Page 1

/2018

03

Vi er 50 ĂĽr!

www.jacobsen-dental.no

/

tlf: 22 79 20 20

1


03/2018 Utgis av Jacobsen Dental AS Adm. dir: Bjørn Myhre Besøksadresse: Jacobsen Dental AS, Alfaset 1. Industrivei 4, Oslo Postadresse: Jacobsen Dental AS, Postboks 97 Alnabru, 0614 Oslo E-post: firmapost@jacobsen-dental.no Web: www.jacobsen-dental.no Telefon/faks:

Oslo T 22 79 20 20 F 22 79 20 21 Bergen

T 22 79 20 20 F 22 79 20 71 Trykk:

Konsis

50 år med moro! Kjære leser. I disse dager feirer Jacobsen Dental AS 50-års jubileum. Vi synes denne begivenheten er verdt å feire med dette nummer av kundemagasinet vårt, NullHull, som i sin helhet er viet et lite tilbakeblikk, ikke bare på vår egen bedrift, men dentalbransjens utvikling gjennom disse årene. Teknologi, rammebetingelser og samhandel mellom ulike aktører har utviklet seg voldsomt i vår som i de fleste andre bransjer. Som det utdypes et annet sted i bladet har vi tross utviklingens både positive og negative sider, hele tiden forsøkt å holde fast i en ting, nemlig å ha det moro. Jeg håper du også vil synes det er moro, interessant og litt lærerikt å lese dette jubileumsmagasinet, og vil samtidig benytte anledningen til å ønske dere alle en riktig god sommer!

Vi tar forbehold om eventuelle prisendringer og skrivefeil. Alle priser i bladet er inkl mva.

2

Adm. dir. Bjørn Myhre

tlf: 22 79 20 20

/

www.jacobsen-dental.no


Innhold 03

/2018

4-9

Gratulerer med dagen!

10-11

Tannlegefamilien på Skjetten

12-14

50 år med moro!

16-18

30 år med Siemens/Sirona/Dentsply Sirona

19-21

XO-Care: Historien om innovation

22-26

Intervju med presidenten og generalsekretæren

NYTT NAVN Kristina Grimstad – Grafisk Designer/Markedskoordinator Vår nye grafiske designer/markedskoordinator heter Kristina. Hun er 36 år, opprinnelig fra Hareid, og bor på Hovin med samboer og datteren på 1,5 år. Kristina er utdannet grafisk designer fra Høyskolen Kristiania, og har 12 års erfaring fra design- og mediebyrå. Vi ønsker Kristina velkommen til Jacobsen Dental!

www.jacobsen-dental.no

/

tlf: 22 79 20 20

3


I Jacobsen Dental Er servicen sentral Takket være Torben, Marius, Stein Arild og Frodes arbeidsmoral Som jo er kolossal Ble vår nye klinikk helt førsteklasses Royal! Og Monica, vårt kvinneideal, er helt fenomenal Hjelper oss når vi holder på å bli gal HUN finner det vi trenger av material I sin rikholdige utstyrsjournal Gratulerer med 50 år, Bjørn Myhre, Jacobsens general Hilsen fra Maj, Sifeta, Kamilla og Vibeke, Tannlegesenterets Femme Fatale (befal) Og fra Jo Jo som på klinikken går for å være helt fartsgal

Takk for leveranse av nytt utstyr og alt godt samarbeid i anledning nyåpning av Sana Oris tannklinikk 29. januar i år. Vi gratulerer Jacobsen Dental med 50 års jubileet og sender et rungende HIPP HIPP HURRA! Sana Oris tannklinikk

F.v Alexander Herbst, Angelika Kotschurow, Anita Vatnehol, Mona D. Storøy, Idunn B. Dyrhaug, Rakel Dyrhaug, Signe S. Monsen

Jubileum etter 50 år, Vi vil takke for den gode servicen vi får. Vårt samarbeid har vart i 3 års tid, Når Eirin kommer innom er hun alltid blid. Hyggelige folk og vennlige smil, å velge ­depot, vi var aldri i tvil. Med dere på lag, vi kommer alltid i mål, Vi ser frem til godt samarbeid i mange flere år. Gratulerer!

Mvh Janita og Lars Tannlege Klouman AS

4

tlf: 22 79 20 20

/

www.jacobsen-dental.no


Gratulerer med 50-årsdagen, og takk for 15 år som leverandør og samarbeidspartner. A1tannlegen i Arendal

Hipp, hipp hurra for Jacobsen Dental som fyller femti år. Paul Arne Hordvik, Arken Tannlegesenter

Vi gratulerer Jacobsen Dental med jubileet, og takker samtidig for godt samarbeid gjennom mange år! Hilsen tannlegene Hans-Arne Melleby og Gisle Lauvstad

www.jacobsen-dental.no

/

tlf: 22 79 20 20

5


Gratulerer med 50-årsjubileet. Takk for godt samarbeid i nærmere 30 år. Takker for god service på ordrekontoret, servicekontoret, verksted og teknikerne. Alltid hyggelige og gjør det beste de kan for oss! Hilsen tannhelsesekretær Jane ­Aalen og tannlege Gunnar Moland ved Vestkanten Tannlegesenter

Gratulerer med jubileet, og lykke til med de neste 50. Alltid god og hyggelig service. Hilsen Kari og Knut

Dental Kjære Jacobsen med 50 år Gratulerer så mye t samarbeid Håper på like god de neste 50 en Med vennlig hils legekontor AS Vøyenenga Tann Grålumtannlegene gratulerer Jacobsen Dental med sitt 50 års jubileum!

6

tlf: 22 79 20 20

/

www.jacobsen-dental.no


Gratulerer med 50 årsdagene våre!! For 50 år siden åpnet min far tannlegekontoret her i Sandvika,tegnet og inn­ redet av Bjarne Jacobsen. Jeg begynte å jobbe for 29 år siden sammen med mine foreldre og kjøpte praksisen noen år etter at min far pensjonerte seg. Da ble det full oppgradering av to kontorer, igjen levert av Jacobsen Dental. Takk for godt samarbeide og god service. Hilsen Kristin Solhaug

Vi kan se tilbake på et godt og langvarig kunde­forhold til Jacobsen Dental A/S gjennom 3 generasjoner tannleger i vår praksis. Vi ønsker Jacobsen Dental til lykke med 50 års jubileum og ser fram til et like godt kundeforhold i fremtiden. Tannlegene Per og Per-Christian Otterstad

Vi ønsker å gratulere Jacobsen Dental med 50-års jubileet! Vi har samarbeidet tett med Jacobsen Dental gjennom oppstart av flere tannklinikker i O slo. Gjennom perioden har de vist et bren nende engasjement kombinert med et hø yt faglig nivå. De har en servicegrad som er helt unikt, med medarbeidere m an lett blir glade i. Vi håper på mange go de år sammen. Hilsen, Smil Tannleges enter Jacobsen Dental AS 50 år!! Til lykke m ed jubilee t!! Selv har je g vært tro fa st nøyd kund e fra min fø og forrs Sirona E1 i 1977 til m te Siemens it t siste kjøp av Sirona S inius!..«Ille bra», som vi øst foldingane sier! Hilsener o g gratulas jo ner fra tannlege K nut Nygaa rd, Stavern

www.jacobsen-dental.no

/

tlf: 22 79 20 20

7


Gratulerer så mye med 50 år! Tusen takk for hjelpen vi får. Veien som tannlege er ikke smal. Heldigvis har vi Jacobsen dental. Vi får alltid varer som vi forventer. Hilsen Helsehuset tannlegesenter Gratulerer så mye til Jacobsen Dental med 50-års jubiléet! Vi har et tett samarbeid med noen av de flinke medarbeiderne hos Jacobsen Dental, som vi snakker med nesten hver uke:) Til lykke med 50 år og det blir spennende å se hva de 50 neste årene har å by på! Beste hilsen Yun Therese Korstadhagen Tannlege/eier av Tann-klinikken.no Smestad

agen! ed 50-årsd m r re le tu Gra gen så anlednin Benytter og r alltid god til å takke fo jelp. mye god h g o e ic rv e s g hilsen Med vennli jø Kristin Røs enteret Tannhelses AS Lørenskog

8

Hipp hipp hurra! So kjekt at Jacob sen Dental fyller 50 år . Vi har hatt gleden av å ha Jacobsen so m hovedleverandør i 30 år. Din Tannlege, Je ssheim og hele teamet gra tulerer!

tlf: 22 79 20 20

/

www.jacobsen-dental.no


Gratulerer så mye med dagen! Vil samtidig benytte muligheten for å takke for et langt og trofast samarbeide. Samarbeidet mellom Aurskog Tannlegesenter og Jacobsen Dental AS går helt tilbake til1982. Tusen takk for rådet når det kom til innkjøp av CEREC, det har gitt både oss og pasientene en ny hverdag. Hilsen Aurskog Tannlegesenter AS Jeg ønsker å gratulere Jacobsen Dental med 50-årsdagen. Jeg kjøpte min første unit av Jacobsen Dental i 2003, og har nå i nyere tid investert i CEREC-systemet. Veldig godt fornøyd med service generelt og support på CEREC spesielt. Lykke til i 50 nye år. Mvh Arve Brekka, Markens Tannlegesenter, Kristiansand.

