Issuu on Google+


Frogs in literature read by Even Bie-Larsen, 1992-2008

Frosker i litteratur lest av Even Bie-Larsen, 1992-2008


First published in Great Britain and Norway 2009 by Little Museum ISBN 978-0-9561365-0-3 Artist & Editor, Joshua Sofaer Research & Production Assistant, Rona Tangrand LIAF ’08 Curators, Taru Elfving and Rickard Borgström Translator, Camilla Rokstad With thanks to Lofoten Museum and Nordland Kunst Og-Filmfaskole Copyright © Joshua Sofaer and Even Bie-Larsen, 2009 All rights reserved. No part of this publication may be reproduced, stored in any retrieval system or transmitted in any form or by any means, electronic, mechanical, photocopying, recording or otherwise, without prior written permission of the copyright holder for which application should be addressed in the first instance to the publishers. No liability shall be attached to the author, the copyright holder, or the publishers for loss or damage of any nature suffered as a result of reliance on the reproduction of any of the contents of this publication or any errors or omissions in its contents. www.joshuasofaer.com www.liaf.no Typeset in Humanist 521 Desinger, Alexander Parsonage Printed by Lulu, 860 Aviation Parkway, Suite 300, Morrisville, NC 27560


Collections in Lofoten Homes During the summer of 2008, British Artist, Joshua Sofaer, travelled around the Lofoten Islands visiting collectors and collections. He met many people and saw many interesting things. In September 2008 there was a public programme of events in which collectors opened their homes to small groups of the public. As part of the legacy of his travels, Joshua Sofaer has also collaborated with five of the collectors on small books that highlight aspects of their collection. Collections in Lofoten Homes is a project for LIAF 08, the Lofoten International Art Festival. Lofoten is an archipelago in the county of Nordland, in the north of Norway, lying within the Arctic Circle. Some people are collectors without really knowing it: corks tossed from opened bottles of wine into a bowl, or change from their pockets thrown into a jar of coins. Other people form collections without thinking about them as a collection: vinyl records of a particular singer, t-shirts, books. We are guardians of family collections in the form of heirlooms. We all form collections by writing things down: shopping lists, letters to friends, dreams. Then there are those people who collect objects, antiques, paintings and ephemera. Practically everyone is a collector of something. Above all collecting is about passion. People labour much of their spare time searching garage sales and flea markets, junk shops and online auctions for the elusive ‘thing’ that they want to add to their set. Some people lock their collections away, others have them out on display. Some people categorise, label and index their collections, others simply order them so they look nice.


Samlinger i Lofothjem Sommeren 2008 reiste den britiske kunstneren Joshua Sofaer rundt i Lofoten og besøkte samlere og samlinger. Han møtte mange forskjellige mennesker og så mange interessante ting. I september 2008 var det et arrangement hvor samlere åpnet sine hjem, og små grupper kunne besøke dem og samlingene deres. Som et minne om reisene han foretok, har Joshua Sofaer også samarbeidet med fem av samlerne om små bøker som fremhever ulike aspekter av samlingene deres. Private samlinger i Lofoten er et prosjekt underlagt LIAF 08, Lofotens internasjonale kunstfestival. Lofoten er en øygruppe i Nordland fylke, og tilhører den delen av Norge som ligger nord for polarsirkelen. Noen mennesker er samlere uten å egentlig være klar over det: man kaster vinkorker fra åpnede flasker i en skål, eller tømmer lommene for småpenger og legger dem i en krukke. Andre lager samlinger uten å tenke på dem som samlinger: vinylplater av en spesiell artist, t-skjorter, bøker. Vi tar vare på familiesamlinger i form av arvestykker eller familieklenodier. Vi lager alle samlinger ved å skrive ting ned: handlelister, brev til venner, drømmer. Så har vi de menneskene som samler på gjenstander, antikviteter, malerier og samlegjenstander. Nær sagt alle samler på noe. Samling handler først og fremst om lidenskap. Folk bruker mye av fritiden sin til å finkjemme garasjesalg og loppemarkeder, rotebutikker og nettauksjoner for å finne akkurat den ’tingen’ som mangler i samlingen. Noen låser inn samlingene sine, og andre viser dem stolt frem. Noen kategoriserer, merker og indekserer samlingene sine, andre ganske enkelt setter dem opp så de ser pene ut.


