Page 1

Portfolio

Julia Kolacz


CV Julia K. Kolacz juliakolacz@gmail.com +47 98817045 17. Februar 1995


Utdanning

2014 -- NTNU Master i arkitektur 2011-2014 Sandvika Videregående: Studiespesialisering med realfag

Arbeidserfaring

2016: Pstereo: Arkitekturprosjekt til festival (byggepraksis) 2015- 2016: NTNU: Læringsassistent i arkitektur 2009 - 2016: Comex AS: Administrasjon, økonomisk- og grafisk medarbeider 2015: TYIN Tegnestue: Fordypningsrommet Fleinvær (byggepraksis) 2015: Workshop Luster: Studentorganisert workshop (byggepraksis) 2015--: Studio:beta: Grafisk ansvarlig i frivillig studentorganisasjon

Ferdigheter

Språk

Adobe InDesign, Illustrator, Photoshop, Lightroom SketchUp ArchiCAD AutoCAD Manuell tegning Modellbygging

Norsk Engelsk Polsk Italiensk


UTVALGTE PROSJEKTER


SKIVER KAM-Senteret


Vi befinner oss i Trondheim, der et nytt universitetscampus skal bygges, derav det nye KAM-senteret. Her skal kunst, arkitektur, musikk og design møtes i byens sentrum, et knutepunkt for kreative fag ved universitetet. Senteret er tilgjengelig for byen og byen er tilgjengelig for studentene.

I prosjektet har vi fokusert på hvordan en kreativ student arbeider, og hvilke fasiliteter som skal til for å jobbe best mulig. Som utgangspunkt i arkitektur- og kunststudenten har vi dannet en åpen plan der samarbeid står sentralt. Denne gir rom for at brukeren selv velger hvordan de vil jobbe, ut i fra egne behov og ønsker.


Bygget består av bærende betongskiver og avstivende dekker. Skivene danner ulike romlige situasjoner, i tillegg til å føre all teknisk infrastruktur.

KONSEPTET

Bygningen er naturlig ventilert, der tilluft og avtrekk føres i kanaler i skivene. De har også kanaler for vann, avløp og elektrisitet. Dekkene er plasstøpt, pigmentert betong hvor overflatene er eksponert i både gulv og himling.


Bruk av naturlig ventilasjon frigjør plass, da man ikke har behov for tekniske rom. Dette effektiviserer arealet og tomteutnyttelsen, i tillegg til at det muliggjør en friere og mer åpen plan.

Bygget er ventilert ved bruk av skorsteinseffekten. Tilluft kommer gjennom fasadeskivene, mens avtrekk foregår i de interne skivene i bygget. Forurenset luft

Forurenset luft

Frisk luft

Frisk luft

Skivene danner rammene, og brukerne fyller dem etter egne behov og ønsker.


De bærende skivene inneholder all teknisk infrastruktur og tillater at dekkene er tynne og eksponerte, uten systemhimling eller datagulv.

Fasaden består av de bærende skivene, og trerammer med elementer av glass og tre. Treelementene kan åpnes og bidra til ekstra ventilasjon på varme dager. Translusente plater er plassert på innsiden, for å slippe inn diffust lys samt stoppe deler av varmen ute.


Sykkelparkering

GALLERI

Visningsarena -0.5 Utendørs sekundærtrapp

MUSIKKUNDERVISNING

B

Leseplasser SMEDBAKKEN

Toalett

Atrium -4.2

Lager Varelevering Kjølelager

Uteser vering Servering

KJØKKEN

Kiosk KA NT INE

Uteser vering


A

REPSLAGERVEITA -1.0

Uteservering

KAFÈ

a

Utendørs sekundærtrapp

Metallverksted

Rampe

VERKSTED

TEATERVEITA B

Byggeområde for verksted Lager Varemottak m. vareheis Avfallshåndtering

Hovedinngang +0.0 Arbeidsplasser

Adkomst verksted nivå to

Heis

Ned til bibliotek

EN TR É

Hovedver tikal

Toalett VE RK ST ED Treverksted

Hovedinngang +0.0

Sykkelparkering Hovedinngang Trøndelag Teater

ER LIN G SK AK KE S GATE

A

Plan 1:400


1.

