Issuu on Google+


2


3


MÅK SNØ


6


MÅK SNØ! ALT OM SNØMÅKINGENS REDSKAPER, HISTORIE OG SJEL

BJØRN SKOMAKERSTUEN & JOHN SMITS

7


INNHOLD Forord av John Smits, meteorolog og selverklært lystmåker . . . . . . . 1. Hva er snø? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 2. Redskapene . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 3. John Kjølstad (75) – Snømåking er en del av livet . . . . . . . . . . . . . . . . . . 4. Lokalproduserte måkeredskaper – en norsk tradisjon . . . . . . . . . . . . 5. Levende snøindustri midt i tjukkeste Oslo . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 6. Bjørn Frang (72) – Jeg spår snømengden på naturtegn . . . . . . . . . . . 7. Måking av tak . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 8. Stein Sann: – Bestefar måket alltid kledd i dress og slips . . . . . . . . . 9. Måketips . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 10. Forsker Runar Døving: – Snømåking er en mannegreie . . . . . . . . .

10 14 26 36 42 52 62 70 78 82

86 11. Sven Lindbäck (49): Snømåkingen er estetikk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 96 12. Redskaper og snømåking før i tiden . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 112 13. Ørjan Sandberg (72): – Jeg måkte fra framhuset og til utedoen og fra utedoen til stallen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 120 14. Moderne redskaper: Snøfreseren . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 128 15. Det norske snøfreser-eventyret i Askim . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 136 16. Når proffene skal rydde snø fra togskinner og flyplasser . . . . . . 154 17. Kjetil Olsen Vethe (36): – Jeg elsker vinter og snø . . . . . . . . . . . . . . . 166 18. Når måkingen er over, hvor gjør du av snøen? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 174 19. Pass på redskapene – vedlikehold . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 182


10


JOHN SMITS, METEOROLOG OG SELVERKLÆRT LYSTMÅKER

11


Snømåking er liksom min greie. Nå har vi ikke et så veldig stort område som skal måkes hjemme, det er en oppgang og en middels stor terrasse. Det blir nesten litt for lite, så jeg tar gjerne litt ekstra bort til naboen og langs veien også når jeg er i gang. Kall det gjerne lystmåking! Jeg blir egentlig litt misfornøyd hvis andre i husstanden har rukket å måke før jeg kommer hjem fra jobben. Det er viktig for meg at det måkes i en viss rekkefølge, og at snøen legges på riktig sted. Helst skal det være rette kanter og ikke noen snøklumper som ligger og slenger. Da jeg bodde i Tromsø hadde jeg mer å måke. Jeg har nok alltid vært nøye. En gang spurte naboen om jeg hadde brukt støvsuger på veistubben mellom husene. I Tromsø var det alle innslagene av sørvestkuling med regn og varmegrader som var det mest irriterende, siden forseggjorte kanter og snøhauger fort ble ramponert av været.

12


Da jeg bodde hjemme var jeg også hard til å måke, og mektig irritert dersom småbrødrene og kompisene deres ødela snøkantene mine med akebrettene sine. Jeg tror heller ikke min morfar på snørike Raufoss var overbegeistret når vi lekte og grov huler i snøtippen som han sinnrikt og møysommelig hadde bygget opp utover plenen i løpet av vinteren. Det ødela jo transportsystemet hans, så han var snar med å fylle igjen hulene da vi hadde reist. Og det er nok fra min morfar jeg har arvet snømåkergenet. Han var en aktiv, iherdig og nøyaktig snømåker som brukte mye tid på å holde gårdsplass og oppkjørsel fri for snø, spesielt etter at han ble pensjonist og flyttet fra Storgata til enebolig med svær gårdsplass og oppkjørsel å måke. De gangene vi som barn var på Raufoss vinterstid fulgte jeg nøye med på snømåkingen, og tok til meg mye av både teknikk og holdninger til snø og snømåking. Snøen skal måkes før det blir for mye nysnø, gjerne flere ganger om dagen hvis det snør mye. Det skal gjøres pent, kantene skal være jevne og rette – og kanskje til og med friseres litt slik at det ser forseggjort og ikke tilfeldig ut. Man må ha et system for måkingen, slik at snøen fjernes på en effektiv måte. Og når man har funnet et bra system, skal det følges. Det er ikke rom for tilfeldigheter her. Særlig ved transport av snø fra gårdsplass og ut på tipper og opplagsplasser er logistikken viktig. Man må ha redskap som glir godt og har stor lastekapasitet. Store snøskyvere med høye kanter er ideelt for dette. I tillegg må man legge opp transportruter frem til tippene, slik at man får optimal utnyttelse av tid og krefter. Det er nesten som en egen vitenskap, men samtidig er det viktig å ta vare på kosen med snømåkingen, for det er her snømåkingens sjel ligger.

