Page 1

Payments ET BRANSJETIDSSKRIFT OM BETALINGER UTGITT AV PAYEX NR 1 NORGE 2007

Gavekort

i julepresang

Sikker julehandel fra sofakroken

Eiendomsmarkedets dramatiske konsekvenser

Kontaktløse kort setter ingen grenser


PayEx er Nordens fremste eksperter på betalinger. Våre 700 medarbeidere er erfarne, nysgjerrige og nytenkende. Siden starten i 1972 har vi utviklet en gedigen kompetanse innen områder som betalingsløsninger for internett- og mobilhandel, rating/ billing, faktura- og reskontrohåndtering, inkasso og kreditthåndtering.   Vi fokuserer på vår unike kjernevirksomhet: Å hjelpe andre foretak å fokusere på sin.   Før eller siden skal alle betale med oss. Vil du komme i kontakt med PayEx? Christer Lovær, markedssjef Norge Telefon: 2203 6316 christer.lovaer@payex.com

I dette nummeret 3 Elektroniske verdikoder Gi bort et mobilt gavekort i julepresang

5 Mobile betalingsløsninger Blir mobilen våre nye lommebok?

7 Geriljakrig i forretningslivet Nye ideer og teknologi skaper konflikter

3

8 Kontaktløse kort Ut med magnetstripen og inn med chipen

Payments er et bransjetidsskrift om betalinger og utgitt av PayEx. Tidsskriftet har til hensikt å øke den allmenne interessen om betalingsbransjen.   Artiklene i Payments gjenspeiler PayEx vurderinger, tjenester og produkter, men til forskjell fra foretakets komplekse, innviklede og unike løsninger, er artiklene lettleste og underholdende.   Alle mennesker håndterer daglig penger når de mottar eller utfører betalinger. Payments henvender seg til beslutningstagere som er interessert i å forenkle de mange betalingsprosesser som foretak og privatpersoner stadig kommer i kontakt med. Publisering: PayEx S:t Hansplan 1 SE- 621 88 Visby Tlf: +47 498 202000 info@payex.com / www.payex.com Ansvarlig utgiver: Emil Daun, koncernmarkedssjef emil.daun@payex.com Tlf: +47 498 201598 Redaktør og prosjektleder: Andrea Caesar andrea.caesar@payex.com Tlf: +47 498 209787 Layout og produksjon: Bild & Reklam Annonsbyrå AB Trykkeri: Lobo Media AS Foto forside: Göran Lunde Foto bakside: Odd Lautin

10 Når boblen sprakk Det amerikanske eiendomsmarkedets effekter

12 Sikker julehandel på nettet Kan det blir bedre enn å handle julepresangene i ro og mak direkte fra sofakroken?

5

7


Gi bort et gavekort i julepresang Tekst: Harald Homme, Pos Systems AS og Andrea Caesar / Foto: SonyEricson

J

ulen innebærer så mye mer enn bare ferie, god mat og sosialt samvær. Mange merker at julehandelen og de evige funderinger på hvem som skal få hva, rent overskygger førjulsgleden.   Elkjøp kommer nå med en revolusjonerende løsning på problemet. Nå finnes nemlig muligheten til å gi bort et gavekort som mottageren enkelt kan benytte med hjelp av sin mobiltelefon. Verdikoden i mobilen, sammen med en personlig valgt kode, er like sikker som et kontokort med firesifret PIN-kode som i dag er den mest utbredte betalingsmåten.   I dag benyttes de elektroniske verdikodene blant annet som elektronisk tilgodekvittering når kunder tilbakeleverer ødelagte varer. Men, bruksområdene for verdi-koder er faktisk uendelige.   Initiativtaker hos Elkjøp Nordic er Tom Kronstad, Risk Assesment Manager. Kronstad er sikker på at tjenesten kommer til å utvikles raskt i de nordiske landene. – Fordelene for både kunde og butikker/selskaper er mange. Man får kontroll og kan benytte koden omgående, forklarer Kronstad.   I tillegg kan man enkelt sende koden videre som gavekort til venner og bekjente rundt omkring i Norden. Det mottas omgående og koster ingenting i frakt.   Det at verdikoden i framtiden skulle overta plastkortets rolle som betalingsmiddel, tror derimot ikke Kronstad. – Nei, dette kommer som et tillegg til de tradisjonelle betalingskortene, avslutter han.

