Page 1

Misjonsblad for Norges eldste kristne blad. Etabl. 1827 - 186 årgang Nr 5 oktober 2013

En

fri tro

i et diktatur

En overraskende oppdagelse

Disputas om jødisk jesustro

Kreative Sara og Thea Kristine

Jødiske Myriam var vel kjent med messias-forventninger. Men hun var ikke forberedt på den Messias hun selv kom til å oppdage. Side 4-5

Raymond Lillevik har studert livshistorien til tre østeuropeiske jesustroende jøder. Hvem var de egentlig? Side 13

En helg midt i september spurte Sara og Thea Kristine: ”Kan vi få hjelpe barn i Israel som har det vondt?” Så lagde de basar! Side 16-17


Profetene blant oss Ansvarlig redaktør: Rolf Gunnar Heitmann Redaktør: Guro Kvakestad Redaksjonens adresse: Den Norske Israelsmisjon Holbergs Plass 4 0166 OSLO Tlf: 22 98 85 00 Fax: 22 11 42 01 post@israelsmisjonen.no www.israelsmisjonen.no Misjonsblad for Israel kommer ut med 6 nummer i 2013 Annonser: Kontakt redaksjonen Teknisk Produksjon: United Press AS Layout: Fløde Magasindesign Opplag: 10.000 Bidragsytere dette nummeret: Jorunn A. Langmoen Helene Johansson Annbjørg E. Hesselberg Paul Odland Andreas Johansson Arne Tafjord Forsidefoto: Guro Kvakestad Frist for å levere inn stoff til neste nummer: 13. november 2013 Leder: Bjørn Hesselberg Generalsekretær: Rolf Gunnar Heitmann Markeds- og kommunikasjonsleder: Frode Nordahl Formål: ● Å vekke til ansvar for jødene ● Forkynne evangeliet for dem ● Vise dem kristen nestekjærlighet Kontonr: 3000.15.24425

et finnes mange profeter D blant oss, men ikke alle er like vellykket. Det finnes

Leder

mange som mener de kjenner morgendagen, og som gir oss oppskrifter på handlingsmønstre. Fasiten viser ofte et annet resultat. Det kan kalles mangel på innsikt og dømmekraft. Der mennesker tar Gud til inntekt for egne standpunkt er saken imidlertid mer alvorlig. Da handler det om å villede i stedet for veilede. I valgkampen dette året fikk vi høre at den som vil ta Guds Ord på alvor ikke kan velge fritt blant stemmesedlene. Resultatet av lydighet vil bli representasjon til ”De kristne” både på Stortinget og i regjering. Er 0,6 prosent av stemmene bare et politisk nederlag? Det er fritt valg, men vi hadde gjerne sett en større erkjennelse og ydmykhet både i forhold til egen profetisk innsikt og anvendelsen av Guds navn og Guds Ord. å sommerens Oase-stevne vakte det naturlig P nok oppsikt da en av stevnets talere kjente seg forpliktet til å fortelle at mye av det som ga seg ut for profetisk tale, i realiteten var spådommer. Hva som ble meddelt i de mange profetiene kjenner vi ikke til, men det er generelt grunn til å mane til forsiktighet når vi i Guds navn og med Guds autoritet binder eller løser mennesker gjennom slike budskap. Da den jødiske utvandring fra datidens Sovjet startet rundt 1990, var det mange som forkynte at Norge måtte forberede seg på å ta imot en flom av jødiske flyktninger i transitt. Den som kjente de bibelske profetier kunne ikke være i tvil. Vi som var avventende, og kanskje også avvisende, fikk vite at vi manglet tro på Guds Ord og vilje. Flommen uteble. Det gamle Israel var heller ikke ukjent med mange profeter. Alle talte de i Guds navn, ofte ledsaget av tegn og under. Likevel får vi høre at bare et fåtall ble regnet som Guds profeter. Hvordan skal vi så skille mellom sann og falsk profeti? Et kjennetegn ved de falske profeter, er at de spår lykke og fremgang, enten det skjer på det individuelle eller kollektive plan. Guds Ord anvendes ofte slik at det kan tilfredsstille våre egne behov, drømmer, ønsker og tankebygninger.

,,

Mange, også i vår tid, tegner fremtidskart som viser seg ubrukelige for oss som skal orientere oss i landskapet. De stemmer faktisk ikke med terrenget. Bruker vi slike kart, går vi oss fort vill og havner på avveier. Vi hører dessverre altfor sjelden at slike profeter i ettertid tar ansvar. jennetegnet på Guds sanne profeter er det K motsatte. Effekten og historien vil bekrefte deres utsagn. Terrenget bekrefter kartet, slik det blir tegnet gjennom profetisk budskap. Mennesker ledes inn på rett vei. Veien til Gud. Sann profeti taler inn i menneskers, menigheters og nasjoners liv slik at det fører til gjenkjennelse, erkjennelse og bekjennelse. Slik bekrefter også sann profeti Guds eget ord i stedet for å gi det spekulativ tolkning. Derfor trenger vi flere sanne profeter. Og vi trenger en fornyet forståelse og tro på hva sann profeti handler om, enten det gjelder den bibelske eller moderne utgave. Sant nok var de bibelske profeter aldri i tvil om Guds løfter til Israel. Løftene gjentas og aktualiseres. Nettopp derfor påpeker profetene primært folkets avveier og kaller tilbake til Guds vei og det kartet Gud selv har gitt oss i sitt ord. Selv den største av alle Israels profeter, Moses, peker på en ny salvet profet som er større enn seg selv, og som folket skal lytte til. De store og sanne profeter peker ut over seg selv og til Messias, han som er bekreftelsen av alle Guds løfter. sraelsmisjonen ønsker å være en profetisk beIkartet vegelse. Det betyr at vi vil holde fast på det Gud selv har gitt oss, og som gir oss tilstrekkelig kunnskap både om Guds løfte og Guds vilje. Samtidig ber vi om at vi må få formidle dette budskapet på en slik måte at det kan lede til omvendelse, tro og nytt liv. Både for jøder og nordmenn finnes dette livet bare i Jesus, han som er Messias.

De store og sanne profeter peker ut over seg selv og til Messias, han som er bekreftelsen av alle Guds løfter.

2

nr 5 2013

Misjonsblad for Israel


Innhold Nr 5. 2013

14-15 Warszawaghettoen Huset i Prozna gaten var ikke en del av selve ghettoen, men her bodde likevel mange jøder fram til 2. verdenskrig. I dag bor det ingen. Alle ble utslettet i tyskernes konsentrasjonsleire.

En Gud som hører

18-19 Misjonsstrategier og Guds trofasthet Hva slags bibelfortolkning ligger til grunn når kirken ofte har valgt helt andre misjonsstrategier enn å forkynne evangeliet med kjærlighet også for det jødiske folk?

Likevel tror Haskin på en Gud som hører når de roper til Ham. Eller er det kanskje nettopp derfor? Om og om igjen har jeg hørt vitnesbyrd om at der mennesker lever under umulige forhold, der de blir forfulgt og satt i fengsel, der de ikke vet hvor neste måltid kommer fra - om det i hele tatt kommer - der de ikke har råd til å betale husleien eller for de dyre, livsviktige medisinene – nettopp der opplever de at Gud er spesielt nær og svarer når de roper til ham. Samtidig som det på ingen måte fritar oss fra å vise solidaritet med våre brødre og søstre som lider – både økonomisk og gjennom bønn – er det trosstyrkende å høre slike vitnesbyrd. Spørsmålet er: Har vi den samme bevisstheten om vår – dypest sett - totale avhengighet av Gud, eller tror vi at vi klarer vi oss like greit på egenhånd?

24 Korrespondentbrevet Med tydelige logoer på jakkene er Jews for Jesus- folkene et lett synlig innslag i Moskvas bybilde. Det byr på både motstand og åpninger. Følg dem en helt vanlig dag på jobben.

Hver gang: 4-5 16-17 18-19 20-21 24 26-27 28-29 30

Vitnesbyrdet return2sender Teologi Glimt fra den jødiske verden Korrespondentbrevet Nytt fra utearbeidet Nytt fra hjemmearbeidet Kryss og quiz

Nikolai Haskin fra Hviterussland har nettopp vært på Norgesbesøk. Han er messiansk pastor i Minsk og driver i tillegg internettradioen www.mashiah.info sammen med Alexey Shepelev fra Russland. Det er ikke hver dag vi får slik førstehåndskjennskap til forholdene i Europas eneste gjenværende diktatur. Press fra myndighetene om registrering, begrenset ytrings- og religionsfrihet, kontroll av bibelgrupper som møtes i hjemmene, trakassering og/eller fengsling hvis ikke de restriktive lovene etterleves. Dette er hverdagen for menigheten til Haskin. De hadde et forsamlingslokale i sentrum av Minsk, men ble tvunget til å flytte og måtte følgelig finne seg et annet sted et godt stykke utenfor byen – noe som igjen gjorde det vanskelig for de eldre å klare den lange transporten, og mange er redde for hva myndighetene kan finne på neste gang.

Mye å lese: 6-7 8-12 13 14-15 22-23 25

Guro Kvakestad Redaktør for Misjonsblad for Israel

Intervju med familien Johansson Tro under diktatur Ny forskning om jødisk Jesus-tro Warszawaghettoen Ta tak i det! Bokanmeldelse: De fattige i Lodz

20-21 Misjonsblad for Israel

nr 5 2013

3


VITNESBYRDET

Tekst og foto: Guro Kvakestad

En overraskende Messias-oppdagelse Myriam Leah Luzzati var godt kjent med tanken om Messias ettersom hun var vokst opp i den jødisk ortodokse Chabad-Lubavich bevegelsen. Hun var bare ikke forberedt på at det kunne være de kristnes Jesus. yriam Leah Luzzati ble født i Torino, Italia, og vokste opp i en jødisk ultraortodoks familie. De tilhørte Chabad-Lubavich bevegelsen, som er den største retningen innen ortodoks jødedom. De har et sterkt messiasfokus, og mange tror at Messias allerede er kommet i rabbi Menachem Schneersons skikkelse, en karismatisk rabbiner opprinnelig fra Russland, med en etter hvert stor innflytelse i jødiske miljø verden over.

M

Adoptert Myriam vokste opp med fem søsken. Moren var fra Mea Shearim i Jerusalem, og faren fra Crown Heights, Brooklyn, som i dag er hovedkvarteret for Chabad-bevegelsen. Begge kom fra adoptivfamilier ettersom foreldrene deres var blitt deportert under Holocaust. Som barn hadde begge blitt funnet på grensen mellom Italia og Frankrike etter krigen, blitt plassert i fosterfamilier og flyttet til henholdsvis Israel og USA. Et liv på flyttefot Foreldrenes deltakelse som såkalte emissærer i ChabadLubavich-bevegelsen, gjorde at familien var på flyttefot ca hvert andre eller tredje år. Myriam tilbrakte dermed barndommen i en rekke ulike land, fra Japan og India i øst til Italia og USA i vest. Det var ikke noe problem med hensyn til skolegangen, fordi bevegelsen hadde skoler og institusjoner over hele verden. Hun følte seg heller ikke rotløs ettersom Chabadsamfunnet var som en stor familie hvor hun alltid kunne føle seg hjemme. På en annen side medførte denne livsstilen en svært begrenset omgang med omverdenen. Av og til ble det arrangert sosiale tilstelninger for sekulære jøder, men det var aldri noe samvær med ikke-jøder.

,,

Studier Allerede i tidlig alder hadde Myriam en dyp jødisk identitet. I

oppveksten ble hun oppmuntret av familierabbineren til å studere, både vitenskapelige og religiøse fag, noe som var uvanlig i de fleste ultraortodokse miljøer i og med at hun var jente. Det var først under studiene på Massachusets Institute of Technology at hun kom i kontakt med verdenen utenfor Chabadsamfunnet. Men det var ingen særlig utbredt eller dyp kontakt. – Jeg gikk på forelesningene, tok notater og gikk hjem, forteller hun. Men noen aktiviteter var faktisk påkrevet i studiet, og det var slik hun kom i kontakt med noen kristne. Det var første gang hun hørte at noen snakket om Jesus. Hun visste at det fantes en religion som het kristendom, men den ble mer eller mindre ignorert – det var jo ikke noe som angikk dem. Så hun var heller ikke særlig interessert i Jesus. Helt til hun kom over et nytestamente. En intuitiv oppdagelse Hun hadde allerede en forestilling om og forventning rundt Messias – i Lubavichbevegelsen er det mange som går og venter på en frelserskikkelse, eller til og med tror at den avdøde Rebbe Menachem Schneerson er denne skikkelsen. – Så da jeg begynte å lese, var det som om jeg intuitivt visste at det var denne Jesus som måtte være Messias, minnes hun. Samtidig måtte hun prøve å finne ut mer om hvem Jesus var. Hva var budskapet hans? Hva hadde det med henne å gjøre? Hva ville han henne? Helet tiden følte hun seg som en forræder – overfor sitt folk og overfor sin familie, og hun våget ikke å fortelle om det hjemme. Det som forandret situasjonen, var at hun, på en av familiens mange reiser til Israel, våget å oppsøke École Biblique, som er et teologisk og arkeologisk katolsk senter i Jerusalem. – Der fant jeg mennesker jeg kunne snakke med, som forstod den prosessen jeg var i og kunne veilede meg. Reddet Det var særlig nattverden som gjorde at hun følte seg dratt mot kristen tro. Dette fant hun i den katolske kirken. – Jeg gjenoppdaget en dypere dimensjon av min jødiske identitet gjennom brødet og vinen. Gjennom nattverden var det som jeg ble forenet med Messias, som om hans offer dro meg mot et hellig nærvær. Jeg hadde opplevelsen av kippura – å bli reddet, forteller hun Det tok likevel lang tid før hun våget å bekjenne troen åpenlyst. Da foreldrene hennes fikk vite det, tok de det tungt

Da jeg begynte å lese, var det som om jeg intuitivt visste at det var Jesus som måtte være Messias.