Fornøyde kunder på Asker og Bærum Tannklinikk gratulerer JD med 50 årsjubileet.

Jeg jubilerer samtidig med Jacobsen Dental, var ferdig utdannet tannlege i 1968. Min første klinikk ble innredet i -72 med god hjelp av Bjarne Jacobsen, en fargerik person med mange gode ideer. Han overbeviste meg blant annet om at saloondører var genialt på et tannlegekontor. Jeg beholdt disse dørene i bortimot 30 år. Jeg ønsker Jacobsen Dental lykke til med jubileet. Torstein Tryti, kjeveortoped, Asker Tannhelse

www.jacobsen-dental.no

/

tlf: 22 79 20 20

9


TOPP STEMNING: Her er ­tannlege Håkon Giving flankert av sine tre sønner og kolleger, fra venstre Erik, Petter og Jonas.

Tannlegefamilien

PÅ SKJETTEN

To generasjoner, men hele fire tannleger. Møt Håkon Giving og hans tre sønner som oppsiktsvekkende nok alle fulgte i pappas fotspor. Tekst og foto: Erik Valebrokk

T

annleger som er barn av tannleger er på ingen måte et ukjent fenomen, men når du får tre sønner og samtlige av dem velger det samme yrket er det en smule uvanlig. På Skjetten utenfor Oslo jobber Håkon Giving (73) side om side med avkommet, Erik (43), Jonas (41) og Petter (37). – Jeg har aldri oppfordret dem til dette, insisterer Håkon Giving. – Da jeg selv var gammel nok forsto jeg hva jeg skulle bli, og jeg regnet med at det samme ville være tilfellet for barna mine. Om jeg har en forklaring på at alle tre valgte samme yrke som meg, tror jeg det først og fremst skyldes at de aldri hørte far klage på at han skulle på jobb, og jeg har jobbet veldig, veldig mye. Jeg har aldri vært sur og grinete når jeg har kommet hjem fra jobb heller og alltid elsket å være tannlege. De har vel også lagt merke til at vi aldri har manglet noe hjemme. Tannlege­yrket har gitt meg en god inntekt.

10

Som barn flest fikk alle tre småjobber hos far da de var små og ble «ansatt» som vaskehjelp i feriene, og etter hvert fikk de også prøve seg så smått som assistenter, men bare eldstemann Erik sa rett ut at han skulle bli tannlege. Jonas og Petter gled mer inn i den retningen etter hvert. Så godt som hele sitt yrkesaktive liv hadde Håkon vært privatpraktiserende tannlege med eget kontor, og han har aldri delt praksisen med andre tannleger. – Nei, og som tannlege som jobber alene er du sårbar. Det ble noe helt annet da guttene kom. Jonas var den første som begynte her, og helt i starten av den perioden ble jeg dårlig og var borte et halvt år. Han var helt alene her og drev stort sett bare med brannslukking. Da fikk han virkelig funnet ut av om det var dette han ville, ler den stolte faren. Eldstemann var den siste av brødrene som begynte tlf: 22 79 20 20

/

www.jacobsen-dental.no


hos faren – i 2013. Han hadde tannlegejobb annet steds, men hans daværende samboer begynte å jobbe hos Håkon etter endt utdannelse. Det var da forholdet til Erik tok slutt og hun samtidig sluttet hos Håkon at Jonas tok hennes plass, som den første av barna. Dette var i 2005, og Jonas tok over hele den gamle kundebasen til Eriks tidligere samboer. – Pluss en del av mine, faktisk. Jeg hadde altfor mye å gjøre, legger Håkon til. Petter startet hos faren i 2008, og fem år senere var altså firkløveret komplett da også Erik begynte å jobbe i klinikken på Skjetten. Den eneste som «slapp unna» var Håkons kone som har bakgrunn som spesialpedagog. – Men Petter er gift med en tannlege, ler Håkon og legger til at hun er svensk, akkurat som hans egen kone. Skulle det ryke en krone i familien, er hjelpen med andre ord aldri langt unna. Erik har attpåtil tatt spesialutdanning og blitt endo­ dontist, og alle fire benytter CEREC og lager sine egne kroner, slik at det er svært lite arbeid familien trenger å sende ut av huset. Det har sine gode sider og sørger ikke minst for lojale pasienter. Lojale medarbeidere også, for den saks skyld. – Kontordamen min Mette har vært her i mer enn 30 år. Hun er storfavoritten min, og hun sier at hun slutter når jeg slutter, sier Håkon og legger til at han har hatt ytterligere to som jobbet med ham i mer enn 30 år før de gikk av med pensjon. Selv om han nå er 73 år gammel har han ingen umiddelbare planer om å legge fra seg boret. – Nei, så lenge jeg er frisk så blir jeg værende. Nå jobber jeg tre dager i uken og har seks timer med pasienter hver av dem. Det er helt passe. Men så har jeg ti ukers sommerferie, og det er veldig deilig, må jeg innrømme. Noe av det som også er fint med at jeg er borte så lenge av gangen, er at mange av pasientene mine da må inn til en av sønnene mine når det er noe som ikke kan vente. Det er ikke alle som synes det er så lett å bytte tannlege, men de pleier å bli imponert av guttene, sånn at de kan bytte til en av dem når jeg en dag gir meg. Til sommeren er det 46 år siden Håkon Giving startet som tannlege, nyutdannet fra Stockholm der også alle tre sønnene har tatt utdannelsen sin. Da han studerte i Sverige jobbet han et år i det offentlige i Gävle, før han ble skoletannlege på Rælingen i halvannet år. Deretter åpnet han praksisen sin på Skjetten og har blitt værende siden, dog i nye og større lokaler etter hvert. Men om Håkon er gammel i faget og både pasienter og ansatte lojalt følger ham, er det annerledes på utstyrssiden. Han innrømmer smilende at han alltid har vært utstyrsfreak og vært opptatt av hele tiden å følge med på utviklingen. Også her har det vært en viss lojalitet inne i bildet. Håkon Giving har gjennom alle sine år på Skjetten vært kunde hos Jacobsen Dental og har aldri sett noen grunn til å endre leverandør. – 29 år gammel skulle jeg starte for meg selv, og der ingen andre «hadde tid» til å ta imot meg, ble jeg møtt med åpne armer av Ove Sjødal og Bjarne Jacobsen, minnes Håkon. Da han startet geskjeften på Skjetten i 1974/75 var det de to som ledet Jacobsen Dental, og de tegnet kontoret hans og utstyrte det. Håkon ble totalkunde med en gang og anslår at han i løpet av de årene har kjøpt et sted mellom 15 og 20 uniter fra JD. www.jacobsen-dental.no

/

tlf: 22 79 20 20

GIR SEG IKKE: Ingenting tyder på at Håkon Giving vil slutte som tannlege med det første. I Sverige lærte han fordelene ved å jobbe med flere pasienter samtidig, og både han og sønnene har to behandlingsrom hver som de jobber i parallelt. Det blir en del ekstra utstyr på den måten, og da har det gode forholdet til Jacobsen Dental vært svært viktig. – Jeg har bestandig blitt behandlet godt av Jacobsen Dental og aldri hatt noe å klage på. Spesielt servicen har vært enestående og har nok betydd mer for meg enn noe annet. Bjørn Myhre og jeg har da også et fantastisk forhold, og jeg vil vel si vi er blitt gode venner gjennom årenes løp, sier Håkon om dagens direktør som du kan lese et eget intervju med et annet sted i dette bladet. Det har vært en rivende utvikling innen faget siden Håkon ble del av tannhelsetjenesten, og han snakker ivrig om hvor mye som har skjedd på turbinfronten, om hvordan hygiene i dag er noe helt annet enn da han begynte, og om de siste årenes store utvikling innen røntgen. Håkon Giving har vært der hele tiden og fått med seg det meste på nært hold når ting har skjedd. Nesten. Da stadig mer begynte å handle om data, fikk han et anfall av kalde føtter og begynte å tenke alvorlig på å gi seg som tannlege. Oppsiktsvekkende nok, med tanke på hvor opptatt han alltid har vært av å henge med i svingene. – Ja, det kan du si. Da jeg til slutt innså at det ikke var noen måte å styre unna akkurat denne utviklingen på tok jeg sats og gjorde det jeg kunne for å bli fortrolig med data. Jeg brukte litt tid hver dag på å spille kabal på maskinen bare for å lære meg å bruke trykknappene. – I dag ser jeg at dataverdenen har gjort yrket langt mer interessant, innrømmer Håkon Giving fornøyd. Han er godt utstyrt for fremtiden, og når han en dag velger å trekke seg tilbake står altså tre blad Giving der og holder familiebedriften levende på Skjetten. Etter alle disse årene er konklusjonen med andre ord klar: Tannlegene Giving er kommet for å bli! ■ 11


DEN GAMLE SKOLEN: Bjørn Myhre har kvittet seg med kuleramma, men den klassiske regnemaskinen er stadig i bruk på sjefskontoret.

