Issuu on Google+

Mea

Nr. 6 - DESEMBER 2013 - 67. årg.

Medlemsbevis gruppelivsforsikringen SE MIDTEN

VIL LEDE MED BÅDE DRESSJAKKE OG SJØBUKSE

Foto: Jan-Erik Indrestrand

Kjell Ingebrigtsen (56) fra Bodø er godt i gang i sin nye tilværelse som leder i Norges Fiskarlag. Han ønsker å lede organisasjonen både fra kontorstolen og fra båten. – Jeg håper å få møte fiskerkolleger også med sjøstøvlene på. Jeg tror det er viktig for å kunne representere medlemmene våre på en god måte, sier den nye lederen.

SIDE 4-5

GOD JUL OG GODT NYTT ÅR! Gjensidige.no


MALO-SJARKEN: EN INSTITUSJON LANGS KYSTEN JEMAR NORPOWER AS har bygd de berømte Malo- båtene i 50 år. Båtbyggeriet ligger i Kristiansund havn og har ca 25 erfarne medarbeidere.

Malo-sjarken har et fantastisk renommé blant yrkesfiskere for sine sentrale egenskaper: sjødyktighet, soliditet og sikkerhet. Den holder seg svært godt i verdi, og er derfor en god investering. JEMAR NORPOWER AS Sørholmsveien 13, 6508 Kristiansund N Tlf.: +47 71 56 64 30 norpower@jemar.no www.jemar.no

MALO 43 – til salgs (plastferdig) Malo 43

L: 12,99m – B: 4,4m

Jemar Norpower er i gang med å bygge sin andre Malo 43. Båten er plastferdig, det betyr at skrog med forsterkninger, rekke, styrhus og lugarer, er ferdig støpt og sammenmontert. Neste steg er å velge og installere fremdriftsanlegg, navigasjons- og kommunikasjonsutstyr, innredning og annet utstyr. Dette gjøres sammen med kjøper av båten som dermed får bestemme hvordan han vil ha det om bord. Leveringstid: ca 6 mnd fra kontraktsinngåelse. Ta kontakt med Jemar Norpower AS for nærmere informasjon om ferdigstillelse av Malo 43.

KUNNGJØRING FRA

GARANTIKASSEN FOR FISKERE

www.garantikassen.no

REFUSJON AV GRUNN- OG CO2 AVGIFT PÅ MINERALOLJE Innbetalt avgift for 2013 refunderes med 149,8 øre pr. liter. Det utbetales en rentekompensasjon på 0,7 % på refusjonsbeløpet. Refusjonsordningen gjelder også for utenlandske fiskefartøy. For å forenkle søknadsprosedyren for våre brukere, har vi lagt til rette for at det kan søkes elektronisk via vår hjemmeside www.garantikassen.no. Alle fiskere som er oppført på blad B har mottatt brukernavn og passord. Søknadsfrist for år 2013 er 28.2.2014 Søknadsskjema for de ulike ordninger kan lastes ned fra vår hjemmeside eller fås ved henvendelse til oss.

Ønskes mer informasjon, kontakt:

GARANTIKASSEN FOR FISKERE Postboks 1244 Sluppen - 7462 TRONDHEIM Telefon 73 54 56 50 - Telefaks 73 54 56 56 garanti@garantikassen.no

GarantiKassen FOR FISKERE


tring fra Indre

2014 – i glasskula Det er populært å spå om fremtiden hver gang et år går mot slutten. Det eneste vi kan være sikker på fra verden rundt oss, er at den er i forandring. Likevel er oss selv det eneste du og jeg kan gjøre noe med. Vi påvirkes alle av både nære og mer fjerne endringer, også som næring: 1. januar 2014 legges Fiskeri- og kystdepartementet ned og erstattes av Nærings- og fiskeridepartementet. 15. november ble Kjell Ingebrigtsen ny Fiskarlagsleder etter Reidar Nilsen. En rekke fiskerireguleringer for 2014 er i skrivende stund langt fra avklart, og i Ukraina trekker en million mennesker til gatene. Det er ingen sammenheng mellom noen av disse fire begivenhetene. I et forsøk på å skape vettuge poeng er meningen å vise at endringer oftest skjer uavhengig av vår medvirkning. Noe kan vi påvirke, og vi MÅ være påkoblet og tilstede når toget går, ellers blir vi frakjørt. Andre hendelser kan vi bare betrakte, som de i Ukraina. Men også der trenger folket mat. Og fisk fra Norge liker de. Et stort marked har åpnet seg, og sjømatrådet smir mens folket strømmer til Kiev. Et helt metrotog i hovedstaden er dekorert med fristende og smakfull sildepropaganda fra Norge. Den nye lederen i Fiskarlaget er tydelig i sitt budskap. Ta han på ordet! Departementet og reguleringene blir en spennende løk å skrelle. Vi får bare håpe det ikke fremkalles for mye tårer i den skrelleprosessen. Og så til det som er sikkert: Fisken og bestandene ER i havet. Norske fiskere er kompetente, velutrustede og motiverte for å dra på jobb også i 2014. DER ligger sjømatnæringens viktigste bidragsmulighet: Vi kan levere mat til nasjonen og et nærmarked i Europa der økonomien er i oppsving. Vi kan levere kvalitet og MÅ også gjøre det for å opprettholde eksisterende markeder og komme inn på nye. Når sant skal sies så har jeg lite tro på glasskulemagi. Et langt liv som lottotipper har lært meg at renta i banken er bedre enn den som gis fra Lotto på Hamar. Den eneste glasskula jeg titter på er bestefars gamle flytemiddel med flettverk av hampetau. Den pynter flott opp, er et fint minne om en hardtarbeidende fisker – og representerer det eneste sikre: At verden har forandret seg fra tiden da glasskuler i fiskeriene representerte et fremskritt. Med ønske om en fenomenal julehøytid og et utsøkt 2014!

KONTAKTPERSONER I NORGES FISKARLAG

Jan-Erik Indrestrand Informasjonsleder, redaktør Seniorrådgiver: Elling Lorentsen Mobil: 930 96 583 E-post: elling.lorentsen@fiskarlaget.no Seniorrådgiver: Knut Eriksen Mobil: 993 65 105 E-post: knut.eriksen@fiskarlaget.no Advokat: Ståle Hellesø Mobil: 928 33 464 E-post: staale.helleso@fiskarlaget.no Seniorrådgiver: Bjørn Kvello Mobil: 950 54 720 E-post: bjorn.kvello@fiskarlaget.no Seniorrådgiver: Jan Henrik Sandberg Mobil: 976 82 469 E-post: jan.henrik@fiskarlaget.no Seniorrådgiver: Joakim Martinsen Mobil: 913 36 034 E-post: joakim.martinsen Rådgiver: Øyvind Tverå Mobil: 407 20 730 E-post: oyvind.tvera@fiskarlaget.no

Mannskapsseksjonen: Adm. leder: Audun Stautland Mobil: 406 288 83 E-post: audun.stautland@fiskarlaget.no Seniorrådgiver: Randi J. Eikevik Mobil: 465 40 409 E-post: randi.eikevik@fiskarlaget.no

Båteierseksjonen: Seksjonsleder: Geir Kroknes Mobil: 922 83 643 E-post: geir.kroknes@fiskarlaget.no Seniorrådgiver: Heidi Merethe Rånes Mobil: 932 01 928 E-post: heidi.raanes@fiskarlaget.no

Medarbeidere med kontor hos Fiskarlaget: Fagsjef, marint restråstoff, FHF: Stein Ove Østvik Mobil: 901 12 669 E-post: stein.ove.ostvik@fhf.no Fagsjef, marine ressurser, FHF: Eirik Sigstadstø Mobil: 412 64 616 E-post: eirik.sigstadsto@fhf.no

Annonser MEÁ Tlf. 73 54 64 59 E-post: mea@grafisk-design.no Trykk: Grøset TM Grafisk produksjon og annonsesalg: Grafisk Design AS, Trondheim

Hovedadministrasjon:

NORGES FISKARLAG Pirsenteret Postboks 1233 Sluppen, 7462 Trondheim Sentralbord 73 54 58 50 • Fax 73 54 58 90 E-post: fiskarlaget@fiskarlaget.no www.fiskarlaget.no

Leder: Kjell Ingebrigtsen Mobil: 922 84 719 E-post: kjell.ingebrigtsen@fiskarlaget.no

Informasjonsleder: Jan-Erik Indrestrand Mobil: 971 14 141 E-post: jan.erik.indrestrand@fiskarlaget.no