Verdikoder kan i dag benyttes i følgende butikker i Norden: Norge: Elkjøp og Lefdal Sverige: Elgiganten og PC City Danmark: Elgiganten Finland: Gigantti og Markantalo

Payments 3


Payments 4


TEMA: AKTUELLE BETALINGSLØSNINGER

Nå blir våre penger mobile Tekst: Gunilla Mild Nygren / Oversettelse: Tove Lautin Foto: Sony Ericsson og Odd-Steinar Tøllefsen Allerede idag er det mulig å parkere, kjøpe billetter og kontrollere kontosaldo via mobilen. Teknikken blir stadig bedre, raskere og framfor alt sikrere. Idag er mobilen vår telefon, kamera, adressebok, stereo og innen noen år kan den også være vår lommebok.

V

åre betalingsvaner blir stadig mer mobile – men som brukere stiller vi krav til at de er raskere, enklere og bedre å benytte enn kontanter og kredittkort. Ellers lar vi være.   De store aktørene på mobilmarkedet er enige om at det kommer til å ta tid før vi har lommeboken fullt og helt i mobilen, men at vi er på god vei. Svein Therkelsen, forretningsansvarlig for digitale medier i selskapet Teleplan, og som jobber med systemutvikling og konsulenttjenester innen telecom, forteller at mobilen er neste evolusjon innen digitale tjenester: – Når bredbånd kom, var det en enorm frihetsfølelse. Alle kunne jobbe hvor som helst og når som helst. Nå ser vi at samme tjenester blir mulige med mobilen som internett – betale regninger, lese e-post og kjøpe varer og tjenester.   Markedet for mobile tjenester skjøt fart i 2000 og nå har marked og aktørene modnet. – På 1990-tallet ville alle stå først i køen – systemutviklere, banker, mobiloperatører, butik-

kjeder og leverandører. Nå finnes større forståelse for at vi behøver hverandre for å drive utviklingen og hverandre fremover, sier Lars Klasson, teknisk direktør i TeliaSonera Mobility Services.   Nå jobber man sammen for at de systemplattformer som utvikles, ikke nødvendigvis er bundet til en spesifikk operatør eller mobilutvikler. I 2003 ble Mobile Payment Services Association dannet. En forening av de største mobiloperatørene i Europa som vil arbeide for en felles standard for mobile betalinger. Dels for de såkalte mikrobetalinger via SMS, dels for å kunne håndtere større transaksjoner med betaling- og kredittkort via mobilen på en sikker måte.   I dag er det mobiloperatørene som debiterer både transport av data på mobilnettet og i mange tilfeller, også tjenester som finnes tilgjengelig på mobilen. For hver SMS som sendes som betaling for en vare eller tjeneste, tikker noen øre inn til den operatør som brukeren

er tilknyttet til. På internett derimot, tar operatøren (bredbåndsoperatøren) bare betalt for transporten av data uansett hvilken tjeneste vi utfører på nettet. Men, internett er betydelig mer standarisert enn mobilnettet, mener Lars Klasson på Telia Sonera: – Som mobiloperatør tilfører vi verdier og gjør mer enn bare å transportere data. Vi har ofte kunderelasjonen og tar en viss kredittrisiko. Ingenting er gratis, derfor kommer vi til å se mange ulike forretningsmodeller og ulike konstellasjoner av aktører i den mobile verden.   Svein Therkelsen på Teleplan, tror på sin side at betalingsflyten i den mobile verden faktisk blir mer og mer lik internett og at mobiloperatørene vil fremstå som kun transportører: – Alle aktører har de siste årene blitt mer nisjepregede – alle utvikler det de er bra på og overlater andre områder til andre. Da blir også faktureringen mer standardisert, sier han.   Mest vanlig i dag er mobile betalinger som utføres via en Premium-SMS for å kjøpe

Payments 5


TEMA: AKTUELLE BETALINGSLØSNINGER

digitale innholdtjenester som ringesignaler og bilder. Bare i Norge vurderes dette markedet til rundt en milliard norske kroner. Betalingen debiteres via mobilregningen, noe som blir et problem for den som har tjenestemobil – det kan være noe vanskelig å presentere innkjøp av morsomme ringesignaler for sin arbeidsgiver.

Ulike betalingsmåter på mobilen:

Områder for mobile betalinger:

SMS – for inneholdstjenester, tjenester og produkter. Ofte småkjøp.

WAP – portal der valg av tjenester og produkt settes opp og linkes til betalingstjeneste via f.eks en virtuell lommebok – en konto fylles med et maks beløp. Visa eller MasterCard. Stemmestyrt betalingstjeneste.

Java-applikasjoner som støtter ulike betalingstjenester.