4

nr 5 2013

Misjonsblad for Israel


I NORGE Myriam Luzzati var på norgesbesøk forbindelse med The Helsinki Consultation-konferansen i Oslo i juni i år.

og opplevde det som et svik. – Min far satt shiva over meg - et ritual man utfører når noen i familien er død. Jeg var altså blitt som en død for dem. Et kall Hun gikk inn i den katolske kirken og var lenge et helt vanlig medlem. Ette hvert kjente hun at hun ville noe mer. – Jeg tenkte at siden Jesus hadde gitt hele seg til alle mennesker, så ønsket jeg å gi meg selv tilbake, både for min egen del, men også på vegne av andre, forteller hun. Hun ble tatt opp som nonne i den dominikanske ordenen, som var det samfunnet

som var nærmest det jødiske samfunnet hun var vokst opp i, slik hun opplevde det. – Noen vil kanskje tenke at dette er to ytterpunkter, men jeg har aldri sluttet å føle meg jødisk etter at jeg kom til tro. Dåpen og nattverden gjorde bare at jeg kjente meg enda mer jødisk enn før, forklarer Myriam. Og selv om hun går i kloster er det ikke noe problem å leve ut en jødisk livsstil. Hun holder kosher og går i synagogen. Om dagen foreleser hun i matematikk og filosofi på universitetet i Toulouse i Frankrike hvor hun bor nå. Misjonsblad for Israel

nr 5 2013

5


AKTUELT Av Guro Kvakestad

Israelsk hverdag for familien Johansson Ny kultur, nytt språk, ny menighet, nye venner. Etter to år i Haifa har familien Johansson taklet brasene og funnet seg godt til rette i det israelske samfunnet. Noe har vært lett å venne seg til, andre ting ikke fullt så lett. Men en ting er de sikre på: de er på rett plass. - Overgangen fra Sørumsand til Haifa har gått greit, ser det ut til. Hva var den største utfordringen? Helene: - Den første store utfordringen var på det kulturelle planet. Å bli vant til israelernes litt brautende og direkte væremåte, som jo skiller seg litt fra den norske, litt mer forsiktige og kanskje diplomatiske tilnærming, tok tid. Høflighetsfraser blir fort et luksusfenomen man ikke opererer med i hverdagen, de blir heller sett på som en interessant kuriositet mer enn en forventet oppførsel. Men man lærer fort å få litt spissere albuer, som vi må passe på blir litt rundere igjen når vi er i Norge på ferie. Så har det selvfølgelig vært en overgang for jentene, med ny kultur, nytt språk, ny skole, nye venner etc. Men totalt sett har overgangen gått fint. Andreas: - Den største hverdagsforandringen er at det er skole seks dager i uken. Helgen er veldig kort. Så har du alle høytidene som er en så stor del av det israelske samfunnet. Det tok selvfølgelig litt tid før vi kunne ha en meningsfull samtale om hva slags sukka (løvhytte) vi skulle gå for til løvhyttefesten – den med stålkonstruksjon eller den med plast.. Det kan vi nå. - Hvordan ser hverdagen deres ut? Hvis det finnes en… H: - Noe er jo likt som hjemme i Norge, som for eksempel å levere barn i barnehagen eller på skolen og på fritidsaktiviteter på kveldene. A: - Det blir mye administrativt, som mail og telefon. Og så er det å tyde det som står i mailene – det kan av og til være en utfordring. Eller å finne det beste tilbudet på for eksempel nytt tak, bygging av bomberom, gassfilter etc. Man blir etter hvert godt kjent med det israelske byråkratiet.

,,

- Dere har lært dere hebraisk raskt. Har språket vært en utfordring? A: - Det har gått greit. Der også lærer man seg fort et spesialvokabular. Jeg kan for eksempel forklare en god del om israelsk arvelov på hebraisk etter at vi fikk inn en testamentarisk gave hvor ikke alt var oppført i testamentet. Så da var det bare å sette seg inn i hebraisk arvelov-terminologi for å prøve å oppspore dokumentene som manglet. Akkurat dét hadde jeg ikke sett for meg at jeg kom til å få innsikt i da vi dro ut. - Er det vært mye som har vært helt annerledes enn det dere så for dere før dere dro ut? H: - Noe har det jo vært, selvfølgelig, men i det store og hele har det svart til forventningene. Vi har hatt noen år i utlandet tidligere, så dette med kulturforskjeller hadde vi litt trening i allerede. - Dere hadde sikkert noen tanker om hvilken rolle DNI kan spille i Israel før dere reiste ut. Har de blitt justert på noen måte? A: - Jeg hadde en grei ide om hva DNI driver med, men hadde ikke noen formening om hvorvidt det var muligheter for å utvide eller om vi måtte skjære ned eller gjøre andre endringer. Det hadde selvfølgelig vært en fordel å ha flere ressurser til rådighet; økonomi er alltid en utfordring. Samtidig har jeg skjønt at det smarteste ikke alltid er å starte opp noe nytt og fancy selv, men se på de ressursene og mulighetene man har til rådighet, og utnytte de. Hvis en er bevisst på å skape kontakt med mennesker og bygge tillit, er det ikke vanskelig å finne gode samarbeidspartnere. Da er det også lettere å få til noe, og man blir lyttet til. Det må være en balanse mellom administrativt arbeid og utadrettet virksomhet. - Er det en spesiell historie dere vil trekke fram? Noe som har gjort inntrykk på dere? H: - Det som er spesielt med Israel, er at du møter mennesker med sterke historier over alt. Her kommer de fra hele verden, mange har opplevd flere kriger, flukt og trakassering. Noen er traumatisert. Alle bærer med seg sin historie, sin kultur. Det skaper et svært mangfoldig samfunn, ulikt noe annet sted i verden. A: - En som går i bibelgruppen vår er nokså nylig kommet til tro. Det har vært fantastisk å følge ham. Han har jødisk

Vårt ønske er at vi midt i alle administrative oppgaver får lov til å være et vitnesbyrd for andre om hva vi tror på.

6

nr 5 2013

Misjonsblad for Israel


PÅ RETT PLASS Tross alle utfordringer som kommer når man flytter til et nytt land, er familien Johansson vel integrert i det israelske samfunnet.

bakgrunn, men vet svært lite om hva som står i Bibelen. Så han spurte om han kunne få en utgave både på gammelhebraisk og på engelsk. Det fikk han. Så ringer han og spør om alt han ikke forstår – ikke av språket, selvfølgelig, men av innholdet. Det er som en helt ny verden har åpnet seg for ham, og den får vi i gruppen del i. Alt er nytt. Det gjør at vi også begynner å se ting med nye øyne på noen områder, og får ahaopplevelser på nye sider ved Guds ord. H: - Vi er veldig glad i bibelgruppen vår. Det er en helt annen måte å komme sammen på her enn i Norge. Her går man sjelden rundt grøten når man vil ha fram et poeng. Jeg har rett – du har feil. Noen vil kanskje oppfatte det som en mer bastant og lite diplomatisk holdning. Men det er likevel noe befriende over det. Her snakker vi ”rett fra levra”, her kan vi komme med hele livet vårt. - Er det noe dere savner fra Norge? Bortsett fra brunost og kaviar…? H: - Akkurat brunost og kaviar og prim har vi et konstant lager av i kjøleskapet. Misjonsvennene er flinke til å supplere der. Det vi savner er bl.a. lekefriheten til barna. Hjemme på Sørumsand var det bare å gå ut i nabolaget uten å måtte tenke noe mer på om det var trygt eller ikke. Her er det ikke så enkelt. Skolen – og dermed lekekameratene - er et stykke unna, så da må de ofte kjøres om kveldene. Så savner vi selvfølgelig familie og venner i Norge. Men vi har også vært velsignet med mye besøk. Riktignok ikke hele klassen til Lilly eller Lydia, slik noen av klassevenninne-

UTSENDELSE Det er allerede drøyt to år siden familien ble sendt ut til en ny tjeneste i Israel. Et fremmed land, en ukjent kultur og en ny hverdag.

ne foreslo før vi reiste, men flere har vært på besøk. Det ble også foreslått å ha med snø på termos, men det ble det nok heller ingen ting av… - Er det noe dere vil si til norske misjonsvenner? Hva kan de be om for dere? H: - Vi tenker ofte på den uvurderlige støtten mange viser både i bønn og med økonomiske midler. Uten dem hadde vi ikke kunnet være her og gjøre den jobben vi er satt til å gjøre. A: - Mitt ønske er at vi midt i alle administrative oppgaver, som rapporter, tilbudsinnhenting, budsjettering, vedlikehold etc. får lov til å være et vitnesbyrd for andre om hva vi tror på. At ikke det bare blir et vedheng, men noe som står i sentrum. At alt det vi driver med, peker på Jesus. Når alt kommer til alt, er det viktigste å få gi evangeliet tilbake til det folket vi en gang fikk det fra. Misjonsblad for Israel

nr 5 2013

7


Ă˜ST-EUROPA

Tekst og foto: Guro Kvakestad

Tro un

I STUDIO Nikolai Haskin driver en messiansk internettradio i hjemlandet Hviterussland. Den nĂĽr ut til tusenvis av lyttere over hele verden.

8

nr 5 2013

Misjonsblad for Israel


der diktatur – Vi har det vanskeligere i Hviterussland nå enn vi hadde det under både Stalin og Bresjnev. Da hadde vi en viss frihet og kunne møtes i hjemmene uten å være redde for myndighetene. I dag kan vi ikke det. ttalelsen kommer fra Nikolai Haskin fra Minsk. Han er messiansk jøde og en av Israelsmisjonens medarbeidere i det tidligere Sovjetunionen. Og han vet hva han snakker om. Han har selv fått kjenne de hviterussiske myndighetenes innstramminger på kroppen. I september var han på Norgesbesøk og ga oss et unikt innblikk i situasjonen i hjemlandet.

U

Diktatur I det eneste gjenværende diktaturet i Europa har det aldri vært lett å bekjenne seg til en religion, hverken jødedommen, kristendommen eller islam. Situasjonen i dag er ikke særlig annerledes, med et mulig unntak av den ortodokse kirke, som har forholdsvis tette bånd til myndighetene. Prisen er registrering og utbredt kontroll av det meste av aktiviteten innenfor kirkesamfunnet. Men det er ikke alle samfunn som er like ivrige til å registrere seg. Både på grunn av myndighetenes kontroll, men også fordi det er blitt vanskeligere etter den nye religionsloven som kom i 2002. Den forbyr kristne/messianske å samles i hjemmene hvis man ikke er over 20 personer. Hvis man trosser forbudet og likevel fortsetter å samles - til bønn, undervisning eller bibellesning – og de lokale myndighetene får vite om det, kommer de på døren og noterer navnene på alle de tilstedeværende. Huseieren og personen som leder møtet blir ilagt store bøter, og står i fare for å miste jobben hvis arbeidsgiver blir informert. Statlig trakassering For litt under et halvt år siden var det en baptistpastor som hadde bygget et forsamlingshus hvor ca 50 personer møttes regelmessig til bibelgruppe. Dette fikk myndighetene vite om. De troppet opp under et av møtene, noterte navnene på alle som var tilstede og arresterte pastoren. Etter en farsepreget rettssak ble han dømt og fikk halvannen måned i fengsel. Menigheten fikk en bot på flere tusen dollar. En annen menighet pleide å samles i en forlatt låve som var omgjort til møtelokaler. Dette fant de lokale myndighetene

ut av. Låven ble jevnet med jorden, det ble rettssak, og pastoren dømt. Menigheten begynte å sultestreike og dommen ble anket. Saken kom opp på ny, men det ble fabrikkert falske anklager mot pastoren, som igjen tapte saken og i tillegg fikk en bot på flere hundre tusen dollar. I dag har forsamlingen funnet et annet sted å møtes, men lever i stadig frykt for å bli kastet ut.