Frogs The earliest known frog appeared 190,000,000 years ago during the late Jurassic period. Frogs are amphibians living partly in water and partly on land. There are over 4,500 species of the order Anura (frogs and toads). The difference between frogs and toads is that frogs usually have smooth, moist skin and spend most of their lives in or near water. Toads usually have dry, warty-looking skin and spend more time living on land. Scientifically, things are more complicated. Besides the true frogs (Ranidae) and toads (Bufonidae), there are separate families for tree frogs, spadefoot toads, poison-arrow frogs, and several other groups. Frogs are carnivores, eating both vegetation and other animals – mostly bugs and worms. Some kinds of frogs can jump distances up to twenty times their own body length in a single leap. The Mascarene frog holds the record for leaping at 17.5 feet (5.3 meters) in a single jump. The biggest frog is the Goliath frog (Conraua Goliath) from Cameroon in West Africa. Their bodies can reach up to 30 centimetres long (their legs will be at least that long again). The Conraua Goliath weighs as much as a large housecat, at about 3.3 kilos. The smallest frog in the Southern Hemisphere is the Gold Frog, or Brazilian Psyllophryne Didactyla. Adult Gold Frogs grow to only 9.8 millimetres in body length (with legs drawn in). Equally small is the smallest frog in the Northern Hemisphere, only recently discovered (in 1996) in Monte Iberia, Cuba. It doesn't have a common name yet, but its scientific name is Eleutherodactylus Iberia. On average frogs live from between 2 and 15 years but some species of frog can live up to 40 years. Frogs feature prominently in folklore and fairy tales throughout the world and throughout history. In Ancient Egypt the frog was a symbol of life and fertility since millions of them were born after the annual inundation of the Nile. In Ancient China the frog represents the lunar yin, and the frog spirit is associated with healing and good fortune in business; although a frog in a well is a metaphor for a person lacking in understanding and vision. In Europe over the last century The Frog King or Iron Heinrich (German: Der FroschkÜnig oder der eiserne Heinrich), also known as The Frog Prince, is probably the best known fairytale, as written by the Brother’s Grimm. In the tale, a spoiled princess reluctantly befriends a frog, which magically transforms into a handsome prince. Although in more recent versions the princess kissing the frog triggers the transformation, in the original Grimm version of the story, the frog's spell was broken when the princess threw it against a wall in disgust. In other early versions it was sufficient for the frog to spend a night on the princess's pillow. Carl Jung analysed the story as a metaphor for an emergent female sexuality, in which the frog represents repulsive animal masculinity, specifically male genitalia.


