Jærbuen nr 7-2009

Lang sykkeltur

Rått i Hå

Seniorene Berge Hatteland og Magne Jakobsen har syklet Norge på langs. En for å holde alderen på avstand, den andre for å holde bechterewen i sjakk.

Side 22

Erlend Lode venter ikke til i morgen med å gjøre det han kan gjøre i dag. På den måten får han hjulene til å gå på Rått Design.

Spesialitet: Skilt og bildekor.

UNGDOM – EN GAVE TIL OSS FORELDRE – ELLER?

ØMME KRISTIANSEN

Side 2

NY Y BOK!

g

149,-

I bokhandelen nå! bokforlaget Månedsmagasin for Klepp, Time og Hå

6. årgang

Nr 7 - SEPTEMBER 2009

KULTUR

Pels i storm Offentlig slakt Sarte sjeler er advart. På søndag blir det offentlig slakting, flåing og partering av sau på Vitengarden. Og så blir det selvsagt fårikål til middag.

Side 18 FOLK

Rev og mink med avrevne bein og armer er opprørende for folk flest. Men er det representative bilder for pelsdyrnæringen?

TEMA side 5 til 12

Heimvik AS kjenner bransjen og vet hva du trenger!

Margrethe Øgård Orre på Orre Libris liker best bøker som gir henne kunnskap, gjerne om historie. Og så setter hun pris på en og annen litteraturdebatt blant kollegaene.

Side 14

Markedsavdelingen as

Nytt økonomisystem?

Leser for å lære

- vi har løsningen

Stokkamyrveien 18, 4313 Sandnes Telefon: 51 70 73 60 • www.heimvik.no

2

Jærbuen er en fri og partipolitisk uavhengig månedsavis for Klepp, Time og Hå kommune. Den distribueres gratis til husstander og bedrifter i et opplag på 16.500 eksemplarer.

Ansvarlig utgiver: Regionaviser AS, Gamleveien 87, 4315 SANDNES. Telefon 51 96 12 48 - Fax 51 96 12 51 I redaksjonen: Trond Anfinnsen, ta@regionaviser.no Tom Gaudland, tg@regionaviser.no Hans Chr. Rygh, hcr@regionaviser.no Tipstelefon: 51 96 12 47. E-post: tips@regionaviser.no.

Grafisk design: Svein Kåre Gunnarson.

Annonseansvarlig: Norunn Kalvatn (975 95 499) nk@regionaviser.no Helge K. Strand (976 87 400) hks@regionaviser.no Per G. Jansen (51 96 12 43) pj@regionaviser.no

Råtten næring?

En gruppe dyrevernaktivister har nok en gang klart å sikre seg mengder med spalteplass for sin sak: Avvikling av all pelsdyroppdrett i landet. De har ulovlig tatt seg inn blant burene til hundre pelsdyrbønder over hele landet, og fotografert og filmet. Resultatet har de lagt ut på nettet: Dyr med avrevne bein, ører, store sår, og dyr som urolig virrer fram og tilbake i de små burene sine.

Det er klart at slike bilder opprører. Men er de representative for næringen som helhet?

Mattilsynet har nå gjennomført en inspeksjon av de 45 anmeldte gardsbrukene. Jærbuen må imidlertid henvise leserne til andre medier for å lese rapporten fra tilsynet fordi denne avisen gikk i trykken før rapporten ble offentliggjort. Men på generelt grunnlag kan vi slå fast at aksjonen treffer noen grunnleggende etiske strenger i oss. Hvor langt kan vi gå i bruken av dyr, og hvor langt kan vi gå i empati med dyr før det blir livsfjernt?

Det er opplagt alt dyrehold bør etterstrebe best mulig leveforhold for dyrene. Men på den annen side kan dyr i fangenskap aldri få oppleve samme grad av livsutfoldelse som dyr i det fri. Et annet aspekt ved pelsdyrnæringen er produktene: Pels.

Kan vi tillate oss mer ubehag i produksjonen av mat enn av varer som strengt tatt kanskje ikke er nødvendige? Det er mange vanskelige spørsmål i en sak som denne, men vi holder en knapp på sunt bondevett når beslutningstakerne staker ut den videre kursen for næringen.

Vi henter og mottar

BILVRAK Off. godkjent bilopphogging

4389 VIKESÅ - TLF. 51 45 22 66 - også lørdagsåpent -

FT MASKIN TRANSPORT • GRAVING TØMMERARBEID OG RIVING

Tlf. 906 87 117 ftmaskin@hotmail.com

Rått design Erlend Lode har mer enn nok å henge fingrene i, og det er han glad for. Fra sitt godt synlige verksted i Jærvegen 61 på Hå triller det stadig ut biler med lekker firmadekor. Og når utfordringene er størst, trives Lode best.

Sjefen sjøl sitter ved kontorpulten. Bak ryggen har han en svær fotoutskrift av datteren Linn Weronika som TEKST/FOTO: nå er fem år.

Trond Lode drev Anfinnsen opprinnelig med sandblåsing, men da han gradvis mistet huden på hendene, fikk han omskolering.

- Siden jeg er såpass kreativ, måtte jeg finne en kreativ utdannelse. Så jeg startet på grafisk design ved Merkantilt Institutt i Stavanger, forklarer 39-åringen.

Omtrent samtidig med studiestart startet han også Rått Design. Navnet på firmaet stammer fra en skoleoppgave.

- Med ”rått” tenker jeg at det skal være nytt, tøft og ferskt. Jeg prøver hele tiden å tenke nytt, understreker Lode.

- Du er godt synlig fra vegen.

- Ja, det er jo bra. Så lenge vi har så lite reklame ute, så vil vi heller være godt synlige fra vegen. Kommunen har også satt opp et visningsskilt. Men folk klarer nå å kjøre forbi allikevel.

Kanskje det er så stort at folk blir vant med det, spekulerer Lode.

Jordbærcampingvogn - Jeg liker veldig godt å få gjøre litt sånn spesielle jobber. En av de kjekkeste jobbene jeg har hatt var når jeg dekorerte campingvognen Alle kundene er like til Arnt Olav Klippenberg i viktige Aftenbladet. Den han brukte i Reklame eller ikke reklame, det Sommertorget. Designeren viser blir ikke mye tid for Lode å sette Jærbuen ut i verkstedet der han seg ned. Han har opparbeidet har bilder av den spesielle vognen. seg en stor kundekrets, og det - Eller denne jobben, for eksemgår i ett. Selv om spesialområdet pel. Lode peker på bildet av noen er bildekor og røde og lekre biler skilt, så kan han Jeg har av merket Ferrari. også levere - Jeg lagde reklaennå aldri både konvolutmen til tolv ter, brevark, sagt nei til Ferrarier. Så fikk brosjyrer, Rått Designen jobb, og jo vanskeli- jeg kulepenner, merket mitt rett lightere og alt gere det er, desto kjek- over Ferrari-mermulig annet ket her, sier han, profilert mate- kere er jobben. og peker på bakriale kunden parten på de italmåtte ønske. ienske fartsmonOg Lode tar strene. mål av seg til å ta godt vare på - Jo mer spesielt jo bedre. Å kundene sine. være kreativ er spesielt kjekt når - Vi lager alt som kunden vil du får en vanskelig oppgave, og du ha. Jeg har ennå aldri sagt nei til klarer å løse den. Jobber som ikke en jobb, og jo vanskeligere det går på samlebånd, på en måte. er, desto kjekkere er jobben. Det er også viktig for meg å underAlltid kreativ streke at alle kundene er like Lode har vært innom mange viktige, om de har én eller hunkreative disipliner, og ramser opp: dre ansatte. Det kjekkeste er å - Tidligere så malte jeg malerier. ha en fornøyd kunde som går ut Jeg har sydd klær, drevet med døren, sier Lode. møbelsnekring, jeg fotograferer, har drevet med gullsmedarbeid og

“

billakkering. Jeg må kunne skape noe kun ut fra fantasien.

- Har du alltid holdt til i disse lokalene?

- Nei, dette er den fjerde plassen vi er. Det er egentlig en bilforhandlerhall, og er laget for bilutstilling og bilsalg.

- Og her blir du værende?

- Ja, dette er en kjempegod plass.

Lode driver Rått Design alene, men har jevnlig folk under opplæring. Han innrømmer imidlertid at det ikke alltid er like lett å lære folk opp i dette yrket.

- Det er vanskelig å lære noen å tenke kreativt. Det er vel kanskje noe du må ha med deg i utgangspunktet, spekulerer Lode.

- Hva med å ansette noen fast?

- Jo, jeg har tenkt på det, men det har bare ikke blitt ennå. Jeg er hele tiden på jakt etter en kreativ sjel som kan være med.

Dette er jo en svært spennende jobb, lokker Lode.

To ganger Ove For å illustrere oppfinnsomheten som kreves i denne jobben, trekker Lode fram et eksempel med en kunde.

- Jeg lagde et logoforslag til byggfirmaet Gudmestad og SørReime. Da jeg ringte for å spørre etter henvisningsperson, sa de at det var det samme hvem jeg

3

n i Hå

På kontoret har Erlend Lode et relativt stort bilde av datteren Linn Weronika.

Erlend Lode har nok å gjøre. Her klargjør han en av bilene som har fått ny firmaprofil under hans hender.

spurte etter fordi begge het Ove. Jeg sa at dette var jo informasjon jeg skulle hatt før jeg lagde forslaget, og spurte om jeg kunne lage et nytt forslag. Da kom jeg opp med dette, sier Lode, og viser logoen der de to o`ene står tett inntil hverandre, og viser et firma med det langt mer kompakte og gjenkjennelige navnet Toove Bygg.

Eller ”to Ove”, om du vil.

For at Lode skal få unnagjort alt arbeidet, har han etablert det enkle og litt banale, men dog så effektive mottoet: ”Målet er å få jobben gjort i dag, og ikke utsette den til i morgen.” Så for at Lode skal få jobben gjort i dag, så sier vi takk for visitten.