Hviterussland

Hovedstad: Minsk Styreform: Diktatorisk republikk President: Aleksandr Lukasjenko Befolkning: 9.6 mill Språk: Hviterussisk, russisk Religion: I teorien religionsfrihet, men myndighetene fører streng kontroll med kirkesamfunn som ikke er registrert. 80 % russisk-ortodokse. 2 % protestanter. Kilde: Wikipedia

Tvangsflytting Nikolai Haskin er leder for en messiansk menighet i Minsk. Da den nye religionsloven kom i 2002, ble han kontaktet av noen representanter fra de lokale myndighetene som ville verve ham som informant. Moren til Nikolai var en kjent agent for KGB da hun levde, og han tror det var derfor han ble kontaktet. Han takket naturlig nok nei. De ble også presset av myndighetene til å gå med i baptistenes union, måtte registrere seg som et baptistsamfunn, og fikk dermed ikke lov til å kalle seg for messiansk menighet lenger. I 2009 valgte de å trekke seg ut av denne unionen. Resultatet ble at menigheten hans på nesten 200 medlemmer måtte flytte ut av lokalene i sentrum av Minsk, hvor de hadde møttes fram til nå, og inn i et annet bygg et stykke i utkanten av byen. Dette gjorde det svært vanskelig for mange av de eldre, som fikk problemer med den lange transporten. I dag teller menigheten hans mellom 50 og 60 medlemmer. Fra ateist til jesustroende Nikolai har ikke alltid vært en troende. Han var født inn i en ateistisk jødisk familie, som i likhet med mange andre jødiske familier var fullstendig assimilert inn i det sovjetiske samfunnet. Det betydde at han vokste opp uten å feire verken Misjonsblad for Israel

nr 5 2013

9


ØST-EUROPA

sabbat eller noen av de andre jødiske høytidene. Den første gangen han skjønte at han var annerledes enn klassekameratene, var da de kalte ham for jødesvin. Nikolai kjente tidlig på det han kaller en forbannelse som hvilte over familien. Moren var en beryktet agent for KGB og var innblandet i kontraspionasje under andre verdenskrig. Faren døde da Nikolai var bare ni år gammel. Og omtrent på samme tiden fikk han en svært aggressiv form for epilepsi, som han skulle ha i mange år framover. Selv om foreldrene ikke trodde på noen Gud, men desto mer på Stalin og kommunismen, var ikke Nikolai fremmed for det overnaturlige. Han søkte sannheten i kinesisk zen-buddisme og ble en mester i kampsporten Kung Fu. Det var både selvrealisering og ønsket om å bli frisk fra epilepsien som drev ham, men også en slags visshet om at han trengte frelse. Et nytestamente I studietiden ble han for første gang kjent med Det nye testamentet gjennom en nabo. De snakket ofte sammen og det var som om Nikolai etter hvert kunne kjenne igjen sannheten da han begynte å lese i boken. Han oppsøkte flere kristne menigheter hvor han kunne høre evangeliet forkynt. I 1984 bestem-

te han seg for å ta imot Jesus. Det falt ikke i god jord hos moren. Som KGB-agent, kommunist og ateist skjønte hun at sønnens omvendelse kom til å ødelegge ryktet hennes. Samtidig var hun en god psykolog, og regnet med at dette bare var en fase i livet han fort kom til å legge av seg. Men han fortsatte å lese Det nye testamentet. Han ville ikke at moren skulle få vite det, så han leste i hemmelighet om natten. En skremmende opplevelse En natt hørte han det banke på døren. Det var moren. Hun kom inn på rommet og hun hadde et mørkt uttrykk i blikket. ”Jeg vet hva du leser”, sa hun. ”Her skal vi ikke ha noe av Den hellige ånd!” Nikolai ble skremt. ”Det var som hun var under påvirkning av en ond ånd,” forteller han. ”Jeg hadde lært meg Kung Fu og var god til å sloss, men dette var på et annet, overnaturlig plan. Samtidig stusset jeg. Hvem hadde fortalt henne at det fantes noe som het Den hellige ånd? Og hvordan visste hun at jeg leste i Bibelen? Jeg begynte å be intenst inni meg, og fikk etter hvert roet henne. Hun skjønte ikke selv hva som foregikk. Plutselig begynte blodtrykket hennes å stige, og jeg måtte ringe legevakten. Den natten ble hun innlagt på sykehus.” Vendepunktet Etter denne opplevelsen ble Nikolai enda mer klar over den åndelige verden og bønnens makt. Men selv om han hadde tatt imot Jesus og blitt en troende, fortsatte han sin gamle livsstil. Han jobbet på den tiden som musiker på forskjellige restauranter i Minsk. Miljøet på disse stedene var svært nedbrytende, med mye slåssing, drikking og prostitusjon. ”Jeg var til en viss grad en del av det hele,” forteller han. ”Samtidig så jeg at det var galt, og ba til Gud om at han måtte hjelpe meg med

10

nr 5 2013

Misjonsblad for Israel


livet mitt.” En dag var han på et møte i en kristen forsamling. Det var en venn av ham som var pastor der. Den kvelden talte han om helliggjørelse, og det var som om ordene hans traff Nikolai midt i ansiktet. Han visste han måtte frem og bøye kne. ”Jeg fortalte forsamlingen at jeg var jøde og at jeg var kommet til tro for 3 år siden, men at jeg fremdeles levde et liv i synd. Om de kunne be for meg.” Hele menigheten begynte å be høyt. Plutselig var det som han så hele livet sitt de tre siste årene på film inni seg. De som stod rundt ham, fortalte etterpå at han hadde ropt ut alle syndene han hadde begått og slått seg selv på brystet, som tolleren i lignelsen. ”Etterpå kjente jeg en utrolig letthet og visste at Gud ville hjelpe meg,” husker han. Han sluttet å jobbe på restaurant og begynte i stedet som sikkerhetsvakt. Senere ble han helbredet både for epilepsien han fikk som niåring og levercirrhose (skrumplever) som han utviklet senere i livet. ”Vår Gud er en levende Gud som gjør under”, er hans vitnesbyrd. Internettradio Samtidig som Nikolai begynte som pastor for den messianske menigheten han leder i dag, ble han kontaktet av Alexey Shepelev fra Moskva. Alexey er messiansk jøde og ansatt i den amerikansk-baserte ”The Apple of His Eye”, en misjonsorganisasjon som ”ønsker å dele evangeliet med både jøder og hedninger, minne kirken på dens jødiske røtter og arbeide mot antisemittisme.” Han er samtidig prest i en luthersk menighet og leder for internettradioen www.mashiah.info. Israelsmisjonen støtter arbeidet. Alexey fortalte Nikolai om internettradioen han nettopp hadde startet, og ville ha ham med på laget. Nikolai stilte seg positiv til forespørselen; han hadde allerede erfaring med redaksjonsarbeid i den kristne avisen Slovo (russisk for Ordet) som hadde mye jødisk/messiansk stoff. Resultatet ble et nært samarbeid, der Nikolai er programleder og produsent for de fleste programmene som blir laget. Grenseløst – Det fine med internettradio er at man har et bortimot ubegrenset nedslagsfelt. Vi har lyttere i alle verdensdeler, overalt hvor det finnes mennesker som er interessert i å finne ut mer om hvem Yeshua (Jesus) er. Vi er alltid tilgjengelige og har ekstremt lave driftskostnader, sier Nikolai. Og menyen er svært variert, noe som gjenspeiler det tverrkirkelige internasjonale lederteamet, som består av dyktige medarbeidere fra blant annet Russland, Hviterussland, USA og Australia. Dette betyr at teologiske spørsmål blir belyst fra forskjellige synsvinkler av kompetente personer med høyst ulik bakgrunn.

,,

MATUTDELING Mange pensjonister i Hviterussland sliter med å få endene til å møtes. Her deler Nikolai ut matposer i prosjektet ”En åpen hånd”, som menigheten hans er en del av.

Her kan man få høre vitensbyrd, teologiske diskusjoner, et bredt utvalg av lydbøker, Midrash (kommentarer til bibeltekster og jødiske høytider) og intervju med interessante gjester, i tillegg til messiansk musikk, som man kan høre på hele døgnet på en parallell kanal. Alt peker imidlertid mot én person. Som det står på hjemmesidene deres: Troen på Yeshua, Israels og hele verdens frelser, forener oss i dette ene spørsmålet som er så sentralt for både jøder og ikke-jøder: Hva tenker du om Messias? Menighetsarbeid I tillegg til å drive internettradio, er Nikolai Haskin altså pastor for en messiansk menighet i Minsk, hovedstaden i Hviterussland. I tillegg til å feire alle de jødiske høytidene, samles de til møte hver lørdag og feirer sabbat. ”Fellesskapet er viktig, særlig omkring bønnen og Guds ord. Det er det som gir oss den egentlige føden,” sier Haskin. De har også en husgruppe som møtes hver tirsdag til bibellesning, bønn og undervisning. Mange kommer trofast, men noen er også redde for å bli oppdaget av myndighetene. Menigheten driver også et utbredt sosialt arbeid blant eldre fattige jøder, noe vi tidligere har nevnt i MfI. Dette arbeidet er Alexey Shepelev også en del av. Regelmessig deler de ut basismatvarer til de mest trengende i menigheten. Mange av pensjonistene har svært lite å leve av, ettersom pensjonen de mottar knapt dekker husleie og medisiner, så for dem er denne hjelpen grunnleggende.

Fellesskapet omkring bønnen og Guds ord er viktig. Det er det som gir oss den egentlige føden. Misjonsblad for Israel

nr 5 2013

11


,,

ØST-EUROPA

Myndighetene gjør hva de kan for å kontrollere oss, men det har bare ført til at vi erfarer Guds hjelp enda mer konkret i hverdagen.

Nikolai nevner likevel et tankekors ved den humanitære hjelpen. ”For mange blir dette nesten som en avgud. De går fra menighet til menighet og mottar ulike former for sosial støtte, og kommer ikke først og fremst for å høre Guds ord. Det blir som på Jesu tid, da mange kom til ham kun på grunn av matunderet i ørkenen. Samtidig pålegger også skriften å hjelpe de fattige i blant oss. Så får Gud dømme hver enkelt,” sier han. En Gud som hører Om Nikolai Haskin har noe å si til det norske folk? Det har han: ”Dere har et utrolig vakkert land og er heldige som kan nyte godt av demokrati og religionsfrihet. Hviterussland er, som dere vet, det eneste gjenværende diktatur i Europa. Myndighetene gjør hva de kan for å kontrollere oss og gjøre livet vanskelig for oss. Jeg sier ikke at jeg ønsker slike tilstander i Norge, men for oss har dette presset også ført til en større avhengighet av Guds hjelp i hverdagen. Og erfaringen er at Han hjelper! Jeg ønsker å fortelle det norske folk at Gud er en levende og tilstedeværende Gud som hører når vi roper til ham, og griper inn. Det har jeg opplevd mange ganger, både personlig i mitt eget liv og i menigheten.”

PÅ NORGESTUR Da Nikolai besøkte Vestlandet i september, ble det også litt tid til sightseeing. Her ved skulpturen ”Sverd i fjell” i Stavanger.

Den Norske Israelsmisjon i Øst-Europa Messiansk internettradio Sosialt arbeid Menighetsbygging Evangelisering Undervisning om jødiske røtter Arbeid mot antisemittisme

12

nr 5 2013

Misjonsblad for Israel


Av Rolf G. Heitmann

FORSKNING

Rudolf Herman Gurland

om jødisk jesustro

Isaac Lichtenstein

Foto: Marianne Torp

Banebrytende forskning

Christian Th. Lucky

Raymond Lillevik fra Nesna har studert livshistorien, identiteten og teologien til tre østeuropeiske jesustroende jøder, alle med rabbinsk bakgrunn. august forsvarte Lillevik sin doktoravhandling på Det teologiske Menighetsfakultet over temaet ”Apostates, Hybrids or True Jews? Jewish Christians and Jewish Identity in Eastern Europe 1860-1914”.* Rudolf Herman Gurland, Christian Theophilus Lucky og Isaac Lichtenstein representerer en betydelig jødekristen bevegelse i Østeuropa i siste halvdel av 1800-tallet, blant dem også mange med rabbinsk utdannelse. I samme tidsrom vokste det også frem nordiske israelsmisjonsorganisasjoner med særlig fokus på de store jødiske sentraene i øst. Vekkelsen både inspirerte og påkalte oppmerksomhet.

16.

