Page 1

accent Et magasin fra IOGT i NORGE - NR 5 - 2011

ISSN 1890-2553

Alkoholavhengig kulturliv?


accent nr. 5, 2011

24

1

0 Trykksak 6

9

3

14

Ø M E R KE T ILJ

0

INNHOLD

M

18

24

Uten ølet stopper kulturen................................................ 3 Hjelper ikke å snakke om ansvarlig drikking ...................... 8 2

Finland og Danmark øker alkoholavgiftene....................... 9 Nå kommer 02-grensa ................................................... 10 Åpner fredshus i Møllergata............................................ 11 Kvinnefredsprisen........................................................... 11

A - ordet Det har vært mye snakk om overfallsvoldtekt de siste månedene. Det har ført til massive krav om mer politi, mer videoovervåking, mer lys i bysentra, holdningsskapende tiltak og økt kontroll med asylsøkere. Omsetningen av selvforsvarskurs, pepperspray og overfallsalarmer har sikkert gått i været. En pussig debatt har oppstått. Alle ser ut til å mene noe om dette. Og den ene lettvinte løsningen etter den andre lanseres. Dessverre viser det seg å være vanskelig å finne utøverne. Ikke så rart, siden ofrene ofte viser seg å vært så beruset at de ikke bare er ute av stand til å beskrive vedkommende, de vet ofte ikke engang hvor det har skjedd, tidvis ikke engang om det har skjedd. Men det er det livsfarlig å nevne. Da blir en nemlig anklaget for å gi jentene selv skylda og frita overgriperne for skyld. Og en kan komme i fare for å måtte nevne a-ordet i forbindelse med voldtekt. Og det er ikke lov. Det må en for all del unngå. Det var like før det glapp for noen og voldtekt ble nevnt i forbifarta i forbindelse med innskrenking av skjenketidene. Men det er glemt nå. A-ordet er for de pripne. De som vet at de aller fleste voldtektene ikke begås av fremmede ute på byen, men av folk en kjenner i sosiale omgivelser. Men det snakker vi ikke om, for det blir for ubehagelig. Det er kjekkere å fokusere på noen titalls overfallsvoldtekter som kanskje involverer en mørkhudet overgriper – enn tusen voldtekter utført i tilknytning til fester hjemme hos folk. Da er det fortsatt sjanse for at vi unngår å trekke inn a-ordet.

Utrydd fattigdom!.......................................................... 11 Vil ha tidligere skjenkestopp og tiltak mot overskjenking ... 12 Hjelper gatebarn i India ................................................. 14

Eivind Jahren redaktør

Lar seg ikke stoppe av tabuene ...................................... 15 Nytt sammen-senter i Laksevåg ..................................... 16 Vil bidra til «alkovett» .................................................... 18 IOGT around the World ................................................. 20 Hvit jul i år også.............................................................. 22 Vin på Biblioteket............................................................ 23 46 nye medlemmer på en måned .................................. 24 Forsidefoto: Eivind Jahren/mike 301

IOGT arbeider for at menneskene skal få et rikere, friere og mer meningsfylt liv. Bruken av rusgifter er en viktig hindring for det. Derfor motarbeider IOGT bruken av alkohol og narkotika, og alle medlemmene avstår fra slik bruk.

accent nr 5, 2011

accent

medlemsblad for IOGT i Norge. Utgitt av Akademisk fagforlag, Haugesund. Redaktør: Eivind Jahren Valbergåsen 15, 4250 Kopervik Telefon: 53 74 02 40 Mobil/sms: 907 57 454 E-post: jahren@online.no Annonsesalg: Kåre Nesheim, tlf 952 74 241 ISSN 1890-2553

Grafisk produksjon: poppcorn_design Trykk: Haugesund Bok & Offset


Spørsmålet er ikke om folk skal få kose seg. Spørsmålet er hva som skal være utgangspunktet for om folk koser seg – og i noen grad hvem som får sjansen til å glede seg over kulturarrangement.

3

Uten ølet

stopper kulturen At skihopperen Tom Hilde går ut og anbefaler alkoholservering på idrettsarrangement for å få mer folk og mer liv rundt aktivitetene, kan en like eller mislike. Forslaget fikk umiddelbart en nokså kjølig mottakelse, både politisk og i idretten. Av motstanden mot utspillet, kan en få inntrykk av at det er uvanlig med alkoholservering i tilknytning til idrettsarrangement. Foto: Kari Mikalsen

Og sammenliknet med andre deler av kulturlivet er kanskje ikke idretten noen versting. Alkohol får en økende betydning for gjennomføringen av kulturtiltak. Det ser ut til at det først og fremst skyldes to fenomen. Alkoholomsetningen i seg selv bidrar til finansiering av arrangementene. Og alkoholtilgangen gjør at de blir mer attraktive. Vi spør: Er kulturlivet blitt helt avhengig av alkohol? Er det en oppgave for kulturen å pushe omsetningen av alkohol? accent nr 5, 2011


r kulturaktivitete mer etterlyser n om ge gd in un tn se ge olom Man n få fordi alkoh nsa for å som de ikke ka høy aldersgre tte se å g di en eårige. dr in m til g gjør det nødv unngå skjenkin ensen Ev Foto: Jan Tore

4

Av Eivind Jahren

Dette var ment å være en bredt anlagt faktaartikkel om kulturlivets avhengighet av alkohol. Det er ganske åpenbart at alkohol er på vei inn på stadig nye kulturarenaer, og at idretten i så måte bare er en del av et større bilde. Det skulle imidlertid vise seg vanskelig å få fram forskning og fakta som dokumenterer denne observasjonen – og eventuelt gir muligheter til å anslå omfanget. Vi må derfor i denne omgang nøye oss med en del observasjoner, uttalelser og refleksjoner rundt temaet. Så får vi heller komme tilbake med facts når vi har lykkes å bringe disse på bordet. To ønsker på en gang Som nevnt innledningsvis, er det to åpenbare grunner til at alkohol er nært koplet til ulike former for kulturutøvelse: 1. Mange ønsker å drikke alkohol når de kommer sammen får å oppleve kjekke ting, det være seg fotball, skihopp, opera, gammeldans, jazz, stand up eller litteraturprogram.

accent nr 5, 2011

2. Alkoholomsetning er lønnsomt og kan derfor bidra vesentlig til å finansiere de samme arrangementene, for eksempelvis å skaffe de beste artistene. Om ikke alkoholen alltid er nødvendig for å få det til å gå rundt, bidrar den til en økonomisk sikkerhet. Og går en med overskudd, er det jo alltids huller å putte de ekstra pengene i... Valget for en festivalarrangør blir dermed skremmende enkelt: Alkoholen gjør jobben med å muliggjøre kulturtiltak langt enklere – mer penger og mer folk. At den dertil også etter manges mening (deriblant Tom Hildes) bidrar til at stemningen blir bedre, blir i denne sammenhengen en ren bonus. Det oppstår altså en selvforsterkende effekt som sementerer alkoholens tilstedeværelse: Det blir mulig å finansiere attraktive kulturarrangementer som dermed trekker mer folk og som derigjennom øker det økonomiske utbyttet og gir rom for kunstnerisk utvikling og så videre. Dette blir en spiral det blir særdeles vanskelig å bryte. En slags spiral som er positiv eller negativ, alt ettersom hvilket syn en for øvrig har på alkohol. Eller kanskje like mye: alt etter hvilket syn en har på kultur.

Det er klart at å ha et kulturliv mer eller mindre dryppende av alkohol, har sine sider. Vi skal se på noen av dem. Den generelle alkoholpolitiske effekten – at det også bidrar til økning av alkoholforbruket – skal vi i hovedsak la ligge i denne omgang. Den mest åpenbare ulempen med alkoholomsetningen, nemlig at alkohol betyr trøbbel der og da, skal vi heller ikke bruke mye plass på. Det er imidlertid ikke til å komme bort fra at alkoholomsetningen, som gir gode kroner i kassa, også i mange tilfeller fører til store utgifter i form av eksempelvis vakthold. Men som vi vet: En del festarrangører synes det er greit å overføre den sida av saken til det offentlige og krever at politiet rydder opp. Det er kanskje ikke så rart at mange, særlig festivaler, opplever tap av omdømme som følge av fyll, vold og ulykker. Festival = fyll? Som observatør uten noe spesielt sterkt i glasset kan en lett få inntrykk av at flere større festivaler i landet vårt er til først og fremst for å gi unge mennesker en anledning til å innta mer eller mindre overdrevne mengder alkohol.


ha endret seg. Men temaet var absolutt til stede da det tidligere i år ble diskutert hvem som skulle få såkalt knutepunktstatus for countrymusikk. Publikum ved en del større festivaler «legger igjen uhorvelig med penger, men gir blanke i særlig mye annet enn det å kle seg ut og drikke tungt». Arrangørene opplever et dilemma: De trenger campernes og fyllegjengens penger for å kunne booke dyre artister. Men country-genren har på ingen måte monopol på kombinasjonen kulturarrangement og alkoholbruk – i mer og mindre måteholdne former. Det er sannsynligvis minst like ille på mange rocke- og jazzarrangement og –festivaler. Som Kari Randen i Av-og-til skriver i en kronikk om temaet: Ølsalget er en livbøye for arrangørene: «Halvliter’n i plastbegeret er en del av rockens DNA». Et eksempel i så måte, kan være Hovefestivalen utenfor Arendal, som en observatør omtaler som «Nord-Europas største ute-servering»: Der er det «fyll/rus og kaos hele døgnet». I det nye konseptet, som skal gjøre Notodden bluesfestival lønnsom med 30.000 besøkende, er konsertteltet i utkanten av byens torv mindre enn det tilstøtende ølteltet og matserveringsteltet, som også serverer alkohol.

