Page 1

Bondekvinner i forandring

Taler på 17. mai Skoleelevene Malin Østevik og Hilde Brattveit gleder seg til å holde talen på Bryne 17. mai. Forhåpentligvis er bunadsskjorta strøken, og flagget på plass. Fordi nå er den her igjen - selve dagen da vi feirer oss selv med pomp og prakt. Side 17

Gro Mabel Anda ble valgt inn som leder i Klepp Bondekvinnelag sist høst, og går dermed i fotsporene til utallige andre bondekvinner i Klepp, som har stått i bresjen for kvinneorganisasjonen på lokalplanet siden stiftelsen av laget i 1925. Side 16

Ryggekamera Waeco LCD250 Dette ryggevideosystemet er utstyrt med en 5” farge LCDmonitor og et fargekamera med LCD-støtte.12 v drift.

kr

3.818,-

Bestilles i vår nettbutikk:

www.procamp.no Månedsmagasin for Klepp, Time og Hå

Nr 4 - MAI 2007 NÆRING

Sel 1000 liter is kvar veke Dei unge mjølkebøndene på Vigrestad ville finne ei attåtnæring på garden. No sel dei meir enn 1000 liter is kvar veke. Side 2 og 3

FOLK & FE

Jarle Fagerheim har forståing for at folk vel bilen i ein travel kvardag. Men han oppfordrar alle til å tenke gjennom kva alternativ som finst - og nytte desse.

Tek miljøvennle ge val Jarle Fagerheim (17) forstår at folk i ein travel kvardag vel bilen. Han meiner likevel at dei miljøvennlege alternativa ofte kan brukast. - Eg trur at mange kjenner seg "fanga" i vande ruti-

nar. Det krev noko av ein å ta miljøvennlege val, og eg forstår at mange vel løysingar som ofte er tidssparande i ein travel kvardag, sier han. TEMA: SAMFERDSEL side 5 til 10

" Vår oppgave er å bruke vår kunnskap og erfaring til beste for våre klienter som rådgivere for å unngå konflikter. Det er et godt råd å søke advokat før du virkelig trenger en."

Syr til 17. mai Det er mange som vil ha bunad, men ikke så mange syersker som kan montere. Da er Anne Lise Tjelta og Torgunn Stangeland i Syståvå på Sele gode å ha. Side 14

Johan Stiegler Advokat

Tom Erik Vestrheim Advokat/daglig leder

§

Geir Håheim Advokatfullmektig

Marit Stiegler Adv.Ass.DNA

www.advokatvestrheim.no Øksnevad Næringspark Engelsvollveien 264, 4353 Klepp Stasjon, Tlf 51 78 94 60 post@advokatvestrheim.no


2

Jærbuen er en fri og partipolitisk uavhengig månedsavis for Klepp,Time og Hå kommune. Den distribueres gratis til husstander og bedrifter i et opplag på 16.500 eksemplarer. Ansvarlig utgiver: Regionaviser AS, Gamleveien 87, 4315 SANDNES. Telefon 51 96 12 48 - Fax 51 96 12 51

n

I redaksjonen: Tom Gaudland, Hanne Buljo, Heidi Elin Nupen,Torbjørg Kristjansdottir. Tipstelefon: 51 96 12 47. E-post: tg@regionaviser.no. Grafisk design: Elisabeth Pedersen Annonseansvarlig: Norunn Kalvatn (975 95 499) nk@regionaviser.no Helge K. Strand (976 87 400) hks@regionaviser.no Vigdis Leversen (932 20 989) vl@regionaviser.no

s Bonden i miljøfokus Jordbruksoppgjøret er i god gang, og sin vane tro klager bøndene på at Staten ikke blar opp nok penger. Dette til tross for at Senterpartiet er i regjering, og at Senterpartiet har skaffet mer penger til årets forhandlinger enn hva som har vært tilfelle tidligere. Resultatet er at bonden står fram som en sytepave. Har han kanskje et poeng? Jæren satser penger på Gladmatfestivalen. En halv million kroner skal brukes på en sentralt plassert stand i Stavanger. Målet er å vise fram jærsk mat. Men om noen år kan det hende at det ikke er så mye jærsk mat å vise fram. Stadig flere gardsbruk legges ned som følge av dårlig inntjening i landbruket, og Staten må ta mye av ansvaret for at dette skjer. En slik utvikling er selvsagt ikke overraskende. Myndighetene har lenge jobbet bevisst for å redusere antall gårdsbruk i Norge. Dette er svært korttenkt ut i fra et forsyningsperspektiv, ut fra kvalitetshensyn og sist, men ikke minst, med tanke på miljøet. Maten må jo transporteres. Og transporten skjer som regel med lastebil. Hvor mange flere lastebiler kan miljøet tåle? Hvorfor skal vi hente poteter og epler i andre land og kjøre disse tusenvis av kilometer til norske konsumenter, når vi kan forsyne oss med disse produktene på hjemmemarkedet? Konklusjonen blir at hvert gårdsbruk som legges ned i Norge er en spiker i kista for miljøsaken.

Ole Kasper på snart 21/2 får is med pappa Ole Morten. I bakgrunnen mamma Grete og veslesyster Mathilde på 7 månader. - Vi er nok litt over gjennomsnittet glade i is, innrømmer gründarane på Vigrestad. No sel dei meir enn 1000 liter is kvar veke, produsert med mjølk frå eigen gard.

Dei unge mjølkebøndene på Vigrestad ville finne ei attåtnæring på garden. No sel dei meir enn 1000 liter is kvar veke. Grete Waldeland Høiland og Ole Morten Høiland valde utradisjonelt då dei fann ut at dei ville ha ei attåtnæring på garden. Men no er dei svært godt nøgde med valet. - Vi syntest det såg gildt ut med iskremproduksjon. Dessutan er det jo artig å gjere noko som ikkje alle andre gjer. Men før vi kom i gong, var det nok somme som meinte vi var litt sprø. No opplever vi at folk rett og slett er litt stolte over at det vert produsert is på Vigrestad, fortel Grete og Ole Morten.

Iskremlagedag På garden har dei investert halvannan million i utstyr til iskremproduksjonen. Med eigTEKST/FOTO: ne mjølkekyr Heidi E. Nupen har dei den viktigaste ingrediensen på armlengdes avstand. No vert det vanlegvis laga iskrem på Waldeland èin gong i veka, men då er til gjengjeld arbeidsdagen lang. Prosessen startar klokka 0600 og må nøye overvakast utover dagen. Når det er "iskremlagedag" på garden, tek ikkje paret kveld før i 22-tida. Det unge gründerparet trur at dei er noko over gjennomsnittet glade i iskrem. Og no når produksjonen og salet går så det susar, må nye variantar stadig testast ut. Ole Kasper på snart 2,5 år og Mathilde på 7 månader ser ikkje ut til å ha noko imot det. I dag er det iskrem

med "kinder-smak" som står på bordet. - Vi testar grundig ut kva smakar vi skal setje i produksjon, og ber inn venner og familie i smakspanelet.Til no har vi seks ulike typar, men vi vurderer heile tida å utvide sortimentet, fortel dei. -Litt stas! Dei sel isen i fem utsalsstader, men fleire butikkar skal ta han inn. Som regel er det butikkane sjølv som har teke kontakt. At dei no sel meir enn 1000 liter iskrem kvar veke frå fem butikkar, er meir enn dei hadde trudd var mulig før dei sette i gong. - Korleis kjennest det å sjå sitt eige produkt i butikkhyllene? - Det er heilt kjempe, det! Det er jo stas å sjå at isboksane våre forsvinn frå isdiskane. Men vi hadde aldri forventa å selje så mykje.Vi tenkte at gourmétisen vår ville vere såpass eksklusiv for folk at det var eit produkt dei ikkje kjøpte


3

Gourmètiskrem frå Waldeland:

Attåtnæring med uksess suksess Ole Morten og Grete har produsert opp eit lite lager med is heime på garden på Waldestad. Men gourmétiskremen forsvinn raskt frå butikkhyllene og sel meir enn det unge paret torde håpe på. Her er Ole Morten på fryselageret som held om lag 30 minusgrader.

