Page 1

Sak 5/14-123 – 04.02.2014 ANMELDELSE FOR GROV UFORSTAND I TJENESTEN A anmeldte polititjenestepersoner for kritikkverdig oppførsel og maktmisbruk mot A på festival. Han opplyste at han hadde blitt satt i arrest etter et uforståelig spørsmål, at han ble kløpet i armen og ilagt forelegg. A forklarte at han hadde vært på konsert sammen med venner. På veg tilbake fra toalettet ble han slått to ganger. A spurte vedkommende hva han holdt på med og slo tilbake. Slaget ble observert av vaktene på stedet, som brakte A ut av lokalet, satte på ham håndjern og kontaktet politiet. Politiet påla A å forlate stedet. A forsøkte å forklare at dette opplevdes urettferdig. En polititjenesteperson ba ham etter hvert om å forlate stedet med en gang, og kløp A hardt i armen. A reagerte og trakk seg unna. A ble plassert i cellebil og kjørt i arresten. Han ble sluppet ut grytidlig neste morgen. Spesialenheten opptok utdypende forklaring fra A, samt innhentet politiets oppdragslogg og kopi av relevante dokumenter i politiets straffesak mot A. Polititjenesteperson Y har i rapport beskrevet at det var en travel kveld hvor mye skjedde samtidig slik at de ikke rakk noen lang samtale med vaktene. Vaktene opplyste at A hadde oppført seg slik at han ikke lenger var ønsket på stedet av arrangøren. A var sint, og det var ikke mulig for politiet å få snakket ordentlig med ham. A ble foreholdt at det er straffbart ikke å etterkomme politiets pålegg og at han ville bli anmeldt og tatt med i politiarresten dersom han ikke etterkom pålegget. Da A etter noen minutter begynte å blande seg inn i et annet forhold på stedet, trakk en kvinnelig polititjenesteperson A unna. A ga uttrykk for at han var høyere enn henne, og at hun bare skulle passe seg. A hadde et aggressivt kroppsspråk, og var ikke villig til å etterkomme noen av beskjedene han fikk. A var uenig i at han skulle i arresten, og nektet å bli med til cellen. To polititjenestepersoner tok derfor tak i hver sin arm og førte A med makt inn på cellen. Spesialenheten fant det på bakgrunn av sakens opplysning ikke sannsynlig at de involverte polititjenestepersonene hadde opptrådt på et vis som kunne lede til straffansvar. Saken ble henlagt med den begrunnelse at det ikke var rimelig grunn til å undersøke om det forelå et straffbart forhold, jf. straffeprosessloven § 224 første ledd.

Sak 892/12-123 – 04.02.2014 ANMELDELSE FOR UNØDIG MAKTBRUK A anmeldte flere polititjenestepersoner for å ha plassert ham på celle uten å ha tatt av ham håndjernene. Dette medførte at han ble sykemeldt i en uke på grunn av belastning på håndleddene. Spesialenheten opptok forklaring fra A. Polititjenestepersonene B, C og D ble avhørt med status som mistenkt. Kopi av aktuelle dokumenter ble innhentet fra politiet. Arrestforvarer E ble avhørt med status som vitne. Det ble også innhentet legeerklæring.


A ble en sen kveld pågrepet og innbrakt i medhold av politiloven § 9. Han gjorde ingen fysisk motstand eller kom med verbale trusler ved pågripelsen, men B og D oppfattet ham som aggressiv. A ble beskrevet som stor og kraftig, samt at politiet var kjent med at A hadde utøvd vold mot politiet tidligere. Allerede få minutter etter pågripelsen av A tok D kontakt med politistasjonen og ba om at A skulle sitte i celle med håndjern på. Spesialenheten fant det noe vanskelig å forstå grunnlaget for at denne anmodningen ble foretatt på dette tidspunkt, siden A ikke hadde gjort fysisk motstand eller opptrådt verbalt truende. C foretok en selvstendig vurdering av A da han ble innbrakt til arresten. C fant at A fremstod som aggressiv og beruset. På denne bakgrunn vurderte C det nødvendig og forsvarlig at A ble sittende på celle med håndjern på til han hadde roet seg ned. C fryktet at det ellers kunne bli en voldsepisode der noen ble skadet. A ble plassert i en celle med videoovervåkning slik at de kunne følge med A og fjerne håndjernene så snart han hadde roet seg. A ble sittende på celle med håndjern på i underkant av fire timer. Saken ble av Spesialenheten vurdert i forhold til straffeloven § 325 nr. 1 om grov uforstand i tjenesten. Spesialenheten var noe i tvil om bruken av håndjern i cellen var nødvendig og forsvarlig, og om alternative fremgangsmåter i tilstrekkelig grad var vurdert. Spesialenheten fant likevel ikke at polititjenestepersonenes opptreden kunne karakteriseres som kvalifisert klanderverdig. Saken ble henlagt som intet straffbart forhold bevist.

