte rom er en sak som engasjerer, og vi har hatt saken oppe til behandling flere ganger. Dette er ikke en helt enkel sak, heller ikke for oss. Men vi har altså landet på at kjønnsdelte rom er den beste løsningen, selv om heller ikke dette er en optimal løsning.

som ligger i at noen føler at de må ligge på fellesrom hvis dette opplevdes som ”kulere” eller et mer populært valg.

Å vedta kjønnsdelte rom er ikke en idé vi kom opp med helt uten videre, det kom som en direkte respons på at noen medlemmer opplevde press og uønsket oppmerksomhet med den tidligere løsningen med blandetrom. Dette har vært det mest tungtveiende argumentet i saken. Alle skal føle seg trygge på Juventes arrangementer.

Det er et poeng at kjønnsdeling av klasser og lignende ikke gir bedre resultater for sosialt miljø. Juventes aktiviteter er imidlertid ikke, og skal ikke være, kjønnsdelte. Soverom skal benyttes til soving, det er ikke ment som en sosial arena. Derfor lar ikke denne teorien seg generalisere til å gjelde kjønnsdeling av soverom. Dersom man ønsker å være sosiale utover kveldene, skal altså dette skje i fellesområder, ikke på soverom. Dette har landsstyret også forsøkt å legge til rette for, blant annet på Juventeskolen.

Hovedformålet var altså å skape trygge rammer og redusere press og uønsket oppmerksomhet, som styret fikk tilbakemeldinger på at var et problem først og fremst knyttet til soving. De tilbakemeldingene landsstyret har mottatt og som førte til vedtaket om kjønnsdelte rom, handlet om situasjoner som fant sted mens vi praktiserte tre inndelinger: Gutterom, jenterom og fellesrom. Igjen handler dette om at vi ønsker å unngå det ubevisste eller direkte presset

La det også være helt klart at kjønnsdelte rom ikke skal være til hinder for aktivitet. Det har har aldri blitt sagt at arrangementer ikke skal gjennomføres dersom man ikke har lokaler som gjør det mulig å følge opp vedtaket. Dersom man kun har et garasjeloft eller en gymsal, så kan man altså gjennomføre aktiviteten likevel. For eksempel kan et rom deles inn i “soner”, som i at man kan sove på hver sin side av rommet.

MOTIV #1.17

19


KULTURELLE JUVENTESJELER Martin Gjøen

Martin Gjøenby: Bueskyting Hob

Når og hvordan begynte du med denne hobbyen? Jeg begynte med bueskyting rundt mars en gang for to år siden (2015). Det var meg og en venn av meg, som hadde bestemt oss for å prøve bueskyting, så vi fant ut av treningstidene, og så møtte vi bare opp. Det viste seg at det egentlig var en lang venteliste på å få prøve, så vi fikk ikke prøvd den gangen, men vi skrev oss på en liste, og så fikk vi komme en stund senere. Hva er det som er bra med denne hobbyen? Jeg har et ganske stort konkurranse-instinkt, og det at det er en individuell sport med stevner (konkurranser) ofte, syns jeg virkelig er gøy. I tillegg så krever bueskyting mye mentalt fokus, så det hjelper meg å koble av fra stresset med studier og diverse annet. En annen ting jeg syns er positivt med bueskyting, er at om sommeren driver vi en del med det som heter 3D-skyting, som er en slags "jakt for vegetarianere" hvis jeg skal putte egne ord på det. Der har vi figurer av dyr i plast vi er ute og skyter på i skog og mark. En grei måte å komme seg ut på tur og drive med bueskyting samtidig, og man kan "jakte" uten å måtte skade dyr!

Hvordan er det å være edru i denne hobbyen? Å være edru i bueskyting er for meg helt uproblematisk. Det drikkes generelt lite alkohol i forbindelse med bueskyting, og skal man satse på sporten, så er det en selvfølge at man vil være klar i hodet når man skyter. Når det er sagt, så er det ikke unormalt at noen drikker alkohol på kveldstid på utenbys-stevner, når man reiser privat. Der har klubben vanligvis en holdning om at hva man gjør på kvelden er en privatsak, men det tas ekstra hensyn hvis det er mindreårige med på reisen. Uansett blir det ikke overdreven alkoholbruk, siden man tross alt skal skyte en konkurranse dagen etterpå. Hvis du skulle valgt en annen hobby, hva ville det vært og hvorfor? Hvis jeg skulle valgt en annen hobby enn bueskyting, så tror jeg kanskje jeg hadde havnet tilbake på klatring, som jeg drev litt med før. Det er en sport som virkelig utfordrer både fysisk og psykisk, og det appellerer veldig til meg.