Andre festivaler er ikke i samme grad preget av regelrett fyll, men gir likevel en klar følelse av at publikum godt kunne greid seg uten musikken, bare det var god tilgang på pils. Det er umulig for oss å vurdere om country-musikken i så måte har fått et fortjent eller ufortjent dårlig rykte. Men det er ikke til å komme fra at tung fyll er blitt en del av imagen til noen av de store countryfestivalene hver sommer. Dette inntrykket bekreftes av en del debattanter på for eksempel VGs nettsider. Der kan vi lese om «camping med ei god fudla» og at «ein stor del av dei som f.eks. var på country festival i helga (i Seljord), var der for fest og ikkje musikk». Og på Storås-festivalen (i Trøndelag) «var det svært mange som kun satt på campen og bøttet nedpå». Skribenten mente at dette nok var årets heissatur som de tok i stedet for en sydentur – snarere enn en musikkopplevelse. En innskriver på et annet debattforum skjønner ikke hvorfor det skal serveres alkohol på festivaler og konserter: «Jeg trodde det var musikken som var trekkplasteret og ikke tappekranene». I rettferdighetens navn skal det tillegges at klippa er noen år gamle og at mye kan

Mange ønsker noe annet Det som er noe av Randens anliggende, er at en for selvfølgelig blanding av festival og alkohol ekskluderer store grupper som også ønsker – og har krav på – et kulturtilbud: Eldre, yngre og personer med en kulturoppfatning som gjør at de unngår sammenhenger med store mengder alkohol. Mange ungdommer rundt i landet har forsøkt å reise spørsmålet i ulike sammenhenger. Ett eksempel kan være Longyearbyen AUF som i Svalbardposten truet med å boikotte det nye kulturhuset i byen hvis restauranten der fikk skjenkebevilling. Ifølge Aftenpostens Oslopuls, har Magdi Ytreeide Abdelmaguid og Chirag Patal som utgjør rapduoen Karpe Diem sagt at de vil bruke flere hundre tusen kroner på å arrangere konsert for ungdom under 18 år. Line Endresen i Norsk Rockforbund utfordrer i samme artikkel kulturminister Anniken Huitfeldt til å etablere en ordning som kan skape flere ungdomskonserter: - Selv om vi ikke liker det, er det jo alkoholsalget som ofte bidrar til at et arrangement går rundt økonomisk. «De som har prøvd å ta med seg små barn på festival, vet at når de store navnene går på, må de små barna gå hjem. Ikke nødvendigvis fordi det er leggetid, men ofte fordi stemningen skifter

når folk har fått i seg for mye å drikke, og det blir ubehagelig for barna å være i nærheten», skriver Kari Randen som peker på idretten som en sektor som har lykkes bedre i å skape attraktive arrangementer uten alkohol. I alle fall i større grad enn musikkbransjen, vil vi legge til for egen del. Hva med artistene? Det er helt sikkert forskjell på artister. Noen synes kanskje at det er kjekt å opptre for fulle folk. Men en del musikere, humorister og andre entertainere har begynt å si ifra at de ikke ønsker det. Bland disse er komikeren Per Inge Torkelsen som under et seminar i tilknytning til IOGTs landsmøte i Sandnes i 2009 fortalte at han etter 40 år i artistbransjen hadde sluttet å opptre for fulle folk. Opptreden burde være kommunikasjon mellom scene og sal. Da er det svært vanskelig å delta i et samspill der den ene parten er opptatt med hente ølglass, konsumere innholdet i glassa og så litt seinere måtte gå ut for å kvitte seg med væske igjen. Og det er enda på et tidspunkt før promillen har kommet så høyt at interessen for det som skjer på scena fullstendig har avtatt. Og det er selvsagt ikke bare artistene som blir forstyrret. Under den årlige Sildajazz-festivalen i Haugesund, må en på mange konserter komme seg helt på første benk for at musikken skal overdøve klirring i glass og tilhørende høylydt samtale. Hva med den alkoholfrie sektoren? Det sier seg selv at jo flere av kulturarenaene som skal finansieres med alkoholomsetning, blir det stadig vanskeligere for de som skal greie seg uten. De vil for mange framstå som mindre attraktive og selvsagt ikke få den ekstra inntekten som ølsalget fører med seg. Bortsett fra nisjetiltak som retter seg mot spesielle grupper, vil det etter hvert bli svært vanskelig å opprettholde alkoholfrie kulturarrangementer av noe størrelse. Selv om en kanskje skal være forsiktig med å kategorisere valgkamp som underholdning, er det påfallende at det mange steder er blitt helt vanlig å arrangere politiske debatter på pub – det er jo snart det eneste stedet folk gidder å gå ut... Skjenkepolitikk Spørsmålet om alkoholbruk på kulturarenaer er sterkt framme i diskusjonen om hvor lenge skjenkestedene skal få lov til å skjenke. I Bergen vil det nyvalgte byrådet gi utvidet skjenketid til steder hvor det foregår kulturvirksomhet, som revyer, kabareter, teater og konserter.

accent nr 5, 2011

5


fe t mulig å skaf ingen gjør de t de er eld gj Alkoholomsetn en ne. Men til gj skludert fra de store stjerne ek ir bl m so r mange gruppe samme. grunn av det opplevelsen på 00 at Foto: Be a 20

6

Det forrige byrådet kuttet skjenketida med en halv time, noe som ifølge Tom Greni på Rick’s førte til en nedgang i inntektene på 2,6 millioner kroner for hans sted. Med en halv times lengre skjenking kan de øke kultur- og konserttilbudet, noe som vil «gi mer penger til lokale musikere og artister». Den større sammenhengen Men koplingen kultur og alkohol er ikke begrenset til bruk i tilknytning til selve kulturaktiviteten. Det handler i økende grad om at alkoholindustrien pumper penger inn i kulturlivet for å sikre seg framtidige kunder. Vi er selvsagt i stor grad forskånet fra dette i en kultur som forbyr alkoholreklame. Da vil sponsing også stort sett være forbudt, selv om vi har nok av eksempler på de som har forsøkt å finne sine smutthull. En studie utført av The Brewers of Europe tyder på at europeiske bryggerier bidrar med 1 milliard euro til blant annet sponsing av kulturlivet. En stor del av disse pengene går til idrettsarrangement, men i tider med budsjettkutt i det offentlige, er det større behov enn noen gang for privat finansiering av lokale sosiale og kulturelle evenementer, heter det i rapporten. Det er snakk om kunst, kultur, innovasjon og forskning – og sport. Dermed oppnår en at den alkoholavhengige kulturen også blir et virkemiddel til å skaffe alkoholindustrien

accent nr 5, 2011

alkoholbrukere også i framtida gjennom å skape økt aksept og alminneliggjøring av alkohol i alle sammenhenger. Få fakta Vi har lagt på bordet få fakta og tall. Men vi har gitt ganske mange eksempler på at en økende del av kulturlivet i Norge blir avhengig av alkohol. Eller sagt på en annen måte: Samfunnet blir mer og mer avhengig av å gi bevillinger og legge til rette for alkoholbruk for at vi skal ha kulturaktiviteter. Dette er ikke noe særnorsk fenomen. I utlandet er det enda mer vanlig at alkohol er drivkraften. Så kan vi spørre oss om det er en formildnende omstendighet eller om det burde skremme oss til å sørge for at trenden snur. Hva er egentlig kultur? Og hva er det som utvikler den? Er alkoholen i ferd med å drukne i ølglasset? Er det kulturen skal selge alkohol? Eller er det omvendt? Risikerer vi at alkoholen tar strupetak, slik vi sitter igjen med er en kultur i åndenød?

Årets julegave! VideoArkivet - Godtemplarhistorien i bilder... 38 DVD’er, 1 CD-rom, samt et 130 siders hefte med bakgrunnsinformasjon om filmene. 75 timer filmhistorie, 315 filmer fra IOGT, IOGT-J/Juba og NGU/Juvente. Pris: kr.

500,- + porto (160,-) Bestilling sendes til: hanserik.skoglund@bumblebee.no eller på SMS 920 37 128


7

accent nr 5, 2011


faglig bakgrunn

hjelper ikke å snakke om

ansvarlig drikking Alkoholindustriens kampanje for «ansvarlig drikking» har liten effekt eller virker til og med mot sin hensikt, viser ny britisk rapport.

