Page 1

Mea

Nr. 4 - SEPTEMBER 2013 - 67. årg.

Gratis til medlemmer

ar Mea 4 herdiv i kvalitet n og kjede idet org.arbema. som te

Fiskeredskaper fra Annonsevedlegg i MIDTEN

NY MEDLEMSFORDEL I FISKARLAGET

FOTO: Jan-Erik Indrestrand

Norges Fiskarlag lanserer nå for andre gang på under ett år en ny hjelp i det daglige arbeidet. Den nye kvalitets- og hygienepermen er utarbeidet av seniorrådgiver og næringsmiddelteknolog Knut Eriksen (t.h.). Permen distribueres bare til medlemmer av Norges Fiskarlag. Leder Reidar Nilsen er fornøyd: -Permen er godt håndverk som bidrar til å lette og dokumentere arbeidet som gjøres om bord. Side 3 - 7

Tenker du på forsikring som en kostnad?

A13_0022_02.13

Den dagen noe skjer med deg, de ansatte eller bedriften, oppdager du at det også er en investering – i trygghet og lønnsom drift. Medlemmer i Norges Fiskarlag har gode rabatter på private forsikringer med bl.a. gunstig innboog ulykkesforsikring i Gjensidige.

Kontakt oss på 03100 eller et av våre samarbeidende Sjøtrygdelag, Nordlys tlf.: 75544088, Bud og Hustad tlf.: 71266700 eller Havtrygd tlf.: 55 55 74 00 så hjelper vi deg med hvilke forsikringsordninger som passer for dere.


MALO-SJARKEN: EN INSTITUSJON LANGS KYSTEN JEMAR NORPOWER AS har bygd de berømte Malo- båtene i 50 år. Båtbyggeriet ligger i Kristiansund havn og har ca 25 erfarne medarbeidere.

Malo-sjarken har et fantastisk renommé blant yrkesfiskere for sine sentrale egenskaper: sjødyktighet, soliditet og sikkerhet. Den holder seg svært godt i verdi, og er derfor en god investering. JEMAR NORPOWER AS Sørholmsveien 13, 6508 Kristiansund N Tlf.: +47 71 56 64 30 norpower@jemar.no www.jemar.no

MALO 43 – til salgs (plastferdig) Malo 43

L: 12,99m – B: 4,4m

Jemar Norpower er i gang med å bygge sin andre Malo 43. Båten er plastferdig, det betyr at skrog med forsterkninger, rekke, styrhus og lugarer, er ferdig støpt og sammenmontert. Neste steg er å velge og installere fremdriftsanlegg, navigasjons- og kommunikasjonsutstyr, innredning og annet utstyr. Dette gjøres sammen med kjøper av båten som dermed får bestemme hvordan han vil ha det om bord. Leveringstid: ca 6 mnd fra kontraktsinngåelse. Ta kontakt med Jemar Norpower AS for nærmere informasjon om ferdigstillelse av Malo 43.

KUNNGJØRING FRA

GARANTIKASSEN FOR FISKERE

www.garantikassen.no

REFUSJON AV GRUNN- OG CO2 AVGIFT PÅ MINERALOLJE Innbetalt avgift for 2012 refunderes med 159,9 øre pr. liter og for 2013 med 149,8 øre pr. liter. Det utbetales en rentekompensasjon på 0,7 % på refusjonsbeløpet. Refusjonsordningen gjelder også for utenlandske fiskefartøy. For å forenkle søknadsprosedyren for våre brukere, har vi lagt til rette for at det kan søkes elektronisk via vår hjemmeside www.garantikassen.no. Alle fiskere som er oppført på blad B har mottatt brukernavn og passord. Søknadsfrist for år 2013 er 28.2.2014 Søknadsskjema for de ulike ordninger kan lastes ned fra vår hjemmeside eller fås ved henvendelse til oss.

Ønskes mer informasjon, kontakt:

GARANTIKASSEN FOR FISKERE Postboks 1244 Sluppen - 7462 TRONDHEIM Telefon 73 54 56 50 - Telefaks 73 54 56 56 garanti@garantikassen.no

GarantiKassen FOR FISKERE


tring fra Indre

KVALITET Overskriften har ett ord og er skrevet med store bokstaver. Det er for å tydeliggjøre at dette nummeret av Mea tematiserer hvor sentralt alle typer kvalitetssikringsarbeid er. Norsk fiskeri- og sjømatnæring har stor selvtillit. Vi har store, godt forvaltede og ettertraktede fiskebestander. Verden trenger mat, og sammen med oppdrettsnæringens bidrag regnes Norges fiskere som verdensledende leverandører av gode råvarer med høy kvalitet. Med rette tok også Lisbeth Berg-Hansen disse elementene inn i målsetting om å gjøre Norge til verdens ledende sjømatnasjon. Lisbeth Berg-Hansens grep fortjener ikke merkelappen «genistrek». Likevel har den politiske manøveren rettet oppmerksomheten mot hva vi har og hvor vi må ha fokuset for å holde posisjonen og utvikle næringen videre. Dette har vært viktig for næringen, og også derfor er kvalitet tema i denne utgaven. Fra ulike synsvinkler aktualiserer Mea hva fiskerne har å rutte med før, under og etter fisket, og hvilke positive konsekvenser dette har for å sikre kvaliteten helt frem til forbrukere i alle verdens hjørner. Det er fiskeren som i stor grad avgjør om begrepet kvalitet vil bli brukt om sjømatproduktene fra landet vårt. Samtidig vil du gjennom de ulike tekstene og reportasjene i Mea se at alt henger sammen med alt. Det er også et poeng å få frem for vår del som fiskerorganisasjon. VI som fiskere og leverandører av fenomenalt råstoff og høy utgangskvalitet er ett element i en stor og sammensatt kjede av holdninger og tilnærminger til det vi holder på med. Men - det er først etter at våre produkter og opplevelsen av produktene er fordøyd at vi får svaret på om de ulike deler av kvalitetskriteriene er oppfylt. Med andre ord: Mitt og ditt bidrag har den største betydning for om Johan Medelsvensson, Johnny English, Heinrich von Schnellfahrer eller Roberto Gasolini igjen og igjen og igjen velger norsk. Denne høsten er Norges Fiskarlags fremste konkrete bidrag til økt kvalitetsfokus en strukturert, lettlest og håndterbar ny perm med tittelen: HYGIENE og KVALITET. Kvalitetspermen er en hjelp for våre medlemmer til å strukturere og lette kvalitetsarbeidet i sin del av verdikjeden. Som medlem av Fiskarlaget bestiller du permen og får den GRATIS. Dette er bare ett av våre mange bidrag til å holde motivasjonen og trøkket oppe hos våre medlemmer. Kvalitet lønner seg. Alltid.

KONTAKTPERSONER I NORGES FISKARLAG

Jan-Erik Indrestrand Informasjonsleder, redaktør Seniorrådgiver: Elling Lorentsen Mobil: 930 96 583 E-post: elling.lorentsen@fiskarlaget.no Seniorrådgiver: Knut Eriksen Mobil: 993 65 105 E-post: knut.eriksen@fiskarlaget.no Advokat: Ståle Hellesø Mobil: 928 33 464 E-post: staale.helleso@fiskarlaget.no Seniorrådgiver: Bjørn Kvello Mobil: 950 54 720 E-post: bjorn.kvello@fiskarlaget.no Seniorrådgiver: Jan Henrik Sandberg Mobil: 976 82 469 E-post: jan.henrik@fiskarlaget.no Seniorrådgiver: Joakim Martinsen Mobil: 913 36 034 E-post: joakim.martinsen Rådgiver: Øyvind Tverå Mobil: 407 20 730 E-post: oyvind.tvera@fiskarlaget.no

Mannskapsseksjonen: Adm. leder: Audun Stautland Mobil: 406 288 83 E-post: audun.stautland@fiskarlaget.no Seniorrådgiver: Randi J. Eikevik Mobil: 465 40 409 E-post: randi.eikevik@fiskarlaget.no

Båteierseksjonen: Seksjonsleder: Geir Kroknes Mobil: 922 83 643 E-post: geir.kroknes@fiskarlaget.no Seniorrådgiver: Heidi Merethe Rånes Mobil: 932 01 928 E-post: heidi.raanes@fiskarlaget.no

Medarbeidere med kontor hos Fiskarlaget: Fagsjef, marint restråstoff, FHF: Stein Ove Østvik Mobil: 901 12 669 E-post: stein.ove.ostvik@fhf.no Fagsjef, marine ressurser, FHF: Eirik Sigstadstø Mobil: 412 64 616 E-post: eirik.sigstadsto@fhf.no

Annonser MEÁ Tlf. 73 54 64 59 E-post: mea@grafisk-design.no Trykk: Grøset TM Grafisk produksjon og annonsesalg: Grafisk Design AS, Trondheim

Hovedadministrasjon:

NORGES FISKARLAG Pirsenteret Postboks 1233 Sluppen, 7462 Trondheim Sentralbord 73 54 58 50 • Fax 73 54 58 90 E-post: fiskarlaget@fiskarlaget.no www.fiskarlaget.no

Leder: Reidar Nilsen Mobil: 915 99 697 E-post: reidar.nilsen@fiskarlaget.no

Informasjonsleder: Jan-Erik Indrestrand Mobil: 971 14 141 E-post: jan.erik.indrestrand@fiskarlaget.no

1. nestleder: Jonny Berfjord 2. nestleder: August Fjeldskår

Økonomisjef: Erling Holmeset jr. Mobil: 924 43 993 E-post: erling.holmeset@fiskarlaget.no

Generalsekretær: Jan Skjærvø Mobil: 924 48 019 E-post: jan.skjervo@fiskarlaget.no

Fagsjef: Torleif Paasche Mobil: 464 22 504 E-post: torleif.paasche@fiskarlaget.no

Ass. generalsekretær: Jan Birger Jørgensen Mobil: 930 44 346 E-post: jan.birger.jorgensen@fiskarlaget.no

www.fiskarlaget.no

3


KVALITET

– i medlemsarbeidet

-Den nye hygiene- og kvalitetspermen skal ikke selges. Vi lanserer permen som en medlemsfordel, og som en hjelp i det daglige arbeidet for våre medlemmer. Det skal lønne seg å være medlem i Fiskarlaget og jeg håper permen vil oppleves som et nyttig verktøy i kvalitetsarbeidet om bord. Dette sier arkitekten bak den nye permen, seniorrådgiver og næringsmiddelteknolog Knut Eriksen.

Gratis hygiene- og kvalite Tekst og foto: Jan-Erik Indrestrand

Kvalitets- og hygienepermen er bygget etter samme lest som de tidligere håndbøkene fra Norges Fiskarlag, og er utseendemessig snarlik sikkerhetsstyringspermen som ble lansert sent i fjor høst.

Hjelp ved tilsyn I arbeidet med permen har Knut Eriksen vært i dialog med Mattilsynet, som har kontrollansvar med næringsmidler i Norge. -Permen er et forslag på hvordan dette med dokumentasjon og oppfølging kan gjøres, forklarer Eriksen. Det finnes så langt vi kjenner til ingen andre tilsvarende dokumentasjonssystem for sjømatprodusenter i Norge. -Jeg har arbeidet med denne ideen en tid og tilbakemeldingene fra Mattilsynet har vært positive hele veien. Jeg håper permen skal bli et nyttig hjelpemiddel både for våre medlemmer og for Mattilsynet som sjekker forholdene om bord. Skjemaene som er utarbeidet i permen er et hjelpemiddel for fiskeren og det enkelte fartøyet og skal ikke sendes inn til Mattilsynet, men de legges fram når det er inspeksjon om bord, understreker næringsmiddelteknolog Knut Eriksen.