Ulik identitet og ulikt trosliv Like fullt har denne delen av kirke- og misjonshistorien for en stor del gått i glemmeboken. Førsteopponent dr. Kai Kjær-Hansen roste derfor Lillevik for banebrytende historisk forskning, særlig når det gjaldt den biografiske delen av avhandlingen. De tre jødekristne rabbinerne har ulik vei til tro og beskriver sin jødiskkristne identitet ulikt. Både relasjonen til

det jødiske folk, jødiske tradisjoner, kristen teologi og fellesskapet med andre kristne vurderes ulikt. De jesustroende jødene er til dels dypt uenige i hvordan den nye identiteten skal forstås og leves ut i praktisk trosliv. Det er disse spenningsfylte forholdene Lillevik drøfter i den andre, og mer analytiske delen av sin avhandling. Gurland, Lichtenstein og Lucky Den latviske rabbi Gurland kom til tro ved den lutherske presten Faltin i Kishinev og ble døpt inn i en konfesjonell luthersk kirke. Han fortsatte som misjonær og luthersk prest, og er begravet på en kristen kirkegård i Jelgava i Latvia. Som misjonær blant sine egne mottok han økonomisk støtte fra misjonsvenner i Norge, flere år får vi hadde norske utsendinger. Den ungarske rabbi Lichtenstein representerer en motsatt retning blant de jesustroende jødene. Han bekjente Jesus som Messias fra synagogens kateter, og ønsket ikke å bli en del av noen kristen konfesjon. Derfor lot han seg heller aldri offentlig døpe, til tross for sterkt press fra andre ledende jesustroende jøder. Historien forteller at han sannsynligvis døpte seg selv i en mikve (jødisk renselsesbad). Lichtenstein er begravet på den jødiske gravplassen i Budapest. Mellom disse finner vi den mer mysteriøse Lucky fra Stanislawow i Galizia, som på den ene siden fremhevet sin uavhengighet, men likefullt hadde kontakt både med lutherske og baptistiske miljø-

er. Ordene i dødsannonsen beskriver mer enn noe annet hans identitet: ”…medlem av den urapostoliske, messianske forsamling fra Jerusalem, en ivrer for fedrenes lov, et vitne om Jeschua for Israel.” Innblikk i en intern diskusjon Sammenligningen av de tre jødekristne rabbinerne belyser blant annet følgende problemstillinger: Hvilken autoritet skal Talmud og den rabbinske tradisjon ha for jesustroende jøder? Hvordan skal jesustroende jøder forholde seg til de bibelske rituelle forskriftene og lovene? Hvordan skal for eksempel sabbatsbudet etterleves? Hvor avgjørende er dåpen for troen og frelsen? Skal jesustroende jøder bryte med sitt jødiske miljø og assimileres i kirkene, eller skal de delta aktivt i det jødiske sosiale og religiøse samfunn? Raymond Lillevik tar ikke selv stilling til de problemstillinger som den interne debatten i det jødekristne miljø reiser. Han gir oss imidlertid innblikk i en intern diskusjon som reiser vesentlige spørsmål om jødekristen identitet, Skriftens autoritet, forholdet mellom lov og evangelium og kirkens enhet. I så måte er den historiske avhandlingen høyst aktuell, og stimulerer til videre arbeid med jødisk-kristne spenningsfelter. * ”Frafalne, Bastarder eller Sanne Jøder. Jødekristne og Jødisk Identitet i Øst-Europa 18601914” Hele avhandlingen er tilgjengelig på Menighetsfakultets nettside.

Misjonsblad for Israel

nr 5 2013

13


Warsza Warszawa har fått sitt store og flotte jødiske museum, omtalt i forrige nummer av Misjonsblad for Israel. Men byen har også på mange andre måter tatt vare på minner fra Holocaust. Det tjener byen og landet til ære. enne gangen viser vi noen bilder, blant annet med glimt fra noen rester av gettomuren, som altså er bevart - ikke minst muren som står mellom to boligblokker i Sienna gaten. Publikum får ikke komme helt inntil den. Ellers ville den sikkert bli plukket fra hverandre, stein for stein.

D

Stuet sammen Mange har sett filmen «Pianisten» som ble laget for noen år siden. Den gir også et sterkt inntrykk av hvordan livet – og døden – artet seg innenfor ghettomurene! Gettoen ble etablert av de nazi-tyske okkupantene på høsten 1940. Flere hundre tusen jøder ble stuet sammen, under de usleste forhold. Før deportasjonene til dødsleirene, var det tusen på tusen som bukket under på grunn av sykdom, sult eller underernæring. De fleste som prøvde å flykte, ble skutt og drept. Etter en tid

KLOAKKRØR Noen av dem som klarte å komme seg ut av gettoen, krøp gjennom kloakkrørene. Bildet viser et slikt stilisert rør som minner om denne dramatikken.

14

nr 5 2013

Misjonsblad for Israel


Tekst og foto Paul Odland

JØDISK HISTORIE

wa-gettoen var det tusenvis som daglig ble hentet ut og fraktet til dødsleirene. Oppryddingen Etter at ghettoen på våren 1943 var tømt for folk og rasert, og nazistene triumferende kunne erklære at Warszawa var renset for jøder, ble omtrent 5000 jøder fra Auschwitz beordret til å rydde opp. Disse jødene kom fra Hellas, Frankrike eller Ungarn, og ble innkvartert i brakker i ghettoområdet; det som senere ble kalt «Gesiowka» fangeleiren, eller konsentrasjonsleir, om man heller vil. Arbeidet besto i å rive restene av nedbrente hus, sortere murstein og metallrester, og annet ryddearbeid. Leiren var i drift omtrent ett år, til juli 1944. Noen av disse 5000 gikk til grunne i løpet av dette året. De overlevende ble fraktet tilbake til Auschwitz; og de endte sine dager der, de aller fleste av dem. Steiner til ettertanke I samme del av byen som Sienna gaten, er det også på to tre steder lagt ned i gaten eller fortauet, steiner som viser at akkurat her gikk muren. I sin tid ble muren satt opp uten å ta særlig mange hensyn! Derfor gikk den gjerne tvers over både gater og åpne plasser, og bakgårder bak boligblokker. Steinene med tekst på, som vi nå kan gå på og studere, er ikke prangende. Men de er sterkttalende. På over tjue steder rundt på orådet der gettoen i sin tid lå,

BYKART På flere steder rundt getto-området er det montert opp bykart i form av jernplater som viser hvor stort området faktisk var.

er det satt opp jernplater på en stein eller en støpt støtte, som et slags stilisert bykart. Utenpå jernplaten er det så limt eller sveiset fast en slags sølvlignende plate som viser eksakt hvilket område av byen ghettoen dekket. Flukt gjennom kloakken Ikke minst er det tankevekkende å stoppe ved det stiliserte kloakk-røret, som vi finner i Prosta gaten. Det er et faktum at ikke så få av dem som tross alt unnslapp ghettoen og dens redsler, klarte å rømme via kloakkrørene. Blant annet gjaldt det Marek Edelman, en av lederne for den jødiske motstandsbevegelsen. “Kloakk-røret” viser noen hender som strekker seg oppover, og man kan nærmest se fortvilelsen og frykten i måten hendene er utformet på. Titter man ned i «kloakkrøret», ser man en stor David-stjerne. I Prozna gaten, temmelig sentralt i Warszawa, tar vi også med oss det store huset som er tatt vare på. Det inngikk ikke i ghettoen, men var en av flere plasser/bygninger der det bodde jøder i mellomkrigsårene; og som mer eller mindre er bevart slik det så ut da. På den åpne plassen foran er det årlige konserter og festivaler; både med jødisk og annet preg. På utsiden av bygningen ser man fortsatt utstillingen «And I still see their faces» (Fremdeles ser jeg ansiktene deres). Det er mye å se på og dvele ved i en stille ettertanke når man slik rusler rundt i gatene Warszawa.

MUREN En liten del av den originale gettomuren er tatt vare på, sentralt i Warszawa, men den er inngjerdet og publikum får ikke komme helt inntil.

Misjonsblad for Israel

nr 5 2013

15


Barn hjelper barn med spontan basar

KREATIVE Sara Vikestrand (t.v.) og Thea Kristine Jerstad fra Sunnmøre hadde en spontan basar på kirkekaffen midt i september, med mottoet: Barn i Norge hjelper barn i Israel!

MISJONSTIVOLI 1 Her kan man lage krone, brette figurer eller hekle halskjede. Fra sommerstevnet 2013

16

nr 5 2013

Misjonsblad for Israel

MISJONSTIVOLI 2 Gangnam Style!


På nett kan du lese:

Turer til Øst-Europa

Vitnesbyrd - På gata for Jesus Andakt – Hvis Gud (ikke) velsigner Rapport fra våre Israelsturer

I november drar en gjeng fra return2sender til Hviterussland for å bli kjent med arbeidet Israelsmisjonen støtter og dele ut mat til fattige. Neste studietur blir til LCJE konferansen i Kiev 28.4 – 1.5. Sett av datoen og bli med!

Til dere som elsker misjonstivoli på sommerstevnet! Hvorfor ikke gjøre som venninnene Sara Vikestrand (7) og Thea Kristine Jerstad (7) og la barna eller barnebarna få slippe kreativiteten løs for å samle inn penger også ellers i året? n helg midt i september tok sunnmørsjentene Sara og Thea Kristine initiativ til å lage basar. ”Vi vil hjelpe barn som har det vondt – i Israel. Kan vi få lov?” spurte jentene under søndagsfrokosten. På forhånd hadde de funnet fram hjemmelagde fingerheklingsremser og perlemønster som de hadde pakket inn som gevinster. De fant lapper de rullet som lodd og tok med seg ei bøtte med lodd, en kurv med hjemmelagde gevinster og en hjerteboks til penger.

E

Støtte Machasehs arbeid blant barn Mor til den ene av jentene fant fram nettsiden til Machasehs arbeid blant flyktningebarn fra Etiopia, og familier som er utsatt for traumer og vold og lot jentene få se bilder fra Kings Kids

arbeidet der. Og begge utbrøt: ”Dette vil vi samle inn penger til”. En utskrift av nettsiden ble forvandlet til en hjemmelaget plakat; ”Hjelp oss å hjelpe barn i Israel. Vi skal besøke flyktningebarn og voldsutsatte familier som får hjelp fra Machasehs arbeid i Jerusalem i høstferien. Vil du støtte arbeidet sammen med oss?”. Fingerheklede vennskapsbånd Under kirkekaffen solgte jentene lodd til 5 kr stykket og fikk gleden av å overrekke de hjemmelagde gevinstene til ivrige små og store hender. I løpet av en halv time hadde de fått inn 320 kroner og mange gikk begeistret og rørt hjem med ”fingerheklede vennskapsbånd” rundt håndleddet fra Pinsekirka på Moa i Ålesund. I høstferien reiser Thea Kristine og Sara til Jersualem i lag med familiene sine og et sammensatt Israel-kor fra tenåringskorene til Melhus, Tynset og Ålesund Soul Children. Reiseledere er Gunhild og Kjetil Lorentzen. - Vi gleder oss til å overlevere pengene og møte barna i Jerusalem. Det blir spennende, utbryter Sara og Thea Kristine. De håper flere barn vil gjøre noe for andre barn. Kanskje slike spontane aksjoner kan vekke engasjement og glød blant nye generasjoner for Israelsmisjonens mangfoldige arbeid?

Makt i de foldede hender Jeg er utrolig takknemlig for alle som ber for return2sender. Vi er avhengig av å legge oss selv og tjenesten i Guds hender. For vi klarer ikke ting på egenhånd. Jeg tror vi har mye å lære av de eldre i blant oss. Mange ganger har jeg lurt på hvordan det kommer til å gå med kirken når den eldre garde blir erstattet med en ny generasjon. For de gamle ber (og de gir så svir, men det er annen historie). De ber selv om de ikke alltid får svar. Likevel fortsetter de å be. Et eksempel på det er de mange ”bønnebarna” som i ungdomsåra ikke trodde på Gud. Men som hadde foreldre og besteforeldre som ba om at de skulle komme tilbake til Jesus. Kanskje uteble bønnesvaret, kanskje fikk de svar. Jeg tror mange kristne kan være takknemlige for forbønnen de har fått uten å vite om det. Et annet eksempel på bønnens kraft har jeg fått høre fra en Israelsmisjons- forening i Melhus. De ba om at unge skulle få et engasjement for Israelsmisjon. return2sender besøkte en ungdomsklubb på Melhus for et par år siden. Der var det noen gutter som kom hjem og fortalte begeistret om R2S. Pappaen i huset syntes dette var spennende og for å gjøre en lang historie kort: Denne måneden reiser en gjeng fra Melhus, Ålesund og Tynset SoulChildren på Israelstur. Da snakker vi bønnesvar! Og barn kan vise oss så mye mer av hvem Gud er. Det er inspirerende å lese om initiativet til de to sunnmørsjentene som er en del av gjengen som er på vei nedover i skrivende stund. Vi håper dere fortsetter å be for return2sender – om at unge kan bli engasjert i misjon til det jødiske folk. Men først og fremst at de blir bevart som Guds barn. Det er det viktigste.

TA UTFORDRINGEN – arranger ditt til lokale misjonstivoli! Forslag: Selge hjemmelagde produkter Aktiviteter – pilkast, billøp, blikkboks, svampkast, bowling etc. Opptredener med inngangspenger dans (Gangnam Style?), dramatisere bibelhistorier, spille et musikkstykke Hoppe på pinnen a la Johannes Kleppe Gjør som Thea Kristne og Sara – finn et prosjekt som Israelsmisjonen støtter og la pengene gå dit! MISJONSTIVOLI 3 En klipp, kanskje?

