Page 1

Erfaringer med ”prevention of mother -to- child transmission (pmtct) of hiv in botswana” TEKST OG FOTO: JANNY STRØM DVERGSDAL, JORDMOR/ LEKTOR IHS, SEROWE

Innledning HIV/AIDS er en trussel for livene til mødre og barn i Botswana. Regjeringen har over de siste årene satt i gang flere program i bekjempelsen av HIV/AIDS. ”Prevention of mother-to-child transmission (PMTCT) of HIV” programmet ble startet i 1999. (Se Jordmora:12, 2006). Dette har etter hvert blitt tatt i bruk i hele landet. På tross av denne innsatsen er prevalensen for HIV blant gravide kvinner fortsatt høy, 33.4 % ifølge 2005 Sentinel Surveillance. Implementeringen av PMTCT programmet møter store utfordringer som menneskelig atferd angående sex, kulturell praksis og tradisjonelle oppfatninger, mangelfull forsyning av morsmelk erstatning og for lite gjennomført oppfølging av behandlingen for HIV – ARVT(Antiretroviral treatment). Dette både fra klientens side, og fra helsesystemet sin side.

Sekgoma Memorial hospital(SMH). Sykehuset er et distriktssykehus, og har en fødeavdeling (maternity ward) med cirka 1800 fødsler i året. Gjennomsnittelig liggetid etter fødselen er fra 6 – 24 timer.

Bakgrunn Landsbyen Serowe ligger i Central District i Botswana, ca 3 timers kjøring fra hovedstaden Gaborone. Med oppland har Serowe en befolkning på cirka 25000. Kvinnene fra denne landsbyen og de omkringliggende landsbyer føder ved

Kultur og tradisjoner Det er mange faktorer innenfor kultur, oppfatninger/ overbevisninger, og ”taboo’s” som kan være interessante å se på i denne sammenheng. Jeg vil først beskrive kort hvordan de fleste bor ute i landsbyene.

I den 18 måneder lange jordmorutdanningen ved Institute of Health Sciences (IHS), er heimebesøk til kvinnene i barseltiden en del av den kliniske praksis for studentene. De drar på heimebesøk til et gitt antall kvinner fra 1. til 10. dag post partum. En lærer er alltid med på disse besøkene. I samarbeid med jordmorstudentene ved IHSSerowe ønsket jeg som lærer å kombinere disse heimebesøkene med å se på hvordan implementeringen av PMTCT programmet var i Serowe området. Dette med et spesielt fokus på barseltiden for mor og barn.

Jordmora nr.4/2007

21


Bosetningsmønsteret i dette landet er slik at mange familier utenfor byene forholder seg til 3 bosteder. De har et hus eller en hytte i landsbyen. Så har de et sted hvor de dyrker korn og grønnsaker (lands), og et annet sted hvor de holder og gjeter sine dyr(cattlepost). Folkene her er stadig på reising mellom disse 3 stedene, alt etter tiden på året. Veldig få kvinner er gift og bor med sin partner og eventuelle barn i eget hus eller hytte, slik vi er vant til det i Norge. De bor ofte i et lite hus/hytte heime i gården til egen mor/familie. Partneren jobber kanskje i en by langt unna og kommer som oftest bare på besøk en gang i blant, selv blant de par som har flere barn i lag. Dette kan være med på å skape lite samhold mellom mann og kvinne, og en er kjent med at mange har flere partnere. Dette er spesielt aktuelt blant mennene. Når kvinnen kommer heim etter fødselen, blir hun som barselkvinne (motsetse) og barnet tatt hånd om av mor, tante eller andre kvinnelige slektninger i fra en til fire måneder. Kvinnen og barnet lever atskilt fra resten av familien i et eget rom i huset, eller i et atskilt hus/ hytte inne på gårdsplassen. Barnet skal ikke ut av boligen i denne tiden, og kvinnene skal oppholde seg mest mulig inne. Der har hun egne kokekar, som blir brukt av de kvinnelige slektningene for å lage mat til henne. Der er også mange restriksjoner på hva hun kan spise i denne perioden. Når kvinnen skal på toalettet, som oftest er en utedo, må hun dekke seg til med noe over hodet, for at ikke noen skal se henne. Om kvinnen er HIV positiv og derfor ikke ammer, kan hun ikke selv lage til morsmelkerstatning til barnet i denne tiden. Dette må andre gjøre for henne. Mange bruker tradisjonelle remedier i stell av barnets navle, og noen smører urter også på barnets fontaneller (Anderson & Staugaard, 1986). Barnetøy kan ikke henges ut til tørk før navlestumpen er falt av. Partneren får ikke treffe eller snakke med kvinnen, ikke en gang på mobiltelefon! Han får heller ikke se barnet i denne første tiden. Det varierer litt mellom de forskjelle husholdninger hvor lang denne tiden er. Begrunnelsen for å holde mor og barn atskilt fra andre, og bruken av tradisjonell praksis, er at ingen sykdom eller ”onde makter” skal komme og skade det nyfødte barnet. Studie objektiver Objektivene for studien var: • Evaluere implementeringen av PMTCT programmet i Serowe området • Identifisere faktorer som influerer tilgang og mulighet for bruken av PMTCT blant HIV positive kvinner • Undersøke praksis angående partnertesting og prevensjonsmetoder