4

Heimvik AS leverer administrativ programvare og tjenester til små og mellomstore bedrifter. Vi bygger vår virksomhet på å skape nære relasjoner mellom mennesker og sette oss grundig inn i kundens problemstilling - da er veien kort til den forretningsløsningen du er best tjent med.

Markedsavdelingen as

Nytt økonomisystem?

Hos Heimvik AS får du hjelp til å finne fram i labyrinten av ulike løsninger

Nøye utvalgte samarbeidspartnere står bak produktene vi leverer. Dette er systemer som har vist seg å være blant landets ledende innen • Regnskap • Logistikk • Netthandel • Lønn • Salg • Kundeoppfølging Heimvik er langt mer en systemleverandør. For å oppnå gode resultater legger vi stor vekt på den menneskelige faktor i samarbeidet med våre kunder. Et stikkord er entusiasme - vi skal love å bidra med positivt engasjement og nærkontakt i vår streben etter å finne de beste løsningene.

• Nytt firma?

• Nytt lønnssystem?

• Ny, elektronisk behandling av inngående faktura?

• Bedre rutiner?

• Bedre lønnsomhet?

• Bedre oversikt?

Vi har løsninger både til nystartede og etablerte bedrifter. Gjennom bransjekunnskap sørger vi for at våre kunder får effektive og tilpassede system.

Kontakt oss for et uforpliktende møte!

Vårt viktigste konkurransefortinn er fornøyde kunder som kommer tilbake. Vi tar ansvar og eierskap til de oppgavene vi blir stilt overfor, og vår kompetanse strekker seg gjennom hele prosessen.

Heimvik AS er et selskap i Dataplan-gruppen som tilbyr programvare og tjenester innenfor administrativ databehandling. Vi har vært Visma-forhandler i 15 år!

- vi har løsningen Stokkamyrveien 18, 4313 Sandnes Telefon: 51 70 73 60 • www.heimvik.no

VISMA GLOBAL • VISMA BUSINESS • VISMA LØNN • VISMA CRM • VISMA SUPEROFFICE • VISMA DOKUMENTSENTER

Salg av: Løstein Pukk 0–120 mm Rund/små naturstein 0,40–140 mm

Ta kontakt for et uforpliktende tilbud Inkludert forskriftsmessig el-kopling

gborshei@online.no

Tlf. 51 79 13 90 • Mob. 970 59 100 www.ognainstallasjon.no

5

PELSDYRNÆRINGEN

ALLE TEMASAKER: Trond

Anfinnsen

Næring med kniven på strupen Med jevne mellomrom får pelsdyrnæingen mye uønsket spalteplass. Det er hver gang dyrevernaktivistene bestemmer seg for å kaste seg over næringen. Til nå har næringen klart å ri av stormen. Klarer de det også denne gangen?

TEMA: PELSDYRNÆRINGEN

LES MER PÅ DE NESTE SIDENE

6

PELSDYRNÆRINGEN

Odd Harald Eidsmo vil ha en avvikling av pelsdyronæringen i Norge. Han mener at effektivitetskravene i bransjen aldri kan gjøre næringen i stand til å gi dyrene tilfredsstillende levekår.

Kniven på strupen Informasjonsansvarlig i Dyrebeskyttelsen Norge, Odd Harald Eidsmo, mener at dokumentasjonen på dårlig dyrehold i pelsdyrnæringen nå er så grundig dokumentert at næringen har kniven på strupen.

- Er ikke dette en sak som jevnlig kommer opp, for så å like jevnlig bli dysset ned igjen ved at næringen så å si rir av stormen?

- Ja, det er i hvert fall slik det har vært til nå. Men de siste årene har dokumentasjonen fra pelsfarmene blitt stadig mer detaljert og omfattende. I fjor fikk hundre farmer besøk av Nettverk for dyrs frihet. De har tatt bilder, målt bur, og sjekket pelsfarmene for øvrig i forhold til hvordan de er pålagt å drive i henhold til forskrifter. Da sitter vi igjen med et svært detaljert bilde, sier Eidsmo, og fortsetter.

- Vi har sett gjennom til sammen godt over 10 000 bilder fra inspeksjonen i fjor, og fått dokumentert det både vi og forskere har påstått tidligere: Det er utbredt med valpedrap, og selvlemlestelse. Dyrene slikker seg selv til de blir hårløse, så gnager de både på seg selv og andre, sier Eidsmo for å gi noen eksempler på det de har funnet. Han mener videre at den grundige og omfattende dokumentasjonen denne gang gjør det ekstra vanskelig for næringen å bortforklare.

- Det blir vanskeligere for næringen å avvise det vi har funnet ved å si at det er enkelttilfeller.

Effektive bilder Eidsmo mener videre at de bildene som har versert på nettet og i aviser den siste tiden har vært nødvendige. Bildene viser rever og minker som har fått kuttet av bein, store opprevne sår, avrevne ører, og stressede dyr som virrer fram og tilbake i de små burene sine.

- Det er stor forskjell for folk når de ser hvordan det faktisk ser ut på en pelsfarm i forhold til å lese det i en forskerrapport. Folk får se hva dyrene i virkeligheten utsettes for, og det blir også en virkelighet som politikerne må forholde seg til, sier Eidsmo, og retter blikket mot Arbeiderpartiet.

- Vi forsøkte med alle krefter å få blant annet Ap med på en avvikling av næringen. Det gikk nesten nå i vår. Vi ser at politikerne føler at dette er et tema som kommer opp igjen. Vi får tilbakemeldinger fra politikere som tidligere valgte å beholde næringen, men som nå angrer.

- På grunn av bildene?

- Ja, det er signalene vi har fått.

Politikerne sier at de anser det som siste sjanse for næringen.

Pelsdyrnæringen vil rett og slett ikke tåle flere avsløringer. Det har for så vidt også landbruksministeren sagt, at næringen nå har kniven på strupen.

Små nettingbur - Er Dyrebeskyttelsen Norge motstandere av pelsdyroppdrett uansett hvordan næringen blir drevet?

- Ja, vi er motstandere på et etisk grunnlag. Det handler om å sette ville streifdyr i bur for å produsere pels. Vi må sette grenser for hva vi skal godta av bruk av dyr. Luksusgjenstander til å pynte seg med eller varme seg på er ikke godt nok for å ha dyr i bur. Varene gjør det ikke legitimt å utsette dyrene for denne lidelsen, påpeker Eidsmo. Han mener videre at rammevilkårene i bransjen gjør det umulig å etablere et pelsdyrhold som er akseptabelt.

- Kravene til lønnsomhet gjør at du for eksempel ikke kommer bort fra bruken av små nettingbur.

En rev får aldri kontakt med bakken, og det er viktig for den som art. Reven bor i hi i komplekse hulesystem, og har behov for å være på bakken. Minken har svømmehud rundt tærne og oppholder seg ved vann og vassdrag. Så for å gi dyrene forhold som de kan leve med må disse kravene være med. De små nettingburene vil aldri kunne gi god velverd for verken rev eller mink, understreker Eidsmo.

Lønnsomhet først Eidsmo mener videre at det er påfallende at de skadde dyrene holdes i live uten å få behandling, eller at de ikke blir avlivet når skaden er tilstrekkelig stor.

- En kan jo spekulere i om de holdes i live for å bruke pelsen, sånn at de ikke utgjør et tap for bonden. Dette synes jeg vitner om en næring som har et veldig utdatert syn på dyrevelferd, og åpenbart ikke tar vare på dyrene sine på en tilfredsstillende måte.

Jeg har liten tro på at man ikke

oppdager en rev som har fått avgnagd et bein. Det er ikke mange rever i hvert bur, så det er ikke vanskelig å oppdage. Dette kommer i tillegg til de fundamentale problemene med å holde slike dyr i bur i utgangspunktet, sier Eidsmo bestemt.

Forbud i flere land - Hvordan vurderer du mulighetene for å få gjennomslag for en styrt avvikling av næringen?

- Jeg er optimist. Vi var jo veldig nær ved å få Ap over på vår side nå i vår, og det er vel det nærmeste vi har vært noensinne.

Det er en klar splid innad i partiet om hva man skal mene om pelsdyroppdrett. De har gått fra å være tydelig for, til å være splittet på midten. Ap vil nok derfor spille en avgjørende rolle i forhold til framtiden for peldyrnæringen, sier Eidsmo, og minner om at det var arbeiderpartiene i både England og Sverige som gikk i bresjen for et forbud i sine land.

- Hvordan er utviklingen av denne næringen ellers i Europa?

- Sverige har forbudt revefarming, og Danmark vedtok det samme nylig. Der har farmerne fått ti eller femten års avviklingstid. England har forbudt all pelsdyroppdrett av etiske grunner. I Sverige ble reglene laget så

strenge at det førte til en naturlig avvikling. Nederland, Østerrike, Sveits, Italia og Nord-Irland har alle helt eller delvis avviklet eller i det minste vanskeliggjort pelsydyroppdrett, kan Eidsmo opplyse.

2012 - et skjebneår I 2002 slo dyrevernmeldingen fast at det ikke var akseptable forhold i næringen, og at radikale endringer måtte til. Næringen fikk da en tiårsfrist til å rydde opp. Det betyr at 2012 blir et skjebneår for næringen.

- Dersom det viser seg at forholdene heller ikke da er tilfredsstillende må vi regne med at de fleste partiene og politikerne går inn for en avvikling, sier Eidsmo.

- Den Norske Veterinærforeningen har uttalt at det kan være på tide å vurdere en avvikling. Hva betyr det for dere?

- Det betyr mye. Det er jo et veldig tydelig tegn når et helt fagmiljø går ut og tar avstand.

Dette er i tilegg et fagmiljø som kan dyrevelferd og helse.

DNV har vært skeptisk før, og uttalte seg kritisk til næringen for noen år siden, men trakk det tilbake senere. Det aner meg at foreningen ikke har vært så begeistret for denne oppdretten i det hele tatt, men at de har vært litt avventende med å kritisere åpenlyst. Det er verdt å applaudere at de har mot til å fokusere på dyrenes ved og vel. Det er et tydelig signal til både publikum, næring, og politikere, og et tegn som politikerne bør ta svært alvorlig, oppfordrer Eidsmo.