13


14


1. HVA ER SNØ?

15


Snø er et materiale som omgir mange nordmenn en stor del av vinteren. I Norge skal det godt gjøres å finne et sted som selv ikke en snøfattig vinter opplever ett eller flere snøfall, og hvor det i hvert fall noen dager i løpet av vinteren også ligger snø på bakken. Av bebodde steder er vel øya Utsira på kysten av Rogaland av de steder som sjeldnest har snø liggende på bakken. Men også her kan snøen enkelte ganger lave ned slik at den må måkes, spesielt fordi den gjerne kommer sammen med vind og legger seg i fonner. Men så er den gjerne borte igjen neste dag. I dette lille samfunnet med ca. 215 innbyggere finnes det knapt nok en snøskuffe. Så de bruker det de har av vanlige spader når det er nødvendig, og legger en Europalle på gaffel­trucken på kaia og bruker den som plog. På øya finnes det også en traktor med skuffe foran, som kan ta et tak dersom det en sjelden gang skulle komme et betydelig snøfall. I motsatt ende av skalaen når det gjelder bebygde strøk finner vi Tromsø, der snøsesongen er lang og snøfallene ofte virkelig store.

16


Men hva er egentlig snø? Kort sagt er det frossen nedbør, men egentlig er de forskjellige formene for snø en egen liten vitenskap for seg selv. Nedbør kommer fra skyer. Skyene dannes når luft stiger opp fra bakken og avkjøles. Lufta kan enten stige fordi den varmes opp, av bakken eller sola, og blir varmere og lettere enn lufta ovenfor. All luft inneholder en viss mengde vanndamp, som er en usynlig gass. Nå er det slik at varm luft kan inneholde mer vanndamp f.eks. pr. kubikkmeter enn kald luft. Når luften stiger, faller både trykket og temperaturen, og ved en viss temperatur klarer ikke lufta å inneholde mer vanndamp, vi sier at den når metningspunktet. For de som har et hygrometer tilsvarer det en relativ fuktighet på 100%. Og hva skjer når luften stiger enda høyere og blir enda kaldere? Jo, den kvitter seg med vanndamp ved at dampen går over i fast form, til vanndråper. Selv om det er kuldegrader oppe i skyene, vil vannet ned til en ganske lav temperatur bestå av vanndråper som ikke har frosset. Det kalles underkjølte dråper. Men etter hvert som luften stiger enda høyere, fryser disse underkjølte vanndråpene fast på ørsmå salt- eller støvpartikler som finnes i lufta, og det dannes ispartikler. På disse ispartiklene fester det seg stadig nye underkjølte dråper som fryser. Slik vokser ispartiklene. Ved lavere temperatur enn -12 til -16 grader er det ganske få underkjølte dråper igjen. Når ispartiklene blir tunge nok, begynner de å falle mot bakken. Samtidig tar de med seg de underkjølte dråpene de treffer på sin veg, og vokser ytterligere til store krystaller og snøstjerner. Ispartiklene kan anta former som f.eks. nåler, stjerner, prismer eller skiver. Nøyaktig hva slags former som dannes avgjøres av temperatur og fuktighet i lufta. Er det kuldegrader hele veien ned til bakken og lite vind, lander de nesten uskadde som flotte 6-armede snøstjerner. Er det vind, slipes de ned når de stadig støter på hverandre under nedturen, og lander som mer avslipte og avrundede korn.