Frosker Den eldste kjente frosken dukket opp 190.000.000 år siden mot slutten av juratiden. Frosker er amfibier og lever delvis i vannet og delvis på land. Det finnes mer enn 4.500 arter innenfor ordenen Anura (frosker og padder). Forskjellen mellom frosker og padder er at frosker vanligvis har glatt, fuktig hud og tilbringer mesteparten av livet enten i eller nær vann. Padder har vanligvis tørr, vortelignende hud og tilbringer mer tid på land. Vitenskapelig sett er ting mer komplisert enn som så. Bortsett fra ekte frosker (Ranidae) og padder (Bufonidae), finnes det separate familier av trefrosker, paddefrosker, pilgiftfrosker, og flere andre grupper. Frosker er kjøttetende, de spiser både vegetasjon og andre dyr – for det meste insekter og mark. Noen typer frosker kan hoppe mer enn tjue ganger sin egen kroppslengde i ett enkelt hopp. Mascarene-frosken har rekorden, for å ha hoppet 17,5 fot (5,3 meter) i ett enkelt hopp. Den største frosken er goliatfrosken (Conraua Goliath) fra Kamerun i Vest-Afrika. De kan ha en kroppslengde på opp til 30 cm (med bein som er minst like lange). Goliatfrosken veier like mye som en stor huskatt, rundt 3,3 kg. Den minste frosken på den sørlige halvkule er den brasilianske gullfrosken, eller Brachycephalus Didactylus. Fullvoksne gullfrosker blir bare 9.8 mm lange (med bena dratt inn). Like liten er den minste frosken på den nordlige halvkule, oppdaget nylig (i 1996) på Monte Iberia på Cuba. Den har ikke noe alminnelig navn ennå, men har det vitenskapelige navnet Eleutherodactylus Iberia. Gjennomsnittlig levealder for frosker er mellom 2 og 15 år, men noen froskearter kan leve så lenge som 40 år. Frosker er fremtredende i folklore og eventyr over hele verden og opp igjennom historien. I faraoenes Egypt var frosken et symbol på liv og fruktbarhet, siden millioner av dem ble født etter den årlige oversvømmelsen av Nilen. I det gamle Kina representerte frosken yin-månefasene, og froskens ånd ble forbundet med helbredelse og suksess i forretningslivet, selv om en frosk i en brønn er en metafor for en person som mangler forståelse og vyer. I Europa det siste århundret er Froskekongen eller Jern-Heinrich (Tysk: Der Froschkönig oder der eiserne Heinrich), også kjent som Froskeprinsen, det best kjente eventyret, skrevet av brødrene Grimm. I dette e ventyret blir en bortskjemt prinsesse noe motvillig venner med en frosk, som på magisk vis forvandles til en kjekk prins. Selv om fortryllelsen i senere versjoner blir brutt ved at prinsessen kysser frosken, ble den i den originale Grimm-versjonen brutt når prinsessen kaster frosken i veggen i vemmelse. I andre tidlige versjoner var det nok at frosken sov en natt på prinsessens pute. Carl Jung analyserte eventyret og mente det var en metafor for tidlig kvinnelig seksualitet, hvor frosken representerte frastøtende dyrisk maskulinitet, spesifikt de mannlige kjønnsorganer.


Interview with the collector Joshua Sofaer: So Even, tell me about your collection. Even Bie-Larsen: I tried to find out last time I met you exactly the time that I started to collect but I can’t find the point. I know that when I was at the Art Academy in Trondheim in 1985 I went to London and I saw a Japanese brush painting of a frog and I read a haiku by Basho about a frog and I know I did a casting of a plastic frog that I bought in the British Museum when I got back to Trodheim and I know that I made a lot of copies of that one frog. At that time I had the idea that I might use them in an artwork but I didn’t find a way so then the collection started. I became aware of all kinds of frogs; plastic frogs, glass frogs; in exhibitions, in shops, in people’s homes. And, er, I simply started to buy frogs in shops. And it became an obsession. I had some money at the time and was travelling a lot and I found it a very interesting way to approach a new place. When I go to a new place I usually buy the local papers as a way to understand what is happening and to get into the daily life. Going to Berlin for example, where I have visited many times, I could wander around the shops searching for frogs and this formed a certain kind of awareness. When you are searching for frogs you notice a lot of other things too. It is a way of paying attention to things. So I used it as a kind of a tool. JS: That’s really interesting. So the collecting of the frogs was almost like a way of living; a discipline? EBL: Yeah, yeah, in a way. JS: So what does your collection consist of? EBL: You could say that my collection is in two parts. The first part is the physical kitsch frogs, jewellery frogs, I even have a light-bulb in the shape of a frog found in a flea-market in New York but then this started to be too obsessive for me and it also started to take quite a lot of money. There I was travelling around with a bag full of frogs and some of them very fragile and I realised, OK, don’t go mad about this. And at a certain point my money run out. At the same time I realised that there are a lot of pictures of frogs in magazines and newspapers and mentions of frogs in literature. I also had artist friends who would make me drawings of frogs. So it went from this first collection of three-dimensional frogs to two-dimensional pictures and writings about frogs. Actually I have never decided what to do with this first collection of physical frogs.