50 år med moro – Bjørn Myhre om Jacobsen Dentals langvarige suksess

Det er et vitalt dentaldepot som jubilerer i år, og sjefen sjøl, Bjørn Myhre, er stolt av suksessen. – En helt sentral del av den skal tilskrives de ansatte, sier han, men underslår heller ikke at han selv iallfall må ha gjort noe riktig.

F

Tekst og foto: Erik Valebrokk or de fleste vil 1968 for alltid bli husket som skjebneåret da Sovjetunionen invaderte Tsjekkoslovakia, nordvietnamesiske styrker innledet den store Tet-offensiven og studentopptøyene blant annet i Paris ga navn til en hel generasjon – sekstiåtterne. Men samtidig, i lille Norge, startet tre herrer som alle het Jacobsen uten å være i slekt med hverandre det lille firmaet Jacobsen Dental. 50 år senere er de tre for lengst ute av dansen, men selskapet de startet har blitt til Norges nest største leverandør til hele tannhelsesektoren, en middels stor norsk bedrift med oppunder 50 ansatte og mer enn 200 millioner kroner i omsetning. – Vi fremstår vel som en vital og sprek 50-åring, gliser dagens administrerende direktør, Bjørn Myhre. Hvem ante vel at det skulle gå slik? Bare et år etter oppstarten var første Jacobsen ute av dansen. Andremann forsvant etter år nummer to, mens den tredje Jacobsen sa takk for dansen i 1978. Noen år forut for dette hadde imidlertid gründeren Ove Sjødal kommet inn på eiersiden. Han var opprinnelig instrumentmaker og ble ansatt som tekniker, men da bare et halvt år var gått hadde han kjøpt seg inn i det unge selskapet med 49 prosent av aksjene. Da Bjarne Jacobsen ga seg i 1978 overtok Sjødal hele butikken. Han var sentral i Jacobsen Dental helt til han døde i 1999. – I 1981 skjedde det noe i norsk dentalbransje, forteller direktør Myhre og tenker tilbake på selskapets

12

suksessrike historie. – Den gang var det to aktører i bransjen, Norsk Dental Depot som var eid av norske tannleger og KFS Dental Depot, altså Kommunenes Forretningssentral. NDD leverte til private tannleger og KFS til det offentlige. Men så fusjonerte de med brask og bram, og dette ga en form for monopol. På dette tidspunktet solgte Jacobsen Dental bare uniter og drev teknisk service i Osloområdet. Da «noen tannleger» foreslo at selskapet skulle begynne med forbruksvarer, syntes Ove Sjødal at det var en utmerket idé. – Han ringte meg og fortalte at nå skulle jeg begynne å selge forbruksvarer for Jacobsen Dental, minnes Myhre. – Jeg jobbet i et firma som solgte klinikkinnredninger til Jacobsen Dental, så han kjente meg derfra. Etter mye om og men ble vi enige om å sette i gang og startet opp den nye virksomheten på Økern i gamle tyskerbrakker fra krigens dager. Vi bygde lokaler inne i disse, og da var vi fire stykker; Ove, meg og to til. Samme vår ble de kontaktet av «tre karer fra Bergen». Rolf Myhren, Einar Crovo og Sven Spångberg ville ikke være med på fusjonen mellom NDD og KFS, men heller starte eget firma. Trioen spurte om ikke Jacobsen Dental kunne tenke seg å komme inn på eiersiden, og dermed ble Jacobsen Dental Bergen AS opprettet. Nyetableringen ble raskt en suksess, og Bjørn Myhre kjøpte seg inn i selskapet i 1984. tlf: 22 79 20 20

/

www.jacobsen-dental.no


– Vi sier gjerne at 80-årene var «texastiden» i Jacobsen Dental, ler han og minnes det hele med en viss gru. – I 1982 hadde vi en omsetning på 2,8 millioner, men den økte med mellom 100 og 200 prosent hvert år frem til 8788. Vi tjente ikke nok til å finansiere den store veksten og befant oss alltid i en likviditetsskvis. På slutten av 80-tallet sa vi at «nok er nok» og gjorde det som på fagspråket heter å konsolidere. Dermed fortsatte vi inn i 90-tallet med hyggelig vekst i mer kontrollerte former. I 1996 eller -97 var selskapet fremme ved en ny milepæl, da det Bjørn omtaler som «to unge spirrevipper» banket på døra. Den ene var tannlege og den andre investor. De hadde fått det for seg at de ville starte en tannlegekjede og ville kjøpe Jacobsen Dental. – Da sa unge, fremadstormende Myhre at så mye penger har dere ikke, men det hadde de, sier Bjørn og rister på hodet. De to var nemlig en viss «hotellkonge» ved navn Petter Stordalen og Gard Lauvsnes, mannen bak Colosseumklinikken. De hadde nok penger til å kjøpe Jacobsen Dental og vel så det. Dermed ble det opprettet et konglomerat som bestod av Jacobsen Dental, Colosseumklinikken, Artinorway og Opus Systemer. – Du kan si at Jacobsen Dental ga fødselshjelp til Colosseum Smile, som altså er en av verdens største kjeder, gliser direktøren. – Vi hadde nå en omsetning på rundt 60 millioner og var 25-30 ansatte. Stordalen oppdaget ganske kjapt at det var en vesensforskjell på å drive hoteller og dentaldepoter, så han og jeg ble enige om at han var god på hotellrom og jeg på dentalbransjen. Vi hadde et godt arbeidsforhold og det ble en fin tid med vekst og velstand. Rundt årtusenskiftet hadde selskapet også vokst seg ut av tyskerbrakkene på Økern og etablerte seg på Alna i lokalene der Bjørn Myhre og hans dyktige ansatte frem­ deles holder hus. I 2003 fikk Petter Stordalen ifølge Bjørn Myhre beskjed fra sine bankforbindelser om at han burde bestemme seg for hva han ville drive med, og konglomeratet ble oppløst. Colosseum ble solgt tilbake til Gard Lauvsnes, Artinorway til sine opprinnelige eiere og Opus Systemer til Plandent. Jacobsen Dental ble solgt til det svenske selskapet Lifco AB som stadig er eier. – Lifco drev jo med det samme som oss og hadde lignende virksomheter i Sverige, Finland, Baltikum og Danmark. Endelig fikk vi eiere som visste hva dentalbransjen gikk ut på! Nå overtok Jacobsen Dental utstyrs- og serviceavdelingen til LIC Scadenta, noe som i praksis gjorde oss til den store totalleverandøren av varer og tjenester som vi er i dag. Forbruksvarer, serviceavdeling, konsulentvirksomhet og salg av utstyr havnet nå under ett tak i Lifco-systemet i Norge. Med dette startet atter en vekstperiode for Jacobsen Dental. Nå fikk selskapet som på dette tidspunktet hadde en omsetning på 90 millioner og oppunder 40 ansatte tilgang til høy kompetanse på områder der de tidligere ikke hadde hatt det, og nye nasjonale og internasjonale kolleger som tilførte selskapet svært mye. JD fikk en helt annen bredde i sortimentet. – Dette gjorde oss mye bedre rustet til å stå imot konkurransen fra andre selskaper, og veksten har bare fortsatt, sier Bjørn fornøyd og presiserer at JD har mer enn doblet omsetningen siden den gang. www.jacobsen-dental.no

/

tlf: 22 79 20 20

PÅ GØLVET: Også direktøren tar i et tak på lageret hvis han blir bedt om det.

«Det første vi spør oss selv om når vi vurderer å finne på noe nytt er ikke om vi vil tjene penger på det, men får vi det gøy?»

DET BESTE UTSTYRET: Jacobsen Dental har et stort showroom der alt det beste utstyret vises frem, blant annet en operativ unit fra Sirona.

13


GAMLE KOLLEGER: Bjørn og to av hans betrodde medarbeidere gjennom en årrekke, resepsjonist Merete Horn (til venstre) og Mona Berg fra ordrekontoret.

