Page 1

Ishockey på Klepp

Musikk ved fullmåne

Fra kunstisbanen på Jærhagen har det vokst en ny idrettsgren. Vi blir med unge lovende ishockeystjerner i Voll Ishockey-skole på glattisen.

Når månen er full, er det konsert på Klepp. Fullmånekveldane er i gang for femte år på rad. Nye spennende artister fra inn og utland skal gjeste Jæren hver gang det er fullmåne.

Side 18

Side 17

Månedsmagasin for Klepp, Time og Hå

Nr 1 - FEBRUAR 2007 NÆRING

Moderniserer Garborg Nå skal Garborg komme i ny språkdrakt. Sigbjørn Reime har oppgaven med å gjøre Garborg forståelig og tilgjengelig oss moderne mennesker. Side 2 og 3

FOLK & FE

Helse på Jæren Hva er egentlig god helse? Kan healing hjelpe deg med fysiske og psykiske plager? Og hvorfor velger så mange kvinner omsorgsyrkene til tross for lav lønn? Hvordan står det til med den mentale helsen, og har samfunnet akseptert de psy-

■ Forhandler av Kernite Lubrication

produkter. K-NITE, et universalt smørefett som begrenser forurensing i naturen. Forebygger hudkreft, og er hms-vennlig. Forbedrer bruksøkonomien.

kisk syke? I årets første utgave av Jærbuen tar vi pulsen på helsen vår, hvor vi blant annet snakker med Anita Gjerme og Eli Johanne Melting Kvalbein (bildet) på Jæren Folkehøgskole. TEMA: HELSE side 5 til 10

Håndballhjelperen Islendingen Thorir Hergeirsson er Marit Breiviks høyre hånd. Han hjelper håndballdamene på vei mot nye medaljer. Møt ham i portrettet. Side 14

Maskinstasjon:

Verksted:

■ ■ ■ ■ ■

■ Rep. og service av landbruksredskap ■ Salg av landbruksdekk ■ Felger ■ Reparasjon av dekk

Gjødselkjøring Gjødselmiksing Pløying Skurtresking Traktordumper


2

Jærbuen er en fri og partipolitisk uavhengig månedsavis for Klepp,Time og Hå kommune. Den distribueres gratis til husstander og bedrifter i et opplag på 16.500 eksemplarer. Ansvarlig utgiver: Regionaviser AS, Gamleveien 87, 4315 SANDNES. Telefon 51 96 12 48 - Fax 51 96 12 51 I redaksjonen: Tom Gaudland, Katrine P. Mathiesen,Torbjørg Kristjansdottir Tipstelefon: 51 96 12 47. E-post: tips@regionaviser.no Grafisk design: Ellen Harbo Le Poole Annonseansvarlig: Norunn Kalvatn (975 95 499) nk@regionaviser.no Helge K. Strand (976 87 400) hks@regionaviser.no

Garborg f or f olk flest

Ingen god kveld Davy Wathne er ekspert på sine avslutninger etter endt sportssending. Han ønsker oss aldri en god kveld. Han ber oss ha en eksplosiv/tankefull/støyende/innbringende aften. Davy gjør dette med tanke på hans mor, hun var syk og hadde som regel ikke gode kvelder. Sånn er det for mange. Smerter og sykdommer, både mentale og fysiske frarøver oss muligheten til å ha en god aften. Det griper inn i hverdagen og setter nye betingelser for livet vårt. I samfunnet er helse og "den sunne kropp" nærmest noe du kan kjøpe eller trene deg til. Det stemmer ikke helt, samme hvor mye vi ønsker å være friske og raske så går det ikke alltid. I den norske kulturen er det problematisk, og kanskje spesielt på Jæren.Vi har en enorm arbeidskultur og har liten forståelse for andres begrensninger. Samfunnet går ekstremt raskt frampå, vil du væra med så heng på! Men hva om vi ikke klarer det lenger? Hva gjør vi om helsa ryker? Det skjer selvsagt ikke i alle tilfeller, men vi ser blant annet en økning i utbrenthet blant unge. Det viktigste vi kan gjøre er å passe på oss selv, lytte til kroppen, snakke med legen. Ikke vær redd for å bane deg vei og stå på krava på vegne av kroppen. Du sitter nå med årets første Jærbuen, ta deg fem minutter, pust dypt og “slid an” med helså!

Sidan 1999 har Sigbjørn Reime arbeidd med å gjere bøkene til Arne Garborg lettare tilgjengelege for folk flest. Pedagogen meiner at ukjent språk kan vere ei barriere som skaper frustrasjon hos lesaren. Sigbjørn Reime har i mange år drive kulturformidling i Garborgheimen og Knudaheio. I samtale med tilhøyrarar opplevde han ofte at mange fann språket til Garborg vanskeleg. - "Vi skulle gjerne lest Garborg - hadde det ikkje vore for språ-

ket!" var ei strofe eg ofte fekk høyre. Eg tenkte då at ei modernisering ville gjere det unike forfattarskapen til Garborg tilTEKST/FOTO: gjengeleg for Heidi E. Nupen fleire. Det viktigaste er å få formidla forfattarskapen. Stor litteratur er så moderne som det språket det er skrive på. - Var det noko som heldt deg tilbake frå å ta fatt på arbeidet? - Nei, men eg visste at no hadde eg lagt hovudet mitt på stabben. Å modernisere slik eg har gjort, er ikkje så vanleg, faktisk. Men eg har eigentleg fått berre positive tilbakemeldingar på arbeidet mitt med bøkene.

- Ikkje gjendikting Reime fortel at det er eit tidkrevjande arbeid, og at han heile tida vil legge den moderniserte teksten så tett opp mot originalen som muleg. Difor les han inn setning for setning av førsteutgåvene til Garborg og samanliknar med det han sjølv til slutt fell ned på. I tillegg skriv han fotnotar der ord og omgrep vert grundig forklart. Fotnotane står på same side som orda som treng oppklaring; Reime er ingen tilhengar av å måtte bla seg framover og bakover medan ein les. - Det er ikkje snakk om å gjendikte Garborg. Eg beheld orda hans så sant dei ikkje er fullstendig gått ut på dato. Å modernisere Garborg er for meg å modernisere rettskrivinga og å forklare saksforhold og ord som nye lesarar ikkje har kjennskap til. Men eg tek det ikkje "heilt ut" - lesaren skal på ing-


3

Bilforretningen Eivind Holmane AS Holmane, 4364 Sirevåg, Tlf. 51 79 96 30 Fax. 51 79 96 40 www.holmanebil.no Sigbjørn Reime på Bryne er i gong med å modernisere endå ei bok av Arne Garborg. Denne gong er det Bondestudentar som skal gjerast meir tilgjengeleg for folk flest.

en måte føle at dei les min tekst. Eg kunne aldri ha tenkt meg å endra på ordlyden. Eg har for stor respekt for Garborg til det, understrekar Reime. Garborg til folket - Korleis går du fram når du ser at du må velje eit nytt ord? - Då undersøkjer eg først om Garborg sjølv har brukt ordet eg vil bruke, ein annan stad. Så sjekkar eg i nynorskordboka om det finst der, og så vert det ei vurdering. Ord og uttrykk eg er usikker på, prøver eg ut på eldre folk. Eg har fått spørsmål om eg ikkje kan tenke meg å modernisere Arne Garborg heilt. Men det har verken

eg eller nokon andre kompetanse til, etter mitt vit, slår Reime fast. Kulturformidlaren Sigbjørn Reime er no i gong med å modernisere "Bondestudentar". "Fred", "Haugtussa" og "Knudaheibrev" er allereie modernisert. I tillegg har han samla alt av dagboknotat skrive i Knudaheio i boka "Knudaheidagbok". - Eg meiner Garborg sin forfattarskap er for viktig til at nye lesararar ikkje skal få ta del i den fordi dei ikkje forstår språket. Garborg var så utruleg allsidig og ufatteleg god til å skrive.

Garborg var utruleg allsidig og ufatteleg god til å skrive...


4

D Ø G N S E RVI C E

B I LG L A S S

Te l e f o n 5 1 4 8 0 2 11 - Te l e f a k s 5 1 4 8 0 1 3 8 Po s t b o k s 14 9 - 4 3 4 9 B r y n e

Velkommen til Dansegalla i Voll hallen, Rogaland

Lørdag 3 .mars 2007!