1. nestleder: Jonny Berfjord 2. nestleder: Kåre Heggebø

Økonomisjef: Erling Holmeset jr. Mobil: 924 43 993 E-post: erling.holmeset@fiskarlaget.no

Generalsekretær: Jan Skjærvø Mobil: 924 48 019 E-post: jan.skjervo@fiskarlaget.no

Fagsjef: Torleif Paasche Mobil: 464 22 504 E-post: torleif.paasche@fiskarlaget.no

Ass. generalsekretær: Jan Birger Jørgensen Mobil: 930 44 346 E-post: jan.birger.jorgensen@fiskarlaget.no

www.fiskarlaget.no

3


KJELL INGEBRIGTSEN: • Den 12. lederen i Norges Fiskarlag • Har ledet fiskarlaget i Gildeskål • Nordland Fylkes Fiskarlag 1994-2006 (leder 2002-2006) • Verv: Norges Råfisklag (styret), Norges Sildesalgslag (Repr.skap) • Deltatt i internasjonale makrellforhandlinger i en årrekke

Den nye lederen i Norges Fiskarlag har fått lite tid til å «vasse» og kjenne seg fram i rollen som ny leder. Fra første dag har Kjell Ingebrigtsen hatt tilhold på dypt vann. – Jeg trives godt og har også mest livserfaring fra områder der vannet er dypt, sier den nye lederen og gliser bredt. Han har på få uker møtt både minister og byråkrater, samt egne kolleger både i årsmøter og i dialogmøte mellom direktorat og næring.

Trives p Tekst og foto: Jan-Erik Indrestrand

– Oppgavene står i kø, men jeg trives allerede svært godt, sier den nye lederen. Han beskriver livet fra stolen ved hovedkontoret i Trondheim som givende. Været på utsiden av vinduene i 5. etasje har vært rufsete i flere uker og slik sett også vært gjenkjennelig fra en normal førjulstid om bord i sjarken «Fugløyfisk».

Starter med å skryte Første dag på kontoret ble han møtt av blomster fra fiskeriministeren og Same-

Første arbeidsdag på kontoret var det godvær for Kjell Ingebrigtsen. Inne pyntet blomster fra minister og Sameting opp på kontorpulten, mens en lav høstsol krydret havutsikten fra Pirsenteret i Trondheim.

4


på dypt vann tinget. I Landsstyresalen ble det kalt inn til allmøte og presentasjonsrunde. – Jeg kjenner jo de fleste noe fra mange år i Landsstyret, men det er flott å få en konsentrert presentasjon av staben, og så fikk jo jeg også introdusert meg selv litt mer, sier den nye lederen. – Administrasjonen i Trondheim er et utrolig godt redskap for å løse de oppgavene som er viktige for våre medlemmer. Min jobb er å bidra til å forbedre hverdagen for de som er i båten, sier Bodøværingen med ettertrykk. Han vil i sitt daglige virke ha medlemmenes beste som sin rettesnor, basert på

– Det koster å være tillitsmann, men det er interessant og givende. Og når vi ser at det nytter er det ekstra inspirerende.

den retningen som Landsmøtet gir for organisasjonens virksomhet.

Spennende dag Fredag 15. november 2013 var en spennende dag for både Kjell og kona Kirstin. Hun satt ringside i Landsmøtesalen da «Sak 17, valg» ble behandlet. – Vi har snakket en del sammen om at Kjell nå får nytt «kontorsted», forteller Kirstin. Hun mener det ellers er lite som blir forandret fra før. – Både jeg og de tre barna er vant til at Kjell er borte i perioder når han drev sjøen. Nå blir det jo litt annerledes, men likevel mye likt det vi er vant til fra før. Familien står bak når Kjell valgte å si ja til å kunne bli valgt. Det er avklart at Kjell Ingebrigtsen blir ukependler til Trondheim og at han får tilhold i leiligheten Fiskarlaget eier på Solsiden, sentralt i byen.

Privilegert – Jeg er privilegert som har kunnet drive på havet. Kona har tatt det som har vært av foreldremøter og hjemmesaker, mens jeg har drevet fiske, sier Kjell Ingebrigtsen.

Kjell Ingebrigtsen

Han skryter av kona og sier både han selv og mange andre fiskere er avhengig av støtte og bidraget på hjemmebane for å få alt det praktiske til å fungere, ikke minst i forhold til familiesaker. – Nylig ble det også lagt frem en undersøkelse som viser betydningen av samarbeid mellom de som er hjemme og den som er på sjøen. Uten «feskarkjerringa» ville det ikke gått i hop for mange av oss, understreker den nye lederen i Fiskarlaget.

Vil være for alle På Landsmøtet takket han blant annet de avtroppende i Landsstyret for mangeårig innsats og ønsket de påtroppende velkommen til godt samarbeid. Fem av de 14 i Landsstyret er nye i sine funksjoner. – Det koster å være tillitsmann, men det er interessant og givende. Og når vi ser at det nytter er det ekstra inspirerende, sa han i sin første tale som leder. – Jeg vil som leder ha det samme fokuset som Reidar Nilsen tok til orde for i sin tale til Landsmøtet, nemlig at vi står best når vi står samlet, både i Fiskarlaget og sammen med de andre i sjømatnæringen. Jeg tror nok at vi på sikt vil se at det blir færre interesseorganisasjoner i næringen, og jeg håper det er prosesser som skal gå godt og bidra til at fokuset holdes på interessene til norske fiskere og ikke skaper splid og uro, understreker Kjell Ingebrigtsen.

«Godt hald» Kjell Ingebrigtsen håper at han skal bidra til å utvikle organisasjonen som leder. Han ser også for seg at det kan være fornuftig å gjøre som han sier på forsiden av dette Mea; lede organisasjonen med både dressjakke og sjøbukse. – Jeg håper å få møte fiskerkolleger også med sjøstøvlene på. Jeg tror det er viktig for å kunne representere medlemmene våre på en god måte, gjentar den nye lederen. Kjell Ingebrigtsen har i en årrekke drevet sjarkfiske med «Fugløyfisk» og i hovedsak deltatt i fisket etter torsk, sei, hyse og blåkveite, samt sild og makrell. Kirstin Ingebrigtsen (54) fulgte Landsmøtet fra tilhørerbenken og er tydelig på at både hun og de tre barna skal gjøre sitt for at det skal kunne fungere bra for Kjell å gå inn i vervet som leder i Norges Fiskarlag.

www.fiskarlaget.no

5


Det nye Landsstyret

Rett etter at Kjell Ingebrigtsen var valgt og Landsmøtet deretter avsluttet, ble landsstyret samlet til konstituerende møte. Det nye styret har sitt første ordinære møte 8. januar 2014. For ordens skyld nevnes det at seniorrådgiver Knut Eriksen (t.v.) ikke er medlem av, men sekretær for LS.

KURSEN STAKET UT Landsmøtet er det høyeste organet i Norges Fiskarlag og legger premissene for driften for de to neste årene. Alle vedtakene fra de til sammen 18 sakene på Landsmøtet publiseres både i en egen trykksak og på organisasjonens nettside. Fiskarlagets lover ble endret på ett punkt. Leders funksjonsperiode kan heretter være inntil åtte år, mot tolv år tidligere. I den såkalte «Landsmøteboken» trykkes fulltekstversjonen av vedtakene på årets Landsmøte. Heftet distribueres til alle de som var delegater på møtet, samt til alle avdelinger i organisasjonen. På denne siden tar vi med noen hovedmoment fra vedtakene. Generalsekretær Jan Skjærvø beskriver Landsmøtet som et fiskeripolitisk verk-