Ny leder i IOGT IOGT, en av Juventes to voksenorgansiasjoner, hadde landsmøte i Bergen 9. - 11. juni. Der ble et nytt styre valgt, med Nils Johan Svalastog Garnes i spissen som ny leder. Nils Johan Svalastog Garnes har fire års fartstid som nestleder i IOGT i Norge og solid erfaring fra bevegelsen etter mange år i Juvente, blant annet som ansatt, og i Eurocare. – Organisasjonslivet i Norge er under endring og det vil også påvirke hvordan vi i IOGT jobber. Aktivitet og engasjement er ikke bare medlemmer lenger, samtidig som medlemmer er viktig for hva vi er og gjør. Å finne vår måte å jobbe på og utvikle oss vil være viktig framover, sier Garnes. 20

MOTIV #1.17


SOMMERDRIKKER

Tropisk spruddel

Tre sommerdrikker

• 7up eller sprite • Tropisk nektar Kanskje den enkleste av dem alle og med ingredienser fra dagligvarebutikken. Bland halvt om halvt med 7-up og tropisk nektar i et glass. Server gjerne med isbiter og friske bær for å gjøre den ekstra digg!

Hyll sommeren! - Sitron og/eller lime (skyll godt av skallet) - Hylleblomstsaft - Bringebær - Isbiter - Vann Vask og skjær sitron i skiver og lag sterk saft. Knus fire-fem bringebær og ha i bunnen av glasset. Ta i et par sitronskiver og isbiter. Fyll på med den blandede saften.

Jordbærnam Til fire personer trenger du: • En pose frosne jordbær • 2-3 dl Eplenektar • 1-2 teskjeer sitronsaft • Melis Ta jordbær, eplenektar og sitronsaft i en blender. Kjør til alt er godt blandet og klumpfritt. Smak til med melis til du får drikken så søt som du liker den. Serveres i høyt glass. Gjerne med sugerør og en jordbær på siden! Det er også veldig godt å blande og bruke andre frosne bær /frukter. F.eks. bringebær, blåbær, banan og mango gjør seg alle godt i denne grunnoppskriften.

: Ida Drinkene er laget av

Braaten

Lokallagskonkurransen Sprint er i gang igjen!

Sprint er Juventes lokallagskonkurranse der lokallagene konkurrerer om heder, ære og store premier! I år varer lokallagskonkurransen fra 1. juni til 31. august. Tekst: Cathrine Michelle Hansen Lindgård

Før var dette en ren lokallagskonkurranse, men i år kan også aktivitetslag få delta! Alle lokallag og aktivitetslag konkurrerer mot hverandre. Nytt av året er at det ikke bare konkurreres i å ha mest aktivitet, men lokallagene skal også konkurrere om å ha størst medlemsvekst! Dette betyr altså at det er to ulike måter og vinne på! I år har Sprint tre hovedfokus. Det vil altså si at man de ulike månedene kan få ekstra poeng for å gjøre enkelte aktiviteter. I juni gir medieoppslag mer poeng enn til vanlig, i juli er hovedfokus ideologisk aktivitet og i august er hovedfokus «Back to school». Nå lurer du sikkert på hva som kan gi akkurat DITT lag poeng. Noen tips her kan være: • Kinotur! Ta hele laget med på kino og se en film som alle vil se!

• Hyttetur! Er alltid koselig. • TUT-aksjon! Det er suuuupergøy å samle tut! • Styremøte! Dette kan lønne seg for å planlegge all aktiviteten dere skal ha! • Vervestand! Hvem vil vel ikke være med i den fantastiske organisasjonen vår? De må bare høre om oss først for å bli med! Og premiene i år? Det er en filmpakke med projektor eller en standpakke! Jeg håper alle lag er motiverte til å ha aktivitet, og jeg gleder meg til å følge med på aktivitetsoversikten på juvente.no fremover! Trenger du mer info om Sprint? Sjekk juvente.no/sprint. Da er det bare en ting som gjenstår å si: LYKKE TIL! MOTIV #1.17

21


SAMLINGER Å SE FRAM TIL

SKJENKEKONTROLLEN - NASJONAL SKOLERING Dato: 1.–3. september 2017 Sted: Osloområdet (kommer)

På den nasjonale skoleringa kan du lære alt du trenger å vite om hvorfor vi driver Skjenkekontrollen og hvordan du gjør det! Mer informasjon kommer, følg med på juvente.no/aktiviteter

KOLON - LOKAL SKOLERING I BERGEN Dato: 8.–10. september 2017 Sted: Bergen

Vil du være med å utvikle hvordan Juvente snakker om alkohol og andre rusmidler til andre ungdommer? Vil du møte nye venner og få minner for livet? Kom på Kolon: lokal skolering for Sør og Vest-Norge!