Furulunds & Arly Karlsen Nonstop dans fra 20.30 til 02.00 Billetter: Kr 300,ved forhåndsbestilling, kr 350 i døra. Salg av mat og drikke, alle rettigheter.

Vil du bli forfatter? Mer informasjon: www.publicabok.no

Billettbestilling Voll IL: Telefon 51 42 24 80 mandag – torsdag 0830-1330 Telefaks 51 42 64 90 Mail : voll.il@start.no

Gode priser på overnatting! Sjekk www.vollil.no under arrangement, dansegalla.

bokforlaget

Rogalands største innen MC, utstyr og verksted www.motorhuset. no tlf: 51 63 63 63 fax: 51 63 63 85 Luramyrvn 75, Forus Du finner oss i krysset ved rv44 og Ikea på Forus Åpningstider: Man-Fre: 10.00-17.00 Tirsdag: 10.00-19.00 Lørdag: 10.00-14.00


5

HELSE

Helsa vår Helse er blitt mer og mer populært. I dag får du tak i helse overalt.Treningsstudio, rosenrot, laserkirurgi og ginseng skal gjøre oss sunnere, raskere og friskere. Men helse kan ikke selges eller kjøpes. Det vet vi alle sammen, innerst inne. Dersom helsen er dårlig, kommer alt annet i andre rekke, den er altoppslukende viktig. Dersom den er god, tenker man kanskje ikke på den i det hele tatt. Denne gang tar vi et lite legebesøk, snakker med unge kvinner som vil hjelpe, og sjekker den mentale helsen. I tillegg spør vi hva healing egentlig er.

■ Bedre helse med helsevett ■ Kan vi akseptere alles mentale helse? ■ Lønna er ikke det viktigste ■ Helbreder med tankene

TEMA: HELSE PÅ JÆREN

LES MER PÅ DE NESTE SIDENE


6

Skifte beite? Stein & Hage AS er et entreprenørfirma som ble etablert i 2002. En stor del av oppdragsmengden vår er steinløing og oppdrag for diverse forsikringsselskap.

Oppdragsmengden vår øker stadig, og i den forbindelse søker vi:

Borevegen 5, 4352 Kleppe Tel: 51 425155 Faks: 51421020 Mob. 932 15061

Med en bilpark på 7 biler, derav 4 kranbiler utfører vi bl.a.: ■ Alt innen tungtransport ■ Flytting av hus ■ Flytting av gravemaskiner ■ Transport/montering takstoler ■ Transport av oljerelatert utstyr

Vi overtar der andre gir opp!

Vi henter og mottar

Gravemaskinfører Håndmann Lastebilsjåfør

BILVRAK Unngå årsavgiften, hogg bilen før 15. mars. Off. godkjent bilopphogging

Skilta frå rv 44 v/Vigrekrossen

VITENGARDEN KVIA

Vi kan blant annet tilby meget gode lønnsbetingelser med bilordning, forsikringsordninger og gode utviklingsmuligheter.

4389 VIKESÅ - TLF. 51 45 22 66 - også lørdagsåpent -

Bli med på Kule eksperimenter i vinterferien Åpe: sundag 12-17, Kvardagar 10-15 WWW.JAERMUSEET.NO

Skriftlig søknad med CV sendes: post@stein-hage.no eller Stein & Hage AS Bybergveien 27 4354 VOLL.

Kjøttbeinmel som gjødsel 2007 For vårsesongen 2007 tilbyr Norsk Protein kjøttbeinmel til kr 0, fritt hentet på Grødaland. Kjøttbeinmel inneholder 8,5% N, 4,5% P og 0,5% K. Gjødselforsøk utført av Bioforsk viser gode resultater etter bruk av kjøttbeinmel som gjødsel. Forsøkene viser at 80% av N og 50% av P er plantetilgjengelig 1. vekstsesong.

Kontakt Jæren forsøksring, tlf 51 71 91 80, for oppsett av gjødselplan. Se www.norskprotein.no for informasjon og vilkår. Bestilles pr telefon snarest til Norsk Protein, avdeling Grødaland ved Magnor Fuglestad: tlf 51 43 24 60.

Grase’ e møje grønnare på vår sia av gjerdet! For nærmere informasjon kontakt Tor Reidar Byberg på tlf: 98290740

Norsk Protein AS er heleid av slakteribransjen med Nortura som største eier. Norsk Protein har i dag 6 avdelinger hvorav 3 avdelinger mottar friske slaktebiprodukter for produksjon av animalsk fett og kjøttbeinmel. Kjøttbeinmelet anvendes til gjødsel, pelsdyrfôr og kjæledyrfôr.


7

HELSE

Bedre helse med helsevett Helsa er noe av det viktigste vi har. Hvem skal passe på at den er god? Hva er utfordringene vi står overfor? Og hva er egentlig helse? Kommuneoverlegen i Klepp prøver å hjelpe. I det daglige jobber Bergseth med å sørge for at helsa er god i kommunen. Han jobber med miljøretTEKST/ FOTO: tet helsevern, Katrine P. med plan og Mathiesen reguleringer, godkjenning av skoler og barnehager og smittevern. I tillegg skal han sikre kvalitet på helsetjenestene og sørge for beredskap. Da Jærbuen møtte ham, ville vi gjerne vite hva han mener helse egentlig er: - Det offisielle norske helsebegrepet, ved Statens helsetilsyn, er identisk med Verdens helseorganisasjons definisjon av helse: "Helse er en tilstand av fullstendig fysisk, mentalt og sosialt velvære, og ikke bare fravær av sykdom og lyter." Men jeg synes ikke den er brukende i hverdagen. For livet blir aldri en tilstand av fullstendig fysisk, mental og sosialt velvære, sier kommuneoverlege i Klepp, Rolf Bergseth. For i stedet sier legen at å ha god helse er å ha overskudd til å møte hverdagens krav og utfordringer. Da legger vi listen lavere for hva som må behandles. - Målet er å mestre hverdagen. Det vil si jobb, familie, venner og det sosiale. Men av og til klarer vi ikke det, da må samfunnet tilpasse seg oss slik at vi kan greie det. . Men legen innser helsetjenestens begrensninger. Den kan legge til rette for innbyggerne, men ikke leve for dem. Han siterer Garborg: "Det einaste me kan gjera er å skapa rimelege vilkår for liv. Livet sjølv må kvar for sin part skapa" Livsstilen truer helsa Men hvilke trusler står vi overfor i dag? Hvilke sykdommer truer folkehelsa? - Jeg vil trekke fra livsstilsykdommene. Folk blir overvektige, får sukkersyke, og vi ser også en økning av kreft. Det siste er delvis fordi vi blir eldre, men det er også en økning som ikke kan knyttes til lengre liv. Dette er helsens paradoks. Dess friskere vi blir, dess sykere føler vi oss. Når infeksjonssykdommene og hjerte/kar sykdommene går ned, går livsstilsykdommene opp. Det er nå en gang slik at dess bedre helsetjenesten er, dess flere syke blir det. For ved at vi redder folk fra den akutte død, vil de kunne leve med kroniske sykdommer. Vi har hørt mye om at livsstilen vår gir oss sykdommer. Det er vanskelig å forstå at vi blir syke av at vi har det så godt, men legen bekrefter:

Kommuneoverlege Rolf Bergseth mener det beste for helsen din er at du velger den gylne middelvei.

1

Peter F. Hjorts helsevettregler:

domsframkallende, sier Bergseth.

Smittsomme sykdommer Foruten de sykdommene som er linket til livsstilen vår, trekker Bergseth fram noe som vi trodde vi hadde lagt bak oss, men som har poppet opp i bevisstheten vår igjen: - Tidlig på åttitallet trodde vi at vi var ferdige med de smittsomme sykdommene. Det stemmer ikke. Først fikk vi HIV/AIDS, og det kan dukke opp nye smittsomme sykdommer. Fugleinfluensaen har skremt mange, legionella er en annen.Vi må regne med at vi vil få en pandemisk influensa som vil kunne ramme oss hardt.Vi vet ikke når og hvor sterkt den vil slå til, men vi er ikke ferdige med smittsomme sykdommer, sier den engasjerte legen.