8

Den britiske organisasjonen Alcohol Consern har publisert en ny rapport som gjennomgår ulike alkoholpolitiske virkemidler. Rapporten peker på at det er tilstrekkelig med bevis for at kampanjer for «responsible drinking» (ansvarlig drikking, eller måtehold), som alkoholnæringa gjerne sponser, har liten effekt eller til og med virker mot sin hensikt. Selv om de advarer for eksempel mot å kjøre med promille, bidrar kampanjene til å normalisere og fremme drikking i sin alminnelighet. Forskere fra Glyndwr og Bangor universiteter har foretatt gjennomgangen. De mener det er mer effektivt å gjøre alkoholen dyrere eller vanskeligere tilgjengelig – hvis hensikten er å redusere forbruket og alkoholrelaterte skader. Forskningsrapporten fastslår at alkoholindustriens helse-budskap ofte er tvetydig og utydelig når det kommer hva slags omgang med alkohol som er tilrådelig. Typisk er det at de fremmer alkoholbruk som et positivt livsstilsvalg, og at alkohol først og fremst skaper problemer når den inntas av «uansvarlige forbrukere». Dette står i skarp kontrast til alkoholforskning som konkluderer med at skadene øker proporsjonalt med økende forbruk og at all bruk er potensielt farlig/skadelig. - Det foreligger faktisk ikke noen overbevisende bevis på at «ansvarlig

drikking»- kampanjer kan bidra til å redusere alkoholskader, sier professor Rob Pole ved Glynwr-universitetet. Alkoholindustriens interessekonflikt er så markert at mange uavhengige helseaktører, deriblant WHO, forsøker å hindre at industrien får en rolle i policy-utforming og helsefremmende arbeid på alkoholområdet. Vil forby reklame Helseministeren i Wales, Lesley Griffith, mener det er på tide å forby alkoholreklame. Dette er ment å være en av flere virkemidler for å bekjeme overdreven alkoholbruk. Han vil også ha minimumspriser på drikkevarer. Storbritannia har forbudt å selge alkohol under selvkost. Det mener Griffth er et steg i riktig retning, ifølge Walesonline.co.uk, men det er ikke nok. Han ønsker å dra lærdom av tobakksfeltet. Helsesektoren responderte positivt på ministerens uttalelser. Professor Gerhard Hastings ved Instiute for Social Marketing and the Centre for Tobacco Control Research ved Stirlinguniversitetet sa at et totalforbud mot alkoholreklame kan være veien å gå. Han fikk støtte av lederen for British Medical Association i Wales som sier at forslaget kan bidra til å takle de soaring kostnadene på alkoholrelaterte skader, særlig blant ungdom.

..siden sist Den aller

accent nr 5, 2011

verste fienden

opp i ulle klare å ordne - Jeg trodde jeg sk le, var vil jeg te en det enes dette også selv, m r herreassistenttrener fo å drikke, forteller dal, i boka enn, Steinar Mun landslaget i langr Kirkens av tt gi t du ser», ut mye, «Ingen er bare de rti bo rt væ r st. - Jeg ha er t Bymisjon nå i hø De ol. så ille som alkoh men ikke noe er til n nden, sier ha den aller verste fie storie tober. Mundals hi ok i nå A-magasinet enk ta er n de de, og er sterk og gripen nngåelige plan. Et av de uu re fle på de en vekk rge at No i k sli t tte: Er de r som spørsmålene er de ge in far er e m m e de sa re man må selv gjør væ å t m t skal være legiti Mundal for at de nspunkter? helt enig i hans sy

Bombarderes med alkoholreklame Britiske unge føler seg bombardert med reklamebudskap fra alkoholindustrien, viser en nypublisert rapport fra britiske Alcohol Concern. I den største britiske spørreundersøkelsen om barn og aloholreklame, har 2300 britisketenåringer fått si sin mening. Mange av dem helt ned i 11-års alderen er jevnlig eksponert for alkoholreklame, til tross for enighet blant helseeksperter om at alle under 18 år skulle vært bskyttet mot slik eksponering. Med undersøkelsen bryter Alcohol Consern barrieren som har hindret ungdommer fra å ta del i diskusjonen om regulering av alkoholpromotering. For barn og unge har nemlig sterke meninger om temaet. Britiske ungdommer støtter kravet om strenge reguleringer for å beskytte mindreårige: 60 prosent av dem vil ha kinoreklame begrenset til filmer for de over 18 år, nesten like mange vil flytte alkoholreklame på tv til etter klokka 21 og begrense alkoholreklame til salgs- og skjenkesteder. En mer plagsom konklusjon, er at ungdommene ikke gjenkjenner mindre åpenbare reklamestrategier de utsettes for gjennom utradisjonelle kanaler så som sponsing og digitale medier.

et bruk... 1000 liter tilligeg ere år ble tatt

tid En smugler som med 1000 liter n sjo ta lls to på Eda e sigaretter, forsøkt alkohol og 22.000 r va ne re va rne om at å overbevise tolle . len da åm er Gl til eget bruk, meld e litaueren var så rig -å 34 n de til Bilen llerne ikke kunne tungt lastet at to erke til den. Det unngå å legge m t Värmlands tingrät trodde heller ikke ers ed ån m nen til fire på og dømte man fengsel.


faglig bakgrunn

Finland og danmark øker

alkoholavgiftene Danmark øker sine vinavgifter med mer en 50 prosent neste år. Også finnene planlegger å øke alkohol-avgiftene - for å skåne mindreårige mot alkoholskader.

Dersom den finske regjeringa får det som den vil, øker avgiftene på øl og cider med 15 prosent. Foto: saulyte

Det høres imponerende ut: En 55 prosents økning av avgiftene på vin. Men når utgangspunktet er svært lavt, innebærer det bare en prisøkning på tre kroner og femti øre for ei vinflaske. Tilsvarende for øl: En økning i avgiftene

astma r Beskytter mot alkoholnyheter, ha søken etter gode

som I sin uopphørlige rskningsrapport å spore opp en fo 19.000 t an Bl a. tm Dagbladet greid as beskytter mot uk br ol oh ant alk bl a at tyder på minst astm te det seg å være vis er ol ng oh illi alk tv av ke dans Ved inntak k i det hele tatt. e rsk no og de som ikke drak e er ifølge danske forsk kan astmarisikoen fra seks prosent til – l de tre en ed m s re se du re du et lad Dagb heter i uka. Hvis er 1-6 alkoholen ikk dr e. du dr is in hv m e t fir en lit ol reduseres risiko drikker mye alkoh ir at det blant pg op let ta pi os Riksh a En norsk lege på rekomst av astm fo e dr g å være min se te vis r ge . rin et -å 10 gerskap ukket under svan hvis mor hadde dr

på 25 prosent innebærer at ei kasse med 30 ølflasker blir 7,60 kroner dyrere. Dette skal gi 625 flere danske kroner inn i statskassa. Regjeringas forslag innebærer også at 20 sigaretter blir tre kroner dyrere. Avgiftene på sjokolade og brus foreslås også økt. Den nye danske regjeringa peker i sitt budsjettforslag på at dansker lever kortere enn innbyggerne i de fleste OECDlandene. Derfor foreslår regjeringa en rekke «målrettede forhøjelser af afgifterne på usunde fødevarer». Røyking og høyt alkoholforbruk er, i følge proposisjonen, blant de alvorligste risikofaktorene for sunnheten. Derfor skal forebyggingsområdet styrkes med 350 millioner kroner. I Finland får øl og andre svakere alkoholsorter en avgiftsøkning neste år på 15 prosent. På andre alkoholvarer vil økningen være 10 prosent. Det er særlig hensynet til barn og unge som er utgangspunktet for den finske regjeringas forslag. Studier har vist at øl og cider er favorittdrikk for mange i 14-18-årsalderen. Men det bidrar selvsagt positivt også at statskasse blir 115 millioner euro tyngre. I utsalg vil alkoholvarene bli 4,5 prosent dyrere. Det vil etter beregningene føre til to prosent mindre alkoholbruk.

jordbær er: Beskyttes av på beskyttelsesfaktor

ne Og mens vi er in av n melde at inntak ka ng Ga s en rd Ve virkninge eli ad ytte mot sk jordbær kan besk t for tig nok gjelder de ger av alkohol. Rik å ot m å derfor advare ning rotter, så avisa m ld ky ns un hetene som i ti bruke de gode ny r bæ rd jo på e Det å lev infor å gå på fylla. rh fo å alkohol, viste seg t de dager før de fikk at r ta an ne mager. En m dre skade på rotte so en no til g e i tilleg er anti-oksydanten editeres. kr al sk ng ga nok en accent nr 5, 2011

9


faglig bakgrunn

nå kommer 02-grensa

Ifølge VG er regjeringa nå beredt på å fremme forslag om at all skjenking av alkohol skal opphøre fra klokka to om natta. Helseministeren avviser derimot påstanden i Stortinget.

