Issuu on Google+

COMPUTERWORLD Bilag 

mars 2014 

32. årgang

FOTO: ISTOCK

Slik lykkes du i

skyen Del 53 i Computerworlds kompendiumserie


2 • Slik lykkes du i skyen

Slik lykkes du i skyen

«... as a Service»

COMPUTERWORLD SENTRALBORD 22 05 30 50 TIPS OG KOMMENTARER TIL REDAKSJONEN

Definisjonen av skybasert databehandling er altså at dataressurser leveres til sine brukere som en tjeneste, i stedet for et produkt som tradisjonelt har blitt installert på kundens eget datautstyr.

redaksjonen@computerworld.no Epost-adresse står i klammer bak direktetelefonnummeret. Om ikke annet er nevnt, slutter adressen med: @computerworld.no

REDAKSJON Ansvarlig redaktør Redaktør CIO Redaktør PC World Fagredaktør teknologi Red. -sjef PC World Redaktør Online Journalister Deskjournalister

Henning Meese 22 05 30 69 [henning.meese@] Michael Oreld 22 05 30 15 [michael.oreld@] Jan Birkeland 22 05 31 30 [jan.birkeland@pcworld.no] Ahlert Hysing 22 05 30 55 [ahlert.hysing@] Toralv Østvang 22 05 31 31 [toralf.ostvang@pcworld.no] Aslak Borgersrud 22 05 30 65 [aslak.borgersrud@] Leif Hamnes 22 05 30 72 [leif.hamnes@] Kenneth Christensen 22 05 30 16 [kenneth.christensen@] Clas Mehus 22 05 30 24 [clas.mehus@pcworld.no] Kjetil Aakvik Gogstad 22 05 30 33 [Kjetil.gogstad@pcworld.no] [redaksjon@] Gunn Felldal 22 05 30 64 [gunn.felldal@] Asle Reium 22 05 30 29 [Asle.Reium@]

STIG ØYVANN

Heisann! Innimellom

slagene

kan det være lurt

å stikke innom Computerworld.no. Bare nevner det.

ADMINISTRASJON OG SALG Adm. direktør Viseadm. direktør Salgsdirektør Salg, produktannonser Salgsdirektør online Salg online

Morten Hansen 22 05 30 02 Thomas Bergerskogen 22 05 30 08 Rune Antonsen 22 05 30 43 [rune.antonsen@] Bjørn Stockman 22 05 31 11 [bjørn.stockman@] Jon Thore Thorstensen 22 05 31 38 Mickael Carlson 22 05 31 62, Tore Harald Pettersen 22 05 31 72 Trygve Christensen 22 05 30 06 SalgPCW/It-bransjen Morten Bratlie 22 05 30 48 Morten Christensen 22 05 30 44 Rubrikk/Stilling Tore Harald Pettersen 22 05 31 72 Salgskoordinator Veronica Dinessen 22 05 31 16 Salgskordinator Online Randi Nystrøm 22 05 30 46 Abonnement og adresseendringer Kundeservice@idg.no Telefon: 22 05 30 10 Pris Computerworld ett år kr. 2.950,Bare PC World 1.390,Computerworld Norge inngår i den internasjonale publikasjonsvirksomheten som drives av International Data Group, USA. Gruppen er verdens største utgiver av dataorientert informasjon, og utgir mer enn 300 data-publikasjoner i over 85 land. 100 millioner mennesker leser en eller flere av gruppens publikasjoner hver måned. Blant IDGs publikasjoner finner vi: IDG Magazines Argentina: Buyer’s Guide, Computerworld Norge A/S, et selskap Argentina, PC World Argentina; Australia: i IDG gruppen Australian Macworld, Australian PC World, Australian Reseller News, Computerworld, IT Casebook, Network World, Publish, Webmaster; Austria: Computerwelt Osterreich, Networks Austria, PC Tip Austria; Bangladesh: PC World Bangladesh; Belarus: PC World Belarus; Belgium: Data News; Brazil: Annu rio de Inform tica, Computerworld, Connections, Macworld, PC Player, PC World, Publish, Reseller News, Supergamepower; Bulgaria: Computerworld Bulgaria, Network World Bulgaria, PC & MacWorld Bulgaria; Canada: CIO Canada, Client/Server World, ComputerWorld Canada, InfoWorld