Rapport fra Mattilsynet Rapporten fra Mattilsynet om de 45 anmeldte pelsdyrfarmene ble offentliggjort fredag den 11. september. Da hadde Jærbuen allerede gått i trykken. De av våre lesere som ønsker å vite hva tilsynet har kommet fram til må vi derfor

henvise til dagsavisene eller andre nyhetsmedier.

Rapporten vil etter all sannsynlighet også være å finne på Mattilsynets egne hjemmesider.

7

Velkommen til dans på Karlsbu.

19.septemberr kll 19:30

Jærbelgen ogg Jan’s

Optimisme Vi er godt forberedt til et marked med større konkurranse om jobbene og lavere priser.

Vi har en stabil og dyktig arbeidsstokk, vi har en ny og funksjonell maskinpark og vi har V]LY [PK I`NK VWW LU NVK ÄUHUZPLSS Z[`YRL Olav Stangeland

får sving på dansefoten.

Inngangsbillett krr 150,-

Ordretilgangen for høsten og vinteren har vært god hos Stangeland Maskin. Selv om vårt viktigste fokus nå er å holde våre medarbeidere med nok jobb, ser vi så positivt på framtiden at vi ønsker å toppe laget med enda flere erfarne fagfolk.

Vi søker derfor etter fagfolk innen alle kategorier, (www.jobbistangeland.no) med lang erfaring fra vår bransje.

Lokal tilknytning og kjennskap til lokale forhold foretrekkes.

VI KAN MER ENN LANDBRUK!

Vi tilbyr gode betingelser.

Ta kontakt med oss for stålkonstruksjoner Jernbaneveien, N-4365 Nærbø Tel.: + 47 51 79 19 00 Fax: + 47 51 79 19 62 www.reimeagri.no postagri@reime.no

For nærmere opplysninger kontakt personalsjef Joar Løland, på joar.loland@tsmaskin.no tlf. 975 52 885 Stangeland Maskin AS postboks 21, 4064 Stavanger www.jobbistangeland.no

HAGETILBUD! Vi klipper hekker, busker og trær.

TREFELLING - PLANTING - BARKING Hele løsninger på hage og gårdsrom GRAVING - DRENERING - ASFALTERING

TLF: 46 80 38 57 Sliping av gulv og overflatebehandling tlf: 38 35 13 87 • mobil: 915 73 444 www.egelandgulvstop.no • post@egelandgulvstop.no

Nye og brukte maskiner

SPORTSMANN 500 4X4

Overlegen utrustning!

– Ingen andre merker har så mye utstyr med enkel montering.

Utleie av minigravere Nye maskiner med hengere

Vanlig skuffe Bred skuffe Smal skuffe Klypeskuffe Slaghammer

Boks 92, 4358 Kleppe Mob: 95 742 070 Fax: 51 42 53 35 E-Mail: rkl@online.no www.123hjemmeside.no/RKGrave-Utleie

www.KS-Maskin.no

920 49 485

Postveien 504, 4352 Kleppe

Størst utvalg i 4-hjulere Nordsjøveien 520 – 4352 Kleppe – Tlf. 51 42 01 20 – 907 95 390 www.atv.as Åpent: Hverd. 9–15.30. Torsd. 9–19. Lørd. 9–13

8

PELSDYRNÆRINGEN

Orden i rekkene - Ja, bare kom med en gang, sier minkebonde Kjell Hodne når Jærbuen ringer og spør om et intervju. Selv om stygge bilder nok en gang har skapt storm i pelsdyrnæringen, nøler ikke Hodne med å vise fram dyrene på strak arm.

Vi møter Hodne ved de avlange minkehusene på garden utenfor Klepp.

- Denne saken er blåst opp, og den viser at bildet har stor makt.

Jeg er overrasket over at noen få ekstremister skal få så mye å si.

Av de 45 sakene tipper jeg at 44 blir henlagt, sier Hodne engasjert, før han viser oss veg inn til dyrene sine.

De avlange husene står på rekke og rad, og Hodne kan fortelle at han har rundt 8 000 dyr til sammen. Han tar oss først inn i en hall som har rundt 2000 dyr.

- Hør hvor stille det er, sier han, og lar det faktum at det faktisk er veldig stille i den store hallen tale sin egen sak om hvordan dyrene har det. Så langt vi kan se virker dyrene både velstelte og rolige. De er ikke like begeistret når Hodne forsøker å ta ut noen for fotografering.

- Jeg har nylig fått en helt ny besetning, og ikke alle her er like vant med å bli holdt, sier han, mens en svart mink skriker og biter ham i hansken. Han setter minken i buret igjen.

- Se her, disse er mer vant, sier han, og tar fram en hvit mink som ganske riktig oppfører seg roligere i hendene til Hodne.

Maktesløse - Har det vært tøft å være pelsbonde nå når det stormer rundt næringen?

- Ja, det er litt tøft. Vi føler oss litt maktesløse når folk kan si hva de vil uansett hvor mye sannhet det er i det. Og at aktivister skal kunne bryte seg inn og fotografere og manipulere, og at politikere sluker dette rått uten å snakke med Mattilsynet som kontrollerer, sier Hodne oppgitt.

- Jeg har sett litt av materialet til dyrevernerne. De snakker om ”mishandlede” dyr. Du ser for eksempel at et øre mangler. Men jeg ser i tillegg sårsalven rundt.

Og det betyr at det er dyr under behandling. Det er klart at alle dyr kan bli syke eller skadet, og det ser aldri fint ut, understreker Hodne. Han har ikke store tilliten til dyrevernerne.

- Vi kan selvsagt ikke bevise noe, men en del av oss tror at de lager sårene større enn de er, sier Hodne, og sikter til mulighetene som finnes i dag når det gjelder manipulering av bilder. Pelsbonden er heller ikke så imponert over reaksjonen fra enkelte politikere.

- Det er jo valg nå, og Sponheim hopper opp og blåser ut negative uttalelser om næringen, uten at han har satt seg inn i saken. Han oppfører seg akkurat som en værhane, snur seg etter vinden.

Anmeldelser sitter løst - Fra dyrevernernes ståsted så må vel dette betegnes som en vellykket aksjon?

- Det er veldig nøye planlagt, og de vil nok aldri slutte. Så vi må i grunnen drive en produksjon som er bedre enn andre for å bli tatt seriøst. Vi tåler langt færre feil i vår næring enn i annet dyrehold. Men det er klart at de elementene som ikke holder mål dyrevernsmessig bør ikke ha pelsdyr. De som ikke driver etter forskriftene, bør avvikle, sier Hodne bestemt.

Han mener videre at dyrevernerne har hatt som vane å anmelde pelsdyrbønder over en lav sko, og for detaljer.

- De anmelder nærmest bare det er uryddig utenfor, eller dersom det ikke er måket. Eller om de finner små sår på dyrene. Jeg kunne like godt blitt anmeldt fordi jeg har en hund som halter litt, sier Hodne for å sette det på spissen.

Kom i valpingstiden - Er det sånn at valpingstiden er ekstra utfordrende, og at valpedrap er utbredt?

- Det er ikke et stort problem i prosent. Jeg mistet flere unger når jeg hadde kaniner enn på mink.

Men når aktivistene kommer inn og blitser med kameraer og dunker i burene, da er det fare.

Det er ikke vanskelig å få stygge bilder av rev. Du går inn og slår i buret og får reven til å være redd, sier Hodne som et klart stikk mot aktivistene.

- Men det er klart at valpetiden er utfordrende. Det er mye som skjer på kort tid. Dersom et dyr

for eksempel har sugemerker, som de har vist på noen bilder, så kan det skyldes at minketispen slutter å molke for tidlig. Når ungene fortsatt er tørste, begynner de å suge på ørene til moren og søsknene, sier Hodne. Han sier videre at dette er et problem som kan oppstå når fóringen ikke er helt riktig.

Trivsel gir fin pels - Dyrevernerne har vært kritisk til at Mattilsynet ikke har ført kontroller under denne kritiske valpingstiden. Hva har du å si til det?

- Vi hadde nylig et møte med Mattilsynet, og da sa vi at de skulle komme og se i valpetiden.

Men så er jo problemet at dersom Mattilsynet kommer fram til at forholdene er fine også under valpingstiden, så vil dyrevernerne si at de ikke tror på det, og at Mattilsynet løper vårt ærend, sier Hodne oppgitt. Han sier videre at dersom folk bare får sett hvordan det er på en godt drevet minkefarm, så kan hvem som helst skifte standpunkt.

- Jeg har hatt tre kontroller det siste året. Hun siste som var her var i utgangpunktet motstander av pelsdyrhold. Men etter at hun var her og erfarte at dyrene har det godt, så har hun skiftet mening.

Du klarer heller ikke å få pels med god kvalitet dersom dyrene ikke har det godt. Det er det samme med hunder som skal på utstilling. Du får aldri en fin hund med fin pels dersom dyret ikke trives, påpeker Hodne.

Tegneseriegenerasjonen Hodne er redd for at det er en litt livsfjern generasjon som er i ferd med å ta over de politiske posisjonene. I det minste livsfjern i forhold til landbruksspørsmål.

- Det er ”tegneseriegenerasjonen” som er i ferd med å ta over.

De som har vokst opp med 101 dalmatinere, fjernt fra landbruket.

De har vokst opp med tegneserier, der dyr er menneskeliggjort. De vet ikke hva landbruk er.

Du må vel snart forklare barn at koteletten kommer fra grisen, og ikke fra butikken, spissformulerer Hodne litt oppgitt.

Kjell Hodne viser hvor vannrøret gikk tidligere for å illustrere utvidelsen av burene.

9

Minkebonde Kjell Hodne mener bestemt at dyrene har det bra. Hvis dyrene ikke hadde hatt det bra, så hadde de heller ikke produsert fin pels.