– Vi har da også fantastiske eiere, fortsetter han. – De er bare to personer i toppledelsen i Lifco, og filosofien deres er såre enkel: Ingen er bedre til å drive en pølsebu enn kioskeieren selv, og derfor har vi veldig liten innblanding. Så lenge vi leverer – og det gjør vi – er alle fornøyde. Det skal legges til at Lifco på verdensbasis har mer enn ti milliarder svenske kroner i omsetning og i skrivende stund er arbeidsgiver til 4758 mennesker fordelt på 138 selskaper i 29 land. Ingen smågutter, altså. Men hva er egentlig forklaringen på Jacobsen Dentals suksess? Selskapet har hatt en praktisk talt uavbrutt vekst gjennom 50 år. – Jeg har alltid hatt som prinsipp at vi skal ha det moro, smiler Bjørn. – Har vi ikke det gjør vi en dårlig jobb. Det er grunnpilaren i suksessen til Jacobsen Dental slik jeg ser det. Det første vi spør oss selv om når vi vurderer å finne på noe nytt er ikke om vi vil tjene penger på det, men får vi det gøy? Vi tenker som så at hvis svaret er ja kan vi tjene noen penger også. Bjørn Myhre er i dag 63 år gammel, men tanken på å gi seg er fjern. – Jeg har jo også lært at om fremtiden skal ingen spå, men så lenge jeg har det gøy er jeg med, ler han. – Utfordringene er der selvsagt. Kjedevirksomheten som startet på slutten av 90-tallet har eksplodert i Norge det siste året. Nå er det syv-åtte store kjeder der ute som slåss om å tilrive seg nye tannlegekontorer. Det legger jo press på oss, ikke minst med tanke på pris. Det er kommet så mange myndighetspålagte regler og lover at mange privatpraktiserende tannleger sliter med å gjøre jobben sin når de må bruke stadig mer tid på å gjøre alt mulig annet. Da er det ikke så rart at mange velger å gå inn i en

kjede. Det har tatt lenger tid i Norge enn ute i Europa, og det tror jeg er fordi vi i bunn og grunn er en gjeng individualister. Vi er skeptiske til at andre skal fortelle oss hva vi skal gjøre. For Jacobsen Dental betyr denne utvidede kjedekulturen at dentaldepotet i enda større grad måles opp mot sine konkurrenter på pris og kompetanse. – Noen tror jo at det bare er å følge den enkleste løsningen om å selge billig og gi blaffen i resten, men vi tror på kompetanse og faglig dyktighet i alle ledd. Vi er i en bransje der varer og tjenester går ut til store pasientgrupper, og det er vi nødt til å ta på alvor. Prisen er selvsagt viktig, men du får faktisk ikke kvalitet på billigsalg. Kvalitet og pris henger uløselig sammen, mener direktøren. At Jacobsen Dental nylig ble ISO-sertifisert er et av mange eksempler på at bedriften mener alvor med dette. – Vi har heldigvis ekstremt lojale kunder, smiler Bjørn. – Noe vi alltid har hørt fra konkurrentene våre er at det er veldig vanskelig å overtale våre kunder til å bytte leverandør. Det er vi jo svært takknemlige for. Om det er mørke skyer og mørkt et sted der inne i tunnelen, er det alltid lys i den andre enden, mener han. – Vi er og har alltid vært veldig tilpasningsdyktige, så jeg ser lyst på dette. Vi skal fortsette å være en trygg og god samarbeidspartner for tannhelsetjenesten også i fremtiden. – Jeg har i praksis vært administrerende direktør her helt siden 1982 og har aldri vurdert seriøst å gjøre noe annet eller å slutte, så det er ingen grunn til å begynne med det nå. Det har alltid vært gøy her med morsomme, dyktige og dedikerte medarbeidere. Alle har tatt til seg Jacobsen Dental-filosofien om å ha det gøy, så jeg har hatt det helt fantastisk i alle mine år, avslutter Bjørn Myhre. ■

«Vi fremstår vel som en vital og sprek 50-åring»

14

tlf: 22 79 20 20

/

www.jacobsen-dental.no


Gratulerer med 50-ĂĽrsdagen! Hilsen:

www.jacobsen-dental.no

/

tlf: 22 79 20 20

15


30 år med Siemens/Sirona/Dentsply Sirona Av Kristian Sandrini, Area Sales Manager, Nordics Dentsply Sirona

D

a jeg for 30 år siden blev student var mit kendskab til tandpleje begrænset til lattergas, ubehag, store grimme amalgamfyldninger og røntgenfilm der fik tårerne til at springe når man bed sammen. Og bøjler… Ganebøjler, togskinner, Quad Helix og nakketræk… Og med bøjler fulgte aftryksmateriale. Den ubehagelige fornemmelse af ikke at kunne trække vejret, opkastrefleksen der truede med at ødelægge både min og tandlægens dag og den mærkelige fornemmelse der fulgte når den klæbrige masse blev fjernet og man følte at både tænder og nogle gange drøbel fulgte med. Jo, jeg var igennem hele programmet. På samme tid, et helt andet sted, nemlig i Tyskland, blev der arbejdet på højtryk. En tandlæge, Professor Werner Mörmann og hans ven, ingeniør Dr. Marco Brandestini havde siden 1980 på Zürich Universitet, udviklet CEREC

16

metoden som i samarbejde Siemens nu blev kommercialiseret. Digitaliseringen var på vej. Hos Jacobsen Dental var interessen for Siemens produkterne stor, men ikke kun dentaldepotet havde fået interesse for teknologien der kom fra Tyskland. Også tandlægerne viste stor interesse og med den første ordre på unitter drog Bjørn Myhre med følge til Bensheim for at forhandle en kontrakt med Siemens. På fabrikken mente man nok at dette besøg var besynderligt men ikke desto mindre blev tlf: 22 79 20 20

/

www.jacobsen-dental.no


Nøglen til sikker klinikdrift er, foruden udstyr af meget høj kvalitet, en høj teknisk kompetence hos den samar­ bejdspartner man har valgt.

man overbevist om at Jacobsen Dental var den rigtige partner for Siemens i Norge, og de to virksomheder blev smedet sammen i et indtil videre 30 års partnerskab. Et partnerskab der er videreført fra Siemens til Sirona og nu senest Dentsply Sirona og som understreger den kontinuitet vi ønsker afspejlet i samarbejdet med klinikkerne.

Udvikling og uddannelse

Dentsply Sirona har altid fokuseret på udvikling. Udvikling af produkter, udvikling af mennesker og dermed udvikling af tandplejen. Med sammenlægningen af Dentsply og Sirona er denne orientering mod udvikling af tandplejen blevet endnu tydeligere gennem det åbenlyse samspil mellem de to virksomheders produktsortiment. Mere en 600 udviklingsingeniører arbejder kontinuerligt på at drive produktudviklingen til gavn for os alle som behandlere eller patienter. Vi arbejder målrettet for at gøre tandplejen bedre, hurtigere og mere sikker. Mere end 300.000 tandlæger, tandplejere og assistenter gennemgår hvert år vores uddannelsesprogrammer ligesom vi årligt er vært ved mere end 10.000 kliniske programmer.

Markedets mest kompetente rådgivning og drift Det langvarige partnerskab og kontinuerlige træning af personalet hos Jacobsen Dental sikrer dig markedets bedste rådgivning, installation og klinikdrift. På Dentsply Sironas Dental Academy i Bensheim gennemgår salgskonsulenterne produkttræning og får klinisk indsigt i praktisk brug af Dentsply Sironas produkter. I forbindelse med produktlanceringer sikres vidensformidling gennem www.jacobsen-dental.no

/

tlf: 22 79 20 20

internationale workshops hvor erfaringer deles mellem deltagerne. Disse workshops giver deltagerne yderlige indsigt i produkterne og deres anvendelse og tjener til inspiration når klinikejere rådgives om investeringer i klinikudstyr. Nøglen til sikker klinikdrift er, foruden udstyr af meget høj kvalitet, en høj teknisk kompetence hos den samarbejdspartner man har valgt. Serviceteknikere hos Jacobsen Dental gennemgår en specialiseret teknisk uddannelse på udstyret fra Dentsply Sirona hvor de trænes i case-baserede scenarier og bygger videre på den meget store viden, der er forankret i Jacobsen Dentals egen organisation i løbet af de forgangne 30 år. Som et naturligt led i bestræbelserne på at sikre højst mulig driftssikkerhed på klinikkerne anvendes kun originale dele til udstyret der kan spores retur til produktionen i Tyskland. Vi kan dermed sikre at der i alle produktudviklingstrin og ved opdateringer af allerede installeret udstyr ligger dokumentation for at delene fungerer sammen og at f.eks. et godkendt vanddesinfektionsmiddel ikke pludseligt ødelægger en intern vandledning, fordi den var udskiftet med en uoriginal del, der ikke var testet med desinfektionsmidlet. Brug af originale dele og autoriserede teknikere fra Jacobsen Dental er din sikkerhed for kontinuerlig klinikdrift. Nu og i fremtiden.