■ Ta ansvar for egen helse ■ Bruk kroppen din ■ Stump røyken ■ Maten er halve helsen ■ Sov nok ■ Stress med vett ■ Hold fred med dine nærmeste ■ Unngå ulykker ■ Vis respekt for alkohol ■ Bruk ikke pille for alt som er ille ■ Sex er bra, en er best - Det er en skjevhet mellom inntak av mat og forbruk eller aktivitet. Det vil si at mange strever med vekta og for lite fysisk aktivitet. I tillegg er samfunnet lagt opp slik at muligheten for inaktivitet er stor. Mange klager også på tidsklemma. Det må vi tenke på, for mange vil det hjelpe å kunne trene mer på jobb eller tilknytning til den.Vi må tilrettelegge også for den moderne tid. I alderen 25-35 år i Rogaland så angir befolkning mer enn i resten av landet at det er tidsklemma som gjør dem fysisk inaktive. - Dette er småbarnsforeldrene. Det snakkes jo ikke bare om tidsklemma, men også fritidsklemma.Vi må også oppleve noe spennende når vi har fri. Kravene blir store, og dette er nok fysisk og psykisk syk-

Barns atferdsvansker Bergseth mener vi også står framfor en annen utfordring. Atferdsvansker og psykiske vansker hos barn. Det er et urovekkende tall av barn som har store atferdsvansker, og mange av disse blir også medisinert. Han ber samfunnet ta tak i problemstillingen.

- Hva er årsaken til denne økningen? Er det medfødt, smittsomt eller sosialt betinget? Hvorfor har det kommet nå. Eller har problemene vært her tidligere, men rammene for barna har vært videre, slik at de ikke har vært så synlige. Selv om jeg er lege og daglig skriver ut resepter på medisin, må vi ha gode utredninger slik at vi vet at de som trenger det får den medisinen de trenger og de som skal ha andre tiltak får det. Det er disse barna samfunnet skal bygges på. Da er det viktig at vi er villige til å snu alle steiner, og ikke tenke ideologi eller kampsaker. Det er svært vanskelig for de foreldrene som har barn med vansker, sier Bergseth. God helse i Klepp I det daglige er Bergseth opptatt av at innbyggerne i Klepp har ei god helse. Innen miljørettet helsevern, som er hans fagfelt, prøver man å skape gode livsvilkår for alle innbyggerne. Miljørettet helsevern omfatter de faktorer i miljøet som til enhver tid direkte eller indirekte kan ha innvirkning på helsa. Her er også de sosiale faktorene tatt med. Det er langt mer sykdom hos de som ikke "lykkes" sosialt i samfunnet, enn blant de med god økonomi og høy utdannelse. Dette er en utfordring for Helse-Norge og ikke minst politikerne. Helsa i Klepp er på et litt høyere nivå enn resten av landet. Bergseth forteller at det ikke er noen spesielle opphopninger. - Vi ligger på det jevne, vi er litt bedre enn de fleste på det meste. Vi har ikke spesielle ting vi må ta

tak i, men vi jobber en del med å få ned trafikkulykkene og ulykkene generelt. Klepp er godkjent som Trygt Lokalsamfunn, og da har vi forpliktet oss til å ha et forebyggingsprogram for ulykker. Trafikkulykkene får så store konsekvenser og det rammer så hardt, spesielt unge. Forruten fokus på trafikkulykkene har Klepp kommune hatt forskjellige satsningsområder. Hvert år avholdes det en folkehelsekonferanse som omhandler helsa vår. Ett år var det fysisk aktivitet, et annet år kosthold. I tillegg har det vært viktigheten av at alle er med i det helsefremmende arbeidet, og et annet tema har vært psykisk mestring. Men Bergseth ser at det er et enormt fokus i samfunnet på helse: - Det er helsens paradoks, som tidligere nevnt: Jo friskere vi er, dess sykere føler vi oss. Det er et enorm oppmerksomhet rundt helse i samfunnet, nye arenaer er kommet på banen. Helsen vår er i stor grad kommersialisert i dag.Vi har alt fra healere, mange andre alternative behandlere, nye helseprofesjoner, kosmetikkindustri, egenmestringsprgram, sol og treningsstudio for å nevne noe. Jeg tror det er mye viktigere å holde seg til den gylne middelvei, som Peter F. Hjort fokuserer på i helsevettreglene. Det kan bli både for mye og for lite.


8

HELSE

Kan vi akseptere alles mentale helse? I grønne lokaler i en kjeller på Nærbø møtes folk to ganger i uka til en prat og kaffetår. Men stedet er ikke en helt vanlig bydelskafe. Stedet drives av Hå kommune og ble åpnet i samarbeid med Mental Helse Hå. - Her har vi en lavterskels treffplass. Det er svært uhøytidelig, et sted der folk kan sette seg ned for å ta en kopp kaffe og en prat. Rommet sto tomt, og vi malte og møblerte med ting vi fant på kommunens restlager, sier leder for Mental Helse Hå,Anne Haarr. Haarr ønsker å få mer oppmerksomhet rundt vår mentale helse. Hun mener det er viktig å jobbe for at det blir like akseptert som en hvilken som helst fysisk lidelse. Gjennom arbeidet i Mental helse får hun anledning til å ta fatt på den tunge oppgaven: - Mental Helse er en upolitisk og verdinøytral interesseorganisasjon for brukere og pårørende og andre interesserte innen psykisk helse.Vi vil synliggjøre hvordan psykisk syke opplever stigmatisering, og jobbe for å bedre samfunnet, slik at de psykisk syke kan mestre sitt eget liv.Vi ønsker åpenhet og synlighet. I tillegg vil vi påvirke politikerne slik at forholdene blir utbedret, sier Haarr. Opptrappingsplan - Vi jobber mye mot lokalpolitikerne. Det har tidligere vært en kamp, men har de senere årene blitt mye enklere. Grunnen til dette er opptrappingsmidlene som er bevilget. På oppdrag for Helse- og omsorgsdepartementet utarbeidet Sosialog helsedirektoratet en rapport med mål, anbefalinger og tiltak i Opptrappingsplan for psykisk helse. Brukermedvirkning er et sentralt tema i denne planen (1999-2008).Anne Haarr er svært glad for den utviklingen: - Planen slår fast at brukere har rett til å medvirke. Kommunene har fått beskjed om å ha brukere med for å få bruke opptrappingsmidlene. Nå opplever vi plutselig at vi er ønsket av alle kommuner. Det er den største endringen de senere årene, og er svært viktig for oss. Stigmatisering At psykisk sykdom er vanlig, er det ingen tvil om. Mental Helse slår fast at hver tredje nordmann opplever psykisk sykdom på et tidspunkt i livet.Tall viser at halvparten av befolkningen har en eller flere familiemedlemmer som er psykisk syke.Allmennlegene melder at fire av ti pasienter kommer på grunn av psykiske plager, og tall fra trygdeetaten

viser at antall uføre med psykiske lidelser øker. Likevel opplever fortsatt psykisk syke å bli stigmatisert. En TEKST/ FOTO: utbredt stigmaKatrine P. tisering er at Mathiesen psykisk syke er én gruppe. Det gjør Anne Haarr oppbrakt: - Psykisk syke er like forskjellige som de somatisk syke.Vi er ikke en homogen gruppe, det er som å sette alle med diabetes og kreft i en bås. Det er rett og slett meningsløst. Mental Helse har siden starten i 1978 arbeidet for åpenhet og bekjempelse av tabuer og myter knyttet til det å være psykisk syk. Organisasjonen har ca. 9000 medlemmer, og har vært i stabil vekst de siste årene. På Hå er det et lite lag med 25 medlemmer, der ikke alle er like aktive. - Vi som er aktive prøver å passe på at vi ikke sliter oss ut, det ligger jo i navnet på organisasjonen hvorfor vi er medlemmer, så vi må unngå at det blir for tungt, sier Haarr med et smil.

- Psykisk syke er like forskjellige som de somatisk syke.Vi er ikke en homogen gruppe, det er som å sette alle med diabetes og kreft i en bås. Det er rett og slett meningsløst, sier Anne Haarr.