2.

Det finnes flere måter å bruke rommet på, der skivene er de faste rammene. Planforslagene over viser hvordan man kan jobbe i et miljø der samarbeid står i sentrum, samtidig som det gir diverse arbeidssituasjoner. De åpne planene og åpningene mellom etasjene gir god kontakt mellom studentene – uavhengig av fagretning og trinn. Mellom skivene er det rom for større og mindre samlinger, diskusjoner og utstillinger.

1. Et typisk planforslag for studenter i KAM. Større og mindre arbeidsgrupper gir muligheten til samarbeid men også individuelt arbeid, der det er rom for ulike typer aktivitet. Gangen kan brukes som utstillingsareal, der man kan få en smakebit på studentenes arbeid. 2. Man kan dele opp rommene i flere arbeidsområder ved bruk av translusente skjermer, med akustiske egenskaper. Denne løsningen er praktisk for professorer, men også for studenter som har behov for en mer privat arbeidssituasjon.


3.

4.

Den åpne planløsningen er godt egnet for arkitektur-, kunst- og designstudenter der samarbeid og diskusjon er en metode å lære på. Professorer sitter blant studentene i KAM, og blir dermed tilgjengelige for spørsmål og veiledning. Musikkundervisning, som har en annen måte å studere på, benytter seg av en annen type rom, som er lydisolerte private rom eller studioer.

3. Mellom skivene er det rom for mindre diskusjonsgrupper, foredrag og gjennomganger. I tillegg er det lagt til rette for en sosial sone, og et smalere arbeidsområde langs fasaden med fin utsikt ut. 4. Planforslaget viser hvordan situasjonen i underetasjen er, der musikkrommene finner sted. Her brukes skivene som elementer i rom, sammen med glassvegger som slipper inn lys fra atriet. Rundt atriet ligger fellesområdet, i tillegg til lese- og arbeidsplasser.


Konseptmodell av bygget med parken og Repslagervetia til venstre


Konseptmodell av bygget sett fra Erling Skakkes gate


Husrekken i Repslagerveita danner en fasade i parken til KAM, og er med pĂĽ ĂĽ ramme inn plassen til en mer intim og behagelig situasjon.


Plasseringen av parken mot Repslagerveita gir gode lysforhold i veita pĂĽ dagtid, mens parken har gode solforhold pĂĽ ettermiddag og kveld. Store lysĂĽpninger sikrer godt dagslys inne i bygget.

Snitt 1:300


Illustrasjon av musikketasjen


BO: 3,9 Et rekkehus


Dette prosjektet befinner seg i en tett by med mange innbyggere. De fleste bolighus er orientert rundt bakhager, som brukes som fellesareal for beboerne. Husenes fasader peker ut mot smale, enveiskjørte gater. I en av gatene finner vi en rekke med smale rekkehus på bare 3,9 meter. Husene er trukket inn på tomta, slik at det oppstår et åpent uterom foran husrekkene. Disse rommene er fleksible, der noen bruker de som grønne hageflekker eller lekeareal, mens andre bruker de som parkering for bil eller sykkel. Hagene hindrer innsyn og skaper en buffer mellom by og hjem, og bidrar til at gaten blir lysere og føles bredere.


Plan 1:400 1. etasje

Plan 1:400 2. etasje

Plan 1:400 3. etasje


Virkemiddelet som er brukt for å få lys inn i den smale boligen er et atrium i midten. Atriet går over de to øverste etasjene og gir en spennende kontakt mellom stue og kjøkken, samtidig som det deler huset i to soner. Atriet kan åpnes delvis eller helt ved bruk av skyvedører og blir et lyst uterom i midten av huset. Boligens arkitektur spiller på tomtens lange og smale karakter. I alle etasjer har man gjennomsikt fra start til ende av huset, med utsikt mot hagen. Dette bidrar også til at lyset strekker seg til alle deler av huset.