POLITISK SKOLERING

Dato: 22.–24. september 2017 Sted: Oslo Andre samling i kursrekken. Målet med skoleringen er å få unge stemmer fram i den offentlige debatten. For at du skal bli motivert til å delta i rusdebatten, skal vi tilby deg god oversikt og kunnskap over feltet.

Kryssord

Mer info om disse og andre samlinger finner du på juvente.no/aktiviteter

Send løysing, namn og adresse til marie@juvente.no innan 17. august 2017 og ver med i trekninga av ein PREMIE! 22

MOTIV #1.17


Filips vervetips

VERVING

Verveeksperten Filip Nyman fra vår svenske søsterorganisasjon UNF kom på besøk på Juventeskolen for å dele noen gullkorn han har som har hjulpet UNF med medlemstallene. Her har vi en liten samling av tips han kom med. som er i Juventes målGå og besøk skoler, der er det mange der, prøv å være hyggegruppe. Når du får kontakt med folk “hva har du mest lyst lig. Du kan spørre dem om ting som dra dem inn. Er de til å gjøre på fritida di”, og se om du kan fale Juvente Nerd. Er de superengasjert i dataspill, kan du anbe du prøve å engasjere dem interessert i noe Juvente ikke har, kan det. Det kan være lurt å til å bli med å lage et aktivitetslag for om du og vedhjelpe dem med å lage aktivitetslag, men Bowling, så drar de lett kommende for eksempel lager Juvente med seg flere venner.

Oppfølging av de dere verver er viktig. Det er veldig lett å melde seg inn i en organisasjon og glemme det. De få gangene du kommer på det kan det hende at du heller ikke husker hvor de kan sjekke det ut. Legg dem til som venn på Facebook og hold kontakt.

Fika, bruk fika! Fika er et svensk begrep på kulturen der man tar å spi ser ting som kake, bolle, wienerbrød, med te, kaffe eller saft. Om dere har noe sånt på standen drar dere folk inn lettere.

Husk at når du verver hje lper du ikke bare deg sel v med vervepoeng og potensielle venner, du hjelper også Juvente!

r det meste per. I UNF er det fo up gr e m em gl å t mer. Vi jobber Det er let -folk som er medlem se las lk de id m ite hv svenske Mange muslimer e grupper utenom. ny til ut e kk re å nskap til noen nå med til Sverige uten kjen er m m ko og , ke ik drikker man nesten kan er en åpen gruppe et D e. ili fam sin utenom dem vårt tilbud. hjelpe bare ved å gi

Juventebørsen topp ti* Navn

Betalende vervinger

Ubetalende vervinger

Ekstrapoeng

Børspoeng totalt

Benjamin S.

11

10

1

12

Jenny U.

7

0

3

10

Iselin H.

6

5

2

8

Åvar Daniel

3

0

3

6

Tordis-Maria

4

1

1

5

Hedda G. S.

4

0

1

5

Tor-Andre

2

0

3

5

Marthe Elise

3

0

1

4

Madeleine S.

2

0

2

4

Lasse B.

3

0

0

3

*) Per 5. juli 2017. Lista kan ha forandret seg i mellomtida sjekk juvente.no/borsen!

MOTIV #1.17

23


Returadresse: Juvente, Torggata 1, 0181 OSLO

Nå kan du endelig betale kontingenten din med

Vipps!

Har du husket å betale kontingenten din ennå? Å betale kontingenten er viktig for at Juvente skal fortsette å være Norges kuleste ungdomsorganisasjon. Betaler du kontingenten din regnes du som medlem og får alle fordeler, for eksempel Motiv i postkassa. Nå kan du endelig betale kontingenten din med Vipps! Sånn gjør du det: 1. Åpne Vipps 2. Velg "Kjøp noe" og søk opp "Kontingent Juvente" (#115507) 3. Vipps 50 kroner og skriv navnet ditt som meldingstekst 4. Du har betalt kontingenten din! Du kan også betale med SMS: Send «Juvente betal 50» til 1938 eller se juvente.no/kontingent

Motiv #01.17  

Motiv er medlemsbladet til ungdomsorganisasjonen Juvente.

Advertisement