Sak 729/13-123 – 04.02.2014 ANMELDELSE FOR ULOVLIG BRUK AV MAKT A anmeldte tjenestepersoner for legemskrenkelse ved påkjørsel og bruk av pepperspray. A forklarte at han hadde gått ute med en hakke, men hadde ikke truet noen. Han hadde hatt med seg hakken fordi han trodde noen skulle drepe ham. Hakken skulle han bruke i selvforsvar. Han hadde inntatt narkotika, var psykotisk og hadde tvangstanker. A knuste en bakrute på den første politibilen med hakken, og knuste sideruten på en annen politibil. Dette gjorde A for å forsvare seg. A mente at tjenestepersonene kunne ha kommet ut av bilene og snakket med A istedenfor å prøve å kjøre ham ned. A har videre anmeldt at han ble sprayet med pepperspray da han lå på bakken. Spesialenheten opptok utdypende forklaring fra A. Videre ble politiets oppdragslogg og dokumenter i politiets straffesaker mot A innhentet. Det fremgikk av politiets oppdragslogg at operasjonssentralen i politidistriktet mottok meldinger om at en mannsperson truet sivile personer med hakke Samtlige involverte polititjenestepersoner hadde skrevet utfyllende rapporter om hendelsen. De var også avhørt som vitner i den korresponderende straffesaken. Videre var det avhørt sju sivile vitner i den korresponderende straffesaken. Opplysningene i rapportene og avhørene var i stor grad


sammenfallende. Spesialenheten fant at saken med dette var tilstrekkelig opplyst, og iverksatte ikke etterforsking. Spesialenheten viste til at politiet har adgang til å benytte makt i henhold til politiloven § 6, fjerde ledd i den utstrekning det er nødvendig og forsvarlig. Bestemmelsens annet ledd gir adgang til straks å anvende sterkere midler dersom svakere midler må antas utilstrekkelige. Gassvåpen/pepperspray kan bare benyttes i særlige faresituasjoner eller når tjenestehandling ikke kan gjennomføres uten at polititjenesteperson utsettes for skade, jf. våpeninstruksen § 17 flg. Spesialenheten la til grunn at As opptreden med hakken fremsto som aggressiv med betydelig fareog skadepotensiale, og fant ikke holdepunkter for at polititjenestepersonene hadde handlet utilbørlig eller utvist grov uforstand i tjenesten. Det ble ikke funnet sannsynlig at det var opptrådt på et vis som kunne lede til straffansvar. Saken ble henlagt med den begrunnelse at det ikke var rimelig grunn til å undersøke om det forelå straffbart forhold, jf. straffeprosessloven § 224 første ledd.

Sak 415/13-123 – 10.02.2014 ANMELDELSE FOR TJENESTEUNNLATELSE A anmeldte polititjenestepersoner i et politidistrikt for tjenesteforsømmelse – unnlatt varsling om omgjøring av henleggelse. A hadde i 2011 anmeldt en legemsfornærmelse. I oktober 2012 ringte A en påtalejurist i politidistriktet og minnet om saken. I november 2012 henla politidistriktet saken, og A påklaget henleggelsen til statsadvokaten i begynnelsen av desember 2012. A ringte påtaleleder i mars 2013, og fikk opplyst at klagen fortsatt var til vurdering hos statsadvokaten. I april 2013 ringte politiadvokat B til A, og i mai mottok A brev fra politidistriktet. Det fremgikk av brevet at statsadvokaten hadde omgjort avgjørelsen om henleggelse i januar 2013. Ved en feil hadde ikke politidistriktet overholdt 3-måneders-fristen for underretning til siktede, jf. straffeprosessloven § 59a. Dette fikk den virkning at henleggelsen ble stående i strid med statsadvokatens beslutning. A hadde fått muntlig beklagelse fra politidistriktet, og utfyllende opplysninger om saken. Spesialenheten var i kontakt med A per telefon. Videre ble korresponderende saksdokumenter innhentet fra politidistriktet. Spesialenheten bemerket at det var kritikkverdig at politidistriktet hadde oversittet 3-månedersfristen for omgjøring og underretning til siktede, og uttrykte forståelse for at A stilte spørsmål ved politiets håndtering av saken, og for at feilen hadde medført belastning for A. Spesialenheten fant likevel ikke at feilen var av slik art at den kunne lede til straffansvar for grov uforstand i tjenesten. Spesialenheten oversendte saken til politidistriktet for administrativ vurdering med tanke på gjennomgang av rutiner, jf. påtaleinstruksen § 34-7, annet ledd. Saken ble henlagt på saksnivå som intet straffbart forhold anses bevist.