•3

COMPUTERWORLD

cw.no

— Cloud computing dreier seg om standardiserte tjenester som er skalerbare og som leveres over internett, sier Holger Zobel, Nordisk SaaS-ansvarlig I konsulentselskapet Accenture. For å enklere kunne forstå hvilken grad av tjeneste en leverandør tilbyr, og dermed også hvor mye kunden må utføre selv, ble det tidlig definert tjenesteklasser for skybasert databehandling. Disse klassene er nært knyttet til arkitekturen for virtualisering, noe som er naturlig, siden dette danner grunnlaget for de tilbudte tjenestene: * IaaS - «Infrastructure as a Service»: Dette er det grunnleggende nivået, der leverandøren tilbyr maskinvaren som kundene kan bruke. I tradisjonell outsourcing vil dette være fysiske maskiner som befinner seg i leverandørens datasenter, der de har strøm, kjøling, redundans og omkringliggende infrastruktur som leverandøren vedlikeholder og overvåker. Med virtualisering blir serverinfrastrukturen virtuell, slik at kundene tilbys virtuelle maskiner der de selv kan installere operativsystemer og overliggende programvare som implementerer datatjenesten kunden ønsker. Kunden har altså selv ansvar for alt fra og med operativsystemer og opp i hierarkiet. * PaaS - «Platform as a Service»: Her tilbyr tjenesteleverandøren alt som utgjør IaaS, i tillegg til plattformene som applikasjonsprogrammene trenger. Operativsystem, mellomvare, databaser, webservere, programmeringsspråk og andre plattfortjenester er leverandørens ansvar. Kunden bruker dette operativmiljøet til å installere den programvaren han ønsker, og kunden har kun driftsansvar for denne programvaren. Microsoft Azure er et eksempel på PaaS. * SaaS - «Software as a Service»: Dette er det høyeste nivået av skytjenester, der kunden kjøper tilgang til komplett applikasjonsprogramvare. Dette er altså kombinasjonen av IaaS, PaaS og applikasjonsprogramvaren som implementerer tjenesten. Med SaaS vil leverandøren ha drifts- og

ansvar for, og opererer selv. Det er klart at mange av stordriftsfordelene og kostnadsmodellene vi har nevnt tidligere ikke er tilgjengelige i denne modellen, men de største fordelene er automatisert drift og at dataene er under egen kontroll. Sky-implementasjoner som er huset hos en ekstern leverandør, på leverandørens fysiske infrastruktur, men kun tilgjengelig for kunden, blir også omtalt som private skyer. Dette er et spesielt tilfelle, der en FOTO: ISTOCK gitt kundes infrastruktur blir fullstendig avskjermet vedlikeholdsansvar for hele hierarkiet av fra andre kunder som leverandøren også maskinvare, virtualisering, operativsystem, måtte betjene. Dette omtales ofte som «muldatabaser og applikasjon. ti-tenant privat sky», det finnes ikke noen Kunden vil kun ha ansvar for applikautbredt norsk betegnelse på dette. I denne sjonsspesifikke ting, slik som tillatte brukekonfigurasjonen vil de enkelte kundene få en re på en e-postløsning. Dette løses vanligvis del stordriftsfordeler, siden de deler på levemed selvbetjening; kundens ansvarlige adrandørens drifts- og vedlikeholdsressurser. ministratorbruker har tilgang til en konfigu * Offentlig sky: Dette er en tjeneste som tilbys alle, levert over internett. Oppbygningen trenger ikke å være så forskjellig fra private skyer, men i dette tilfellet er Holger Zobel, Accenture strategien for informasjonssikkerhet og risiko helt annerledes fra private skyer. Fordelene med rasjonsportal hos leverandøren, der hun kan offentlige skytjenester er alle kostnads- og sette opp reglene for bruken av tjenesten. stordriftsfordelene som vi har vært inne på. * Hybride skyer: Dette er en blanding PRIVAT, OFFENTLIG / HYBRID? av private og offentlige skyer. Grunnen til I tillegg til tjenesteklassene er det også inå blande skytjenester har vi allerede vært teressant å se på hvor tjenestene implemeninnom: Enkelte data kan være så følsomme teres, og hvem som har driftsansvaret for at vi ønsker å beholde full kontroll over dem dem. I denne sammenhengen snakker vi om selv – de kan ikke håndteres av annet enn to hovedmodeller og kombinasjonen av dem: private skyer. Andre tjenester er så standar * Privat sky: Dette er en sky-infrastrukdiserte at de enkelt lar seg levere som SaaS tur som er bygd og operert av og for en enkelt fra en offentlig leverandør, her er e-post et organisasjon. Den kan befinne seg i virksomtypisk eksempel. Til sammen utgjør disse hetens eget datasenter, eller den kan være forskjellige leveransene en hybrid sky, sett plassert hos en ekstern partner. I sin reneste fra kundens ståsted. form er altså private skyer noe som organisa-