-Viktig fokus -Permen er et hjelpemiddel til egenkontroll, som er viktig fordi vi som matprodusenter har et særlig ansvar for å ivareta omdømmet til norsk fisk, påpeker Eriksen. Egenkontrollen skal sikre at fartøyene har prosedyrer for å overvåke at råvaren og fartøyenes sluttprodukt ikke utgjør en sunnhetsmessig risiko, og at matvarelovgivningen for øvrig overholdes. I permen brukes en rekke faglige begreper, og disse er selvfølgelig forklart på en god måte.

Hjelp til selvhjelp Den nye hygiene- og kvalitetspermen fra Norges Fiskarlag er laget slik at fiskeren må gjennomgå permen for å se om og hvordan malen kan tilpasses det enkelte fartøy. Dersom det avvikes fra det som foreslås i permen, må dette beskrives og settes inn på det gjeldende sted. -Vi håper at permen skal dekke et behov hos våre medlemmer og vil justere innholdet etter hvert som våre medlemmer høster erfaring med permen. -Jeg vil sette pris på tilbakemeldinger når du begynner å bruke mappa, sier Knut Eriksen med adresse til deg som medlem.

4


etsperm

MEDLEMSFORDEL: Gratis hygiene- og kvalitetsperm Seniorrådgiver Knut Eriksen er arkitekten bak den nye medlemsfordelen fra Norges Fiskarlag. Han tar gjerne imot dine brukererfaringer med permen.

Slik er permen -Den nye hygiene- og kvalitetspermen skal ikke selges. Vi lanserer permen som en medlemsfordel, og som en hjelp i det daglige arbeidet for våre medlemmer. Det skal lønne seg å være medlem i Fiskarlaget og jeg håper permen vil oppleves som et nyttig verktøy i kvalitetsarbeidet om bord. Dette sier arkitekten bak den nye permen, seniorrådgiver og næringsmiddelteknolog Knut Eriksen. Retningslinjene i den nye hygiene- og kvalitetspermen er ment å være et hjelpemiddel for fiskerne i arbeidet med å sikre at behandlingen av fangsten om bord i fartøyene skjer på en best mulig hygienisk måte. I tillegg er det på en systematisk måte beskrevet hvilke faktorer som påvirker kvaliteten på fisken. For å dokumentere at retningslinjene følges er det utarbeidet skjema som kan forevises Mattilsynet ved inspeksjon. Videre er det utarbeidet en instruks for «Personlig hygiene» som bør slås opp på et egnet sted om bord. Ved å følge retningslinjene vil man sikre at de hygieniske forholdene er i tråd med forskriftene, samt at kvaliteten på produktene ivaretas på en tilfredsstillende måte. Opplæring av ansatte er også et viktig punkt. Skipperen bør gjennomgå permen med de ansatte for å sikre at alle er kjent med innholdet, det være seg renholdsrutiner, bløgging, sløying, lagring og personlig hygiene. Skjemaene som ligger bakerst i mappa kan kopieres og brukes i forbindelse med praktiseringen av retningslinjene. I kapittel 8 er det lagt inn en del skjema som skal dokumentere at permen brukes bevisst. Dere velger selv hvor ofte en ønsker å foreta f.eks. temperaturregistrering. (Dette kan tas opp med Mattilsynet). Det som er viktig er at temperaturen ved jevne mellomrom registreres. Husk å ta kopi av skjemaene og skriv på kopien! På den måten vil dere ha en «ren» perm til stadighet! Renholdkontroll bør også gjennomføres ved jevne mellomrom. Ta også her kopi av skjemaene og skriv på kopiene. Ved avvik eller når noe må rettes opp skal dette anmerkes på skjema 3 – Avviksbehandling – korrigerende tiltak. Dersom dere har en annen renholdsrutine, skal dette forklares skriftlig og legges inn i permen. Lykke til med arbeidet! Med hilsen Knut Eriksen

Slik får du permen. Se neste side.

www.fiskarlaget.no

5


KVALITET

MEDLEMSFORDEL:

BESTILLINGSINFO Fornøyd fisk -Jeg er stolt, glad og fornøyd over at vi som organisasjon kan presentere et slikt produkt for andre gang på et drøyt halvår. Ekstra hyggelig er det at vi kan tilby den nye permen som en ren medlemsfordel, sier leder Reidar Nilsen i Norges Fiskarlag. Tekst og foto: Jan-Erik Indrestrand

Reidar Nilsen sier hans håp er at hygieneog kvalitetspermer kjapt må bestilles i nytt opplag som følge av stor etterspørsel. -Både den nye permen og sikkerhetsstyringssystemet som ble lansert rett før jul i fjor, er permer som er uttrykk for godt håndverk fra hovedadministrasjonen. Permene bidrar til å lette dokumentasjonsarbeidet for våre medlemmer. Da er det lett for meg å stille meg bak denne typen produkt, smiler Nilsen.

Bistand til utfordrende yrke

Slik får du permen

Lederen i Fiskarlaget sier han har en dyp respekt for havet og norske fiskere. -Vi høster fenomenalt flotte råvarer fra en av de farligste, og samtidig mest fascinerende arbeidsplassene i landet. I så måte er

Permen er gratis for medlemmer i Norges Fiskarlag og distribueres også gratis og bare til medlemmer. Send en epost til: fiskarlaget@fiskarlaget.no med følgende informasjon: • Medlemsnummer • Navn • Adresse • Kontaktinformasjon: e-post/mobil Du kan også ringe oss på 73 54 58 50. Vi foretrekker imidlertid at du sender en e-postbestilling. Vi takker seksjonene i Norges Fiskarlag for økonomisk støtte til prosjektet.

Lisbeth Berg-Hansen har gitt ros til Reidar Nilsen og Norges Fiskarla lanserer Fiskarlaget også en egen hygiene- og kvalitetsperm.

6


Gratis hygiene- og kvalitetsperm

karlagsleder det flott at den nye permen blir et nytt bidrag til å gjøre denne jobben på en god og mer effektiv måte, påpeker Nilsen.

Målrettede tiltak -Hygiene, kvalitet og sikkerhet er alle faktorer det er viktig å jobbe målrettet med. Sammen med myndighetene har vi også sammenfallende fokus på faktorer som kan være med på å begrense risiko og øke kvalitet. -Jeg synes det var flott da Lisbeth BergHansen i en kronikk i Nordlys mai påpekte at det å være fisker er et av Norges mest spennende yrker og samtidig risikoutsatte yrker og at hun fremhevet at Norges Fiskarlag gjennom mange år har lagt ned et stort arbeid for å øke sikkerheten i fiskeflåten. Hun viste også til det nye systemet for sikkerhetsstyring som er spesialtilpasset den minste og mest ulykkesutsatte delen av fiskeflåten under 15 meter. -Bestill den nye permen i dag, oppfordrer Reidar Nilsen. Har du et fartøy under 15 meter bør du heller ikke nøle med å bestille sikkerhetsstyringssystemet (se bestillingsinformasjon til høyre på denne siden).

ag for arbeidet og fokuset på sikkerhetsstyringssystemet. Nå

Sikkerhetsstyringssystem for fiskefartøy under 15 meter Norges Fiskarlag har utviklet et sikkerhetsstyringssystem som medlemsfordel. Kravet om sikkerhetsstyringssystem er lovpålagt og skal være ombord i alle fiskefartøy. DIN BESTILLING

Kjøp systemet som medlemsfordel til kr 500,-. Ikke-medlemmer kan kjøpe systemet til kr 3.500,-. Verv et nytt fartøymedlem og få permkostnaden tilbakebetalt når det nye medlemmet har betalt sitt medlemskap.* *Jeg har vervet et nytt medlem og får kostnaden for egen perm tilbakebetalt når det nye medlemmet har betalt sitt medlemskap. (Medlemskap og systemkostnad: 2.518,- + 500,-) Alle priser er eks mva og porto.

Medlemsnummer (inntil seks siffer): …………………………………………………………… Navn: …………………………………………………………………………………………………… Adresse: ……………………………………………………………………………………………… Postnr: …………………………Sted: ……………………………………………………………… Mobiltelefon: ………………………………………………………………………………………… E-postadresse:………………………………………………………………………………………… Fartøynavn: …………………………………………………………………………………………… Merkenummer og kallesignal: ……………………………………………………………………

NYTT MEDLEM - Vervepremie Nytt medlem: ………………………………………………………………………………………… Adresse: ……………………………………………………………………………………………… Postnr: …………………………Sted: ……………………………………………………………… Mobiltelefon: ………………………………………………………………………………………… E-postadresse:………………………………………………………………………………………… Fartøynavn: …………………………………………………………………………………………… Merkenummer og kallesignal: ……………………………………………………………………

Bestill på nett, send inn eller ring inn bestillingen.

NORGES FISKARLAG - Pirsenteret Postboks 1233 Sluppen, 7462 Trondheim Sentralbord 73 54 58 50 • Fax 73 54 58 90 E-post: fiskarlaget@fiskarlaget.no www.fiskarlaget.no


KVALITET

– frå hav til bord i ny film

Fotograf Hilde Ranheim må opp på bordet for å få gode nærbilete av korrekt behandla torsk. Lærar ved fiskerifag Otto Giskeødegård frå Ålesund vidaregåande skule har vore sentral i arbeidet med filmen og viser her skilnaden på rett og feil kappa fisk, eventuell misfarging i fiskekjøtet og feil sløyesnitt. Foto: Møreforsking

– Vi ønskjer at fiskarar skal lære meir om kvalitet i fiskeproduksjon gjennom film, og ikkje berre av å lese tekst, fortel seniorforskar Margareth Kjerstad i Møreforsking Marin. No har studentar ved Høgskulen i Volda laga ein informasjonsfilm som viser korleis ein sikrar kvaliteten frå fisken kjem opp av sjøen, via behandlinga om bord og heilt til pakkinga for eksport. Tekst og foto: Høgskulen i Volda

Feil fangstbehandling av fisk gir redusert produktkvalitet og tap for fiskebåtane. Filmen er eit viktig ledd for å betre forskingsformidlinga av korrekt fangstbehandling. – Mange båtar leverer god kvalitet, men mange har for stort fokus på kvantitet i forhold til kvalitet. Dårleg kvalitet kan ikkje rettast opp, derfor må alle trinn i prosessen gjerast på rett måte. Forbetringspotensialet i næringa og mellom fiskarane er stort og vi gler oss over å sjå resultatet av mediestudentane sitt arbeid, seier Kjerstad. Det neste blir å publisere filmen der elevane og fiskarane vil sjå den.