"midt i veka". Men der tok vi feil. Endåtil no midt på vinteren går salet ekstremt bra, smiler Grete og Ole Morten. Føtene på jorda - Kva legg de eigentleg i nemninga gourmétiskrem? - Isen har mindre luft og meir konsentrert smak. Iskremen vi lagar, er dessutan så fersk som det er mulig, sidan vi bruker mjølk frå

eigen gard. Dermed vert mjølka varmebehandla berre ein gong i prosessen, noko vi meiner gir ein betre iskrem, fortel Ole Morten. Grete og Ole Morten let likevel ikkje suksessen gå dei til hovuda. Dei tek eitt steg om gongen og vel å vere realistar. Førebels har dei innleigd hjelp ein dag i veka. - Vi vil ikkje berre "peise på". For oss er det viktig at vi heng med sjølve også, seier dei to.

Bilforretningen Eivind Holmane AS Holmane, 4364 Sirevåg, Tlf. 51 79 96 30 Fax. 51 79 96 40 www.holmanebil.no Man, ons, fre 9-16, tir, tor 9-20, lør 10-14


4

Vindustilbud! Lagervindu -45% Bestillingsvindu -35% Spør oss om pris!

SOMMARPROGRAM....

HÅ GAMLE PRESTEGARD har ope i utstillingane og kafeen kvar dag. Lørdag og sundag 12 - 17 OBRESTAD FYR Sundag 12 - 17, juli: tysdag - sundag 12 - 17. Fornminner og flott turområde i nærleiken. 5. mai - 3. juni

Siri Hermansen “Bipolar Horizon” - foto

“LA OSS HAUSTA DEN STORE AVLINGA”

Vi forhandler nå Gjøco maling!

Fladen & Haukalid Byggmarked Roald Amundsensgt. 113 - 4307 Sandnes Tlf. 51 62 25 39

- russiske plakatar 1945 - 1965 Unn Fahlstrøm “Hundre runder” - video 24. juni - 16. september SOMMARUTSTILLING PÅ OBRESTAD FYR Kirsten Opstad - maleri / installasjon Øystein Dahlstrøm - foto 9. juni - 12. august

“jærperlene” - lokal attåtnæring og danske dronningsmykke

Olga Grimsmo Nilsen “vakkert og vondt - vondt og vakkert” - teikning

“LA OSS HAUSTA DEN STORE AVLINGA” - russiske plakatar 1945 - 1965

Liv Tandevold Eriksen, Stine Karlsen, Elisabeth Gausmel Berge, Ruth Roland, Erna Størkson Hå gamle prestegard, Håvegen 347, 4365 Nærbø, Tlf 51 79 16 60, kultur@ha.kommune.no, www.ha.no

 Montering  Reparasjon  Søm av klær til hverdag og fest  Opplegg - forandring og annet arbeid innen søm

Doseren min skutter og planerer det meste og er klar for nye store og små utfordringer Ta kontakt med: Stig Hetland, Mob 995 76 661

Åpningstider: Mandag- onsdag- torsdag: 10-15 Tirsdag: 12-18, Fredag og lørdag: stengt

Bodil Engedal - fagbrev i kjole- og draktsøm

Tlf. 920 59 038 nettbutikk: www.glm.no KOM Å SJÅ VÅRT STORE UTVALG I LEKER OG MODELLER! Våre hovedlev. er:  Siku  Britains  Bruder

Bodil Engedal Ny adresse: Fjellveien 2, v/ gamle Hana skole Tlf. 51 62 37 00 Mob: 970 86 097


5

SAMFERDSEL

T il o g fra... Utviklingen innen samferdsel på Jæren har vært stor siden den gang kong Kristian I red langs kongevegen på 1400-tallet. Mens byggingen av omkjøringsvei rundt Klepp pågår for fullt, tar stadig flere til orde for transportmidler som kan være alternativ til bilen.

TEMA: Samferdsel

LES MER PÅ DE NESTE SIDENE


6

Vi forhandler:  Deutz traktor fra 90 > 265 HK

 Mc Hale presse  Krone grasutstyr Bybergveien 27, 4354 Voll

 Sisu produkter

Tlf. 51 65 23 30 Mob. 959 77 490

 Hydraulisk gjødselmixer

Faste lave priser på alt innen trelast, byggevarer og beleggningstein. Kom innom å se vårt utvalg og kvalitet på terrassebord! Gratis utlån av tilhengerer, hoppetusser og steinsakser til våre kunder. Vi leverer også garasjer, hytter, hus og påbygg. Send oss en mail, eller kom innom med materiallister og vi gir dere raskt et pristilbud. d ve nd

Sa

thutre@online.no www.thutre.no

Fra Sa n

dnes

Malmin

Lervoren

Ganndal

Lende Thu Tre

Leitet

SOPIHOP A/S Soping - Gartner - Vaktmester - Snørydding

Vi utfører åpning av tette rør, rørinspeksjon, lekkasjesøking, rehabilitering av rør, supersuger (vått og tørt) og trasé-søking. Septiktanktømming. Døgnvakt.

Du finner oss her: Pedersgata 87, 4014 Stavanger Tlf. 51 89 01 98 (døgnbemannet sentralbord) Fax: 51 89 13 43 E-post: firmapost@sopihop.no

Tlf. 51 79 17 80 - Vaktnr. 51 79 17 85

Rogalands største innen MC, utstyr og verksted www.motorhuset. no tlf: 51 63 63 63 fax: 51 63 63 85 Luramyrvn 75, Forus Du finner oss i krysset ved rv44 og Ikea på Forus Åpningstider: Man-Fre: 10.00-17.00 Tirsdag: 10.00-19.00 Lørdag: 10.00-14.00


7

SAMFERDSEL

Samf erdsel i svunnen tid Når en ferdes rundt på Jæren i dag, er det vanskelig å forestille seg at for 150 år siden var det få veier, og ingen jernbane i området. For kystnasjonen Norge har sjøveien alltid vært en viktig ferdselsåre, men den åpne havstrekningen langs Jæren har TEKST/ FOTO: alltid bydd på Thorbjörg Ísafold store utfordKristjánsdóttir ringer for de reisende. Allerede i Harald Hårfagres tid ble sjøfarere advart mot å seile forbi Jæren i dårlig vær. "Bli her til dess vi får børvind, no er brim og brot om Jadar" skriver Snorre i Kongesoger, og ifølge kildene møtte både den ene og den andre kongen videre i historien, problemer på sin ferd nettopp på strekningen forbi Jæren. Den første molohavnen på Jæren ble bygget på Obrestad på 1870-tallet. - Sjøen var ikke helt enkel, folk brukte mye landeveien, får vi bekreftet av historiker Hallvard Nordås fra Voll. Jernbanen Det var på 1860-tallet at tanken på en jernbane over Jæren ble aktuell. I september 1878 kunne stolte jærbuer følge det første toget mellom Stavanger og Egersund, 24 år etter at Norges første jernbanelinje åpnet på Eidsvoll. Jernbanesaken skapte strid i Klepp kommune, det var uenighet mellom de forskjellige kommunestyrerepresentantene om bevilgningen til prosjektet, en ikke ukjent problemstilling også i dagens samfunn. De greide etter hvert å enest om viktigheten av jernbanetransporten, men ble overkjørt av de sentrale jernbanemyndighetene når det gjaldt plasseringen av selve stasjonen. I stedet for å legge stasjonen til Kleppekrossen slik lokalbefolkningen ville, ble banen lagt nærmere Frøylandsvatnet, med stasjonen der Klepp stasjon er nå. Dette førte til at kommunen fikk tilskudd til veibygning, som en kompensasjon for flyttingen. Ifølge Hallvard Nordås brukte folk veiene mer enn de benyttet seg av av jernbanen. Dette hadde både med pris, og tid å gjøre. Skulle de selge slakt i Stavanger kunne de reise grytidlig om morgenen, gjøre forskjellige ærend i tillegg til slaktesalget, og være hjemme igjen i løpet av kvelden. Med jernbanen ble transportmulighetene forbedret og forandret. Snart vokste det opp små stasjonsbyer med tettvekstbebyggelse langs linjen. På Klepp, Bryne, og Nærbø. Jernbanen fikk også stor betydning for industri og vareproduksjon. Potetmelfabrikker, meierier og