6

sted og sier essensen og den røde tråden i vedtakene er knyttet til hele verdiskapingskjeden fra hav til bord og de grunnleggende vilkårene for å drive fiskeryrket, samt viktigheten av godt samspill mellom næring og myndigheter. - I den første store saken på Landsmøtet blir dette særlig tydelig ved at fiskeriminister Elisabeth Aspaker selv var en av innlederne. I vedtaket i saken «Fiskerinæringa grunnlaget for verdiskapinga i hele sjømatnæringa» vil han trekke fram følgende viktige moment: Fjordlinjer: Innføring av fjordlinjer ble foretatt for å verne om kysttorsken. I ettertid har myndighetene brukt fjordlinjene i andre reguleringer og for å ivareta sjøsamiske interesser. Landsmøtet ber den nye regjeringen ta dette på det største alvor, og krever at saken snarest må finne sin løsning. Om endring i departementstrukturen: Nærings- og fiskeridepartementet etable-

res fra 2014, med egen fiskeristatsråd. Landsmøtet legger til grunn at når regjeringen har valgt en slik omorganisering, så er det gjort for å styrke næringsutviklingen og for oppnå en større effekt og samordning med andre deler av norsk næringsliv. Havforskning: Selv om det innføres en forskningsavgift, har myndighetene fortsatt et stort ansvar til å bidra med offentlige midler til havforskingen, og til å styrke denne. Fasthet i internasjonale ressursforhandlinger: God kontakt mellom næring og myndigheter er helt nødvendig for å skape forståelse og legitimitet for de forhandlingsposisjoner som velges. Landsmøtet viser til at det alltid har vært slik god kontakt, og legger til grunn at denne dialogen fortsetter. Forvaltningen må ha fartøykvoter klar ved årets begynnelse for å optimalisere muligheten for fiske i andre lands soner. Sentralt lovverk: En omfattende pro-


Tiltak for å redusere klimautslipp fra fiskeflåten

Landsstyret i Norges Fiskarlag består av 14 medlemmer. På Landsmøtet ble fem nye valgt inn. Tekst og foto: Jan-Erik Indrestrand

Mikal Steffensen fra Myre etterfølger Harald Hansen fra Svolvær, mens Geir Magne Røys fra Bremanger etterfølger Ståle Vedvik fra Husevåg som representant fra Sogn og Fjordane. Jonny Pettersen fra Hammerfest kommer inn for Reidar Nilsen, mens Steinar Bredsand fra Stathelle kommer inn for August Fjeldskår. Den nye andre nestlederen Kåre Heggebø er også ny som fast representant i Landsstyret etter Jakob Magnar Jakobsen. Kjell Ingebrigtsen har åtte år i Landsstyret når han nå etterfølger Reidar Nilsen som leder. Landsstyret ble konstituert rett etter Landsmøteavslutningen fredag 15. november. Det er avklart at de tre lederne får følge av Svein Roger Karlsen og danner det nye Arbeidsutvalget. Landsstyret skal ha sitt første ordinære møte 8. januar 2014.

sess ga ny fiskesalgslagslov. Landsmøtet legger til grunn at loven blir stående uendret, selv om Norge har fått en ny regjering. Fiskernes rettssikkerhet: Myndighetene bes sette ned et offentlig utvalg slik at fiskernes rettsikkerhet også kan ses i forhold til rettsikkerheten til andre yrkesgrupper. Utvidet rolle for salgslagene: Landsmøtet registrerer at den nye fiskesalgslagsloven åpner for at salgslagene, i en arbeidsdeling med Mattilsynet, skal ha tilsyn med råstoffkvaliteten. Salgslagene vil dermed få utvidede fullmakter i de tilfeller kvalitetsforskriftene ikke følges. Det vil være utfordrende oppgaver, som må utformes i dialog med salgslagene og Fiskarlaget. Arealproblematikk: Landsmøtet kan ikke akseptere at utbygging av vindkraftanlegg til havs finansieres gjennom massiv offentlig subsidiering, som f.eks. ved bruk av oljeskatteregelverket.

Fire av de nye i Landsstyret var på Landsmøtet, f.v. Mikal Steffensen, Geir Magne Røys, Kåre Heggebø og Steinar Bredsand. Jonny Pettersen deltok ikke på landsmøtet.

Medlemmer av Norges Fiskarlags Landsstyre 2012-2014 Leder: Kjell Ingebrigtsen, Bodø 1. nestleder: Jonny Berfjord, Dønna 2. nestleder: Kåre Heggebø, Ølen

Medlemmer: 1. 2. 3. 4. 5. 6. 7. 8. 9. 10. 11.

Jonny Pettersen, Hammerfest Svein Roger Karlsen, Arnøyhamn Hans Henriksen, Botnhamn Mikal Steffensen, Myre Gunnar Johansen, Rørvik Arve Myklebust, Leinøy Geir Magne Røys, Bremanger Steinar Bredsand, Stathelle Olav O. Østervold jr., Torangsvåg Solveig Strand, Ålesund Kjell-Gunnar Hoddevik, Ålesund

Rent hav: Sjømat fra Norge må være sunn og trygg å spise. Et rent hav- og fjordmiljø, mest mulig fri for forurensning, er en grunnleggende forutsetning for dette. Norges Fiskarlag har over lang tid erfart at hensynet til mattrygghet, gyteområder og norske fiskere som regel har blitt oversett i behandlingen av søknader om forurensende utslipp. Forskning og utvikling – rekruttering av arbeidskraft: Dersom norsk sjømatnæring skal få en ønsket utvikling er det avgjørende at det settes fokus på forskning og utvikling. Dette er et område som krever nært samarbeid mellom næring og myndigheter. Redningstjenesten: Selv om en har en velfungerende SAR-tjeneste i Norge, må denne videreutvikles og styrkes. Landsmøtet mener det er svært viktig at myndighetene prioriterer fornyelsen av Kystvakten, slik at en opprettholder livsviktig beredskap og sikrer norsk myndighetsutøvelse i norske sjøområder.

Utslipp av CO2 fra fiskerisektoren utgjør per i dag om lag 2,7 prosent av de samlede norske klimagass-utslippene. Selv om fiskerinæringen relativt sett bidrar med beskjedne utslipp, for eksempel sammenliknet med landbasert produksjon av kjøtt, er det fortsatt rom for forbedringer. Landsmøtet støtter i store trekk departementets forslag til hvordan utslipp av CO2 fra fiskeflåten kan reduseres. Landsmøtet konstaterer imidlertid med beklagelse at den nye regjeringen opprettholder forrige regjerings forslag i statsbudsjettet for 2014 om å fordoble CO2 avgiften på drivstoff som brukes av fiskeflåten. Landsmøtet er svært kritisk til en slik avgift da den i svært liten grad vil ha effekt på CO2-utslippene fra fiskeflåten.

Organisasjonssaken Landsmøtet konstaterer at utvalget ikke har foreslått noen endringer når det gjelder hovedlinjene i Norges Fiskarlags organisasjonsstruktur. Om medlemslagene: Det ble ikke fremmet forslag til sammenslåing av lag, men foreslår samlokalisering av administrasjonene, med minst tre ansatte på hvert kontor, i henholdsvis Tromsø, Ålesund og Bergen. Om lokallagene: Lokallagene foreslås opprettholdt som grunnplan i organisasjonen. Organisasjonsutvalget foreslår imidlertid å styrke lokallagene økonomi med en andel fra Fiskarlaget sentralt. Om rekruttering og tillitsmannsopplæring: I utvalgsinnstillingen understrekes behovet for å gjøre organisasjonsapparat mer synlig og tilstedeværende, med sikte på verving. Samtidig understrekes behovet for å ha kurstilbud som kan styrke tilhørigheten i organisasjonen.

Forsikringsordningene Oppslutningen om den frivillige ulykkesforsikringen er svært dårlig og Gjensidige har sagt opp denne forsikringen med virkning fra 01.01.2014. I de senere årene har man vært vitne til flere tragiske dødsulykker innenfor fartøygruppen enefisker. Ettersom disse ikke er pålagt å tegne pakkeforsikring, vil et dødsfall kunne få svært alvorlige økonomiske konsekvenser for familien. Landsmøtet vil be Gjensidige i samarbeid med Norges Fiskarlag og medlemslagene om å intensivere innsatsen med å få flere enefiskere til å benytte seg av de forsikringsordningene som er framforhandlet nettopp for denne gruppen.

www.fiskarlaget.no

7


Veteraner hedret Fiskarlaget har fått to nye æresmedlemmer. Erling Skåtøy (71) fra Os og Inge Halstensen (68) fra Austevoll ble enstemmig innvotert. Utnevnelsen ble forestått som en av Reidar Nilsens siste offisielle plikter som leder. Under tildelingen uttrykte han stor respekt for merittene til de to.

Et spesielt Landsmøteøyeblikk: Hele salen stod, applauderte og lyttet da de to nye æresmedlemmene ble utnevnt og i tur og orden fikk ordet og takket for utnevnelsene.