Aktiv visingsplan Filmen skal visast til elevar ved fiskerifag på vidaregåande skular, men er også aktuell for erfarne fiskarar. Janita Arhaug i Møre og Romsdal Fiskarlag har sjølv arbeidd som fiskar i mange år, og seier at det kan være nyttig med ei påminning om rett behandling. Tidspress, store kvanta eller berre gamle vanar er vanlege grunnar til at det av og til kan slurvast med kvaliteten. – Ein har ikkje alltid tid til å tenke på kva som gir best kvalitet. Eg trur at ein slik film kan vere ei viktig påminning om å halde kvalitetsnivået på behandling av fisk om bord, seier Arhaug. – Kvalitetsmanglar kan føre til store prisreduksjonar og reklamasjonar i ettertid. Eg har sjølv vore med på å peise

8

gjennom alt for mange tonn fisk på alt for kort tid, for deretter å få reklamasjonar som svei godt i lommeboka, seier ho. Då var det pinleg å vere ansvarleg for at ein sjømatinnkjøpar ute i Europa ikkje var nøgd med jobben vi gjorde om bord. Eg håper derfor at fiskarar tek seg tid til å sjå gjennom denne filmen, for ei påminning om rett behandling skadar ikkje. Der kan vere mykje ny lærdom som er verdt å få med seg når denne filmen kjem ut, understrekar den erfarne fiskaren.

Ny kunnskap om fangstbehandling Dårleg fangstbehandling er eit problem for fiskerinæringa. Feil ved til dømes bløgging og filetering av fisk gir misfarging og redusert kvalitet og det gir reklamasjonar, prisreduksjon og økonomisk

tap. Metodar for fangstbehandling vert stadig utvikla og blir stadig betre, men bodskapen når ikkje alltid fram til yrkesfiskarane. – I dette prosjektet er det også lagt opp til at mediestudentane skal hjelpe oss med å finne nye og gode formidlingsmetodar som gjer at vi når fram til både elevar og fiskarar, seier Kjerstad. Høgskulelektor Kristian Fuglseth ved Avdeling for mediefag, Høgskulen i Volda, seier samarbeidet med den maritime næringa og forskingsmiljøet i Møreforsking har vore veldig spennande og nyttig. – Studentane får eit viktig innblikk i korleis maritim og marin næring fungerer, og må sette seg inn i komplekse saker som dei seinare skal formidle vidare på


m o m l i f s n o j s a m r Info G N I L D N A H E B S KVALITET

Fiskar Ruben Dyb om bord på linebåten Loran demonstrerer korrekt bløgging av torsk. Fotograf Hilde Ranheim frå Høgskulen i Volda filmar. Foto: Møreforsking.

Målretta kvalitetssikring

Forskar Margareth Kjerstad frå Møreforsking Marin, fiskar Vegard Dyb og skipper Trond Olav Dyb inspiserer kvaliteten på filetert lange. Foto: Hilde Ranheim, Høgskulen i Volda.

ein enkel og forståeleg måte. Det er både krevjande og lærerikt, sier Fuglseth. VRI Møre og Romsdal og Fiskeri- og havbruksnæringens forskingsfond har vore med på delar av finansieringa av prosjektet. VRI-programmet er Forskningsrådets hovudsatsing på forsking og innovasjon i norske regionar. Møre-

forsking Marin har gjennomført fleire prosjekt om optimal fangstbehandling, og denne filmen er ein del av formidlingsdelen. Den overordna målsettinga er å oppnå auka kvalitet og prisnivå på norsk fisk ved å lære fiskarar og industrien korrekt fangstbehandling.

Det neste er å utvikle kanalar der filmen skal formidlast. – Vi forskarar er flinke i faget vårt, men ikkje alltid like dyktige til å formidle bodskapen ut til folk. Mediestudentane tenker annleis, seier Margareth Kjerstad i Møreforsking. Det neste blir å publisere filmen der elevane og fiskarane vil sjå den, og studentane skal sjekke kva fiskarane føretrekk. – Vi må finne ut korleis dei vil ha filmen servert. Det er ikkje vist å lage ein film, og så blir den ikkje sett. Eller i verste fall at ingen lærer noko av den. I løpet av hausten vil studentar kome om bord i fiskefarty for å gjennomføre prøvevisningar, i tillegg til å ha gjennomgangar med elevar frå fiskefagskular. Deretter vert filmen lagt ut på nettsider og mobil, nettbrett og nye løysingar for nett-TV.

BAKGRUNN Fiskeri- og havbruksnæringens forskingsfond, VRI Møre og Romsdal, Noregs fiskarlag, SUROFI er samarbeidspartar med Høgskulen i Volda, Ålesund videregående skole og Møreforsking Marin om den 17 minutts lange filmen, som er delt inn i ti kapittel: 1. Introduksjon, 2. Reiskapsgrupper, 3. Bløgging, 4. Sløying, 5. Kapping, 6. Frysing, 7. Pakking og emballering, 8. Lossing, 9. God og dårleg kvalitet, 10. Oppsummering. Filmen har både engelsk og norsk tale og tekst. Det er tidlegare utarbeida undervisningshefte og faktark av materialet.

www.fiskarlaget.no

9


KVALITET – i rekrutteringsarbeidet

Tusen elever lærte om n I Møre og Romsdal får de kjemperespons når fiskerinæringens betydning blir markert. Tusen tiendeklassinger møtte opp da Sunnmøre og Romsdal Fiskesalslag (Surofi), Møre og Romsdal Fiskarlag, Aalesunds Rederiforening og Fiskerifaglig opplæringskontor for Møre og Romsdal (FiskOK) arrangerte Fiskeflåtens Ungdomsmønstring. Tekst og foto: Janita Arhaug

Formålet med Fiskeflåtens Ungdomsmønstring er å synliggjøre fiskerinæringas betydning og formidle at det er mange spennende jobber både om bord og på land. Arne Tunheim har vært primus motor for arrangementet. Han brenner for fiskeryrket og har som lærer på naturbruklinja ved Ålesund Videregående Skole systematisk møtt elevene fra de gikk i barnehagen. Tunheim tar også barn fra hele fylket med på havet med opplæringsbåten «Havung».

Entusiasme -Havet er ei gullgruve, formidler Arne Tunheim entusiastisk. Arne Tunheim forteller elevene om ulike fartøytyper og hvordan fisken blir fanget. Det var nok ikke mange elever

10

som visste at de største snurpenøtene tilsvarer opptil 30 fotballbaner, eller at Norge har mer enn fem ganger større havområde enn landområde. Med seg under PR-fremstøtet mot ungdommene i Ålesund hadde han fiskerne Mats Grimstad, Ståle Dyb og Cathrine Tøsse. Cathrine Tøsse (21) fra Sula har erfaring fra flere fiskerier som line-, ringnot-, trål- og sjarkfartøy. Nå studerer hun Biomarin Innovasjon ved Høgskolen i Ålesund. Erfaringene fra fiskeryrket kommer godt med i dette utdanningsløpet. Planen er å arbeide videre som fisker, samtidig som hun vil ha en utdanning å falle tilbake på, for som kvinne er det å være fisker lite forenlig med familieliv og småbarn når den tid måtte komme.

Gjentar budskapet -Norge er en viktig sjømatnasjon, og som jeg sa til dere i 6.klasse: Det er dumme folk som forgifter matfatet sitt, proklamerte Arne Tunheim. Vi må ta vare på havet og miljøet ved å fiske bærekraftig og ikke forsøple havet. Han var også innom at kvalitet er viktig og at fiskerne har et stort ansvar, og selv om det er fristende å slurve når fangsten er stor så er det kjempeviktig å holde på kvalitetskravene.

Satser ungt Mats Grimstad er styrmann i et rederi som satser på ungdom og har lagt til

rette for opplæring. I 2012 ble rederiet Nordnes kåret til årets opplæringsbedrift i Møre og Romsdal. Han har selv vært på sjøen siden han var tretten år. Etter lærlingetid og fagbrev tok han styrmannsutdanning og er nå styrmann på tråleren Nordstar. Fiskere er kjent for ikke å skryte av lønna si. Mats Grimstad fortalte at han går 1:1-ordning, altså at han han har fri halve året, og at han tjener «godt».

Hardt og utfordrende Ståle Dyb fra rederiet Loran var klar på at hans yrkesvalg ikke er tilfeldig. Jeg er femti år nå og kan ikke tenke meg å skifte yrke. Linefiske er et hardt fiskeri, men å drive line er også utfordrende. Man må takle uker borte hjemmefra, med sjøverk, savn og tette arbeidsforhold. -Det blir man sterk av både fysisk og psykisk, sa Dyb.

Ga råd Cathrine rådet ungdommene til å prøve fiskeryrket. Arbeidsmoralen er stor om bord, så det er viktig å stå på og ikke lure seg unna. -Det er greit å være kvinne om bord, men det kan være fryktelig irriterende hvis mannfolka trår til og vil hjelpe, for jeg klarer alt så godt selv, sa hun. Både Ståle og Mats poengterte at man ikke trenger å være stor og sterk for å bli fisker. De fremhevet også fellesskapet og kameratskapet om bord.


KVALITET – i utdanningen i Vardø

næringen Foto: Sett Sjøbein

Vil ha verdens beste SJØMATUTDANNING Det har blitt en tradisjon at skoleklassene som deltar på Fiskeflåtens Ungdomsmønstring får testet kunnskapen om fiskerinæringa. Skarbøvik 10 B seiret i kunnskapskonkurransen, og her får elevene Ylva og Jørgen klassepremien av styreleder Knut Støbakk i Sunnmøre og Romsdal Fiskesalslag (Surofi).

Sjømatnæringa og Finnmark fylkeskommune har gått sammen om prosjektet «Finnmarksmodellen innen sjømat», med mål om å bedre omdømmet til håndverksfaget sjømat og utvikle en ny sjømatutdanning basert på næringens kompetansebehov – i dag og for fremtiden. Kvalitetslære og markedskunnskap er sentrale tema i den foreslåtte fagplanen. Tekst: Lovise Kvalsund Otterlei

Innspill er hentet fra næringa og en bredt sammensatt prosjektgruppe har bidratt til å skissere en fagplan som nå ligger til behandling hos Utdanningsdirektoratet. Fokus er på råstoffhåndtering og kvalitetslære i kombinasjon med innovasjonsog markedslære. -Ønsket er å utdanne kandidater med en større helhetsforståelse for næringa de jobber i, og stimulere til evner for omstilling og nyskaping, sier rektor ved Vardø videregående skole Geir Remme.

Lang tradisjon Vardø-miljøet har lang erfaring med å utdanne folk til sjømatindustrien. Mange i sjømatnæringa kan skilte med bakgrunn fra Statens fagskole for fiskeindustrien, som inntil 1994 lå i byen. I dag har Vardø videregående skole et av landets mest moderne opplæringsanlegg på kaikanten. -Vi har mange fornøyde og dyktige elever i dag, men vi har plass til mange flere.

Vårt mål er å bidra til et styrket omdømme for sjømatfagene, noe vi har tro på er mulig ved langsiktig og målrettet fokus på kvalitet – både på sjømatutdanningen og på de produktene elevene skal lære å produsere, forteller Remme.