10

– Med det vi nå vet, vil det være uansvarlig å ikke redusere skjenketidene, mener Trygve Slagsvold Vedum i Senterpartiet. Helseminister Anne-Grete Strøm-Erichsen avviste i spørretimen 16. november at 02-grensa er klarert i regjeringa. Foto: Stortinget, Torgeir Haugaard, Forsvarets mediesenter Av Eivind Jahren

Ifølge VG er regjeringa nå beredt på å fremme forslag om at all skjenking av alkohol skal opphøre fra klokka to om natta. Helseministeren avviser derimot påstanden i Stortinget. Hvorfor trengte de to år på å komme fram til denne konklusjonen? Spør mange seg. To av regjeringspartiene hadde bestemt seg på forhånd. Svaret er den rapporten fra Statens insitutt for rusmiddelforskning (SIRUS) som ble publisert for et par måneder siden. Rapporten gir klar beskjed: Det er sammenheng mellom skjenketider og vold. En times kortere skjenketid vil i gjennomsnitt innebære 17 prosent mindre utelivsrelatert vold om nettene i helgene. Ifølge VG skal nå også Arbeiderpartiet ha landet på en innskjerping av regelverket, noe helseminister Anne-Grete Strøm-Erichsen imidlertid avviste i Stortingets spørretime 16. november. - Det vil kunne frigjøre politi til andre oppgaver, sier leder i justiskomiteen, Jan Bøhler (Ap). Han får støtte av Trygve Slagsvold Vedum (SP) som peker på at alkohol også spiller en rolle i forhold til voldtekter - i tillegg til den andre

accent nr 5, 2011

voldsproblematikken. Han håper lovforslaget kan bli vedtatt allerede på nyåret. Byrådsleder i Oslo Stian Berger Røsland mener, ifølge VG på sin side at strengere skjenketid snarere vil kunne føre til mer bråk. Generalsekretær Anne-Karin Kolstad i Actis er glad at regjeringa tar voldsproblematikken på alvor. - Å frigjøre politiressurser ved å redusere skjenketidene er et effektivt tiltak som gir rask effekt, men som også vil gi positive utslag for den alkoholrelaterte volden over tid, sier Kolstad, som mener det var på høy tid å gjøre noe med skjenketidene. Frontene i diskusjonen som etterfulgte nyheten om at statsminister Stoltenberg har gitt klarsignal for å starte lovarbeidet, er kjente og forutsigbare: På den enesida står næringslivet med mang NHO Reiseliv som viktigste aktør sammen med de liberale politikerne. På den andre står først og fremst politi og helsevesen sammen med de alkoholpolitiske organisasjonene. Imøtegår forskningskritikk Forskerne Thor Nordström og Ingeborg Rossow er, som ventet, utsatt for sterk kritikk for forskningsresultatene om sammenhengen mellom skjenketider og vold.

Rapporten ble publisert i det anerkjente britiske tidsskriftet Addiction i september. På nettsida til SIRUS imøtegår de kritikken som blant annet går på at sammenhengene er spuriøse (tilfeldige), at de har utelatt viktige variabler og mangel på kontrollgrupper. Rossow og Nordström skriver at sammenhengen mellom skjenketid og vold kan ha flere forklaringer. En utvidelse av skjenketid gir mer tid til drikking og i forlengelsen sannsynligvis mer fyll og dermed mer vold. En annen mulig forklaring kan være at lengre skjenketid fører til en økning i gjestetetthet og friksjon som igjen fører til økning i vold. En påstand om at økt vold snarere kan skyldes økt gjestetetthet og ikke lengre skjenketid, tilbakevises med at det ikke er spørsmål om gjestetetthet opp mot skjenketid, men om gjestetetthet som følge av skjenketid. De to forskerne får for øvrig skryt av kolleger internasjonalt for studien de de har utført. Normalt er unormalt Bare sju av ti kommuner tillater skjenking til maksimaltida som i dag er 03, framgår det av den årlige SIRUS-rapporten om kommunenes oppfølging av alkoholloven. 53 kommuner oppgir at de benytter seg av lovens maksimaltid når det gjelder øl og vin og 45 når det gjelder brennevin. Langt flere kommuner – omtrent halvparten - har skjenkestopp klokka to for øl og vin. I 1997 ble det innført «normaltider» og «maksimaltider» for salg og skjenking av alkohol. Øl og vin kan «normalt» skjenkes til klokka ett på natta, brennevin til midnatt. Øl kan «normalt» selges til klokka 18 på hverdagers og 15 på lørdager. Men disse normaltidene er det nesten ingen som bruker. Som vi nettopp så, tillater ni av ti kommuner at det skjenkes lenger ut over natta. Det gjelder også for salg. Mer enn ni av ti kommuner lar butikkene selge så lenge det er mulighet for det i loven – til klokka 18 på hverdager og 20 på lørdager.


faglig bakgrunn

Åpner fredshus i Møllergata Sekretariatet i Norges Fredsråd har siden mars i år arbeidet med å skape et fredshus i Oslo sentrum. I høst ble kontrakten signert, og dermed er det første fredshuset i sitt slag i Oslo et faktum!

1. januar 2012 flytter Fredsrådet inn sammen med flere av medlemsorganisasjonene i nye og flotte lokaler i Møllergata 12. Med på laget er Nei til atomvåpen, ICAN-kampanjen, Fredslaget, CISV, PBI, Bestemødre for fred, IFOR og Leger mot atomvåpen. Fredshuset skal bidra til en effektivisering av det frivillige fredsarbeidet i Norge. Med den nye arenaen vil fredsbevegelsen få en sterkere stemme og større synlighet

gjennom en fysisk møteplass for blant annet informasjonsutveksling, kompetanseheving, samarbeid og ulike arrangementer. Visjonen er at fredshuset skal utvikles til Norges sentrale møte- og arbeidsplass for alle som engasjerer seg for fred. Ønsker du mer informasjon, ta kontakt med daglig leder Hedda Langemyr via e-post: hedda@norgesfredsrad.no eller tlf. 952 74 822.

Kvinnefredsprisen Når årets tre vinnere av Nobels fredspris hylles i Oslo 10. desember, er det Forum for kvinner og Utviklingsspørsmål (Fokus) og Norges Fredsråd, der IOGT er medlem, som arrangerer fakkeltoget. - Vi regner med at norske kvinner stiller kvinnesterke opp i en felles hyllest til tre fantastiske kvinner som virkelig har gitt ansikt til kvinner som endringsagenter i land i krig og konflikt, sier daglig leder i

Fokus, Gro Lindstad. Hun betegner årets pris som en stor anerkjennelse av kvinners arbeid for fred. Alle årets prisvinnere har brukt intensjonene i FNs resolusjon om kvinner, fred og stikkerhet i sitt arbeid. Ellen Johnson Sirleaf brukte resolusjonen i gjenoppbyggingen av det krigsherjede Liberia. Hennes administrasjon har styrket kvinners rettigheter innenfor alle områder. Etter borgerkrigen er det blant annet opprettet en egen politienhet som etterforsker seksualisert vold. Grasrotaktivisten Leymah Gbowee mobiliserte liberiske kvinner i kampen mot krig og terror gjennom ikke-voldelige aksjoner på en så effektiv måte at

diktatoren Charles Taylor ble tvunget til forhandlingsbordet for deretter å måtte gå av. Også jemenittiske Tawakkol Karman har mobilisert kvinner på grasrotnivå. Hun grunnla «Kvinnelige journalister uten lenker» i 2005. Kvinnene har hatt en nøkkelrolle i opprøret mot president Ali Abdullah Salehs autoritære regime. Inspirert av nobelprisen til Karman tar nå langt flere kvinner enn tidligere til gatene i Jemen for å være med i protesten. Alle de tre prisvinnere representerer på ulike måter ikke-voldelig fredsarbeid, demokrati, ytringsfrihet, og betydningen av kvinners deltagelse i samfunnslivet.

11

Utrydd fattigdom! 17. oktober har siden 1993 vært FNs internasjonale dag for avskaffelse av fattigdom. Den markerte IOGTs internasjonale predident, Sven-Olov Carlsson, med å sende ut en pressemelding der han fokuserer på ikke-smittsomme sykdommer som årsak til fattigdom: Verdens Helseorganisasjon etterlater ingen tvil om at disse sykdommene og deres risikofaktorer er nært knyttet til fattigdom og bidrar til underutviking, mangel på ressurser og sult, skriver Carlsson på IOGTs internasjonsle blogg (www,iogt.org). Det internasjonal samfunnet alt for lenge har mislykkes i å utrydde fattigdom, og et hovedproblem som alt for lenge er blitt oversett, er de

ikke-smittsomme sykdommene og deres risikofaktorer som alkohol og tobakk. 60 prosent av dødsfall i verden i dag er forårsaket av ikke-smittsomme sykdommer (NCD). Derfor er disse en trussel mot sosialøkonomisk utvikling, både på husholdningsnivå og på makroøkonomisk nivå, skriver Carlsson videre.

IOGTs internasjonale president Sven-Olov Carlsson mener at kampen mot ikke-smittsomme sykdommer må prioriteres hvis en skal lykkes i å utrydde fattigdom.

accent nr 5, 2011


NAVN

Vil ha tidligere skjenkestopp og tiltak mot

overskjenking - At jeg ikke røyker, blir forstått i alle miljøer nå. Da er det verre med alkohol. Her blir det ofte reist spørsmål om hvorfor jeg sier nei takk. Jeg blir provosert og stiller spørsmål tilbake: Hvorfor spør du om det? Da blir det gjerne taust. Sier stortingsrepresentant og IOGTer Karin Andersen som heller ikke legger skjul på sine kritiske synspunkter på skjenkepolitikken.

Karin Andersen ble valgt inn på Stortinget i 1997 fra Hedmark SV. Vi møter henne i et møterom hos «Actis» i Torggata 1 i Oslo.

Bare noen få dager tidligere, kåserte hun i losje Rechabs Minde, som hun også er medlem av.

