Issuu on Google+

Sak 113/13-123 – 11. november 2013 PÅSTAND OM LENSMANNS MISBRUK AV STILLING Spesialenheten mottok en e-post skrevet av en tidligere ansatt i politiet (A). A ga uttrykk for at han mistenkte at polititjenesteperson B misbrukte sin stilling. I tillegg hadde A hørt rykter om at B hadde seksuelt misbrukt sin sønn. Spesialenheten gjennomførte et avhør av A på grunn av det han hadde skrevet i e-posten. A mente B hadde misbrukt sin stilling, og viste til hendelser og personer innen politiet som kunne belyse dette. Når det gjaldt seksuelt misbruk av sønnen, var dette rykter han hadde hørt. A ville ikke opplyse til Spesialenheten hvem han hadde hørt dette fra. Spesialenheten etterforsket saken. Det ble gjennomført flere avhør, herunder av de personene som A mente kunne ha opplysninger. B ble også avhørt. Han benektet for å ha begått noe straffbart, og henviste til at A, som han hadde ligget i konflikt med tidligere, har fremmet opplysningene som hevn mot ham. Etterforskingen underbygget ikke at B hadde misbrukt sin stilling eller bedrevet seksuelt misbruk av sin sønn. Saken ble henlagt idet intet straffbart forhold ble ansett bevist.

Sak 165/13-123 – 11. november 2013 ANMELDELSE FOR BRUDD PÅ ARBEIDSMILJØLOVEN, FOLKETRYGDLOVEN, FORVALTNINGSLOVEN M.M. A, som er tidligere polititjenesteperson, anmeldte politidistriktets ledelse for brudd på arbeidsmiljøloven, samt andre straffbare forhold. A mente han hadde blitt ilagt en ordensstraff fordi han hadde varslet om kritikkverdige forhold. Ordensstraffen ble opphevet av det sentrale ansettelsesråd pga. saksbehandlingsfeil. A sluttet deretter i politiet, og politidistriktet fulgte ikke opp saken videre. Spesialenheten opptok utdypende forklaring fra A. Videre gjennomgikk Spesialenheten dokumentene i saken som omhandlet As ordensstraff og As varslinger. Spesialenheten fant ikke rimelig grunn til å undersøke om de tre anmeldte polititjenestepersonene hadde begått straffbare tjenestehandlinger. Det fremgikk at partene hadde fått lagt frem sine fremstillinger av saken både skriftlig og muntlig underveis i prosessen. A hadde vært representert ved tillitsvalgt og også advokat. Saken ble ansett egnet for administrativ gjennomgang i politidistriktet. Saken ble henlagt med den begrunnelse at det ikke var rimelig grunn til å undersøke om det forelå straffbart forhold, jf. straffeprosessloven § 224 første ledd. A påklaget saken til Riksadvokaten, som har avgjort at klagen ikke har ført frem.


Sak 465/13-123 – 11. november 2013 ANMELDELSE FOR GROV UFORSTAND I TJENESTEN VED FORKYNNELSE AV STEVNING A anmeldte to politibetjenter (B og C) etter at de oppsøkte ham og hans far på bopel. B og C ankom sent på kvelden for å forkynne en begjæring for As far. A viste til at faren var syk og at A kunne motta forkynningen. B og C skal ikke ha respektert dette, og kontaktet faren som arbeidet i fjøset. Faren nektet å ta imot stevningen fordi han mente det var svindel. Etter noe diskusjon, slapp A politiet inn i fjøset der faren var. B skal da nærmest ha truet faren til å ta i mot stevningen. Faren nektet, og B slengte stevningen på gulvet. Etter å ha blitt jaget rundt i fjøset, låste far og sønn seg inne i boligen. B la stevningen i postkassen og dro. A anmeldte B og C for blant annet å ha overtrådt reglene for forkynning etter domstolloven, samt for å ha tatt seg ulovlig inn i fjøset og for å ha opptrådt utilbørlig. Spesialenheten innhentet en kopi av rapporten til en av tjenestepersonene. Spesialenheten fant ikke rimelig grunn til å undersøke om B og C begikk en straffbar handling. Selv om det i følge domstolloven § 167 ikke bør forkynnes stevninger utenfor alminnelig dagtid, og selv om A kunne ha mottatt forkynningen på vegne av sin far, ble det ikke ansett sannsynlig at B og C hadde handlet på et vis som kunne lede til straffansvar. I følge politiinstruksen § 8-7 nr. 1 har en politimann adgang til å gå inn på privat grunn for blant annet å forkynne stevninger. Saken ble henlagt med den begrunnelse at det ikke var rimelig grunn til å undersøke om det forelå straffbart forhold, jf. straffeprosessloven § 224 første ledd.