Hundeeier Sven Kverneland

Todelt framtid Med tanke på framtiden er Haarr todelt. På den ene siden ser hun at det i stadig større grad blir akseptert å være psykisk syk, på den andre siden skaper mediebildet en illusjon av hvordan verden skal være. - Det er liksom forventet at alle skal være vellykket, ha to biler og 1,9 unge. Det er normen, og det å ikke være i den gruppen er ikke normalt. Men hvem bestemmer hva som er normalt? Denne todelingen er ikke særlig god. Det er laget forestillinger om hvordan livet skal være, og så innbiller vi oss at alt annet er feil.Vi ønsker med vårt arbeid å ufarliggjøre og å normalisere det å være psykisk syk, sier Haarr. Haarr ønsker til slutt å minne om at det er hjelp å få: - Alle kommuner har et tilbud for psykisk syke. Det finnes turgrupper, aktivitetssenter og lignende i de forskjellige kommunene på Jæren. Det er bare å ta kontakt.

Mental Helse er blant annet opptatt av: ■ Mennesker med psykiske lidelser skal ha rett til tjenester som fremmer uavhengighet, selvstendighet og evne til å mestre eget liv. ■ Åpenhet er betydningsfullt. Psykisk sykdom skal ikke forties

eller gjemmes bort. Informasjon og opplysning skaper holdningsendringer ■ Alle kommuner bør ha et Mental Helse lokallag. Pr. i dag finner det i ca. 250 lokallag. Lagene er en trygghetsbase for

medlemmene. Møtevirksomheten fremmer sosial mestring, kontakt, selvhjelp og læring. ■ Reell brukermedvirkning på alle plan i forvaltningen. Brukere og pårørende må trekkes med i

utforming av politikk og all planlegging som gjelder mennesker med psykiske problemer. Bruk av tvang i Norge må reduseres.Vi krever gransking av tvangsbruk og en handlingsplan for reduksjon.


9

HELSE

Eli Johanne Melting og Anita Gjerme har begge bestemt seg for å jobbe innen helse- og omsorgssektoren. - Lønna kan ikke overgå trivsel, sier de to.

Lønna er ikke viktigst Anita Gjerme fra Voss og Eli Johanne Melting Kvalbein fra Hamar går begge på sosiallinja til Jæren Folkehøgskole. De to ønsker begge å bli barnevernspedagoger og hjelpe barn til et bedre liv, lønna er ikke det viktigste. Det er kjent at Norge sliter med et likelønnsproblem.Til tross for utdanningsrevolusjonen tjener kvinner bare 85 prosent av mannens lønn per time. Det skyldes i stor grad at de tradisjonelle kvinneyrkene er lavere lønnet enn mannsyrkene. Men dette skremmer ikke de to jentene på Jæren Folkehøgskole. De har tatt et år for å modnes og se om de virkelig ønsker seg inn i helse- og sosialsektoren. For dem er det helt andre kriterier som gjelder. - Jeg er veldig glad i unger, og dersom de blir behandlet urettferdig og jeg kan gjøre det bedre for dem, så er det mye viktigere. Jeg har alltid ønsket å jobbe med mennesker og fått mer og mer lyst å drive med barnevern, forteller Eli Johanne Melting Kvalbein. Venninnen Anita Gjerme sier seg enig. Også hun er villig til å fire på lønnskravene for en tilfredsstillende jobb: - Vi blir ikke millionærer, men å gi noen et bedre liv er mye mer verdt.

Som på 70-tallet De to nittenåringene er klar over at de velger svært tradisjonelle kvinneyrker. ODIN (den felles, elektroniske informasjonstjenesten fra regjeringen og departementene) slår fast at jenter og gutter velger i dag like stereotyp som på 70-tallet. Norge har samtidig ett av de mest kjønnsdelte arbeidsmarkedene i hele OECD-området. Unges tradisjonelle utdanningsvalg er dermed vanskelig å forene med samfunnets ønske om et mindre kjønnsdelt arbeidsmarked. - Vi er nok ganske tradisjonelle. Det virker som det ligger i vår natur. Guttene velger tømrer og mekaniker, mens jentene velger omsorgsyrker. Det kan vi se på vår linje. 16 av 16 er jenter, sier Melting Kvalbein. Jentene ser ikke på de tradisjonelle yrkesvalgene som særlig truende, de konstaterer fakta. Men om det er medfødt eller lært, er de ikke helt sikre på: - Jeg tror det er begge deler. Vi er i grunnen mer omsorgsfulle, men så har vi og blitt lært det fra vi var små. Guttene fikk bil og jentene fikk dukker. Jeg lurer på hva

som hadde skjedd om noen ga byggeklosser til jentene og dukker til guttene, sier Gjerme tankefullt.

TEKST:

Katrine P. Mathiesen

Positiv trend Jentene ser, til tross for dystre statistikker, en utvikling i positiv retning. Det er blant annet blitt flere menn i barnehagene. - Det har blitt mer akseptert med menn i barnehager, noe som er svært positivt, spesielt for ungene. Jeg tror det er ganske viktig. Jeg håper den trenden fortsetter, stemmer jentene i. Men selv har ikke jentene vurdert andre, mindre tradisjonelle yrker. Siden de var ganske unge har de vært fast bestemt på å finne seg yrker som passet deres personlighet. - Jeg har aldri tenkt på dette med lønna. Det viktigste er at jeg skal trives, det handler ikke bare om lønn. Dersom jeg ikke trives, er pengene lite verdt, sier Gjerme.

Melting Kvalbein var tidligere inne på tanken om å jobbe i barnehage, men har slått det fra seg, med tanke på et litt bedre betalt yrke: - Som barnevernspedagog har jeg mulighet til å jobbe med mye forskjellig. I tillegg er lønna bedre. Det var mange som advarte meg mot å jobbe i barnehage fordi det var så dårlig betalt. Men jeg vurderer å ta et år i barnehage etter at jeg er ferdig her på folkehøgskolen. Bare for å få mer erfaring. Likestillingslovens § 5 Likestillingsloven har en bestemmelse, § 5, om at kvinner og menn i samme virksomhet skal ha lik lønn for likt arbeid og arbeid av lik ver-

di. Lønnen skal fastsettes på samme måte for både kvinner og menn og gjelder uavhengig av om arbeidet tilhører ulike fag eller om lønnen reguleres i ulike tariffavtaler.Arbeidets verdi skal avgjøres etter en helhetsvurdering der det legges vekt på den kompetansen som er nødvendig for å utføre arbeidet og andre relevante faktorer, som for eksempel anstrengelse, ansvar og arbeidsforhold. Retten til lik lønn gjelder for samme virksomhet, men uavhengig av om arbeidene tilhører ulike fag eller om lønnen reguleres i ulike tariffavtaler.

Graf hentet fra Likelønnskommisjonens nettsider.


10

HELSE

Helbreder med tankene Healing betyr å gjøre hel, å lege kropp og sinn. Det er en naturlig behandlingsform med eldgamle tradisjoner. Rosemarie Irmgard Popp Grøssfjeld har jobbet med dette i ti år og har hjulpet mange gjennom kriser og fysiske plager. Men hva er egentlig healing? - For å si det rett ut så klarer jeg ikke helt definere det selv. Men alle mennesker har en aura, som er TEKST/ FOTO: inndelt i lag. Katrine P. Følelses-mesMathiesen sige og fysiske, det er disse som helbredes ved healing. Alle mennesker har tilgang på helbredende krefter. Men noen av oss har lettere tilgang til disse helbredende kreftene. Jeg ser på det som en gave. Det er noe jeg er født med, på samme måte som noen har talent innen musikk eller matematikk. Alle har helbredende kraft Men til tross for hennes eget talent mener Rosemarie Irmgard Popp Grøssfjeld at de helbredende kreftene er innenfor alles rekkevidde. - Dersom du ønsker å fordype deg, er det mulig å få tilgang til disse kreftene, det er oss alle gitt, sier Grøssfjeld. I dag driver Grøssfjeld med fjernhealing. Det passer best med hennes livssituasjon. I motsetning til vanlig healing betyr det at det ikke er fysisk kontakt mellom klient og healer. - De som ønsker hjelp, tar kontakt med meg via min nettside. Så inngår vi et samarbeid som vanligvis er på rundt tre uker. Jeg har da vedkommendes navn og fødselsdato, i tillegg til telefonnummer og e-post. I perioden har vi jevnlig kontakt via e-post, sms og telefon. Det jeg gjør i den perioden er å aktivisere vedkommendes egen selvhelbredelse. Healingen vil være rettet mot direkte fysiske plager, men virker òg på følelseslivet og bevisstheten, forteller Grøssfjeld. Det siste er, i følge Grøssfjeld, svært ofte tilfellet. - Vi kvier oss ofte for forandring. I forhold til jobb og privatliv. Jeg hjelper dem med å forandre mønster de er grodd fast i. Det å forandre livet kan også være tungt, det er vanskelig å begynne. Men jeg mener alle mennesker på vår livs vei har en oppgave, og er vi da på den veien som kjennes riktig? Når Grøssfjeld arbeider, blir menneskene helbredet ved at blokkeringer blir frigjort. Da blir