Får fagbrev Utdanning ved skolen i Vardø kan gi elevene to ulike fagbrev: Sjømatproduksjon eller Sjømathandler. For å ta fagbrevene går man i dag Restaurant- og matfag første året på videregående, før man går Matfag andre året – etterfulgt av to år i lære hos en bedrift. Den gjeldende fagplanen har en bred fagsammensetning. Elevene er i løpet av to år innom ni ulike typer matfag, der sjømat står på timeplanen sammen med blant annet konditor- og bakerfagene. I følge Geir Remme er mange av den oppfatning at dette brede undervisningsopplegget har ført til at innholdet i utdanningstilbudet fremstår utydelig, og spesialisering innen sjømat blir mindre synlig og mindre spisset enn tidligere. Dette er bakgrunnen for ønsket om å utvikle et nytt kurstilbud i Vardø, med rent fokus på sjømatfaget. I forslaget til ny læreplan er det også inkludert elevbedrift, utenlandsopphold og trainee-ordning i samarbeid med sjømatbedriftene. Rektor Remme og de andre i Finnmarksprosjektet håper dette vil gjøre at mange flere får opp øynene for sjømatfagene og mulighetene en slik fagkompetanse kan gi, både i lokale bedrifter og i internasjonale markeder.

www.fiskarlaget.no 11


– Full åpning for KVALITET i Frankrike

Fiskedamen på «Simply» ekspederte kunder med omfattende rådgiving underveis i beslutningsprosessen. Skiltet til høyre i bildet viser hvor fisken er fanget, og kombinert med merking ved hvert fiskeslag i disken gir dette en rekke opplysninger som de franske forbrukerne etterspør.

Bred kvalitet selv i små

SUPERMARKED I Norge har vi verdens beste råvarer. Likevel har det slått meg at vi i liten grad kan konkurrere med utlandet når det gjelder å presentere råstoffet. Her hjemme er det stort sett bare spesialforretninger som tilbyr fisk slik du får se det på disse to sidene. I Marseille og i London er det slik det skal være. Tekst og foto fra Marseille og London: Jan-Erik Indrestrand

«Simply» var ett av mange supermarked jeg besøkte i Marseille. Det slo meg fort at franske matvarekunder får mer enn oss når de er på handel. Med det samme jeg kom inn i butikken varslet duftene at noe er annerledes fra en gjennomsnittlig norsk matvarebutikk. Butikken hadde store betjente avdelinger med kjøtt og fisk, samt en svært innholdsrik grøntavdeling.

Godt utvalg av fisk Språkbarrieren gjorde at den smilende og imøtekommende damen i fiskeavdeling-

12

en kunne gjøre jobben sin temmelig uforstyrret denne lørdagen. Så langt jeg kunne se var mer enn 30 arter anrettet på is. Alle artene var merket med navn, fangstområde og pris. Noen av artene var også merket med opprinnelsesland, som torsk, laks, sei og makrell fra våre farvann.

Fiskeambassadør En jevn strøm av handlende tok for seg av det brede utvalget, og med hjem til helgemiddagen fikk de gode råd om tilberedning fra fiskedamen. Oppskrifter og matvarekombinasjoner ble heftig diskutert og kommentert i et rasende tempo. Damen fremsto som en sann ambassadør for fiskematens sak der hun samtidig og på en gang snakket, plukket, veiet og pakket

Upåklagelig utvalg i disken hos supermarkedkjeden «Simply» i Marseille. Fersk norsk laks gikk for 75 kroner kiloen, mens saltfisk av torsk gikk for 110,-.

inn de ferske råvarene i poser som hun vakuumpakket slik at kundene kunne ta med seg varene hjem uten søl.

-Vil til Norge Butikkvakten Romain (23) ga tillatelse til å fotografere i butikken. Han har vært i Tromsø og kan godt tenke seg å finne seg jobb og bosette seg i Hammerfest, etter at en bekjent har fortalt mye bra om byen. Han måtte tenke seg om da jeg spurte hva han synes om varemerkingen i hjemlandet. -Jeg tenker ikke over at varene verken i fiskedisken, kjøttdisken eller i frukt- og grøntområdet er merket med opprinnelse. Jeg er vant til det og tenker ikke på det, men ville nok reagert dersom det plutselig endret seg, sier han.


KVALITET

– I England er linefangst

Forskjell hjemme og ute Der det bugnet av sjømat i England og Frankrike har vi stort sett bare fersk plastpakket eller frossen fisk i våre butikkdisker. Et fåtall supermarked har betjent fiskedisk og dyktige medarbeidere som kan gi skikkelige tilberedningsråd. Jeg tror nok vi ville handlet mer sjømat om vi fikk råd i butikk, og at variasjonen i rettene vi tilbereder var større om vi turte å spørre om tilberedningsråd når vi handler. Som næring og råstoffleverandør har vi også fortsatt mye å arbeide med. Markedsmekanismer er utfordrende å forstå, og hva som skal til for at både vi nordmenn og resten av verden fullt ut skal verdsette sjømat fanget av norske fiskere. Spørsmålet er også hva som må til for at vi skal gå over fra hovedsakelig å være et råstoffleverende folkeferd til å kunne skape mer sysselsetning rundt råstoffet vi tar på land i fremtiden. Jeg håper – for fremtiden ligger der.

-Våre forbrukere etterspør

LINEFANGST Hos det velrenommerte varehuset Selfridges i Oxford Street i London finner jeg også en velfylt ferskvaredisk. Fiskehandler Earl Richards har derimot ikke et like omfattende tilbud som «Simply» i Marseille, men han tilbyr til gjengjeld et kraftigere merkevaresignal enn i Frankrike. Budskapet i Oxford Street er bærekraftig fiske og at linefangst er å foretrekke. Selfridges har et sterkt fokus på merking og merkevaresignal. Deres strategi er salg av sjømat fra bærekaftige fiskestammer som blir høstet på en ansvarlig måte, og gjerne også med det de definerer som en skånsom og kvalitetsmessig best mulig fangstmetode – linefangst. Fiskedisken er for øvrig plassert i et enormt landskap sammen med andre ferskvaredisker der det tilbys et omfattende utvalg av kjøtt, ost, frukt og grønt og vin.

Fiskehandler Earl Richards tilbyr blant annet linefanget makrell (dorgemakrell, red anm.) midt i hjertet av London. Kiloprisen er på omlag 100 kroner. Det er en drøy dobling av kiloprisen fra Marseille.

Salgsdirektør Natalie Hudd bekrefter merkevarebevisstheten hos sine landsmenn og forteller at selskapet må stå inne for fangstsporbarheten overfor sine kjøpere. -Vi leverer hovedsakelig til restauranter, hotell og cateringvirksomheter, og rundt 15 prosent av det vi selger kommer fra norske fiskere, opplyser Hudd.

Råd i butikk – og på nett Linefanget stor sjøabbor selges for om lag 330 kroner kiloen, mens «småsøsken» på 600-800 gram går for 230 kroner kiloen hos Selfridges.

typer sjømat. Earl Richards og hans kolleger bruker daglig flere hundre kilo is og minst to timer på å bygge opp ferskvaredisken. -Kundene etterspør kvalitet og sjømat med en sporbar historikk, opplyser Richards. Selfridges har siden 2011 hatt et utvidet fokus på hvor fisken kommer fra, hvordan den er fanget og hvilke bestander den tilhører. Ifølge Richards legger britiske forbrukere stadig større vekt på disse faktorene når de gjør sine innkjøpsvalg.

Fiskehandlerne hos Selfridges gir kundene råd om tilberedning, samt omfattende informasjon basert på kjedens egen «fiskeripolitikk». På internettsidene vises det til at: «Forskning anbefaler oss å endre måten vi fisker og hvilke typer sjømat vi spiser. Om dette ikke skjer vil verdens fiskebestander være maksimalt utnyttet i løpet av en generasjon. Vi tror Selfridges kan gjøre vårt ved at vi lar være å selge sjømat fra bestander som ikke er bærekraftige, som er overfisket eller sårbare.» Kjeden har også en egen guide for fiskeslag de anbefaler og sjømat de ikke anbefaler (rødliste).

Varer fra grossist Bredt utvalg Midt i London tilbys en stor variasjon i

Sjømaten hos Selfridges kommer fra grossisten James Knight of Mayfair Ltd.

www.fiskarlaget.no 13


KVALITET – i medlemsarbeidet Bjørn Kvello arbeider primært med juridisk rådgivning relatert til fiskerisaker. Han synes «opplysningssakene» som omtales i dette oppslaget er eksempel på at det er viktig å kunne støtte Fiskarlagets medlemmer med bistand i tidkrevende saker. Foto: Jan-Erik Indrestrand

Norges Fiskarlags jurister arbeider i hovedsak med fiskerirelaterte utfordringer på vegne av våre medlemmer. En av medlemsfordelene du har gjennom Fiskarlaget er å kunne ta opp utfordringer knyttet til din næringsvirksomhet. Flere av våre medlemmer har tatt opp problemsaker etter oppføring i telefonregister. En medlemssak ble nylig avsluttet etter to ulike forlik. Fiskeren sparte 17 000 på saken.

-Penger å spare på våkenhet Tekst: Bjørn Kvello/Jan-Erik Indrestrand

-Jeg er glad på fiskerens vegne at sakene løste seg. Det er alltid hyggelig å kunne bidra, sier seniorrådgiver og jurist Bjørn Kvello. Kvello har siden mai i år bistått fiskeren i dialogen med opplysningsselskapene. 30. august ble den siste saken avsluttet, også den med et forlik mellom partene. -I prosessen truet ett av selskapene

med forliksrådsbehandling av saken. Det er klart dette oppleves ubehagelig for en som mener han er dårlig behandlet av selskapet, sier Kvello. -På generelt grunnlag vil jeg råde våre medlemmer til å være våkne når telefonselgere ringer. Det kan være nyttig både med annonser og med oppføring i kontaktregister, men det er opptil flere faktorer man må være oppmerksom på, fremholder juristen.

Virkelig behov? -Spør deg selv om du har behov for kontakttjenesten, råder Kvello. En gjenganger i slike saker er også at vilkårene ofte er slik at annonsen fornyes automatisk for ett eller flere år, dersom du ikke passer på å si den opp i tide. -Det er derfor viktig å ha gode rutiner i virksomheten slik at vi unngår å betale for oppføringer som vi ikke lenger har behov for, påpeker Bjørn Kvello.

FAKTA - SAK 1 Fiskeren gjorde avtale med en av de største aktørene om oppføring på internett. Oppføringen gjaldt for ett år og måtte sies opp senest en måned før utløp. Dette ble ikke gjort, og avtalen løp deretter for nye 12 måneder selv om fiskeren ønsket å si den opp. Vilkårene var slik at kunden skulle få en skriftlig påminnelse om oppsigelse ved utløp av hver

avtaleår. Fiskeren fikk en slik påminnelse, men denne gikk i all hovedsak ut på at han måtte varsle endringer i oppføringen. Det ble ikke nevnt noe om oppsigelse. Etter at Fiskarlaget foreholdt leverandøren de uklare vilkårene, fant leverandøren å kunne akseptere oppsigelsen. Fiskeren sparte dermed kr 4 903 + mva.