Sak 544/13-123 – 11. november 2013 ANMELDELSE FOR MAKTMISBRUK, SAMT BEGJÆRING OM BESØKSFORBUD A anmeldte en politibetjent (B) for grovt maktmisbruk og utilbørlig oppførsel etter at hun ble anholdt og utspurt om en postpakke mottatt av hennes ekskjæreste. A hadde hatt befatning med pakken, men hadde ingen formening om at den kunne inneholde noe ulovlig. A reagerte på politiets behandling av henne. Hun ble beordret inn i en bil hvor hun ble stilt en rekke spørsmål hun syntes var ubehagelige. Hun ble deretter dimittert uten at det ble opprettet sak. A krevde besøksforbud mot B, men begjærte ikke påtale. Spesialenheten innhentet en kopi av straffesaken mot ekskjæresten. A ble kontaktet. Hun hadde ikke ytterligere opplysninger i saken, og viste til sin anmeldelse. Spesialenheten fant ikke rimelig grunn til å undersøke om det var begått straffbar tjenestehandling mot A. Det ble vist til at As ekskjæreste ble pågrepet på ferske spor, og at det var grunn til å avklare om mistanken også skulle omfatte A idet hun var med og hente pakken. Spesialenheten mente det ikke var grunnlag for besøksforbud, jf. straffeprosessloven § 222a. Saken ble henlagt med den begrunnelse at det ikke var rimelig grunn til å undersøke om det forelå straffbart forhold, jf. straffeprosessloven § 224 første ledd.


Sak 592/13-123 – 18. november 2013 ANMELDELSE FOR Å HA GITT FALSKE OPPLYSNINGER TIL SPESIALENHETEN A anmeldte en lensmann (B) for å ha gitt uriktige eller mangelfulle opplysninger til Spesialenheten i forbindelse med Spesialenhetens behandling av en sak. A viste til at han i 2004 anmeldte to privatpersoner til politiet. Imidlertid hadde B i egenrapport opplyst at lensmannskontoret ikke kjente til denne anmeldelsen. A mente Bs opplysninger er uriktige/falske. Spesialenheten gjennomgikk Bs rapport hvor B opplyste at de hadde undersøkt politiets systemer, men at det ikke var funnet opplysninger om anmeldelsen. B hadde snakket med A om dette tidligere. Det hadde også en annen tjenestemann ved lensmannskontoret. Spesialenheten fant det ikke sannsynlig at B hadde opptrådt på et vis som kunne medføre straffansvar. Saken ble henlagt med den begrunnelse at det ikke var rimelig grunn til å undersøke om det forelå straffbart forhold, jf. straffeprosessloven § 224, første ledd.

Sak 611/13-123 – 18. november 2013 ANMELDELSE AV POLITIET FOR IKKE Å ORIENTERE OM ANMELDELSE A anmeldte et lensmannskontor v/ tjenestemann B for ikke å ha orientert ham om at han var anmeldt. A ba også Spesialenheten om å pålegge politiet å utgi kopi av anmeldelsen. A viste til at han hadde mottatt brev fra politiet hvor de informerte om at anmeldelsen mot ham var henlagt idet politiet ikke fant rimelig grunn til å iverksette etterforsking. Som svar på dette hadde A sendt e-post til politiet hvor han viste til forvaltningslovens regler om innsyn, samt at han krevde kopi av anmeldelsen for å kunne vurdere motanmeldelse. Spesialenheten viste til at retten til å få opplysninger og plikten til å gi opplysninger til partene i en straffesak reguleres av straffeprosessloven og påtaleinstruksen. Politiet har ikke plikt til å orientere den anmeldte om at han er anmeldt. Som mistenkt i en straffesak har man krav på innsyn i medhold av straffeprosessloven § 242 og påtaleinstruksen kap. 13. Lensmannskontoret v/B hadde ikke begått en straffbar handling ved å ikke orientere A om anmeldelsen. Videre forsto Spesialenheten det slik at As innsynbegjæring var under behandling hos politiet. Saken ble henlagt som intet straffbart forhold anses bevist.