22

Jordmora nr.4/2007

• •

Vurdere kvinners praksis angående stell av navlen på den nyfødte Vurdere bruken av episiotomi og stell av perineum post partum

Metode Studien ble gjennomført i følgende tre landsbyer: Serowe, Paje og Mogorosi. Kvinner fra disse landsbyene ble valgt fordi de ligger innen for en radius av 20 km fra Serowe, som var den lengden en hadde anledning til å kjøre ut. Ellers ble kvinnene tilfeldig valgt blant de som fødte ved SMH. De fikk informasjon om studien og gav samtykke til å delta. I perioden januar til mars 2007 besøkte jordmorstudentene og jeg som deres lærer, 110 post partum mødre med barn. Det ble utført fysisk/ psykisk sjekk av mor og barn, og gjort inngående intervju med kvinnene. Både kvalitativ og kvantitativ metode i en triangulering ble brukt i studien, slik en ser det hos Cluett E.R. & Bluff R. (2004). En hentet informasjon fra kvinnens fødselsjournal (obstetric record). Videre brukte en intervjuguide med åpne spørsmål, pluss at en registrerte noen av svarene i et skjema for å kunne systematisere og kvantifisere enkelte data. I utarbeiding av intervjuguide og analyse av materialet, brukte en prinsipper for kvalitativ forskning som beskrevet av Thagaard (2000) og Kvaale (1996). Temaer av interesse ved intervjuene: Kvinnens alder, paritet, deltagelse i PMTCT programmet, forløsningsmetode, valgt metode for ernæring av barnet, eventuelt HIV behandling av mor og barn, praksis med partner testing og valg av prevensjonsmetode. Observasjoner ble også gjort av interaksjonen i familien, inkludert storfamilien. Engelsk er det offisielle språket i Botswana. Ikke alle snakker det flytende, så kommunikasjonen foregikk for det meste på Setswana (opprinnelig språk i Botswana) Studentene førte samtalene og tolket til/ for meg. Den utarbeidede intervjuguiden ble brukt, og videre prinsipper for god samtale som en finner hos Fog (1999). Dette hadde vi drøftet igjennom på forhånd. Læreren var også en deltagende observatør, og ble etter hvert god til å tolke kroppsspråket til både kvinnene og studentene, og kunne spørre utdypende spørsmål ved behov. På denne måten kunne en få med seg helheten i samtalene. Resultater og diskusjon Av de 110 kvinnene i studien var 56 av dem i alderen 20-29 år, som er den aldersgruppen som har høyest prevalens av HIV i Botswana. Den yngste var 17 år og den eldste var 44 år. De aller fleste var forløst vaginalt, mens noen få hadde fått gjort en sectio. 38 av kvinnene var førstegangsfødende. Blant de