1

ysterier ble gjennom årene etablert langs skinnene. Meieriet på Voll prøvde seg på melkesalg helt til Bergen.Tidlig om morgenen ble melken sendt med jernbanen til Stavanger, og om kvelden kom den med dampbåten til Bergen. Veiene P. P. Flor, i Selskapet for Norges Vel, skrev i 1810: "Jedderen, fordums Jadar. Hvor dunkelt og skummelt er ikke dette land. Jorden er så opfyldt med Steen, at der ei kan settes Ploug i den..." Ei heller var veinettet noe å skryte av. Både veier og stier var få og dårlige. Den eneste offentlige

veien var den såkalte Kongeveien fra Stavanger og sørover Jæren, men også denne var på enkelte steder vanskelig fremkommelig for kjøretøyer med hjul. Helt fram til 1800-tallet var det svært sparsomt med veier i distriktet, og transport på land gikk i hovedsak med kløv. Det er egentlig et paradoks, men det var nettopp etableringen av jernbanen som førte til utbygningen av veiene i Klepp kommune. Om det var lite med veier, var de som eksisterte, vanskelige nok å holde i orden. Et lite eksempel er Tubakken og Andabakken i Klepp. Den dag i dag går den veien rett fram, og opp

HOVEDBILDE: Med jernbanen ble transportmulighetene forbedret og forandret. Snart vokste det opp små stasjonsbyer med tettvekstbebyggelse langs linjen. På Klepp, Bryne, og Nærbø. Bildet er fra stasjonsbyen Bryne i 1905. NEDE TIL VENSTRE:Tubakken. Endeløse bakker. NEDE TIL HØYRE: Klepp Stasjon med Frøylandsvatnet i bakgrunnen.

noen av de bratteste bakkene på Jæren.Ansvaret for vedlikeholdet lå på fylket, men det var bøndene som gjennom pliktarbeid måtte utføre arbeidet.


8

SAMFERDSEL

“Alterna tivt” drivstoff Det er mye snakk om alternativt drivstoff i disse dager. Stadig flere velger å gå på egen energi, og tar sykkelen fatt når de skal på jobb. Maisola smiler høyt på vårhimmelen. Helge Sverre Strand smiler også der han kommer tråkende på sykkelen opp Tangarvegen på Klepp stasjon. - Hei, nå er det varmt, sier han avslappa og tar av solbrillene. Ingen pusting og pesing hos denne karen, tross to mils sykling fra Forus til Klepp stasjon. En distanse som han bruker omtrent en time på å sykle. -Men det er fremdeles ganske kaldt om morgenen, når jeg starter i halv sju tiden, legger han til og peker på kortbuksene. De gir liten varme. To fluer i et smekk - Det er ca. seks år siden jeg begynte å sykle til og fra jobben, sier ingeniøren og forklarer at han begynte å sykle på arbeid da han sluttet å jobbe i Nordsjøen, og begynte hos Statoil på Forus. Å sykle til jobben er en vinn vinn situasjon. På det viset får en gratis trim, samtidig som en kommer seg til og fra jobben på en billig måte. Dette med gratis trim er Strand enig i, men transportutgiftene blir det lite sparing med, siden fruen i huset allikevel kjører til Forus hver dag. - Det kan friste noen ganger med den bilen som kjører, ler Strand, og legger til at han og fruen diskuterer om ikke det er på tide at hun også tar sykkelen fatt. Nå er det ikke slik å forstå at Helge Sverre Strand aldri kjører til jobben, det hender det også, men det er ikke vær og vind som bestemmer over syklingen. - Nei, jeg bryr meg sjelden om været, sier syklisten, det er helst praktiske ting som gjør at jeg ikke alltid kan sykle, handling og slikt som fordrer litt annen transport enn sykkel. - Om vinteren gjelder det å kle seg godt, og ha gode vinterdekk på sykkelen, da går syklingen som regel ganske bra, sier Strand, men

innrømmer at i vinter har han vært litt sløv i forhold til normalen, men nå er han tilbake for fullt igjen.

Helge Sverre Strand kommer syklende fra jobb.

TEKST/ FOTO:

Årvåkenhet Thorbjörg Ísafold - Ansvaret for Kristjánsdóttir sikkerheten ligger på oss som sykler, jeg er livredd for ikke å bli sett av bilistene, og bruker blant annet alltid refleksvest for å gjøre meg ekstra synlig i trafikkbildet, understreker Strand. Det er viktig å være klar over at som en syklist er du alltid den tapende parten i trafikken, presiserer han videre. En av de tingene som mange bilister ergrer seg over, er disse syklistene som sykler i veien, og ikke på gang- og sykkelstier. Ifølge Strand er forsøpling en av hovedgrunnene til at stadig flere syklister velger å sykle på veiene, og dermed utsetter seg selv for større risiko i forhold til ulykker i trafikken. - Spesielt etter helgene er det ekstra ille langs stiene, og aller verst rundt bussholdeplassene, forteller Strand. Der ligger det glasskår i store mengder som bare venter på å punktere dekkene til intetanende syklister, som haster av gårde i full fart. Han har nå, for å unngå problemet med punktering, kjøpt punkteringsfrie dekk. - Men for de som driver med fartstrening på syltynne dekk, er det nesten umulig å bruke sykkelstiene, påpeker Strand.

Hundeeier Sven Kverneland

Sykle til jobben - Sykling er blitt skikkelig trendy, jeg synes det er herlig å sykle til jobben, og er overbevist om at større fysisk aktivitet fører til bedre humør og høyere produktivitet på arbeid, sier Helge Sverre Strand, og forteller at på arbeidsplassen er det et skikkelig bra sykkelmiljø. Noe som selvfølgelig er med på å holde motivasjonen oppe og bidrar til at han vil fortsette med å sykle til jobben. Den 3. mai startet aksjonen "sykle til jobben", og den har Strand meldt seg på. Han har også vært med i tidligere år, og opplever aksjonen som en positiv pådriver i forhold til det å sykle.

Kong Kristian I ga kimen til kongelig tråkk Også konger måtte komme seg fram. I 1450 sies det at Kong Kristian I red langs stranda gjennom store deler av det som i dag er Hå kommune. Dermed ble kongevegen en realitet. Foruten Kong Kristian I, vet man at Kong Kristian V reiste langs denne veien i 1685, Kong Fredrik IV i 1704 og Kong Kristian VI og Dronning Sophie i 1733. I dag har Hå kommune lagt ned mye arbeid i å gjøre Kongevegen tilgjengelig for publikum. Langs veien ligger en rekke kulturminner, både fornminner og spor fra nyere tid. Et fint utgangspunkt for turen er Hå gamle prestegard. Allerede for flere hundre år siden var plassen embetsmannsbustad, prestegard, administrasjons- og

kultursenter. I dag presenteres skiftende utstillinger med arbeider fra norske og nordiske samtidskunstnere her, og i tillegg er det prosjektutstillinger innen kunst- og kulturhistorie. På rullesteinstranda like nedenfor gården ligger også det urgamle Hå-gravfeltet. Dette er regnet som et av de fineste gravfeltene i Norden og er fra cirka 500 år etter Kristus. I gravhaugene er det funnet mye av arkeologisk verdi, blant annet glassperler og våpen. Fra prestegården ser man Obrestad fyr. Turstien går på nedsiden av fyret. Fyret framstår i stor grad som da det ble fraflyttet i 1991 da fyrmester Rolf Kristiansen satte fra seg smøreoljen for siste gang, og sagen og skrujernet ble hengende på sin vante plass.