Snitt 1:200


CAMPUS Studentboliger


I et grønt område sørøst på NTNU campus skal det bygges parleiligheter. Tomten består i dag av et legesenter, parkeringsplasser og uutnyttet areal. Funksjonen til legesenteret blir bevart, og lagt i første etasje i deler av prosjektet, i tillegg til en kafé, barnehage og parkareal som blir etablert, tilgjengelig for beboerne og andre studenter. Bygget består av tre volumer som følger det stigende terrenget. De er forbundet med kommunikasjonstårn, med all vertikal kommunikasjon, og en felles takhage i øverste etasje. Svalgangene som går fra tårnene til leilighetene, er plassert på begge sider av bygningsvolumet, der de veksler side for hver etasje. Dette skaper en dynamisk bevegelse og atmosfære, som føles trygg rundt bygningen.

Prosjektet rammer inn en park i vest, samt en sti som går gjennom tomten og inn på campus. Legesenter, kafé, park og barnehage er aktiviteten på bakkeplan.


Illustrasjon av felles takhage

Inngangssituasjonen til leilighetene skjer på annenhver side for hver etasje. Leilighetene spenner på tvers av den smal bygningskroppen, der hver har en fasade mot Strindveien i øst og mot parken i vest. Annenhver leilighet i høyden er ulik, med en høydeforskjell som gir dobbel takhøyde med en mesanin.


Leilighet A

Leilighet B

Snitt 1:100


Plan 1:100

Plan 1:100

2. etasje leilighet A

1. etasje leilighet A

Plan 1:100

Plan 1:100

1. etasje leilighet B

2. etasje leilighet B


En vinterhage befinner seg foran hver leilighet, og skiller inngangen fra svalgangen. Skyvbare vegger gjør det fleksibelt, der brukeren kan selv velge hvordan de vil bruke vinterhagen. Den kan fungere som en balkong, et sted å sette barnevognen eller vinterhage med planter. Veggene er i frostet glass slik at de slipper lys gjennom samtidig som de gir privatliv til soverommet med vindu mot svalgangen. Planene er åpne med så få vegger som mulig, da bæringen skjer i skilleveggene mellom leilighetene. Høydeforskjellen deler leiligheten i ulike områder uten å fysisk separere dem. Et mulig scenario kan være en far som leser bok på mesaninen, samtidig som han holder øye med barnet som leker i stuen. Mesaninen kan brukes som kontor eller stue for par uten barn, eller som soverom for foreldre når barnet blir eldre.

Illustrasjon av svalgang med vinterhage


Kjøkken og mesanin 1:50


Stue og entrĂŠ 1:50


KUNNSKAPSBYEN TRONDHEIM Byplanlegging og urbanisme

NTNU i Trondheim skal få nytt campus, der alle fagfelt flyttes nærmere sentrum. Trondheim har lenge vært kjent som Norges universitetsby, rik på kunnskap. Men hva er egentlig et universitet? Hvordan foregår læring i denne moderne verden vi lever i? Er den tradisjonelle universitetsstrukturen gått ut på dato? Og hva kan universitetet gjøre for byen? I Kunnskapsbyen Trondheim er koblingen mellom by og universitet klar og tydelig. Man lærer ved å gå gjennom byen, ved å interagere med omgivelsene. Universitet, næring og interessefelt settes på samme plan. Læring er ikke lenger stengt i en universitetsbygning, men blandet inn i byen.

I Kunnskapsbyen Trondheim er tradisjonelle fagfelt fordelt ut over byen i mindre interessesoner. I disse områdene finnes det lett tilgjengelige møteplasser og lokaler der man kan dyrke en interesse sammen og lære av hverandre. Læringen skjer på bakkeplan, der alle er velkommen. Næringsliv og universitet jobber sammen, og gir herved muligheter til hverandre ved å dyrke innovasjon, samarbeid og forskning. Dette samarbeidet finner sted i fleksible lokaler der alle kan få muligheten til å forske og utvikle ideene sine, også kalt ”makers space”. Lokalene gir også rom for at en tilfeldig forbipasserende kan bli interessert og bli med.