30 års modernisering og digitalisering

I løbet af de seneste 30 år er der sket en fantastisk produkt-udvikling som nærmest er omvendt proportional med den menneskelige udvikling. Mens vi alle er blevet 17


Unitter er ikke kun blevet mere nydelige at se på – de er også blevet digitaliseret og integre­ ret i klinikkensnetværk

ældre med årene er produkterne vel nærmest blevet yngre at se på. En yngre og mere moderne designlinje har fundet vej til alt Dentsply Sironas udstyr så en klinik i dag ser ligeså tidssvarende ud som for 30 år siden. Havde vi stået dengang og set det nuværende design havde det nok været en kende for futuristisk for de fleste og havde måske fundet bedre indpas om bord på USS Enterprise. Digitaliseringsbølgen startede tidligt for Jacobsen Dental da man med CEREC 1 kørte landet tyndt for at vise denne fantastiske maskine som var i stand til at lave inlays. Dernæst kom hele røntgenrevolutionen og digitaliseringen af journalsystemer. De gamle brune og mørkegrønne arkivskabe forsvandt fra klinikkerne og gjorde plads til et bedre venteværelse, et nyt klinikrum eller måske et nyt frokostrum til personalet. Den anden digitaliseringsbølge er i fuld gang hvor digitalt aftryk afløser det ubehag jeg stadig husker fra skoletandplejen. Chairside produktion af fast protetik, en krone på timen, eller one-visit-dentistry som vi siger, giver patienten en god oplevelse og forbedrer udnyttelsen af klinikkens potentiale. Men digitalisering af aftryk er meget mere end kroner og inlays, med CEREC er det også orthodonti og integreret, guidet implantologi hvor guide og protetik fremstilles direkte på CEREC baseret på et samspil med

18

Dentsply Sironas 3D røntgen, f.eks. Orthophos SL 3D. Med 3D røntgen åbner der sig også helt nye muligheder og planlægning af komplicerede endobehandlinger kan nu finde sted i tre dimensioner på skærmen inden behandlingen påbegyndes. Unitter er ikke kun blevet mere nydelige at se på – de er også blevet digitaliseret og integreret i klinikkens netværk. Med integrationen i netværket kan unitten i dag kommunikere med fejsøgningssystemer, der kan dokumenteres hygiejneprocedurer og unittens styresystem kan opdateres uden besøg af tekniker. Og det stopper ikke her. F.eks. kan TENEO unitten via patientinformation fra røntgenprogrammet SIDEXIS 4 automatisk indstille sig til den aktuelle patient og dermed give både tandlæge og patient en god oplevelse af velvære. Tandlægen skal ikke indstille stolen og patienten ligger godt lige fra start. Seneste udvikling som vi nu er stolte af at kunne præsentere sammen med Jacobsen Dental er den nye INTEGO Pro Ambidextrous. En unit der tilbyder ægte funktionalitet for venstrehåndede tandlæger og som kan vendes mellem patienterne (tager kun 15 sekunder uden brug af værktøj). Tak for et godt samarbejde og lad os sammen sætte kurs mod de næste 30 år. ■

tlf: 22 79 20 20

/

www.jacobsen-dental.no


XO CARE: Historien om innovation Den teknologiske udvikling er gået meget stærkt de seneste 50 år. Hvis man blot kigger 10 – 20 år tilbage, havde vi ikke forestillet os den funktionalitet, vi i dag oplever, blandt andet med vores mobiltelefoner.

I

ndenfor tandlægebranchen ser man også udviklingen fra den meget simple dental unit med en boremaskine og en sprøjte, til i dag hvor vi har programmerbare units med mange integrerede instrumenter. Gennemgangen af XO CARE’s historie gennem 3 generationer viser et godt eksempel på den teknologiske udvikling indenfor tandlægebranchen.

1951

1969

Verner Sørensen Verner var uddannet elektromekaniker og begyndte at udvikle små motorer og kompressorer fra en tidlig alder. For at starte sit første firma lånte han 1000 kr. af sin mor, og han arbejdede derefter i hendes garage.

VS Box unit Verner var meget kvalitetsbevidst og han ønskede at fremstille driftssikre og s­ ervicevenlige dental units. De dental units, som han byggede - for eksempel VS BOX mobil unit – skulle holde for evigt.

Hans historie med dental units startede, da han begyndte at reparere dentalmotorer i et firma kaldet D-34. Efter et år havde han overtaget den tekniske serviceafdeling fra D-34. Han kaldte sit firma for D-34’s Værksted.

«Kvalitet, driftssikkerhed, servicevenlighed» var Verners motto

www.jacobsen-dental.no

/

tlf: 22 79 20 20

Fra Verner Sørensen’s lille serviceværksted til et ergonomisk koncept, baseret på patenterede opfindelser. Gennemgangen indeholder også historien om den første computerchip nogensinde brugt i en dental unit, opfindelsen af instrumentprogrammer, den danske designpris og den nyeste XO FLEX-unit. Dette er historien om XO CARE - historien om innovation.

1971

Flex 1 unit og FLEX DENTAL A/S I begyndelsen af 70’erne blev der åbnet tandlægeskoler i Danmark. Der blev også bygget mange nye tandklinikker - det var tale om et tandlæge-boom. Verner Sørensen ­fulgte markedets behov og begyndte at designe nye dental units - kaldet FLEX 1. FLEX 1-units var de mest driftssikre og servicevenlige units på markedet. De kom med ’LAY-OFF’ holdere til 3 instrumenter. Til fremstillingen af disse nye dental units startede han en ny virksomhed: FLEX DENTAL Produktion A/S.

1972

Flex 2 unit De første ægte e ­ rgonomiske dental units. De var ­inspireret af undersøgelser af ­danske og norske tandlægers arbejde. Flex 2 units blev designet i fællesskab med ingeniør Flemming H ­ ansen, som var Verners «højre hånd». Flex 2 units blev først udviklet som en gulvmonteret løsning senere blev den solgt af D-34 med en Finndent stol. Denne unit kom med afbalancerede ophængte instrumenter, som kunne monteres i vilkårlig orden samt sugeslanger med automatisk stopfunktion. De blev primært solgt i Norge og Danmark, og de blev enormt populære – med en markedsandel på mere end 60%. 19


1977

Kim Sørensen Kim Sørensen læste til elektronikingeniør og fulgte derefter i sin fars fodspor da han trådte ind i FLEX DENTAL A/S Da Kim blev en del af virksomheden - besluttede han fra dag et at introducere nye teknologier, da produkterne på daværende tidspunkt var meget enkle.

1979

Flex CC unit Kim indså, at en tandlæges arbejdsproces på det tidspunkt var meget kompliceret og ustruktureret med mange knapper og kontakter. Derfor blev kerneområdet i den nye dental unit – 102 CC - en ny type brugergrænseflade, der udelukkende var baseret på at fodkontrollen styrede alle unittens funktioner. Man kunne således betjene unitten håndfrit. Dette var muligt ved implementeringen af en mikroprocessor - den første i en dental unit (CC = Computer Control)! Samtidig med FLEX CC blev også automatisk chip blow lanceret. Dette hjalp tandlægen med at undgå de mange skift mellem motor og sprøjte. Både automatisk chip blow og fodkontrollens funktioner blev patenterede. I 1980 modtog Flex CC ID Designprisen og blev en stor succes for virksomheden.

1989

Flex Integral Flex Integral blev designet som en smart unit - med alle de nyeste teknologier. Den havde et strømlinet design med patientstol og lampe. Unitten blev lavet med multiophæng, som gjorde det muligt at placere instrumenterne frit. Dette gjorde det muligt at designe en smal instrumentbro med kun 4 instrumenter. En anden smart funktion var at man nu kunne kontrollere mængden af sprayvand elektronisk. For at fuldende konceptet introduceredes ERGOFLEX, der var en smart kabinetløsning både for at arbejde solo og duo.

1995

Flex Integral NTC Den revolutionerende FLEX INTEGRAL NTC (No Touch-Control) gjorde det muligt for tandlægen at arbejde med instrumentprogrammer. En patenteret funktion, der gjorde det lettere altid at arbejde med optimale instrumentindstillinger på instrumenterne. FLEX DENTAL A/S var den første virksomhed i verden til at introducere og patentere instrumentprogrammer til dental units. Den sidste FLEX INTEGRAL blev produceret i 2005.

