Page 1

Portfolio av Jenny Luu


Jenny Luu

Mail yenluu1993@gmail.com Telefon 45064958 Nasjonalitet Norsk

Om meg

Utdanning

Jeg er en diplomstudent i arkitektur ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet - NTNU i Trondheim. Til sommeren 2018 blir jeg ferdigutdannet sivilarkitekt.

2013- Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Master i Arkitektur 2016-2017 Tokyo Insittute of Technology Utvekslingsstudent

I fjor var jeg utvekslingsstudent ved Tokyo Institute of Technology i ett år, hvor jeg arbeidet for Taishin Shiozakis Laboratory med blant annet japanske arkitektkonkurranser, font-design, samt å bygge modeller. For å sikre best mulig resultat i mine prosjekter liker jeg å ha åpen dialog med gruppen og klienten for å finne de beste løsningene gjennom skissering, modellering og digital 3D-modellering. Det å være nysgjerrig på absolutt alle ting er noe jeg mener er en viktig egenskap å ha både som arkitektstudent og som arkitekt. Samtidig er det viktig å være fokusert og målbevisst. Etter utvekslingsåret i Japan har jeg kommet fram til at hvis man har det gøy med arkitektur, så blir det bra arkitektur også. Jeg stortrives med både individuelt arbeid og gruppearbeid, og presterer godt i både stille og hektiske arbeidsdager. Jeg er vant med høyt press og brenner etter å vise hva jeg kan. Jeg er trygg på at jeg kan overkomme alle utfordringer og oppgaver jeg vil møte ved å være lærevillig, nysgjerrig og løsningsorientert.

Språk

Norsk Morsmål Engelsk Høyt nivå Kantonesisk Morsmål Japansk Middels nivå Spansk Middels nivå Programmer CAD ArchiCAD | Sketchup | Rhino | AutoCAD Adobe Photoshop | Illustrator | InDesign Annet Laserkutter | ArcGis | Microsoft Word | VELUX Daylight Visualizer Interesser Matlaging | Reise | Strikke | Akvarell | Bake | Trene


Innhold Svømme i lys

Komplekse bygg

Shibuya Setbacks

Badehus

Svømmehall fokusert på lyskvalitet

Urban design; analyse av offentlige steder i Shibuya, Tokyo

Boligkvalitet

Leilighet på Nyhavna, Trondheim

Håndverksted på Nyhavna, Trondheim

Delt badehus for beboerne i Ogijima, Japan

Monstrom

Bygging 1:1 i tre


SVØMME I LYS Tokyo Institute of Technology, Vår 2017

Sammen med: Håvard G. Ytrehus, Mohammad Eimar, Jieqiong Gao, Wu Wei og Tashy Fann


I prosjektet “Svømme i Lys” valgte vi en helt ny tilnærming til design av svømmehall. Her var nemlig fokuset på lyskvalitet. Ved å ta i bruk en teknikk med treblokker arrangert i en såkalt “dobbel wall washing”-effekt skapes en varm atmosfære av lyset som bryter inn mellom lagene. En nordvendt japanskinspirert “shoji”-vegg er anvendt for diffusere lyset. Det samme grepet er også tilført for taklyset. På bakkenivået er det 75 cm høyt vindusstripe som fungerer som et bindeledd mellom badegjestene og verden utenfor. Snitt

Prinsippdiagram

Plan


Grafen viser dagslysfaktorene i ulike punkter med ulike fremgangsmåter for utnyttelse av dagslys

For å oppnå optimalt og jevnt dagslysforhold i svømmehallen ble det foretatt målinger av dagslysfaktor i en 1:50 modell. Grafen over viser dagslysfaktoren i de ulike punktene etter hvert forsøk: flatt tak, lysbrønner med reflektorer, klerestorium med reflektorer og shoji vegg mot nord

og klerestorium med shouji på tak og vegg. Diagrammet på forrige side viser endringene av dagslysforholdene gjennom året ved hjelp av å ta modellbilder med solur.