Cloud computing dreier seg om standardiserte tjenester som er skalerbare og som leveres over internett.

sjonen selv har investert i, har vedlikeholds-

REDAKSJONEN@COMPUTERWORLD.NO


4 • Slik lykkes du i skyen

Slik lykkes du i skyen

•5

Hybrid i det offentlige Narvik kommune er kanskje en av de mest kjente og omtalte brukerne av skybasert databehandling her til lands. kommunen et varsel om vedtak fra Datatilsynet, om ikke kommunen redegjorde for alle Det kommer av at kommunen var blant de spørsmål som tilsynet mente fremdeles sto første i offentlig forvaltning som valgte å ta ubesvarte. skybaserte tjenester i bruk, og dermed ble — Da vi fikk varsel om vedtak, gikk vi Narvik kommune en prøvestein for hvordan dypere i materien. Her fordypet vi oss i doDatatilsynet ser på dette. Saken fikk bred kumenter som Google allerede har liggende dekning i media og ble en langvarig, men ute på nettsidene sine, der sikkerhet og prolærerik prosess for kommunen. sedyrer for selskapets tjenester blir grundig beskrevet. Har fant vi mange mekanismer beØNSKET BEDRE E-POST skrevet, som gjorde at vi dannet oss et bilde Bakgrunnen for saken var en utskifting av av sikkerheten hos Google. kommunens kommunikasjonssystem: — Vi — Vi så raskt at dette er et sikkerhetsnivå ønsket å fase ut Lotus Notes, som i hovedsak som går utenpå det som de fleste norske komble brukt til epost. Vi hadde imidlertid brumuner kan få til. kere som hadde et litt annet perspektiv på — Vi hadde en del sentrale spørsmål ombruken, som blant annet ønsket mer mobil kring det å vurdere risiko, og ett av de Datilgang til tjenesten, forteller Per Jakobsen, tatilsynet var opptatt av, var muligheten til enhetsleder IT Drift og Utvikling i Narvik å etterprøve og ha kontroll med en så stor kommune. leverandør som Google. Det vi holdt fram, — Vi hadde ulike behov i organisasjonen, var at dette kunne skje ved hjelp av en tredog vi ønsket å se litt langt fram, siden vi følte jeparts sikkerhetsrevisor som kan gå god for at vi sto litt tilbake med tanke på eksisteat Google etterlever det de sier de skal gjøre rende epostløsning. Det var viktig å skaffe i sine interne systemer. Google har jevnlige en løsning som støttet mobil bruk. Vi ønsket sikkerhetsrevisjoner utført av et større reviogså en løsning som sjonsfirma, og denvar enklere å admine rapporten får vi nistrere. For eksemtilgang til. Dette er pel brukte vi mye tid ikke noe de sender på å stelle spamfiltre ut til alle, men vi får og viruskontroll. rapporten, og dette Dette er ting vi ikke er måten vi revideønsker å bruke så rer Google på. mye tid på, for vi an — Grovt sett kan ser at en it-ingeniør man si at det som skal brukes til mye ble gjort etter varPer Jakobsen, Narvik kommune selet fra Datatilsymer enn det. Dette var en triviell oppnet, var å utarbeide gave som vi ikke ønsket å ha i it-avdelingen en risikovurdering og tegne en databehandhos oss. leravtale med Google. Naturligvis var vi i — Vi ønsket også et forutsigbart opplegg løpende dialog med Datatilsynet underveis i med økonomi og lisensiering, vi ser at mange prosessen, og vi sendte inn endelige svar på leverandører har komplekse måte å beregne de konkrete spørsmålene fra tilsynet. Disse lisensiering på. Vi lette også etter en leveransvarene var basert på risikovurderingen vår, dør som hadde gode lisensvilkår for skole sier Jakobsen. og barnehager. Dette var en del av valgkri Den 21. september 2012 sendte Datatilsyteriene vi satte opp på forhånd, og valget falt net et brev til Narvik kommune, der tilsynet på Google, forteller Jakobsen. trakk varselet om vedtak mot kommunen. STIG ØYVANN