17


18


Dersom temperaturen ikke er alt for mange kuldegrader, vil det fortsatt sitte noen underkjølte dråper på snøkrystallene i det de lander. Disse dråpene fryser umiddelbart når de får kontakt med underlaget, og fungerer nesten som lim. I slike tilfeller fester snøen seg lett til greiner, barnåler, trafikkskilt, strømledninger, biler og annet. Den er samtidig vrien å måke, fordi de underkjølte dråpene også fryser fast på snøskuffa, som oppfører seg omtrent som et par ski på kladdeføre. Ja, det er faktisk akkurat det samme fenomenet som gir kladder under skiene. Dersom temperaturen i luften nærmest bakken er over 0 grader, rekker snøkrystallene å smelte litt før de når bakken, og lander også da som litt mer avrundede korn. Når snøen har falt til ro på bakken, begynner straks en omdannings­prosess. Det fine stjernemønsteret rundes av, senteret av snøstjernene vokser på bekostning av armene og grenene. Der snøstjernen er i kontakt med andre snøstjerner fryser de sammen, og det dannes broer mellom dem. Alt i alt fører dette til at snødekket blir mer kompakt, Snøkrystallene rundes av og tar mindre plass. Det blir mindre plass til luft mellom krystallene og kornene –  og snødekket synker langsomt sammen, uten at det foregår noen smelting. Er det meget kaldt, går denne prosessen svært langsomt, ved temperaturer like under null mye raskere. Snøen er altså som regel lettest når den er nyfallen, og da lettest å måke. Den vanskeligste snøen å måke er kanskje fokksnø. Heldigvis slipper de fleste unna denne typen snø, men de som bor i værharde strøk, eller har hytte på fjellet, kan nok også komme bort i fokksnø. Denne dannes når vinden frakter snøen over fjellvidder eller andre åpne landskap og legger snøen igjen i områder som ligger i le. Snøkornene slipes ned til små runde korn, som legger seg tett inntil hverandre der vinden ikke er sterk nok til å frakte dem videre, enten i lufta eller langs bakken. Denne snøen blir veldig kompakt. Når den får lov til å ligge litt, slik at snøkornene rekker å fryse fast til hverandre, kan man ende med å måtte bruke stikkspade i jern eller spett for å få løsnet den slik at den kan måkes vekk. Vanlige snøfresere til privatbruk sliter også, de vil gjerne bare flyte oppå den harde fokksnøen. I Norge har vi grovt sett tre typer snøfall:

19


Snøfall i forbindelse med varmfronter og nedbørområder

På Sørlandet, Østlandet og i de indre strøkene videre nordover i landet er det denne typen nedbør som bidrar mest til vinterens snøfall. Skyer og nedbør dannes når mild og forholdsvis lett luft støter på kald og noe tyngre luft – og tvinges til å stige opp over den kalde lufta. Intensiteten i slike snøfall er ganske lav og stabil, rundt 1 cm pr. time (tilsvarer 1 mm nedbør pr. time). Snøfallet varer gjerne i mange timer. Typisk får vi frontnedbør når et lavtrykk med en varmfront kommer inn over Sør-Norge fra Nordsjøen. Fronter med nedbørområder kan også bevege seg nordover gjennom Sverige og gi snøfall i indre deler av Troms og Finnmark.

Snøfall ved snøbyger

Snøbyger er svært vanlige om vinteren i ytre strøk av Nord-Norge og de nordlige og vestlige delene av Sør-Norge. De dannes typisk når kald luft fra nord eller nordvest strømmer sørover over varmere hav. Lufta tar opp fuktighet i form av vanndamp fra havet, samtidig som lufta nærmest havoverflaten varmes opp og blir lettere enn den kalde lufta over. Dermed stiger den opp, og det dannes skyer som gir snøbyger. Snøbygene forsterkes ofte når de når land, men svekkes ganske raskt når de kommer lenger inn i landet, siden de mister drivkraften, som er det varme havvannet. Snøfall i snøbyger er gjerne intense, men kortvarige. Ofte kommer det flere byger i løpet av en dag, slik at snøfallet til sammen kan utgjøre mange cm, i noen tilfeller 10-20 eller mer i løpet av et døgn.