FAKTA - SAK 2 Fiskeren sa ja til oppføring i åtte måneder i en annen katalog. Vilkårene var slik at avtalen automatisk ble forlenget med 32 måneder av gangen etter de første åtte månedene. En eventuell oppsigelse måtte skje senest en måned innen fornyelsen pr. e-post. Fiskeren ønsket ikke å fornye kontrakten. Dette mente han at han ga uttrykk for da han ble oppringt av en selger. Likevel hevdet leverandøren at det ikke forelå oppsigelse. Norges Fiskarlag har hevdet at en slik automatisk fornyelse er et urimelig kontraktsvilkår. Under enhver omstendighet minner det om et

14

TIPS: moderne bondefangeri. I den aktuelle saken mener leverandøren at fiskeren ikke hadde ønske om å avslutte oppføringen. Dette bestrider fiskeren, og viser til at han nesten ikke kom til orde i en samtale han hadde pr. telefon med en selger hos leverandøren. Løsning på denne saken ble at fiskeren betalte for forrige periode, mens inneværende og siste periode ble frafalt. Fiskeren sparte dermed kr 11 980 + mva. Totall innsparing etter sakshjelpen hos Fiskarlaget: 16 883,-

I dag har de aller fleste tilgang til internett, og ofte også en smarttelefon med internettkobling. Søketjenesten Google vil for de aller fleste være en tilstrekkelig kilde til å finne frem til kontaktinformasjon.


Kontakter «alle» medlemmer Norges Fiskarlag ønsker å ha best mulig kontakt med deg som medlem. For å få til dette må vi ha korrekt og oppdatert kontaktinformasjon, og Nina Johansen gjør nå denne jobben via telefon, e-post eller per brev. -Jeg har snakket med så mange trivelige medlemmer og har siden forsommeren oppdatert 500 kontaktskjema, forteller hun. Tekst og foto: Jan-Erik Indrestrand

-I tråd med informasjonsstrategien til Norges Fiskarlag har vi i år satt i gang et omfattende arbeid for å kvalitetssikre og oppdatere kontaktinformasjonen i vårt medlemsregister. Dette er en jobb som ikke er gjort i en håndvending. Det er særlig viktig for oss å få oppdatert mobiltelefonnummer og e-postadresser, slik at vi blir i bedre stand til å kontakte medlemsmassen vår på flere måter, sier assisterende generalsekretær Jan Birger Jørgensen.

Kontakter alle Gjennom Mea har Fiskarlaget oppfordret deg som medlem til å sende oss en oppdatert oversikt over din kontaktinformasjon. Nederst på denne siden ser du annonsen som ble laget til dette formålet. -Erfaringen vår så langt er at for få gir respons og at vi derfor må kontakte den enkelte direkte, sier Jørgensen.

vet og sendt ut brev, samt sendt e-post til de som er registrert med elektronisk kontaktinformasjon. I brevene ligger et ferdig utfylt skjema med den informasjonen som per i dag er registrert på det enkelte medlem. -Vi ber medlemmene våre korrigere feil informasjon og føre på oppdateringer og sende oss svarbrevet i den vedlagte ferdigfrankerte returkonvolutten, forteller Johansen. Nina Johansen ber bare om litt tid fra deg som medlem når hun tar kontakt på telefon. -Mange tror jeg skal selge noe når jeg ringer. Det jeg er ute etter er å sørge for å få på plass rett adresse og øvrig kontaktinformasjon. Dette er noe som bare tar ett minutt, sier hun.

Adresseutfordring og dødsfall I det daglige medlemsarbeidet registrerer vi også at en del av våre medlemmer

VINN iPad

Stor jobb I arbeidet med å oppdatere medlemsregisteret har vikar Nina Johansen skre-

Nina Johansen er i gang med et omfattende arbeid for å oppdatere kontaktinformasjonen i vårt medlemsregister. Vi verdsetter at folk tar seg tid til å bistå oss og alle som er registrert med oppdatert kontaktinformasjon i 2013 deltar i trekningen av en iPad (se under).

glemmer å varsle oss om adresseendringer. Alle medlemmer får medlemsbladet Mea tilsendt. For at du skal få bladet er det avgjørende at vi har den korrekte adressen. -Hver eneste gang vi sender ut bladet, så får vi flere titalls i retur. Derfor er det viktig å huske å melde adresseforandring til oss, sier administrasjonssekretær Karin Romundstad. Hun forteller at Fiskarlaget også er avhengig av å få melding fra pårørende ved dødsfall. -Vi har tilgang til å koble oss opp mot Folkeregisteret, men det er ikke mulig å få til en kobling mellom Folkeregisteret og vårt medlemsregister for automatisk å kunne registrere medlemmer som går bort, forklarer Romundstad.

Norges Fiskarlag trenger DIN kontaktinformasjon! Fiskarlagets medlemmer fortjener å få tilsendt jevnlig oppdatert informasjon om hva som skjer i og rundt næringa. Send oss ditt mobiltelefonnummer og din e-postadresse nå, og delta i trekningen av en iPad! Send e-post til: fiskarlaget@fiskarlaget.no eller ring oss på 73 54 58 50. Vi snakkes!

www.fiskarlaget.no 15


KVALITET – satser nært og norsk – Nydelig, sa Reidar Nilsen og takket ja til flere fiskekaker etter smaksprøven på den første. Fiskematen ble servert av Iren Rånes, som er tanten til Anne Morkemo.

Anne Morkemo har på ett år bygget opp en sjømatmerkevare i Trondheim rundt navnet til sin oldemor. «Ågot Lian» er synonymt med kvalitet av lokalt fanget sjømat. Verken kjøtt eller scampi fra Asia er mulig å få servert ved sjømatkjøkkenet på Torget. Morkemo brenner også for å utvikle Norge som noe mer enn en råstoffleverandør. – Vi har alle muligheter til å bygge mer sjel inn i sjømaten, sier hun. Tekst og foto: Jan-Erik Indrestrand

– Sjømat kan vokse Ågot Lian var fra Åfjord på Fosen. Hun drev fiskemottak og solgte egenprodusert fisk. Nå tar Anne Morkemo oldemors arbeid videre. – Jeg brenner for norsk kvalitet og vil utfordre norsk sjømatnæring til å tenke bredere, sier Morkemo og forklarer leder Reidar Nilsen i Fiskarlaget at hun mener fisk må gjøres tilgjengelig ved at den blir gjort mer spennende og interessant som produkt for norske forbrukere.

Vil ha fisk «Ågot Lian» åpner til lunsj og de ansatte kan servere rundt 50 mennesker i lokalet. Mange kommer også innom for å kjøpe med seg fiskemat. I tillegg lager de i alt ti ansatte fiskeprodukter som leveres til alt fra barnehager og aldershjem til konferanser og selskaper. – Folk som sier de ikke liker fisk, gjør som regel det etter at de har vært innom her, smiler Anne Morkemo. Hun ivrer for å tilberede kvalitetsmat av lokale råvarer og servere fiskens historie sammen med maten. – Spennende tanker, sier Fiskarlagslederen i møte med gründeren på Torget i Trondheim.

16

– Må bearbeides Anne Morkemo sier hun blir frustrert av å tenke på at vi sender så mye ubearbeidede råvarer ut av landet. – Dere i fiskerinæringen leverer kvalitet av ypperste merke. Nydelige råvarer som bare ber om å bli håndtert og bearbeidet, både for det norske markedet og for utlandet, påpeker Morkemo. Hun mener vi i Norge i for liten grad har sett på fisk som likeverdig mat med kjøtt og utenlandske fine retter. – Folk er kjempenysgjerrige på å bygge sjel inn i sjømatopplevelsen, forteller hun. Når jeg lager lokalt fanget sjømat vet jeg hvem som har fanget fisken, hvor den er fisket og hva vi har gjort med maten her. Det er kjempestor interesse blant kundene for denne typen informasjon. Til gjestene som kommer innom for lunsj eller middag serverer hun konsekvent ikke mineralvann. Lokalprodusert norsk øl eller vann, samt økologisk saft er det som står på drikkemenyen.

kvalitet og naturgitte forutsetninger her til lands som er etterspurt internasjonalt. Det er noe rent, ekte og ærlig i norsk lynne og natur. Det må vi bygge inn og bruke mer i merkevarebyggingen, sier Morkemo. Hun har ikke mye til overs for de som mener det er for dyrt å foredle fisken i Norge. – Nei, det mener jeg ikke er tilfelle, sier hun. – Jeg overpriser ikke våre varer, men noen har reagert på at vi tar 150 kroner for ett kilo med fiskekaker. Det som er bemerkelsesverdig å registrere er at jeg aldri har fått en slik klage fra flere med lang erfaring innen sjømat som stad kommer innom på storhandel. – Hvem snakker du om da, skyter Reidar Nilsen kjapt inn? – Pensjonister og folk som fikk fisk inn med morsmelka, svarer hun. Vi har faste kunder, også noen med rullator, som kommer innom for å kjøpe både til seg selv og naboer og venner.

Vil ha norsk – Folk liker at sjømaten er foredlet i Norge. Og – jeg tror også at det utenlandske markedet ville likt det. Vi har verdier,

Barn er ville – Jeg blir oppmuntret av responsen som stadig kommer, til dels fra uventet hold. I


,, – Vi har alle muligheter til å bygge mer sjel inn i sjømaten

,,

MYE i Norge juni leverte jeg 100 fiskeburgere til en skoleavslutning. Burgerne var det første som forsvant fra bordet, som for øvrig var dekket med både snacks og annen mat. Senest i dag fikk vi inn bestilling på 150 burgere til en fotballcup. Barn er fantastiske referansekunder. Barn er nøye og vi ønsker å lage mat som barna liker og tar med seg inn i de voksnes rekker. – Dette viser at det ikke behøver å være fremmed mat som skal til for at maten skal være kul.

Vil samarbeide «Ågot Lian» er foreløpig bare ett kjøkken i Trondheim. Anne Morkemo sier hun brenner for å kunne utvide konseptet og tror det er veldig godt mulig. Morkemo ser for seg å videreutvikle sitt eget sjømatkonsept i samarbeid med

lokale fiskere og fiskeindustrien. Hun har tro på at bearbeiding og tilrettelegging kan bidra til at sjømatomsetningen kan mangedobles, både i Norge og utenlands. – Fisk må inn på menyen til folk flest minst en gang i uken. Det må bli normalt å spise fisk. Vår oppgave er også å inspirere. Restaurantmarkedet er med på å endre folks matvaner. Restaurantsjefen vår sier han aldri opplevde slik entusiasme for fisk da han arbeidet ved Bagatelle i Oslo som det han har gjort her. Folk TM er så positivt overrasket over at fisk er så godt. – Og så vil de hjem etter-

EINN, TVEIR OG ÞRÍR 411.004

på for å prøve å lage samme retten til familien. Da har vi lyktes og da kommer også veksten i sjømatomsetningen, spår Anne Morkemo.

Anne Morkemo holder til i Sommergården rett ved Torget i Trondheim. Reidar Nilsen var storfornøyd med besøket hos «Ågot Lian». –Jeg fikk flashback til barndommen av interiøret og de gode duftene, sa Nilsen.

Sikker lagring, lett håndtering og effektiv transport

TM

Ferskt fra havet

Ved «Ågot Lian» er det en stilfull kombinasjon av nostalgi, design og jordnær hverdagslighet. Fiskarlagsleder Reidar Nilsen likte det han så og fikk formidlet under besøket hos Anne Morkemo.