URBAN DESIGN “SETBACKS” I SHIBUYA Tokyo Institute of Technology, Høst 2016 Sammen med Chisato Satori, Asger Taarnberg, Victoria Boutroux og Håvard G. Ytrehus


Dette prosjektet gikk ut på å finne “låste” byrom i Tokyo og åpne de opp for fellesskapet. I et av de mest travle distriktene i Tokyo, Shibuya, fant vi udefinerte rom foran butikkene hvor menneskene kan trekke seg tilbake fra den folksomme gaten for å ta pause. Disse rommene kaller vi for “Setback”. I dag fungerer de både som en buffersone mellom gaten og butikkene, og som arena for utstilling av produkter.


55

54

56

12

53

72

13

71 71

52

65

70

11

57

10

47 48

59

50 44

60

51

43

14

8

1. 109 Men’ s

2. Bank MUFG

3. The Suit Company

4. McDonalds

5. Zara

6. Oioi A

7. Oioi B

8. Higashi-Nippon Bank

9. 2nd Street

11. Lumne Man

12. Tower Records

13. Modi A

64

68

49

45

9

66

58

46

63

67

62 7

69

15 6

42

26

16

61

41

5

40 39

25

27

24

4

17

38

3

23 22 28

18 21

2

20 19

29

1

30 31 37 32 35 33

36

34

Oversikt over setbackene

Names of the setbacks: 1. 109 Men’s 2. Bank MUFG 3.The Suit Company 4. McDonalds 5. Zara 6. Oioi 1 7. Oioi 2 8. Higashi-Nippon Bank 9. 2nd Street 10. PSFA 11. Lumne Man 12. Tower Records 13. Modi A 14. Modi B 15. ALook 16. SMBC 17. Seiibu 1 18. Tsutaya 19. Mizuho 20. Adidas 1 21. Adidas 2 22. FamilyMart 1 23. SoftBank 24. Y!mobile 25. au

26. Flag 27. Prestia 28. LABI 29. Shibuya 109 A 30. Shibuya 109 B 31. UNIQLO 32. FamilyMart 2 33. K&K 34. Southern Cross 35. FamilyMart 3 36. Rakuen 37. Excelsior Caffé 38. Forever 21 A 39. FamilyMart 4 40. Denzo 41. Ginzo 42. Grand Tokyo 43. Book Off A 44. Book Off B 45. Lawson A 46. Lawson B 47. Beam 48. Book Off C 49. FamilyMart 5 50. Seafood Restaurant

51. Karaoke 52. Mandarake 53. CanDo 54. HMV 55. Tokyo Hands A 56. Tokyo Hands B 57. Francfranc 1 58. Lad’s 59. KN Shibuya 60. Chitosekaikan 61. Forever 21 B 62. UGG 63. docomo 64. NMF 65. MUJI 66. Seiibu 2 67. Seiibu 3 68. Café comme ca 69. Loft 70. Francfranc 2 71. Bapestore 72. GAP

14. Modi B

15. ALook

16. ALook

17. Seiibu 1

18. Tsutaya

19. Mizuho

20. Adidas A

21. Adidas B

23. SoftBank

24. Y!mobile

25. au

26. Flag


1. Total area:

Usable area:

GSEducationalVersion

65,4 m2

2. Total area:

45,5 m2

9,7 m2

4. Total area:

3. Total area: 10,9 m2 Usable area: 2,0 m2

Usable area: 7,3 m2

19,1 m2

Usable area: 6,9 m2

GSEducationalVersion

GSEducationalVersion

GSEducationalVersion

5. Total area: 17,8 m Usable area: 11,4 m2 2

GSEducationalVersion

GSEducationalVersion

6. Total area: 70 m2 Usable area: 39,6 m2

7. Total area: 19,7 m2 Usable area: 11,3 m2

8. Total area: 15,2 m2 Usable area: 4,7 m2 GSEducationalVersion

GSEducationalVersion

9. Total area: 13,9 m2 Usable area: 0,5 m2

11. Total area: 70 m2 Usable area: 42,3 m2

12. Total area: 79,1 m2 Usable area: 45,7 m2

13. Total area: 18,3 m2 Usable area: 8,8 m2

GSEducationalVersion

GSEducationalVersion

15. Total area: 7,7 m2 Usable area: 4,5 m2

GSEducationalVersion

16. Total area: 113 m2 Usable area: 74,8 m2

17. Total area: 140,6 m2 Usable area: 88,3 m2 GSEducationalVersion

GSEducationalVersion

18. Total area: 56,4 m2 Usable area: 29,8 m2

19. Total area: 18,3m2 Usable area: 29,8 m2

23. Total area: 31,9 m2 Usable area: 10,6 m2

24. Total area: 6,5 m2 Usable area: 1,3 m2

GSEducationalVersion

GSEducationalVersion

20. Total area: 14,1m2 Usable area: 4,6 m2

21. Total area: 9,3 m2 Usable area: 5,4 m2

25. Total area: 6,7 m2 Usable area: 3,6 m2

26. Total area: 7,2 m2 Usable area: 4,0 m2

GSEducationalVersion

Under alle planene kan man finne arealet i kvadratmeter. De grå feltene representerer brukbart areal til sitteplasser. De hvite feltene representerer sirkulasjon, som f.eks foran innganger, trapp, heis osv. For å finne de mest interessante setbackene, har disse dataene blitt lagt inn i en graf.

GSEducationalVersion

14. Total area: 189,1 m2 Usable area: 117,1 m2

Målet for dette prosjektet var å forbedre kvalitetene og aktivisere disse setbackene til fellesskapet ved å definere de som et oppholdssted og tilby sitteplasser. Hver av disse setbackene har ulik størrelse, karakter, form, høyde og ulikt forhold til gaten. For å regne på hvor mange sitteplasser disse setbackene kan huse har alle setbackene som vises på kartet til venstre blitt målt opp og deretter tegnet i plan.


120 %

100 %

Usable area (%)

80 %

60 %

40 %

20 %

0 %

0

50

100

150

200

250

Total area (m2)

Grafen over viser sammenhengen mellom setbackene. X-aksen viser total størrelse og y-aksen viser brukbart område til sitteplasser. Man kan lese ut fra grafen at de fleste setbackene er under 80 m2 i areal. Ut i fra denne grafen ble de seks mest interessante setbackene plukket ut: den største, den minste, den mellomstore, den mest fleksible, den minst fleksible og den gjennomsnittlig fleksible setbackene. I disse setbackene har vi møblert med benker og telt potensielt antall sitteplasser, hvor hver sitteplass er på 50 cm. Dette resulterte i 237 sitteplasser fordelt påw disse seks setbackene.


BOLIGER PÅ NYHAVNA NTNU, Vår 2015


Lad

eha

mm

Trondheim er en av Norges største byer og befolkningenveksten blir stadig større og større. Derfor vil det bli stort behov framover for leiligheter nærme byen. Strandvikkaia 7 er en bygård som ligger ved Nyhavna og har utsikt mot fjordene. Nyhavna er et sted som er preget av massive og røffe konstruksjoner, blant annet E.C. Dahls ølbryggeri og Dora fra andre verdenskrig.

erka

Stra

ndve

ita

ia

ien

Strandveika

ia

Prinsipp for snitt

Str

an

dve

Møtepunkt

Restaurant

Havn Fellesareal

Situasjonsplan

Prinsipp for situasjonen

Strandvikkaia er et prosjekt med 25 leiligheter hvor 15 av dem går over to etasjer. Leilighetene som går over to plan er smalere enn de resterende leilighetene og er i tillegg bygd opp av L-form både i plan og i snitt. L-formen gjør at alle planene i hver etasje blir litt ulike. Disse leilighetene har en loggia som er vendt mot sørsiden, og de fleste soverommene er vendt mot nord for å unngå varme soverom om sommeren. Av fellesarealer er det tenkt en halvoffentlig park med trær midt i bygården hvor beboerne kan grille og nyte sørsolen. Det er også en takterrasse i femte etasje som har utsikt mot både havna og bygården. Takterrassen blir et privat sted der det er kun beboerne som har tilgang, og det er der beboerne kan føle seg litt mer trygge og avskjermet.