Æresmedlemmer i Norges Fiskarlag Arvid Syvertsen Mads Bjørnerem Charles Remø Kjartan Arctander Anton Leine Hallstein Rasmussen Øyvind Mårvik

Einar Johansen Rudolf Johannessen Nils Olsen Kåre Ludvigsen Tor Østervold Inge Halstensen Erling Skåtøy

Inge Halstensen (t.h. nærmest Reidar Nilsen) har fra 1979 ledet familiens fiskebåtrederi. Han ble medlem i Fiskarlaget i 1978 og var medlem av Landsstyret fra 1982 til 1994. Han var også ordfører i representantskapet i Fiskebåtredernes Forbund fra 1982 til 1993 og styremedlem fra 1993 til 2010. Inge Halstensen var styreleder i Fiskebåtredernes forbund de fire siste årene han satt i styret. Reidar Nilsen fremhevet at Inge Halstensen har vært en sentral og mye brukt representant for Norges Fiskarlag i internasjonale forhandlinger om fiskerisamarbeid. Erling Skåtøy har et langt yrkesaktivt liv fra havet bak seg. Han har arbeidet som fiskeskipper i flere rederi i inn og utland og vært eier og medeier i fiskefartøy. Han har hatt tillitsverv i organisasjonen siden 1967 og ble den første lederen i Fiskarlaget Vest etter sammenslåingsprosessen mellom fiskarlagene i Hordaland og Rogaland. Også Erling Skåtøy har vært medlem av Fiskarlagets landsstyre, i perioden fra 1990 til 1996. For tiden har han en stilling som fiskerikyndig og fiskerirådgiver i Statoil, noe som har vært til stor nytte for fiskerne og fiskerinæringen.

Vi ønsker alle våre samarbeidspartnere en god jul og et godt nytt år! Takk for samarbeidet i 2013

8


Norges Fiskarlags Kystkulturpris Thorvald Tande Sr. ble på Landsmøtet tildelt organisasjonens egen pris, Kystkulturprisen. Prisvinneren ble takket for sin langvarige innsats for å informere og anskueliggjøre fiskerienes ringvirkninger i samfunnet. Thorvald Kristian Tande har siden 60-tallet belyst fiskeriene gjennom tidsskriftet han etablerte i 1961, Norsk Fiskerinæring. Frem til 1994 var han redaktør i bladet. Prisvinneren var forhindret fra å delta under tildelingen. Det ble løst ved at Reidar Nilsen (bildet) leste opp Fiskarlagets begrunnelse for tildelingen, mens generalsekretær Jan Skjærvø (bak i bildet) leste opp takkebrev fra prisvinneren. Kystkulturprisen består av et pengebeløp på 10 000 kroner og en krystallvase. Jan Skjærvø overrakte prisen personlig til Thorvald Tande i hans hjem på Eidsvoll. –Jeg kombinerte en Osloreise med et stopp på Eidsvoll og det ble et trivelig besøk hjemme hos Thorvald Tande, sier generalsekretæren.

Norges Fiskarlags kystkulturpris er tildelt: 1992: Johan Bojer Godal 1994: «Fiskarkjærringan» v/Norges Fiskarkvinnelag 1996: Johan Borgos 2001: Amy Lightfoot 2003: Jo van der Eynden 2005: Torunn Herje 2007: Arne Tunheim 2009: Helge Stangnes 2011: Sverre Jan Nordmo

FOTO: Yngve Folven Bergesen

Sjøfartsdirektoratet informerer

Nytt regelverk for fiskefartøy under 15 meter fra 1. januar 2014

Sjøfartsdirektoratet har fastsatt nytt regelverk for fiskefartøy under 15 meter. Dette medfører at også fartøy mellom 8 og 10,67 meter skal kontrolleres av godkjent foretak. Finn mer informasjon det nye regelverket og om når ditt fartøy skal kontrolleres på www.yrkesfisker.no

SAMMEN FOR ØKT SJØSIKKERHET I RENT MILJØ

www.fiskarlaget.no

9


– Vi er snart tom for førsteopplaget av Hygiene- og kvalitetspermen. Bestill gjerne ditt gratiseksemplar så fort som mulig så vi får en oversikt over behovet i markedet og hvor stort opplag vi bør gå for i neste runde, oppfordrer systemredaktør Knut Eriksen. Han opplyser at det andre opplaget av permen vil bli justert på noen punkter basert på tilbakemeldinger fra fiskere, Mattilsynet og andre. – Dette er bare positive forbedringer og ingen av justeringene er slik at det påvirker bruken av den første utgaven av permen, understreker Eriksen.

Sjøfarsdirektoratet:

Avklarer om Slik får du permen Permen er gratis for medlemmer i Norges Fiskarlag og distribueres også gratis og bare til medlemmer. Send en epost til: fiskarlaget@fiskarlaget.no med følgende informasjon: • Medlemsnummer • Navn • Adresse • Kontaktinformasjon: e-post/mobil Du kan også ringe oss på 73 54 58 50. Vi foretrekker imidlertid at du sender en e-postbestilling. Vi takker seksjonene i Norges Fiskarlag for økonomisk støtte til prosjektet.

10

Norges Fiskarlag har bedt Sjøfartsdirektoratet avklare hva som er gjeldende regelverk i forhold til fartøystørrelser og sertifikatgivende fartstid, særlig for mindre fartøy. Seniorrådgiver Joakim Martinsen har bedt sjefingeniør Jack-Arild Andersen om å forklare gjeldende regler og praksis. 1. Kan en vedlikeholde alle typer dekksoffisersertifikater på fartøy ned til 10,67 meter? Regelverkreferanse? 2. Hvorfor kan ikke fartstid på fartøy under 15 meter brukes for å utløse sertifikat? Regelverkreferanse? Hva må evt. på plass for å få dette til?

Andersens svar: Når det gjelder vedlikehold av dekksoffisersertifikat (også de nye kompetansesertifikatene) så er det § 19, tredje ledd, i Forskrift av 22. desember 2011 nr. 1523 som vil gjelde. For fiskefartøy med lengde mellom 10,67 – 15 meter kreves det som kjent minimum Fiskeskipper klasse C sertifikat. Dette sertifikatet er jo i utgangspunktet ikke et kompetansesertifikat. Imidlertid har det vært etablert en forvaltningspraksis i forhold til tidligere Forskrift av 9. mai 2003 nr. 687, som medførte at også fartstid på fiskefartøy med lengde mellom 10,67 – 15 meter ble akseptert for vedlikehold av også et høyere navigatørsertifikat. Dette begrunnes jo med at sertifikatkravet til fører på disse fartøyene også kan dekkes gjennom ett høyere sertifikat. Dette betyr jo at om en tjenestegjør som fører av et slikt fiskefartøy, med det høyere sertifikat enn minimumskravet, så vil selvsagt fartstiden kvalifisere til vedlikehold av et slikt sertifikat.


– Jeg oppfordrer alle fiskeskippere om å bestille Sikkerhetsstyringssystemet så fort som mulig. Dette er et lovpålagt verktøy, og Fiskarlaget har lagt ned mye arbeid for å lage et enkelt og brukervennlig verktøy, påpeker seniorrådgiver Joakim Martinsen som er organisasjonens hovedredaktør for dette arbeidet. – Hygiene- og kvalitetspermen gis som en gratis medlemsfordel til Fiskarlagets medlemmer, mens Sikkerhetssystemet har en liten egenandel. Systemet selges også til ikke-medlemmer til selvkost. Forklaringen på det er ganske enkelt at vi mener sikkerhetsfokuset er så viktig at vi ikke kan unnlate å åpne for at også de som velger å stå utenfor skal få bistand til å få dette på plass.

Sikkerhetsstyringssystem for fiskefartøy under 15 meter Norges Fiskarlag har utviklet et sikkerhetsstyringssystem som medlemsfordel. Kravet om sikkerhetsstyringssystem er lovpålagt og skal være ombord i alle fiskefartøy. DIN BESTILLING

Kjøp systemet som medlemsfordel til kr 500,-.

m fartstid 2. Når det gjelder spørsmålet om fartstid som skal legges til grunn for førstegangsutstedelse av et sertifikat vil dette være regulert gjennom § 16 i Forskrift av 22. desember 2011 nr. 1523. Da det ikke er krav til et STCW relatert sertifikat for fører av fartøy (inklusiv fiskefartøy) under 15 meters lengde, så vil det være umulig å forsvare at fartstid fra denne typen fartøy er relevant for utstedelse av et STCW sertifikat. -En av utfordringene er at vi ikke på den ene siden kan si at innholdet i stillingen som fører av et fartøy under 15 meter ikke er relevant for et sertifikatkrav, og derav ikke sette et slikt krav. Og så i neste øyeblikk si at tjenesten om bord på et slikt fartøy allikevel er av en slik karakter at den er relevant for utstedelse av det et sertifikat. Det blir mildt sagt noe selvmotsigende. -En annen utfordring er jo at fartstiden er en del av utdannelsen der den som skal ha sertifikat skal ha fått opplæring i de kompetanser som kreves i STCW for aktuelle sertifikat. Riktig nok skjer ikke dette systematisk når alternativet på 36 mnd. benyttes, slik det er tilfelle ved 12 mnd. kadettid. Men uansett så er formålet med fartstidskravet at sjømannen skal ha fått nødvendig opplæring som dekker kraven i STCW, igjennom fartstiden. Når det da ikke er krav til at fører eller styrmann på et fartøy under 15 meter skal inneha et sertifikat, er det vanskelig og se hvem som skal gi sjømannen nødvendig opplæring gjennom fartstidsperioden. -En tredje utfordring er at det på så små fartøy, som fartøy under 15 meter, har en noe begrenset aktivitet knytet til laste- og losseoperasjoner, sikkerhetsmessig vedlikehold og beredskapsprosedyrer, i alle fall i forhold til det nivå som ligger i STCW.