Payments 6

Utvikling mot andre, sikrere og mer fleksible løsninger skjer hele tiden. Eksempelvis det å kunne betale private innkjøp med tjenestemobilen via en virtuell lommebok som lades med et maksbeløp eller fra vanlig kredittkort. Andre nyheter som er på gang i den mobile lommeboken, er å koble betalingen til en MMS i form av

Informasjon og mobil TV Markedsføring Musikk Billetter – arrangement, kino og kollektivtrafikk Servicehandel – impulskjøp Spill og dating

Banktjenester

en unik strekkode som leses av i butikkassen eller å få papirløse rabattkuponger direkte til mobilen.   Bankene er også med. Storbankene har allerede idag mobile tjenester som å kontrollere saldo, selge og kjøpe aksjer, samt betale regninger. Den digitale signaturen i form av Bank ID som fungerer på internett, er i pipeline for introduskjon på mobilen i løpet av 2008. Da forventes mobilbruken å revolusjonere banktjenestene.   Tjenesten utvikles i takt med at teknikken forbedres. Med 3G finnes det helt nye muligheter, raskere og sikrere teknikk. Mobiltelefonene har fått større bildeskjerm og lettere navigering. Nå strever tjenesteleverandører og operatører etter å gjøre tjenester og betalingsløsninger funksjonelle på alle telefoner og uansett operatør. Idag finnes alt fra SMS – og WAP-tjenester til standardiserte java-applikasjoner som skreddersys til en butikkjede eller tjeneste. Brukervennligheten står i fokus betydelig mer enn tidligere, noe som verdsettes av alle, men framfor alt kanskje for de med ”10 SMS-tommeltotter”.

Mobile betalinger i Norden: 9 513 kinobesøkende viste interesse for å kjøpe billett via mobilen i et norsk pilotprosjekt de tre første ukene i mars. 47 000 billetter til Stockholms kollektiv- trafikk ble solgt via SMS iløpet av to uker i februar. 20 prosent av alle parkeringsbilletter i Køpenhavn er kjøpt via en mobiltjeneste.

25 NOK koster det å sette inn en an- nonse på www.finn.no. Bilde og tekst sendes og betaling skjer via PayExKonto, Visa eller Mastercard, alt integrert i mobilapplikasjonen.


Geriljakrig i forretningslivet Tekst: Hans Olav Hagen, Managing partner, SmallChange.fr Foto: Photodisk

Når grunnleggerne av PayPal og Skype dukket opp var de armert til tennene med nye ideer, teknologi og forretningsmodeller. Paradigmeskiftet de forårsaket gjennom å utfordre eksisterende selskaper og konvensjonelle strategier innen bank og telekommuniasjon, har siden forandret både industrier og tankesett. Hele tiden med kundene i fokus. Og historien fortsetter. deen bak PayPal (www.paypal.com) var å gi forbrukere en enkel og rimelig mulighet til å sende og motta penger på tvers av landegrenser ved hjelp av en internettbasert elektronisk lommebok. Åtte år senere har selskapet over 133 millioner kontokunder i over 100 land og prosesserer pengetransaksjoner for mer enn 27 milliarder dollar i året. Til sammenligning har American Express brukt over 50 år på å bygge en kundebase på i underkant av 80 millioner kortbrukere!   Den samme eksponensielle vekst har Skype (www.skype.com) opplevd med sin internettbaserte telefontjeneste. I løpet av fem år har Skype passert 171 millioner brukere som kan kommunisere kostnadsfritt over internett. Skype er dermed en seriøs trussel mot eksisterende leverandører av telefonitjenester og deres kunde- og inntektsgrunnlag.

Disruptiv innovasjon skaper forretningsmessige jordskjelv Flere år før PayPal og Skype så dagens lys lanserte Clayton M. Christensen uttrykkene ”disruptive technology” og ”distruptive innovation” om denne typen forretningsmessige jordskjelv. Fenomenet er på ingen måte nytt.   Vi kan gjerne gå helt tilbake til dengang bilen ble introdusert og transport forandret seg radikalt. Se også på hvilke konsekvenser digital teknologi fikk for fotobransjen. Vår adferd som forbrukere har endret seg dramatisk siden Kodak introduserte det første digialkameraet for 17 år siden. Vi tar flere bilder enn før (mange flere!), vi fremkaller kanskje bildene selv ved å skrive dem ut fra PC’en hjemme og fotoalbumet er erstattet med en 42-tommers flatskjerm i stuen.   Felles for de distruptive innovasjonene