12

Karin Anderse n mener det er på tide å gi fo som de har til lk samme rett arbeid. Helst til bolig vil hun ha de t inn i grunnl oven. Foto: Stortinge t

accent nr 5, 2011

– Der ga du uttrykk for ganske kritiske synspunkter på skjenkepolitikken... - Ja, en ting er å få vedtatt skjenkestopp klokka to på natta. All erfaring tilsier at det vil ha en positiv effekt. Vel så viktig mener jeg det er å få mer effektive tiltak mot overskjenkning. Det vil frigjøre politiressurser til andre oppgaver enn å ta seg av berusede personer. Det er en trist utvikling blant annet når det gjelder psykisk helse og rusproblemer. De personlige lidelsene og helsekostnadene ved dette er formidable. Så er det dette utsagnet da at det er bedre å forebygge enn å helbrede. - Du har vært ganske bevisst på å ta vare på deg selv? - Man har aldri noen garantier. Jeg har ikke følt noe behov for å røyke. Det blir forstått i alle miljøer nå. Da er det verre med alkohol. Her blir det ofte reist spørsmål om hvorfor jeg sier nei takk. Jeg blir ofte provosert og stiller spørsmål tilbake: Hvorfor spør du om dette ? Da blir det gjerne taust. Karin Andersen kommer fra «de dype skoger». – Fra Hans Børlis rike, sier hun, fra Eidskog. - På mange måter føler jeg en ydmykhet til de oppgavene jeg

har fått. Mitt politiske liv startet med kommunalpolitikk i Kongsvinger. Det ble 16 år i bystyret – og så var det fylkespolitikk også. Jeg har gått i den skolen svært mange andre stortingsrepresentanter har fått sin erfaring av. Priviligert - Så langt er det blitt 14 år på Stortinget. Kemner Celius i Nils Kjærs «Det lykkelige valg» uttaler at «på Stortinget er det godt på sitte». Føles det slik for deg også? - Det er snart 100 år siden Kjær skrev denne noe satiriske komedien og det er selvfølgelig en ganske annen verden nå enn i 1913. I min oppvekst i Eidskog drømte jeg aldri om det livet jeg har fått. Som en nyttig ballast har jeg med meg 17 år fra arbeid i barnehage. I en slik jobb møter vi mange ulike skjebner og får ofte store utfordringer. Det har vært gode erfaringer å ha med seg som folkevalgt. Egentlig føler jeg å ha hatt et privilegert liv ved å få delta i og påvirke viktige beslutninger. Mangfoldet er så omfattende. Karins oppgaver har de seinere åra vært knyttet til Arbeids- og sosialkomiteen. Der forholder vi oss til to statsråder. Det er stort sett møter i komiteen hver uke. Jevn strøm med henvendelser - Det blir en tilværelse preget av møter? - Vi kommer ikke utenom at møter er en viktig del av den demokratiske prosessen, men et liv på Stortinget er så meget mer. Jeg er klar over min rolle som ombud. Det er en ganske jevn strøm med henvendelser både fra enkeltpersoner, organisasjoner og lobbygrupper. Vi har vedtatt en arbeidsmiljølov, men den gjelder ikke for oss på Stortinget. - Er det ikke slik at du som politiker ikke skal bry deg om enkeltsaker?


DET LYKKELIG

E VA

- Jeg hørt dette før, men det er enkeltsakene som gir oss kunnskap om hvordan tilværelsen er for mange. Det kan være tidkrevende å møte alle jeg får kontakt med på en fin måte, men jeg prøver iallfall så godt jeg kan. Du vet – vi må leve med at det er forskjell på folk, men utfordringen er at alle i dette landet skal sikres en minsteinntekt det går an å leve av. Det gjelder både for de som har uføretrygd og personer som sliter med andre problemer, blant annet enslige mødre med flere barn. - Det er jo et «rødgrønt flertall» på Stortinget. Hvorfor er det da så vanskelig å få til – skal vi si – noen saker det skinner av? - Det er tre partier og det er ulike synspunkter på flere ting. Det er neppe noen stor hemmelighet at i en sak som sosialhjelp er det Kristelig Folkeparti og SV som står hverandre nærmest. Og selv om det i sin tid ble sagt noe om at ”all makt skal ligge i denne sal” så er det ikke slik i praksis. Når det gjelder å bekjempe fattigdom har kommunene er stort ansvar. Vi har fått til et statlig tilsyn som nylig kom med en rapport etter en kontroll i 50 kommuner. Det viste seg at bare to av disse kommunene innfridde kravene. Borgere har krav på rettledning og hjelp for eksempel for å fylle ut søknadsskjemaer på en riktig måte. Det er ikke lett for alle å ta seg fram i byråkratiet. Hvilke rettigheter har jeg krav på? Boligpolitikken mener hun er kommet helt ut av styring. - Vi har dessverre fått det mest liberaliserte boligmarked i Europa. Her blir det nødvendig å ta noen grep som sikrer retten til bolig på linje med retten til arbeid. Jeg har fremmet et grunnlovsforslag om dette. Vi må kunne bruke Husbanken mer aktivt igjen, blant annet med å sikre midler til rimelige

utleieleiligheter for ungdom. Skattefradrag for renteutgifter må det også gå an å vurdere litt kritisk. På en måte subsidierer staten i dag luksusboliger med milliarder av kroner. Det er penger som kunne vært omfordelt til en bedre boligpolitikk. Skeptisk til lettvinte løsninger - Vi vil alle gjennom livet oppleve depresjoner, sorg og store belastninger. Jeg forstår at mange i perioder kan ha behov for det vi kaller B-preparater. Men dette med medikamenter skal man helst bare bruke i kortere perioder. Her ligger det et stort ansvar hos leger, som ofte velger den lettvinte løsningen med reseptblokka. Det er bedre å komme seg ut i naturen, bare sette seg ned under et tre og nyte synet. Selv har jeg nå gjort det til en vane å løpe ca. 5 km hver morgen ned til jobben. Det hjelper. Så får heller noen papirer bli liggende litt lenger. - Det er mange saker vi kunne kommet inn på, Karin, men det vil gå utover vår ramme her. Det er imidlertid ingen hemmelighet at mange i fredsbevegelsen i den senere tid er skuffet over SV som et fredsparti. Hva mener du for eksempel om Den norske Nobelkomité - bør den settes sammen på en annen måte? - La meg først si at jeg synes komiteen gjorde gode valg i år ved å gi fredsprisen til tre profilerte kvinner - Liberias president Ellen Johnson Sirleaf, Liberias fredsaktivist Leymar Roberta Gbowee og menneskerettsaktivisten Towakko Karmen fra Jemen. Det er greit at det er diskusjon om hvordan komiteen skal settes sammen. Kanskje løsningen kan være at den får medlemmer fra politiske miljøer og personer med en annen bakgrunn?

Vil du ha en bank som kjenner deg?

LG var en komed ie Nils Kjær sk rev i 1913 – faktisk det år et kvinner i N orge fikk stemmerett. H ovedrollene i teaterstykket hadde stortin gsmann og kemner C elius og hans hustru Lavinia. Det va r en tid med en stadig mer fram stormende ar beiderog avholdsbev egelse som ko m til å få stor innflyt else på samfu nnsutviklingen. M en avholdssak og målsak hadde også mange til hengere andre miljøer – for eksempe l i Venstre. Det gir et in ntrykk av situa sjonen at IOGT i Norge i 1918 – foran forbuds-avstem ningen i 1919 – hadde over 1000 losje r med mer en n 67.000 voksne medle mmer og ca. 650 barnelosjer m ed mer enn 40 .000 medlemmer. Medlemstalle t må også vurderes ut fr a at det i 1913 bodde ca. 2.5 milllio ner mennesker i Norge. I 2011 er vi om trent dobbelt så mange.

13

Karin Andersen er nestleder i Arbeidsog sosialkomiteen. I denne funksjonen leder hun arbeidet i den «rødgrønne» fraksjonen. Presset kan være stort – og etter hvert er det blitt nødvendig å skjerme seg. - Mine barnebarn skal erfare at de har en farmor, sier Karin Andersen. Det er ikke først og fremst en stortingsrepresentant som har dem på fanget.

Mange kjenner oss som banken for kristne organisasjoner i Norge. Det du kanskje ikke vet, er at vi også kan være din bank. Vi har lang erfaring med oppfølging av personkunder over hele landet. Ta kontakt på telefon 38 17 35 00 eller www.sparebankenpluss.no for mer informasjon. Det er alltid hyggelig å prate med kjentfolk.

Bente Sørensen kunderådgiver Tlf. 38 17 37 77

accent nr 5, 2011


vår virksomhet

hjelper

gatebarn I india

Åsane folkehø gskole forsøke r å bidra til at ikke utvikler alv gatebarn orlige rusprobl emer. Foto: Ke til Hofslett

14

I dag er det gatebarn i India som nyter godt av engasjementet til elevene på Åsane folkehøgskoles internasjonale solidaritetslinje (ISA). Men det startet i Bulgarsk Makedonia der linja tok initiativ til et formidabelt nødhjelpsarbeid etter jernteppets fall. I samarbeid med «Agency of International Assistance» førte dette engasjementet til betraktelig forbedring av leveforholdene for 150 vanskeligstilte barn. I Guyana i Sør-Amerika hadde linja et tilsvarende samarbeid med Verdens Helseorganisasjon og den humanitære organisasjonen «Hopeful Steps». Dette ga merkbare positive resultater for barn i nød.