Les ei god bok i haust Kr 349,Kr 379,-

Kr 349,Kr 299,-

Krr 149,Kr 399,-

Kr 349,-

Krr 379,Kr 349,To eksemplarer av arten som har fått mye spalteplass i det siste. Mink hos minkebonden Kjell Hodne.

Kr 369,-

Storgt. 16 - Bryne • Tlf 51 77 17 40 • www.libris.no/orre

10

PELSDYRNÆRINGEN

Vil verne om viktig næring

Lederen i Rogaland bondelag, Arna Høyland, tror ikke organisasjonen Nettverk for dyrs frihet har klart å fange opp et representativt bilde av pelsdyrnæringen med bildene sine. Hun er også kritisk til metodene de bruker. Men hun er samtidig klar på at de som ikke driver etter forskriftene må rydde opp.

- Pelsdyrnæringen er en viktig næring her på Jæren, og den vil vi verne om. Men vi har gått tydelig ut og sagt at de som ikke følger regler og krav må rydde opp. Det er jo sånn for alle, samme hva vi driver med, så må vi forholde oss til forskriftene, sier Høyland. Hun er imidlertid av den oppfatning at pelsdyrbøndene i Rogaland driver godt husdyrhold.

- Jeg var faktisk nettopp innom en pelsdyrbonde i dag. Dyrene jeg så var rolige og fredelige, og det var reint og ryddig. Jeg tror det er representativt for næringen generelt. De er selv opptatt av sikkerhet og dyrevelferd. Jeg kan egentlig ikke helt forstå hvordan disse dyrevernerne klarer å vinkle dette så negativt, og at de med disse bildene klarer å få fokus på

en hel næring. Det sier hvor stor makt media har, sier en ettertenksom Høyland.

Kritisk til metode Høyland er videre kritisk til metodene som Nettverk for dyrs frihet bruker i sin kamp.

- De driver med innbrudd, og filmer og tar bilder på nettene. Jeg er kritisk til at de går fram på den

Leder i Rogaland bondelag, Arna Høyland, tror ikke organisasjonen Nettverk for dyrs frihet har klart å fange opp et representativt bilde av pelsdyrnæringen. Hun vil gjøre det hun kan for å verne om det hun kaller en viktig distriktsnæring i Rogaland.

måten. Men nå har de gjort det, og de har fått sine oppslag. Det må vi ta som det er. Men hadde de banken på døren hos en pelsdyrbonde, så er jeg ganske sikker på at de hadde sluppet inn, påpeker Høyland Hun sier videre at Rogaland har rundt 60 prosent av landets totale minkproduksjon, og at det derfor er en svært viktig distriktsnæring.

Næringen tar også unna mye restavfall fra slakterinæringen, avfall som ellers måtte ha blitt destruert på annet vis.

- Dyrevernerne mener også at uavhengig hvordan dyrene blir behandlet, så er burene de lever i for små. Hva mener du om det?

- Nei, det vil jeg ikke si. Jeg synes dyrene har god plass, og tilgang til det de trenger, avslutter bondelagslederen.

HAR R DU U IDÉEN,, SÅ Å KAN N VII HJELPE! Visittkort Postkort Brosjyrer Skilt Bilreklame Webløsninger ...og g mer

www.regionaviser.no

KOLON | Foto: Olav Garborg | 092288

11

Til små og store bedrifter over hele Jæren:

La oss ta det fulle og hele IT-ansvaret – 24 timer i døgnet, 365 dager i året

Som din samarbeidspartner på IT-sektoren skal vi bidra til at du når dine mål. Vår jobb er å forstå din bedrifts behov – og levere funksjonelle løsninger som du føler deg vel med. Felles for våre kjerneområder er vår grunnholdning om respekt for våre oppdragsgivere – og en tvers gjennom profesjonell holdning til måten vi utfører våre oppgaver på. Vi vet godt at kun fornøyde kunder blir værende.

• INFRASTRUKTUR Vi tar ansvaret for at dine IT-systemer alltid virker. Ved en eventuell systemfeil lover vi umiddelbar reaksjon og assistanse.

• ASP (APPLICATION SERVICE PROVIDER) Vi gir deg tilgang på programvare – så kan du kjøre dine økonomisystemer på våre servere.

• SYSTEMUTVIKLING Vi utvikler programvare-løsninger som er stabile, fleksible og nøye tilpasset det avtalte formålet.

Vi holder til på Nærbø, Bryne og Forus og har godt fotfeste på Jæren allerede.

Ring oss gjerne for referanser – Lars Sølve Larsen, mobil 911 87 415.

www.dataplan.no

Nybygg eller rehabilitering?

Ta kontakt med AH Bygg A/S Vi har solid erfaring med alle typer bygninger til landbruket

Møllevn. 12 - 4360 Varhaug Tlf. 51 79 85 79 Fax: 51 79 85 78

Produkter og tjenester • Branndører og porter • Branngardin • Lås og beslag • Rullegitter • Rømningsdører • Industriporter Brann & Rømningsteknikk AS Stasjonsveien 10 4352 Kleppe E-post: frode@romningsteknikk.no www.romningsteknikk.no

Me treng TOMTER Ta kontakt for uforpliktende vurdering av muligheter og pris

jonharald@norgeshus.no

Varhaug, tlf. 51 43 07 70 - fagkunnskap gir trygghet

Hå Taxisentral BA

TAXI Torggaten 6, 4365 Nærbø Telefon: 51 43 33 25

Vi har rullestolbiler, og kan ta inntil 16 personer

Borevegen 5, 4352 Kleppe Tel.: 51 42 51 55 • Faks: 51 42 10 20 • Mob.: 932 15 061

Med en bilpark på 10 biler, derav 5 kranbiler, utfører vi bl.a.: Alt innen tungtransport Flytting av hus Flytting av gravemaskiner Transport/montering takstoler Transport av oljerelatert utstyr Vi overtar der andre gir opp!

12

PELSDYRNÆRINGEN

Ingen sympati med aktivistene Jærbuen plukket ut et knippe tilfeldige på Jærhagen i Klepp, og sjekket folks holdning til pelsdyrnæringen.

Det skulle vise seg vanskelig å spore noen som helst sympati med dyrevernerne.

Elisabeth Torgersen tror ikke næringen vil bli avviklet.

- Nei, absolutt ikke. Jeg har ingen sterke formeninger i saken, men jeg vet ikke helt om jeg tror bildene aktivistene presenterer er ekte. Kanskje aktivistene har ”plantet” de skadde dyrene, spekulerer Torgersen, og viser til saken i Gudbrandsdalen der dyrevernerne står steilt mot pelsbonden. Bonden mener dyrevernerne har plassert et sykt dyr i burene hans.

- Jeg mener at aktivistene går over streken, sier Torgersen bestemt.

Aktivistene får heller ingen sympati hos Almar Kaspersen - Du bør også se på de som driver skikkelig. Hele næringen blir hengt ut bare på grunn av noen få.

De gir ikke et representativt bilde.

Det er de som slipper ut mink som driver med dyremishandling.

De klarer seg ikke ute. Det er selvsagt alltid noen som ikke klarer å ta seg av dyrene sine, men det bør ikke gå ut over hele næringen.

Jeg håper ikke at det blir en avvikling, sier Kaspersen.

Else Brit Gramstad er helt på linje med de andre som uttaler seg.

- Dette er en næring som har drevet lenge, og jeg synes de skal få fortsette. Det er alltid noen som skjøtter dyrene sine dårlig, men det kan ikke påvirke hele næringen.

Blåser opp grove tilfeller - Saken er totalt overspilt, sier Kjell Otnes bestemt.

- Hvorfor?

- De har valgt ut et par bur på forhånd der de vet det er vanskjøttede dyr, og så stigmatiserer de hele bransjen. Det er ikke representativt i det hele tatt.

- Aktivistene sier også at burene er for trange.

- Det kan jeg ikke uttale meg om, sier Otnes.

Tor Helge Skretting tror heller ikke på noen avvikling av pelsdyroppdrett.

- Hvis næringen er sånn som de grove tilfellene viser, så er det ikke bra. Men dersom de følger

forskriftene, så er jeg ikke imot pelsdyroppdrett, sier Skretting. Han sier videre at han tror dyrevernerne blåser opp noen få grove tilfeller, og at det ikke finnes noe godt grunnlag for å avvikle næringen.

Tordner mot aktivistene En kvinne som verken ønsker navn eller bilde i avisen retter også skytset mot dyrevernerne: - Hvis de hadde hatt noen som helst begrep, så hadde de holdt seg borte, tordner hun.

- Klart dyrene blir redde når de dukker opp midt på natten. Når de får stell og mat av bonden på dagtid, da er de rolige. Når de kjenner deg, så reagerer de ikke, akkurat som i hønsehuset, sier kvinnen som selv har vokst opp på gard.

- Aktivistene mangler kunnskaper om gardsdrift. Det er galskap! Hvis de som driver ikke bryr seg om dyrene, så hadde de sluttet. Og hvis dyrene ikke trives, så blir heller ikke pelsen fin, påpeker kvinnen.

Aktivistene graver sin egen grav Når Kenneth Handeland får spørsmål om sitt synspunkt i saken, svarer han med et motspørsmål: - Hvor mange minker er det snakk om?

- Hva mener du?

- Er det ti tusen, kanskje? Dette er et vesentlig perspektiv i saken.

Hvis du tar for eksempel ti tusen kyr, så finner du ganske sikkert noen dyr med skader. Sår og skader oppstår, og det behøver ikke bety at det er snakk om dårlig dyrehold, sier Handeland bestemt.

Han har også fått med seg dagens nyheter på nett om mistankene om ”plantede” dyr.

- Det er dyrevernerne som burde vært anmeldt. DNA-prøver har jo vist at de skadde dyrene ikke hører hjemme i besetningen.

Dyrevernerne graver sin egen grav, sier Handeland bestemt.

- Dyrevernerne sier også at burene generelt sett er for små til at dyrene kan få tilfredsstilt sine behov.

- Det vet jeg ikke noe om. Men jeg tror det hadde oppstått flere skader dersom dyrene hadde gått fritt i en stor hall for eksempel, spekulerer Handeland.