Nyeste unit fra XO CARE - XO FLEX

Instrumentbro af XO FLEX-unit:

20

tlf: 22 79 20 20

/

www.jacobsen-dental.no


2001

XO CARE A/S For at fejre virksomhedens 50-års jubilæum – skiftede FLEX DENTAL A/S navn til XO CARE - b ­ ogstaverne XO kommer fra ordet eXtraOrdinary.

2017

2004

XO 4 unit Med introduktionen af XO 4 ønskede XO CARE at tilbyde en komplet arbejdsløsning. Den var en manifestation af virksomhedens filosofi: EKSTRAORDINÆR TANDPLEJE. Det konsekvente og unikke design var resultatet af et samarbejde mellem XO CARE og Jacob Jensen Design. Designet afspejler overvejelsen af alle aspekter af tandbehandlingerne - fra tandlægens arbejdsstilling og håndtering af klinik­hygiejnen til den ­bedste komfort for patienten. XO 4 blev tildelt den Danske Designpris i 2007.

2009

XO Smart Link + NiTiSafe XO SMART LINK - en patenteret dental software, der blev introduceret sammen med XO 4, gjorde det muligt for tandlægen at effektivisere tandbehandlinger via forprogrammerede instrumentprogrammer og tilpasse alle unittens funktioner efter tandlægens specifikke præferencer. Dermed blev kvalitetskontrollen med hver tandbehandling optimeret eftersom behandlingerne kunne udføres mere ensartet.

2010

Peter Sørensen Da Peter stadig var studerende, fulgte han sin far Kims vision og udviklede XO Smart Link-systemet. Nogle år senere, efter at han var færdig med sin ph.d. - blev han en del af virksomheden som leder af Udviklingsafdelingen.

NiTiSafe var det første endosystem i verden, der gjorde det muligt for tandlægen at bruge kun en fil til hele proceduren.

XO FLEX unit I overensstemmelse med det legendariske Flex-­ koncept har XO CARE introduceret XO FLEX en unit baseret på mere end 65 års erfaring, kontinuerlig produktudvikling og endeløs forfinelse af detaljer. Tandlægen får hermed komplet fleksibilitet til at udføre højkvalitets tand­behandlinger.

Hos XO CARE designer, udvikler og fremstiller vi dental units med et enkelt formål: – at hjælpe tandlægen med at udføre ekstraordinær tandpleje dag efter dag, år efter år - fra Verners første unit til den mest avancerede XO FLEX-model - har vi altid bestræbt os på at skabe løsninger, der hjælper dig med at tilbyde

www.jacobsen-dental.no

/

tlf: 22 79 20 20

tandbehandlinger af høj kvalitet. Samtidig gør XO units det muligt at sikre gode ergonomiske arbejdsforhold og høj produktivitet for dig og dit team. Læs mere på xo-care.com eller ring til Jacobsen Dental på 22 79 20 20 for mere information og de bedste tilbud.

21


HĂ˜YT OPPE: Fra kontorene i niende etasje i Vika er det kort vei for Camilla Hansen Steinum og Morten Rolstad til de politiske beslutnings­ tagerne pĂĽ Stortinget.

22

tlf: 22 79 20 20

/

www.jacobsen-dental.no


DE JOBBER FOR DEG

her er tannlegeforeningens spydspisser Camilla Hansen Steinum og Morten Harry Rolstad er henholdsvis president og generalsekretær i Den norske tannlegeforening. I dette intervjuet snakker de om tannhelse før og nå og ikke minst om foreningens allsidige arbeid. Tekst og foto: Erik Valebrokk

D

en norske tannlegeforening (NTF) innkasserte nylig en stor og ganske uventet seier etter over lang tid å ha forsøkt å overbevise politiske myndigheter om at det var en dårlig idé å flytte offentlig tannhelsetjeneste fra fylkesnivå til kommunene. Kvelden før den endelige politiske løsningen ble fattet fikk Camilla en overraskende telefon. Tapet hun etter lang tids arbeid trodde var en realitet ville kanskje ikke inntreffe likevel. Og ganske riktig: Da kommunereformen ble spikret 8. juni i fjor vedtok Stortinget å følge NTFs råd og stoppe flyttingen. Riktignok vedtok Stortinget samtidig en prøveordning for 15 kommuner som ønsker å overta tannhelsetjenesten etter avklaring fra de aktuelle fylkeskommunene. En ny vurdering vil tidligst finne sted i 2023. – Jeg trodde nesten ikke det var sant, sier ­Camilla Hansen Steinum i dag. På kontoret i niende etasje i NTFs lyse lokaler et steinkast fra Rådhuset i Oslo sitter hun og generalsekretær Morten Harry Rolstad og smiler, vel vitende om at seieren skyldtes langvarig, kontinuerlig arbeid og ikke gir noen grunn til å hvile på laurbærene. Det er slik foreningens arbeid i det store og hele er: det handler om målrettet ­arbeid over tid. Det ga et tilfredsstillende resultat i akkurat denne saken, men det har også båret frukter gjennom hele foreningens historie. – Tannhelsen som sådan har jo forbedret seg gradvis takket være det vi kaller den norske tannhelsemodellen, med sterkt fokus rettet mot barn og unge hele tiden, sier Morten. Mye av årsaken til bedringen i tannhelsen skyldes vel foreningens innsats i kulissene, i forbindelse med holdningskampanjer, arbeid mot politikerne og så videre? – Vi liker å tro det i hvert fall, sier Morten. – Det skyldes nok flere ting, men vi tror at det systematiske arbeidet vi har holdt på med har hatt noe å si. Vi har hatt den tannhelseloven vi har i dag siden 1984, og den har lagt grunnlaget for utviklingen videre. Både generalsekretæren og presidenten understreker at den påvirkningen fluor har hatt på tannhelsen siden 1970-tallet heller ikke kan underslås, men at tannlegene har hatt en sentral rolle ved å skyve i riktig retning. De påpeker også at tannleger satt i sentrale roller da tannhelseloven i sin tid ble utformet.

– Hovedformålet med loven er helsebringende og forebyggende arbeid, presiserer Camilla. - Man skal prioritere forebygging før behandling, og det har vært den store forskjellen på oss og resten av helsevesenet. Med årene har tannhelsen blitt så bra at det hadde vært lett for oss å si at nå har vi så bra tannhelse så dette ordner seg selv, men det har vi ikke gjort. Vi har fortsatt veldig fokus på forebygging i veldig stor grad. Det tror jeg er en suksessfaktor. Camilla Hansen Steinum er fremdeles praktiserende tannlege til tross for presidentvervet og har følgelig nok å fylle dagene med, spesielt med tanke på at Tannlegene Steinum som hun driver sammen med sin far befinner seg i Fredrikstad. At hun har både generalsekretæren og andre dyktige medarbeidere i NTF ved sin side er derfor helt avgjørende. Morten Rolstad forteller på sin side at det er åtte-ni år siden han la boret på hylla. – Jeg startet min karriere i militæret og var distriktstannlege i - Morten Finnmark i syv år, før jeg reiste sydover og havnet først i Helsedirektoratet og så i Tannlegeforeningen i 1987. Jeg har vært i foreningen full tid, men har jobbet som tannlege på siden. Det er viktig å holde faget ved like, særlig siden jeg blant annet har hatt ansvar for etterutdanningen, sier han. Camilla understreker betydningen av å arbeide klinisk, både for å gi foreningsvervet legitimitet og ha inngående kjennskap til faget. Spesielt når foreningen jobber mot politikere og setter premisser for hverdagen til medlemmene, er det lettere å gjøre en god jobb ved selv å være praktiserende tannlege. – Det gir en styrke å kunne si til politikerne at «i min praksis er det sånn og sånn», legger Morten til. Camilla sitter som president til utgangen av 2019, og da er spørsmålet om hun vil fortsette i foreningen eller gå tilbake til å være tannlege på full tid? – Ifølge vedtektene kan jeg ikke sitte lenger, men det er jo andre oppgaver på huset. Vi har ikke begynt å snakke om det, men jeg har vanskelig for å se for meg at jeg vil kunne gå tilbake i hundre prosent klinisk stilling. For det første synes jeg foreningsjobbingen er ekstremt morsom, og for det andre har jeg jo opparbeidet meg litt kompetanse på en del områder jeg tenker det kunne være fint å bruke videre. Vi får se hvilke muligheter som

«Legene har jo utdanningsstillinger på sykehus der de går i full lønn, mens våre medlemmer må ta tre til fem års permisjon. Ti prosent av medlemsmassen vår er spesialister, og de har jobba for det.»