Cirka 1,5 kilometer fra fyret er neste holdepunkt langs Kongevegen, Obrestad hamn. Dette er den eldste kunstige havna langs Jærkysten, byggearbeidet her startet så tidlig som i 1874, året etter at fyret var ferdig. Havna lever den dag i dag, og er i likhet med fyret, et fredet kulturminne. Fra havna arbeider stien seg videre i lett terreng sørover langs kysten. Det kan anbefales å ta turen opp til Grødaland bygdetun. Dette er et gårdsanlegg med jærhus fra 1700- og 1800-tallet som viser hvordan folk bodde på Jæren i gamle dager. Her er det også parkeringsplass for de som ønsker å begynne turen langs Kongevegen om lag midt på. Følg den blåmerkede skogsstien fra parkeringen for å komme inn på Kongevegen.

Fra Grødaland og sørover er turen lettgått og fin. Etter hvert nærmer man seg Varhaug gamle kyrkjegard. Mange starter turen langs Kongevegen herfra og går nordover. Kirkegården ligger ut mot havet og må sies å være enestående. Historikere kan fortelle at det her har stått kirker siden 1300-tallet og fram til begynnelsen på 1900-tallet da ny kirke ble bygget på Odland i Varhaug. På kirkegården står også et lite kapell fra 1951 som blant annet huser en kirkeklokke fra 1700-tallet. Fra kirkegården strekker Kongevegen seg videre mot Husvegg, for de som ønsker en enda lengre tur. Det er også mulig å forlenge turen et stykke nordover fra Hå gamle prestegard, mot Nærland.


9

SAMFERDSEL Jarle Fagerheim har forståing for at folk vel bilen i ein travel kvardag. Men han oppfordrar alle til å tenke gjennom kva alternativ som finst - og nytte desse.

Jarle utf ordrar jærbuen til mindre bilbr uk Jarle Fagerheim forstår at folk i ein travel kvardag vel bilen. Han meiner likevel at dei miljøvennlege alternativa ofte kan brukast. 17-åringen frå Klepp er brennande engasjert i miljøsaka og er i dag 1. kandidat til fylkestinget for Miljøpartiet Dei Grøne. Han er også med i Grøn Ungdom, Natur og Ungdom og medlem i Framtiden i våre hender. Fagerheim merkar at folks engasjement for miljøet er aukande. - Eg trur at mange kjenner seg "fanga" i vande rutinar. Det krev noko av ein å ta miljøvennlege val, og eg forstår at mange vel løysingar som ofte er tidssparande i ein travel kvardag. "Kompiskøyring" Jarle Fagerheim meiner at alternative løysingar for å få ned bilbruken burde gjerast lettare tilgjengelege, og nemner særskilt bildelingsringar og "kompiskøyring" som eit stort uutnytta potensiale blant bilistane. - Det burde ikkje vere så vanskeleg å få til dette her i jærkommunane til dømes.Ved hjelp av internett skulle det gått an å få til ei løysing der folk kunne skrive seg på lister med kvar dei ville køyre i frå og kvar dei ville køyre til. Så kunne ein samordna dette og færre bilar ville ha belasta vegnettet og miljøet.

- Kven burde i så fall ta initiativ til eit slikt system? - Det er ingenting i vegen for at private kunne ha laga eit slikt system, men eg skulle tru at også fylkeskommunen kunne vere interessert i få dette til. Ikkje trur eg det er særleg krevjande å få til heller. Effektivitet Fagerheim ser to viktige grunnar for å bruke samkøyring som tiltak. Først og fremst for miljøet - klimaet og den globale oppvarminga men også med tanke på vegkapasiteten. - Fire personar i ein bil er fire gonger så effektivt som fire bilar med èin persom i kvar.Vi får då mindre forureining, mindre støy og mindre belastning på vegane. Han minner om at 50 % av alle bilturar er på under fem km, noko han insisterer på er sykkelavstand, og at 28 % er under to km, noko han meiner er gangavstand. Jærbuen vel å setje han på ei lita prøve: - Men ta ein familie med to barnehageborn. Busette på Klepp, mor jobbar i Stavanger, far jobbar på Bryne og borna skal leverast i to ulike barnehagar før arbeidsdagen tek til…

TEKST:

FOTO:

Heidi E. Nupen

Thorbjörg Ísafold Kristjánsdóttir

Korleis skal dei få det til utan bil? - Eg er med på den. Men eg meiner at det er samfunnsplanlegginga det er noko feil med. Samfunnet har lagt opp til bilbruk. Uutnytta potensiale Jarle trur likevel at langt fleire kunne ha nytta kollektivtransport. - Eg opplever at mange vel det enklaste utan å sjekke opp alternativ, som buss og tog. Eg oppfordrar alle til å sjekke ut rutetidene mange vil nok bli overraska over kor mange avgangar buss og tog har mellom til dømes Klepp og Stavanger. Men alt skal vere så forbaska effektivt. Og dei som køyrer til treningsstudioet…nei, det toppar alt!

- Prøv ei bilfri veke! Framtiden i våre hender, Stavanger, oppfordrar alle bilistar til å prøve ei bilfri veke. Slik kan ein sjå kva endringa ein må gjere i kvardagen for å redusere bilbruken permanent. - Vi rår folk til å innføre ei bilfri veke der ein utnyttar tida til å utforske alternative måtar å ta seg fram på. I ein slik prøveperiode kan ein få lagt eit godt grunnlag for å redusere bilbruken permanent. Nokre gonger er det snakk om å endre litt på vanane.Vi nordmenn vel ofte bilen sjølv på dei korte strekningane, så her ligg det nok ein del utfordringar. Skjer ned på korte bilturar, og bruk heller beina. Skal ein til ein stad i nærleiken, kan det vere praktisk å bruke sykkelen. Det seier Norunn Gåsemyr i Framtiden i våre hender i Stavanger. -Kva må til for at folk lettare skal kunne velje vekk biltransport? Generelt er det viktig å styrke kollektivtilbudet, men

også å legge til rette for gangog sykkeltrafikk. - Kva val har småbarnsfamiliar som til dømes skal levere i barnehagen - barnehagen opnar 7.30 - foreldra har jobb to mil unna - og arbeidstida er frå åtte til fire? - Bilen er nok nødvendig for mange. Det viktigaste er at ein reduserer bilbruken når det er praktisk mogleg. Nokre gonger kan det vere eit godt alternativ at fleire går saman om å avtale køyring til og frå jobb, henting og bringing av born. Gåsemyr trur ein må sjå på utskifting av bilparken i eit litt lengre perspektiv: -Ein del vil sjå på miljøbilen som ei løysing, og det kan det nok vere på sikt, men det gagnar ikkje miljøet om vi skulle vrake fullt ut brukbare bensinog dieselbiler. Produksjon av ein ny bil gir omtrent sju tonn CO2-utslepp, så då kan ein like gjerne behalde den gamle bilen til den er skikkeleg godt brukt. Må du kjøpe ny bil, rår vi til å bytte til ein el-bil. Desse sparer miljøet for store mengder skadelege utslepp også CO2, avsluttar Gåsemyr.


10

SAMFERDSEL

TRASEEN: Det har vore arbeidd med vegen i nĂŚrare 30 ĂĽr. No er den snart klar.

Illustrasjoner gjengitt med tillatelse fra Statens vegvesen.