Zakariye Hersi mener at de som vanskjøtter dyrene bør straffes, men han tror ikke de er representative for bransjen.

- Det er alltid noen som krysser streken, men jeg er ikke for en avvikling, sier han.

Almar Kaspersen ser ingen grunn til å henge ut en hel næring bare på grunn av noen få bilder.

Else Brit Gramstad mener at det alltid vil være noen som ikke behandler dyrene godt. Men hun ser heller ingen grunn til at det skal gå ut over hele næringen.

Kjell Otnes tror dyrevernerne har plukket ut noen helt spesielle tilfeller, for så å stigmatisere hele bransjen.

Kenneth Handeland minner om at det er svært mange dyr på hver gard, og at det derfor er statistisk vanskelig å unngå at noen får skader eller blir syke.

Zakariye Hersi mener at de som vanskjøtter dyrene bør straffes, men han tror ikke de er representative for bransjen.

Tor Helge Skretting vil ikke gå inn for noen avvikling av pelsdyrnæringen.

Han tror de aller fleste følger forskriftene.

13

GANDALF

www.ssangyong.no

ACTYON SPORTS 4X4 – USLÅELIG MÅNEDSPRIS

Leie per mnd kr

995*

Actyon S Actyon Sports ports er er en en solid solid pickup pickup med med personbilkomfort. personbilkomfort.

Med 4x4 høy og gir Actyon Sports kjøreglede M ed 4 x4 h øy o g llavserie, avserie, g ir A ctyon S ports deg deg ren ren k jøreglede mellom Kan med automat og hardtop. m ellom jjobbene. obbene. K an lleveres everes m ed a utomat o gh ardtop.

CO2-utslipp Actyon Sports fra 217 217g/km.

7g/km. *T Terminbeløp forutsetter 36 måneders leie, 45.000 km, forskudd kr.. 45.000, rente 4,1%. e ekstrautstyr. ekstrautstyr.

Actyon Sports fra kr 184.000 eks. mva. levert Drammen bilhavn. Automatgir er

Bilforretningen

EIVIND HOLMANE A/SS

/

Garanti – Innbytte. Brukt mot brukt.

Holmane, 4364 Sirevåg Tlf. 51 79 96 30 – Faks 51 79 96 40

www.holmanebil.no

– full frihet

ÅPENT: Mand., onsd., fred. 9–16. Tirsd., torsd. 9–19. Lørdag 10–14.

LR Madland • Kantslått • Greinklipping • Høypressing (småballar) • Snøbrøyting Paul Håland Maskinstasjon AS Småhaugv. 123 4362 Vigrestad Telefon: 416 43 260

Maling Tapetsering Sparkling

Tlf. 951 10 502 BEHOV FOR ARKITEKTHJELP?

UT PÅ TUR?

BRYNE BOBIL Utleie - Tlf 928 36 300

www.brynebobil.no

Kundens ønsker, vår utfordring!

Øksnevad Næringspark

4353 Klepp st.

Telefon: 51 78 79 80 Telefaks 51 78 79 50 E-mail: byggplan@byggplan.no

Vi tegner hus - hytter - garasjer - leilighetsbygg terrasseblokker m.m./Byggemelder/Regulering – Konstruksjon/betongberegning

byggplan@byggplan.no - www.byggplan.no

14

Kilder fra Bokhandleren i Storgata Jæren

Det er ti år siden Margrethe Øgård Orre kjøpte Jørstad Libris i Storgata på Bryne. Sammen med kollegaene starter ofte dagen med å diskutere litteratur som har blitt lest. Selv liker hun best biografier, og romaner med kjøtt og flesk på beinet.

- Er det mange spennende nye titler ute nå som det har blitt høst?

- Ja, det er like spennende hver høst. Det er på høsten vi legger grunnlaget for driften, da er det stort både i skolesalg og når det gjelder andre bøker. Men de nye utgivelsene er nok litt mer fordelt gjennom hele året nå enn det var før. Flere bøker kommer også ut om våren. Bokhøsten er nok ikke helt sånn som den var for femten år siden, sier Øgård Orre ettertenksomt mens to tålmodige eldre fruer står ved kassen og venter på henne.

- Jeg skulle hatt to røde kulepenner.

- Vil du ha noen billige eller noen knallgode? Her er en sånn liten og hendig.

- Nei, den vil jeg ikke ha. Dette er en slik jeg vil ha. Kan jeg fylle på denne.

- Nei, det er bruk og kast.

- Jeg tar denne. Det er bare jeg som skal bruke den.

Sa du 35, Ja? Den tåler vann og alt.

- Det er viktig med gode skrivesaker, sier butikksjefen, og slår inn i kassaapparatet.

TEKST/FOTO:

Trond Anfinnsen

Fiksjon med fakta - Hva setter du mest pris på av litteratur?

- Det kjekkeste er historiske bøker, både romaner, biografier og dokumentarer. Jeg liker romaner der det er kjøtt og flesk på beinet.

Der du lærer litt. Sånn som for eksempelt denne, sier Øgård Orre, og holder opp en bok av Cecilia Samarin.

- Det er hun som var i Stavanger nettopp. Hun skriver lett og greit.

Det er egentlig ikke så stor litteratur, men her får du lære litt om forholden på Cuba både før og etter Castro.

- Så du liker fiksjon med fakta, altså?

- Ja, svarer boksjefen, og forsvinner på ny bak noen bokhyller, og kommer tilbake med en bok av Victoria Hislop.

- Hun har skrevet boka Øya.

Handlingen er lagt til den øya der de fraktet ut alle de spedalske før krigen. Der drev de også og forsket for å finne en medisin som kunne ta knekken på spedalskhet, forklarer Øgård Orre ivrig, og fortsetter:

- Hun har også skrevet boken Hjemkomsten. Den er lagt til Spania under borgerkrigen før andre verdenskrig. Mange som har lest Øya syntes nok denne ble litt tung fordi det var litt vel mye historie, og den ble også litt kritisert for det, sier hun.

Lesende kollegium - Det er også kjekt når det blir litt ”sjau” rundt bøkene.

- Som? - For to år siden kom jo biografien om Einar Førde, og den skapte jo litt blest. Det er alltid spennende. Men det var saklig, og ikke sånn platt og navlebeskuende.

Jeg gleder meg også til den nye biografien av Tore Rem om Jens Bjørneboe, sier Øgård Orre.

Sammen med kollegene starter hun ofte dagen med en gjennomgang av hva de forskjellige har lest.

- Alle vi som jobber her leser mye, og vi liker forskjellige ting.

Når vi av og til har lest samme boken, så er det kjekt å snakke om oppfatningene av boken. Det skaper ofte liv og røre. Når vi har jobbet i lag i så mange år, så kan vi ofte tenke oss til hva de andre liker og ikke liker. Og av og til er det full klaff hos alle.

Lange reiser Øgård Orre trekker også fram biografien om Barack Obama.

- Det er en veldig spenstig type på mange områder, med en spennende bakgrunn. Jeg var i SørAfrika når han vant valget, og afrikanerne syntes at det var en av dem som hadde vunnet.

- Du var i Afrika, ja?

- Da er det middag, barn, og - Ja, vi var på ferie i to uker. Vi barnebarn. Vi inviterer hele gjenhar det veldig travelt på somgen til middag i hvert fall en gang meren, så vi tar ikke ut så mye i uken. Tolv mann ved langbordet ferie da. Vi prøver derfor å ha to er veldig kjekt. Så er jeg med i uker i november, etter litterRotary en gang i uken. aturdagene - Hva gjør Ord i vinden i oktober.

Det kjekkeste dere da?

- Det er hemDet skal jo er historiske melig, hehe, også passe neida. Det er med mannen bøker, både gode debatter, min som romaner, biografier og foredrag, og jobber i mye påfyll. Vi Nordsjøen. dokumentarer. Jeg liker har et veldig Vi har vært i romaner der det er kjøtt og godt vennskap, Brasil to og hvis jeg uker, og nå flesk på beinet. trenger hjelp så sist var vi i har jeg alltid en Sør-Afrika, god kontakt der. Det er jo bygd og nå skal vi snart til Aruba sør opp sånn at alle yrkesgruppene for Cuba. skal være representert. Der kan - Så du liker å reise langt? du ta opp ting du kanskje ikke - Ja, men ikke selve flyturen. tar opp på jobb. Det er viktig å ha et nettverk ved siden av Familie og Rotary jobben, understreker bokhanØgård Orre har vokst opp på dleren.

Orre i Klepp. Hun er gift og har Oddbjørn Jonsbråten, mannen tre barn og fire barnebarn. som har laget 22 utgaver av - Blir det noen litteraturdebatSirdalsboken, og som nå snart er ter med familien? klar med enda en, kommer inn.

- Ja, vi diskuterer en del, og så Idet Jærbuen takker for seg, seter det selvsagt alltid bøker under ter de to seg ned med hver sin juletreet hvert år. Guttene er kopp kaffe for en bokprat. veldig opptatt av kokebøker. Det er mye bøker i sirkulasjon både her i butikken og hjemme.

- Og hva liker du å gjøre utenom arbeidstiden?

- Jeg får meg en tur rundt Kleppeloen om morgenen.

- Hver morgen?

- Nei, målet er tre til fire ganger i uken, og det klarer jeg stort sett.

- Og etter jobb?