Ikke-medlemmer kan kjøpe systemet til kr 3.500,-. Verv et nytt fartøymedlem og få permkostnaden tilbakebetalt når det nye medlemmet har betalt sitt medlemskap.* *Jeg har vervet et nytt medlem og får kostnaden for egen perm tilbakebetalt når det nye medlemmet har betalt sitt medlemskap. (Medlemskap og systemkostnad: 2.518,- + 500,-) Alle priser er eks mva og porto.

Medlemsnummer (inntil seks siffer): …………………………………………………………… Navn: …………………………………………………………………………………………………… Adresse: ……………………………………………………………………………………………… Postnr: …………………………Sted: ……………………………………………………………… Mobiltelefon: ………………………………………………………………………………………… E-postadresse:………………………………………………………………………………………… Fartøynavn: …………………………………………………………………………………………… Merkenummer og kallesignal: ……………………………………………………………………

NYTT MEDLEM - Vervepremie Nytt medlem: ………………………………………………………………………………………… Adresse: ……………………………………………………………………………………………… Postnr: …………………………Sted: ……………………………………………………………… Mobiltelefon: ………………………………………………………………………………………… E-postadresse:………………………………………………………………………………………… Fartøynavn: …………………………………………………………………………………………… Merkenummer og kallesignal: ……………………………………………………………………

Bestill på nett, send inn eller ring inn bestillingen.

NORGES FISKARLAG - Pirsenteret Postboks 1233 Sluppen, 7462 Trondheim Sentralbord 73 54 58 50 • Fax 73 54 58 90 E-post: fiskarlaget@fiskarlaget.no www.fiskarlaget.no

www.fiskarlaget.no 11


Artikkelforfatteren fikk med seg litt av fangsten, som endte opp både som traktement for gjester og til salting for å bli julesild.

Tekst og foto: Kari H. Bachke Andresen

Selv om hoveddelen av fisket etter norsk vårgytende sild (NVG-sild) foretas av de største båtene som følger de store sildestimene langs kysten, foregår det også et viktig og tradisjonsrikt sildefiske i fjordene fra juni til oppunder desember. Vi ble med «Fjordbas» fra Brandsfjord i Roan på kystfiske etter sild i Trøndelag.

Kystfiske

Stor og flott fangst hoves fra nota til lasterommet.

ETTER SILD Jan Johansen, Roger Johansen og Tom Ketil Netland startet årets fiske etter silda i slutten av mai. Når vi er med, i oktober, er sjøen blank og høstsola skinner. Kursen settes sørover på leiting etter silda. Fra styrhuset speider de ivrig både etter makrell i overflata og tegn etter sild under havflata på sonar og ekkolodd. Men selv om makrellen er ivrig flere steder må de la den gå, siden årets kvote allerede er tatt. Etter to og en halv times gange langs Fosenkysten er vi inne i en fjordbotn i Skjørafjorden. Her lager makrellen krusninger på overflata, og sannelig bobler det i overflata fra sild også. To skarv sitter fornøyd på noen blåser fra et blåskjellanlegg. Den har funnet silda før oss. Stimen kommer tydelig fram på sonaren og ekkoloddet. Jan anslår at dette er 15–20 tonn. Nå står stimen på 10–20 meter dyp og holder seg ganske i ro. – Dybden silda står på kan variere gjennom døgnet, sier Jan Johansen, som har drevet kystfiske etter sild og foredling siden midten av 1970-tallet. Silda følger raudåta, en liten hoppekreps som er sildas viktigste matkilde, ned mot dypet på dagtid og opp mot overflata på nattestid.

Notkast gir spenning Nota ligger ferdig klargjort på akterdekket. Snurpelina og snurperinger henger på riktig plass. Forberedelsene til å kaste den 65-meter dype nota gjøres og karene har klare oppgaver om bord. Jan kaster drivankeret til nota, Roger får fart på båten og manøvrerer bestemt i en sirkel rundt sildestimen og Tom Erik passer på at tauverk til nota og snurperinger løsnes og strammes til riktig tid. Her må alt foregå hurtig, nøyaktig, samstemt og sikkert. Vi står bak styrhuset, godt unna tau og travle karer, for ikke å komme i veien. Roger kaster rett som det er et blikk på ekkoloddet. På skjermen ser vi tydelige markeringer som viser at den største delen av sildestimen er i nota. Arbeidet

12

med å stramme nota skjer raskt. En hjelpebåt sørger for ekstra motorkraft og bistår i å holde «Fjordbas» klar av nota. En mengde sild blir synlig etter hvert som nota strammes. – Antakelig er det 12–15 tonn sild i nota, forteller Jan. Og det meste blir overført forsiktig fra nota til en slepepose. Slepeposen likner en liten oppdrettsmerd som fortøyes til land. Her kan silda gå seg fri av raudåte, og båten kan ta ut sild fra stenget i en periode på noen uker etter hvert som det er kjøpere til fersk sild fra inn og utland.

Feit og fin høstsild En mindre del av silda – to, tre tonn – blir hovet om bord i lasterommet hos «Fjordbas». – Dette er nokså stor, feit og fin høstsild, forteller Jan. Antakelig er den 5–6 år gammel, og veier 220–250 gram. – På denne årstiden er fettinnholdet godt etter at silda har spist godt med raudåte etter vårens gyting. Det aller meste av silda fra «Fjordbas» selges fersk, og går til mer eller mindre faste kunder innenlands. Noe selges også til utlandet. Om bord i lasterommet blir silda lagt i en blanding av is og vann slik at den holder seg godt på turen inn på mottaket til Vågen Aqua AS i Brandsfjorden. Dit kommer vi seint på kveld. Likevel må karene gjøre seg klar til ny økt for å få silda inn på mottaket, der den pakkes i kasser og dekkes av is slik at den er klar for transporten som går klokka 11.00 neste dag. Vi får også med oss litt av fangsten. Flotte ferske sild ligger og blinker mot oss. Silda skal brukes både til en smak under gjestebud og til salting for å bli årets julesild.


Med ”Fjordbas” fra Brandsfjord i Roan

www.fiskarlaget.no 13


PERSONALIA:

Navn:  Født: Fødested: Adresse:

Jarle Kolbjørn Larsen 9. november 1913 Andabeløy, Flekkefjord kommune (tidligere Nes kommune) Nygaten 7, 4400 Flekkefjord

Gift med: Hildur Theodora Paulsen (f. 1913) den 9. september 1939 Barn: Birger (f. 1940), Jan Henry (f. 1943) og Lars Thore (f. 1949)

Uten en sterk fagorganisasjon ville det etter min oppfatning ikke vært mulig å ivareta fiskernes interesser på en forsvarlig måte. Jarle K. Larsen Tekst: B Larsen/JE Indrestrand Foto: Privat

OVERSIKT TILLITSVERV: Østlandske Fiskeriselskap:  Styremedlem 1955-65 Styreformann 1958-65 Norges Fiskarlag: Medlem av landsstyret 1952-65 Æresmedlem 1966 Fiskeristyret for Skagerrakkysten:  Medlem 1975-87 Varaformann 1980-87 Skagerakfisk S/L: Medlem av Salgsstyret 1946-65 Salgsstyret for størjeomsetningen:  Leder 1953-65 Fiskernes Salgslag, Flekkefjord: Styremedlem 1939-65 Disponent 1965-75

Jarle Larsen

100 år

Jarle Kolbjørn Larsen feiret sin 100. fødselsdag 9. november 2013. Han har i hele sitt liv vært en sterk talsmann for fiskerne og deres interesser. I perioden 1952–1965 var han medlem av landsstyret i Norges Fiskarlag. Jarle Larsen ble født og vokste opp i fiskermiljøet på Andabeløy utenfor Flekkefjord. Allerede som 5–6 åring ble han med sin far og bestefar ut i fiskebåten, og som han selv sier: – Fisker var det mest naturlige for oss gutter å bli etter avsluttet 7–årig folkeskole ute på Andabeløy. I 1939 giftet han seg med barndomsvenninnen Hildur, og begge var svært aktive i det lille øysamfunnet utenfor Flekkefjord. Etter å ha gjennomgått navigasjonskurs anskaffet han seg egen fiskeskøyte, ”Fremad” VA-41-N, som ble benyttet til både brislingfiske, sildefiske og fisket etter makrellstørje. Larsen har alltid vært opptatt av tekniske fremskritt og var blant annet

Jarle og hans barndomsvenninne Hildur giftet seg 9. september 1939.