Intervju med samleren Joshua Sofaer: Så, Even, fortell meg om samlingen din. Even Bie-Larsen: Etter at jeg møtte deg sist prøvde jeg å finne ut eksakt når jeg begynte å samle, men jeg finner ikke noe ekstakt tidspunkt. Jeg vet at mens jeg gikk på Kunstakademiet i Trondheim i 1985 dro jeg til London, hvor jeg så et japansk maleri av en frosk og leste en haiku av Basho om en frosk. Jeg vet at jeg laget en avstøpning av en plastfrosk jeg kjøpte på British Museum, og jeg laget mange kopier av den ene frosken. På den tiden hadde jeg en ide om å bruke dem i et kunstverk, men jeg fant ikke noen måte å bruke dem på, så samlingen startet. Jeg ble oppmerksom på alle typer frosker: plastfrosker, glassfrosker, i utstillinger, i butikker, i andres hjem. Og, ehm, jeg begynte ganske enkelt å kjøpe frosker i butikker. Det ble en slags besettelse. Jeg hadde litt penger på den tiden og reiste mye, og jeg fant ut at det var en interessant måte å tilnærme meg et nytt sted på. Når jeg drar til et nytt sted kjøper jeg som regel lokalavisene som en måte å forstå hva som skjer og komme inn i dagligliglivet der på. Hvis jeg reiste til Berlin, for eksempel, jeg har vært der mange ganger, kunne jeg vandre rundt i butikker og lete etter frosker. Dette skapte en slags tilstedeværelse. Når du leter etter frosker legger du merke til en masse annet også. Det ble en måte for meg å legge merke til ting. Så jeg brukte det som et slags hjelpemiddel. JS: Det er virkelig interessant. Så å samle på frosker var nesten som en levemåte, en type disiplin? EBL: Ja, ja, på en måte. JS: Så, hva består samlingen din av? EBL: Du kan si at samlingen min består av to deler. Den første delen er de fysiske kitschfroskene, smykkefroskene, jeg har til og med en lyspære formet som en frosk som jeg fant på et loppemarked i New York. Men så begynte det å bli en besettelse for meg, og det begynte også å kreve ganske mye penger. Der drev jeg og reiste rundt med en koffert full av frosker, og noen av dem var ganske skjøre, og jeg innså: OK, ikke bli gal på grunn av dette. Og på et visst tidspunkt tar pengene slutt. Samtidig innså jeg at det finnes mange bilder av frosker i blader og aviser og frosker blir nevnt i bøker. Jeg hadde også en kunstnervenn som kunne tegne froskebilder til meg. Så jeg gikk fra denne første samlingen av tredimensjonale frosker til todimensjonale bilder og beskrivelser av frosker. Jeg har faktisk aldri greid å bestemme meg for hva jeg skal gjøre med den første samlingen av fysiske frosker. De ligger nedpakket i en svær koffert på hytta, under en


They are packed down in this huge suitcase in my holiday hut, under a bed where they have been stuck for twenty years; hundreds of them. JS: So now as well as the suitcase under the bed of your holiday home, you have this A4 collection. EBL: Yeah. That’s right. When I have enough to fill an A4 paper I cut them out and glue them in. I am on volume number 4. The first volume started in the late 1980s and now there are four volumes filled. JS: You said that when you were collecting the three-dimensional frogs that it suited the way you were living then, that it allowed you to discover the places you were visiting, so do you actively seek out frogs in magazines and literature or is it just a case that you are collecting them when you come across them? EBL: When I come across them I cut them out. I don’t search for them. I could go now to the newspaper stand and search, I could go to a bookshop and I know I would find stuff but I don’t search. That would be too much. The whole point is that I just collect what I come across. I read a lot. If I am in a dentist, for example, where they have magazines lying around, I pick one up and there is usually something to do with a frog there. My eyes have become very clever at finding these things. You can spot it; sometimes you just feel it. JS: This book that we are making is about the lists that you compile when you are reading. Can you talk about the process of that aspect of your collection? EBL: Yes. When I see ‘frog’ coming up in something that I am reading, I take a pen and on the piece of paper that I use as a bookmark, I write ‘Frog p. 48’ or whatever [Even demonstrates by writing on a scrap of paper]. When I have finished reading the book I take the bookmark, go to my collection, where there is a piece of paper on which I write down all the frog references from what I have been reading, so I copy out the bookmark onto that. When I have about twenty books worth, I take them with the reference sheet to the photocopier and copy the relevant pages. Once home, I cut out the quote. But how much to cut out? That is an interesting question. Sometimes I make a short cutting and sometimes I have to take the whole page. JS: But you don’t keep the bookmarks? EBL: Er, actually, I have kept a couple. But now, thinking about it, of course I should have kept them all. But actually when you mentioned that you wanted to make this little book, I also thought that maybe this would be a conclusion to the whole collection or make it take a different direction. But to go back to your initial question as to whether I search for the frog references or if I just come across them, it has been very important, especially over the last couple of years, that I only collect what I happen to find. I don’t push it.