6 uker, for å kunne få behandling om nødvendig. Informasjon om disse programmene var ikke vel kjent blant alle kvinnene. Den mest valgte prevensjonsmetode blant disse kvinnene (33) var Depot Provera, p-piller (22) er mindre brukt, og sterilisering er svært lite brukt. Tolv kvinner sa de kunne tenke seg sterilisering, men dette tallet er usikkert. Kvinnene sier at de opplever å miste sin kvinnelighet og ønsker derfor ikke sterilisering. Dette er noe en bør jobbe med, spesielt blant HIV positive flergangsfødende. For å unngå smitte av STI (sexual transmitted infections) og HIV, anbefaler en bruk av kondom i tillegg til annen prevensjon. Selv i et forhold der begge er HIV positive anbefaler en bruk av kondom for ikke å bli reinfisert med andre varianter av HIV. Bare 65 av kvinnene sa de ville bruke slik dobbel beskyttelse. En er kjent med at dette er et vanskelig tema for kvinnene, hvis mannen nekter å bruke kondom.

flergangsfødende var det 37 kvinner som hadde 5-9 barn, de andre hadde fra 2-4 barn. Alle 110 kvinnene var med i PMTCT programmet, det vil si at de hadde sagt seg villig til å bli testet for HIV. 56 av kvinnene var HIV positive, og hadde valgt å gi barnet morsmelkerstatning som er anbefalt i programmet. 9 kvinner i alderen 19-36 år fikk HAART(Highly active antiretroviral treatment) behandling, det vil si at deres CD4 tall var så lavt (< 200) at en hadde valgt å starte med behandling før svangerskapet. (Jordmora:12.2006). Innen PMTCT skal en HIV positiv kvinne ta ARVT behandling fra 28 svangerskapsuke, og noe ekstra når hun kommer i fødsel. Dette kan svikte fordi klienten går sent til første svangerskapskontroll og videre kontroller kan bli mangelfulle, og fordi jordmor ikke følger aktuell prosedyre ved fødsel. Barnet skal ha behandling i en måned etter fødsel. Dette kan det bli misforståelser om, og feildoseringer skjer. Kvinnene får utdelt morsmelkerstatning til barnet for ett år. Med så mange HIV positive i landet er det et stort behov for dette. Kvinnene opplevde problemer med manglende tilgang på morsmelk erstatning. En kan tenke seg hvilke konsekvenser det kan få med at noen ammer allikevel, eller gir annen ernæring. Det finnes flere andre programmer for kvinnen og barnet som de trenger informasjon om, for eksempel at HIV positive personer er mer utsatt for å bli smittet med tuberkulose, og bør således ta en forbyggende kur. Videre bør barnet HIV testes (PCR test) ved

Partnertesting er en stor utfordring her, og vi har bare kvinnenes beskrivelse av dette så tallene er usikre, men det viser et bilde på hva som skjer. 56 av mennene var testet, 32 var ikke testet. To hadde nektet å teste seg, og for de resterende 20 vet vi ikke. 29 var HIV negativ og 16 HIV positiv, en fikk HAART. Det en kan si for sikkert, er at en ser at flere kvinner er HIV positive og har en partner som er HIV negativ. En vet ikke grunnen til at det er slik. Noen ganger skyldes det at kvinnen er smittet av en tidligere partner, men ikke alltid. En tror at kvinnens anatomi i det reproduktive system gjør henne mer utsatt og sårbar for smitte. Bruken av episiotomi er brukt ukritisk, da det viste seg at mange av kvinnene hadde fått lagt en under fødsel. Dette på tross av kunnskapen om effekten av invasive prosedyrer på HIV positive kvinner (Jordmora:12,2006). En fant flere infiserte og gapende episiotomier. Kvinnene brukte sittebad for rensing av perineum, med varierende resultat. Noen hadde dårlig hygiene, men det kunne skyldes mangel på vann. Det viser seg at mange kvinner bruker tradisjonelle urter og andre remedier i stell av navlen og fontanellene på den nyfødte. Dette har sterke kulturelle tradisjoner, som styres av de eldre kvinnene i familien. En ser at dette kan være en ekstra trussel til helsen til barnet, som allerede har blitt utsatt for trussel om HIV infeksjon. På grunn av bosettings mønster, arbeidsmuligheter, kultur og tradisjoner er mor og barn atskilt fra partner i lang tid. Dette kan svekke familiesamholdet mellom mann og kvinne, og skape situasjoner som kan føre Jordmora nr.4/2007