Omkøyringsve gen i r ute Bygginga av den nye omkøyringsvegen rundt Klepp sentrum held enno tidsskjemaet. Komande førjulsstri vil nok verte enklare for mange av oss, med fÌrre bilar og mindre støy gjennom sentrum. Rv. 44 gjennom Klepp sentrum er i dag ein sterkt trafikkert veg. Mülingar som har vorte gjort, viser at gjennomsnittleg 18.000 køyrety passerer i døgnet. I dag gür mellom anna nesten all

nÌringstrafikk mellom Stavanger/ Sandnes og Time, Klepp og Hü gjennom Klepp sentrum. - Vi har sett fram til denne omkøyringsvegen i ürevis! fortel rüdmann i Klepp, Ivar Undheim. Det har vore arbeidd med vegen i nÌrare 30 ür, og rüdmannen er sikker pü at den nye vegen vil gjere godt for Klepp og Klepp sentrum. Statens Vegvesens første anslag lüg pü at det ville gü 18 münader ü fü vegen ferdigstilt. Dü entreprenør Skanska süg pü planane, fann dei ut at dei kunne setje inn fleire folk og fü vegen ferdig pü berre 12 münader. Omkøyringsvegen vert i hovudsak finansiert med bompengar frü Nord-JÌren Bompengeselskap AS, 223 millionar, og eit tilskott frü Klepp kommune pü 7 millionar.

Auka trafikktryggleik - Den nye vegen vil tyde mykje for folk flest, men sÌrleg mykje vil det ha TEKST: ü seie for dei Heidi E. Nupen som bur i sentrum. Med omkøyringsvegen vil det bli lite trailarar gjennom sentrum, og dü sÌrleg nattestid. Ogsü trafikktryggleiken vil bli vesentleg betre, dü mindre trafikk gjennom Klepp sentrum vil gi eit meir oversiktleg trafikkbilete. Mange kryssar i dag riksvegen gjennom Klepp sentrum, og det finst berre ein undergang. Med mindre trafikk pü vegen, vil

det bli langt tryggare for folk flest ü ferdast i sentrum, fortel Undheim. Han püpeikar vidare at den nye vegen vert bygd etter dei nye standardane med nødvendig støyskjerming mot bustadfelta i omrüdet. Opning i desember Omkøyringsvegen vart pübyrja i november i fjor og arbeidet er per i dag i rute. Den nye vegen er planlagt opna i desember i ür. Byggearbeidet har ikkje bydd pü nemneverdige vanskar, fortel Gunnar NÌrum, prosjektleiar hos Statens Vegvesen. - Vi har ein del jordskiftesaker pügüande, men desse har ikkje seinka arbeidet. No vert det arbeidd med vegen over heile linja, frü Braut til Storhaug. Forutan sjøl-

ve vegen, vert undergangar og overgangsbruer bygd parallelt. Ogsü sprengingsarbeidet med tunnelen under Kleppevarden er nesten heilt ferdig. - Vi har som mül ü opne omkøyringsvegen i desember, men vi har ikkje sett nokon dato.

6I HENTER OG MOTTAR

"),62!+ /FF GODKJENT BILOPPHOGGING

 6)+%3ÂŻ 4,&     OGSĂŒ LÂ’RDAGSĂŒPENT


11

Nyy sesong g påå Hølland d Gård Vårr og g sommerr - med løfte e om m soll og g varme. Sitte e doventt i soln omringett av steken mfrodige e sommerblom ster,, vakre e roserr og e busker. friske,, grønne Det err deilig g det... Forr att arbeidett du u legn skal d i hagen gerr ned g resulgii bestt mulig tater,, trengerr du kvalitetsvarer. d Gård d på Påå Hølland Ognaa finnerr du nåå det e avv sommerblombeste sterr avv beste e kvalitet - till riktige e priser.. For u skall kunne e nyte att du n siden... s ommeren De e gode e opplevelsene u i tillegg g - helt fårr du gratis.

Åpent: Hverdager: 10-18 Lørdag: 10-16 Søndag: 13-17

MONA MOI, 4364 SIREVÅG

BLOMSTERUTSALG - GARTNERI

51 43 83 67 / 906 08 337


12

FASTE, LAVE PRISER og Norges tøffeste garantier

4890

19 90

24

36

Ekte wienerpølser

Økonomipk Gilde, pr. kg

90

2 liter, assortert

Sørlandsis

• KIWI Rosseland • KIWI Verdalen • KIWI Øksnevad • KIWI Nærbø • KIWI Bryne Torg

pr. ltr 12,45

Sommerkoteletter

Frosne, Slakter´n, pr. kg

90 +pant

Farris bris

4x1,5 liter, assortert, pr. ltr 6,15

7-23 (9-20) 7-23 (9-20) 7-23 (9-20) 7-23 (9-21) 7-23 (lør. søn. 9-21)

Kranbiler med henger, semi med kran Herredsvela Transport - 4363 Brusand Tlf. 900 75 500 - Faks 51 43 93 75

RING OSS NÅR DET GJELDER ASFALT! Vei, anlegg, oppkjørsel, gårdstun, parkering o.l. Rindavegen 160, 4354 VOLL Tlf. 40 60 28 00

Solla kvalitetsjord m/inntil 50% vasket sand

Mob. 99 20 66 01. Fax 51 48 59 28 E-mail: post@t-ree.no

Tlf: 51 43 59 00 Fax: 51 43 43 69 post@vph.no www.vph.no


13

VI UTFØRER ALT INNEN: D Ø G N S E RVI C E

B I LG L A S S

Mekanisk Sveising Hydraulikk Produserer på bestilling

Te l e f o n 5 1 4 8 0 2 11 - Te l e f a k s 5 1 4 8 0 1 3 8 Po s t b o k s 14 9 - 4 3 4 9 B r y n e

4364 Sirevåg

Tlf. 51 43 66 60 Faks 51 43 66 61 - Mobil 977 50 677

Behov for arkitekthjelp! Kundens ønsker, vår utfordring! Vi tegner hus - hytter - garasjer påbygg/ombygging - leilighetsbygg terrasseblokker m.m. Byggemelder/Arbeidstegninger/ Materiallister/Regulering. Alt på en plass.

ARKITEKT- OG INGENIØRTJENESTER Øksnevad Næringspark - 4353 Klepp st. Telefon: 51 78 79 80 - Telefaks 51 78 79 50