Hundeeier Sven Kverneland

- Det er ikke som en vanlig jobb, men jeg mener det er et svært rikt arbeid, med mange positive menneskemøter, sier Rosemarie Irmgard Popp Grøssfjeld.

kroppen renere, og ny energi kan komme inn. Tidligere hadde Grøssfjeld et behandlingsrom der hun tok imot pasienter, men i dag jobber hun utelukkende med fjernhealing. Tiden vil vise om hun igjen ønsker å behandle med nærkontakt. For fjernhealingen har vist seg å være en svært god måte å arbeide på for Grøssfjeld. På denne måten får hun lettere tilgang til klientens problemer. - Når jeg jobber fjernt, kan jeg selv velge når jeg går inn og jobber, da er det ofte mindre motstand. Det er fordi de ikke kan etablere denne motstanden når de ikke vet når jeg går inn, sier Grøssfjeld og smiler. Avmystifisering og aksept Healing er i en prosess av å bli avmystifisert. Sammen med mange andre alternative behandlingsmeto-

der er healing i større grad akseptert av samfunnet, myndighetene og legestanden. - Det er blitt større åpenhet. Legestanden har åpnet mer opp. Det er vitenskapelig dokumentert at vi kan gi hjelp.Tidligere var vitenskapsfolk svært skeptiske, men nå satser de heller på en bred front. Det er en holdning der det i større grad fokuseres på både/og i stedet for enten/eller. I England samarbeider leger med healere og fysioterapeuter. Der den enes fag stopper, kan en annen hjelpe, sier Grøssfjeld. Hun er svært takknemlig for utviklingen. Det er mye enklere når alle kan jobbe på lag. Også norske myndigheter har vist interesse og åpenhet. I de ti årene hun har arbeidet med healing, har forandringen vært stor.

- Både fagorganisasjoner og den offentlige forvaltningen har gjort et grunnleggende arbeid for å bedre oversikten og sette alternativ behandling i system. Dette har ført til større åpenhet og seriøsitet. Ikke som andre jobber Selv om Rosemarie har evnene til å helbrede med healing, så er hun ikke alltid på jobb. - Jeg er nok mer var for folks stemninger og oppdager lettere om folk er triste eller har det vanskelig, men jeg går ikke rundt med evig røntgenblikk. Når jeg jobber går, jeg inn med fokus på en helt annen måte. Dette til tross er ikke healing som alle andre jobber. Det krever helt andre ting enn om hun for eksempel skulle jobbet som lege eller skredder for den saks skyld. - Det er ikke som en vanlig jobb, nei, men jeg mener det er et svært

rikt arbeid, med mange positive menneskemøter. Jeg møter mange vakre mennesker. Det er viktig å se det vakre i andre, men også det vakre i oss selv. Det å unne seg selv like mye kjærlighet som vi unner andre er svært viktig.Veldig mange setter seg selv bakerst i køen. I dag er vi svært ofte stresset og har for mye fokus på det materielle.Vi skal selvsagt unne oss selv flotte ting, men må passe på at vi eier tingene og ikke de oss, sier Rosemarie filosofisk.


11

Biokalk til Husdyrgjødsla

Trailer sprøyte Monica Mist

«Ta vare på dine verdier!»

- 2000 til 4000 liter. - 15 til 28 meter bom. - Dreieledd. - Bygges etter kundens krav. Priser fra 170.000,-

GP Export Åkersprøyte

Nyere forskning har vist at ein heving av pH i husdyrgjøsla har fleire positive effektar. Ved tilsetjing av Biokalk i gjødsla vil ein kunne oppnå: - Reduksjon av Hydrogensulfid-damp (H2S) over gjødsla - Mindre korrosjon på betongkonstruksjoner over gjødselnivå, søylar, dragere og spalter. - Meir homogenisering/fortynning av husdyrgjødsla. - Betre utnytting av husdyrgjødsla i vekstsesongen. - Vedlikehaldskalking i samband med husdyrgjødselspreiinga.

Selee Gjødseltransport er spesialistar på kanonspreiing av husdyrgjødsel i utmark og transport over lengre avstander. Firmaet disponerer 8 stk nyere lastebiler og har varierte oppgaver alt fra transport av: husdyrgjødsel, Biokalk til landbruk og vassdrag, grus og annen masse, ismix og asfalt.

Sele Gjødseltransport AS Tlf.. 9599 711 7377 - 9577 711 7377 - 9188 711 737

-

800–1000–1200 liter tank 16 – 24 meter bom. Heil galvanisert. Elektrisk styring.

Priser fra

135.000,-

Berthoud Vermorel 2000 Ryggsprøyte med ergonometrisk bæremeis, polstrede seler, trykk regulator, teleskopisk sprøyterør. Vår tilbud

Centerline 220 GPS Det enkleste GPS utstyret for landbruket, enkel montering og bruk. Kan brukes til det meste som sååing, gjødsling, sprøyting, slåmaskin osv. Vårtilbud

13.500,+mva

1.600,- +mva

- Hovedforhandler av Erlands åkersprøyte og hydraulisk siloklype. Leverer det meste av deler og utstyr til sprøyting samt ombygging. - Se også vår nettside www.sproyte.no

Tlf. 51 42 06 10 Faks 51 42 06 11 www.sproyte.no

SPRØYTEGÅRDEN AS Nordsjøvegen 613, 4352 Kleppe

Kvalitetsbetong og et trygt fundament Vi utfører åpning av tette rør, rørinspeksjon, lekkasjesøking, rehabilitering av rør, supersuger (vått og tørt) og trasé-søking. Septiktanktømming. Døgnvakt.

Tlf. 51 79 17 80 - Vaktnr. 51 79 17 85

 Ferdig betong  Betongpeler  Betongpumping  Betongkontroll Tlf. 51 79 18 00 Betongbestilling: 51 79 18 01 www.jaerbetong.no


12

storstova www.storstova.com

Sirevåg

ER DU MEKANIKER ELLER SVEISER?

Et liveshow uten sidestykke - Christine Koht i fri dressur

E

www.storm-design.no

Lørdag 24. mars kl. 20.00 Hun skulle vært EL L

! LT I V

BILLETTSALGET HAR STARTET!

Bill. kr 290,-

" sept!" tilgjengelig på blå re r 3-barns mo

NY

til i Sirevåg og

På grunn av økt oppdragsmengde har vi

driver med service

behov for en eller flere personer som har erfaring som anleggsmekaniker, bilmekaniker

og reparasjoner

og/eller sveiser.

typer industri.

Søkere må kunne jobbe selvstendig. Gode lønnsbetingelser. ÅRETS BESTE T! TTÅRSFORSET

Mekaniske holder

for anlegg og alle

Bedriften har i dag ca. 10 ansatte

For mer informasjon, kontakt Jan Tore Kleven på tlf. 977 50 677 sir-mek@online.no

Maj Britt Andersen m/lokalt barnekor Onsdag 18. april kl. 17.00 og 19.00 Bill. kr 135,-

Teater for hele familien! Tirsdag 20. mars kl. 18.00

Bill. kr 150,-

DEN FLINKESTE HØNA Teatertuppene

Teater for barn Passer fra 3 - 8 år

Nybygg eller rehabilitering? Ta kontakt med AH Bygg A/S Vi har solid erfaring med alle typer bygninger til landbruket

Me treng TOMTER Ta kontakt for uforpliktende vurdering av muligheter og pris

Varhaug, tlf. 51 43 07 70

Kjellerteateret: Lørdag 14. April kl. 15.00 bill. kr. 75,-

Fortellerstund med sang og musikk

Møllevn. 12 - 4360 Varhaug Tlf. 51 79 85 79 Fax: 51 79 85 78

- fagkunnskap gir trygghet

Nina Næsheim

Fortellerstund Passer barn fra 4 år

Vi utfører alt innen: Graving „ Massetransport „ Salg av masse

Kjellerteateret: Lørdag 3. Mars kl. 15.00 bill. kr. 75,Besøk våre nye nettsider:

Transporterer det meste: Š Traktor Š Gravemaskin Š Truck Š Personlift m.m.

www.storstova.com (Billettsalg, informasjon, mm...)