Snøfall utløst eller forsterket ved at en luftmasse tvinges til å stige for å passere høyere terreng

Typisk for dette er vestlige luftstrømmer som tvinges til å stige opp når de møter fjellene på Vestlandet. Det gir en markert økning i nedbøren, og kalles orografisk nedbør, eller nedbørforsterkning. Denne typen nedbør forekommer også sammen med både frontnedbør og bygenedbør – og fører til at nedbøren forsterkes lokalt. Den kraftigste forsterkningen får vi der terrenget er høyt og bratt, altså på Vestlandet, i deler av Nordland og i deler av Troms og Vest-Finnmark.

20


Det snør himmelsk korrekturlakk over feilstavet sommer! Fra «Når himmelen faller ned» av Anne Grete Preus

21


Hvor ofte forekommer snøfall av forskjellig størrelse?

I tabellen nedenfor finner vi hvor mange ganger pr. vinter det i gjennomsnitt forekommer snøfall målt pr. døgn av forskjellig størrelse i byene Oslo, Bergen, Trondheim og Tromsø. Vi ser f.eks. at snøfall på 10-14 cm i løpet av et døgn i gjennomsnitt forekommer 9 ganger i Tromsø pr. vinter, men bare 2 ganger i Oslo. Snøfall på 20-24 cm pr. døgn forekommer i Oslo i gjennomsnitt hver 10. vinter, mens det i Tromsø forekommer i gjennomsnitt 1 gang pr. vinter. Oslo (Blindern)

Bergen (Florida)

Trondheim

Tromsø

1-4 cm

17

10

23

26

5-9 cm

6

4

7

17

10-14 cm

2

1

3

9

15-19 cm

0.3

0.2

0.5

4

20-24 cm

0.1

0.1

0.2

1

0.03

0.03

0.1

1

Økning i snødybde

Over 25 cm

Kilde: meteorologisk institutt. Det er minst snø og færrest antall dager både med snødekke på bakken og snøfall langs kysten av Rogaland og nordover langs Vestlandet. En del steder har i gjennomsnitt færre enn 10 dager pr. vinter med snøfall. Det er mest i snø i fjellområdene i Norge, naturlig nok – særlig vest for vannskillet i Sør Norge. Her finner vi Norgesrekorden i snødybde på flat mark, 585 cm fra Grjotruste langs Bergensbanen. I høyfjellsområdene både sør og nord i landet starter gjerne snøsesongen (snøfall) i slutten av september og varer til uti mai/juni. Også senere kan det komme sporadiske snøfall, og i de høyeste delene av Jotunheimen må man være forberedt på snøfall også gjennom hele sommeren. Den norske snørekorden fra Grjotruste gjelder snødybde målt på bar mark. Norges vassdrags og energidirektorat (NVE) måler snømengden på en del av breene i Norge. I årene 1989 og 1990 ble det målt 12-13 m snø på flatt underlag

22


oppå selve bresnøen. Det aller meste av denne snøen har nok kommet som tørr snø gjennom vinteren, noe som betyr at man dersom man skulle måket der hver dag ville måkt om lag 20 m snø i løpet av vinteren. Et av de byområdene som får mest snø i løpet av en vinter, er Tromsø. Når nordvesten og snøbygene setter inn her kan det holde på i ukevis, og den ene snøbygen avløser den andre. Snørekorden for Tromsø by er 240 cm, målt ved Vervarslinga for Nord-Norge 29. april 1997. Den vinteren satte kommunen og private entreprenører plog og freser på det man hadde tilgjengelig av kjøretøy, og folk flest måkte og måkte. Noen grov til og med tunneler for å komme fram til inngangsdøra. I løpet av denne vinteren falt det 893 cm snø i Tromsø, målt ved Vervarslinga. I Tromsø kan man statistisk være ganske sikker på å starte snømåkesesongen i løpet av oktober, enkelte år allerede i september. I 1986 var det f.eks. 38 cm snø ved Vervarslinga den 27. september. Og 5. september 1972 måtte det måkes 10 cm snø. Og selv om det kan bli ganske langt mellom snøfallene utover i mai og juli, hender det at vinterens snødekke holder stand langt utover mot sommeren. I 1941var det barmark rundt målestaven på Vervarslinga først den 13. juni. Rekordvinteren 1997 forsvant snøen 9. juni. Jeg innførte en metode for måling av snømengde da jeg jobbet som stats­ meteorolog ved Vervarslinga for Nord Norge i årene 1986-1994. Det egentlige formålet var varsling av snøskredfare, hvor en viktig opplysning er hvor mye nysnø som har lagt seg oppå det gamle snødekket. Helst burde jo målingene vært gjort i fjellene som omgir Tromsø, men her er det jo ingen som er fast til stede og kan måle hver dag. Dermed gikk jeg i gang på Vervarslingas målefelt, i relativt skjermede omgivelser på toppen av Tromsøya i ca. 100 meters høyde over havet. Prinsippet er slik at en plate legges ut på toppen av snødekket. En gang i døgnet, samtidig med nedbørobservasjonen om morgenen, måler man hvor mye nysnø som ligger på plata. Deretter børstes den