er ofte ønsket om å tilby store kundemasser enkle, brukervennlige og billige eller kostnadsfrie tjenester. Niklas Zennström, en av Skypes grunnleggere, har flere ganger fremhevet brukervennligheten – ”dersom du kan benytte en web browser kan du bruke Skype”. Neste jordskjelv i mediabransjen? Konkurrentene gjør hva de kan for å slå tilbake i krigen om kundene. Alle tilgjengelige virkemidler blir tatt i bruk for å forbli konkurransedyktige, inklusive teknologi, markedsføring og prisparametere. Også andre aktører mobiliserer seg. Som et eksempel har den indiske regjeringen nylig annonsert at den forbereder å slå ned på internettelefoni pga. sikkerhetsrisiki og inntektstap.   Nå har Skype og PayPal gått sammen om å tilby pengeoverføringer mellom Skype-brukere verden over ved bruk av PayPals elektroniske lommebok. Grunnleggerne av Skype forbereder også lanseringen av Joost (www.joost.com), en interaktiv programvare for distribusjon av TV og video over internett. Sannsynligheten er stor for at Joost vil skape et nytt jordskjelv i mediabransjen. Geriljakrigen er på ingen måte over.

Payments 7


Lei av kjedelige bankkort? Tekst: Anders Nilsson Oversettelse: Tove Lautin Det norske markedet har hatt stor suksess med egendesignet, unike konto – og kredittkort.   Man kan enten velge et egenkomponert bilde eller bilde fra bankens bildegalleri. Hvert bilde granskes manuelt og får for eksempel ikke inneholde varemerke, logotyper eller reklame, politisk budskap, nakenhet, rasisme, PIN-kode eller kontonummer.   Man får heller ikke benytte bilder som man ikke har eiendomsretten til eller som man ikke utrykkelig har fått opphavsmannens godkjennelse. Bilder på personer som ikke har gitt sitt samtykke til å publiseres på kortet, kan heller ikke benyttes.   Et egendesignet kort koster rundt hundrelappen og bestilles via din internettbank.

Visste du at… 24 millioner… …butikker rundt om i verden aksepterer kortbetalinger, ihht. Visa.

384 sider… …lang er den første boken skrevet helt og holdent på en mobiltelefon, opplyser Le Monde. Tittelen ”Compagni de viaggio” (reisekamerater) er passende i og med boken er skrevet av Roberto Bernocco på vei til og fra jobben som dataingeniør.

Payments 8

Hvem sier du trenger å betale med kort? Tekst: Hans Olav Hagen, Managing partner, SmallChange.fr Foto: MasterCard International Inc.

Vi har i flere tiår vært vant til å betale for oss med bankkort. Den lille plastbrikken på 8,5 x 5,4 cm får nå konkurranse. Teknologiske framskritt gjør at vi snart må endre våre vaner, men nye og spennende muligheter åpner seg i kjølvannet. agens betalingskort er basert på kjent, velprøvd og... gammel teknologi. Magnetstripen, som inneholder nødvendig informasjon om kortet og dets eier, er imidlertid i ferd med å erstattes av en mikroprosessor. Smartkortene har en innebygget chip som på lengre sikt vil gjøre magnetstripen helt overflødig. Vi må riktignok vente til alle betalingsterminaler er oppgradert til å lese chipkort, men magnetstripens dager er på lengre sikt talte. Smartkort gir kortbrukerne et sikrere bet-

lingsmiddel, da det er betydelig vanskeligere å kopiere informasjon fra en chip enn fra en magnetstripe. Mer spennende er likevel mulighetene som åpner seg med chip-teknologien. Vi kan etterhvert frigjøre oss fullstendig fra den lille plastbrikken og betale på helt nye måter.   Hemmeligheten ligger i kombinasjonen av chip- og NFC-teknologi (Near Field Communication). NFC benytter radiobølger for å utveksle små datamengder over en kort distanse mellom en sender og en mottaker. Et godt eksempel på bruk av denne teknologien er de


nye ”Keyless Go” variantene av bilnøkler som gjør at vi kan åpne dørene og starte bilen uten å ta nøkkelen ut av lommen.   NFC er også på full fart inn i betalingsverdenen. Både Visa og MasterCard har flere millioner kontaktløse betalingskort i markedet verden over. Visas payWave og MasterCards PayPass er begge basert på at kundene trygt, raskt og enkelt skal kunne betale for seg ved å vinke med kortet ved betalingsterminalen. Vink med kortet for å betale Betaling med kontaktløse kort er typisk rettet inn mot småkjøp under 250-300 kroner der vi ellers ville betalt med kontanter. Aviskiosken på hjørnet eller den lokale kaffebaren er gode eksempler på typiske brukersteder. Tusenvis av New York taxier er allerede utstyrt med