www.byggplan.no


14

Hendene fulle før 17. mai Det var en gang ei lita jenta, som forundret seg over verdens rariteter. Noe av det rareste hun kunne tenke seg var denne skikken med å klippe opp i små biter helt brukbart stoff, kun for så å sy det sammen igjen. - Hei Eli, jeg Hun hadde nok rista på hodet i heiste den ganforundring, hadde hun funnet ske mye opp på veien til Syståvå på Sele. Der skuldrene.Anne inne sitter to damer, dagen lang Lise holder opp hele året, og klipper og syr, og jakken til en klipper og syr. guttebunad, og - Har du den hvite tråden? viser hvilken Anne Lise Tjelta ser opp fra TEKST/ FOTO: forandringer bunadsskjorta, og kikker bort Thorbjörg Ísafold som hun har på Torgunn Stangeland som sitKristjánsdóttir måttet foreta. ter med linjalen, og måler Kunden, hun Eli, utrykker sin foravstanden mellom foldene på nøyelse med de foretatte grepa, og stakken til en Jærbunad. stikker ut, mens Anne Lise roper, Da Anne Lise var ei lita jente Ikke kjør for fort nå! satt hun med symaskinen til farmoren på Sandnes, og sydde på Var delelager klær til Tjorven-dokka si. Nå sitMen på Syståvå må det kjøres fort ter hun ved egen symaskin, og i disse dager, med tolv kunder på syr bunader til både små og ventelisten og ordreboken full er store, kvinner og menn. det liten tid til - Jeg hadde noe annet enn å en Petra- Det er sy og klippe, og dokke også mange som klippe og sy. som jeg prøvde å sy vil ha bunad, - Se her, skal jeg ta sånn hvitt noe til, men men ikke så bare bomullstoff, ull den var så tynn og rar mange syersker som kan blir så tykt? Torgunn ser at det var en spørrende på umulighet å montere... Anne Lise. få til noe - Jeg kunne tatt reim - nei jeg tar fornuftig klesplagg til den, ler det vanlige, det er så greit å arbeihun, og prøver å få opp en knude med.Torgunn går inn i neste te som har satt seg på den hvite rom, eller snarere inn i neste braktråden. ke for å hente stoff. Syståvå er nemlig ikke lokalisert i noe vanlig Fulle ordrebøker hus, men holder til i tre sammenHer på Syståvå er de så forbygde brakker, klemt inn imellom nemme at de opererer med juletreåker og traktorverksted. bestillingslister to år frem i tid. Det var mannen til Anne Lise Anne Lise viser frem listen som først brukte brakkene som som henger på veggen, og riktig delelager for verkstedet. Men når nok har de bestillinger både for ideen til Syståvå var født, og den neste års konfirmanter, og konvar klar til å ta sine første spor ut i firmanter i 2009. verden, ble brakkene på kort tid - Noen liker å være ute i god forvandlet fra et hardbarka mannetid, og det er nok riktig også, miljø til en kvinneverden. det er mange som vil ha bunad, En dag i uken er det kontordag. og ikke så mange syersker som Den dagen sitter Anne Lise og kan montere, slår de to sydafører regnskap og slike ting som mene fast, og er meget fornøyhører enhver forretningsdrift til. de med å ha slik en stabil og forutsigbar kundekrets. Tilfeldighetenes spill Torgunn kan nok ikke trekke Det var regnskap hun jobbet med tråden like langt tilbake når det før Syståvå kom i drift. gjelder de første sporene på Handelsskolen på Sandnes kvalifisymaskinen. Hos henne begynte serte henne til regnskapssekretær, det med nisser og troll, og et yrke hun holdt på med i en del hengte ender. Og nå putler hun år. litt med vinhøner. Mange under- Men du vet når ungene begynte lige fugler i hennes produksjon, på skolen, var det ikke noe SFO og kanskje ikke så rart, tatt i her, så vi måtte være hjemme når betraktning at selve Syståvå er de kom fra skolen, og da meldte plassert på Gjæseholen, og kikbehovet seg for å arbeide med noe ker man ut vinduet ser man som kunne gjøres nær hjemmet, så bort på Gåsa, sier Anne Lise, og ungene slapp å komme hjem til et peker ut glasset. tomt hus.

De har sikker fingerføring,Anne Lise Tjelta og Torgunn Stangeland i Syståvå på Sele.

Tilfeldighetene ville ha det slik at Anne Lise kom i kontakt med en klesbutikk på Bryne som trengte sydame, og snurr, snurr, snurr, maskinen var i gang.Torgunn var også klar for å gjøre noe annet en å arbeide på handelslaget, og så begynte de å snakke. - Vi diskuterte opp og i mente, målte det ene opp mot det andre, snakket mye om dette å våge, eller ikke våge før vi torde å sette i gang, sier de to syerskene om den prosessen forut for selve konkretiseringen av firmaet. I 2001, nærmere bestemt den 1. september startet de to opp maskinene inne på Syståvå, og siden den dagen har det stort sett

surret i et sett, der inne mellom trådsneller, strykebrett og stoff. - Den beste reklamen har vi i fornøyde kunder, og så i den fine skriften på veggen, ler Anne Lise, og forteller om den gangen hun malte navnet utenpå brakken. Skakke bokstaver Det var sønnen som løftet henne opp med en truck. Stående på en palle noen meter over bakken risset hun først bokstavene inn med gråblyant, og malte dem siden med den blå malingen, som mannen holdt på å male vinduskarmene på huset med. Men om bokstavene er litt på skakke er selve syingen forseggjort, der er det ingen slinger i valsen.

- Det verste jeg vet er når noen kommer med en Karendrakt som er montert på samme vis som en Rogalandsbunad, sier Anne Lise. På dette området er hun helt klar. Sying skal være kvalitetsarbeid, ikke noe omtrentlig der. - Du har gått på flere forskjellige bunadskurs, har du ikke det, spør Torgunn, mens hun kjemper med linninga på Jærbunaden. En kamp hun vinner elegant med vante fingre. De to gleder seg til 17. mai, eller snarere 18. mai. Da er det slutt på bunadstid for denne gang, og brudekjolesesongen starter opp for fullt.


15

WAN T E D

Mange gode pocketbøker!

Gris Sjekk dette tilbudet. Nå mener vi alvor. Fatland trenger mer gris og flere leverandører, og ønsker å komme i kontakt med DEG Vi har øket bonusene våre med inntil kr 30,- på smågrris, og inntil 35 øre på slaktegris fra 7.mai.

kr 99,-

Bli en Fatland leverandør du også!

kr 99,-

SMÅGRIS Pulje Kr pr stk

1-24

145

24-49

155

50-74

1-9

10-19

20-29

160

75-99

165

100-124 125-149 150-174

170

175

180

50-59

60-79

>175

185

SLAKTEGRIS Stk Kr pr kg

2,65

3,15

3,35

30-39

3,50

40-49

3,60

3,80

3,90

>80

4,00

Lettvint lasting kr 10,- pr stk i tillegg. Bonus på purker er kr 1,50 pr kg

Fatland - det lønner seg! Kontakt innmeldingen 51 68 21 21 Rolf Gunnar Husveg, Produsentrådgiver rolfgunnar.husveg@fatland.no tlf. 95 20 77 66 / 51 68 21 22

kr 99,-

kr 99,Me treng TOMTER Ta kontakt for uforpliktende vurdering av muligheter og pris

kr 99,Transporterer det meste: Š Traktor Š Gravemaskin Š Truck Š Personlift m.m.

kr 99,-

Varhaug, tlf. 51 43 07 70 - fagkunnskap gir trygghet

Elling Varhaug Jærv. 34, 4365 NÆRBØ

kr 99,-

Bygge Nytt / Bygge på!! VI LEVERER:

Tilbud

- Arkitekttegninger

kr 179,-

- Prekutt underlag - Byggesøknad

før 298,-

- Matrialberegning - Leveranse lister - Tømrer timer

Øksnevad Næringspark 4353 Klepp Stasjon TLF 51 42 22 23 FAX 51 42 22 11

post@byggps.no, www.byggps.no

Storgata 16 - 4340 Bryne Tlf 51771740 - www.libris.no/orre


16

Den røde f angen

BOKANMELDELSE

Liker du finsk fjernsynsteater, er det også stor sannsynlighet for at du vil like "Den røde fangen". Forfatter Leena Lander vever sammen en trekanthistorie med sikker sans for finsk drama. Under en henrettelse av røde fanger overlever den kvinnelige soldaten Miina Malin da

Forfatter: Leena Lander Gyldendal, 2007. Anmeldt av Gert Larsen

jegerløytnant Aaro Harjula ikke adlyder ordre, men følger sin samvittighet. Senere får Aaro i oppdrag å eskortere Miina til den nærmeste feltdomstolen, men de lider skipbrudd og strander på en øde øy. Hva som hender eller ikke hender mellom den hvite soldaten og den røde fangen de åtte dagene på øya, blir en gåte, noe dommeren ved feltdomstolen blir

besatt av å løse. Og det kan like godt røpes først som sist: Noen skikkelig klarhet i hva som skjer på øya, får du aldri! Det hele fremstilles så ullent, at spørsmålene er flere enn svarene. Forlaget markedsfører "Den røde fangen" som en psykologisk thriller. Det siste ordet kunne de spart seg, for romanen er så fjernt fra en thriller som det er mulig å komme. Men

det psykologiske aspektet er så absolutt til stede, selv om hovedtyngden av boken minner om finsk fjernsynsteater, den gang NRK var alene om TV-sendingene i Norge, og den gang gullfiskene i akvariet hadde større seertall enn nordisk drama. Ingrediensene er mange. Her er sex og begjær, nakne mennesker i fleng, drap - eller snarere henrettelser, pedofili og

barnemishandling, konemishandling, ærekrenkelser.You name it. Og det hele forsøkes flettet sammen med passasjer om hvordan man i gamle dager jaktet på ulv. Egentlig blir det ei suppe ut av hele greia, men Leena Lander lykkes utrolig nok i å snurpe trådene sammen til en noenlunde forståelig sammenheng på slutten.