“

15

• • • • • • •

Stort utvalg i beleggrester All lagerført tapet Avpasset teppe Puter og voksduker Interiørmaling (eggehvit) 7 liter Alt lagerført belegg Bestillingsgardiner

-25% rabatt -20% -20% kun kr 198,-20% -10%

Tilbudene e gjelder r t.o.m.. 26.. september

Fargerike (Bygg-Miljø A/S) K K Kleppes veg 1, 4352 Kleppe Tlf 51 42 19 44

BYGG/MILJĂ˜

Vi forhandler: Deutz traktor fra 90 > 265 HK

SPĂ˜R OSS OM O PRIS PĂ… PĂ… VINDUER! VIND DUER! -BHFSWJOEVFS -B HFSWJOEV VFS VFS

#FTUJMMJOHTWJOEVFS #F TUJMMJOHTWJO OEVFS 7J IBS PHTl HPEF UJMCVE Ql JOOFS PH ZUUFSEÂ&#x;SFS 7 J IBS PHTl HPEF UJMCVE Qll JOOFS PH ZU

UFSEÂ&#x;SFS

3 3PBME PBME " "NVOETFOTHU NVOETFOTHU

4BOEOFT 4BOEOFT

Mc Hale presse Krone grasutstyr Schaffer minilaster BVL fullfôrvogner Dal-bo jordBybergveien 27, 4354 Voll bearbeiding Tlf. 51 65 23 30 Hydraulisk Mob. 959 77 490/941 69 033 gjødselmixer

16

o n . n e b b e gavew

FINN EN GAVE. VELG INNPAKNINGSPAPIR.

FORTELL HVEM SOM SKAL FÅ GAVEN. VI ORDNER RESTEN.

298,KRIM:

Joker til høyre

529,Jensen Media:Link 1008

DATA:

3M 399,optisk reisemus

Liten, stilren og trendy FM/AM Radio

499,Punkteringssett

141,-

TIL BIL

284,2-mannstelt Zermatt

Førstehjelpssett Alle bestillinger skjer på www.gavewebben.no.

Velg gaven, finn et gavepapir, fortell oss hvem som skal motta gaven.

VI ORDNER RESTEN!

2226,-

Jensen Nav: Link 4350 GPS NAVIGASJON FOR BIL / BOBIL

Svært kompakt telt for to personer.

Ideell for sykkel, MC, caravan.

Moskitonett.

Gode rom for bagasje.

17

Data HJELP

Tilbud fra norges største netthandel for campingutstyr!

Pro

www.pro-net.no

Vihjelperdegmeddetmeste:

Datahjelpenhjempüdøren SalgogserviceavPC/utstyr

Tlf:40042122 E-post:info@pro-net.no

Virus-ogreklamefjerning, antivirus/brannmurogsikkerhet.

ADSL,bredbĂĽnd,ISDNogmodem.

Nettverkogtrüdløstnettverk.

Installasjonogtilkoplingavutstyrogtilbehør Salgoginstallasjon avprogramvare.

OppgraderingogreparasjonavPC. NyPC,nyttutstyrogtilbehør , m.m.

.

VikommerhjemtildegnĂĽrdutrengerdatahjelp Bryne

Stavanger

Randaberg Klepp Ă…lgĂĽrd

Egersund

Sandnes

NÌrbø Varhaug Vigrestad

Vinterfortelt Casa Royal vinterfortelt. Er tilgjengelig i to størrelser: 320 x 240 og 390 x 240. Det er ogsü mulig ü kjøpe vintersikringspakke til disse teltene. Art.nr. 93639

KURS

Fra kr

Haakon VIIs gate 1 4306 Sandnes Tlf. 51 62 45 42 team.no/skolen

Dato

Kurs

Kl.

Kursdager

21.09 22.09 30.09 01.10 05.10 05.10 06.10 27.10 28.10

Kompetanseutv., 35kl.timer, yrkessjüførdirektiv ADR Grunnkurs Sikring av last Info + Grunnkurs - Tunge kjøretøy Truckkurs Lastebilkran kurs Førerkort C/D Førerkort E del Sikring av last Løyve.

Ring for pĂĽmelding

0800 1800 0800 1700 1700 1700 1700 1700 0800

Alle ukedager Mandag, tirsdag og torsdag Onsdag Torsdag Mandag og onsdag Mandag og onsdag Tirsdag og torsdag Tirsdag og torsdag Onsdag

VI ER GODKJENT SOM SKOLE FOR BĂ…DE PERSON- OG GODSTRANSPORT. JFR. DE NYE KRAVA I EU’S NYE SJĂ…FĂ˜RDIREKTIV.

Alt innen nybygg og rehabilitering.

Transporterer det meste: Traktor Gravemaskin Truck Personlift m.m.

6.390

Kjøleskap

Truma Mover

Dometic RF60 frittstüende kjøleskap. Gass/230V/12V Art.nr. 71295

Flytter campingvogna ved hjelp av en fjernkontroll. Drivkraft pü hjulene sørger for enkel rangering av vogna. Art.nr.

Fra kr

3.590

Fra kr

15� LCD TV Carbest TV med DVD-spiller. Leveres i størrelser fra 15 til 22 tommer. Art.nr.

494790 Fra kr

Ta kontakt for et overslag.

Produktene kan bestilles pĂĽ www.procamp.no

Elling Varhaug JĂŚrv. 34, 4365 NÆRBĂ˜

21.500

3.390

18

Gullkorn fra politikermunn

BOKANMELDELSE

Av og til kommer det vettuge utsagn fra våre 169 folkevalgte på Stortinget, men like ofte er det bare tull og tåkeprat. Hege Bjørnsdatter Braaten og Kristina Nilsen har gjort en god jobb med å udødeliggjøre 555 gullkorn fra norske politikere.

Forfatterduoen har

ved hjelp av sitt rike kontaktnett kommet fram til et halvt tusen sitater, som de har ordnet i kapitler etter tema. Et typisk tema kan være "Kultur og ukultur", "Jentelus og guttelus" eller "Kong Alkohol". I sistnevnte kan vi blant annet le oss i hjel av Carl I. Hagens utblåsning fra 1980: "En alkoholiker kan fungere ganske normalt i samfunnet. Her er det de høye prisene som fører til at mange hjem går

Tittel: Jeg vil bestemt avvise at jeg snakker tåkete

i oppløsning". Samtidig kommer gravalvoret fra Kjell Magne Bondevik i 1984: "Steng polene på lørdag".

Og her kommer vi til litt av kjernen i boka. Mange av sitatene som er hentet fram er direkte kjedelige. Hvordan i alle dager kan man karakterisere "Steng polene på lørdag" som et gullkorn? Eller: "Dagligvareforretningene bør ikke få omsette øl". Andre er

Forfatter: H. Braaten / K. Nilsen.

derimot riktig så fornøyelig lesning: "Jeg har vært i over 20 land nå, og italia er vel nummer 22" (Thorbjørn Jagland i valgkamp for Europarådet).

Konklusjonen blir derfor at mange nok kan trekke på smilebåndet ved å lese boka, men at enkelte av sitatene virker litt malplasserte i "Jeg vil bestemt avvise at jeg snakker tåkete".

Forfatterne gjør sitt beste for å forklare sine prioriteringer i et

Kagge, 2009.

tre sider langt forord. Vi mener ei bok av dette format burde kunne stå på egne ben, uten bortforklaringer av noe slag...

BOKFAKTA: Jeg vil bestemt avvise at jeg snakker tåkete - 555 gullkorn fra norske politikere Forfattere: Hege Bjørnsdatter Braaten, Kristina Nilsen ISBN: 9788248908845

HOVEDBILDE: Aktivitetsdagen samler både store og små på Vitengarden. På søndag vil to sauer møte sin skjebne når de blir slaktet, flått, partert og kokt for åpen scene.

LITE BILDE: Rolf Gravdal har blitt Norges mester i saueklipping hele ti ganger. Det er han som skal ta seg av klippingen på søndag. Etter klipping vil publikum få anledning til å følge ullens videre gang helt fram til strikkepinnene.

Blodig på Vitengarden For andre året på rad skal barn få oppleve på kroppen at kjøttet på middagsbordet ikke egentlig stammer fra butikken. Aktivitetsdagen på søndag er viet sauen. Den skal klippes, slaktes, parteres, kokes og spises. I full offentlighet.

Arrangementsansvarlig Bjørg Sandve kan informere om at det er to lam som møter sin skjebne på Vitengarden denne dagen. Den første blir slaktet klokken 14:00.

- Er ikke dette noe dramatisk?

- Jo, det er alltid litt dramatisk å ta livet av et dyr. Men det blir gjort på en human måte, med en slik pistol som de bruker i slakteriene, forklarer Sanve. Hun forklarer videre at publikum blir godt informert om hva som skal skje, og at de som ønsker det kan gå ut under selve slaktingen.

- Er det mange som går ut?

- Nei, egentlig ikke. Vi forteller jo fra A til Å hva det er som skal skje, og at foreldrene må tenke på barna sine, understreker Sandve.

Hun legger til at det som skjer

etter slaktingen ofte kan være tøffere for enkelte.

Partering - Når lammet er slaktet blir det TEKST: tappet for blod, Trond og hengt opp.

Anfinnsen Blodet blir da vispet til det blir kaldt, og så lager vi blodkomle av det. Deretter tar slakter Jon Obrestad dyret for seg og skjærer det opp. Han forklarer undervegs hva hver del har blitt og blir brukt til. Folk reagerer egentlig mer på det enn på selve slaktingen, forklarer Sandve.

- Hvorfor det, tror du?

- Da kommer det både lukt, blod og avføring, og vi får se tarmsystemet. Det blir liksom litt ekkelt, og da er det noen som velger å gå ut, sier hun, men understreker samtidig: - En av oss står hele tiden og forklarer, og barna får komme helt fram. De får kjenne at blodet er varmt, og de får piske blodet. Vi er opptatt av at ingen skal gå hjem og tenke at et søtt lam har blitt drept. Vi sier til de voksne at ingen skal få lov å legge barna uten at de svarer på alle spørsmålene, understreker Sandve, og legger til at prosessene på en gard nok var mer naturlig i gamle dager.

- Du vet for oss som er femti år og har vokst opp på gard på Jæren så er dette helt naturlig. Jeg satt på

brønnhustrappen og pisket blodet etter at far hadde stukket grisen.

Det skulle vi bruke til blodkomlen, minnes Sandve.

Ull, karing og strikking Ti ganger norgesmester i saueklipping, Rolf Gravdal, kommer også.

Han skal klippe lammene før slaktingen, og etter parteringen skal publikum også få følge prosessen med ullen.