23


fri for snø og er klar til en ny måleperiode. Velvillige meteorologfullmektiger, som det het den gang, gjorde målingene når de likevel var ute for å observere resten av været. Utstyret var ganske primitivt i starten, et avkapp av en Norema benke­plate gjorde nytten, siden den var både hvit og tung nok til å ikke la seg rikke av vinden. Siden har utstyret blitt forbedret, og bildet viser hvordan snøplaten så ut ved Vervarslinga i desember 2007. Vintersesongen 1998/99 startet vi opp, og det gikk ikke mange sesongene før også andre fattet interesse for målingene. For ikke bare ga de god informasjon om pålagring av nysnø til de som skulle varsle snøskredfare, de fortalte jo også ganske nøyaktig om hvor mye snø befolkningen i Tromsø hadde å måke, både hver enkelt dag og hver vinter. Allerede første sesongen, høsten 1988, kom det 258 cm nysnø før nyttår, og det fortsatte med 104 i januar og 147 i februar. Tromsø kommunes brøytebudsjett for vinteren var for lengst overskredet. Da fikk noen i Anleggsseksjonen høre om målingene, og de var ikke sene om å få en utskrift som omgående ble sendt videre til de bevilgende myndigheter i kommunen. Da de ble klare over at seksjonen i løpet av 5 måneder hadde brøytet unna omlag 5 meter snø, var ekstra­ bevilgning i boks ganske raskt. Ikke lenge etter kom det en tilsvarende henvendelse fra Hammerfest. De måtte vi imidlertid skuffe, for der hadde vi jo ikke slike målinger. Men etter at jeg flyttet sørover har nettverket av slike målinger blitt utvidet, og det måles i dag nysnø på plate ca. 25 steder i Troms og Vest-Finnmark. Til glede for både snøskredvarslere og andre som har interesse for snøfall og snømåking.

24


Fremtidig klima – mer eller mindre snømåking?

Hvis vi legger de seneste scenarier for klimautvikling til grunn, ligger det an til at årlig gjennomsnittstemperatur i Norge frem til år 2100 vil øke med mellom 2.5 og 4.5 grader. Størst økning vil skje om vinteren og i de nordlige delene av landet. Nedbøren vil øke med 10-20%, i enkelte områder vest i landet kanskje så mye som 25-30%. Selv om det ligger an til å komme mer nedbør de fleste steder, vil høyere temperatur gi mer nedbør i form av regn og mindre som snø. Både antall dager med snøfall og antall dager med snø på bakken vil bli redusert i store deler av landet. Minst reduksjon ventes i fjell­strøkene, der det er en del å gå på før det blir varmegrader i perioden det gjelder. Størst reduksjon ser det ut til å bli i de områdene temperaturen allerede i dag ligger nær null grader mye av vinteren. Vi ser allerede i dag denne trenden ganske tydelig: Ved Meteorologisk institutts målestasjon Ålfoten i ytre del av Sogn og Fjordane har årsnedbøren økt med 20-25% fra 1910 til i dag. Men dager med snøfall går ned: I gjennomsnitt er det nå ca. 12 dager med snøfall om vinteren – for 50 år siden var det ca. 20. Utviklingen fremover går altså de fleste steder i landet den veien at det blir færre dager med snøfall, og dermed færre dager med snømåking.

25


Mak sno