God høst! Hilsen Håvard Maurstad Daglig leder return2sender havard@return2sender.no Misjonsblad for Israel

nr 5 2013

17


Misjonsstrategi og Av Andreas Johansson

Budskapet om Jesus skal nå ut til alle i hele verden. Form og metode kan variere. Av og til kan det være mest inspirerende å satse fullt der det gir størst resultat andre ganger bare gjør vi “slik vi alltid har gjort”. Hvordan komme fram til en god og holdbar misjonsstrategi? r misjonsstrategiene i NT tilbakelagt historie for den hedningekristne kirken? Da Paulus lot Timoteus omskjære “av hensyn til de jødene som bodde i disse traktene” (Apgj 16,3), tolkes det fort som at en skal unngå å provosere menneskene i de kulturene en vil nå, med adiafora. Det er et riktig prinsipp (sml 1 Kor 9,19–23). I en jødisk kontekst er dette direkte overførbart den dag i dag for jesustroende jøder som fortsetter å omskjære guttene sine. Noen velger også å opprettholde de jødiske spisereglene, nettopp av hensyn til jødene som bor i samfunnet rundt dem.

E

TEOLOGI

Også et teologisk valg Har den hedningekristne kirkens misjonsstrategiske valg fanget opp de underliggende prinsippene som Paulus og de andre lot seg styre av i sine valg? Flere år etter Jesu død og oppstandelse praktiserte Paulus, hedningenes apostel, Andreas Johansnasireererløftet, og han ofret i tempelet son er stedlig (Apgj 21,17–26). Paulus skriver i Rom representant for Den Norske Isra14,1–15,3 om samhold i menigheten elsmisjon i Haifa. mellom ulike grupper. Er det nok å si at Han har tidligere dette samholdet innebærer at “kristne skal vært misjonær i respektere og elske hverandre”, eller ligger Peru og har bakdet også føringer her om at særlig de grunn som misjonærbarn fra Etioomskårne (Rom 15,8) og folkeslagene pia. Har også (Rom 15,9–12) skal holde sammen “til arbeidet 4 år som Guds ære” (Rom 15,7)? Hvordan henger ungdomsprest i dette sammen med at Paulus i GalaterbreSørum. Johansson har master i teolo- vet avviser omskjæring av jesustroende gi fra Fjellhaug ikke-jøder (2,2-6)? Internasjonale Hvorfor er dette viktig å reflektere Høgskole, hebraisk over i de menigheter der alle er hedningemellomfag, cand.teol og prakti- kristne og det ikke finnes noen av jødisk ætt? Det er ikke bare et viktig misjonskum fra Menighetsfakultetet. strategisk valg, men også et teologisk 18

nr 5 2013

Misjonsblad for Israel

valg, som blir gjort hvis det å tro på Jesus tolkes som synonymt med å leve så u-jødisk som mulig. Martin Luther Det finnes mange eksempler fra kirkehistorien på at en har valgt ikke bare å oppfordre jesustroende jøder til leve u-jødisk. En har gått lenger enn som så. Det finnes kirkemøtevedtak på at prester som tar imot gaver eller usyret brød av en jøde skal avsettes, og at en kristen som spiser sammen med en jøde, skal settes under kirketukt (sitert i Dallaire s.75 i “Chosen to Follow”, Caspari Center). Kirkefaderen Chrysostomos sa at Gud hater jødene og at det er en plikt for kristne å gjøre det samme (sitert i “The Case for Enlargement Theology” s.31, Alex Jacobs). Martin Luther kom med oppfordringer om å brenne synagoger og å ødelegge jødiske hus, etter at han oppdaget at de jøder han forkynte for, ikke ville tro på Jesus (Von der Juden und ihren Lügen). Misjonsstrategisk avviker disse valgene radikalt fra Paulus sine valg. Strategiene en velger for å spre evangeliet er aldri nøytrale. De bærer med seg teologi, særlig når målgruppen er det jødiske folk. Jesus spiste usyret brød og Paulus fulgte jødiske ritualer, men skal vi ta de eksemplene jeg nevnte fra kirkehistorien på alvor, ville verken Paulus eller Jesus fått plass i Guds kirke. Tolkningspraksis Hva slags bibelfortolkning ligger til grunn når kirken ofte har valgt helt andre misjonsstrategier enn å forkynne evangeliet med kjærlighet også for det jødiske folk? En av grunnene er at de versene i den jødiske bibelen som omhandler velsignelse (f.eks. den nye pakt i Jer 31,31–37, som eksplisitt blir gitt til Israel og Juda) ofte tolkes som at de gjelder den hedningekristne kirken, mens avsnitt om fordømmelse og straff (f.eks. sangen om vingården som skal ødelegges i Jes 5,1-7, som omhandler Jerusalem og Juda) ofte tolkes som kun rettet mot det etniske Israel. De versene vi hedningekristne liker, tolkes lett slik at de handler om et “åndelig Israel”, mens de avsnitt vi ikke liker, gjerne tolkes som om de gjelder det etniske Israel. At så Paulus advarer imot nettopp en slik hermeneutikk i Rom


Guds trofasthet 11,17–21, ser ikke ut til å ha gjort nok inntrykk opp gjennom kirkehistorien. Jødene primære mottakere Når Paulus skriver at Guds evangelium er en kraft til frelse for hver den som tror, “jøde først og så greker” (Rom 1,16), er det riktig at det må forstås historisk: de første som tok imot evangeliet om Jesus var jøder, mens grekerne og alle vi andre ble invitert etterpå. Men det ligger også et frelseshistorisk prinsipp i “for jøde først”, nemlig at Guds ord - både om dom og frelse - prinsipielt først og fremst er rettet til det jødiske folk (Rom 2,9–10). Fortrinnet ved å være jøde er at “Guds ord ble betrodd dem” (Rom 3,1-2). Profetens og apostlenes budskap må leses og tolkes som at alt først og fremst og i sin helhet er rettet til det jødiske folk. Hedningekristne teologer og bibellesere har ingen rett til å tolke inn seg selv som primære mottakere av profetenes budskap og evangeliet om Jesus. Hedninger sekundære mottakere Den misjonsstrategiske konsekvensen Paulus drar av dette, selv om han er hedningenes apostel (Rom 15,16; Gal 2,8-9), er at han i hver by oppsøker synagogen og det jødiske samfunnet for å fortelle dem om den jødiske Messias, før han går til hedningene. I hans misjonsstrategi kommer folkeslagene i andre rekke når de inviteres til å tro på Israels Messias, både i prinsipp og praksis. Store deler av den hedningekristne kirken har aldri klart å forsone seg med å være invitert i andre rekke. Det gjelder dem som i kirkehistorien har forlangt og fortsatt forlanger at en jøde som vil tro på Jesus og bli døpt, må avsverge seg alt jødisk først, lik dem som sier at en “messiansk jøde” ikke lenger er en jøde. Men det gjelder også dem som hevder at jødene ikke skal få presentert evangeliet for seg på grunn av alle sår den hedningekristne kirken har påført dem. Men hvordan skulle evangeliet om Israels Messias kunne være gyldig for en hedningekristen, dersom det ikke først er gyldig for Israels folk? Guds trofasthet Vi vet i dag at størstedelen av det jødiske folk enda ikke har tatt imot Israels Messias. Det visste Paulus også. De gammeltestamentlige profetene visste også at Israels folk ofte ikke fulgte Guds kall. Hvordan påvirker det Gud at hans budskap og hans Messias blir avvist? Paulus stiller dette spørsmålet, siden han visste at mange i det jødiske folk ikke ville ta imot: “Men hva om noen har vist seg utro? Kan deres utroskap oppheve Guds troskap? Slett ikke.” (Rom 3,3-4a) Det underliggende teolo-

giske spørsmålet her, som også bør få konsekvenser for hele den hedningekristne kirkens misjonsstrategi, er om Gud holder det han lover eller ikke. Er Gud trofast eller ikke? Når Guds løfter og Israels Messias ikke lenger primært oppfattes som en gave og et tilbud rettet ti det jødiske folk, og når det derfor heller ikke lenger blir selvsagt at det jødiske miljøet må oppsøkes først, har den hedningekristne kirken gjort et misjonsstrategisk valg. Den teologiske konsekvensen av dette valget er at troen på Guds trofasthet svekkes. Kan Gud forkaste sitt første folk, er det nemlig heller ikke noe i veien for at han kan forkaste alle andre folkeslag. Paulus’ misjonsstrategi Paulus sine misjonsstrategiske prioriteringer når han går til synagogen først (Apgj 13,5.14), er ikke et uttrykk for etnosentriske holdninger, men derimot et uttrykk for hans syn på Guds trofasthet og forståelsen av hvem Guds evangelium primært er rettet til. Noen i Paulus sitt eget folk kom til tro på den tiden akkurat som i dag, mens andre protesterte høylydt, akkurat som i dag. Noen i det jødiske folk kastet til og med steiner på apostelen (Apgj 14,5.19–20). Paulus reagerte ikke med å foreslå at jødiske hus og synagoger skulle brennes, tvert om: Han fortsatte å gå til synagogen i neste by også (Apgj 17,1.11–12; 18,4). Paulus kunne kanskje ha vunnet flere ved å gå direkte til hedningene, men han gikk likevel først til jødene. Han var til og med villig til selv å bli forkastet av Gud for sitt eget jødiske folks skyld (Rom 9,1-3; 10,1). Misjonsstrategien til Paulus er preget av hans syn på Guds trofasthet. Gud har ikke forandret seg. Paulus sin ekklesiologi er på samme måte preget av at han hadde medarbeidere som ikke var jøder og som ikke var omskåret (Titus), men han hadde også medarbeidere som var blitt omskåret i voksen alder, etter at de kom til tro på Jesus (Timoteus). Ingen skulle tro at en ble frelst ved å følge Moseloven (Gal 2,16), og derfor skulle heller ikke mennesker av hedningeætt som kom til tro på Israels Messias, late som de var jøder. Samtidig kunne Paulus både respektere jøder som levde etter Moseloven og selv følge budene knyttet til tempelet som vi oppfatter som eksklusivt jødiske (Apgj 21,26). Likesom det bare finnes én Messias, finnes det også bare én Kirke (1 Kor 1,13). I dette fellesskapet må det finnes mennesker med jødisk identitet, for å vise at Gud taler sant og holder sine løfter (Rom 15,8). I denne samme ene Kirke må det også finnes mennesker fra folkeslagene for at Gud skal få ære ved at også hedningene priser Israels Gud (Rom 15,9-12). Synet vi har på Guds trofasthet preger de misjonsstrategiske og ekklesiologiske valgene vi tar. “Er vi troløse, så er han trofast, for han kan ikke fornekte seg selv.” (2 Tim 2,13) Misjonsblad for Israel

nr 5 2013

19


AKTUELT Tekst: Jorunn A. Langmoen Foto: Håvard Langmoen

GLIMT

FRA DEN JØDISKE VERDEN

Skulle du gjerne ha fulgt nøyere med på nyhetsbildet i Israel, men føler at hebraisken ikke strekker til? Her gir vi deg et lite utdrag av hva det skrives om, både i israelske og norske aviser.

Etiopias Falash Mura-jøder tilbake i Israel www: bbc.co.uk Rundt 450 etiopere av jødisk herkomst har kommet til Israel, og avslutter dermed et regjeringsstøttet program for å flytte et lite samfunn. Ankomsten deres var historisk, skal Sofa Landver, Israels integreringsminister, ha sagt. Mange medlemmer i Falash Mura-samfunnet levde under fattige kår i det nordlige Etiopia. De har kjempet i flere tiår for å få lov til å slå seg ned i Israel. Kampanjen deres har vært kontroversiell, siden noen israelere har tvilt på om de virkelig har jødisk herkomst, mens andre har anklaget regjeringen for ikke å gjøre nok for å hjelpe dem. I 2010 bestemte den israelske regjeringen seg for å oppta tilbakevendingsprogrammet, kalt Operasjon Duevinger, etter at det ble stoppet to år tidligere. De 450 etioperne har bodd i transittleirer i Gondar i nord-Etiopia mens de har ventet på å dra til Israel. De var de siste av rundt 8 000 etiopere som kvalifiserte

Illustrasjonsfoto

28.08.13

til å emigrere til Israel ifølge tilbakevendingsloven. Gruppen ankom Ben Gurion flyplass i Tel Aviv i to charterfly, mange med slektninger som ventet på flyplassen for å ønske dem velkommen. “Tre år etter at jeg rådet statsministeren i Israel til å fullføre Operasjon Duevinger og til å avvikle leiren i Gondar, er jeg stolt av å ta del i denne historiske hendelsen”, sa Sofa Landver.

Rundt 12 000 medlemmer av Falash Mura-samfunnet i Etiopia har ikke fått tillatelse til å flytte til Israel, rapporterer Times of Israel. Rundt 90 000 etiopiske jøder har innvandret til Israel siden opprettelsen av staten i 1948. De utgjør en av de fattigste gruppene i Israel i dag.

dier rådet kjørende til å holde seg unna sentrum frem til marsjen ble avsluttet om kvelden. Marsjen finner sted hvert år i løpet av løvhyttefeiringen, som i år startet om kvelden onsdag 18. september, og et bredt spekter

av deltakere fra ulike organisasjoner møtte opp, både fra Israel og andre land. Tusenvis av tilskuere stod langs ruta.