Sak 877/13-123 – 17.02.2014 ANMELDELSE FOR GROV UFORSTAND I TJENESTEN OG KORRUPSJON A anmeldte polititjenestepersoner i et politidistrikt for grov uforstand i tjenesten og korrupsjon for å ha henlagt flere saker A hadde anmeldt. As ene anmeldelse var blitt henlagt etter 8 dager. Spesialenheten innhentet korresponderende straffesaksdokumenter. Med bakgrunn i sakens opplysning fant Spesialenheten det ikke sannsynlig at det var handlet på et vis som kunne lede til straffansvar. Saken ble henlagt med den begrunnelse at det ikke var rimelig grunn til å undersøke om det forelå straffbart forhold, jf. straffeprosessloven § 224 første ledd. Saken ble påklaget til Riksadvokaten, som ikke tok klagen til følge.

Sak 887/13-123 – 17.02.2014 ANMELDELSE FOR IKKE Å HA ETTERFORSKET SAK M.M. A anmeldte polititjenestepersoner i et politidistrikt for ikke å ha etterforsket en sak A hadde anmeldt. Spesialenheten forsøkte å oppnå kontakt med A både per brev og telefon uten å lykkes. Korresponderende straffesaksdokumenter ble innhentet fra politidistriktet. Spesialenheten viste til at normal fremgangsmåte for overprøving av påtalemessige avgjørelser er klage til overordnet påtalemyndighet, jf. straffeprosessloven § 59a. Klageinstansens vedtak kan ikke påklages. Med bakgrunn i sakens opplysning fant Spesialenheten det ikke sannsynlig at ansatte i politidistriktet hadde handlet på et vis som kunne lede til straffansvar. Saken ble henlagt med den begrunnelse at det ikke var rimelig grunn til å undersøke om det forelå straffbart forhold, jf. straffeprosessloven § 224 første ledd. Saken ble påklaget til Riksadvokaten, som avgjorde at klagen ikke har ført frem.

Sak 942/13-123 – 18.02.2014 ANMELDELSE DIV. FORHOLD A anmeldte politiet for omfattende oppfølging som startet da A ble innlagt på psykiatrisk sykehus for 22 år siden. Dette gjaldt spesielt psykiatrien, selv om også politiet, regjering, storting og advokater var involvert. På spørsmål om hva A mente med at hun var blitt ”fulgt opp”, var A lite konkret, men opplyste at det var i negativ betydning.


Spesialenheten foretok undersøkelser i Strasak og kunne ikke finne korresponderende straffesaker. Spesialenheten fant det ikke sannsynlig at tjenestepersoner i politidistriktet hadde handlet på et vis som kunne lede til straffansvar. Saken ble henlagt med den begrunnelse at det ikke var rimelig grunn til å undersøke om det forelå straffbart forhold, jf. straffeprosessloven § 224 første ledd.