A

A

A

A

Restaurant

Plan 3. etg

A

A

A

A

Plan 1. etg

Plan 2. etg

Plan 4. etg


A A

Plan 5. etg

Snitt A-A

Snittet for leilighetskomplekset er inspirert av Le Corbusiers Unite d’ Habitation. Med dette snittet sparer man både gangareal og alle leiligheter kan få muligheten for dobbel takhøyde. I tillegg medfører dette snittet at alle planene blir ulike i alle etasjer. Et viktig grep for dette prosjektet har vært å gi leiligheter over to etasjer loggia mot bygården, og alle leilighetene har bod i første etasje. På neste side kan man finne plan av både leilighetene som går over to etasjer og hjørneleilighetene.

Prinsipp for fasadekledningen


Plan 1. etg

Plan 2. etg


Plan over repeterende leiligheter


PIKSEL NTNU, Vår 2016 Sammen med Håvard G. Ytrehus


Piksel er et verkstedsbygg som skal inspirere til nytenking og kreativitet, et sted for alle som vil skape noe, stort og smått, og et sted for å oppleve det som blir skapt. Et sted for å samle folk med felles interesse, og et sted for å vekke ny interesse og nysgjerrighet. Hele prosjektet er bygd opp med dette utgangspunktet, med det vi har kalt “veien til å bli en maker”, der intensjonen er først å øke nysgjerrigheten blant besøkende, for å så gi dem muligheten til å bli en del av det hele. Ved å gi folk med ulik kreativ bakgrunn og ulikt nivå muligheten til å jobbe på samme sted, vil de kunne lære av og bli inspirerte av hverandre.


A

C

B

B

D

D

A

C

M 1:50

Plan 1. etasje M 1:50


Fasade Sør

Fasade Vest

Fasade Nord

Fasade Ă˜st

Malesal Auditorium Kontor

Kontor

Kontor

Digital verksted

Kontor

Kontor

3D-printerrom

Bibliotek Atelier

Kontor Kontor

Fellesverksted

Spisested

Fellesverksted

Chill-steder

Snitt C-C

Snitt B-B

Atelier Auditorium

Bibliotek Atelier

Spisested

Fellesverksted

Teknisk rom

Toalett

Spisested

Elektronikk verksted

Snitt D-D GSEducationalVersion GSPublisherEngine 713.49.51.100

Teknisk rom

Servering

Utstilling/Galleri

Snitt A-A


A

C

B

B

D

D

A

C

Plan 2. etasje M 1:50


Detalj tak Takdetalj med takvindu 1:20

Ytterveggen er bygget opp av limtresøyler med horisonalt limtre som avstivning. Dette danner et rutenett av limtre. Rutene består av enten glass eller massivtreskiver som er tilpasset planløsningene. Dette skaper dynamikk i fasaden og spennende rom. Det er blitt tatt hensyn til utsyn i alle etasjer.

Veggdetalj

Detalj vegg 1:10

Taket er bygget opp med samme idé som veggene. Siden rutenettet på veggene har en dimensjon på omtrent 1m bred x 2 m høy, er rutenettet på taket blitt 2m x 2m.