Vi så raskt at dette er et sikkerhetsnivå som går utenpå det som de fleste norske kommuner kan få til.

HVA MED SIKKERHETEN? — I mai 2011 sendte kommunen ut en pressemelding om at vi hadde gått over til en skyløsning basert på Google Apps. I slutten av juni samme år mottok vi et brev fra Datatilsynet om at de hadde mottatt en klage fra en av innbyggerne i kommunen, fortsetter Jakobsen. Kommunen leverte et tilsvar på klagen til Datatilsynet samme høst, der kommunen redegjorde for planene sine. I januar 2012 fikk

OPPLÆRING OG INFORMASJON Det sentrale i løsningen til Narvik kommune, er at sensitive personopplysninger ikke skal håndteres i epost. — Den viktigste interne regelen er at ingen saksbehandling skal skje via Google. Vi er veldig tydelig på at all saksbehandling skal skje i sine egne verktøy, som alle ligger på innsiden av vår kommunale brannmur, forteller Jakobsen. Dette er altså en helt typisk hybrid sky-

implementasjon: Det som kan behandles ute i skyen, blir det, mens data som kommunen ikke kan tillate å flytte ut fra egen infrastruktur, holdes lokalt. På denne måten sørger Narvik kommune for å redusere engasjementet i produksjonen av tjenester som ikke behandler virksomhetskritiske data, samtidig som data og systemer som kommunen må holde for seg selv, bevares under kommunens kontroll. Et av de viktigste tiltakene for å bevare sikkerheten med denne inndelingen, er opplæring: — Det er også slik at gjennom denne prosessen har vi sett at det er nyttig med intern opplæring. Det siste året har alle ansatte fått opplæring på informasjonssikkerhet, og dette mener vi at alle har godt av en påminnelse om underveis. Vi har tro på intern opplæring og ekstern informasjon, og dette skal vi fortsette med. I flere sammenhenger, for eksempel der vi produserer brosjyrer eller i ukentlige annonser i lokalavisene, skal vi være tydelige også fremover, avslutter Jakobsen. Dette kan vi selv se på kontaktsiden på kommunens nettsted. Her fremgår det tydelig at kommunen ikke vil ha sensitive persondata i epost, hva slags informasjon det er, er tydelig forklart, og det finnes en link til en kryptert skjemabasert kontaktside som kan brukes i stedet for epost. Det er tydelig at Narvik kommune tar sikkerheten på alvor. REDAKSJONEN@COMPUTERWORLD.NO

FOTO: ISTOCK

Se hva skyen kan gjøre for deg Tieto er den ledende Nordiske IT-aktøren i skyen.