I løpet av de siste 20 årene har IOGTs folkehøgskole, Åsane, gjennom sin internasjonale solidaritetslinje (ISA), drevet et aktivt, vellykket og bærekraftig bistandsarbeid.

organisasjonen APSA (Association for Promoting Social Action, en av FORUTs partnere i India). Tomt til senteret er allerede inngjerdet og klargjort. I fjor plantet ISA-elevene trær på området. Arkitekten har gjort ferdig detaljtegningene. Det som mangler er klarsignal fra myndighetene som må måle opp arealet og plassere ut landemerker før byggeplanene kan godkjennes. - Søknad er sendt til myndighetene, og vi har vår plass i køen som beveger seg gradvis framover i byråkratisk tempo, sukker Ketil. I området hvor senteret skal bygges, er det ingen offentlig vannforsyning, og

en brønn vil heller ikke være tilstrekkelig. - Så vi er nødt til å bore etter vann. Bygging av behandlingssenteret er i utgangspunktet budsjettert til en million kroner. - Det er gjennom våre hyppige bøsseaksjonene i Bergen sentrum vi skaffer tilveie det meste av de pengene vi trenger, avslutter lærer Ketil Hofslett som legger til at dersom det er noen av Accents lesere som ønsker å støtte IOGTs folkehøgskoles viktige tiltak for indiske gatebarn med rusproblemer, kan de gjøre det via bankkonto 3411.21.52581.

På fest hos presidenten - Så bygde vi et senter for funksjons-hemmede barn i landsbyen Mochudi i Botswana. Dette prosjektet gjennomførte vi på egen hånd, forteller lærer Ketil Hofslett som er stolt av at «en liten folkehøgklasse var i stand til å realisere et prosjekt av en slik størrelsesorden». Det høstet anerkjennelse både nasjonalt og internasjonalt. Klassen ble, ved åpningen av senteret, offisielt hedret av Botswanske myndigheter med Presidenten Festus Mogae i spissen, ogalle elevene ble senere invitert som æresgjester til en stor fest i palasset. Like etter tsunamien gikk ISA inn i et forpliktende samarbeid med IOGTs bistandsorganisasjon FORUT i Sri Lanka. - Samarbeidet med FORUT preger vår virksomhet fremdeles. Sammen bygde vi en skole og ungdomssenter og tre landsbybibliotek i landet Gatebarn i India - Nå har vi flyttet vårt internasjonale engasjement til India og er i ferd med å bygge et behandlingssenter for gatebarn med rusproblemer i en landsby 100 kilometer utenfor Bangalore, fortsetter Ketil. Dette skjer i nært samarbeid med en indiske accent nr 5, 2011

Her lever man

ge barn unde r helt uverdige forhold. Foto: Ketil Hofsl ett


vår virksomhet

lar seg ikke stoppe av tabuene Seksuell debut i fylla, norsk drikkekultur, narkotika, mishandling og selvbilde. Dette var noen av temaene Hans Inge Fagervik tok opp med elever på Åsane folkehøgskole i slutten av oktober. For Hans Inge lar seg ikke stoffe av sperrer og tabuer.

Hans Inge Fagervik med Åsane folkehøgskoles elever Hilde Rønning Karlsen og Tonje Heika Wiik. Av Synne Hammervoll og Trine Nornes

Hans Inge Fagervik besøkte IOGTs folkehøgskole, Åsane, 21. oktober. På formiddagen holdt han foredrag for elevene, om kvelden var også folk flest invitert til konsert i anledning Åsane Kulturfest. Temaer for Hans Inges forestillinger er sex, alkohol og annen form for rus – ting de kan være vanskelig å snakke om. Men Fagervik lar seg ikke stoppe av sperrer og tabu. Dette er veldig aktuelle og viktige temaer for ungdom i dag, og han traff mange ømme punkter uten å tråkke noen på tærne. Hans Inge Fagervik får god attest fra elevene på Åsane. Det skyldes ikke hans balanserte blanding mellom det humoristiske og det alvorlige, og med musikken nådde han godt fram til ungdommene. Han var ikke belærende og dømte ingen ut i fra deres fortid eller problemer, og dette er viktig ettersom alle elever på folkehøgskole bærer med seg forskjellig bagasje. Men det var ikke bare musikken som gjorde at han satte spor. Minst like viktig var hans møter med andre mennesker som har erfaringer med de problemene han snakket om. Han fortalte om både unge og voksne, gutter og jenter, som hadde delt sine historier med ham. Disse historiene satte et tydelig preg på elevene, og ble også diskutert seinere. Mange elevene kom bort til ham og fortalte sine historier etterpå. Ungdommene satte pris på at han uredd og åpen tar opp ting det ikke snakkes så mye om i dagens samfunn. Dette fikk han godt fram i sangen «Lala»

som handler om «lala-samfunnet»: Vi snakker ikke om ting som er vanskelig eller angår oss selv, men stiller oss på avstand og prøver å ignorere problemene ved å fokusere på noe annet. Skolens peisestue var fullsatt da han seinere på dagen holdt konsert. Elevene satt nærmest oppå hverandre. Han skuffet ikke da heller. Og reprisen på «Lala»-sangen utløste stor applaus.

15 På tre av sangene koret to av elevene på skolens vokallinje - Tonje Heika Wiik og Hilde Rønning Karlsen. Også under konserten tok han opp temaet rus, men han la også stor vekt på å vise kjærlighet til hverandre. Publikum ble tydelig beveget av at han tok opp temaer som er både viktige, sårbare og ofte personlige i sangene sine.

accent nr 5, 2011


VÅR VIRKSOMHET

nytt sammen-senter i laksevåg Siste skuddet på stammen av Son-sentre ble offisielt åpnet 30. september. Det holder til i IOGT-huset på Laksevåg utenfor Bergen, og det var fullt hus på åpningen.

16

Styreleder Fran k Henriksen øn sket gjester og velkommen til medarbeidere åpning av de t nye Sammen -senteret på Laksevåg i Be rgen.

Utenfor skulle

det være rent

accent nr 5, 2011

og pent til åp

ningen.

Smilende gjester, entusiastiske IOGTere, flotte lokalpolitikere, fantastiske elever fra Åsane folkehøgskole, frivillige og elever fra Trappen Motiveringssenter i skjønn forening koste seg med snitter og kaker. Det var noen hektiske timer på formiddag for å få lagt siste finpussen på lokalet før åpning. Arbeidsgjengen fra Trappen Motiveringssenter stod på, og det gjorde også andre frivillige.

Elever fra musikk- og vokallinja ved Åsane folkehøgskole imponerte med sine musikalske innslag. Det var tross alt bare vel en måned siden de begynte på skolen. Styreleder for Sammen Senteret på Laksevåg, Frank Henriksen, åpnet med en liten tale og takket alle som har vært med på å gjøre dette til en virkelighet i Bergen. Videre slapp flere lokalpolitikere, leder for Natteravnene i Bergen sentrum og leder for sosialtjenesten i Nav Laksevåg til. Tidligere rusmiddelavhengige sto fram og fortalte hva Trappen og arbeidsprosjektet for Sammen Senteret har betydd for dem.


VÅR VIRKSOMHET Den høytidelige åpningen foregikk ikke ved klipping av snor, med ved at Marita Moltu (Krf) åpnet ei sløyfe som var hengt opp ved kjøkkenet. Til slutt fikk leder for IOGT i Norge, Helge Kolstad, avslutte den offisielle markeringen. Regionkonsulent Trond Gjøvåg, som styrte ordet denne kvelden, nevnte at senteret foreløpig har tom sofakrok og tomme plasser på veggen der det skulle stå en pc. Da tok et medlem av den lokale IOGT-syklubben «Liv og skvalder» til orde og overrakte en pengegave pålydende kr 10.000,-. - Så da blir det nok snart en sofa eller en pc på dere, avsluttet hun. De første to ukene etter åpning gikk mye tid med til å få på plass ting i skuffer, skap og på lager. Et par brukere kom det også. Totalt i oktober måned var 10 brukere innom for en prat, en kopp kaffe og en matbit. I november har det økt etter hvert som jungeltelegrafen har begynt å virke. Halvveis inn i måneden hadde senteret hatt 30 brukere innom.

17 Mange gjeste

Kontaktperson for Sammen Senteret på Laksevåg er Anette Nystad Muñoz, mobil 40 42 98 99

r og støttespille

re gledet seg

over at Samm

en-senteret på

Laksevåg nå er

en realitet.

Årets solidaritetsjulegave IOGT prosjekt «SAMMEN OM NØDEN» har i 2010 feiret sine første 10 år. I løpet av de årene har mange tusen mennesker fått hjelp til å takle en vanskelig livssituasjon. År om annet er det nå omkring 40.000 besøk på våre ulike SON-senter. Alle blir møtt med en hjelpende hånd og et godt måltid mat. Dersom du nå foran julen hjelper oss med å kjøpe våre gavekort, til en pris av kr 200,-, vil vi takket være god hjelp fra næringslivet, kunne servere 10 fullgode varme måltider. Kortene som blir solgt nå før jul, vil ligge i en stilfull konvolutt med julemotiv og egner seg derfor godt til å kunne gi som gave – både til deg selv – eller andre som har alt!

Ja takk, jeg bestiller gavekort a kr 200,-. Kortene sendes sammen med faktura til: Navn Adresse Postnr./Sted

accent nr 5, 2011


VÅR VIRKSOMHET

Vil bidra til

«alkovett» «Alkovett»

er det nye begrepet som skal få folk til å tenke seg om før en bruker alkohol på en måte som kan skape trøbbel for andre. Det er 30 år siden Alkokutt ble startet.