Kultur

Helse

Samfunn

Produksjon

Teknologi

Humaniora

Ă˜konomi

Vitenskap


Kvartalet for musikk i Trondheim


FØR

Snitt av dagens situasjon i et kvartal i Trondheim

Bakgård brukt som parkeringsplass Kontorlokaler

Ubrukte lokaler

Tomme lokaler Lite besøkt restaurant

Bolig i 1. etg

Leiligheter

Tomt, falleferdig hus

Lager

Introvert bar

Bedrift som går konkurs

Kunnskap gjennom læring Jeg hører og jeg lærer. Jeg ser og jeg husker. Jeg gjør og jeg forstår. Xun Zi

I Kunnskapsbyen Trondheim skal man kunne lære når man går gjennom byen, ved å se, høre, diskutere og gjøre. De fysiske omgivelsene er formet med hensyn til best mulig læring. Læring skjer på gateplan, tilgjengelig for alle.


ETTER

Framtidig bruk av kvartalet i Trondheim, lokalisert i sonen for musikk.

Kunnskapstårn

Familieleilighet

Air b’n’b for musikere

Studentbolig

Musikkafé Instrumentverksted

Felles læringslokale

Vintage platebutikk Felles læringslokale Offentlig bakgård

Læring gjennom interesser I Kunnskapsbyen Trondheim finner vi soner fordelt rundt i byen der man kan dyrke sitt eget fagfelt eller interesse og dermed lære av andre,


CONNECTING HEIMDAL Byplanlegging og urbanisme

Heimdal bydel ligger sør i Trondheim og har over 70 000 innbyggere. Bydelen er i dag en livløs bydel, med manglende sentrum og en bilglad befolkning. Prosjektet fokuserer på jernbanestasjonen som en mulighet for å utvikle bydelen, og invitere både lokale og reisende til å bruke det nye sentrumet i Heimdal. Vår visjon er at Heimdal skal vokse og bli et knutepunkt for lokal og regional trafikk, ved bruk av toget. Det skal knytte sammen områdene i nærheten og gjøre det attraktivt å bruke sentrum, ved bruk av miljøvennlig transport. Kort sagt er består det nye sentrum av to akser som krysses i midten. Den ene kalles lokalgata (øst-vest) og den andre regionalgata (nord-sør). Lokalgata fungerer som en sentrumsgate for lokalbefolkningen, mens regionalgata betjener hele regionen med transport og funksjoner.

A

A


FØR

ETTER

Et udefinert sentrum med stor

Et definert sentrum som blir et

gjennomfart av trafikk

lokalt og regional knutepunkt

En jernbane som deler

Forbindelse mellom øst og vest

sentrum i to

Lav tetthet og spredt

Høyere tetthet og konsentrert,

bebyggelse

høyere bebyggelse


To nye gater blir etablert, der mennesker, syklende og kollektiv transport settes i sentrum. Toget fungerer som hovedtransport til lengre destinasjoner, mens bussen betjener nĂŚromrĂĽdet. Bilveien blir lagt om og gĂĽr rundt sentrum.


Regionalgaten er lagt over toget, som ligger under bakken. Dette gjør at hele gaten fungerer som en lang stasjon, med innganger ned til toget. Gaten blir fylt med liv når toget ankommer med tilreisende.

Fortetning i Lokalgaten: Ny bebyggelse mellom allerede eksiterende bygg, der den nye bebyggelsen blir brukt til å definere gatelinjen.

Fortetning i Regionalgaten: Boilg

Høy bebyggelse med næring på bakkeplan. Nok menneske i vertikal retning sikrer at næringen i første etasje kan drives.

Næring

“Husk svømmetrening i enden av Lokalgata etter skolen”

Barneskole

Legesenter

“Jeg bor på Saupstad, og driver et galleri i Regionalgata”

Lokal matbutikk

Apotek

Optiker

Bolig/pub

Ungdomsklubb

Bydelssenter

Kulturhus


Urban side

Privat side

Leilighetene spenner på tvers av bygningskroppen, og gir gode lysforhold og variert utsikt. Fasadebredden på leiligheten i hver bygning varierer, og gir mulighet til at ulik type næring og leiligheter finner sted i samme bygg.