tieto.no/cloud


6 • Slik lykkes du i skyen

Slik lykkes du i skyen

Skyen og sikkerhet Når vi tar i bruk skytjenester, særlig offentlige skytjenester, er det som vi har sett helt avgjørende at sikkerheten ivaretas på best mulig måte. Selv om man ikke har til hensikt å håndtere sensitive persondata slik personopplysningsloven definerer det, er det likevel viktig å ha et aktivt og bevisst forhold til sikkerheten. STIG ØYVANN Når det er sagt, så er det ikke slik at leverandørene av skytjenester ignorerer sikkerheten. De store aktørene på dette området er derimot svært bevisste på dette, og jobber hardt for å ivareta kundenes sikkerhet. — De store leverandørene av skytjenester har et enormt fokus på sikkerhet. Det er ikke så rart, for hele forretningsmodellen baserer seg på tillit. Når man har store sentrale tjenester, så må det være et ekstremt fokus på sikkerhet for å lykkes i markedet. En hendelse i en delt sky kan få konsekvenser for store deler av kundemassen, forteller Tom Andre Heiberg, leder nye forretningsområder i konsulentselskapet Capgemini. HVA ER PERSONDATA? Persondata er alle former for data som kan identifisere en person. Dermed er registeret over bilnumre og eiere av biler persondata, og det er også internettleverandørenes registre over IP-adresser og tilhørende kunder. Internt i bedriften er ansattregister med navn, personnummer og lønnskonto også persondata, slik loven definerer det. Nå er det ikke slik at alle personregistre er sensitive. Ansattregisteret i eksempelet over er for eksempel verken sensitivt eller meldepliktig i henhold til loven. Personvernloven § 2-8 definerer noen få typer data som sensitive, og dette er opplysninger om a) en persons rasemessige eller etniske bakgrunn, eller personens politiske, filosofiske eller religiøse oppfatning b) at en person har vært mistenkt, siktet, tiltalt eller dømt for en straffbar handling

mener Holger Zobel i Accenture. Informasjonen det siktes til her, finnes på nettsidene for sikkerhet og internkontroll hos Datatilsynet, på adressen http://www. datatilsynet.no/Sikkerhet-internkontroll/. Her finnes både veiledere som er skrevet på et forståelig vis, maler for å lage dokumentasjonen som understøtter sikkerhetsarbeidet, i tillegg til artikler med annen nyttig informasjon. Som vi så i tilfellet for Narvik kommune, var et av de viktigste tiltakene kommunen gjorde, å gjennomføre en risikoanalyse. Det er ikke slik at det eneste akseptable er null risiko, men et risikonivå som er innenfor akRISIKOANALYSE septable grenser. Det er dette en risikoanaLikevel bør alle bedrifter ha et bevisst og lyse hjelper til med å dokumentere. Har man dokumentert forhold til informasjonen den rutine med å jobbe med risikoanalyser, kan håndterer. For persondata er dette lovregudisse bli til et godt arbeidsredskap, også i lert, men også for interne og forretningsandre sammenhenger: messige data kan det være svært nyttig å — En risikoanalyse er faktisk et veldig analysere risiko og konsekvenser forbundet godt verktøy, som vi har begynt å bruke mer med å flytte dem over til en ekstern partners og mer, også i en annen sammenheng. Vi er i varetekt. en prosess der vi skal modernisere rådhuset, På dette området er det mye og god hjelp så vi gjør risikovurderinger over en lav sko å få fra Datanå. Dette er en nyttilsynet. Selv tig tankeprosess om tilsynet som gir oss mange er fokusert på forskjellige vinklinger på bordet kontroll over som vi kan drøfte. persondata, kan tipsene Holger Zobel, Accenture Ikke minst kan vi veie momenter, og derfra også si at noen ting kan vi akseptere. Vi har også brukes på andre typer informasjon. med akseptkriterier for hvert punkt, og dette — Jeg vil sterkt anbefale å lese de gode er en nyttig prosess for oss, forteller Per Javeilederne som Datatilsynet har på nettsidene sine. Dette er ikke et uoverkommelig kobsen i Narvik kommune. REDAKSJONEN@COMPUTERWORLD.NO tema å skaffe seg litt basiskunnskap rundt,

c) helseforhold d) seksuelle forhold e) medlemskap i fagforeninger. Registre over slike sensitive persondata er meldepliktige og konsesjonsbelagte. Virksomheter som ikke behandler slike data etter forskriftene kan regne med kraftige reaksjoner fra Datatilsynet. Nå ser vi imidlertid at akkurat disse dataene ikke er noe som virksomheter flest faktisk håndterer. — Det er de færreste bedrifter som behandler sensitive persondata, og de som faktisk gjør det, er veldig klar over det, mener Holger Zobel i Accenture.

Jeg vil sterkt anbefale å lese de gode veilederne som Datatilsynet har på nettsidene sine.