www.jacobsen-dental.no

/

tlf: 22 79 20 20

23


åpner seg. Jeg synes jo jeg har verdens beste jobb, så det er rart å tenke på at jeg skal slutte med det. Heldigvis har jeg to år igjen. Da Camilla ble valgt til president i 2011 ble hun samtidig den yngste presidenten i NTFs historie. Morten har «bare» vært generalsekretær i to og et halvt år, men tidligere vært både sekretær og forhandlingskonsulent for de privatpraktiserende tannlegene i foreningen, fagsekretær og senere fagsjef, informasjons- og kommunikasjonssjef. Bortimot det eneste han ikke har jobbet med er juridisk rådgiving siden han mangler kompetansen, men ellers forteller han at han har «vært med på det meste». Så hvilke andre ting har vært de viktigste temaene i foreningens historie? – Det har vært veldig viktig å få spesialistutdanningen inn i organiserte former, og ikke minst å få finansiering av spesialistutdanningen på plass. Der er vi ikke i mål. Det er fortsatt sånn at den enkelte kandidat må betale mye av regningen selv. Legene har jo utdanningsstillinger på sykehus der de går i full lønn, mens våre medlemmer må ta tre til fem års permisjon, som regel ulønnet. Ti prosent av medlemsmassen vår er spesialister, og de har jobba hardt for det, understreker han. – Amalgam og fyllingsmaterialer har vært en stor sak i samfunnet helt til alle produkter med kvikksølv ble forbudt fra 2008, over natta nærmest. Å få de nye materialene inn i systemene har vært en viktig del av utviklingen i tannhelsetjenesten, forteller Morten videre. 2000-tallet har vært preget av utviklingen av trygdeordningen etter å ha «ligget nærmest brakk i 20 år», slik han formulerer det. Fra midten av 2000-tallet begynte myndighetene å jobbe med å forbedre den igjen, og foreningen har holdt en kontinuerlig dialog i gang for å påvirke den i en god retning. – Det har skjedd enormt mye på trygdefeltet, sier Camilla. - Det var nede i 400 000 årlige budsjettkroner, og nå er vi snart oppe i to og en halv milliard. Det har vært en ekstrem utvikling, og dette er noe vi jobber mye med. Et ledd i det tenker jeg er å ha bevisstgjort myndighetene over lang tid på at tannhelse er en vesentlig del av den fysiske og psykiske helsa. Vi er veldig opptatt av at vi er en helseprofesjon og at tannhelsetjenesten er en del av helsetjenesten. Ifølge Morten er det et historisk perspektiv på hvorfor det har tatt så lang tid å få trygdeordningen dit den er i dag. – Du må 100 år tilbake til den gang man startet med skoletannleger i enkelte byområder. Den gang var det rett og slett et spørsmål om hva man skulle bruke pengene på. Da var det noen fremsynte mennesker som så at den beste innsatsen lå i å satse penger på barn og unge og sørge for at de fikk en god start i livet. Så fikk man nytt lovverk med folketannrøkta som bidro til å spre tannlegene utover landet fra 1950-tallet, og det ble et enda bedre tilbud med den nye loven i 1984 som også utvidet nedslagsfeltet for tannhelsetjenesten med flere grupper som fikk tilbud. Trygdeordningen har på en måte fungert relativt bra. Ikke perfekt, men det har liksom ikke vært noen «katastrofer» eller store hendelser som har gjort at man har måttet ta store løft. Dette har ligget litt under radaren fordi det tross

alt har fungert. Det kom en NOU i 2005, som tok for seg tannlegefeltet, fulgt opp av en stortingsmelding om fremtidens tannhelsetjenester, og det fikk ballen til å rulle. – Det er interessant å se at hodet liksom ikke hører helt til kroppen på alle områder. Jeg har linser, men får jo ikke dekket den kostnaden, sier Camilla. - Men nå har vi kommet opp på et visst nivå for tannhelsens del. Vi har et system som fungerer, og tannhelse skal selvsagt være en del av helsetjenesten selv om finansieringen ikke er helt lik. Det våre samfunnsodontologer sier er at man sikkert kan lage et system som er ganske likt resten av helsetjenesten, men likevel vil vi kanskje ikke få så veldig mye bedre tannhelse av det. Det handler uansett om hva samfunnet skal prioritere å bruke penger på. Vi mener at det systemet vi har i dag, faktisk fungerer bra, og at vi kan bygge videre på det. – I gjentatte regjeringserklæringer iallfall siden 2005 har tannhelse vært på agendaen, sier Morten. – Av og til har det til og med vært snakket om å gjennomføre en reform, men de har aldri kommet dit. Det er helt sikkert flere grunner til det. Undersøkelser viser at folk flest har ganske bra tannhelse, så det er vanskelig for oss å konkurrere med for eksempel livsforlengende kreftmedisiner. Nordmenn bruker i snitt 3200 kroner på tannhelse, og bare 6 prosent av oss bruker over 10 000. Da er det vanskelig å presse på og si at her må det en kjempereform til. En økning - Camilla må til for dem som har de store behovene, men utfordringen er å finne dem og lage det systemet som treffer dem. Tror dere det kosmetiske aspektet er noe som hindrer slike reformer fra å skje, at befolkningen skal kunne misbruke systemet? – Jeg har ikke hørt akkurat det argumentet, men mange betaler gjerne litt ekstra for at det skal bli penere. Det er ikke nødvendigvis noe staten skal dekke, sier Camilla som understreker at det vil kreve et stort og kostbart system å administrere en fullstendig offentlig finansiert tannhelsetjeneste. - Det går an, men jeg tror ikke du får noe bedre tannhelse av det. Hvis du vil ha bedre tannhelse bør du målrette midlene. - Vår erfaring er at når det kommer til stykket, og til et statsbudsjett, så er saken heller at de diskuterer hvor de kan kutte, legger Morten til. Føles det som å kjempe mot vindmøller? – Det er ikke noen bestselger i media, for å si det sånn. Det hadde jo vært mye bedre å stå på barrikadene og si «gratis tannlege til alle», men det er noe med at vi ikke helt tror på det budskapet selv. Spørsmålet er nok heller hvor helsetjenesten for øvrig må gå etter hvert. Det er jo begrensede midler og nesten ubegrensede behov. – Vi er opptatt av å være faglige og ha den kunnskapsbaserte tilnærminga, så får det heller være litt vanskelig kommuniserbart. Vi får leve med det, mener Camilla. - Jeg tror ikke vi hadde kommet noen vei ved å stå på barrikadene, og dessuten er det lite konstruktivt. Begge to er opptatt av å se tannlegene i relasjon til annen helsetjeneste. - Tidligere var det adskilte verdener, men nå prøver vi hele tiden å se på hvordan tannhelse og sykdommer i munnen påvirker resten av kroppen. Vi ser på sammenheng med diabetes, hjerte/karsykdommer, kreftbehandlede pasienter, hele det bildet. Vi vil i mye

«Vi har fortsatt veldig fokus på forebygging. Det tror jeg er en suksessfaktor.»

24

tlf: 22 79 20 20

/

www.jacobsen-dental.no


GRØSS OG GRU: Mange har nok vonde minner fra de gamle skole­ tannlegene, men hos NTF huskes de nå best i form av denne skulptu­ ren laget av Bjørn Sørvang Hansen.

større grad at det skal involvere oss, sier Morten. – Psykiatri er også en veldig viktig del av dette, fortsetter Camilla. - Og ikke bare rene helsetjenester, men også for eksempel barnevern. Både vi og andre har blitt mye flinkere til å se på synergieffektene ved å arbeide på tvers av profesjoner. Det er kjempeviktig, og det kan man altså gjøre selv om man ikke er del av det helt samme systemet, rent forvaltningsmessig. Morten mente mye av denne utviklingen startet da man begynte å se på tobakk. Man så på effektene av røyking på tenner, hvordan tannhelsepersonell kunne ha en påvirkning, og derfra har ballen rullet. – Utdanningen vår gikk jo også i den retningen, iallfall ved i mye større grad enn før å samarbeide med medisinerne. Nå er det bare Oslo som står igjen med et rent odontologisk fakultet, mens i Bergen er det et institutt på Det medisinske fakultet, og i Tromsø er det en del av Det helsevitenskapelige fakultet, sier Morten som også påpeker at det er utbredt samarbeid mellom utdanningene alle steder. – Det er kanskje også noe av grunnen til at trygdeordningen er blitt aktualisert. Man har begynt å se at det er viktig å ha gode tenner i forhold til hjerte/kar og annen sykdom, tror Camilla. – Det er også hele den psykososiale biten av det, sier Morten. – Du kan jo prøve å gå ut og få deg en jobb hvis du mangler tre fortenner og ser ut som et takras i munnen. Det er ingen god jobbsøknad. De som er i trøbbel med rus eller andre ting, trenger ikke bare hjelp på det feltet, men også på områder som tannhelse.