En av fordelene med fasadeuttrykket er at det gir mulighet for jevne overganger fra store rom til mindre. Det blir ingen skarpe overganger der ett rom slutter og et annet starter, og det gir et mer helhetlig uttrykk. Det er med hensikt forsøkt å få mønsteret i fasaden til å se ganske tilfeldig ut, med mer åpne og lukkede steder, men det har også alltid blitt tatt hensyn til hva som er det optimale fra innsiden og ut.


OFURO Felles bad i den japanske øya, Ogijima Tokyo Institute of Technology, Vår 2017 Sammen med Fersula Fu, Ishikawa Ayaka, Eiko Tsutiya, Natsuha Shibano


Ofuro er det japanske ordet for bad. I den japanske øya, Ogijima, bor det kun litt over 200 mennesker. Befolkningen stuper stadig fordi unge ønsker å bo mer sentralt, og flere og flere blir eldre. I denne øya er det ikke alle hjem som har sitt eget bad, derfor er nødvendig for et felles bad. I Japan er det en tradisjon at man bader sammen, eller at den samme familien bruker det samme vannet. Tomten for dette prosjektet består av en låve og en hage. Eieren av tomten bruker dette stedet kun som et feriested. Det vil si at mesteparten av tiden vil han ikke være på dette stedet, med dette ønsket han å gi noe tilbake til befolkningen i denne øya, med et felles bad med utsikt over havet og solnedgangen.

Vårt grep for dette prosjektet er å isolere og renovere låven, skape et felles spisested, felles dyrkehage, samt felles bad. Det første man møter når man ankommer tomten er felles hagen hvor alle kan være med å dyrke. Rett ved siden av hagen er det et utekjøkken som går på vedfyring, dermed kan befolkningene i denne lille øya samles her og nyte mat og utsikt, og avslutte dette med felles bad. Varmen som blir brukt til kjøkkenet går direkte til å varmet vannet til badekaret, i tillegg er det solcellepanel på taket som varmer vannet når det trengs ekstra energi.


A

System Diagram

2000

Food Storage Room

1000

Field

hot water panel

4000

Wardrobe

Couttyard

7

3000

Pizza Stove

Kitchen & Outside Dining Area Dressing Zone

Bath

3000

Fridge

Dining/Kitchen

BBQ ďŹ re place

A

4000

B

4000

4000

B

N

Plan Scale 1:50

wind from the sea

Construction Method

Scale 1:50 @ A3

Section AA Scale 1:50

Wall Detail

Tatami Floor

A

A

Pavilion Construction Method

Section BB Scale 1:50

Glass Door Detail

Wood Column Joint


MONSTROM NTNU,Høst 2013

Sammen med Anna Van Der Zwaag, Erik Hofsbro, Mathias Huun og Kari Røegh


Monstrom var et byggeworkshop i samarbeid med UKAs barneteater. Temaet var å skape et rom som minner om monster. 12 trekonstruksjoner i 3x3x3 meter skapte til sammen en inngangspromenade for barneteateret. Ønsket om at barnene kan klatre og gjemme seg under konstruksjonen har vært sentralt for vår konstruksjon. Dette resulterte i trekanter i ulike størrelse. Disse trekantene dannet et lite fjell, hvor barnene kunne klatre opp til en bro som forbinder konstruksjonen vår med nabokonstruksjonen. Under “fjellet” var

det et rom hvor monsteret fra skuespillet kan gjemme seg. Disse trekantene fortsettes videre til den siden som er vendt mot inngangspromenaden. På denne siden imiterer trekantene tennene til monsteret, og mellom tennene er lagd en åpning som var inngangen til rommet under “fjellet”. Konstruksjonsmessig prøvde vi å unngå støtter under “fjellet”. Derfor er alle kreftene samlet i et punkt slik at man bare trengte en søyle. Byggeplassen

Modell i 1:10

Ferdig resultat

Ferdig resultat sett i kontekst med naboene


Jenny Luu Mail: yenluu1993@gmail.com Telefon: 45064958

Portfolio jennylu  
Portfolio jennylu  
Advertisement