seng, hvor de har ligget i tjue år, hundrevis av dem JS: Så nå, i tillegg til denne kofferten under senga på hytta, har du denne A4-samlingen. EBL: Ja. Det stemmer. Når jeg har samlet nok til å dekke et A4-ark, klipper jeg dem ut og limer dem inn. Jeg holder for tiden på med bind 4. Jeg begynte på det første bindet på slutten av åttitallet og nå er det fire fulle bind. JS: Du nevnte at da du samlet på disse tredimensjonale froskene passet det din livsstil på den tiden, at det lot deg oppdage stedene du besøkte, så leter du aktivt etter frosker i blader og bøker nå, eller er det slik at du tar vare på dem når du finner dem? EBL: Når jeg kommer over dem klipper jeg dem ut. Jeg leter ikke etter dem. Jeg kan gå til en aviskiosk nå og lete, eller jeg kan gå til en bokhandel og vite at jeg kan finne ting, men jeg leter ikke. Det ville blitt for mye. Hele poenget er at jeg bare samler på det jeg kommer over. Jeg leser mye. Hvis jeg er hos tannlegen, for eksempel, hvor de har blader liggende, plukker jeg opp et blad og det er som regel noe med en frosk der inne. Jeg har utviklet et veldig skarpt blikk når det gjelder å finne disse tingene. Du bare ser det; noen ganger kan du føle det. JS: Denne boken som vi holder på å lage handler om de listene man lager mens man leser. Kan du beskrive prosessen når det gjelder det aspektet av samlingen din? EBL: Ja. Når jeg ser ordet ”frosk” i noe jeg leser, tar jeg en penn og noterer ned ”Frosk, s. 48” eller hva som helst [Even demonstrerer ved å skrive på en papirlapp] på det papiret jeg bruker som bokmerke. Når jeg har lest boken ferdig går jeg til samlingen min, hvor jeg har et ark hvor jeg skriver ned alle froskereferanser fra det jeg har lest, så jeg kopierer fra bokmerket over på det arket. Når jeg har samlet rundt tjue bøker, tar jeg med bøkene og referansene til kopimaskinen og kopierer de relevante sidene. Når jeg kommer hjem, klipper jeg ut sitatet. Men hvor mye skal jeg klippe ut? Det er et interessant spørsmål. Noen ganger klipper jeg ut lite, og noen ganger må jeg ta med hele siden. JS: Men du tar ikke vare på bokmerkene? EBL: Eh, jeg har faktisk tatt vare på et par. Men nå, når jeg tenker på det, burde jeg selvfølgelig tatt vare på dem alle. Men faktisk, da du nevnte at du ville lage denne lille boken, tenkte jeg også at dette kanskje ville utgjøre en avslutning på hele samlingen, eller at den ville ta en annen retning. Men for å gå tilbake til ditt første spørsmål om jeg leter etter froskereferanser eller om jeg bare kommer over dem, så har det vært viktig, særlig i de siste par årene, at jeg bare samler hva jeg kommer over. Jeg presser det ikke frem. Det er en million bøker og en million blader med interessant froskestoff jeg aldri har hørt om. Så, hvis du vil vurdere