- Ullen blir sortert, det som er brukende og det som ikke er brukende. Så blir den karret, spunnet og laget tråd av. Så strikker vi litt, og har selvsagt fårikål til middag. Så da har du hele pakken fra ende til annen. Hele prosessen, sier Sandve fornøyd.

I fjor var første gang aktivitetsdagen inneholdt slakting av lam.

Det samlet rundt 600 deltakere.

- Hvordan fikk dere ideen til denne spesielle tilstelningen?

- Vegen blir jo til når vi går, og vi må hele tiden være kreative og finne nye ting. Vi har jo drevet og slaktet høner og kyllinger med

skoleklasser. Så begynte vi også med dette under aktivitetsdagen. Det ballet på seg, og vi spurte oss selv om vi ikke bare også kunne gjøre det samme med et lam, forklarer Sandve.

Saueklave Det vil også bli anledning for de som ønsker det å lage bjelleklave i kjerrehuset. Du får kjøpt bjellen for femti kroner, og så lager vi klaven, og slår navnet inn på både bjellen og klaven. Vi har hatt dette før, og det har vært kjempepopulært, minnes Sandve.

Søndagen etter blir det aktivitetsdag på Grødaland. Da blir det baking av eplekake på gamle måten, og det blir gamle spill. På en reperbane kan barna få lage sitt eget hoppetau.

Finn ut mer om aktivitetsdagene på Vitengarden på: www.jaermuseet.no

19

Byggefirma Rimestad AS har 4 ansatte. Vi holder til på Nærbø

NYHET!

Vi søker

ERFAREN TØMMERMANN

EIN DAG I MAI

MED FAGBREV Gode betingelser. Bilordning.

Søknad med CV sendes snarest til stigrim@online.no.

For mer informasjon, ring Stig tlf. 906 14 055

Ein dag i mai - boken om gisselaksjonen i Hjelmeland barnehage 15. mai 2000 gikk en bevæpnet mann inn i Hjelmeland barnehage. Han tok barn og ansatte som gisler. Hendelsen har i en årrekke preget avdelingsleder Helga Hope. I “Ein dag i mai” forteller hun sin historie.

Kr

Byggefirma Rimestad, Postboks 103, 4367 Nærbø

298,-

MÅLFRID J. FRAHM JENSEN

nårr vii forstår

ERLING JENSEN

SKA SEI! ord og uttrykk fra Stavanger

POESI

KOMMER I OKTOBER

KOMMER I OKTOBER

Ska sei

Når vi forstår

I ordboka “Ska sei” har forfatter Erling Jensen samlet 850 ord og uttrykk fra Stavanger. En nyttig guide både for innfødte, tilflyttere og ikke minst turister som vil gjøre seg forstått i byen.

Målfrid J. Frahm Jensen kommer nå med sin fjerde diktsamling. Den har fått tittelen “Når vi forstår”.

kr

Bøkene selges hos alle bokforhandlere.

kr

198,-

198,-

LIESTØL & HUSVEG A/S

SOLLA MATJORD Gamleveien 87 - 4315 SANDNES Tlf. 51961250 Fax 51961251 www.commentum.no

hentes eller bringes.

Tlf. 468 90 169

20

Berge Hatteland (t.v.) og Magne Jakobsen syklet Norge på langs i sommer. Det bød ikke på store problemer utover litt såre sittemuskler i baken.

Norge på langs Seniorene Berge Hatteland og Magne Jakobsen har nettopp unnagjort Birkebeinerrittet, eller ”sorperittet” som de kaller det.

I sommer la de Norge på langs under sine to hjul.

Den nest siste etappen i Tour De France rakk de også å komme gjennom før sommeren var omme.

For Jakobsen har det først og fremst vært orientering som har vært tingen. Og selv om han nylig har passert sytti år, har han ikke sett noen grunn til å legge joggeskoene på hyllen.

TEKST/FOTO: Når det gjelder den Trond lange sykkelturen de to Anfinnsen har lagt bak seg, så forklarer Jakobsen den sånn: - For meg handler det om å holde alderdommen i sjakk, og for Berge handler det om å holde bechterewen i sjakk.

- Hvordan oppstod ideen om å sykle Norge på langs?

- Det var Berge som begynte å snakke om det, sier Jakobsen, og kompanjongen fortsetter: - Jeg lagde meg noen tanker om det, og kunne gjerne også gjort det alene. Men jeg sa til Magne at hvis noen skulle være med, så måtte det være han?

- Hvorfor?

- Nei, vi har vel gjort all slags løye i lag.

Men det er orienteringen som ligger i bunn. Det har vi vært sammen om lenge.

Og så har vi vært en del på rypejakt. Det har vi gjort i mange år.

- Så dere liker friluftslivet?

- Ja, det har vi alltid gjort, samstemmer de to.

12-13 mil til dagen Hatteland begynte så smått å planlegge turen allerede for et år siden.

- Jeg er rask med å finne ut ruter, eller cirka ruter. Det hadde jeg tenkt gjennom nesten før jeg nevnte ideen for Magne. Det er egentlig ikke så mye mer du trenger å planlegge enn ruten, og det du skal ha med.

Vi hadde med alt vi trengte unntatt mat.

Det kjøpte vi undervegs. Turen hadde vi delt opp i etapper, og det viste seg at vi fulgte dem ganske nøyaktig. Turen er så lang, sier Hatteland, og illustrerer lengden med hendene.

- Og så har du fire uker det skal gjøres på. Da blir det rundt tolv-tretten mil til dagen.

- Hvor tunge var syklene med bagasje?

- De var nok rundt 40-45 kilo, anslår Hatteland.

Sykkel ble redningen Hatteland måtte legge løpingen bak seg da han i 2002 fikk påvist bechterew.

- Jeg fikk smerter i hofter og ledd, og smerten bygde seg gradvis opp. Jeg slet skikkelig før jeg fant ut hva det var.

- Frustrerende?

- Ja, jeg har alltid konkurrert, og da måtte jeg finne meg noe nytt. Jeg kastet meg på sykkelen, og det gikk kjempefint, minnes Hatteland. Han meldte seg inn i Bryne sykkelklubb, og har vært med på så mange turritt han har rukket over.

Ruten De to kom til Alta før turistsesongen hadde begynt, og da skulle det vise seg at sommerrutene med buss til Nordkapp ikke hadde startet. En kamerat av sønnen til Hatteland stilte med bil og fikk de to av gårde til startpunktet.

- Fra Nordkapp til Fauske fulgte vi stort sett E6. Mange tar over Senja og Vesterålen, men vi valgte E6. Jeg ville ha med meg Ofoten, det var fantastisk, minnes Jakobsen.

- Vi passerte også nasjonalfjellet Stetind.

- E6 er fin å sykle. Den er brei og med gul stripe hele tiden, og det er lite trafikk, sier Hatteland.

De to fikk en kald og sur start på turen, men det la ingen demper på naturopplevelsen.

- Våren hadde ikke begynt fra Nordkapp og sørover. Det var skikkelig kaldt og surt.

Over Sennalandet var det vind, regn og sludd rett imot. Det er et veldig flatt, øde og værutsatt område, og det er ofte stengt på vinterstid. Men vi kom godt inn på dyreog fuglelivet der oppe, og så både skarv, ørn, reinsdyr og rev.

Nydelig i Nordland - Fra Fauske tok vi riksveg 17, eller kystvegen, nedover Nordland. Dette er en utrolig fin strekning, og har også blitt promotert som en turistveg, sier Hatteland, og fortsetter: - Dette var muligens den fineste strekningen langs hele Norge. Du opplever hele kystripen, med breer på fjelltoppene, og fjorlandskapet med kystkulturen som du hele tiden opplever og passerer. På utsiden har du øyene Lovund og Vega. Og du passerer også flotte små byer som Sandnesjøen og Brønnøydund.

Ved Nord-Trøndelag og Steinkjer kom de to inn på E6 igjen, og det var med blandede følelser.

- Der var det mye trafikk igjen. Vi syklet ned mot Vernes, og tok østover mot Røros. Fjellpartiet mellom Tydal og Røros var hardt. Der var det sludd og kald vind. Vi brukte et par dager forbi Femunden, og der ble det ikke varmere enn fire grader, minnes Hatteland.

Turen bar videre til skogsområdene ved Engerdal, til Elverum og Våler, Kongsvinger, og vider til Moss og Horten. Så var det sørlandskysten.

- Da var det vel blitt sommer?

- Ja, da kom været. Men det var litt ustadig, med en del sommerbyger. Men helt på slutten var det godt, da kom varmen, minnes de to.

Strukturerte dager De to syklistene er enige i at de ikke støtte på de helt store problemene undervegs.

- Vi ble jo litt ømme i baken. Du får jo et trykk på sittebeinet hele tiden.

- Var det mentalt slitsomt å sykle så lenge?

- Nei, det var herlig, svarer Hatteland, og forteller videre om strukturen i dagene.

- Vi hadde nokså strukturerte dager, nesten som en vanlig arbeidsdag. Vi startet rett etter frokost, med rundt to og en halv times sykling. Så kokte vi kaffe på primus, og hadde et par skiver. Så var det en ny økt på to-tre timer. Så var det et nytt måltid. Vi måtte ha mat hver to-tre timer. Og sånn gikk dagene, med tre til fem økter hver dag, forklarer Hatteland.

- Vi mistet noen kilo, sier Jakobsen.

- Det er helt naturlig, sier kompajongen - I stedet for å sitte på ”rauå” å jobbe i seks sju timer, så satt vi på sykkelsetet og jobbet. Det ble rundt åtte timer daglig.

Med Hatteland sin sykkelcomputer fant de to ut at de hadde lagt bak seg til sammen 25 000 høydemeter med stigning på turen. Turen tok 22 dager, og den totale lengden var 294 mil.

Tour de France - Frister det til gjentakelse?

- Ja, men kanskje ikke samme ruten, svarer Hatteland.

- Jeg kunne godt tenkt meg å forstette i Danmark og sykle sørover, drømmer Jakobsen.