kontaktløse Visa-terminaler for travle NewYorkere som ønsker å vifte med kredittkortet for å betale regningen. Det samme kan de mer enn 14 millioner brukerne av MasterCard PayPass gjøre hos McDonalds, Starbucks og 51.000 andre steder verden over.   Kontaktløs teknologi er også spesielt godt egnet i situasjoner der hurtig betaling er viktig, f.eks. i offentlig transport. Oyster-kortet som benyttes på T-banen i London er en suksesshistorie for kontaktløs betaling. Mer enn 10 millioner kort er i bruk og over 60% av alle reiser betales nå med Oyster-kortet. Trenger vi egentlig kort? Men kombinasjonen av chip og NFC åpner for en rekke nye perspektiver. Kredittkortene er nå i ferd med å krype ut av plastikkbrikken

og over i mobiltelefonen. Flere banker verden over tester nå ut mobiltelefoner med kredittkortinformasjon, lastet ned på mobiltelefonens SIM-kort.   På samme måte som kontaktløse kort vil vi om få år trolig dra fram mobiltelefonen oftere enn betalingskortet når regningen skal betales. – ”Kontaktløse betalinger kommer til å spille en sentral rolle for å erstatte handel med kontanter”, hevder Cathleen Conforti, Global PayPass Product Manager i MasterCard.   Det er liten tvil om at hun er på rett spor. Prognoser fra ABI Research tyder på at nærmere 300 millioner mobiltelefoner, eller ca. 20% av alle mobiltelefoner i verden, vil ha innebygd NFC-teknologi i 2012.   John Ambrose, senior business leader for mobile betalinger i MasterCard, regner med at det blir vanlig å benytte mobiltelefonen for kontaktløse betalinger i løpet av de neste 5-10 årene. – ”Interessen blant forbrukere er meget høy fordi mobiltelefonene er selve symbolet på nytteverdi for folk flest,” sier Ambrose.   Det er imidlertid ingen grunn til å tro at utviklingen stopper der. Allerede nå finnes det tradisjonelle kredittkortet i helt nye former. Eller hva sier du til å betale med din nøkkelring. Eller hvorfor ikke benytte klokken, slik kunder i den tyrkiske banken Garanti Bank gjør i dag? – ”Den kontaktløse teknologien er revolusjonær fordi den sterkt bidrar til å endre forbrukeradferden,” hevder Conforti.   I Japan, der kontaktløs teknologi er vel utbredt, har den japanske sentralbanken for første gang i historien rapportert om en reduksjon i den utestående myntbeholdningen.   Vi har trolig kun sett begynnelsen på hvordan teknologien kommer til å forandre måten vi betaler for våre kjøp. Så får vi leve i spenning for å se om fysiske penger kommer til å overleve i kampen mot elektroniske penger...

Payments Payments11 9


Når boblen sprakk Tekst: Hans Olav Hagen, Managing partner, SmallChange.fr Foto: Göran Lunde Det amerikanske boligmarkedet hadde i flere år en magnetisk tiltrekningskraft både på private og profesjonelle investorer. Men da boligboblen sprakk i 2005 fikk det dramatiske konsekvenser for finansverdenen både i USA og internasjonalt. Payments har sett nærmere på fenomenet. e amerikanske boligprisene vokste i takt med det generelle prisnivået i USA i nærmere hundre år. Trenden ble imidlertid brutt i 1995 og markedet gikk gjennom en spektakulær verdiøkning over de neste ti årene. Da markedet nådde toppen i 2005 hadde boligprisene generelt økt med 50%, mens eiendommer i kystsonen hadde doblet seg i verdi. Siden den gang har boligsalget bremset kraftig opp, og da prisene for første gang sank i første kvartal i år begynte for alvor nedsmeltingen i boliglånsmarkedet.

Payments 10 6

”Subprime” markedets vekst og fall I takt med eksplosjonen i eiendomsmarkedet vokste det fram et nytt marked for såkalte ”subprime” lån. Dette gjorde det mulig for personer med generelt lav kredittverdighet og betalingsevne å kjøpe egen bolig. Siden midten av 1990-tallet har antall husstander som eier egen bolig økt fra 65% til 69%.   Baksiden av medaljen er imidlertid at halvparten av denne økningen er finansiert gjennom subprime-lån, ifølge Federal Reserve Bank i Chicago. Huseierne hadde ofte tatt opp gunstige lån med lav introduksjonsrente de første to-tre årene. Når disse lånene ble justert opp til markedsnivå, samtidig som også det generelle rentenivået steg betraktelig i perioden fra juli 2004 til juli 2006 (+2 prosentpoeng til 6,16%), fikk mange huseiere vansker med å betjene sine huslån.

Tvilsom utlånspraksis i mange amerikanske banker Mange banker som kastet seg inn i subprimemarkedet har kun seg selv å skylde for at de nå har fått økonomiske problemer. Ved aggressiv markedsføring ble kunder som trolig aldri skulle fått innvilget lån, lokket med attraktive tilbud om avdragsfrie lån til lav rente. I mange tilfeller ble det ei heller stilt krav til dokumentasjon av inntekt (”no-doc” lån) eller egenkapital. Mange lånetakere tok opp høyere lån enn de i realiteten hadde kapasitet til å betjene, samtidig som kvaliteten på bankenes låneporteføljer sank.