Gro Mabel Anda er leder i Klepp Bondekvinnelag.

Bondekvinner i f orandring De fleste av oss har en viss formening om hva en bonde arbeider med. Men hva gjør egentlig en bondekone? Er hun en kvinnelig bonde, eller er hun bare en kone som er gift med en bondemann? Vi sitter på terrassen på gården Hedlevodl på Anda i Klepp. Fuglene synger om kapp om å prise våren, sola skinner, og snart skal kyrne inn etter dagens utetime. Gro Mabel Anda, bondekvinnen på gården, ble valgt inn som leder i Klepp Bondekvinnelag sist høst, og går dermed i fotsporene til utallige andre bondekvinner i Klepp, som har gått i bresjen for kvinneorganisasjonen på lokalplanet siden stiftelsen av laget i 1925. - En bondekone kan være så mange ting, ler Gro Mabel Anda. De fleste bondekoner i dag er travelt opptatt med egen jobb utenfor selve gårdsbruket, men fremdeles er det mange som arbeider delvis på gården. Så er det selvfølgelig de som er bønder på heltid med hovedansvaret for driften. Men det alle med-

lemmene i bondekvinnelaget har felles, er at de er kvinner med røtter på landsbygden, som er opptatte av å ta vare på, og videreføre de tradisjoner som fra gammelt av hører bonde- og bygdesamfunnet til. Forandring Lederen påpeker at Klepp Bondekvinnelag er en del av en sterk, og slagkraftig kvinneorganisasjon på landsbasis. - Norges Bygdekvinnelag er vår hovedorganisasjon med base i Oslo. Over det ganske land er det 565 lokallag med i underkant av 16.000 medlemmer. For noen år tilbake ble det bestemt at hovedorganisasjonen byttet navn fra Norges Bondekvinnelag, til Norges Bygdekvinnelag, forklarer hun videre. Om navneskiftet har hatt noe å si for rekrutteringen til lagene på

landsbasis, har bondekonen sine tvil om. Fremdeles har Klepp Bondekvinnelag valgt å holde på sitt gamle navn, TEKST/ FOTO: men Anda uteThorbjörg Ísafold lukker ikke at et Kristjánsdóttir navneskifte kan være like rundt hjørnet. - Samfunnsutviklingen fører til færre og større enheter innenfor landbruksnæringen, og dermed færre kvinner som kommer direkte fra et gårdsbruk, men som allikevel føler at de verdiene som Bondekvinnelaget står for, er noe som de ønsker å være med å videreformidle, påpeker laglederen, og forteller at ett av styremedlemmene i Klepp Bondekvinnelag, ikke er en bondekone, men en bygdekvinne. Av de tre lagene som finnes i Klepp kommune er det kun Bore som har byttet navn fra bonde til bygd. Variasjon er stikkord Det er store forskjeller på aktivitetene i de forskjellige lokallagene.

- Det ligger nesten i organisasjonens natur, med så store variasjoner både geografisk, og ikke minst forskjellig antall medlemmer i hvert enkelt lag, påpeker Gro Mabel Anda. Her i Klepp ligger vi meget sentralt til, med kort vei til de fleste tilbud. Det preger selvfølgelig de valgene som vårt lokallag tar i forhold til hva som er på dagsorden til enhver tid, forklarer hun videre. Noe av det hun har likt aller best de årene som hun har vært med, er at bondekvinnelaget er en møteplass i bygda hvor kvinner møtes på tvers av aldersgrupper og yrkestilknytning. - Vi har aktive medlemmer som har rundet åtti, unge medlemmer rundt tretti år, og alt der i mellom, smiler lederen, som selv har jobbet hos Jæren forsøksring på Særheim i 20 år. Det er selvfølgelig alltid et spørsmål hvor vi skal sette fokus. Noen lag legger mer vekt på politiske spørsmål, andre mer fagorienterte temaer.Vi i Klepp prøver å ha litt av hvert på medlemsmøtene våre, slik at alle skal føle at de kan finne noe som de liker, om de ikke synes temaene er like interessante alltid, kommer det tankefullt fra Gro

Mabel Anda, og legger til at de tre lagene i kommunen har også noen felles møter i løpet av året. Trivsel i bygda Hovedfokus for alle bonde- og bygdekvinnelag i Norge de neste to årene er trivsel. - Det er noe vi arbeider med hele tiden, forklarer Anda, men nå ønsker organisasjonen å legge ekstra vekt på nettopp dette temaet. Bondekvinnelaget har en tradisjon med å være en aktør på de forskjellige arenaer i bygdemiljøet. - Vi er engasjerte i arbeidet med de eldre.Vi har en fast gjeng som stiller opp på blant annet tirsdagstreffene på eldresentret.Vi er fast booka som arrangører på høsttakkegudstjenestene i kirken, og i mange år drev vi en onnebarnehage, et tilbud som ikke trengtes lenger i lys av at de fleste barn går i barnehage allikevel. Så vi er fleksible og tilpasser oss de behovene som er til stede, sier Anda, og nevner at en av de nyeste forespørslene de har fått, er om bondekvinnelaget kan tenke seg å ha et matkurs for innvandrere som ønsker å lære seg å lage norsk tradisjonell mat. Mat det kan vi, sier Gro Mabel Anda leende til slutt.


17

P aella

Kokk: Bjørn Arve Larsen

Den spanske nasjonalretten gjør seg like godt utendørs som innendørs.

MATTIPS

Du trenger: 3 dl ris 2 kyllingfileter eller kanin/hare 1 hel paprika 10-12 skiver spansk spekepølse eller pepperoni 6 kongereker

1/2 liter hønsekraft med safran eller gurkemeie 6 cherrytomater 1 hel hvitløk salt og pepper etter smak Kyllingkjøttet freses i panne. Tilsett paprika skåret i skiver. Plasser en hel hvitløk midt i pannen. Hell risen over kjøttet.Tøm hønsekraften over.Topp det hele

med tomater og skiver av pølse og la det hele godtgjøre seg under lokk. Rekene tilsettes et par minutter før servering. Serveres med solsikkebrød og dressing. Dressingen tilberedes rett før servering ved å blande seterrømme, creme fraiche, sukker, finhakket hvitløk og rognekjeks.