14

den første i distriktet som anskaffet ekkolodd for bedre å kunne lokalisere fiskeforekomstene. Jarle Larsen har i flere sammenhenger vært en foregangsmann, og har som sådan satt spor etter seg. Organiseringen innen fiskerisektoren opptok ham sterkt. Han deltok aktivt i opprettelsen av det lokale fiskerlaget og var en pådriver for utviklingen av fiskerkooperasjonen og opprettelse av fiskemottak langs kysten. – Jeg har i løpet av mitt liv fått lov til å være med å bygge opp både fagorganisasjonen og salgsapparatet i fiskerinæringen. Det var en rivende utvikling i næringen i denne perioden. Uten en sterk fagorganisa-

Brislingfiske utenfor Andabeløy i 1930-årene.


Ordfører i Flekkefjord, Jan Sigbjørnsen, overrakte blomster og gratulasjonsbrev fra Kongen under feiringen på Tjørsvågheimen i Flekkefjord.

sjon ville det etter min oppfatning ikke vært mulig å ivareta fiskernes interesser på en forsvarlig måte, sier den spreke 100-åringen. I perioden 1952–1965 var han medlem av landsstyret i Norges Fiskarlag. Dette var i en periode med sterke rivninger mellom fiskerne i nord og sør. Gjennom stor innsats fra alle parter ble Norges Fiskarlag videreutviklet som en felles arena og styrket som landsomfattende organisasjon. Han har også vært formann i Østlandske Fiskeriselskap og medlem av Fiskeristyret for Skagerrakkysten. I tillegg

har han vært medlem av salgsstyret i Skagerakfisk S/L, leder av Salgsstyret for størjeomsetningen, og var en periode også disponent i Fiskernes Salgslag i Flekkefjord. Jarle Larsen har også viet mye av sin tid innen politisk virksomhet. Han var medlem av Nes Herredsstyre fra 1947 og var med der i 28 år. Da Nes og Flekkefjord kommuner ble slått sammen fortsatte han som medlem av Flekkefjord bystyre frem til 1979. I en fireårsperiode var han dessuten medlem av Vest-Agder fylkesting. Miljøsaken har i mange år engasjert ham sterkt. Både gjennom sine politiske

Jarle på fiske med snurpenot.

tillitsverv, gjennom avisinnlegg og på andre måter har han ført en kontinuerlig kamp mot tiltak som kunne ha miljømessig effekt både på sjø og land. Som en påskjønnelse mottok han i 1983 VestAgder Naturvernpris for sin innsats mot forurensende utslipp fra Titania til sjøen i Dyngadjupet. – Jeg tror ressursene i havet vil få større og større betydning fremover. Det er derfor av stor viktighet at det sørges for en fornuftig forvaltning av disse ressursene og at miljøet i havet sikres. Norges Fiskarlag vil fortsatt ha en sentral rolle i denne forbindelse, påpeker Jarle Larsen.

Bøtegjeng på bryggekanten.

www.fiskarlaget.no 15


Fakta: «Velkommen av havet» Førsteopplag 4 000

Foto: Jan-Erik Indrestrand

Selges via egen nettside, direktesalg og eksponering hos Ricahotell i Trøndelag. Fra medio november har boken vært lagt ut hos de fleste bokhandlere i Trøndelag.

Benytt deg av rabattene som medlemmer av Norges Fiskarlag får hos Telenor

Smakfull a Kari Helene Bachke Andresen er utdannet biolog og har laget en annerledes kokebok i samarbeid med fiskere, forskere, bransjefolk og nye og eldre mesterkokker. Boken «Velkommen av havet» tar utgangspunkt i Trøndelag, men kan anbefales som en velsmakende komposisjon for alle med en interesse for mat og kultur hentet fra havet. Tekst: Jan-Erik Indrestrand / Foto fra boken: Mari Vold

Med Mobilt Bredbånd har du alltid nettet med deg. Du kan koble deg til internett overalt i Norge til lands- og til havs der det er mobildekning. Telenors mobilnett er stabilt og har god dekning. For mer informasjon om priser og betingelser ta kontakt med kundeservice på telefon 09000 eller en av Telenors mange forhandlere.

Bjørnar Buserud tilbereder gresskarsuppe med sjøkreps

16


Harald Peder Kjøren på garnfiske etter breiflabb.

Krabbekjegle med avokadokrem.

Posjert breiflabb.

annerledes kokebok Bachke Andresen har fulgt sju råvarer fra havet, fra fangst til bord. Toppkokker fra Rica Nidelven Hotel i Trondheim har tilberedt 30 retter av sjømaten, og oppskriftene har blitt utsatt for det kyndige overblikket fra hele Norges matmor; Ingrid Espelid Hovig. Forfatteren har bygget boken rundt sju lekre sjøprodukter: Sild, laks, krabbe, kreps, blåskjell, kamskjell og breiflabb. Hun har fotfulgt fiskere, dykkere og røktere, og beskriver arbeidsprosessene og fangstforholdene på en kortfattet og lærerik måte. I tillegg gis det en spennende og innsiktsfull dybde til boken at historiske fakta også er tatt med, for eksempel arkeologiske funn og helleristninger knyttet til hvordan fangstmetodene har vært langs kysten. Biologen har også hentet inspirasjon fra høyteknologiske «bilder». Dagens teknologi brukes til å tegne havbunnskart som viser ulike bunnforhold. Dette kan igjen brukes til å si noe om det fiskerne har visst i hundrevis av år, men som vi først nå ser dokumentert – nemlig at det ser ut til å være en grunn til at ulike fiskeslag trives på ulike steder i havet. Det er rett og slett slik at den moderne teknologien bekrefter det bestefar lærte oss ungene: Ville du ha hyse så måtte neset, steinen og kirkeklokka passe sammen med en halv tommels mellomrom. (Nå skal det sies at det ikke alltid bare ble hyse, men det hadde sikkert noe å gjøre med bestefars store tommel!).

Velkommen av havet er en hilsen fiskere har blitt møtt med når de har kommet vel i havn, med verdifull fangst og i god behold. Dette er en hilsen som uttrykker respekt og glad forventning. Respekt fordi havet har egenskaper som kan utfordre mennesker på livet. Den glade forventning rommer gjensynsglede og forventning om hva havet har gitt - av livsgrunnlag og verdi. Selv hilser jeg alltid vælkommin av havet, når jeg treffer noen som har vært utpå. (Øyvind Mårvik)

I boken slås det fast at Trøndelag har et variert undersjøisk kystlandskap, og det er dette eksempelet med bestefar også bekrefter. Kunnskapen om kystlandskapet har i generasjoner vært med på å bety mye for resultatet av fangstarbeidet langs kysten vår. Moderne tekniske hjelpemidler har visket bort noe av fortidens behov for kunnskap om gode lokale me , og samtidig slår boken fast at artsmangfoldet ofte er større enn barndommens lære tilsa.