Foto: flickr.com

Jerusalemmarsj Israel Sun 24.09.13

Den årlige Jerusalem-marsjen ble avholdt tirsdag 24. september, med rundt 60 000 israelere og utlendinger på vandring gjennom byen som en markering av løvhyttefesten. Ruten gikk gjennom noen av byens sentrale områder, og førte til stengte gater og trafikk-kaos, SYNLIG Anne Sender noe som skjer hvert år. Politiet mener det er viktig å værestengte av flere hovedgater og synlig. Da unngår man kryss tidlig om ettermiddagen mistenksomhet og frem- for å gjøre plass til den karnevallignende paraden, og lokale memedfrykt. 20

nr 5 2013

Misjonsblad for Israel

Foto: Mark Neyman/GPO/


Paven og Vatikanet The Jerusalem Post, September 16, 2013

Som svar på et spørsmål om hvorvidt Gud har holdt sine løfter til Abrahams etterkommere, skrev pave Frans en artikkel i en italiensk avis hvor han sier: ”Dette er et spørsmål – tro meg – som berører oss dypt som kristne, fordi ved Guds hjelp... har vi gjenoppdaget at det jødiske folk fortsatt for oss er den hellige rot som Jesus springer ut fra... Vi kan aldri bli takknemlige nok til dem som kirke, men også som mennesker.” Paven la til at Gud ikke har avsluttet sin pakt med Israel. Sjefsrabbineren i Roma, Dr Riccardo Di Segni, sa i etterkant at ”dette pontifikatet slutter ikke å overraske.” Selv om pavens ord ikke er nye ”er det styrken han uttaler dem med, og hans evne til å kommunisere som er forbløffende. Det faktum at jødedommen er den hellige roten til kristendommen er fundamentalt, men mange teologiske strømninger, spesielt innen protestantismen, har forsøkt å bagatellisere dette. I motsetning til disse strømningene, er Frans i samsvar med pave Benedikts lære. Det er spesielt å observere hans uttrykk for takknemlighet til jødene for deres hengivenhet i troen.”

SamekKristne arabere i Israel Defence Force

Illustrasjonsfoto

Kilde: HaMoshavot, 09.08.13

Avisen HaMoshavot rapporterer at den israelske regjeringen vil opprette et forum sammen med Komiteen for Fremme av Kristne Arabere i IDF. ”Forumet vil jobbe for å integrere de kristne araberne i følge loven om likt ansvar, og lover beskyttelse fra trusler og vold for dem som støtter verving og for dem som verver seg. I tillegg vil de styrke straffeforfølgelse av dem som utøver vold.” Avisen legger til at ifølge regjeringen, har det vært en betydelig økning i antall kristne arabere som verver seg til hæren. Statsminister Benjamin Netanyahu har gitt sin fulle støtte til dem fra den kristne arabiske minoriteten som ønsker å verve

seg. Statsministeren sa i en uttalelse at han ”ønsker velkommen og støtter” de som er innrullert, og la til at hans regjering ”ikke vil tolerere noen trussel mot dem”. Fader Nadaf fra den ortodokse kirke, som har blitt kraftig kritisert fra det arabiske miljøet i Nasaret for sitt forsøk på å promotere verving av unge kristne arabere, sa: ”Vårt mål er å beskytte Det hellige land og staten Israel. Vi har brutt gjennom fryktens mur- staten fortjener vår deltakelse i arbeidet med å beskytte den. Den som protesterer mot dette følger ikke den kristne vei.” Foto: World Armies, flickr.com

Foto: Mazur/catholicnews.org.uk

Syriske pasienter i Israel Israel Sun 08.09.13

brannskader. En uke senere ble de skrevet ut og tatt vare på av IDF som skulle frakte dem tilbake til Syria. Gutten er den yngste av 90 syrere som er fraktet til Israel for å få medisinsk hjelp.

Foto: Israel Sun

En 2,5 år gammel gutt ankom Ziv Medical Center i Safed i nord-Israel i begynnelsen av september. Han kom sammen med moren sin, og begge var skadet av splinter i hodet og overkroppen og hadde også

Misjonsblad for Israel

nr 5 2013

21


IMMANUELKIRKEN Av Jorunn A. Langmoen og Helene Johansson

TAK(K) skal Som mange av MfI sine lesere nok har fått med seg, er det et stort prosjekt på gang med å reparere taket på Immanuelkirken. Et av de mest synlige landemerkene i Tel Aviv - Jaffo må fikses for å kunne fortsette å tjene Gud og mennesker i byen der hele verden møtes. vis bare taket er i orden, kan huset stå lenge”, heter det. Det betyr også at når taket ikke er i orden, da lyser varsellampene. Nå oppfordres Israelsmisjonens venner til å ”ta tak” i det! I 2009 tok Israelsmisjonen et krafttak og fikk reparert tårnet på Immanuelkirken i Tel Aviv. Da hadde det blitt oppdaget betydelige sprekker og kirken stod i fare for å bli stengt om ikke skadene på tårnet umiddelbart ble utbedret. Mange ga til prosjektet og vi kan nå glede oss over at tårnet er i god stand og lånet tilbakebetalt. Selve taket på Immanuelkirken ble også vurdert den gangen, men utgiften ville bli for stor om alt skulle tas på en gang. Nå har vi ikke noe valg: taket lekker. Det er fukt i veggene og huset må dreneres. Bygget som sådan er vernet, noe som har gjort forprosjektet ekstra krevende.

H

Historie Kirken er over 100 år gammel og ble bygget av tyskere. Grunnsteinen ble lagt ned i 1898, og kirken ble vigslet i 1905. I kjølvannet av 2. verdenskrig ble situasjonen naturlig nok annerledes for den tyske kolonien i Jaffo, og kirken ble i 1955 overtatt av Den Norske Israelsmisjon. Derfor har Israelsmisjonen nå startet en ny aksjon, denne gangen for å finansiere reparasjonen av taket. En aktiv menighet De to gudstjenestene med sabbatskole for barna er ukens høydepunkt i menigheten. Men gjennom uken er det også et mangfold av andre aktiviteter i kirken. Bibelstudiegrupper, bønnemøter, barneklubb og møter for unge voksne. Våren 2010 startet menigheten opp med Alfakurs, og ble dermed de første i Israel som tok i bruk dette kurset. Et viktig kontakt- og møtepunkt Årlig er det i tillegg ca. 5000 besøkende i kirken, både turister og fastboende. En del skoleklasser besøker kirken som 22

nr 5 2013 Misjonsblad for Israel

I GANG Arbeidet med å reparere lekkasjene i taket på Immanuelkirken er godt i gang. Det bør helst være klart før det første regnet kommer.

ledd i undervisningen. Kirken ligger dessuten i et område av Tel Aviv som er attraktivt for turister, nemlig den gamle tyske kolonien. Mange av dem legger turen innom, i tillegg til enkelte firmaer som kombinerer besøket med en orgelkonsert. Kirken er på denne måten et viktig kontakt- og møtepunkt, samt et viktig arbeidsredskap for misjonen. Alle som kommer innom har mulighet til å ta med seg et Nytestamente på hebraisk. Immanuelkirken og menighetshuset er også et hjem for flere andre menigheter. Det er ikke bare enkelt for menigheter


du ha! PROSJEKTLEDER Peter Aweida kjenner det israelske byråkratiet godt og er riktig mann for å få fortgang i prosessen og se til at alt går riktig for seg.

Rapport fra prosjektlederen Vi har snakket med en av dem som vet mest om takreparasjonen, nemlig prosjektleder Peter Aweida. Han forteller gjerne om prosessen.

å få leie hus til gudstjenestebruk, derfor er det nå 8 andre menigheter i tillegg til Immanuelkirkens egne to (hebraiskog engelsktalende) som har glede av lokalene. Jorunn A Langmoen

Du kan bidra på følgende måte: Kjøp en takstein til kr. 1.000,-. Merk giroen ”Takstein” (Se vedlagt giro) Via SMS: Send TAK til 2434 og gi kr 200,Gi en valgfri gave. Merk giroen ”Takaksjon” (Se vedlagt giro) Gi et lån. DNI dekker renter tilsvarende innskuddsrente.

– Hvorfor måtte dette gjøres, og hva vil skje hvis ikke noe gjøres? – Så langt vi vet, er ikke noe gjort med taket siden kirken ble bygget i 1904. Bygget ligger nær sjøen, og det er mye salt og fuktighet i luften, så det er stor slitasje på materialene. Når taket lekker, siger vannet sakte inn i steinene i veggene, så hvis vi ikke hadde gjort noe nå, hadde vi måttet stenge kirken. – Kan du si noe om prosessen til nå? – Israelsk byråkrati kan være langsomt og innviklet. I mars dette året fikk vi byggetillatelse fra kommunen for å starte prosjektet. Da hadde vi ikke penger nok. I juli fikk vi til slutt lån, etter å ha pantsatt to leiligheter som Den Norske Israelsmisjon eier i Haifa. Men da hadde byggetillatelsen blitt foreldet. Så vi måtte søke igjen. Men da var det ferieavvikling i Israel, så det meste av kontorer var

stengt. Nå har vi endelig fått ny byggetillatelse, og stillaset er allerede satt opp rundt kirken. Alt dette forarbeidet, med pantsetting, betaling av ingeniører og andre utgifter har kostet nesten 150 000 kroner. Selve arbeidet med taket vil nok komme opp i 1,2 millioner kroner. Og vi har bare fått ca 900 000 kroner i lån. Så vi trenger virkelig mer penger for å klare dette, sier Peter. Peter er ikke en mann som ser mørkt på ting, og er stadig på telefonen for å sjekke at alle gjør jobben sin. Dagen før dette intervjuet ble tatt, dro han fra Haifa til Tel Aviv, da det var første dagen for arbeidsfolkene. Åtte menn dukket opp kl 7, klare til å jobbe. Men så oppdaget de at det var et kirketak de skulle arbeide med. De ringte imamen sin, og fikk råd om ikke å ta jobben. Så de dro hjem igjen. Etter hvert klarte de å få tak i 12 nye menn som skulle begynne neste dag… Taket bør være ferdig før vinteren og regnet kommer. Alt tilsier at her trengs det både økonomisk støtte og foldede hender. Neste kapittel i takhistorien kommer i et annet nummer... Helene Johansson

Misjonsblad for Israel

nr 5 2013

23


Av Arne Tafjord

KORRESPODENT-

En helt vanlig dag på jobben

BREVET

et er forunderlig stille på kontoret i Odessa. Nesten ingen e-poster å skrive eller telefoner å svare på. De fleste av arbeiderne våre, både misjonærer og administrasjonsarbeidere, har nemlig dratt til Moskva på den årlige kampanjen til organisasjonen Jews for Jesus. Jura, som er min ”høyre hånd”, har også reist. Foreløpig er det nok likvide midler til å gjennomføre kampanjen. Problemet er at vi ikke har disse pengene i budsjettet vårt. Jeg er nervøs. Vi er lovet en del inntekter, men når kommer de? Bekymringer og grublerier. Telefoner, eI vår serie ”Korrespondentbrevet” gir post og valutaoverføringer. Da våre utsendinger og kommer jeg plutselig på det viklokale medarbeidere tigste: Bønn! Det er jo det avgjøoss et dypere innrende! Jeg ber om en løsning. blikk i arbeidet de Jeg vet at Gud vil sørge for våre står i for Israelsbehov. misjonen. Et lite

D

glimt fra hverdagen, en betraktning over det messianske, kristne eller jødiske miljøet, en personlig observasjon, eller en kommentar til den politiske eller religiøse situasjonen i landet er noe av det vi kan vente oss. Denne gangen er det vår medarbeider i Ukraina som gir oss et innblikk i en dag på jobben for en Jews for Jesusmedarbeider.

