! g n o S n i M ark Av Liv Slettem
Mange songar kunne eg ha valt når eg skulle skriva om min song til kyrkjebladet. I ungdomstida var eg aktiv i det kristne skulelaget «Ignis» ved Øystese gymnas. På skulelagssamlingane var det stort oppmøte og mykje song og musikk. Me nytta songboka «Kristen sang». Etterkvart nytta me og «Treklang» utgitt av KFUK/KFUM. I den boka var det større utval av negro spirituals/gospel og «lettare songar». Eg møtte og hyppig opp på møte på bedehuset og til gudsteneste i kyrkja. Så utvalet av songar som har vore viktige for meg opp gjennom er mange. Salmen eg har valt representerte noko nytt på -70 talet. Den var skriven i 1968 av svenske Anders Frostenson. Dette var jo midt i studentopprørstida. Den blei i 1973 omsett til nynorsk av Alfred Hauge. Lars Åke Lundberg har sett melodi til. Eg meinar å hugsa at eg høyrde denne salmen fyrste gong i Oslo nyttårshelga 69/70 då eg var der på kristenruss-samling. Den gjorde inntrykk. Det gjer den framleis. Samanlikning med Guds kjærleik som strand, gras, vind, vidd og jord opplevest altomfattande. Ei god venninne av meg hadde denne salmen som solonummer. Den minner og om fellesskapet i ungdomstida og gleda over å få oppleva songtekst som treff meg heime. Eg opplever at den har ei ro i seg samstundes som den manar til ettertanke og aktiv handling. Naturen og Gud kjem nær.
Nr. 734 i Norsk Salmebok 2013:
Guds kjærleik er som stranda og som graset T 1968 Anders Frostenson - O 1973 Alfred Hauge M 1968 Lars Åke Lundberg
Guds kjærleik er som stranda og som graset, som vind og vidd og jord og allheims rom. Vi fridom fekk å bu der, gå og koma, å seia ja til Gud og seia nei. Guds kjærleik er som stranda og som graset, som vind og vidd og jord og allheims rom. Vi vil ein fridom der vi er oss sjølve, ein fridom vi kan gjera noko av, der ingen tomleik finst, men rom for draumar, ei jord der tre og blomar kan slå rot. Guds kjærleik er som stranda og som graset, som vind og vidd og jord og allheims rom. Og endå er det murar oss imellom, og gjennom sprinkelverk vi tøyer hand. Vårt fangerom er murt av redsle-steinar, og fangeklede er vårt stengde eg. Guds kjærleik er som stranda og som graset, som vind og vidd og jord og allheims rom. Å døm oss, Herre, frikjenn oss i domen! I di forlating fridom finns og von. Den rekk så vide som din kjærleik vandrar Til folk av kvar ein rase og nasjon. Guds kjærleik er som stranda og som graset Som vind og vidd og jord og allheims rom.
Kyrkjelydsbladet - Juni 2017
| Side 13