Trondheimsfjorden alene har mer enn 100 registrerte arter. Breiflabbfisket brukes som eksempel på en art som nå har fått delikatessestatus, i motsetning til at den bare for noen tiårsiden gikk på havet igjen sammen med steinbit og annen «ufisk». «Velkommen av havet» er et uttrykk som veteranfisker og æresmedlem i både Norges Fiskarlag og Fiskarlaget MidtNorge, Øyvind Mårvik, gir sin flotte tolkning av. Velkomsten som de tre kokkene gir havskattene er bare å omtale som eventyrlig. Velkomponerte, fargesterke og nytelsesfulle bilder ledsager de 30 rettene som presenteres i boken. Ideen med å bygge historie og relasjon mellom matvareproduktene og frem til måltidet er ferdig, er ikke ny eller revolusjonerende. Men Kari Helene Bachke Andresen gjør det med elegant bruk av sin mangeårige erfaring som biolog med allsidig bakgrunn og erfaring fra marine næringer, tverrfaglig forskning og forvaltning. Hun har i en årrekke jobbet med marine utviklingsprosjekter og med bidrag fra eksperter innen en rekke fagområder gis vi som lesere ny innsikt på en annerledes måte. Boken er leskende for både øyet og intellektet, samtidig som inspirasjonen til å gå kokkene i næringen er gitt. Bon appetit!

www.fiskarlaget.no 17


Debutforfatter - får nytt oppdrag Knut Arne Høyvik (57) har fått et nytt forfatteroppdrag etter at han i høst avsluttet arbeidet med jubileumsboken til Mørenot Dyrkorn-konsernet.

Knut Arne Høyvik med boka «Det e til havet laga».

GUSTA MONSEN MYKLEBUSTS FOND for etterlatte etter avdøde fiskere Utbetalinger fra fondet blir gjort fortrinnsvis 2 ganger i året. Søknadsskjema fås ved henvendelse til Fiskernes Ulykkeskasse som administrerer ordningen. FISKERNES ULYKKESKASSE Pirsenteret, 7462 Trondheim Tlf.: 73 54 58 58 Faks: 73 54 58 90

I boken «Det e til havet laga» markeres de første 100 årene til bedriften som stifterne mente skulle bli ullvarefabrikk, men i stedet ble fiskeredskapsfabrikk. Den rikt illustrerte boken forteller historien om de tre karene med håndverkerbakgrunn som skaffet seg fallrettighetene til Dyrkornvassdraget i Stordal på Sunnmøre. Fabrikken ble stiftet i januar 1913 og leverer i dag fiskeredskaper som garn, liner og krok til hele verden. Selskapet har produksjon i Kina og avdelinger i Båtsfjord, Rørvik, Fosnavåg og på Island, mens hovedkontoret ligger i Ålesund.

Fisker, skipper og informasjonsleder Høyvik har fartstid som fisker og skipper og åtte år som informasjonsleder i Norges Fiskarlag. Nå er han engasjert av Møre og Romsdal Fiskarlag til å skrive bok om laget som i september 2015 markerer 100 år. Knut Arne Høyvik sier han i arbeidet med boken spesielt er på jakt etter bilder fra fiskeriene og aktiviteter knyttet til organisasjonsvirksomheten. Han oppfordrer Mea-lesere med velfylte fotoalbum om å ta kontakt med Møre og Romsdal Fiskarlag for å dele sine fotoskatter.

Båteierseksjonen i Norges Fiskarlag ønsker alle våre medlemmer en riktig

God Jul og et Godt Nyttår!

18


Slå ring om Fiskarlaget Me trur ofte at me greier å sjå kva slags utfordringar som vil møte oss i framtida. Ofte greier me ikkje det. Det kan bli heilt andre saker og problem som møter oss på vegen framover, enn det me trur. Derfor er det viktigare enn nokon gong å stå saman i ein organisasjon som kan kome i inngrep med styresmakter og andre konkurrerande næringar når det strammar seg til. Me ser ei samfunnsutvikling der færre og færre ser nytten av å vere med i eit fellesskap. Nye og enklare kommunikasjonsmåtar har gjort at folk meiner dei kan ivareta sine interesser sjølv om dei står utanfor og jobbar for sine saker kvar frå sin plass. Det er etter kvart fleire som vel å vere «sin eigen lykkes smed». På sikt er dette ein farleg tanke, og det bryt totalt med den grunntanken dei hadde, dei som starta Norges Fiskarlag. Det meste er i dag endra, og det er i hovudsak forma på byggverket som framleis har ein stor verdi. Innbuet må stadig skiftast og moderniserast. Fiskaryrket er prega av individualister. Heile utøvinga av fisket bygger på enkeltpersonars kløkt og pågangsmot. Ein legg ikkje ut til høyring at ein har funne ein høveleg sei eller sildeflekk. Slik har det alltid vore. Då Norges Fiskarlag blei stifta var det slett ikkje slik at det var folk med like partipolitiske ideologiar som fann saman. I 1926 fann fiskarane det likevel naudsynt å stifte Fiskernes Faglige Landslag i Bodø (Norges Fiskarlag frå 1930) Mons Kårbø frå Hordaland blei vald til første formann. Kårbø var formann til 1932. Partipolitisk var det på ingen måte logisk. Fiskarane i nord hadde i all hovudsak sitt utgangspunkt i arbeidarrørsla, medan fiskaren i sør stort sett høyrde til i partiet Venstre. Slik også med Kårbø, som sat på stortinget for Venstre. Det var med andre ord ikkje eit fellesskap som vaks ut av ein felles partipolitisk ideologi, slik som fagrørsla. Nei det var behovet for å bygge opp næringa og skaffe seg dei institusjonar som kunne gi fiskarane eit betre liv. Ikkje minst salslaga. Storsildlaget blei stifta i 1927, og i 1929 kom Storog Vårsildlaget. I 1936 slo dei seg saman til Noregs TM Sildesalslag der nettopp Kårbø blei første formann. Råfisklova frå 1938 gjorde nord-norske fiskarar til frie næringsutøvarar etter at dei hadde vore under væreigarar

og hansatid i fleire generasjoner. Resten er historie. I dag skal ein møte kvardagen på ein heilt anna måte. Dei politiske prosessane er mykje meir kompliserte. Det som ein kallar byråkrati og forvaltning er mykje meir omfattande. Dermed aukar også faren for at saker som gjeld fiskarane blir mykje meir påverka av folk som ikkje er i næringa, enn av folk som kjenner kvar skoen trykker. Dei gode kommunikasjonane er på den andre sida svært positive og gir ein lettare tilgang til styresmaktene. Ein kan ikkje hevde at det er kjøtvekta som er den store politiske tyngda til Fiskarlaget. Men det er noko som er minst like viktig. Nemlig kunnskapen om korleis dei ulike delane i næringa fungerer. Kunnskap om fiskerireguleringar, fordeling, refordeling, utøving av fisket, og mykje meir. Dette ønskjer styresmaktene å vite, for dei har i utgangspunktet ingen interesse av at næringa ikkje skal fungere. Det er fiskarane gjennom Fiskarlaget som må rettleie dei til å gjere gode val. Ein splitta fiskarstand med høgst varierande innspel er ikkje ønskelig for styresmaktene. Det er berre noko me trur. Men samtidig vil mangelen på samla løysingar gi styresmaktene stort spelerom. Altfor stort, spør du meg. Me ser no konturane av eit generasjonsskifte i Fiskarlaget. Unge dyktige folk kan om dei vil ta sete i organisasjonens styrande organ. Om ikkje dei får makta, så må dei ta den. Dei har nye idear om korleis dei skal organisere seg og ikkje minst korleis dei skal kommunisere med kvarandre på stadig meir avanserte sosiale mediar. Dei må gripe framtida og holde ved like og vidareutvikle det byggverket som dei som var før oss starta bygginga av i 1926. Det finst masse ting å vere usamde om og det må ein løyse på kammerset. Men retten til og kunnskapen om å hauste av havet disponerer fiskarane i lag. Den blir kraftig utfordra av mange ulike krefter. På same måten som ein disponerer den i lag, så må ein forsvare den i lag. Slå ring KAH om Norges Fiskarlag.

Sikker lagring, lett håndtering og effektiv transport

TM

EINN, TVEIR OG ÞRÍR 411.004

Ferskt fra havet

Sikker lagring, lett håndtering og effektiv transport

PROMENS AALESUND 37 AS ••SERVICEBOKS TEL: 71 40 19 0023 • 6025 ÅLESUND PROMENS AALESUND AS• TVERRVEGEN • TVERRVEGEN PROMENS AALESUND AS 37 • SERVICEBOKS 23 • 6025 ÅLESUND www.promens.com/aalesund • sales.aalesund@promens.com TEL: 71 40 19 00 • FAKS: 71 40 19 19 • www.promens.no TEL: 71 40 19 00 • FAKS: 71 40 19 19 • www.promens.no

www.fiskarlaget.no 19


God jul og godt nytt år! I år og til neste år og året etter og året etter der igjen og ...