FOTO: ISTOCK

Skyr du skyen? Vi gjør business i skyen enkelt. Se hva skyen kan gjøre for deg

Databehandleravtale For ekstern behandling av persondata skriver Datatilsynet følgende: «Hvis en virksomhet setter ut hele eller deler av behandlingen av personopplysninger til andre virksomheter, benyttes det såkalte databehandlere. Forholdet mellom en virksomheten (behandlingsansvarlig) og databehandleren skal være regulert i en avtale – databehandleravtale.

Dette reguleres av personopplysningsloven § 13, jf. § 15. Tilsvarende gjelder for helseregisterlovens § 16, jf. § 18» Dette er altså en juridisk bindene avtale mellom, i vårt tilfel-

le, kunden og skyleverandøren som regulerer hvordan skyleverandøren behandler dataene til kunden. Les mer om databehandleravtalen på http://www.datatilsy-

En hendelse i en delt sky kan få konsekvenser for store deler av kundemassen. Tom Andre Heiberg, Capgemini

net.no/sikkerhet-internkontroll/ databehandleravtale/, der du også finner maler til en slik avtale. Narvik kommune tegnet en slik avtale med Google da kommunen tok i bruk Googles tjenester, og det samme gjorde Moss kommune da de nylig signerte en avtale med Microsoft om Microsofts skytjenestetilbud, Azure.

tieto.no/cloud

•7


8 • Slik lykkes du i skyen

Slik lykkes du i skyen

•9

Hvordan lykkes med skybasert databehandling? Å bruke skyen til å ta unna hele eller deler av it-tjenesteproduksjonen som virksomheten har behov for, har vi sett fører med seg både fordeler og nye utfordringer for bedriften. Så hvordan skal man gripe saken an, dersom man ønsker å utnytte de nye mulighetene som finnes der ute? STIG ØYVANN Skytjenester leveres av store aktører på markedet, internasjonalt finner vi de aller største it-selskapene på leverandørsiden i dette markedet, med Google, Oracle, Microsoft og andre giganter i spissen. Nærmere det norske markedet har vi de store konsulentselskapene som Accenture, Capgemini og Tieto, som vi har snakket med i forbindelse med denne artikkelen, som ledende leverandører for skytjenester for bedriftsmarkedet. Disse selskapene har litt forskjellig tilnærming til leveransene. Accenture setter sammen eksisterende skytjenester i sitt eget rammeverk som selskapet tilbyr ut, men har ikke sine egne datasentre der tjenester produ-

seres. Likevel blir Accenture ett enkelt kontraktspunkt for kunden. I den andre enden finner vi Tieto, som også fronter andre leverandørers tjenester, som for eksempel alle skytjenestene til Microsoft, men i tillegg har egne datasentre der kundene kan kjøre systemene sine. Også her blir Tieto én samlet kontraktspartner for kunden, uavhengig av hvem som fysisk kjører tjenesten som kunden har kjøpt. — Jeg tror ikke at noen leverandører kan være best på alt. Avhengig av hvilke systemer du trenger og hvor viktige dataene er, vil en kombinasjon av leverandører best tilfredsstille akkurat dine behov, mener Jimi Inge i Tieto. Dette er en god løsning for kundene. Så

lenge kunden kjører bare én tjeneste fra én leverandør, er det selvsagt greit nok å tegne avtalen direkte med leverandøren som pro-

Se hva skyen kan gjøre for deg Vår bransjekunnskap, globale og innovative økosystemer, og nye løsninger og integrasjonsmuligheter, gjør oss i stand til å integrere våre kunders tradisjonelle IT-systemer med privat og offentlig sky i en hybridmodell. Alt på en helt sikker og ukomplisert måte.