Telefon: 51 48 14 10 http://www.storstova.com/ Opningsider: Tirsdag - Fredag 1/2t. før første forestilling, Lør-Søn 1t. før første forest. Stenger når siste kinoforestilling har starta, eller når arrangement er ferdig.

Elling Varhaug Jærv. 34, 4365 NÆRBØ

Ring for uforpliktende tilbud! Preben Vetrhus - Tlf. 95 77 45 35


13

MØBLER

FOR DEN KRESNE SOM ØNSKER NOE SPESIELT

Mange NYHETER i salonger, spisestuer etc. Distriktets største utvalg i indiske heltremøbler. Klassisk eller moderne? Vi har utvalget!

Svært gunstige priser som kan sammenlignes! Egenimport, leveringsklare (ikke flatpakkede) møbler Hovedbutikk i Egersund - 4000m 2 møbelutstilling

Bratlandsmarka Boligområde ”Varhaugs beste vestkant”

Utbygger

Tilrettelegger

Prosjekt AS Megler


14

Håndballpikenes mann Kvinner - Nå er det bare kvinner som står i hodet på han. Slik var det ikke da han kom til Norge sommeren `86. Da var det herrene som sto hans hjerte nærmest. Heldigvis for Norge forandret han fokus, og fikk øyene opp for jentene. I den lille byen på sørsiden av Island er de ikke ukjente med at sel kommer svømmende opp elva. Så vanlig er det, at da landnåmsmannen Thorir Hersir Åsason fra Vest-Norge bosatte seg der, kalte han like godt plassen for Selfoss. Nærmere 1100 år senere snudde hans navnebror ,Thorir Hergeirsson fra Selfoss, nesen mot Norge, ryddet seg en liten jordlapp på Kleppevarden, fant seg en ung kvinne fra Klepp, og fikk tre vakre barn med henne. Utenfor henger januarsola som en gul ball på himmelen, og vi sitter i stua i huset på Kleppevarden.Thorir lener seg behagelig tilbake i den brune sofaen, med hendene bak nakken. Kaffen står på bordet. Bilder av de tre barna pryder veggen. Kona Kirstin har dratt med jobben til håndball-VM i Tyskland. Denne uken er Thorir sjef på hjemmebane, og hans eldste søster er ordfører på Selfoss. Utvandringen Moren hans har sluttet å spørre når han kommer hjem til Island igjen. I utgangspunktet hadde han bare tenkt seg å være i Norge i to år da han forlot fedrelandet i vest. Men det var før han møtte Kirstin Gaard fra Klepp.To år har etter hvert blitt til 21 år. Han hadde i første omgang tenkt seg på Idrettshøgskolen på Island, men skjebnen ville det slik at han, nesten tilfeldig, søkte seg inn på Idrettshøyskolen i Oslo, fikk plass der, pakket sekken og dro. I 1978 bygde de ny idrettshall i bygda, og fra den dagen dreiet livet til Thorir Hergeirsson om håndball store deler av døgnet. Han overlot konkurransesvømmingen til selen, parkerte fotballskoene for godt, men fortsatte å jobbe som hjelpegutt for snekkeren i bygda.

- Samtidig som jeg tok idrettslinja på videregående, gikk jeg i lære, og tok til slutt svenneprøven som snekker, TEKST/ FOTO: sier Thorir. Thorbjörg Ísafold Det ble aldri Kristjánsdóttir noen snekkerkarriere av nevneverdig art på den unge svenn. Litt lek med hammeren sommerstid under studiene ble det riktignok, og noen spikrer hist og her da huset på Kleppevarden ble bygget, men ellers har det vært håndball, og atter håndball. "En dybdestudie av kvinnelandslaget i håndball sitt overtallsspill (6mot5) i angrep under EM i Sverige desember 2006." Det er tittelen på det han sysler med nå om dagen når kona Kirstin er på VM i Tyskland, Marit Breivik på ferie i Brasil, og de øvrige landslags-jentene er hos sine respektive klubblag. - Det ble aldri til at jeg gjorde ferdig hovedfagsoppgaven min på Idrettshøyskolen i Oslo. Etter tre års studier i Tigerstaden fikk jeg tilbud om trenerjobb på Elverum, og bestemte meg for å ta pedagogikk grunnfag samtidig på Lillehammer. Så tok det ene det andre, og tiden gikk. Nå i april er siste sjanse for å få levert hovedfagsoppgave innenfor det gamle systemet, derfor dugde ikke noe annet enn bare å klemme til, og få det gjort, sier studenten. Men påpeker samtidig at til tross for at dette er et ganske snevert felt som oppgaven tar for seg, er det ikke mindre viktig for det. - En blir sjelden gammel i treneryrket, og da kan det være godt å ha noe å falle tilbake på. Kanskje har jeg en framtid innen Høyskolesystemet, kommer det kontant fra han som har vært trener mer eller mindre i 27 år. Prisbelønt Det er ikke bare jentene på elitenivå i håndballen som får nyte godt av treneregenskapene til Thorir.

- Jeg og kona trener hvert vårt alderstrinn i Klepp håndballen. Jeg trener jenter 14 år, og Kirstin trener jenter 10 år. Dermed slår vi to fluer i et smekk.Vi får vært med våre egne døtre i håndballen, og samtidig får jeg muligheten til å være i kontakt med håndballen på grasrotnivå. Det er liten tvil om at dette er noe han opplever som viktig. - Prestasjonsfokuset på elitenivå er enormt. Jeg liker å ha muligheten til å være med på hele spektret. Oppleve den idrettsgleden og spontaniteten som barne- og ungdomshåndballen representerer. Få litt perspektiv på hva som er viktig. Jeg fikk selv som ungdom være med på alle felt i klubben på Selfoss. Foruten å være spiller og trener var jeg med i styre og stell, og vet derfor hvor viktig det er med godt fundament på grasrotnivå, sier Thorir. - Håndball på topplan er en veldig kompromissløs bransje.Vi har sagt ja til å kjempe om medaljer i alle mesterskap, og det er tøft både for trener og laget når en spiller blir konkurrert ut til fordel for en som er bedre for helheten. Men det er nå engang slik at en trener står og faller med sine

beslutninger, og det er alltid lagets beste som står i fokus, sier treneren som ble kåret til "Årets trener" i 2006. - Jeg var ikke blant de nominerte til prisen, derfor var det ekstra hyggelig når juryen bestemte seg for at jeg og Marit Breivik skulle dele prisen. Det oppleves som en anerkjennelse av det teamarbeidet vi holder på med i landslagstroppen.Vårt samarbeid begynte da jeg ble trener for juniorlandslaget i 1994, samme år som Marit overtok kvinnelandslaget. I 2001 gikk jeg over til kvinnelandslaget. Det dreier seg hele tiden om et teamarbeid. Det er mange faktorer som er med på å bestemme hvordan ting går, og vår styrke er at vi jobber jevnt og trutt.Vi jobber likt om vi har suksess eller ikke, og selvfølgelig liker vi dårlig å ikke stå på pallen, forklarer Thorir bestemt. Som for folk flest er det familiære forhold som bestemmer hverdagen for Thorir. - Jeg kunne vært mange andre plasser i Europa og trent elitelag i håndball, men med så mange reisedøgn i året er det viktig for kona og ungene å bo nær familien.