Vi verner om framtida Norges Sildesalgslag samarbeider med forskere og myndigheter for at det ikke blir fisket mer enn miljøet tåler. Derfor er norsk sild og makrell også blitt miljøsertifisert. I år kan norsk sild alene mette 3,5 milliarder mennesker. Om 100 år kan vi gjøre det samme.

TIL TJENESTE

SILDELAGET.NO

MANNSKAPSSEKSJONEN ønsker alle medlemmer

En riktig god Jul og et godt nytt år! 20

www.karlsens.no Foto: Bent Raanes & Sarah C. Sørensen

Vi ønsker fiskerne og våre øvrige forbindelser en riktig god jul og et godt nytt år!


Organisasjonskurs trinn I i Bodø

Kystfiske

Ferdig montert garn

Øverst fra venstre: Tom Dischington Kristiansen, Jim Patrick Johansen, Per Otto Davidsen og Simen Karlsen. Nederst: Laila Alendal i Nordland Fylkes Fiskarlag og Knut Eriksen i Norges Fiskarlag

2.–4. desember 2013 arrangerte Nordland Fylkes Fiskarlag organisasjonskurs trinn I for medlemmer. Kurset ble holdt i et av Bodøs mest ærverdige hoteller, Skagen Hotel. Daglig leder Steinar Jonassen og rådgiver Laila Alendal fra Nordland Fylkes På kurset ble det fokusert på grunnleg- Fiskarlag fortalte om sine arbeidsoppgaver gende organisasjonsarbeid og bevisst- og funksjoner i Fiskarlaget. gjøring av rollen lokallagene har i samfunDen siste dagen på kurset ble hygienenet. Deltakerne gjorde praktiske oppgaver og kvalitetspermen til Norges Fiskarlag der de bl.a. fikk prøve seg som dirigenter i gjennomgått. Hver av deltakerne fikk egen forbindelse med tenkt årsmøte i egne perm, som skal ligge i fartøyet de arbeider lokallag. på. Permen som inneholOpprinnelig var det STIKKORD: der nyttig informasjon er totalt 13 påmeldte. På På kurset legges det opp til: gratis for medlemmer. I grunn av fiske og dårlig - gruppearbeid den forbindelse ble filmen vær var det kun fire som - praktisk gjennomføring av «Korrekt fangstbehandstyremøte og årsmøte kom. Knut Eriksen fra ling om bord i fiskefartøy» - diskusjon av aktuelle saker/ Norges Fiskarlag er en vist. Filmen er utarbeidet i problemstillinger for norderfaren og dyktig kurssamarbeid mellom Høglandsfiskerne leder. Selv om han er vant - behandling av råstoff, person- skulen i Volda, Møreforskå holde kurs for flere, klarning Marin, Ålesund lig hygiene om bord i båten te han å få frem engasjeVideregående skole, SURmentet, og det ble livlige diskusjoner. OFI, Møre og Romsdal Fiskarlag samt Deltakerne var engasjerte og de fikk nyttig utvalgte rederi og eksportører. informasjon til eventuelt arbeid og engaVidere fikk deltakerne informasjon om sjement i egne lokallag. Deltakerne mener Mattilsynets funksjoner og kontroller om at flere burde melde seg på og delta på bord i fiskefartøy. Et godt tips er å ha rene kurset, fordi dette er kunnskap som kan og pene kjeledresser om bord i båten, som benyttes i flere sammenhenger. Vi har fått skal brukes i forbindelse med blant annet positive tilbakemeldinger på kurset fra del- levering av fangst og ved inspeksjoner om takerne og det virker som at de har kost bord i båten. Kurslederen presiserte viktigseg. heten i forbindelse med inspeksjoner at På kurset kom Norges Fiskarlags nyvalg- det er rent i båten, som i garderobe, toate leder Kjell Ingebrigtsen, som orienterte lett, i byssa og i lasterommet, samt kontroll om Landsmøtet i Norges Fiskarlag og de på papirer. På den måten unngår man kommende endringene i departement- anmerkninger fra myndighetene. Videre er strukturen. Han var også innom en rekke det viktig å dokumentere at båteier/rederi tema som ressursfordeling og prioriterte har god opplæring av de ansatte gjennom arbeidsområder i Fiskarlagets daglige et opplæringsprogram om bord i båten arbeid. som kan fremvises ved inspeksjon. Tekst: Laila Alendal / Foto: Tove Strand

Teiner, krabbe, hummer etc

Isolerte fiskekar

Ta kontakt for gode tilbud. Be om tilbud! Tlf.: 70 30 06 90 www.froystadas.com

www.fiskarlaget.no

21


Klok er den som styrker sitt liv med gode venner

«Det er fiskernes egen sak å sørge for at deres organisasjon fyller sin oppgave». Generalsekretær Finn Bergesen jr. siterer fra Mea-leder anno 1946, under artikkelen «Vår organisasjon i dag».

Euripides Mea nr 12, desember 1988

HVA ER FISKERNES ULYKKESKASSE Fiskernes Ulykkeskasse yter økonomisk hjelp til fiskere eller til deres uforsørgede etterlatte ved ulykker som medfører medisinsk uførhet minst 15 % eller dødsfall. Kassen finansieres gjennom tilskudd fra fiskesalgslagene.

Sjøforsikring

– med lokal forankring

Komplette forsikringsløsninger på sjø og land

Yrkesfiskere som har levert fangst gjennom et fiskesalgslag kan være berettiget til stønad fra Ulykkeskassen.

ÅLESUND

Derfor – hvis ulykken er ute – ta kontakt med

FISKERNES ULYKKESKASSE Postboks 1233 Sluppen, 7462 Trondheim

Kongens gate 23 Postboks 98 Sentrum 6001 Ålesund Telefon 70 10 12 50 Telefax 70 10 12 51 alesund@moretrygd.no www.moretrygd.no

FOSNAVÅG Holmsildgata Postboks 250 6099 Fosnavåg Telefon 70 08 12 80 Telefax 70 08 12 81 heroy@moretrygd.no www.moretrygd.no

Telefon 73 54 58 50 eller Norges Fiskarlag, fylkesfiskarlag, Norsk Sjømannsforbunds avdelinger.

PLASSBESTILLING ANNONSER:

VOLDA Holmen 7 Postboks 332 6101 Volda Telefon 70 05 97 50 Telefax 70 05 97 59 volda@moretrygd.no www.moretrygd.no

Telefon 73 54 64 59 - mea@grafisk-design.no

MEA-utgivelser 2014 Priser/mål (oppgitt i bredde x høyde): 1/1 side m/marg 18 x 26,5 cm kr 1/1 side 21 x 29,7 cm (utf. +5 mm) kr Siste side utf. 21 x 25,6 cm (utf. +5 mm) kr Omslagsside (Side 2 og nest siste) kr Første side 17,5 x 6 cm kr 1/2 side m/marg 9 x 26,5 cm kr 1/2 side utf. 10,8 x 30,5 cm kr 1/2 side m/marg 18 x 13 cm kr 1/2 side utf. 21,6 x 15,2 cm kr 1/4 side 8,7 x 13 cm kr 1/8 side 8,7 x 6,3 cm kr Alle priser er oppgitt eks. mva

22

12 000,12 000,15 000,12 000,6 500,7 500,7 500,7 500,7 500,4 500,3 500,-

Utgaver 2014:

Frist for bestilling

1:

24. februar

uke 7

2:

26. mai

uke 20

3

11. august

uke 31

4:

24. november

uke 46

Datoene over angir den dagen redaksjonens arbeid avsluttes. Mea kommer i postkassen om lag en uke etter denne datoen.


gjensidige.no

Sammen gir vi deg trygghet for båt og mannskap

A13_0003/12.12

Gjensidige samarbeider med Havtrygd, Nordlys, Bud og Hustad om salg av forsikringer. Samarbeidspartnerne skal i tillegg til å levere forsikring, ha hovedfokus på skadeforebyggende arbeid. Sammen gir vi deg trygghet for båt og mannskap, og for din familie.

Slik får du kontakt: Havtrygd ..................... 55 55 74 00 Bud og Hustad ............ 71 26 67 00 Nordlys ........................ 75 54 40 88 Gjensidige ............................03100

www.fiskarlaget.no 23


Returadresse: Norges Fiskarlag Postboks 1233 Sluppen, 7462 Trondheim

1+ (' ',2'3 4 !,"#$'5!*$,(3%,63*35!*$

011,23.!#&4$"1-5$6!%#& 1(&*-5#-&!54+&.+"*!.!/ !"#$%%&'()"*%+,*-.#!#/ !"#$%!&'()*+,| --,..,/0,//

B-Economique


Mea 6 2013