23


til sex med andre og dermed økt risiko for STI og HIV. Begrensninger i studien En kan ikke generalisere, men vise en trend når det gjelder erfaringer med implementeringen av PMTCT. Vi har kvinnenes fortalte opplevelse. En kan tenke seg at noen svarte det de visste vi ønsket å høre, spesielt når det gjaldt bruk av kondomer. Tallene for partnertesting er usikre, men viser et bilde. Videre var det en begrensning i intervjuene, med bruk av oversettelse/ tolking. Viktig informasjon kan ha blitt borte for meg underveis. Konklusjon Implementeringen av PMTCT blant HIV positive kvinner er fortsatt en utfordring. I post partum perioden er der mange organisatoriske, logistiske, atferdsmessige og kulturelle faktorer som negativt påvirker denne implementeringen. Heimebesøk til mor og barn i barseltiden er generelt sett svært viktig, men også siden mange av kvinnene er HIV positive. I løpet av besøket kan en få oppklart misforståelser, gitt veiledning og effektiv hjelp angående PMTCT og andre aktuelle problemstillinger. Jordmødre må intensivere sitt arbeid med å styrke kvinnen i hennes krav til mannen om testing for HIV, og bruk av kondom. Det trenges mer forskning om HIV, spesielt med fokus på par som lever i lag med ulik HIV status uten å smitte hverandre.

Anbefalinger 1. Helsesystemet anbefales å integrere atferds endrings intervensjoner i deres programmer. 2. Helse arbeidere bør styrke positivt engasjement i landsbyene innen for PMTCT. Videre bidra med kunnskap spesielt blant de eldre om HIV/ AIDS og relaterte programmer. Disse har sterkt førende kulturelle og tradisjonelle oppfatninger om praksis vedrørende mor og barn i den perinatale perioden. 3. Kvinnene trenger å bli styrket til å kreve at partneren også tester seg for HIV, og bruker kondom ved samleie. Litteratur Anderson, S. & Staugaard, F. (1986) Traditional midwifes. Traditional Medicine in Botswana, Ipelegeng Publishers. Cluett, E. R & Bluff, R. (2004): Principles and Practice of Research in Midwifery, Bailliere Tindal. Fog, J. (1999): Med samtalen som udgangspunkt , Akademisk Forlag. Kvale, S. (1996): Interviews, Sage Publications. National Guidelines, MOH. (2006): Prevention of Mother-to- Child Transmission (PMTCT) of HIV. Thagaard, T. (1998): Systematikk og innlevelse, Fagbokforlaget

DOBBELT SÅ MANGE GUTTER SOM JENTER Problemet med kjønnssortering har eksistert lenge i India, melder Dagsavisen 22. november, og problemet ser ut til å fortsatt være økende. I mange landsbyer fødes det over dobbelt så mange gutter som jenter, og spesielt nord i landet, i provinser som Punjab og Haryana er problemet stort. Reklameplakater, som egentlig er forbudt, tilbyr ultralydundersøkelser som viser barnets kjønn til en pris av 12 dollar, og mobile ultralydklinikker sørger for at vordende foreldre med lang reisevei også får den hjelpen de trenger. Denne praksisen har foregått lenge i en del landsbyer, og resultatet er at man i dag opplever drastisk underskudd på unge kvinner noen steder. Ifølge en studie publisert i det medisinske tidsskriftet The Lancet i fjor dreier det seg om ti millioner jentefostre som er abortert de siste 20 årene. Dette til tross forbudet at forbudet om å oppgi kjønn ved ultralydundersøkelse har eksistert siden 1994, og at reklameplakatene er forbudt. Kilde: Dagsavisen nettutgave 22. 11.2007

24

Jordmora nr.4/2007

Test  

Dette er eb test

Read more
Read more
Similar to
Popular now
Just for you