Sikker lagring, lett håndtering og effektiv transport

PROMENS AALESUND 37 AS ••SERVICEBOKS TEL: 71 40 19 0023 • 6025 ÅLESUND PROMENS AALESUND AS• TVERRVEGEN • TVERRVEGEN PROMENS AALESUND AS 37 • SERVICEBOKS 23 • 6025 ÅLESUND www.promens.com/aalesund • sales.aalesund@promens.com TEL: 71 40 19 00 • FAKS: 71 40 19 19 • www.promens.no TEL: 71 40 19 00 • FAKS: 71 40 19 19 • www.promens.no

www.fiskarlaget.no 17


KVALITET

Sushi pizza utkonkurrerer

Tekst og foto: Jan-Erik Indrestrand

Spiser godt for 200,Benytt deg av rabattene som medlemmer av Norges Fiskarlag får hos Telenor

Med Mobilt Bredbånd har du alltid nettet med deg. Du kan koble deg til internett overalt i Norge til lands- og til havs der det er mobildekning. Telenors mobilnett er stabilt og har god dekning. For mer informasjon om priser og betingelser ta kontakt med kundeservice på telefon 09000 eller en av Telenors mange forhandlere.

Et godt sjømatmåltid med asiatisk vri i Marseille: Suppe, en stor laksetartar, og sushi med laks, kveite, tunfisk og reker, samt sushidessert med jordbær og nutella (sjokoladepålegg). Inkludert kaffe og vann, samt en drikke.

FAKTA: SUSHI: Lages fortrinnsvis av fet fisk som laks, ørret, kveite og makrell. Uer, reker, kamskjell, kongekrabbe, lakserogn og torsk brukes også. Om lag 15 prosent av den norske lakseeksporten spises som sushi. Norge: I 2012 kjøpte nordmenn sushi på restauranter, kiosker og butikker for nesten 600 millioner kroner. Spesielt sushibrettene på kiosker, bensinstasjoner og butikker frister. Vi kjøpte slik mat for 189 millioner kroner i 2012, en vekst på 28 prosent fra året før. Tre av ti nordmenn sier de spiser sushi ofte, det vil si minst to til tre ganger i måneden. Dette er nesten like mange som i Frankrike, der fire av ti svarer at de spiser sushi like ofte. Kilde: Norges sjømatråd.


og sjømattrender

Rå sjømat på japansk vis har blitt en megasuksess i Europa. I Frankrike har sushi i flere år vært større enn pizza. Trenden her hjemme er den samme og stadig nye sushisteder åpner i by og bygd. I Frankrike har «Planet Sushi» tatt i bruk pizzastrategi for å øke sjømatomsetningen. Kjeden har nå 800 mopeder som brukes for å levere sjømat på døra til kundene. Sjømat er stort i Frankrike. Kvalitet selger, og fiskeprodukter – også fra Norge – er høyt verdsatt råstoff i den «råeste» delen av sjømatomsetningen. «Planet Sushi» har om lag 40 av de i alt 1 400 sushistedene i og rundt Paris. Til sammenligning har Norge 200 serveringssteder med sushi på menyen. Mea besøkte en av kjedens 20 øvrige serveringssteder, i Marseille. Restauranten ligger innerst i den naturlige havna som gjorde at byen ble grunnlagt nettopp her, og konkurrerer om kundene vegg i vegg med amerikanske McDonalds.

Mopedleveranse I en jevn strøm kommer et bredt spekter av gjester innom restauranten. Unge par, foreldre med barn i alle aldre og godt voksne kunder. Det er også en jevn strøm av trafikk til og fra restauranten med kjedens egne leveranse-mopeder. Hjelmkledde bud får instruksjoner fra personalet og plasserer matvarene i oppbevaringsboksen bak på kjøretøyet, før de forsvinner ut i havnetrafikken i hjertet av matmekkaregionen Provence.

Populært konsept I stort tempo tilbereder kjøkkenets sushikokker fargesprakende mat på små plastfat. Fatfargen angir prisen på retten og kundene plukker maten fra transportbåndet som snor seg forbi sitteplassene. Servitøren Sihem har arbeidet ved restauranten siden den åpnet for to år siden. Hun forteller om hektiske arbeidsdager og stor bredde i kundegruppen. -Marseille er provinshovedstad i en verdenskjent matregion og det er mange turister som besøker oss. Samtidig bor det en internasjonalt sammensatt befolkningsgruppe på rundt en million i dette området, og det merker vi både her i restauranten samt budene våre, forteller Sihem. Hun forteller også om en merkbar økning i antall barnefamilier som velger «Planet Sushi» i stedet for McDonalds. -Sushi er sunt og god, samtidig blir mange overrasket når de skjønner at sushi også kan lages uten at det må være fisk i retten. Spesielt barna liker dessertene våre godt, smiler servitøren lurt.

www.fiskarlaget.no 19


KVALITET

– i forskningen

Forskning på fiskernes helse Fiskeryrket er arbeidskrevende og spesielt utsatt for ulykker. For første gang skal nå sammenhengen mellom arbeidsoppgaver, arbeidsmiljø og helse kartlegges for å se på negative og positive helseeffekter i fiskeryrket. Denne høsten skal SINTEF Fiskeri og havbruk gjøre en omfattende undersøkelse. Tekst: SINTEF Foto: Jan Birger Jørgensen og Jan-Erik Indrestrand

Selv om det er et risikoutsatt virke, blir fiskere tradisjonelt sett lenge i yrket sitt. Og på tross av at risikobildet er godt kjent, er det utført lite forskning på fiskeres helsestatus og sammenhengen mellom arbeid, arbeidsmiljø og helse.

Gamle data for nye tiltak Nå skal forskere koble sammen historiske data fra sykefraværsregister og helseregister for å se på utviklingstrekk og forekomst av diagnoser. – Ved å koble sammen disse dataene vil vi få ny informasjon om når fiskere oppsøker hjelp og for hvilke plager, sier Ingunn Holmen (bildet) fra SINTEF Fiskeri og havbruk. Funnene fra datainnsamlingen skal munne ut i tiltak for å forebygge yrkesskader, sykefravær og tilbaketrekking fra arbeidslivet hos fiskere.

Arbeidet på sjøen er fysisk krevende og skjer på en ustabil arbeidsplattform. SINTEF skal i høst både gjøre nye undersøkelser og sammenligne tilgjengelige data for å beskrive fiskerens totale arbeidsbelastning.

Sammenligninger med landindustrien I landindustrien er det gjort flere undersøkelser på helseplager i arbeidsstokken. Disse funnene vil bli sammenlignet med funn i fiskeflåten. – Vi skal gjennomføre om lag 100 helsetester blant mannskap på fiskefartøy som prosesserer fisk om bord og se på luftveisplager og slitasje på muskel og skjelett, forteller Holmen. Hun forteller at helsetester, dybdeintervjuer og datafangst vil gi et bredt bilde av helseutfordringer som gir en unik

mulighet for å komme med gode, målrettede tiltak for en viktig yrkesgruppe. – Det er viktig å redusere risiko i fiskeryrket, men jeg ser også frem til å få enda bedre innsikt i de helsefremmende faktorene som gjør at fiskere tross alt står lenge i arbeid, forteller Ingunn Holmen. Hun vil sammen med sine kolleger bruke denne høsten på å rekruttere fiskere til helseundersøkelser og intervjuer og tar gjerne i mot påmeldinger eller tips om aktuelle deltakere.

Bli medlem i Norges Fiskarlag du også.

www.fiskarlaget.no

20


SMAKEBITEN I denne spalten gjengir Mea smakebiter fra forfatterne av Norges fiskeri- og kysthistorie som kommer ut til grunnlovsjubileet i 2014 med lansering på Fiskerimessa Nor-Fishing i Trondheim i august. Månedens smakebit er av Årstein Svihus, leder ved Norges fiskerimuseum, Museum Vest. Svihus er medforfatter i bind 3, og skal skrive om trålerstriden. I denne smakebiten får vi et innblikk i hvorfor norske fiskeriinteressers investeringer i havgående trålere på 1930-talet var så kontroversielt.

Trålspørsmålet i norsk politikk Debatten kom raskt til å dreie seg om norskeide trålere og deres plass i næringen. Den 18. september 1935 meldte «Fiskaren» at Tromsø Havfiskeselskap hadde kjøpt tråleren «Marie Jaqueline». Dette utløste en langvarig, krass debatt om trålfiskets plass i norsk fiskerinæring, og alt året etter ble trålfiske gjenstand for restriktiv lovgiving som i 1939 ble avløst av en enda strengere midlertidig lov. 50 tonn som fanget hvitfisk. Når stortrålerne gjorde sitt inntog i Trålsaken var i 1930-årene og langt inn i etterkrigstiden et av de Norge i 1930-årene, skyldtes det forbedret teknologi som gjorde vanskeligste spørsmålene i norsk fiskeripolitikk. Skulle det trål bedre egnet for norske fiskebanker, åpnes for tråling, for hvem og i hvilket og at saltfisktråling økte lønnsomheten. omfang? Hvor skulle tråling foregå, og Her er noe av forklaringen på at halve tråhvordan skulle fangsten innpasses i et lite lerflåten hørte heime i Kristiansund. fleksibelt marked? Men trålsaken handlet Klippfiskloven av 1932 sementerte strukogså om noe mer. Den favnet alle proturen i klippfisknæringen, og inntoget fra blemstillinger i moderniserings- og lønneksportørene i fangstleddet bidrog til somhetsdebatten på tampen av mellomytterligere maktkonsentrasjon. Eierkrigstiden. forholdene kom til å spille en sentral rolle Kjøpet av «Marie Jaqueline» represeni tråldebatten. terte en liten utvidelse av en beskjeden flåte av norske damptrålere. I 1935 var det åtte slike i Norge. I tillegg til fire i «Catchy» er det som er moderne i dag. Det Norske Trålerlovene av 1936 og 1939 Veritas lanserte konseptskipet i fjor. Fartøyet er Kristiansund, lå det en tråler til hver av Debatten om trålfiske må sees på bakdesignet for fiske med snurpenot og for pelagisk byene Bergen, Bodø, Harstad og Tromsø. grunn av de økonomiske og sosiale protråling, det vil si tråling som ikke er i kontakt med I 1936 fans det 3490 damptrålere i Nordblemene som preget fiskerinæringen i og skader sjøbunnen. For å kunne utnytte ledig tid Europa. Storbritannia var i siste halvdel mellom fiskesesongene er det lagt inn flerbruksmu- Nord-Norge. I 1935 leverte Lønnsomhetsav 1930-årene fremdeles den største tråkomiteen sin innstilling i trålerspørsmåligheter for ulike typer drift etter at fiskekvotene er lernasjonen med vel halvparten av den let, og en midlertidig innskjerping av den tatt, som forsking, offshore oa. samlede flåten. Frankrike og Tyskland eksisterende trålerloven ble resultatet i hadde 500 hver, deretter Nederland med 200 og Sovjet med til1936. Trålerne i drift kunne fiske «inntil videre», men med svarende antall. Disse tallene avviker noe fra trålerkomiteen begrensinger i markedsadgangen ved at fisken måtte være salsom opererer med 1600 damptrålere for Storbritannia i 1934. I tet om bord og utenfor sjøterritoriet. Ved at trålfanget fisk ikke 1930-årene hadde Frankrike noen av de største og mest moderkunne eksporteres uten at det på forhånd var godtgjort at fisken ne, og med sine 1200 tonn og et mannskap på 50 var en fransk ikke ble solgt under gjengs pris for tilsvarende kvalitet, forsøkte dieseltråler en flytende fangstmaskin og fabrikk. Til sammenligen å hindre prisdumping. Også loven av 1939 satte tak på det ning var den største norske tråleren, «Nordhav 1» av Kristiantotale antallet trålere, og påbudet om salting ble ført videre. sund, på 644 bruttotonn. Fornying av flåten kunne bare skje ved overføring av gammel De største trålnasjonene var land som i motsetning til Norge konsesjon til nytt fartøy dersom det var bygd i Norge og «i det hovedsakelig fisket for hjemmemarkedet, men også eksportnavesentlige» ble eid og drevet av aktive fiskere. sjonen Island satset på store trålere og hadde totalt 40 ved innMellom disse lovene pågikk et grundig utredningsarbeid og gangen til 1930-årene. I 1934 ble 40 prosent av islandsk hvitfisk en langvarig debatt. Fløyene i debatten utgjorde de som argulandet av trålere. Veksten i trålerflåten er noe av forklaringen på menterte for totalforbud også utenfor sjøterritoriet og de som at islendingene tok en voksende andel av klippfiskmarkedet. argumenterte for fri utvikling av trålerflåten, i alle fall utenfor Norge hadde altså lenge vært omgitt av ekspansive trålernasjøterritoriet. Trålerspørsmålet var samtidig sterkt sammenvevd sjoner før det i 1930-årene vokste frem en flåte av større trålere med ulike holdninger til den teknologiske moderniseringen av i Norge. Før den tid var det bare småtrålere som hadde fått noe næringen, eierstruktur og organisering, hensynet til ressursene omfang med ca. 500 mindre reketrålere og 26 småtrålere under og Norges posisjon som havfiskenasjon.