Sak 756/12-123 – 26. november 2013 ANMELDELSE FOR UNNLATELSE AV TJENESTEHANDLING En advokat anmeldte på vegne av A en tjenestemann (B) for ikke å ha registrert et innkommet brev i straffesaken mot A. Det ble anført at unnlatelsen førte til at viktige opplysninger i form av vitnebevis og annet bevis ikke ble sikret umiddelbart. Spesialenheten opptok forklaring fra A. B ble avhørt som mistenkt og C, leder ved legevakten, ble avhørt som vitne. A var tiltalt for vold mot tjenestemann i forbindelse med en hendelse på legevakten. En sykepleier som hadde sett hendelsen, mente A ble utsatt for unødvendig voldsbruk og meldte fra til sin overordnede, C. C sendte et brev adressert til politiet om hendelsen. B kontaktet C og de snakket om hendelsen. Deretter satte han brevet i en perm han hadde på kontoret. Etter en tid ble B kontaktet av aktor i straffesaken mot A, og han oversendte brevet. B forklarte at han ikke tenkte på at brevet skulle inn straffesaken mot A. Etter at B hadde snakket med C anså han saken for avsluttet. Han arkivførte ikke brevet og gjorde heller ikke brevet kjent for andre på annen måte. Spesialenheten fant at brevets innhold tilsa at det skulle ha blitt lagt inn i straffesaken, og at B var den nærmeste til å vurdere brevets innhold. Videre stilte Spesialenheten seg tvilende til at Bs oppbevaring/arkivering var i tråd med politidistriktets arkivrutiner. En korrekt bruk av arkivsystemet bidrar til å redusere risikoen for at dokumenter blir feilarkivert, samt minsker faren for at relevant informasjon ikke kommer frem til rette vedkommende/sak. Spesialenheten fant, under tvil, at B ikke hadde utvist grov uforstand i tjenesten. Saken ble henlagt etter bevisets stilling. Spesialenhetens henleggelse ble påklaget til Riksadvokaten, som opprettholdt Spesialenhetens avgjørelse.

Sak 223/13-123 – 27. november 2013 ANMELDELSE AV POLITIET FOR FORHOLD I FORBINDELSE MED PÅGRIPELSE OG OPPHOLD I ARREST A anmeldte politiet for å ha ødelagt døren hans i forbindelse med pågripelsen av ham, samt at han ikke fikk mat i arresten. A mente seg dårlig behandlet av politiet. A viste til at han hadde falt foran kjøkkendøren, og da han våknet sto politiet over ham. Han viste til at han var syk, blant annet av sukkersyke og at han ble lovet mat i arresten. I følge A ble han først satt i et ”torturrom” og deretter overflyttet til et en vanlig celle. Det gikk lang tid før han fikk mat. Han var ikke fornøyd med brødmatens kvalitet. Spesialenheten opptok utdypende forklaring fra A, samt innhentet kopi av politiets dokumenter.


Av dokumentene fremgikk det at det var besluttet pågripelse av A grunnet mistanke om vold. Han ble satt i arrest kl. 10.15 og løslatt kl. 14.30. A forklarte selv at han fikk brødmat og litt melk i løpet av oppholdet. Spesialenheten fant det ikke sannsynlig at ansatte i politiet hadde opptrådt på et vis som kunne medføre straffansvar. Et eventuelt krav om erstatning for ødelagt dør måtte rettes til politidistriktet. Saken ble henlagt med den begrunnelse at det ikke var rimelig grunn til å undersøke om det forelå straffbart forhold, jf. straffeprosessloven § 224, første ledd.


Sammendrag%20november