Ved å legge toget under bakken, kan man bruke den utgravde jordmassen som byggemateriale. Da jorda i Heimdal er rik på blåleire kan man bruke denne til å lage teglstein, som blir et synlig materiale i Regionalgaten.

“Jeg liker å se på livet i Regionalgata” “Førstemann til enden av Lokalgata!” “Jeg tar toget fra Trondheim for å handle i den lokale fiskebutikken”

Mathall

Ungdomsskole

Bolig

Svømmehall

Barnehage

Kiosk


DEN GRØNNE DOMEN Et tankeeksperiment om urban dyrking


I dag er den grønne domen selve kjernen og hjertet i Nidaros. Nidarosdomen er et vertikalt drivhus midt i sentrum - en høyteknologisk kreasjon som bruker optimalisert landbruksteknologi for å fø flest mulig mennesker. Domen er ikke bare dominant. Den fôrer det lille samfunnet med fersk føde hver dag - hele året. Nidaros forsyner seg selv. Det lille samfunnet som lever og livnærer seg rundt domen blomstrer. Folk er glade i den lille byen sin, folk er glade i domen sin og folk tar vare på hverandre. Nidarosdomen er ikke alene. Drivhusene er spredt over hele landet for å fø mennesker i sin umiddelbare nærhet. Små, tette byer omkranser drivhusene. Menneskene i lokale og lojale samfunn lever av og for hverandre.

Den grønne domen er den største bygningen i Trondheim by, og fôrer hele midtbyen med grønnsaker ved bruk av moderne dyrkingsteknologi. Bygget er plassert i byens kjerne, nemlig Trondheim torg. Med en diameter på 100 meter og en høyde på 150 meter står den fram som et arkitektonisk symbol på en grønn framtid.


DOMEN Dyrkbart areal 1,178 kvadratkilometer Etasjehøyde 1m (høyden på en søtpotetplante)

I dag er den grønne dome kjernen og hjertet i N Nidarosdomen er et vertikalt midt i sentrum - en høytekn kreasjon som bruker optim landbruksteknologi for å mulig mennesker.

Domen er ikke bare do Den fôrer det lille samfunn fersk føde hver dag - he Nidaros forsyner seg selv. samfunnet som lever og l seg rundt domen blomstr er glade i den lille byen sin glade i domen sin og folk på hverandre. DYRKING AV SØTPOTETER

Nidarosdomen er ikke Tradisjonell jordbrukDrivhusene 7 000 000 kcal/km2/dag er spredt ov Antall mennesker fôret per km2* 3500 landet for å fø menneske Dyrkingsteknologi Aeroponics: 98 420 000 nærhet. Sm umiddelbare kcal/km2/dag byer omkranser drivh Antall mennesker fôret per km2* 49 210 Menneskene i lokale og Antall mennesker fôret av domen* 58 000 samfunn lever av og for hve *Ved en diett på 2000 kcal/dag


ANDRE PROSJEKTER


A

Plan 1:50

Bedroom 3

Entrance

Bedroom 2

Bathroom 1

Integrated bench in wall

Kitchen

Bathroom 2

Integrated kitchen in wall

Main entrance

Fireplace

Living room Exit to garden in west

Master bedroom

Exit to garden in south

A

Section A-A

Bidrag til en 24 timerskonkurranse if-ideasforward med temaet “home�.


Studentinitiert organisasjon Studio:beta.

Studentinitiert bygge- og designworkshop for musikkfestivalen “Pstereo�.


Eget fotografi av Casa Gilardi, tatt pĂĽ reise i Mexico i sammenheng med skriftlig oppgave om Luis Barragan.


Studentworkshop “Luster”


Modell 1:100 i sammengheng med case-studie om den Haussmannske boligen i Paris


Workshop “Fordypningsrommet Fleinvær” med TYIN tegnestue


Profile for Julia Kolacz

Julia Kolacz - Portfolio  

Portfolio by Julia Kolacz

Julia Kolacz - Portfolio  

Portfolio by Julia Kolacz

Advertisement