FAKTA: Norges fiskeri- og kysthistorie er eit samarbeidsprosjekt mellom universitetene i Bergen, Nordland og Tromsø, Høgskulen i Volda og Museum Vest. Øvrige samarbeidspartnere er Fiskeri- og kystdepartementet (FKD), Norges Fiskarlag og Kontaktrådet for fiskeri- og kystmuseer (KFK).

www.fiskarlaget.no 21


KVALITET Påtagelig hastverk i oljesektoren «Det hastverk Regjeringen har lagt for dagen når det gjelder utlysning av blokker i Barentshavet og på Møre I er sterkt beklagelig. Ettersom de konsekvensanalyser eller -utredninger som foreligger (Barentshavet) eller er under arbeid (Møre I) ikke er sluttbehandlet, må det være på sin plass å sette spørsmålstegn ved Regjeringens forhold til og respekt for norsk lov, les: Petroleumsloven. Det er i seg selv alvorlig. En annen side ved dette er at det siste trekket fra Regjeringens side vitner om en mangel på forståelse og respekt for fiskeriinteressene som hverken fiskerne eller Fiskarlaget kan akseptere.» Leder (ved redaktør Martin Dahle) i Mea august 1988

Hemmeligheten til suksess er hardt arbeid. Det er derfor det er en hemmelighet for de fleste. Mark Twain, forfatter.

HVA ER FISKERNES ULYKKESKASSE Fiskernes Ulykkeskasse yter økonomisk hjelp til fiskere eller til deres uforsørgede etterlatte ved ulykker som medfører medisinsk uførhet minst 15 % eller dødsfall. Kassen finansieres gjennom tilskudd fra fiskesalgslagene.

Nye gratis

DATAKURS Norges Fiskarlag har siden 2010 tilbudt gratis datakurs som en medlemsfordel. Om lag 150 medlemmer har så langt deltatt på kursene som er holdt i samarbeid med databyrået Abbra Norge AS. Kursene har blitt holdt langs hele kysten, og i høst har du mulighet til å delta på to nye kurs. Denne gangen holdes begge kursene i Måløy. Det ene kurset er spesialtilpasset for kokk, stuert og maskinist. Kurset legges

opp med praktisk bruk av dataverktøy i det daglige arbeidet, som Excel til meny, prisinnhenting og logistikkarbeid, forteller kursleder Tom Langeland (bildet). Undervisningen i grunnkurset tilrettelegges ut fra deltagernes behov og ønsker. Ta kontakt med Tom Langeland på telefon 911 11 016 dersom du ønsker datakurs i din region.

KURSINFORMASJON: Mandag 14. og tirsdag 15. oktober: Startkurs – grunnleggende data. Onsdag 16. og torsdag 17. oktober: Tilrettelagt for kokk, stuert, maskinist. Kurssted: Måløy. Påmelding: Direkte til Abbra Norge AS på telefon 911 11 016

KVALITET

Norges Fiskarlag har i en årrekke samarbeidet med Gjensidige om forsikring. –Vi er godt fornøyd med samarbeidet på vegne av våre medlemmer, og synes selskapets profil og ordningen med kundeutbytte står godt til Fiskarlagets verdisyn, sier fagsjef Torleif Paasche i Norges Fiskarlag.

Derfor – hvis ulykken er ute – ta kontakt med

Postboks 1233 Sluppen, 7462 Trondheim

Telefon 73 54 58 50 eller Norges Fiskarlag, fylkesfiskarlag, Norsk Sjømannsforbunds avdelinger.

22

KUNDEUTBYTTE -

Yrkesfiskere som har levert fangst gjennom et fiskesalgslag kan være berettiget til stønad fra Ulykkeskassen.

FISKERNES ULYKKESKASSE

+


i medlemsarbeidet

Brakk ankelen

Tom Langeland.

Generalsekretær Jan Skjærvø (bildet) har vært sykemeldt en periode etter at han brakk ankelen i sommer. Han kommer til å starte opp arbeidet igjen fra midten av september. Som en følge av det kompliserte bruddet vil hans utadrettede reisevirksomhet i og for organisasjonen være noe begrenset denne høsten.

i medlemsordningene

også en medlemsfordel Gjensidiges skadeforsikringskunder deler over to milliarder kroner i kundeutbytte i år. Siden 2008 har Gjensidiges kunder fått sju milliarder kroner i utbytte.

Hvorfor? I 2008 vedtok styret i Gjensidige Forsikring for første gang å dele ut utbytte til kundene. I 2010 ble Gjensidige omdannet til et aksjeselskap med den kundestyrte Gjensidigestiftelsen som største eier. Fra 2010 har skadeforsikringskundene i Norge fått kundeutbytte. Mesteparten av utbyttet Gjensidige betaler til eierne tilfaller kundene, siden stiftelsen eier 60 prosent av selskapet. -Gjensidige er sammen med Sjøtrygdelagene kanskje det eneste selskapet i verden som gir utbytte til kundene på denne måten. Vi vet i alle fall ikke om noen andre selskaper som gjør det,

forteller Fiskarlagets kontaktperson Xavier Laneyrie, som arbeider med partneravtaler.

Overskudd er målet -Gjensidige prøver å oppnå overskudd hvert år. Vi har konkurransedyktige priser, og prøver å drive effektivt, sier Xavier Laneyrie. Han forklarer at i et normalt år regner selskapet med å betale ut mellom 90 og 93 kroner i erstatninger og andre kostnader for hver hundrelapp som kommer inn i forsikringspremie. De siste 7 til 10 kronene blir igjen som overskudd (før skatt). -I fjor betalte vi ut omtrent 85 kroner i erstatninger og andre kostnader for hver hundrelapp vi fikk inn i forsikringspremie, og vi fikk et uvanlig stort overskudd. Det skyldtes blant annet at været var på vår side, forklarer Xavier Laneyrie.

www.fiskarlaget.no 23


www.fiskarlaget.no 23.08.13

Forenklar ved eigarendringar Regjeringa har vedtatt å gå bort fra søknadsplikt ved mindre eigarendringar i selskap som eig fiskefartøy. Ordninga betyr forenkling både for næringa og fiskeristyresmaktene, opplyser Fiskeri- og kystdepartementet fredag. -Å etablere mindre tidkrevjande søknadsprosedyrar saman med eit moderne, treffsikkert regelverk, har vore ei viktig satsing for denne regjeringa. No tek vi eit nytt steg i forenklingsarbeidet ved å innføre meldeplikt der det tidlegare var søknadsplikt knytt til eigarskap i fiskefartøy, seier fiskeri- og kystminister Lisbeth Berg-Hansen. Den nye forskrifta gjeld frå 2014. 05. 09.13

Møtte FKD om fjordlinjer

04.09.13

God august for torsken Hvitfisk er etterspurt. Eksporten av torsk, sei og hyse kom på 768 millioner kroner i august. Det er opp 50 millioner kroner eller 7 prosent fra i fjor. Målt i mengde øker eksporten med 20 prosent eller 5 262 tonn, og det er særlig hel frossenfisk som øker. -I fjor på denne tiden var det full stans i eksporten av fryst torskefisk til Kina. Veksten vi nå ser er en normalisering av eksporten. I tillegg aner vi en mer positiv pristrend for flere produkter og særlig for fryst hyse hvor prisen har økt med 45 prosent fra i fjor, sier Ove Johansen som er bransjesjef for torskefisk hos Norges sjømatråd.

En fem-mannsdelegasjon fra Norges Fiskarlag har hatt møte i Fiskeri- og kystdepartementet (FKD) om fjordlinjesaken. -Vi har lenge bedt om et slikt møte, men fikk imidlertid ingen avklaringer i møtet, sier assisterende generalsekretær Jan Birger Jørgensen i Fiskarlaget (bildet). -FKD ga uttrykk for at de skjønner vårt engasjement i saken, men vil trenge tid for å avklare og komme med tilbakemeldinger, sier Jørgensen. Norges Fiskarlag har hatt gjentatte henvendelser til FKD om saken som følge av de negative konsekvensene det har hatt for fartøy større enn 15 meter at en generell fjordlinjeregulering er innført fra og med Finnmark til og med Møre og Romsdal. Fra Norges Fiskarlags side deltok Sigvald Berntsen, Kjell Bjørnar Bakken og Tore Hillersøy, samt leder Reidar Nilsen og assisterende generalsekretær Jan Birger Jørgensen.

30.08.13

Fiskarlaget om tiltakspakken -Vi kan bare være positive til tiltak som dette. Det sier leder Reidar Nilsen i Norges Fiskarlag etter at regjeringen lanserte tiltakspakken på 85 millioner kroner for hvitfisknæringen i 2013 og 2014. Reidar Nilsen roser regjeringen for å ha kommet opp med pakken som ble presentert av Lisbeth Berg-Hansen i Svolvær fredag. 37 av de 85 millionene skal i år og neste år gå til tiltak i fangstleddet.

30.08.13

Høringssvar om forskning Norges Fiskarlag ønsker at ressursforskningen skal være basert på forutsigbarhet og dermed finansiert over statsbudsjettet. I et høringssvar til forslaget om ny finansieringsmodell for ressursforskningen kommer Fiskarlaget med flere moment for å forbedre den foreslåtte modellen. I svaret på høringsnotatet om avgift til fiskeriforskning og overvåkning heter det at Fiskarlaget ønsker forutsigbarhet gjennom ressursforskning bevilget over statsbudsjettet heller en ordninger der forskningskvoter ligger til grunn. I vedtaket fra Arbeidsutvalget i Norges Fiskarlag påpekes det at en fast avgiftssats på førstehåndsomsetningen vil føre til at prisnivå, kvotestørrelser og fangster blir styrende for hvor mye som tas inn i avgift.