For meg som kommer fra sørIsland er Jæren kanskje det stedet i Norge som passer best. Ganske flatt, men jeg ser både havet og fjellene, og været er ganske likt. Bare litt varmere, sier han og ser ut gjennom vinduet, som for å få en bekreftelse på det han sier. Men noe må en travel mann ha til å slappe av i hverdagen. Om det er oppveksten ved bredden til en av Islands fiskerikeste elver som har påvirket han, stiller han seg ganske åpen til. - Jeg liker veldig godt å fiske. Når anledningen byr seg, pakker jeg både fiskestangen og ungene i bilen, og drar et sted hvor det er fisk å få. Ikke så viktig hvilket slag så lenge det er fisk, sier han til slutt, islendingen som har satt seg som mål å få de Norske håndballjentene øverst på seierspallen i OL 2008.


15

Alt garn

-20 %

Tilbudet gjelder torsdag - lørdag.

Huldra - Tlf. 51 79 11 45

Kos deg med ei god bok i vinterferien....

Avtal tid for et lagerbesøk på Bryne, tlf. 92636561. Bestill katalog eller ta en titt innom nettbutikken vår: www.smartleker.no

NÅ 79,Før 179,-

NÅ 98,Før 179,-

NÅ 98,Før 179,-

Våre arkitekter følger trenden! Kundens ønsker, vår utfordring! Vi tegner hus - hytter - garasjer påbygg/ombygging - leilighetsbygg terrasseblokker m.m. Byggemelder/Arbeidstegninger/ Materiallister/Regulering. Alt på en plass.

ARKITEKT- OG INGENIØRTJENESTER Øksnevad Næringspark - 4353 Klepp st. Telefon: 51 78 79 80 - Telefaks 51 78 79 50

www.byggplan.no

149,-

Før 298,-

Vi kan tilby: Godt utstyrte sevicebiler (for reperasjoner ute i felten)

Vi har det meste av olje og filter til konkurransedyktige priser.

Gunstige priser på nye og brukte deler. Vi utfører sevice og reperasjoner på anleggsmaskiner.

Motoroverhaling på motorer fra 4 til 4000 HK.

Maskinering: boring, plansliping, honing og veisliping.

Vardheivegen 48, 4340 Bryne, Tlf. 51 77 19 40, Fax: 51 77 19 50 E-post: post@motorspesialten.no Internett: www.motorspesialisten.no

Storgata 16 - 4340 Bryne - Tlf 51771740


16

/QHL@ร„)ยญQDMร„R@SRDQร„IยญQRJร„NFร„ร‡XSSDQร„HMMร„Hร„GDKSร„MXSS ร„RSNQSร„NFร„SNOOร„ LNCDQMDร„@MKDFFร„Oยฌร„-ยญQAยพร„Hร„L@Hร„LยฌMDCร

2EQREQ.ยกVIR 1IXVIRKIQIMVWPEOXHo OYRHERIZoVIZMPLEQIMVONยขH JVo.ย‘6)2 1IยกToHVMZEVIRJSVQEH JEXIX.ยกVIRSKLIOREPPKSI FSRYWEToEHPIH]VIWPEKo (YVMRKI ,EVEPH6IMQI 3HH.ER,oPERH /QHL@ร„)ยญQDM 2SNJJDJK@MCRL@QJ@ร„ [ร„ ร„ 5HFQDRS@Cร„ [ร„ ร„ ร„ ร„ ร„ [ร„ VVV OQHL@ @R


17

Kylling med sitronsaus Kokk Bjørn Arve Larsen disker i boka ”Turmat på alle fat” opp med 40 retter som kan tilberedes på stormkjøkken ute i det fri. Kylling med sitron er en av oppskriftene i boken: 2 porsjoner

2 kyllingfileter 1/2 purre 1 hel løk 2 dl fløte hvitvin soltørket tomat 1 hel sitron gressløk kruspersille

ris salat Kyllingfiletene stekes i pannen, sammen med en halv hakket sitron. Når kyllingen er ferdig stekt tilsettes grønnsakene og freses sammen med kyllingen. Dernest tilsettes fløte, en

skvett hvitvin og urter. Kok blandingen så lenge at væskemengden reduseres til det halve. Før servering presses resten av sitronen over sausen. Hvis sausen blir for syrlig, kan den tilsettes litt sukker og pepper. Serveres med kokt ris og salat.

Fullmånekveldane i Klepp Fullmåne er et mytisk begrep for oss i vesten. Vi har solkalender og følger lyset og dagen. Men fullmånen har sin plass. Ofte er den forbundet med noe mørkt og mystisk.Vi tenker på varulver og andre mytiske dyr som blir levende i det kalde lyset fra månen. På Klepp har de latt seg inspirere, her finnes Fullmånekveldane som et kulturelt tilbud. Klepp arrangerer i år, for femte året på rad, konserter spredt ut over året på de dagene månen er full. - Det var en ide jeg fikk for mange år siden. For fem år siden fikk jeg med meg Klepp på å skape en kulturaften hver fullmånekveld, forteller initiativtager Gunnar Tønnesen. Fullmåne er, i følge Wikipedia, betegnelsen på den fasen i månens kretsløp hvor den befinner seg på motsatt side av jorden i forhold til solen. Siden som vender mot jorden sees da fra jordens overflate som en rund skive som er fullstendig opplyst av solen. - Denne dagen er lett å huske. Det er en fast syklus, men den er lite brukt i kommersiell sammenheng. Det er mange assosiasjoner til fullmånen, for oss er hovedsaken at det er en jevn syklus. Utradisjonelle arenaer Liv Øvregaard forteller om konserter på tradisjonelle og utradisjonelle steder: - Vi har hatt konserter i butikker, utendørs og i kantiner. Etter hvert har enkelte steder utmerket seg. Som Friluftshuset på Orre og Feistein fyr, som begge er solgt ut lang tid i forveien. Konsertene er svært intime og gir nærhet mellom artist og publikum. Mange av musikerne er vanligvis vant med mye større arenaer, men til tross for stor variasjon i sjanger og stil er kvalitetsterskelen høy.Tønnesen, som selv er musiker, jobber hardt for å finne gode artister. - Vi har ofte artister som er ukjente for folk flest, men vi går god for kvaliteten på publikums

vegne. Etter hvert har publikum begynt å forvente kvalitet, sier Tønnesen. Øvregaard er alltid like spent, men hun har full tillit til musikksjefen: - Hvert år så tenker vi: Kan vi overgå fjoråret? Publikum undrer på hvor vi finner artistene, men de blir tilfredsstilt hver gang. Mange lurer på hvordan vi finner dem. Ofte har artister figurert på Klepps fullmånekvelder rett før de blir store og får skikkelig gjennombrudd. Hvordan får de det til? Kan de lukte det? - Jeg er musiker selv, og kjenner til mye som skjer. Ofte presenterer vi smale sjangere, men de som kommer hit, er i verdenstoppen i sin sjanger. Klepp kommune har vist vilje til å satse på kultur, derfor har vi hatt råd til å hente dyrere artister, selv om vi også har begrensninger. Men på denne måten har vi kunnet ha stor variasjon.Vi har en viss vekt på akustisk musikk og world music, men vi har også hatt opera, forteller Tønnesen. Kulturformidling Fullmånekveldene har blitt en stor suksess. Nå har Klepp begynt å selge årskort, etter oppfordring fra publikum. En klikk på om lag tyve publikummere er trofaste tilskuere på hver eneste fullmåneaften. Populariteten har gått rett i taket, men kveldene begrenser seg selv, for ledelsen ønsker ikke å lage det større. - Vi driver ikke butikk her, men kulturformidling. Derfor er billettene rimelige. På en måte får Kleppbuen tilbake noe av det de har betalt av skatt oppigjennom, sier Tønnesen og ler.

Fullmånen faller på tilfeldige dager i vår kalender. I år har de en fiffig liten nøtt. Årets siste fullmåne er julaften. - Vi er konsekvente. Noen ganger faller det på en mandag og andre ganger en helligdag. Månekalenderen lever sitt eget liv. Dersom vi skulle finne en annen dag, så uthuler vi konseptet, sier Tønnesen.