There are a million books and a million magazines with interesting frog stuff that I don’t know about. So, if you want to think about it really seriously, then it’s not about the frogs but rather about what this guy is actually reading. JS: Well that’s what is so interesting to me; that this archive doesn’t really say anything about frogs but rather tells us about your taste in books. EBL: And at the same time, it doesn’t tell you what kind of books I read… JS: …no! It just tells us what kind of books you read that have the mention ‘frog’ in them. But this is always the problem with collections, isn’t it, because they are never complete in terms of what they purport to represent? And these bits of paper that you use to know what page to photocopy, why do you think you keep them? EBL: Well, when it’s written, it’s there. I mean even this bit of paper will probably go in the collection. [Even picks up the scrap of paper that he had scribbled on earlier in the conversation to illustrate how he writes on the bookmarks, with “Frog p. 48” written on it.] I mean this is a special situation. Someone has paid attention to the collection. And I will probably write on it, ‘This was written on the 10th July 2008 in a talk with Joshua Sofaer’. I maybe will do that. [They both laugh.] JS: And why do you think it is frogs? Do you think you have an innate sympathy with frogs? EBL: No, I don’t think so. JS: So, could it have been anything? EBL: Yes, I think so. I think so. Frogs just came up all the time. It was a kind of identification. I think maybe this animal is something like the oldest surviving creature on earth. I don’t know this for scientific truth but that’s the way I think about the frog. It’s maybe that when a frog is stretched out, it is the animal that looks most like a human being; arms, legs, head. JS: You know this saying that owners look like their pets? Do you identify physically with the frog? EBL: No, I don’t. I don’t. There have been periods when I have been obsessed with this collection but at the moment I am not. I haven’t been for some years. It’s just a kind of continuation. I don’t think about frogs. It’s only when we talk about it or when I find it. Otherwise, I don’t care.


dette helt alvorlig, så handler det ikke om froskene, men heller om hva denne fyren faktisk leser JS: Vel, det er det som er så interessant for meg; at dette arkivet ikke egentlig sier noe om frosker, men heller forteller oss noe om din smak når det gjelder litteratur. EBL: Og samtidig forteller det deg ikke hva slags typer bøker jeg leser… JS: …nei! Det forteller oss bare hvilke bøker du har lest som nevner ordet ”frosk”. Men dette er jo alltid problemet med samlinger, er det ikke, fordi de er aldri komplette når det gjelder det de gir inntrykk av å representere? Og disse papirlappene som du bruker til å fortelle deg hvilke sider du skal kopiere, hvorfor tar du vare på dem? EBL: Vel, når det er nedskrevet, er det der. Jeg mener, selv denne papirlappen vil sannsynligvis gå inn i samlingen. [Even plukker opp papirlappen han skriblet på tidligere i samtalen for å illustrere hvordan han skriver på bokmerkene, med ordene ”Frosk, s. 48” skrevet på den.] Jeg mener, dette er en spesiell situasjon. Noen har brydd seg om samlingen. Og jeg vil sannsynligvis notere ”Dette ble skrevet den 10. juli 2008 i samtale med Joshua Sofaer”. Jeg vil kanskje gjøre det. [Begge ler.] JS: Og hvorfor tror du det er frosker? Tror du du har en medfødt sympati med frosker? EBL: Nei, jeg tror ikke det. JS: Så det kunne ha vært hva som helst? EBL: Ja, jeg tror det. Jeg tror det. Frosker dukket opp hele tiden, det var en type identifisering. Jeg tror at kanskje akkurat dette dyret er en av de eldste skapningene på jorden. Jeg har ikke noe vitenskapelig bevis for det, men det er hvordan jeg ser på frosker. Det kan også være at at når frosken er strukket ut, er det det dyret som ligner mest på mennesket: armer, bein, hode. JS: Du vet hva de sier, at eiere ligner på kjæledyrene sine? Identifiserer du deg fysisk med frosker? EBL: Nei, det gjør jeg ikke. Det gjør jeg ikke. Det har vært perioder tidligere hvor jeg har vært besatt av denne samlingen, men på dette tidspunktet er jeg ikke det. Jeg har ikke vært besatt på noen år nå. Det er bare en slags fortsettelse. Jeg tenker ikke på frosker, det er bare når vi snakker om det eller når jeg finner en. Ellers bryr jeg meg ikke.


Frogs in literature read by Even Bie-Larsen, 1992-2008

Frosker i litteratur lest av Even Bie-Larsen, 1992-2008



Frogs in literature read by Even Bie-Larsen, 1992-2008