24

nr 5 2013

Velsignelser og utfordringer Våre medarbeidere jobber både foran, i og bak kulissene. De er misjonærer og administrasjonsarbeidere, volontører og tilreisende deltakere fra flere land, bl.a. fra Tyskland, USA og Danmark. Jura er også der. Han gleder seg over godt fellesskap med brødre og søstre fra mange forskjellige land og fra ulike evangeliske kirkesamfunn. Det er en velsignelse, men også

Misjonsblad for Israel

en utfordring. Hvor godt klarer de å samarbeide? Vil de komme opp i teologiske uenigheter? Men etter å ha stått sammen på gatene i Moskvas regnvær på kampanjens første dag, er bekymringene forduftet. Her er ikke jøde eller greker, lutheraner eller pinsevenn. Det er evangeliet om Jesus som er det store og sentrale, og at de får være hans redskap til å vise Guds kjærlighet til Moskvas innbyggere i ord og handling. På metrostasjonen Alle har like gensere og jakker hvor det står med store bokstaver på russisk: ”Jøder for Jesus”. Noen gjør også korsets tegn, og av og til får en høre mindre hyggelige tilrop. Enkelte kristne kommer opp og sier at de er oppmuntret av å se oss stå åpent frem slik. Noen filmer oss med sine mobilkameraer. Mens Jura deler ut traktater er det en ung mann som kommer opp til ham. Han viser frem bilde av en stor Davidstjerne på skjermen på mobiltelefonen sin for at Jura skal se at han er jøde. Han sier ”Vi jøder må holde sammen!” Hvordan kan man forresten være en jøde for Jesus? Han har det ganske travelt, men ikke mer travelt enn at Jura for vekslet noen ord om

evangeliet, og gitt ham en bok om ”Kristus i den jødiske påskefeiringen”. Han gir også adressen sin, men ber om ikke å bli besøkt på nattestid! I parken På Moskvas ”bursdag” hadde myndighetene sørget for å sprenge skydekket, så det skulle bli litt bedre vær. Det var dessuten valg av ordfører den dagen, og all ”agitasjon var forbudt”. Jura og noen flere fra teamet drar til en av byparkene. Vel framme i parken legger en forbipasserende dame merke til ”Jøder for Jesus” – teksten på Juras jakke og kommer opp til ham. ”Du må dele ut traktater til de damene der! De er venninnene mine. De er jøder,” sier hun. Straks kommer de bort til Jura og snakker til ham på hebraisk. Jura svarer tilbake på hebraisk. De tror han først vil imponere med et par fraser på språket deres, men forundringen og interessen vekkes da Jura fortsetter å snakke hebraisk med dem. Han deler evangeliet om Jesus Messias. En av dem gir adressen sin. Det har vært en hyggelig dag i parken. Folk har vært avslappet, vennlige og hyggelige. Neste dag er det igjen tunge skyer over Moskva, og folk har vendt tilbake til sin mer ”ubehøvlede opptreden”. Men Jews for Jesusteamet fortsetter trofast sitt arbeid med å gi evangeliet tilbake til det folk vi fikk det fra.


Paul Odland BOKOMTALE

Sterk minnebok fra Lodz-gettoen Det er to byer i Europa der deler av den jødiske gettoen fra andre verdenskrig og tiden før, fortsatt finnes. Med Warszawa som en tredje, der det er tatt vare på litt av gettomuren, og noen minnesmerker ellers. e to hoved-byene er Riga og Lodz. Store deler av jøde-ghettoene slik de var den gangen, står fortsatt der. Riga-gettoen og det nye museet der er omtalt i MfI tidligere. Og nå i noen nummer av MfI er det fokus på både ghettoen og det nye jødiske museet i Warszawa.

D

Rumkowski Men denne gangen skal vi rette blikket mot en annen polsk by; Lodz. Den ligger ca 100 km sørvest for Warszawa. Gettoen her ble opprettet før jul 1939. Den gangen bodde det anslagsvis 325 000 jøder i Lodz. Omtrent en kvart million av disse var innom ghettoen for kortere eller lenger tid, frem til august 1944. Mellom sju og åtte tusen av dem overlevde. Det var ikke bare jøder fra Lodz som ble stuet inn i gettoen. Etter hvert som grupper av jøder ble «forflyttet» som man uttrykte det, kom nye jøder til, fra andre polske byer og fra andre land. Gettoen er ikke like godt kjent som ghettoen i Warszawa. Men en person fra Lodz er likevel berømt, nemlig Mordechai Chaim Rumkowski. Det er også Rumkowski som er hovedpersonen i romanen

fra Lodz-gettoen, som vi fikk utgitt på norsk i 2010 og som er en bok som ikke må glemmes. En sviker? Forfatteren Steve Sem-Sandberg fikk den svenske August-prisen; som noenlunde tilsvarer vår norske Brage-prisen. Han ble også nominert til Nordisk råds litteraturpris, men nådde ikke opp. Boken ble raskt oversatt til 25 språk; Norge var ett av de første landene som oversatte den. Forfatteren var så sent som februar i år i Oslo for å fortelle om arbeidet med å skrive denne boken. Men hva er det med denne Rumkowski? Han var jøde, og ble håndplukket av nazistene til å være en slags gettoleder. Veldig mange så på ham som personifiseringen av en sviker, i og med at han samarbeidet med nazistene; og noen vil også si at han ofret andre jøder for å berge seg selv. Andre kan se på ham som en helt, som klarte å berge mange jøder, nettopp fordi han hadde denne nære og unike kontakten med nazistene. Men han stod i et umenneskelig press, og fikk umulige valg og avgjørelser å ta. Fornedrelse Forfatteren tar i det han skriver, ikke tydelig stilling til dette, og antyder at det meste av det som sies om Rumkowski, er sant. Men som leser blir man skremt utover i boken. Særlig grelt opplever man det når man leser talen han holdt, der han ba jødiske foreldre å gi fra seg barna. Det er også tatt med skildringer av Rumkowskis omgang med og misbruk av sin egen stesønn. Sterk kost å lese. Og i det hele tatt er det ikke vakre bilder vi får i boken; av løgner, sult, sykdom, død, lemlestelse. Forne-

drelsen var en del av hverdagen. Rumkowski bestemte at det skulle skrives dagbok fra gettoen. Det ble gjort; den er tatt vare på og utgjør forfatterens hovedkilde for arbeidet med romanen. Derfor er det mange reelle personer som er vevet inn i romanen, men også noen som er diktet inn. Slik sett er det en blanding av fakta og fiksjon. Til slutt får vi være med et par stykker som klarer å unnslippe de siste transportene, og som klarer å holde liv i seg, til russerne og befrielsen kommer. Likevel ender det hele i en total tragedie.

Tittel: De fattige i Lodz Forfatter: Steve Sem-Sandberg Oversettelse: Bjørn Alex Herrman Norsk utgave 2010: Aschehoug forlag, ib. Sider: 614

Boken rommer også navneliste og ordliste, og kart over gettoen med oversikt over mange aktuelle gatenavn både på polsk og tysk.

Misjonsblad for Israel

nr 5 2013

25


ØST-EUROPA

Arbeidet

UTE Guds trofasthet i en vanskelig tid Flere hundre tusen muslimer ber åpenlyst på gatene i Moskva. En advokat uttaler i en rettssak at en person med et jødisk navn ikke kan være ærlig. En journalist i en av de statlige avisene skriver at det ville vært bedra å lage lampeskjermer av huden til forfedrene til en av våre jødiske politikere. Jeg kjenner knapt igjen mitt eget land og min egen by. Bølgene av hat, antisemittisme og av og til ny-nazisme kjenner ingen grenser lenger. Og alt ledsages av en tafatt og bifallende regjering. Men Herren fortsetter å gjøre sitt verk, tross alle uforståelige og skremmende hendelser. Som jeg skrev i forrige nyhetsbrev forbereder vi nå en ny utgave av det messianske bladet vårt ”Shalom”, denne gangen i et opplag på 5.000. Det er også stort å få respons fra messianske pastorer og organisasjoner på vår oppfordring til samarbeid. Vi har allerede fått bidragsytere fra Australia, USA, Russland, Israel og Ukraina. I tillegg har vi startet arbeidet med en

nettbasert versjon av bladet, slik at vi når ut til stadig flere lesere. Vi holder også på å samle inn penger til vår neste humanitære kampanje blant eldre jøder i Hviterussland. Akkurat nå er landet inne i en ny finanskrise, inflasjonen øker og særlig de eldre må kjempe for å få endene til å møtes. Vi prøver å samle 1.500 euro (ca 12.000 NOK) som skal gå til å kjøpe mat for ca 100 personer.

RESPONS Rabbiner Viktor Juritsj Villenskij i menigheten “Hava Nagila” er en av pastorene som ønsker et samarbeid med Alexey Shepelev og Nikolay Haskin.

Vi fortsetter å be for våre samarbeidspartnere i Norge. Være gjerne med å be for vårt arbeid i Øst-Europa også. Deres bror i Yeshua, Aleksey Shepelev Moskva

MACHASEH

Besøk til Nitzana ungdomslandsby I Nitzana ungdomslandsby på grensen til Sinai bor det ca 50 unge eritreiske flyktninger i alderen 13–18 år. Disse ungdommene har kommet til Israel uten noen foreldre eller foresatte. Mange av dem har opplevd å bli kidnappet og torturert av beduiner underveis, som har krevd astronomiske summer av slektningene for å løslate gisselet. I Nitzana sørger det israelske utdanningsdepartementet for å gi dem en ny start. Mange av dem studerer og noen har sommerjobber. Mottoet til landsbyen er hentet fra Talmud: Den som redder én sjel, har reddet hele verden. Machaseh besøkte landsbyen sammen med King’s Kids. Her fikk de bli kjent med både ungdommene og de ansatte og høre sterke historier. Mange 26

nr 5 2013 Misjonsblad for Israel

FULL FART Det er mye tid til lek og moro i Nitzana. Det trenger barna etter alt det vonde de har vært gjennom.

spurte også om vår tro som messianske jøder, og vi fikk dele vårt vitnesbyrd om Jesus med dem. Det ble knyttet viktige bånd og vi ser fram til et

nærmere samarbeid i framtiden. Ruut Ben Yosef Machaseh, Jerusalem


CASPARI CENTER

En uke på Caspari Før jeg begynte å arbeide på Caspari, Center hadde jeg hørt en del om alt det viktige arbeidet som ble gjort på senteret: Sabbatskole seminarer, ledertreningskurs, Alphakurs, arbeid for enslige, åpne foredrag og mye mer. Men hvordan kan en vanlig arbeidsdag på Caspari se ut? Alle de små tingene som utgjør en arbeidsdag, hvor viktige er også de? Jeg vil her gi noen små glimt fra mine første uker på Caspari. Hver eneste uke sender Caspari senteret ut Media Review, til over 1000 mottagere. Alt det som den israelske pressen skriver om jødedom og kristendom eller skjæringspunktet mellom dem og den messianske bevegelse, blir dokumentert. Mitt håp er at denne viktige dokumentasjonen en dag skal bli grunnlag for en hovedoppgave eller en doktorgrad. Men

i mellomtiden inspirerer MR også til annet arbeid. For ikke lenge siden kom det en mail til Caspari fra USA. Vedkommende takket så mye for MR som han hver uke leste med stor interesse; med en så stor interesse at det hadde inspirert ham til å skrive en roman som han nå hadde utgitt. Hvem skulle tro at MR ville inspirere til bokutgivelse? Noen dager etterpå kom det en annen mail til Caspari. Denne gangen fra en dame som hadde vært med på det siste Missiologikurset til Caspari ”Jesus the Jew”, jøden Jesus. Vedkommende var blitt så begeistret for kurset i særdeleshet og Caspari sitt arbeid generelt, at hun spurte pent om hvis det var en ledig post ved Caspari, så var hun veldig interessert i å arbeide hos oss. Kontakten med mennesker skjer ikke bare via mail, på Caspari kommer det stadig mennesker innom, også fra de fjerneste steder. For ikke lenge siden hadde vi besøk av en pastor fra Sør-Korea. Han hadde oppdaget Caspari via bladet Mishkan. Nå ville han gjerne se senteret som var med på å gi ut et slikt interessant magasin. Han fortalte at han var med i en pastorgruppe i Korea som studer-

te kristendommens jødiske røtter og derfor så de på Casparis arbeid som veldig viktig. Gruppen vurderte å støtte Caspari. Mens jeg undrende tenkte over hvor langt ut Casparis arbeid når, ringte den israelske forsikringsagenten for å se på Casparis nye lokaliteter. Han hadde nettopp besøkt Immanuelkirken i Tel Aviv, noe som hadde gjort et sterkt inntrykk på ham. Det hvilte en ro og et nærvær over bygget, sa han tankefullt. – Selv gamle steiner kan tale, tenkte jeg. Fra mitt kontor øverst i bygningen er det en flott utsikt over Jerusalems tak. – Blir det snø til vinteren, må du gi meg lov til å komme tilbake for å ta bilder, sa han. Så får vi se om det blir snø i Jerusalem i år. I skrivende stund er Sukkot, Løvhyttefesten, nettopp avsluttet, og bønnene om regn er steget opp til Den Allmektige. Den første regnskuren er allerede kommet, men himmelen over Jerusalem er igjen tindrende blå. Hvem vet hva det nye året vil bringe av regn og snø, gleder og sorger? Men vi vet at vi ikke går alene inn i det nye året. Vi har en som går sammen med oss.

NY HVERDAG Elisabeth Eriksen Levy startet som internasjonal leder på Caspari Center i Jerusalem i sommer.

Elisabeth E Levy

Misjonsblad for Israel

nr 5 2013

27


OSLO

Arbeidet HJEMME

KULTURHELG 3.-4. mai 2014

Det Norske Teateret set opp Spellemann på taket med Pål Christian Eggen i tittelrolla som Tevje, og Herborg Kråkevik som kona Golde. I det Misjonsblad for Israel går i trykken har Den Norske Israelsmisjon bestilt ei heil førestilling, det vil sei at vi har 738 plasser til rådigheit, og tenkjer å kombinere dette med seminar på føremiddagen og tilbod om ein tur langs flyktningeruta i Austmarka på søndagen. Meir

informasjon kjem snart på nettsida vår www.israelsmisjonen.no Litt meir om Spellemann på taket: Vi skal til dei jødiske busettingane i Russland og følgjer livet til mjølkemannen Tevye. Han vernar om den barnerike familien sin og ønskjer å leve i pakt med jødiske tradisjonar samstundes som heile livsgrunnlaget blir truga av makthavarane som vil ut-

slette dei jødiske landsbyane. Det Norske Teatret tar mål av seg å gjere ein oppdatert og musikalsk frodig versjon med Atle Halstensen som musikalsk ansvarleg. Gå ikke glipp av denne unike muligheten! For info og påmelding, send mail til post@israelsmisjonen.no, eller ring: 40432440.