Myter om fullmånen: Varulv: Dette er et menneske som forvandler seg til en blanding av menneske og en blodtørstig ulv hver fullmåne. Som regel kan ikke personen gjøre noe for å stoppe denne forvandlingen. Neste morgen aner ikke varulven hvilke grusomheter han har begått i løpet av natten, og ellers lever vedkommende som et vanlig menneske. Månesyk: Å utvikle galskap en gang i måneden, ved fullmåne. Personen oppfører seg underlig og skremmende. Det har blitt hevdet at flere mord, selvmord og andre skader begås når det er fullmåne, og det

engelske ordet lunacy som betyr galskap, kommer fra det latinske ordet luna som betyr måne. Men dette er blitt avvist av forskere. Religion: Månen har alltid vært viktig for oss mennesker. De fleste kulturer har hatt myter om månen, og har hatt måneguder eller gudinner. I gresk mytologi ble Artemis, datter av Zevs og Leto, og tvillingsøster til Apollon, dyrket som månens og det frie naturlivs gudinne.Artemis beskyttet vegetasjon og dyreliv.Artemis tilsvarer Diana i romersk mytologi. Anningan het måneguden hos inuittene på Grønland. (Kilder: Daria.no og forskning.no)


18

Ishockeystjerner på Klepp

Klokken er kvart på fem, og det koker i lokalet. - Kaffe må til for at foreldrene skal trives mens ungene skøyter, sier kaffekoker Kurt Thomassen leende. Vi er i de nyåpna lokalene til ishockey-skolen på isbanen ved Jærhagen.

Snart fylles lokalet av foreldre og barn. - Er dette stramt nok, spør Ola Helland. Han kneler foran sønnen Tollef (5), og knytter skøytene. - Nei, her må det strammes mye mer, spesielt rundt ankelen, sier Kurt og trør til med assistanse. Det er viktig at skøyten sitter godt for å unngå skader, forklarer han videre. Idrettsglede Det er ingen tvil om at ishockey er populært blant ungene. På dagens første treningsøkt er det 30 unger i alderen 5 - 8 år. Ute på isen deles de opp i tre grupper. Karoline Thomassen (15) tar med nybegynnerne til det borteste hjørnet. Her skal det mest grunnleggende læres. En tillitsfull gjeng på ni flokker seg rundt Karoline. Her er det både gutter og jenter. - De trenger omtrent en måned før de kan slippes ut med køllen, forklarer Karoline mens hun holder på med instruksjonene. De stolte foreldrene står bak pleksiglasset og følger ivrig med på avkommets krumspring på isen. På ustø ben og med vinglete holdning sklir de søte små over isen, faller og reiser seg opp igjen standhaftige og ivrige. En av guttene resignerer en liten stund og sklir videre på et kne, men fatter mot igjen og prøver seg på to føtter.

Elisabeth Stokkeland 2 år fra Nærbø sitter på en bruskasse, og følger med på sine to store brødre som øver seg TEKST/ FOTO: på isen. Thorbjörg Ísafold Hun er litt for Kristjánsdóttir liten ennå til å være med, men koser seg som publikum i lag med mor og lillesøster. På den andre siden av banen trener Magnus Magnussen (16) dem som kan skøyte skikkelig, og er modne for å prøve seg med kølla. - De må først lære seg å ha kontrollen på pucken før de kan begynne å spille, sier Magnus, og viser fram en treningspukk med hull i midten. Midt på banen er de som mestrer både skøyting og puck fullt ut. De øver seg i å skyte på mål. Åler seg mellom noen hinder, og ser ut til å ha hele styringa. Noen av de viderekomne har delt seg opp i to lag, og ishockeykampen er i full gang. Mange trenere Det var rett før jul i 2005 at Voll ishockey-skole begynte sin aktivitet på skøytebanen ved Jærhagen, og nå i januar fikk de til rådighet et lokale i selve Jærhagen. I hyllene på den ene veggen står det tett i tett med skøyter og hjelmer. På den andre veggen henger de nye draktene på rekke og rad. - Vi er veldig glad for lokalet, sier Kurt Thomassen, primus motor i

HOVEDBILDE: Karoline Thomassen forklarer til de yngste skøytestjernene. TIL VENSTRE: Elisabeth Stokkeland 2år liker å være publikum. UNDER: Kurt Thomassen.

skøyteklubben, og berømmer den godviljen de møter hos Jærhagen. - Det kommer stadig flere til klubben. Ungene kommer både fra Sandnes og Nærbø, men de fleste er fra Verdalen. De fra Nærbø hospiterer her hos oss til de får sin egen hall i oktober, fortsetter Thomassen. Mandag, torsdag og lørdag er det trening, delt opp i to aldersgrupper; 5 - 8, og 8 - 12+. - Ishockey er den beste barneidretten, påstår Thomassen med et smil, og får støtte av Kurt Hermansen leder i Voll idrettsråd. Det er god disiplin, ungene må lære seg å respektere reglene, ellers er det rett ut av banen, forklarer han videre. Men for det meste er det morsomt. Nå planlegger vi turnering mot Viking og Siddis, og selvfølgelig

kamp mot Nærbø når de har fått egen hall. Klubben har mange trenere, Karoline Thomassen og Magnus Magnussen har begge gått på trenerkurs. Chris Owen har drevet som trener flere plasser i verden, og Jan Samuelsen har 15 års trenererfaring fra Stavanger. Så her er det mange gode krefter å spille på. I tillegg stiller flere av fedrene opp når det er behov for det. Foruten treningene har ishockeyklubben godt samarbeid med både skolene og SFO.

- Vi har både skøyter og hjelmer til utleie, og det er flere skoler i området som har benyttet seg av det, sier Thomasen. - Jeg har vondt i hodet, sier en liten gutt, og setter seg ned. - Da må du ta av deg hjelmen og drikke litt vann, det er viktig å drikke masse, kommer det kontant fra Thomassen. Det tar på å trene, også for småfolk. Men hvem vet, kanskje kommer framtidens "Shampo" fra isbanen på Klepp.


19

Kjøkken for den kresne... Vi lager drømmebadet til avtalt tid og pris. P.S. Vi har egen fliselegger og snekker

Langgata 15 - 4362 VIGRESTAD Telefon 51 43 73 01 - Telefax 51 43 78 89 1 E-post vigrestad@comfort.as


TILBUDENE GJELDER 15.–22. FEBRUAR ELLER SÅ LANGT BEHOLDNINGEN REKKER

OPUS Tak/grunning 10 ltr. emb. Hvit 5 ltr. 159,-

OPUS Interiørmaling 3 ltr. emb. Silkematt. Blandes i lyse farger. Perfekt til plater, tapet og strie. 10 ltr. 498,-

10 liter

3 liter

189,-

L AV E

PRISER

OG

STORT

249,-

U T VA L G

Baderomsinnredning

Dørblad

Peisovn

Stråleovn gass

Combi-Pack Komplett. Består av: Servantskap, Speil m/lys, Servant

Opus Nord Standard hvit, sporfrest 80/90x200/210

Dovre 250 CBS Liten ovn med glassdør. Vedlengde 30 cm. Original Dovre grå lakk.

Laminox IRV 42

598,-

2998,-

1498,-

999,-

Parkett

Komplett kurvstativ m/4 kurver Vedovn

Bjørkeved

Kährs Økonomi lakkert Eik 2-stav, 7mm

Emiga© Kit Bredde: 435 mm Høyde: 702 mm Dybde: 500 mm

40 liter Klasse ekstra

Orion støpjern Nordpeis

278,-

2999,-

39,-

Parkett

Parkett

Parkett

Parkett

Kährs Økonomi lakkert Maple 2-stav, 7mm

Kährs Eik Nature 2-stav, 10mm

Kährs Eik Verona 2-stav, 15mm

Kährs Jarrah Stockholm 3-stav, 15mm

179,-

pr. kvm.

199,-

199,g i d n e v n In l e n pa pr. kvm.

Fra

pr. kvm.

399,-

549,-

pr. kvm.

Utvendig kledning Furu. 19x148 Stående eller liggende Klasse 2

49,- 9 pr. kvm.

pr. kvm.

pr. sekk

90 pr. lm.

Vi tar forbehold om trykkfeil og at enkelte produkter kan være utsolgt eller bestillingsvare.

Montér Nærbø Opstadveien 3, Tlf. 41 67 20 00, Åpningstider: 7-17 (18) 9-13

www.monter.no


Jærbuen nr 1-2007  

Månedsmagasin for Klepp, Time og Hå

Advertisement
Read more
Read more
Similar to
Popular now
Just for you