Et annet tema som blir stadig mer aktuelt er utbredelsen av større enheter der tannlegeklinikker slår seg sammen eller blir kjøpt opp og integrert i større enheter. – Den utstyrsutviklingen som har vært er veldig kostnadsdrivende med høye investeringer, og det ser vi også i privat sektor, sier Camilla innledningsvis. – Det er en grunn til at det blir større og større klinikker. Skal du ha det siste utstyret og være med på utviklingen, så krever det en god del økonomi. Det å slå seg sammen i større enheter har blitt mer vanlig, og det er både på grunn av den teknologiske utviklingen og sånt som fyllingsmaterialer. Bare det å legge hvite fyllinger krever mye mer teknologi enn det å legge en amalgamfylling. Det er ikke bare røntgen og de store tingene, men også den vanlige behandlingen er blitt mer teknisk kreven- Camilla de, sier hun. Morten bekrefter det mange av foreningens medlemmer sier, at det er blitt en mye mer krevende administrativ hverdag, med alle myndighetspålagte krav som er kommet og som man bare må oppfylle. – Det siste nå er den nye personvernlovgivningen fra EU – GDPR – der alle må gå gjennom sine rutiner for behandling av personopplysninger. Det er ikke så lenge siden «datarevolusjonen» og alle måtte inn på Helsenett, fikk krav om å sende inn oppgjør elektronisk og så videre, og dette bare fortsetter. Alt dette kommer på toppen av den faglige utviklingen? – Ja, men dette er jo også en viktig del av etterutdanningen. En stadig større del av kursene våre er lederkurs, sier Camilla. - Vi tannleger er jo arbeidsgivere, og det

«Vi mener ikke at alle må eie sin egen praksis, men de som har lyst skal kunne gjøre det uten å føle at ansvaret kveler dem.»

www.jacobsen-dental.no

/

tlf: 22 79 20 20

25


BLIDE OG FORNØYDE: Både Morten og Camilla er glade i ­jobbene sine hos Den norske tannnlegeforening, han som gene­ ralsekretær, hun som president.

lærer man ingenting om på tannlegehøyskolen. Eller det å drive praksis. Det er nesten litt rart. 70 prosent av våre medlemmer går direkte ut i privatpraksis og har ikke lært noen ting om økonomi eller praksisdrift, så det er en betydelig tilleggsdimensjon. Noen synes det er kjempespennende, men for andre igjen blir det en belastning. De føler at det blir så mye utenom faget. – Det er jo også blant grunnene til at tannleger slår seg sammen. Skal du klare å oppfylle alle kravene så krever det en profesjonell administrasjon. Da holder det ikke med en tannlege og en sekretær som jobber klinisk sammen, sier Morten. Denne utviklingen har likevel gått saktere her enn ute i verden. – I Europa ser vi at det har gått den veien lenge med at klinikker slår seg sammen eller blir kjøpt opp, mens her i Norge har vi alltid vært veldig opptatt av at vi skal eie våre egne firmaer, sier Camilla. - Vi i foreningen prøver å legge til rette så godt vi kan for det. Vi mener ikke at alle må eie sin egen praksis, men de som har lyst skal kunne gjøre det uten å føle at ansvaret kveler dem. Vi tenker at de investoreide kjedene kanskje ikke har tannhelse helt på toppen, men at det er økonomien som styrer mye. Det bekymrer oss litt. – Når de kaster sine øyne på vår virksomhet må det jo være fordi de ser muligheter til å ta ut profitt, understreker Morten. Myndighetene har opprettet en prisportal som skal være veiledende for pasientene, men det er ingen prisregulering i tannhelsetjenesten. Ser man tendenser til at de store investordrevne selskapene har påvirket pris i den ene eller andre retning? – De er i hvert fall ikke noe spesielt billige, sier C ­ amilla. – De er ikke prisledende i den retningen. De aller fleste tannlegene i Norge ligger i et mellomsjikt, og vi ser at de største kjedene ikke presser prisene. Jeg tror ikke det er derfor de slår seg sammen. Morten synes temaet er interessant. – Disse lavpris­ kjedene startet vel i Sverige for en del år tilbake. De skulle ha åpent nærmest døgnet rundt, og de skulle ha lavere priser, men dette er ikke eksportert til Norge. Jeg tror ikke de fikk det konseptet til å fungere, selv om de fremdeles finnes. Camilla tror det kan skyldes at norske tannhelse­

tjenester relativt sett er rimelige og ikke minst at de aller fleste som jobber tett på pasientene sine får et tilsvarende tett forhold til dem. – Det er et gjensidig tillitsforhold som gjør at du ikke utnytter den relasjonen. Pasienten kan gå hvor som helst, men du er helt avhengig av at vedkommende vil gå til deg. For øvrig er det en nedre grense for hva det kan koste å levere kvalitet med tanke på alle utgiftene du har som tannlege. Det koster å drive en klinikk, og skal du levere billigere tjenester går det på bekostning av kvaliteten. ­Pasienten aksepterer det. Når vi spør hva som gjør at du velger en tannlege så kommer pris ganske langt ned på lista. De sier de har fått anbefalinger, at de føler seg trygge på at tannlegen er flink, sånne ting. De få lavpriskjedene vi har, er ofte utenlandske, og vi har sett flere eksempler på at de henter inn tannleger fra utlandet som enten ikke snakker norsk eller bare veldig dårlig norsk, og som kanskje bare er her seks måneder av gangen. At du ikke får se pasienten din igjen er ikke bra for den faglige kvaliteten, og jeg tror ikke pasientene ønsker det sånn heller. Morten understreker i tillegg at lojalitetssituasjonen mellom pasient og tannlege går begge veier: – Det handler om å finne en tannlege og bli der. Ikke nødvendigvis livet ut, men det er noe med å ha den relasjonen over tid som gjør at man kan ha god kontroll på helsa. Hvis du shopper rundt så starter du på nytt hver gang. Så er det ikke til å stikke under en stol at det er et veldig intimt område vi - Morten jobber i. Du slipper ikke til hvem som helst. Du skal ha tillit, og du skal ha tro på at det funker. Det er også en av grunnene til at tannleger scorer høyt på omdømmeundersøkelser. Det har gjentatt seg gang etter gang, og det er noe å ta på alvor. Den tilliten er noe vi må jobbe for å opprettholde hele tiden. Nettopp det med obligatorisk etterutdanning som vi har pålagt våre medlemmer er jo et ledd i det. - Jeg pleier å si at vi har fasttannlegeordning i ­Norge, sier Camilla med et fornøyd smil. – Finner du deg en tannlege du liker, så blir du der. Vi ser at de yngre er litt mer «shoppete», iallfall i starten, men jeg har pasienter som bor i utlandet og kommer til meg når de reiser hjem på ferie. Helt til slutt, hvordan er rekrutteringen til yrket for tiden? – Litt for få gutter, akkurat som for de andre høyere utdanningene, sier Camilla. – Det er mange søkere, men jentene har høyere karakterer. Det blir spennende å følge med. Nå har de åpnet for kvotering på veterinær der de er under 20 prosent menn, og Yngre legers forening har bestemt at de vil gå for kvotering. Det er helt nytt. De har ikke ønsket det før, så det skal bli spennende å se hva legene gjør nå. Men det er god rekruttering. Det har jo vært mangel på tannleger en god stund, men ikke lenger nå. Så vil det vise seg i hvilken grad den sittende presidenten i NTF selv konsentrerer seg om det kliniske arbeidet når hennes siste periode er slutt ved inngangen til 2020. Inntil da gjør hun sitt beste for å dele seg og jobbe hardt både for og som en del av profesjonen. ■

«Du kan jo prøve å gå ut og få deg en jobb hvis du mangler tre fortenner og ser ut som et takras i munnen. Det er ingen god jobbsøknad.»

26

tlf: 22 79 20 20

/

www.jacobsen-dental.no


Jacobsen Dental AS – prosjekterer din klinikk fra A til Å • Du slipper å benytte tid og ressurser på planlegging • Du får en optimalisert arbeidsflyt på klinikken • Prosjekteringen utføres etter byggetekniske forskrifter

Hvert år har vi prosjekteringsansvar for mellom 75 og 100 nye rom og klinikker. Jacobsen Dental AS har mer enn 40 års erfaring på dette feltet. Trenger du hjelp med oppstart eller ombygning av din klinikk, har vi kompetansen. Du vil få store fordeler ved å kontakte oss i forbindelse med nyetablering eller renovering av din klinikk. Ta kontakt med Stein Arild på 22 79 20 60 eller sam@jacobsen-dental.no for mer informasjon eller for å avtale en befaring.


Null hull jacobsen dental jubileumsutgave  
Null hull jacobsen dental jubileumsutgave