Syv tegn på boligboble 1. Utbredte forventninger om store prisstigninger. 2. Kapitalgevinst ved salg et dominerende motiv for å kjøpe bolig. 3. Stor oppmerksomhet mot boligprisene i medier og privat. 4. Press om å bli boligeier. 5. Boligprisene øker mer enn inntektene. 6. Forenklede oppfatninger om de økonomiske sammenhengene

i boligmarkedet dominerer.

7. Svak forståelse for risiko.

Kilde: DN/Harald M. Andreassen

Fakta om subprime-markedet Subprime lån er lån gitt til personer med lav kredittverdighet, ofte også med dårlig sikkerhet. Lån hvor den flytende renten holdes lav de første årene for så å stige betydelig, dominerer. Mange lån er innvilget med tanke på at lånetakere skulle kunne refinansiere lånene til bedre betingelser etter fortsatt boligprisoppgang. Svakere boligmarked har imidlertid gjort det vanskeligere for lånetakere å kvalifisere seg for bedre lån. Lånegivere selger en betydelig andel av lånene de innvilger til investeringsbanker, som selger verdipapirer med sikkerhet i slike lån til investorer. Banker vil ut av subprime-markedet Siden nedsmeltingen i subprime-markedet startet ved årsskiftet har minst 20 subprime banker gått konkurs eller blitt solgt. Også banker utenfor USA har fått merke ringvirkningene av turbulensen i det amerikanske eiendomsmarkedet. Barclays Bank (UK) er blant dem som nå forsøker å redusere sin eksponering i subprime-markedet ved å selge sin låneportefølje på SEK 59 mrd. Men selv med en prisreduksjon på over 90% av utestående lån har Barclays vansker med å finne potensielle kjøpere, iflg. Financial Times.   Andre banker regner også med å måtte bokføre tap som følge av krisen, og flere banker i Tyskland har fått finansielle problemer som følge av eksponering i subprime-markedet.

Sunday Times rapporterte i september at Citys bankanalytikere (London) har anslått avskrivninger i størrelsesorden SEK 200 mrd. for verdens investeringsbanker, tilsvarende 10% av låneporteføljen. Flere må nå sette tæring etter næring Meningene er delte med hensyn til i hvor stor grad krisen vil påvirke den globale økonomien. Det er imidlertid klart at det forventede fallet i det amerikanske boligprisene vil redusere forbruksveksten i USA. En ikke ubetydelig del av den amerikanske forbruket siden årtusenskiftet har nemlig vært lånefinansiert med sikkerhet i fast eiendom. Mange amerikanere opplever nå at de må legge om sitt forbruksmønster. Landingen er allerede blitt hard for

Kilde: Norges Bank mange boligeiere med høy gjeld og økte rentekostnader.   Det er imidlertid delte meninger om vi står overfor en tilsvarende boligboble og finanskrise i Skandinavia. Boligprisene har vist en fantastisk vekst siden årtusenskiftet. Prisene på boliger i Danmark har mer enn doblet seg siden 1999. De norske boligprisene er heller ikke langt unna en dobling i samme periode. Utviklingen i Sverige har vært noe mer moderat, selv om prisene også der har økt med ca. 60%.   Samtidig har skandinaviske banker tradisjonelt vært mindre risikovillige enn sine amerikanske motparter, hvilket har bidratt til en sunnere lånepolitikk enn hva tilfellet er i USA.

Payments 11


TEMA: AKTUELLE BETALINGSLØSNINGER

Sikker julehandel på nettet Tekst: Gunilla Mild Nygren, Oversettelse: Tove Lautin

Payments 12


Tre tips for sikker e-handel: Sikre at nettbutikken virkelig finnes. Kontroller adresseopplysninger og søk informasjon om selskapet på internett. Behandle ditt kortnummer på en sikker måte? Finn ut hvilke rutiner nettbutikken har for å behandle dine personopplysninger. Sjekk at det fremkommer en liten hengelås i statusfeltet på din PC før du oppgir ditt kortnummer. Dette innebærer at siden er kryptert. Ved korthandel er det sikrest å benytte et kort der du betaler mot faktura. Det gir deg mulighet til å protestere på kjøp som mener du ikke har gjort. Dette kan være bra å tenke på selv om nettbutikken har en sikker betalingsløsning.