De to sykkelkompanjongene ble ikke mer leie av hverandre etter de 22 dagene på sykkelsetet enn at de også gjennomførte Birkebeinerrittet rett etterpå. De var også på tur med familiene i Frankrike. Da syklet de den nest siste etappen i Tour De France.

- Når vi kom hjem, kunne vi se dem sykle den samme etappen på fjernsynet. Da visste vi hva de gikk gjennom, sier de to fornøyd.

21

JATAK Jæren Treteknikk as, er en ingeniør- og produksjonsbedrift som i tillegg til å produsere prefabrikerte trekonstruksjoner også utfører en rekke byggetekniske tjenester til byggebransjen i Rogaland.

Vi leverer Pre-Cut og takstolløsninger til ulike bygg som garasjer,eneboliger, skoler, barnehager, landbruksbygg, industribygg, og andre offentlige institusjoner.

Vi produserer og leverer følgende produkter og tjenester: Produkter.

Tekniske Tjenester.

• Takstoler.

• Pre-cut løsninger.

• Konstruksjonspakker ( Fra kjeller til Loft. )

• Byggemeldinger / søknadsdokumenter.

• Masseberegning av bygg.

• Energi og varmetapsberegninger • Utarbeidelse av 1:50 arbeidstegninger / konstruksjonstegninger, kapplister, dimensjoneringstegninger.

• 3D-visualisering.

Telefon: 51 77 80 30 Telefaks: 51 77 80 31

www.jatak-jtt.no www.atricon.no

post@jatak-jtt.no

BiT:

Bli leverandør til Prima Jæren!

Vi har gode priser på alle dyreslag Vi i Prima Jæren er opptatt av kvalitet. Det betyr i praksis at dyrene som kommer til oss skal ha kort transporttid, og når de kommer møter de en bedrift med fokus på dyrehelse og velferd.

Vi er opptatt av at både gamle og nye produsenter skal møtes med åpne armer og få et solid oppgjør. Vi er ikke bare best på kvalitet og smak, men også på totaløkonomi.

Vi har stort behov for foringskalver og smågris til markedets beste priser.

Du ossoss i teltet Jærmessen, stikk innom Dumøter treffer på på Bjerkreimsmarken 2.-4. okt.

Stikk innom for en prat. for en prat.

Pi

J

AS | N

i

27 | 4365 N

b | 51 79 86 00 |

i

22

JÆR M YLDER

FØR OG NÅ

2 4 9 6 KNUDAHEIO FØR OG NÅ

6 5

7

8 1

5

3 7 5

9 8

1

9 3 1 2

LAGET AV SVEIN KÅRE GUNNARSON

20 KJAPPE

LØSNINGER 20 KJAPPE:

TEGNET AV PER ØYVIND TAKVAM.

16. Hva var døpenavnet til Arne Garborg?

17. Hvem tegnet vipa i kommunevåpenet til Time?

18. Hva heter ordføreren i Time kommune?

19. I hvilket år startet Jæren Folkehøgskole?

20. Hvem utarbeidet tegningene for Skjævelandsbrua?

11. Hva gjør blåsyre med kroppen slik at den er livsfarlig å innta?

12. Hvilken hval blir også kalt kaskelott?

13. Hvilken geometrisk figur besitter både rombens og rektangelets egenskaper?

14. Hva gjør du egentlig når du irrigerer kjøkkenhagen din?

15. På hvilken finger vokser neglen raskest?

Vigrestad 19. 1899 20. Lensmann og veginspektør Ingebrett Mossige

6. Hvilken Sylvester Stallone-film henter handlingen sin i, i store trekk, fra Mega City?

7. Hvilken populær radiopsykolog spilles av Kelsey Grammar på TV? 8. I hvilken film møter du plasthelten Buzz og den smarte treskallen Woody?

NATURVITENSKAP:

LOKALT

Driver 11. Ødelegger blodets evne til å ta opp oksygen 12.

Spermhvalen 13. Kvadratet 14. Vanner den 15.

Langfingeren 16. Aadne 17. Hallvard Trætteberg 18. Arnfinn

UNDERHOLDNING:

9. I hvilken film spiller Tom Hanks liten 12-åring i en stor trettifemårings kropp?

10. I hvilken film ytret Robert de Niro de nå klassiske ordene ”You talking to me”?

1.

Kristiansand 2. Istanbul 3. Finland 4.

Vestbredden 5. Norrköping 6. Judge Dredd 7. Frazier 8. Toy Story 9. Big 10. Taxi

1. I hvilken by kommer Fædrelandsvennen ut?

2. Hvilken by har hett både Bysants og Konstantinopel?

3. Hvor kommer kvenene i Nord-Norge fra?

4. Hva kalles det omstridte området der Hebron er en av de åtte byene?

5. I hvilken nordlig by ligger Motala ströms utløp?

KILDE: INGE SÆRHEIM, STADNAMN I ROGALAND FOTO: TROND ANFINNSEN

4

3

GEOGRAFI:

passer godt om Figgjoelven som renner ut i sjøen på Sele. Den siste kilometeren av elven er en nokså rett og stilleflytende strekning.

6 6

STEDSNA VN

Matrikkelgard i Klepp. Det er funnet en runeinnskrift fra ca. 1100 hvor stedsnavnet er omtalt som ”Sils”. I 1440 ble det skrevet ”Seele”. Gammelnorsk ”sil” betyr stilleflytende strekning i elv. Dette

2

7

Knudaheio var sommerhuset til Arne Garborg. Hytta stod ferdig i 1899.

Brevsamlingen Knudaheibrev ble for det meste skrevet i det gamle jærhuset, og kom ut i 1904.

Både Arne og Hulda Garborg er begravd i en haug i hagen på eiendommen. Det er Time kommune som eier eiendommen, og om sommeren er huset åpent som museum. Hytta er som den var da Garborg bodde der. Både innredning og inventar er autentisk. Utvendig er hytta som den så ut i 1909, da Garborg hadde fått den skikkelig satt i stand. Opprinnelig hadde hytta torvtak.

Inne er det utstilling av bilder tatt av Garborg i og utenfor huset. Du finner også kopier av førsteutgaver av de fleste bøkene til Garborg.

KILDE: WWW.WIKIPEDIA.NO DAGENS FOTO: TROND ANFINNSEN

SELE

SUDOKU

23

ER DU MILJØBEVISST? FOKUSERER DU PÅ HMS

OG ØKONOMI?

Kernite ligger i dag som en divisjon under NCH Corporation. Vi har egne fabrikker og utvikler alt selv. Mange av produktene blir patentert.

Med hovedlager og eget beredskapslager lokalt, er kunden garantert leveranse på svært kort tid.

Vi tilbyr opplæring på produktspekteret og demonstrerer forskjellene på det du har i dag og på det vi kan tilby.

SMØREFETTPROBLEMATIKK: •Visste du at det hver dag går tusenvis av tonn med giftig, helsefarlig og kreftfremkallende smøremidler ut i naturen?

• Visste du at du samtidig kan utsette deg selv og andre for ulike krefttyper og andre senskader?

• Visste du at dårlig smørefett fører til økte vedlikeholdskostnader?

NCH Corporation ble etablert i Texas i 1919 med formål om å utvikle/produsere HMSvennlige smøremidler/ kjemikalier med økonomi og kvalitet som fremste mål, og er i dag et internasjonalt konsern med over 10 000 medarbeidere i over 50 land.

K-NATE ble betegnet som en revolusjon da det kom i 2000. Det blir blant annet brukt i Nordsjøen på 1000 meters dyp. Det har resultert i opp mot 70% reduksjon i ”recutting” på oljeutstyr. Brukere av K-NATE rapporterer om nedgang i både utslett (petroleumsallergi) og sykemeldinger.

Entreprenører rapporterer om nedgang i vedlikeholdskostnader og driftsutgifter

K-NATE universalsmørefett er: • Miljøvennlig • Ikke giftig eller helsefarlig • Økonomisk (ett fett på alt utstyr) • Finnes i tre konsistenser og i ulike emballasjer • 800 kg i 4-kuletest

• Overgår alle andre kjente smørefett i praktiske og fysikalske egenskaper.

• Overlegen vannresistent • Ekstreme temperaturvariasjoner • Forhindrer rust/korrosjon

Fordi smørefett ikke er i et lukket system går det rett ut i naturen og fører til forurensing i jord og vann.

Hva bruker du i dag?

SERTIFISERINGER/GODKJENNINGER: 9001-14001 SELIHCA-ACHILLES-STARTBANK-NSF

www.kernite.com Ta kontakt: Oddmund Håland, Nordsjøvegen 4365 Nærbø oddmund.haaland@frisurf.no • mob. 951 40 334 Distriktsansvarlig i Rogaland og Vest-Agder:

K A M P A N J E T.O.M. 21. SEPTEMBER

169

PA LLES LESALG P G A L P A S G PALLE PALLESAL ESALG PAL G PALLE L L ESALG SALG PAL G PALLESA LESALG PALLE PALLESAL ESALG PAL G PALL G AL LL LESAL ESALG PA LG PALLES LLESALG LL SA LG PA LG PA A LG PA G PALLEPR S E KVM L A L

Opus Parkett 14 mm Eik 3-stav

• rask, enkel og limfri montering • gulvet er klart til bruk umiddelbart etter montering • tåler sterke belastninger og samtidig gir mulighet for rask demontering (flytting, større oppussing el.likn.)

• miljøvennlig produkt og produksjon • astma- og allergivennlig produkt

Høytrykksspyler Nilfisk C 120.2-6 PC med terrassevasker Pumpetrykk: 120 bar Vannmengde: 520 l/t 6 m høytrykkslange

1199

Peisovn

TT1 Sort. Konveksjonsvarme m/hurti og jevn varmefordeling.

FØR: 11200

7990

Opus Nord Dørblad Sporfrest Hvit 3-speil 80/90x200/210

598

Vi tar forbehold om trykkfeil. Bildene kan fravike fra produktene.

Montér Nærbø

Opstadveien 3 Tlf.: 41 67 20 00, 7-17 (18) 9-13

www.monter.no