Unge talere på 17. mai Forhåpentligvis er bunadsskjorta strøken, og flagget på plass. Fordi - nå er den her igjen selve dagen da vi feirer oss selv med pomp og prakt. Denne dagen da ungene kan spise så mye is som de bare orker. Denne dagen da vi går mann av huse for å gå i tog, og sier gratulerer både til høyre og til venstre. Denne dagen som er hele nasjonens bursdag, for hele folket, både store som små. Og vi gleder oss, og vi håper på at sola skal skinne, og nordavinden skal holder seg hjemme, og at regnet tar seg fri og feirer et annet sted - denne dagen. Ny vri Anne Karin Braut, sekretær i 17. maikomiteen på Bryne forteller at feiringen på Bryne blir nokså tradisjonell med barnetog, folketog, russetog og aktiviteter på skolene. Men noe blir allikevel annerledes. - Det som er nytt av i år er at vi satser på de unge når det gjelder hvem som skal holde talene, sier Braut. Jentene Malin Østevik og Hilde Brattveit fra 10. klasse på Bryne ungdomsskole, skal holde hovedtalen, og Ragnhild Woll fra Bryne videregående skole skal holde morgentalen ved Fredsmonumentet. Viktig med tradisjoner - Det var 17.maikomiteen som kontaktet skolen for å høre om det var noen av elevene som hadde lyst til å holde talen, sier jentene Malin og Hilde når Jærbuen treffer de to på Bryne ungdomsskole. - Vi hadde lyst til å prøve, det hørtes både spennende og utfordrende ut, sier jentene ivri-

ge, og forteller at de står ganske fritt til å velge hva de skal snakke om. Malin Østevik har stort sett sine røtter fra TEKST/ FOTO: Jæren, mens Thorbjörg Ísafold Hilde Brattveit Kristjánsdóttir kan vise til aner både fra Bergen og Hauge i Dalane. Men begge to er innfødte Brynejenter, og brenner for byens fremtid. - Vi vil fortelle litt om Bryne, og ta utgangspunkt i den tiden som vi lever i, sier jentene. Forandringene skjer veldig fort, og vi er opptatt av å få frem det med tradisjoner, slike som f.eks. 17. mai. Det er viktig for oss å holde på tradisjonene. Trender kommer og går, men tradisjoner består, fortsetter de ivrig. Det er viktig å kjenne sin egen historie og kultur for å forstå andre, og også for å kunne forstå sin egen samtid, sier jentene. De synes begge det er positivt at Bryne blir mer urban, og mindre bondsk med tiden. De gleder seg til å gå sammen med 17.maikomiteen i folketoget, og de gleder seg spesielt mye til selve talen. Litt sommerfugler har de selvfølgelig i magen, men mest gleder de seg. - Vi tropper opp i fullt 17.mai utstyr, sier de, og mener med det Rogalandsbunad som begge skal ha på seg. Og så skal vi spise masse is. Ingen 17. mai uten, lover de begge til slutt.

Malin Østevik og Hilde Brattveit gleder seg til å holde talen på 17.mai.

Kokkens tips: Noen liker å ha blåskjell i paella. Andre foretrekker fiskekraft i stedet for hønsekraft. Selv liker jeg en hvitløksdressing ved siden av. Knallgodt! Oppskriften er hentet fra boken “Turmat på alle fat” som presenterer en rekke retter som kan tilberedes i det fri.


18

Området er godt tilrettelagt med benker, bord og informasjonstavler.

Tur i Hanabergmarka:

Spor fra 3000 år tilbake Spor etter årtusener med landbruksdrift kan oppleves på Hanabergmarka, like ved Jærmuseet. Dette friluftsmuseet viser hvordan ressursene ble utnyttet i fordums tid, samtidig som du kan få et innblikk i bosetting og jordbruksutvikling gjennom tidene. De historiske minnene som er å finne i området, er svært fascinerende. Her ligger ruiner etter store installasjoner fra 2. verdenskrig like ved siden av 3000 år gamle mektige gravhauger.Tre ulike løyper viser vei i området. En tar for seg vegetasjonen i

Hanaberg-marka, en annen viser vei til de mange krigsminnene som er å finne på stedet, mens en tredje gir en TEKST/FOTO: innføring i fornTom Gaudland minnene i området. Her er blant annet funnet steingarder fra jernalderen, og gravhauger fra bronsealder og jernalder.Ved hjelp av spesialbygde ramper får du god utsikt over fornminnene. En slik rampe er blant annet etablert ved Klauhauane, som er et ringformet tunanlegg fra folkevandringstiden. Anlegget består av 18 hustufter som er plassert i to halvsirkler rundt et ovalformet tun. Mange funn Arkeologiske funn er det mange av i Hanabergmarka. Det eldste funnet stammer trolig fra steinalderen (2000 f. Kr.). Det er en båtformet

Arkeologiske funn er det mange av i Hanabergmarka. Det eldste funnet stammer trolig fra steinalderen (2000 f. Kr.).

stridsøks, som også er det eneste vitnet om bosetting så langt tilbake i tid. Fra bronsealderen har man gjort flere oppdagelser, hvor et knippe gravhauger er de mest markante. Jernalderen har også lagt igjen spor i Hanabergmarka i form av flere gardstun og lange steingarder, samt gravhauger. I middelalderen (1200 e. Kr.) ble det laget en gammel holvei som knytter Audamotland i nord sammen med Kvia i sør. Restene av denne veien kan fremdeles beskues, sammen med stakktufter og steingarder fra denne tidsepoken. Strategisk viktig Under den 2. verdenskrig ble toppen av Hanaberget brukt av tyske styrker som et strategisk viktig forsvarsverk. Her var radar, kanoner, bunkerser og brakker. Man laget sidespor fra jernbanen for å frakte fire franske jernbanekanoner inn i området, og hele toppen ble avsperret med piggtråd. Piggtråden er fjernet i dag, men fremdeles lig-

ger betongkonstruksjonene igjen som et minne om tyskernes okkupasjon av Norge. Jærmuseet og Kvia-garden Like ved Hanabergmarka ligger Jærmuseet og Kvia-garden. En tur i Hanabergmarka kan uten problemer kombineres med et besøk på disse. Jærmuseet ble grunnlagt i 1985 og har siden den gang etablert en stor samling av gjenstander fra det mekaniserte jordbruket, blant annet en mengde veteLode

rantraktorer. Kvia-garden har et tun som opprinnelig er fra 1878, men i dag vises miljøet på en jærgard fra 1950-tallet. Her kan oppleves kyr av sorten vestlandsk rødkolle, hester, griser, jærhøns og sauer. Det 700 dekar store området er godt tilrettelagt med benker, bord og informasjonstavler. Det er også gode parkeringsmuligheter. Alternativt kan du ta tog og spasere fra togstasjonen til Jærmuseet.

Nærbø

Motland Hanabergmarkå 44

Håland 505


19

Kjøkken for den kresne... Vi lager drømmebadet til avtalt tid og pris. P.S. Vi har egen fliselegger og snekker

Langgata 15 - 4362 VIGRESTAD Telefon 51 43 73 01 - Telefax 51 43 78 89 1 E-post vigrestad@comfort.as


Høytrykksspyler

2299,-

NILFISK-ALTO E130 1-9 P X-TRA Med terrassevasker 130 bar 500 L/T 2 dyser Skumsprayer Slangetrommel Tralle Veggbeslag

Gressklipper

Lekehytte “Pelle”

Hagebåre

PP-3550 SM 3,5 HK 50 cm klippebredde

Produsert i ubehandlet trevirke. Leveres med gulv, glass. Matr.tykkelse: 28 mm Utv. mål: 166x215 cm (inkl. terrasse)

016 G

1699,-

5499,-

OLJE TERRASSEN DIN PÅ 1-2-3

NYHET!

Gassgrill SUNWIND 3 brennere m/regulator. Rustfritt stål

Utegrill St. Tropez

249,-

Terrasseolje

Sprøytekanne

3 liter Spraybar

Til Dulux terrasseolje

299,-

Med grillinnsats H: 195 B: 93 D: 60 cm

Terrassevarmer Gass sort. Utendørs varmelampe, består av stativ, brennehode og skjerm. Kvlitetsbrenner, CE og TUV godkjent.

349,-

Båtpakken 10 liters spann Penguin båtvask Rubbing, polish, wax og klut

Behandlet med svart værfast lakk. 5000-12000W

1999,- 1999,- 999,- 298,-

Montér Nærbø

Opstadveien 3, 41 67 20 00, 7-17 (18) 9-13

www.monter.no

Jærbuen nr 4-2007  

Månedsmagasin for Klepp, Time og Hå

Read more
Read more
Similar to
Popular now
Just for you