Mange flere gjør det: handler på internett! Før jul, lanserer flere store butikkjeder nye muligheter for bra nettshopping. Kan det bli bedre enn i ro og mak, sitte foran PC’en, sammenligne priser, velge med omtanke og deretter få hele familiens julepresanger hjemsendt? Dessuten handler du trygt, konstaterer Svensk Handels sikkerhetssjef.

E

-handelen øker stadig og de siste årene med 30 prosent. Til tross for dette, er betalingen fortsatt en liten flaskehals. Mange avstår fra å handle på nettet siden de føler at betalingen er usikker. For nettbutikkene er valget av betalingsløsning en avgjørende faktor for økt omsetning. Kryptert data og sikker identifisering er stikkordet for begge parter.   Idag er risikoen for at ditt kontokortnummer skal komme på avveie i den fysiske butikken, faktisk større enn i nettbutikken så lenge en magnetstripe benyttes som lagring av identifikasjonsdata. Den inneholder helt ukryptert informasjon, lett å kopiere for den som vil.

Nå er magnetstripen på vei bort og smartkortene med kryptert chip er på vei inn. Med chippen blir de fysiske betalingene betydelig sikrere, men hvor sikre er da betalingene på nettet?   Dick Malmlund, sikkerhetssjef på Svensk Handel, forteller at han selv handler på nettet, men at han velger betalingsmåte og nettbutikker med omhu. Han anser at e-handel er sikkert så lenge man er oppmerksom på hvilke system som finnes og hvordan de fungerer. – 3D Secure er en bra og sikker måte å identifisere en kortkunde på internett. Det er en videreutvikling av forgjengeren SET (Secure Electronic Transactions). Sikkerheten må

Payments 13


TEMA: AKTUELLE BETALINGSLØSNINGER

Litt tall om e-handel Prognosen for e-handelens omsetning for 2007 er 15,2 milliarder kroner. Veksten for e-handel de siste årene ligger på rundt 30 prosent per år. 73 prosent av e-handelsselskapene spår at omsetningen kommer til å øke i løpet av de neste 6 månedene (sept-07). 40 prosent av befolkningen opplyste at de har benyttet internett for bestilling av varer og tjenester til privat forbruk i løpet av de siste tre månedene (2007). De betalingsmåtene som forbrukere foretrekker er: 39% overføring, direktebetaling via nettbank 27% faktura/innbetalingskort 26% kontokort 6% forskudd 2% annen betalingsmåte 45% av de spurte opplyste at de skulle handlet mer på nettet dersom det fantes alternative betalingsløsninger. Nærmere halvparten av de som ikke ønsket å handle på nettet, lar være fordi de føler seg usikre på betalingsløsningene. (Kilder: Svensk Handel/HIU, Posten/SIFO, Post- och Telestyrelsen)

ivareta begge parter – kunden skal kjenne seg trygg på betalingen og nettbutikken skal kunne være sikker på at kunden er den han eller hun oppgir seg å være, sier Dick Malmlund.   Fordelene med 3D Secure, som Norge startet å benytte i 2003, er at nettbutikkene overlater risikoen for svindel ved kortkjøp til kortutsteder. Det er altså kortutsteder som står for risikoen, noe som ellers ligger hos nettbutikken når de ikke har mulighet til å identifisere kortkunden. For nettbutikkene kreves en avtale med en bank og et serviceselskap for å få tilgang til de program som kreves for å kunne håndtere 3D secure-betalinger. For

Payments 12 Payments 14

nettbutikken og forbrukere er det her en sikker og framfor alt en betydelig mer brukervennlig løsning enn forgjengeren SET.   De vanligste betalingsmåtene som tilbys på nettet idag, er betaling med kort, faktura, forskudd og kontokort. Disse betalingsmåtene fungerer bra om man som kunde har dekning for kjøpet akkurat idet det utføres. Dyre reiser eller kapitalvarer kan dog være tøffe å betale som en engangssum, men avbetaling har tidligere vært umulig i en nettbutikk. Vanskeligheten ligger i å identifisere kunden. Nå har lovhjemlene angående dette blitt forandret. En elektronisk underskrift er idag juridisk bin-

dende. En elektronisk ID eller Bank-ID, gjør det mulig å signere, for eksempel en finansieringsavtale, direkte på nettet.   Utviklingen går fremover. Det som skjer i den fysiske butikken blir forhåpentligvis til og med sikrere i nettbutikken når ny teknikk er på plass. Det gapet mellom brukervennlighet og sikkerhet som har vært tidligere, er på vei til å forsvinne i takt med at betalingsløsningene blir både sikre og brukervennlige. Bra betalingsløsninger bidrar til at e-handelen øker. Framtidstroen er sterk i bransjen og mange av de store butikkjedene er på vei ut på ehandelsarenaen.