STAVANGER

Innspurt for kretslotteriet Årets kretslotteri har vært i sving lenge! Nå er det bare innspurten igjen! Målet er det samme som i fjor; kr 500 000,-. Det har vært loddsalg ved til sammen tolv handlesenter rundt om i fylket, og mange enkeltpersoner har gjort en formidabel innsats. Årets lotterifest blir også i år i Varhaug misjonshus, fredag 8. november kl 1900. Sett av kvelden! Per Larsen med flere deltar. Servering. Åresalg. Gledelig denne senhøsten er også at vi skal delta på flere møter og samlinger i adventtiden. I alle fall seks steder får 28

nr 5 2013

Misjonsblad for Israel

INNSPURT Loddsalg ved til sammen tolv handlesentra rundt om i fylket, som en del av kretslotteriet. Her et glimt fra Brueland-senteret.

besøk; i et par av disse blir det fokus på Hanukka-høytiden. På nyåret får vi flying start i og med misjonsmøte i Kleppe bedehus allerede 5. januar. Se ellers kretsens hjemmeside på www.israelsmisjonen.no.

Der ligger alle møter og arrangement på kalenderen, og dessuten egne omtaler av ett og annet som skjer i kretsen. Paul Odland


OSLO OG AKERSHUS

David

Landsmøtet 2014

Margot kommer fra Blomsterdalen på Vestlandet, men bor nå i Drammen. Hun har vært i Bragernes Israelsmisjon i en årrekke, ca. 33 år!! Der har hun vært sterkt engasjert i misjon blant jødene. Som trofast kasserer har hun formidlet store beløp til DNI. I sitt yrkesaktive liv var hun kokke på Danvik Folkehøyskole. Nå er hun pensjonist, og er en aktiv deltaker

Sett av datoene for landsmøtet 25.– 29. juni i Grimstad allerede nå! Våre utearbeidere kommer selvfølgelig: Samuel og Bjørg Aweida, Andreas og Helene Johansson med barna Lilly og Lydia, i tillegg til Elisabeth Eriksen Levy med familie. Kommer du?

Be

stjernen

23. november 10.30-16.00 Lovisenberg menighetshus Lovisenberggt. 4, Oslo

Marit Hagen

Navn: Margot Espeland Sted: Drammen Engasjert: Aktiv i Bragernes Israels Misjonsforening.

og se at Gud arbeider

Be for de messianske menighetene i Øst-Europa og spesielt Hviterussland – for de vanskelige forholdene de lever under. arbeidet i Immanuelkirken – om en økende fast menighetskjerne. Machaseh – for arbeidet generelt, og spesielt for flyktningebarna fra Eritrea.

Julemesse

i foreningen. Hun har gjennom årene strikket massevis av flotte gevinster til Den Store Misjonsbasaren i Drammen til inntekt for Israelsmisjonen. Hun er en sprek og ivrig turgåer som brenner for Israelsmisjonens sak.

Takk for: at Alexey Shepelev sin helse stadig blir bedre og at han er på vei tilbake til full jobb at alle volontørene våre nå har fått visum og er i full gang med viktige oppgaver på våre ulike prosjekt i Israel. alle ungdommene fra Soul Children og Ungdom i Oppdrag som har vært på tur til Israel.

TEVEBU

Seniortreff også neste år?!

Ønsker du å bidra med håndarbeid/ bakst og hjelp under julemessa? Ta kontakt med Marie på hovedkontoret! Tlf 22 98 85 00.

Tabita Vi har behov for flere agenter i Misjonsbutikken Tabita. Agentene stiller opp på møter og stevner for å selge produktene som finnes i butikken. Ønsker du mer informasjon? Ta kontakt med Marie B. Lyngmo, daglig leder for Tabita, på tlf 404 32 455.

Frivillig på hovedkontoret? Hovedkontoret har av og til behov for hjelp til å pakke brev, eller til annet forefallende arbeid. Er dette av interesse, ta kontakt på tlf. 22 98 85 00.

16.– 18. sept var det seniortreffet på Gavelstad gjestegård! Deltakerne syntes tilfreds med både tematikk, bespisning og oppholdet som sådan! Sokneprest Trond Engnes var foredragsholder, Ulf Børje Rahm ledet forsamlingen og Leila Eliassen deltok med gitar og sang. Svein Granerud og misjonssekretær Morten Kravik var også med. Noen rakk også en spasertur langs Numedalslågen som renner gjennom Svarstadbygda. Her sto opplevelsene i kø: sprettende laks

FORNØYDE Et knippe glade og fornøyde seniorer i gapahuken ved Gavelstad Gjestegård kommer gjerne tilbake neste år!

i elva, trivelige samtaler, fyr på grua ved gapahuken og lyd i shofaren (bukkehorn), da arrangementet falt samtidig med jødenes løvhyttefest. Tilbakemeldingene var klare: vi kommer gjerne tilbake til Gavelstad Gjestegård neste år også! Morten Kravik

Misjonsblad for Israel

nr 5 2013

29


Spørsmålene denne gangen er hentet fra Apg kapitlene 4-56-7.

LODDRETT.

Helg Vender Slitsom Løfte Artikkel Pynt Kjærlig 8 Guttenavn Irritasjonsmoment Er fremtiden Gjøre mindre Artikkel Tungsindig De går Hålke Om høsten In media… Sett i stand

44. 45. 47. 48. 51. 52. 54. 55. 60. 62. 63. 64. 67. 69. 70. 71. 72. 73. 74.

Upålitelig Roterer Data Garanterte Ransler Flatemål Jeg fant! På universitetet Eleganse Urørlig Stripen På treet Forstavelse Oppføre Fugl Bearbeide Vokse Gass Grønnsaker

1. 2. 3. 4. 5. 7. 8. 9. 11. 12. 13. 14. 15. 18. 20. 34. 37. 38. 39.

Myndighet Vranglære Tel… Smøre sko før Starpunkt Gammelt parti Retning Gjør kua Radikal Musikkform Kort Restaurant Ut fra Bygningene (dial.) Gråter Negativt svar Avdelinger Høytid Tall

40. 46. 49. 50. 51. 53. 54. 56. 57. 58. 59. 60. 61. 65. 66. 68.

Feil Fugl Ved tall Gml. tre Bilmerke Rekker Treet Redskap Riv! Luke Skrubber Myntenhet Tø! Fase Drikk Moderne

1. Kaifas, 4,6 2. Kypros, 4,36 3. Ananias, 5,5 4. Kap 5,15 5. Teudas, 5,36

VANNRETT: 1. 6. 10. 16. 17. 19. 21. 22. 23. 24. 26. 30. 31. 32. 33. 35. 36. 41. 42.

1. Da Peter holdt sin store tale, og proklamerte at det ikke finnes frelse i noen annen enn i Jesus, var mange av Israels lærde menn samlet. Fire personer er navngitt: Annas, Johannes, Aleksander. Men hvem var den fjerde? 2. Hvor kom levitten Josef Barnabas fra? 3. Hvem døde først av ekteparet Saffira og Ananias? 4. Noen tenkte at endatil skyggen av apostelen Peter kunne ha helbredende kraft. Derfor bar folk de syke ut på gatene! Hvor i disse fire kapitlene finner du dette omtalt? 5. Vi leser om en mann som gav seg ut for å være noe stort, og som samlet fire hundre menn rundt seg. Hva het han?

Løsning på forrige nummers ord-rebus Sendes til DNI, Holbergsplass 4, 0166 Oslo innen 20. november 2013. Vinneren blir tilsendt en flott bokpremie! Anne Sofie Rygg fra Frosta ble vinner av forrige nummers ord-rebus.

Navn:

Adresse:

Tlf:

30

nr 5 2013

Misjonsblad for Israel


Velkommen til Misjonsbutikken

TABITA

Engler 9,5 cm høy kr. 200,- pr. stk. Disse englene er vakre, og finnes i fire utgaver: syngende, med bok, med fiolin og med harpe. Hvorfor ikke kjøpe et sett med alle fire?

Kjære lesere av misjonsbladetet!

Julekrybbe

I dag har jeg gleden av å presentere noen nye produkter fra et firma i Israel som heter Touchwoodesign. De produserer bl.a. puslespill i 3D-format med bibelske motiv. Puslespillene er perfekt for barn og kan bygges igjen og igjen. Hva med å kjøpe en Noas Ark til ditt barn/ barnebarn?

29cm x 32 cm med 11 figurer kr. 2000,-

Julekrybbene er en klassiker. Disse er laget av kristne i Betlehem og er av høy kvalitet. Vi har forskjellige former og størrelser. Vær ute i god tid slik at du får formen og størrelsen du ønsker!

Julekrybbe 24 cm x 20 cm med 13 figurer kr. 1100,-

Gjør en VRI – kjøp dine varer hos DNI! Shalom fra Misjonsbutikken Tabita Marie Bolsøy Lyngmo

Julekrybbe 22 cm lang. Med eller uten detaljer på figurene. Kr. 500,-

Maria og Joseffigur

Noas Ark 3D-puslespill Kommer i to størrelser: ca 45 cm / 60 cm Liten med alle dyr: kr. 449,Stor UTEN dyr: kr. 779,Stor MED dyr: kr. 1478,TWD Noas Ark Liten med alle dyr: Stor UTEN dyr: Stor MED dyr:

kr. 449,kr. 779,kr. 1478,-

Julekrybbe Julekrybbe Julekrybbe. Med detaljer. Julekrybbe. Uten detaljer

kr. 2000,kr. 1100,kr. 500,kr. 500,-

Den perfekte adventspynten. Høyde: 14 cm. Kr. 320,Finnes også i stor utgave. Høyde: 17 cm. kr. 1169,-

Maria og Josef-figur Liten kr. 320,Stor kr. 1169,Engel type:………...........…. kr. 200,-

Bestillinger sendes til: Misjonsbutikken Tabita, Holbergs plass 4, 0166 OSLO Tlf: 40432455 E-post: misjonsbutikken@israelsmisjonen.no Misjonsblad for Israel

nr 5 2013

31


Retur: DNI, Holbergs plass 4 0166 OSLO

Vår og sommer 2014

Shalomturer Vårtur til Israel 29. mars – 6.april 2014

Påske i Israel 11.– 21. april

Forsommertur til Sveits 28. mai – 1. juni

Reiseledere: Ernst Baasland og Leiv Roald Thu Tenk å oppleve Israel med dette reiselederteamet: Thu, med sin erfaring som misjonær i Israel - en kjenner av land og kultur fra innsiden, og Baasland med sin teologiske kompetanse og pedagogiske formidlingsevner. Turen begynner i Galilea og slutter i Jerusalem/Betlehem. Opplevelsene vil gi både oversikt og fordypning. Du møter misjonsarbeidet, kristne søsken på israelsk og palestinsk side og det yrende folkelivet i en druserlandsby.

Reiseledere: Svein og Solveig Granerud Å feire påske i landet der det skjedde er noe helt spesielt. Vi skal oppleve Galilea, Nasaret, Betlehem og Jerusalem. Vi skal dessuten bade i Dødehavet, dele nattverd sammen i Gravhagen, synge ”Deg være ære” med brødre og søstre i troen fra hele verden, og møte misjonsarbeidet på nært hold. Ekteparet Granerud kjenner landet godt fra mange tidligere turer, både som reiseledere og gjennom Israelsmisjonens landsstyre, hvor Svein Granerud er nestleder.

Reiseledere: Jorunn A. Langmoen og Marit Studer Andestad Bli kjent med Sveits gjennom norsksveitsiske øyne, opplev det fantastiske landskapet, bli kjent med historie og samfunnsliv – og få et glimt at jødisk historie og jødisk liv. Fredagen blir en drømmedag der vi skuer verden fra alpetoppen Pilatus, tar en båttur på Vierwaltstättersee og blir kjent med en av verdens vakreste byer, Luzern. Når vi i tillegg har fått en smak av sveitsisk ost og sjokolade da kan vi virkelig si at vi har vært i Sveits.

Se fullstendig oversikt over våre Shalomturer på www.israelsmisjonen.no/shalomtur

Fast Giver, vi sender skjema i posten. Abonnement Misjonsblad for Israel. 240,- pr år. Jeg vil bli medlem. 500,- pr. år. Navn

Den Norske Israelsmisjon

Adresse 32

nr 3 2012

Misjonsblad for Israel

Post nr og sted

Svarsending 0404 0090 OSLO

Misjonsblad for Israel 5/2013  
Read more
Read more
Similar to
Popular now
Just for you