Av Jan Tore Evensen

18

Av-og-til-lede r Kari Randen ønsker å bidra at nordmenn til utviser alkovet t. Foto: Jan Tore Evensen accent nr 5, 2011

Etter 30 har Alkokutt og etterfølgeren Av-og-til greid å etablere alkoholfrie soner som begrep - både i opinionen og blant myndighetene. Støtten til slike soner har holdt seg stabilt høy, selv om forbruket har økt. Nå lanserer Av og til et nytt begrep: «Alkovett». Det innebærer å tenke seg om før en gjør noe som kan gå ut over andre, forteller leder i Av-og-til, Kari Randen. Derfor har en også valgt slagordet «Det handler ikke om deg». Særlig gjelder dette i de åtte sonene som Av-og-til har definert - arbeidsliv, båt- og badeliv, graviditet, idrett og friluftsliv, konflikter, samvær med barn og unge, sorg og depresjoner og trafikk. - Men det kan også være andre situasjoner hvor en bør være aktsomme. Randen oppfatter ikke dette som en utvidelse av Av-og-tils arbeidsfelt, men som en ny måte å kommunisere på. Alkovett virker å være et begrep som folk fort får et forhold til, og som gir positive assosiasjoner. Tidligere snakket Av-og-til om punktavhold, men dette var i stor grad et begrep som folk ikke forsto. 30 år har gått siden over 50 norske organisasjoner og politiske partier gikk sammen for en mønstring for alkoholfrie soner. Da het kampanjen «Alkokutt», nå er det «Av og til» som gjelder. - Å snakke om alkoholbruk generelt er fortsatt tabu, sier leder for Av-og-til i jubileumsåret, Kari Randen. Det er mange gode grunner til at vi trenger å ta bort det tabuet. Det er det som hindrer oss i å si i fra til en kollega at han drikker litt for mye, eller gjør at barnehageansatte kvier seg for å melde om de mistenker at alt ikke er som det skal være hjemme. Randen har vært daglig leder nå i 3 år, og jobber også før det mange år som kommunikasjonsrådgiver i kampanjen. Hun har dermed god bakgrunn for å se hvordan kampanjen har utviklet seg gjennom årene. - Det Av-og-til først og fremst har fått til på disse 30 årene er å etablere alkoholfrie soner som et begrep. Vi har holdt særlig fokus på trafikk, barn og unge, båt og idrett. Her har vi både synliggjort problemstillinger og løftet debatten. Det er vanskelig å måle effekten av kampanjene, men støtten til disse sonene har holdt seg stabilt høye i alle disse årene, samtidig som forbruket som helhet har gått opp. En evaluering som kampanjen nylig har fått gjort forteller også at en når fram. Av-og-til-modellen gir resultater, og en får gode tilbakemeldinger samarbeidsorganisasjonene. 83% mener at kampanjen gjør en viktig jobb. At vi generelt har fått et mer alkoholliberalt samfunn, mener Randen er den største utfordringen nå. Det drikkes mer og oftere, og er blitt en større del av hverdagen til folk. Da får vi et press også på de alkoholfrie sonene. At det er en sammenheng mellom totalfor-bruket og i hvilken grad en klarer å beholde slike soner er hun ikke i tvil om. - Den sonen som er vanskeligst å snakke om er kanskje det å være sammen med barn. Da går man veldig nært innpå privatlivet til folk, og det kan oppleves provoserende av mange. For Av-og-til er det ikke et poeng å provosere for å være provoserende. - En hører ikke så godt etter når en er sint, som Randen sier.


vår virksomhet

Mange nye medlemmer på

regionkonferanse

Med over 50 deltakere tilstede, hvorav flere helt nyvervede medlemmer var det god stemning og trangt om plassen på hæstens regionkonferanse i Region Øst-Norge i Sarpsborg. IOGT-ere fra hele Østlandet hadde kommet for å planlegge arbeidet i 2012. Her fikk deltakerne høre at det så langt i år var blitt 103 nye medlemmer i regionen. Prosjektet «Ressursteam for fosterhjem», som er i ferd med å bli satt i gang i Østfold, ble også presentert. Her ønsker en å etablere ressursteam som skal følge opp fosterhjemmene, gi dem veiledning og støtte til mestring av hverdagsproblemer som oppstår, fortalte Stina Gudmestad, prosjektleder for aktiviteten. På fredagen ble deltakerne også presentert for «Hav(b)rus». RIO – Rusmisbrukernes Interesseorganisasjon – og foreningen «Alle kan bli rusfri» reiste på ruspolitisk turné langs norskekysten fra Kirkenes i nord til Halden i sør. Reisen hadde gitt sjøfarerne en stor opplevelse, og følelse av å ha mestret noe. En lignende seilas planlegges for neste år.

Gjennomgangen fra områdene i regionen viste også mye aktivitet, og i gruppearbeid ble det gitt innspill til arbeidet fremover. Hvit Jul sto på lista flere steder nå før jul, og det ble fra flere hold presisert at vi må bli flinkere til å komme ut i media med den aktiviteten som foregår. Flere steder planlegges det også Senior- eller FORUT-marsjer. Dette er en måte å bli bedre informert om internasjonale spørsmål, og FORUTs arbeid spesielt, samtidig som en samler inn penger til det samme arbeidet. Ti oppgaveark spredt over en løype på et par kilometer er hovedingrediensen i marsjen. Det ble understreket at det var viktig å samarbeide med andre organisasjoner, slik at en kan lage en større aktivitet ut av det. Dessuten blir det mer penger til FORUT på denne måten, siden startavgiften på 100 kroner går inn dit.

For deg som liker en koselig lokalbank med god kundeservice og rask betjening

JOHNNY ÅREKOL 926 37 789 johnny@tinnbank.no

ARNE REIERSEN 90762676 arne@tinnbank.no

RAGNHILD GLOPPEN 924 16 299 ragnhild@tinnbank.no

Vi tilbyr alt innen lån, sparing og forsikring! Ring oss for avtale eller kom innom i våre trivelige lokaler i Strandgata 150 accent nr 5, 2011


vår virksomhet

T G IO 20

IOGT er en internasjonal organisasjon med ca. 100 medlemsorganisasjoner i drøyt 50 land. Det betyr at det i en rekke land er mer enn en organisasjon. I Norge er det eksempelvis fire: IOGT, DNT, Juba og Juvente. Her kan du se hvilke land IOGT er representert med egne organisasjoner i. Og så kan du lese litt om hva som foregår i noen få av disse landa. Som du ser, er det noen områder der organisasjonen er bedre representert enn andre. Det gjelder særlig Nord- og Øst-Europa, Øst-Afrika, Vest-Afrika og Sør-Øst-Asia. IOGT International har kontor i Mölnlycke utenfor Göteborg i Sverige. Les mer på nettsida: www.iogt.org

accent nr 5, 2011

IOGT USA Virksomheten består først og fremst av sosiale aktiviteter gjennom året, med sommerleir for ungdommer som et høydepunkt på sommeren. Organisasjonen har mest medlemmer i nordøst og nordvest. Driver kampanje for alkoholfri idrett.

N U O R A

JES IOGT Guinea-Bissau Arrangerer juniorleirer og fritidsaktiviteter for barn og unge i og omkring hovedstaden Bissau. Har spredt ideen om rusfrie aktiviteter for barn og bidratt til at det finnes JES IOGT-organiasjoner i flere land rundt Guinea. Samarbeider med IOGT i Sveits og Tyskland og har arrangert flere regionale seminarer og leirer.

IOGT i Liberia har i underkant av 5000 medlemmer. Med støtte fra IOGT på Lørenskog gjennomfører organisasjonen kampanjer for å skape oppmerksomhet om negative virkninger av alkohol og andre skadelige stoffer. Dette skjer blant annet gjennom radio-teater som framføres både på engelsk og flere lokale språk, gruppediskusjoner og utdeling av løpesedler. Organisasjonen har vært i drift i 103 år, til tross for stor fattigdom, borgerkriger og annen uro i landet. IOGT i Liberia arbeider fortsatt i «ordensformer», hvilket innebærer at møtene gjennomføres etter et spesielt mønster (ritual) og at møtedeltakerne har «uniformer» som understreker likhet på tvers av sosial status, kjønn, etnisk tilhørighet og så videre.


vår virksomhet

ND THE WO RLD People Centre for Development and Peace, Kambodsja Arbeider alkoholpolitisk både på lokalt og nasjonalt nivå for å få på beina en nasjonal alkohollovgiving. Arbeider nedenfra og opp for å få folkelig støtte, men samarbeider også med WHO og er medlem av nettverket APAPA (APAPA (Asia Pacific Alcohol Policy Alliance). Bruker radio for å nå allmenheten.

REACT, Makedonia Arbeider for barn og unges rettigheter og for forståelse mellom ulike folkeslag. Deres aktiviteter skal hjelpe unge til å bli sterke og aktive i samfunnet for å bedre situasjonen for de ynge i landet.

21

Nada India Foundation En del av det internasjonale nettverket Nada som bruker akupunktur for å avvende folk fra narkotikaavhengighet. Gir også eldre og ungdommer mulighet til å lære seg bruk av datamaskin og radio. Arbeider alkoholog narkotikaforebyggende gjennom nettverk som ITYF (Indian Temperance Youth Federation). Agiterer for barns rettigheter.

accent nr 5, 2011


Vår virksomhet

Hvit jul i år også Kampanjen Hvit jul går ut på å oppfordre til rusfrihet i samvær med barn på helligdagene i jula. Vi har allerede gjort gode erfaringer på sosiale media som Facebook. For øvrig satser en i år litt mer på bilder og på litt mindre tekst enn tidligere år. Blant annet er det utviklet nye plakater.