Ulike betalingstjenester på internett i dag: Internasjonale kort – Visa og MasterCard er det som benyttes mest i det norske markedet. 3D Secure er et system som gjør det mulig for kortutgivende bank å identifisere kunden, noe som gjør betalingen sikrere for både kunde og e-handelsselskap. Ved betaling, vises dette gjennom et symbol: Verified by Visa eller Master Card Secure Code. Med 3D Secure er det vanskelig for svindlere å benytte et stjålet kort ettersom det kreves et personling passord. Faktura – er den betalingsmåten som tilbys oftest ved kjøp via internett (kvartal 1-07, HIU). Direktebetalinger – enkelte banker tilbyr sine nettbankkunder muligheten å betale gjennom å ”sluses” videre til nettbanken, logge inn som vanlig og overføre betaling fra konto etter godkjent transaksjon. Her er det ulike nasjonale løsninger, som f.eks. BankAxess i Norge, Dankort i Danmark og Direktebetalinger i Sverige. Kontokort – å betale med kontokort tilbys av cirka halvparten av e-handelsselskapene. Historisk har e-handelsselskap tatt størst kredittrisiko dersom kjøperen har benyttet stjålne kortopplysninger eller lignende. Normalt krypteres forbindelsen til kunden og kunden kan normalt identifisere e-handelsselskapet.   At e-handelsselskapet kan identifisere kunden er fortsatt ikke like vanlig og ved eventuelt svindel, vil e-handelsselskapet stå ansvarlig. Idag finnes det muligheter for å handle sikkert med kontokort takket være ny teknikk og løsninger.

PayEx pussel – helt plötsligt hänger allt ihop Har ni pusslat mycket? På 70-talet var min familj galna i riktigt mastiga pussel. Möjligtvis hade vi problem att enas i affären om vilket motiv vi skulle välja, men väl hemma vid matsalsbordet var det relativt enkelt med hörnbitarna och ramen. Efter ett tag började det kärva till sig. Då krävdes struktur, strategier, tålmodighet, fantasi, trial ’n’ error, jag misstänker även att mamma fuskade med något glas Vino Tinto. Ibland fick man sitta helt själv i timmar och bara jobba på, ibland var hela familjen tillsammans i teamwork, ja ni vet... Men vilken fröjd när hårt arbete började löna sig – successivt gick det enklare och enklare och tillslut var hela pusslet klart. I slutet la det sig nästan av sig självt.   Ungefär som PayEx. Max, PayEx ägare och tillika grundare, hade nog lite svårt att välja affärside i början. Det var disco, hyrcyklar, auktioner, husmäklare, tufftufftåg... Men när han väl valt att fokusera på dåvarande Faktab blev han snabbt väldigt framgångsrik. Sedan dess har Max och hans medarbetare i decen-

nier fortsatt att fokusera på betalningar, och det har oftast varit ett roligt men mödosamt pussel. Och nu känns det verkligen som om hörnbitar, ram och de luriga mittbitarna är på plats. Vi har varumärke, tjänster, kunder, samarbetspartners och medarbetare. Plötsligt hänger allt ihop.   Tack vare Max långsiktighet, den starka trenden bland företag att fokusera på sin kärnverksamhet, den tekniska utvecklingen och marknadens kredit- och finaniseringsbehov ligger vårt pussel väldigt rätt.   I detta första norska nummer av Payments tar vi upp allt ifrån värdet av att kunna använda mobilen som betalningsmedel, till bostadsmarknaden och säker julhandel på nätet.   Nu ser jag fram emot en lång, vit och framför allt god jul. Troligen finns det pussel i tomtesäcken till mina söner. God jul! Krister Fingal, Koncernchef, PayEx

E-kort – en tjeneste som kobles til kontokort. Ett unikt elektronisk kortnummer genereres og gjelder bare ved et spesifikt kjøp. Kunden bestemmer beløpet og gyldighetstiden er en måned. Mikrobetalinger – passer ved småbeløpskjøp, for eksepempel med: E-lommebok som fylles på med et visst beløp av kunden og håndteres via PayExkonto eller lignende. Betalingssamtale – kunden ringer en samtale med høyere pris, såkalt Premium SMS. Kostnaden for tjenesten ender på telefon-, respektive mobilregning. (Kilde: Post- och Telestyrelsen)

Payments 15 13


GOD JUL OG GODT NYTT ÅR

ønskes dere av alle oss i PayEx

Payments #1, 2007 (Norwegian)  

I Payments ønsker PayEx å gi en objektiv fremstilling av hva som rører seg i betalingsmarkedet gjennom informative og underholdende artikler...

Read more
Read more
Similar to
Popular now
Just for you