Sak 811/13-123 – 19.02.2014 ANMELDELSE FOR ULOVLIG RANSAKING OG PÅGRIPELSE A anmeldte polititjenestepersoner for ulovlig pågripelse og ransaking av hennes leilighet. A anførte at politiet uten foranledning hadde kommet til hennes bopel, at de ikke hadde opplyst hvorfor de kom, at de ikke hadde anledning til å benytte håndjern, at de ikke hadde anledning til å ransake, at den ene polititjenestepersonen ikke var korrekt antrukket, samt at politiet burde ha kommet i sivilt slik at politiets tilstedeværelse hadde vært mindre synlig for naboene. Spesialenheten opptok utdypende forklaring fra A, samt innhentet straffesaksdokumentene der A var anmeldt for overtredelse av narkotikalovgivningen. Det fremkom av politiets dokumenter at politiet oppsøkte A på bopel på bakgrunn av en konkret mistanke om overtredelse av narkotikalovgivningen. Da A åpnet døren kjente polititjenestepersonene en sterk lukt av marihuana. Polititjenestepersonene oppfattet A som ruset ved at A snakket usammenhengende, var sløv i blikket, hadde sot i munnviken, hadde vansker med å konsentrere seg, samt at A la seg ned på gulvet og lo da politiet kom. Spesialenheten kunne på bakgrunn av anmeldelsen, As forklaring og den dokumentasjon som var innhentet fra politidistrikt ikke se at det var sannsynlig at polititjenestepersonene som ransaket hos og pågrep A hadde handlet på et mistankegrunnlag som var mangelfullt, eller at de på annet vis hadde opptrådt på en måte som kunne lede til straffansvar. Saken ble henlagt med den begrunnelse at det ikke var rimelig grunn til å undersøke om det forelå straffbart forhold, jf. straffeprosessloven § 224 første ledd.

Sak 234/13-123 – 20.02.2014 OPPLYSNINGER OM FUNN AV PROSJEKTILER UTENFOR SKYTEBANE På bakgrunn av opplysninger fremkommet i media om at det var funnet prosjektiler på en natursti i nærheten av en skytebane som benyttes av politiet, besluttet Spesialenheten å iverksette undersøkelser. Spesialenheten avhørte en polititjenesteperson og styreformannen i pistolklubben. Det ble opplyst at politiets øvelsesskyting var i samsvar med gjeldende instruks, og skytebanen var godkjent. Det var videre gjennomført tiltak for å minimere problemet med rikosjetter. Problemet


som var avdekket syntes og skyldtes skytebanens konstruksjon og ikke feil ved skyteopplæringen eller utførelsen. Saken ble henlagt på saksnivå fordi intet straffbart forhold anses bevist.

Sak 630/13-123 – 20.02.2014 ANMELDELSE FOR ULOVLIG RANSAKING A anmeldte polititjenestepersoner i et politidistrikt for ulovlig ransaking. A forklarte at han informerte polititjenestepersonene og ambulansepersonellet om at familiemedlemmet (B) ikke befant seg hos A. Til tross for dette hadde lederen for politipatruljen uttalt: ”vi skal inn”, hvorpå A hadde svart: ”Dere har ikke lov til det.” I følge A gikk 3-4 polititjenestepersoner og 2 personer fra ambulansen inn i alle rom i boligen og åpnet alle skap. På spørsmål om det ble noen konfrontasjon mellom A og polititjenestepersonene, svarte A at det ikke ble det, men at han tenkte at han ville inngi anmeldelse senere. Han var sint ”inni seg”, men rolig utad. Spesialenheten opptok utdypende forklaring fra A. Videre ble oppdragsloggen for den aktuelle hendelsen innhentet, samt opplysninger fra folkeregisteret. I oppdragsloggen for det aktuelle tidspunkt var følgende nedtegnet: ”Skal på tvungen helsevern. Vil nok prøve å stikke av. Psyk.Amb. er på stedet, tlf… Skal til sykehus. Foreldre er på stedet. Ta kontakt med amb. For avtale.” Det følger av politiloven § 2 nr. 5 at politiet på anmodning skal yte andre offentlige myndigheter bistand når dette følger av lov eller sedvane. Spesialenheten mente at ut fra notoritetshensyn kunne politiet med fordel ha nedtegnet i oppdragsloggen at huset til foreldrene til B ble gjennomsøkt, og begrunnelsen for dette. Det var nærliggende å anta at politiet på bakgrunn av opplysningen fra helsevesenet om at B nok ville ”prøve å stikke av”, lette gjennom boligen etter B sammen med helsepersonalet. Spesialenheten fant det ikke sannsynlig at ansatte i politidistriktet hadde handlet på et vis som kunne føre til straffansvar. Saken ble henlagt med den begrunnelse at det ikke var rimelig grunn til å undersøke om det forelå straffbart forhold, jf. straffeprosessloven § 224 første ledd.