Det er det ikk e noe problem for meg å væ med på, sa kje re ndisstylist Jan Thomas da ha undertegnet n Hvit jul-avtale n. Foto: Trude Sle tteberg

22

Foreldrenes alkoholbruk gjør jula til en høytid som mange barn gruer seg til. Siden jula regnes som barnas høytid bør hensynet til barn veie sterkere enn voksnes ønsker, sier prosjektleder for Hvit jul, Trond Gjøvåg. Derfor inviterer IOGT, Juba og Juvente voksne til å skrive under på en kontrakt der de moralsk binder seg til ikke å drikke alkohol på julaften og de to juledagene. Kontrakten kan de skrive under på under stands som det i skrivende stund er planlagt 60 av rundt omkring i landet. Eller de kan gjøre det på nettet – på www.hvitjul.no eller facebook Hvit jul. Kontrakten er kanskje aller viktigst som en start på en dialog. Ikke alle vi møter ønsker å underskrive, men målet er at alle vi møter skal få noen tanker omkring alkohol og samvær med barn. De tre organisasjonene ønsker også å skape aktivitetstilbud ti barn og unge i jula som er garantert rusfrie. - Spesielt utfordrer vi i år lokale politikere til å slutte seg til aksjonen. Vi legger også opp kampanjen slik at det skal være enkelt for enkeltpersoner også utenfor organisasjonen å arbeide for å samle inn underskrifter.

Konkret er måla i 2011 å • Samle inn 10.000 «kontrakter» • Få 100 lokalpolitikere til å signere kontrakten • Ha 75 stands • Gjennomføre 30 juleaktiviteter • Engasjere minst 250 medlemmer i avholdsorganisasjonene Blå Kors gjennomførte i 2008 en større undersøkelse rundt nordmenns holdninger til alkohol, blant annet i samvær med barn. Et stort flertall, 86 prosent, sa seg uenig i påstanden om at voksne kan drikke alkohol på samme måte med barn til stede som når bare voksne er tilstede. Men bare 46 prosent mente at voksne ikke bør drikke alkohol med barn til stede.

gode holdninger, - Dette er et tema hvor mange har Hvit jul-kampanjen går. sene gren men er usikre på hvor r prosjektleder kan kanskje bevisstgjøre flere, håpe Trond Gjøvåg. accent nr 5, 2011

Ved å pynte vårt juletre bidrar du med støtte til FORUTs innsats for å bekjempe fattigdom og urettferdighet blant barn og unge i flere land. Pynt vårt digitale juletre på www.pyntjuletreet.no

juletreet Hjelp FORUT å pynte pfordrer Fram til julekvelden op nte juletreet.» py å FORUT: «Hjelp oss FORUT en - For første gang lager r kampanjesie , nettbasert kampanje dthun som Mi var Ing og markedssjef n. Alle nse po res på nt spe er ganske FORUT, til ve ga som vil gi en liten jule julepe kjø å om nn kan gjøre det gje på eet tre jule på s» ge en pynt som «h internett. til stede på - Det er viktig at vi er r, både med die me iale sos i nettet og nitære ma hu informasjon om vårt og innsamr nje pa kam arbeid og med bruker jo linger. Stadig flere av oss sie n, r Ingvar og mer tid på disse stede vsagt også tar sel T legger til at FORU åten» med lem am «g på i mot bidrag faste gaveoverføringer til FORUTs n minner Ha 7. konto 7874.06.6124 kken som uti ttb ne re sto også om den finnes på forut.no.


Debatt

Vin på biblioteket av IOGT i Lørenskog Aage Wiik og Roy Hagen

Vi viser til kunngjøring i Lørenskogposten nr. 35/2011 vedr. salg av alkohol ved arrangementer i Lørenskog bibliotek fredag 28. oktober 2011. Ved å undersøke bakgrunn for dette tilbudet fikk vi kunnskap om at saken ble behandlet i Lørenskog formannskap 12. oktober 2011. Skjenkebevilling ble gitt mot 3 stemmer. Det var kultursektoren som søkte om bevilling. Vi registrerte at rus- og avhengighetstjenesten ikke hadde innvendinger mot at bevilling ble gitt. I retningslinjene til tjenesten står det bl.a. at oppgaven er å føre «kontroll med og redusere alkoholbruk samt forebygge og redusere rusmiddelproblemer.»

Hvordan harmonerer dette med å anbefale salg av alkohol i et kommunalt bibliotek ? Dessverre har det i de senere år vært en betydelig økning i forbruket av alkohol og narkotiske stoffer. Dette har igjen ført til større rusproblemer. Vi mener på denne bakgrunn at det er viktig å verne om det vi vil kalle «rusfrie arenaer», - noe som også har bred støtte i opinionen. Det er svært mange som mener at idrett og alkohol ikke hører sammen. Det er også uheldig å servere alkoholholdige drikker på arrangementer hvor det er barn tilstede. Tradisjonelt har for eksempel kinoer og biblioteker vært steder uten salg av alkohol.

Vi synes det er en form for populisme når kultursektoren i kommunen er en pådriver for stadig lettere tilgang til alkohol – for eksempel ved arrangementer på Skårer gård og nå – som i sistnevnte tilfelle – på Lørenskog bibliotek. Det er en uheldig formulering når det i kunngjøringen står kort og godt «Salg av alkohol» – tydeligvis som noe meget viktig. Et slikt tiltak kan ikke bidra til redusert forbruk av alkohol. Symbolverdien ved dette er også uheldig. Vi håper ved utarbeidelse av ny rusgiftpolitisk plan for Lørenskog at våre folkevalgte klargjør at offentlige arrangementer i kommunal regi skal være rusfrie.

23

MØTEPLASSEN:

Eidesvik Invest AS Offshore ASA

www.poppcorn.no

Støtt MA i arbeidet for en rusfri trafikk BLI MEDLEM Kontakt oss på Tlf. 22 95 69 69 Eller på www.ma-norge.no

accent nr 5, 2011


Avsender: IOGT, boks 8857 Youngstorget, 0028 Oslo

B Kontakt IOGT:

Henvendelser vedrørende medlemskap, adresse-endringer mv. sendes til adressen over, eller på telefon til 23 21 45 80.

46 nye medlemmer

på en måned

- Det bidrar godt til et medlemstall på rundt 300, forteller superverver i Karmøy, Torstein Torbjørnsen. - Mange er bekymret for at det blir få aktive ut av det... - Vi kunne selvsagt tenkt oss enda flere som ble med i ulike former for aktiviteter. Men det er faktisk en del vi ser igjen både på møter og i andre sammenhenger, sier Torstein. Flere nye har funnet veien til våre losjemøter. I Karmøy driver IOGT både et tilbud til eldre ungdommer som sliter og frivilligsentral, og disse er i noen grad tilført frivillige blant de nyvervede. Disse aktivitetene er også gode å vise til, når vi skal fortelle hva IOGT gjør i praksis. En god del av de vi verver, sier seg villige til å være med på ting, for eksempel leirer for barn med spesielle behov eller Hvit jul-stands. Når det kommer til stykket er det jo ikke alle det passer for eller alle som våger, men vi har hatt med noen – også på vervestand. Nå tenker vi oss å prøve med Enestående familier, så får vi se om det passer for noen av dem. Ellers har vi hatt konsert med Hans Inge Fagervik og flere utflukter som tilbud til de nye medlemmene. Vervegeneral Roar Olsen bekrefter at det er en del nye medlemmer som finner å ville engasjere seg blant annet i IOGTs prosjekter. – Den generelle oppfølgingen av hvert enkelt nye medlem er fortsatt for dårlig, men det kommer seg. 58 nye

medlem Torbjørn mer så langt i år, kan sen i K armøy T registre orstein Foto: Eiv re. ind Jah ren

t det er an bekrefte a k g je r o tr g ral i - Je er vervegene si , t» h ig h e «all tim eller at en, når vi fort ls O r a o R , T IOG øy resulterte rm a K å p ts sa n en verveinn på mindre en r e m m le d t e i 46 m var det hente g g e ll ti I . st ø i år. måned i h mer tidligere m le d e m e y n inn 12

- Hvor er det verves mest? - Det er i Vest, og særlig da i Karmøy og Haugesund. I år utmerker også Grenland seg som et område med god medlemstilgang. Handelsstevnet i Skien ga 22 nye medlemmer, og vi har fått 30 til i samme området i år. Statistikken viser at det verves fra 45 til 71 medlemmer i løpet av en måned. Snittet på 6,5 ligger rimelig stabilt. - Nå går det mot jul og Hvit jul kommer kanskje i veien for vervearbeidet? - Nei, det ser snarere tvert imot ut til at Hvit jul hjelper oss. For noen er det en grei inngang til å spørre om de også lever rusfritt resten av året når de først har sagt ja til å feire juledagene uten alkohol, sier Roar Olsen. Rundt halvparten av IOGTs medlemmer i dag, er vervet de siste fem åra. Samtidig som ververesultatene har gått opp, har også gjennomstrømningen av medlemmer økt. Nettoen blir derfor langt lavere enn det vervestatistikken skulle tilsi. Men medlemstallet har faktisk økt fra 2.510 i 2005 til nesten 4.000 i 2010. De siste fire åra har antall vervede ligget mellom 598 og 826.

Accent 5  

Accent 5 medlemsblad IOGT

Advertisement