duserer tjenesten. Idet man tar i bruk flere tjenester fra forskjellige leverandører, er det imidlertid en risiko for at leverandørene peker på hverandre når det er problemer, og at integrasjonen av tjenestene blir en utfordring som må løses. — Dette betyr selvsagt at Capgemini må ha ekspertise på alle tjenestene i porteføljen vi formidler. Likeså ekspertise på tjenesteintegrasjon og konfigurasjonen av våre tjenester, forteller Tom Heiberg i Capgemini. LEGG EN PLAN! Alle vi har snakket med er samstemte når vi ber om råd til å komme i gang med skybaserte tjenester: — Mitt råd er å snakke med noen av de store leverandørene, og bestem raskt strategien for hvor du vil være om fem år, og bruk det som utgangspunkt. Det er en liten reise å begynne med skyen, men det er så mange muligheter som kommer til å frigjøre ressurser internt når dette begynner å fungere. Disse kan fokuseres på egen forretningsvirksomhet i stedet, mens skyen tar seg av hele it-strukturen, sier Jimi Inge i Tieto. I tillegg må risiko og konsekvenser utredes på forhånd: — Det viktigste rådet jeg kan gi, er å gjennomføre en risikovurdering på forhånd. Dette er et grunnlag for ethvert valg av et produkt, der du jo vurderer funksjonalitet, risiko og pris omkring et produkt, og finner balansen mellom disse, mener Holger Zobel i Accenture. Det er også viktig å vurdere eksisterende it-løsning: - Mitt råd til bedrifter som vurderer å flytte it-tjenestene og systemene sine ut i skyen, er å sikre at systemene er forberedt

og klare for skyen. Det er ikke slik at du kan ta ethvert system ut i skyen, og deretter nyte godt av stordriftsfordelene. Systemene må være skrevet for skyen. De må blant annet kunne skalere horisontalt. Capgemini hjelper sine kunder nettopp med denne migrasjonen, sier Tom Heiberg I Capgemini. BEGYNN MED DET ENKLE For å komme i gang med skybaserte tjenester, er det minste motstands vei vi rådes til. Horisontale systemer, altså løsninger som ikke er bransjespesifikke, er det leverandørene oftest nevner som et godt sted å begynne. — For bedrifter er det et veldig godt businesscase å flytte ut standardtjenester som epost fra sitt eget datasenter. I Accenture

at bransjeløsninger kommer for fullt! I disse applikasjonsbutikkene, også for enterprise applikasjonsmarkedet, finnes det nå et meget rikt utvalg av løsninger og tjenester for å understøtte store deler av en virksomhet. Vi ser at det kommer flere og flere modne tjenester for å understøtte prosesser i nær sagt enhver virksomhet, altså bransjeløsninger, forteller Tom Heiber I Capgemini.

HYBRID DER DU MÅ Når bedriften har lagt sine planer og begynt å fase inn skytjenester, så bør den også ha god oversikt over hvilke data og tjenester som er virksomhetskritiske og derfor må behandles spesielt varsomt. Tilsvarende kan det også finnes systemer som bedriften er avhengig av, og som ikke er spesielt egnet for å plasseres ut i skyen. I begge tilfellene vil en hybrid løsning være svaret på kort og mellomlang sikt. It-avdelingen vil uansett være avlastet fra driftsoppgavene på Holger Zobel, Accenture standardsystemene som er flyttet ut i skyen, og ressursene som frigjøres flyttet vi våre egne 250.000 mailbokser ut i kan brukes til å stelle de resterende systeskyen for et par år siden, og kvaliteten på tjemene. I tillegg må it-avdelingen skaffe seg nesten økte dramatisk som en følge av dette. bredere oversikt over virksomhetens behov Vi fikk mer plass i mailboksen og bedre tilog bruk av it-systemer: gjengelighet, forteller Holger Zobel I Accen — It-avdelingens rolle endrer seg nå. Den ture. går fra å være en teknologileverandør til en Når epost, CRM og andre horisontale tilrettelegger for at teknologien brukes på løsninger er migrert, kan turen komme til en god måte, avslutter Holger Zobel i Accenture. Det er i grunnen en god nyhet for mer bransjespesifikke systemer: — Vi ser et alle it-medarbeidere som tilbringer dagene økende antall skytjenester, og disse tjenestene modnes mye raskere enn først antatt. Det sine med å patche operativsystemer og utføre andre grunnleggende rutineoppgaver. har vært mye fokus på horisontale tjenester Det vil skyen ta seg av i framtiden. for salgsstyring, kampanjestøtte, kontaktsenter, HR, økonomi og lignende. Nå ser vi REDAKSJONEN@COMPUTERWORLD.NO

For bedrifter er det et veldig godt businesscase å flytte ut standardtjenester som epost fra sitt eget datasenter.

tieto.no/cloud


Slik lykkes du i skyen