30.08.13

Mer refordeling

12.08.13

Norges Fiskarlag ber myndighetene snarest øke torskekvotene til alle reguleringsgruppene i kystflåten, også de over 21 meter. Også bifangstprosenten for hysefisket bør økes, samt at maksimalkvoten for det konvensjonelle torskefisket i Nordsjøen økes med 25 prosent. Det er Arbeidsutvalget i Norges Fiskarlag som har behandlet og oversendt flere saker/brev til departementet og direktoratet om kvotespørsmål og reguleringer.

De 18 dommerne i Høyesterett skal fire dager denne uken behandle Volstadsaken. Saken om evigvarende kvoter var oppe til behandling i Høyesterett i vår, og før dom ble avsagt ble det avgjort at saken skal føres for Høyesterett i plenum. -Det er svært sjelden at en sak tar en slik vending som denne saken gjorde, sier jurist Bjørn Kvello i Fiskarlaget. Han fulgte rettsbehandlingen 12.-14. mars og det var i sluttfasen av rettssaken at spørsmålet om plenumsbehandling ble tatt opp og dagen etter avgjorde retten at alle dommerne i Høyesterett skal samles for å avgjøre saken. Reder Eivind Volstad (bildet) er spent på Høyesteretts dom, som tidligst kommer 11. oktober.

24

Kvoter i Høyesterett

19.08.13

Foto: Remøy

Høringssvar om nye rekekonsesjoner Fiskarlaget setter spørsmålstegn ved om tildeling av tre nye reketrålkonsesjoner vil avhjelpe utfordringene i næringen. Dette kommer fram i et høringssvar, der Fiskarlaget samtidig gir støtte for at reketråltillatelser blir tilbakekalt dersom det ikke fiskes fra fartøy med tillatelse.


Dette MEA handlar om kvalitet på fisk, og om dei sjansane som me har i møte med marknaden og folk som meir og meir har lagt sin elsk på sjømat i ulike variantar. Det er grunn til å sjå lyst på det, dersom ein spelar sine kort rett. Nedturen som me har no, kan snuast til noko positivt.

På førsteplass I vår tradisjonelle fiskerinæring er det ofte ein kollektiv debatt om kvalitetsspørsmålet, med peikefingrar mot fiskarane om kor viktig det er å stelle fisken slik at den kan bli eit godt sluttprodukt som folk vil kjøpe. Dei andre ledda i verdikjeda får oftast vere i fred. Dette er ikkje noko nytt. På fiskeriutstillinga i Ålesund i 1864, som kan sjåast på som den første fiskerimessa, gjekk diskusjonen høgt. Norske fiskevarer hadde kome i miskreditt fordi det var slurva med tilverkinga, og verstingane i klassa var sunnmøringane. På slutten av ein tale frå formannen i Byselskapet i Ålesund kom han inn på problema med fiskekvaliteten, og han meinte at dette slurvet hindra framgang og trivsel i fiskerinæringa. Han slutta talen på ein pompøs måte og oppmoda om dugnad for fiskekvaliteten: – Lad os med dette for Øie begynde vort Arbeide, og søge styrke i at den Sag, der arbeides for, er en god Sag, og i Haabet om at Herren vor Gud vil legge sin Velsignelse til vor Stræben efter at fremme, hvad der er ret, sandt og godt. No var sjømatmeldinga til Lisbeth Berg-Hansen stort sett fri for rop på Herren vår Gud, og det er kanskje like greitt. Men kanskje hadde talaren i Ålesund nokre punkt som kan vere greitt å ta med seg, sjølv i dag. Oppmodinga om å gjere det som er rett, sant og godt kan vere eit etisk referansepunkt for alle som haustar av havet. Me veit kva som skal til for å få fin fisk: Bløgging, utbløding, vasking og kjøling er nokre grunnprinsipp i fundamentet for å få ein kvalitetsfisk. Men det er teori. I praksis står norske fiskarar ansikt til ansikt med fleire dilemma på havet. Når garna er tunge av torsk som er fullstappa med lodde i magen, så må fiskarane kompromisse. Det viktigaste er å få lodda ut av fisken,

derfor må det ofte direktesløyast, med mindre vekt på utbløding. Og når havet gir meir enn du venta så blir oppgåva med å få om bord all fisken kanskje prioritert, og ein greier ikkje like godt å ta vare på fisken. Eg trur at dei fleste norske fiskarar gjer ein solid jobb på havet for å ta vare på fisken. Og dei fleste veit at dersom ein slurvar med kvaliteten i første ledd så kan det ikkje rettast opp att. Gamlekarane trøysta seg ofte med at fisken tok seg igjen i saltet. Den myta bør avlivast snarast. Og ein fisk som ikkje har blødd ut, vil vere raud, mørk og stygg, til den blir forkasta av ein kunde på eit supermarked i Portugal eller Spania. Det har me ikkje råd til! Eit av dei grunnleggande problema er at prissystemet i liten grad gir premie til dei som har høg kvalitet. Eit auksjonssystem vil til ei viss grad fange opp dei med god kvalitet, og dei får ofte ein gevinst når marknaden er treg. Der finst med andre ord få incitament for å levere super kvalitet. Og mange sukkar når dei ser kameratbåten får same prisen, sjølv om han slett ikkje har så fin fisk. Dette har vore drøfta, og debatten bør fortsette med det som mål å endre på systemet. Me må ha eit prissystem som innbyr til kvalitet. Me bur i eit høgkostland, og me kan slå fast med eingong at me ikkje kan konkurrere på pris, bortsett frå i år der prisen til fiskar er på nivå med eit lågkostland. Det kan ikkje fortsette, og eit av bidraga næringa sjølv kan yte er at varene som me sender ut av landet har topp kvalitet. Det er den einaste sjansen me har for å kome oss over på offensiven. Og det er nådelaust, for det er ikkje nok å vere på pallen. Norsk fiskerinæring må ha førsteplassen. Kvar dag. Knut Arne Høyvik.

Vi har vært med på å forme norsk fiskeripolitikk siden 1926. Det er vi stolte av, og vi vil fortsette med det! Verdiene skapes i langsiktig samspill mellom fellesskapsløsninger og individuelt pågangsmot. Norges Fiskarlag

For kystnorges framtid www.fiskarlaget.no 25


KVALITET

– i landsmøteforarbeidet

Foto: Jan-Erik Indrestrand

Under Landsmøtet 2013 skal det velges ny leder i Norges Fiskarlag etter Reidar Nilsen, som etter 12 år som leder ikke kan velges for flere perioder. Landsmøtet har også siste ord i sammensetningen av Landsstyret, her representert ved fem av medlemmene under Reidar Nilsens åpningstale ved det forrige Landsmøtet i 2011.

Påmelding og informasjon om

Landsmøtet 2013 Norges Fiskarlags 45. Landsmøte holdes 13.–15. november ved Radisson Blu Royal Garden Hotel i Trondheim. Invitasjoner til delegater og andre deltagere og gjester ble sendt ut i uke 37. Alle deltagere har fått e-post eller brev med relevant informasjon og program. Påmeldingsfrist er 15. oktober. Norges Fiskarlag ber alle deltagere om å melde seg på så raskt som mulig for å kunne sikre alle plass på hotell og fly. Denne gangen skal påmelding til Landsmøtet foregå via et nettskjema. Ved spørsmål til dette eller ved behov for assistanse av noe slag med registreringen ber vi deg ta kontakt. Representanter som har spørsmål eller trenger assistanse bes primært kontakte sitt medlemslag. Når du har meldt deg på, vil du få en kvittering sendt til den e-postadressen du har oppgitt i skjemaet. Via en link i denne e-posten vil du få tilgang til dine påmeldingsdetaljer, med anledning til å gjøre endringer helt frem til fristen 15. oktober.

Rammeprogram for Landsmøtet Onsdag 13.11.2013 08.30–10.00 10.00–11.45 11.45–18.30

Registrering Åpning Saker til behandling: - Beretning Norges Fiskarlag 2011–2012 - Fiskeripolitisk sak – rammevilkårene for fiskernes virksomhet Middag for spesielt inviterte til Landsmøtet: - Middag for utenlandske gjester - Middag for presse og media. Torsdag 14.11.2013 09.00–18.00 Saker til behandling: - Ressursforvaltning, bestands- og økosystembetraktninger, klimaeffekter, arealspørsmål mv. - Organisasjonssaker - Organisasjonsutvalgets innstilling - Forsikringsspørsmål Landsmøtemiddag for Landsmøtets representanter og gjester. Fredag 15.11.2013 09.30–16.00 Saker til behandling: - NF lover - Regnskap 2011–2012 - Beretning og regnskap Båteierseksjonen 2011–2012 - Beretning og regnskap Mannskapsseksjonen 2011–2012 - Budsjettbehandling 2014–2015 - Tid og sted for neste Landsmøte - Valg - Avslutning

PLASSBESTILLING ANNONSER:

Telefon 73 54 64 59 - mea@grafisk-design.no

MEA-utgivelser 2013 Priser/mål (oppgitt i bredde x høyde): 1/1 side m/marg 18 x 26,5 cm kr 1/1 side 21 x 29,7 cm (utf. +5 mm) kr Siste side utf. 21 x 25,6 cm (utf. +5 mm) kr Omslagsside (Side 2 og nest siste) kr Første side 17,5 x 6 cm kr 1/2 side m/marg 9 x 26,5 cm kr 1/2 side utf. 10,8 x 30,5 cm kr 1/2 side m/marg 18 x 13 cm kr 1/2 side utf. 21,6 x 15,2 cm kr 1/4 side 8,7 x 13 cm kr 1/8 side 8,7 x 6,3 cm kr Alle priser er oppgitt eks. mva

26

Utgaver 2013:

11 000,11 000,14 000,12 000,6 000,7 000,7 000,7 000,7 000,4 000,3 000,-

Frist for bestilling

1: Februar, uke 8 2: Mars, uke 13 3: Juni, uke 24 4: September, uke 37 5: Oktober, uke 44

11. oktober

6: Desember, uke 50

22. november


gjensidige.no

Sammen gir vi deg trygghet for båt og mannskap

A13_0003/12.12

Gjensidige samarbeider med Havtrygd, Nordlys, Bud og Hustad om salg av forsikringer. Samarbeidspartnerne skal i tillegg til å levere forsikring, ha hovedfokus på skadeforebyggende arbeid. Sammen gir vi deg trygghet for båt og mannskap, og for din familie.

Slik får du kontakt: Havtrygd ..................... 55 55 74 00 Bud og Hustad ............ 71 26 67 00 Nordlys ........................ 75 54 40 88 Gjensidige ............................03100

www.fiskarlaget.no 27


Returadresse: Norges Fiskarlag Postboks 1233 Sluppen, 7462 Trondheim

1+ (' ',2'3 4 !,"#$'5!*$,(3%,63*35!*$

011,23.!#&4$"1-5$6!%#& 1(&*-5#-&!54+&.+"*!.!/ !"#$%%&'()"*%+,*-.#!#/ !"#$%!&'()*+,| --,..,/0,//

B-Economique


Mea 4 2013  
Advertisement
Read more
Read more
Similar to
Popular now
Just for you