Sak 2/14-123 – 20.02.2014 ANMELDELSE FOR DIV. FORHOLD A anmeldte polititjenesteperson B. A viste til at det var B som var årsaken til alle problemene i As familie. Han mente B hadde utført skadeverk på hans bil, hadde et hemmelig forhold til As ektefelle, samarbeidet med barnevernet, plassert A på glattcelle og i psykiatrisk sykehus m.m.


Spesialenheten fant det ikke sannsynlig at ansatte i politiet hadde handlet på et vis som kunne lede til straffansvar. Saken ble henlagt med den begrunnelse at det ikke var rimelig grunn til å undersøke om det forelå straffbart forhold, jf. straffeprosessloven § 224 første ledd.

Sak 876/13-123 – 20.02.2014 ANMELDELSE FOR GROV UFORSTAND I TJENESTEN A anmeldte politiadvokat B for å ha opprettet besøksforbud mot A, og flere polititjenestepersoner i politidistriktet for å ha skapt frykt hos As datter. Spesialenheten innhentet korresponderende straffesaksdokumenter fra politidistriktet, herunder politiets oppdragslogg. Spesialenheten fant det ikke sannsynlig at ansatte i politiet hadde handlet på et vis som kunne lede til straffansvar. Saken ble henlagt med den begrunnelse at det ikke var rimelig grunn til å undersøke om det forelå straffbart forhold, jf. straffeprosessloven § 224 første ledd.

Sak 728/13-123 – 20.02.2014 ANMELDELSE FOR Å HA UNNLATT Å ETTERFORSKE TIPS A anmeldte polititjenestepersoner i et politidistrikt for grov uforstand i tjenesten grunnet unnlatelse av å etterforske innkomne tips. Spesialenheten henvendte seg til politidistriktet og anmodet om en redegjørelse for hvordan henvendelsen fra A hadde blitt registrert og håndtert, og mottok en skriftlig redegjørelse fra politidistriktet om dette. Spesialenheten fant det på bakgrunn av opplysningene i anmeldelsen og de undersøkelser som var foretatt ikke sannsynlig at ansatte i politiet hadde opptrådt på et vis som kunne føre til straffansvar. Saken ble henlagt med den begrunnelse at det ikke var rimelig grunn til å undersøke om det forelå straffbart forhold, jf. straffeprosessloven § 224 første ledd. Saken er påklaget til Riksadvokaten.


Sak 907/13-123 – 21.02.2014 ANMELDELSE FOR GROV UFORSTAND I TJENESTEN A anmeldte politiet for grov uforstand i tjenesten, blant annet fordi han ikke hadde fått anledning til å avgi forklaring i straffesak. Spesialenheten opptok utdypende forklaring fra A og gjennomgikk dokumentene A leverte til Spesialenheten. Videre ble det foretatt undersøkelser i straffesaksregisteret. A forklarte at det etter at den siste av foreldrene døde for 16 år siden, oppsto strid mellom søsknene om fordelingen av oppgjøret for salget av huset som tidligere hadde tilhørt foreldrene. Konflikten ledet til anmeldelser i 2005, 2006, 2007, 2008. Alle sakene ble henlagt. I 2009 ble det reist privat straffesak som A tapte. I 2013 møtte A i politidistriktet, og var tydelig på at han ikke ville inngi anmeldelse mot slektning C med mindre A selv fikk avgi utfyllende forklaring i saken. Anmeldelsen ble registrert, men A har fortsatt ikke blitt innkalt til avhør. Spesialenheten viste til at kvalitetssikring av politiet og påtalemyndighetens saksbehandling som utgangspunkt ligger utenfor Spesialenhetens mandat. Videre at ved behandlingen av saker som vedrører politiets prioriteringer og ressursbruk må det foreligge betydelige kritikkverdige forhold rundt sakens etterforskings- og påtalemessige behandling før det kan anses å foreligge tjenesteforsømmelse eller grov uforstand i tjenesten. Videre viste Spesialenheten til at deler av de anmeldte forholdene var foreldet, jf. straffeloven § 67, første ledd. Saken ble henlagt med den begrunnelse at det ikke var rimelig grunn til å undersøke om det forelå straffbart forhold, jf. straffeprosessloven § 224 første ledd. Saken ble påklaget til Riksadvokaten, som ikke tok klagen til følge.

Vest februar  

http://spesialenheten.no/Portals/85/VEST-februar.pdf

Read more
Read more
Similar to
Popular now
Just for you