Page 1

Misjonsblad for Norges eldste kristne blad. Etabl. 1827 - 186 årgang Nr 2 mars 2013

TILGI - men ikke glemme En genetisk tilfeldighet?

Under lupen: Tro i Israel

Inviter til R2S::kveld!

I en kjedelig skoletime begynte Yael Lindner å tenke over livet. Var det bare en tilfeldighet, eller fantes det en dypere mening med tilværelsen? Side 4-5

Hvor stor prosent av jødene tror på Gud? Hvor mange venter på Messias? The Israeli Democracy Institute har spurt israelerne. Side 14-15

Del eksotisk mat, aktuelle filmer og spennende diskusjoner med dine venner! Skap givende fellesskap som gir ringvirkninger! Side 16-17


Ein augneblink av sanning Ansvarlig redaktør: Rolf Gunnar Heitmann Redaktør: Guro Kvakestad Redaksjonens adresse: Den Norske Israelsmisjon Holbergs Plass 4 0166 OSLO Tlf: 22 98 85 00 Fax: 22 11 42 01 post@israelsmisjonen.no www.israelsmisjonen.no Misjonsblad for Israel kommer ut med 6 nummer i 2012 Annonser: Kontakt redaksjonen Teknisk Produksjon: United Press AS Layout: Fløde Magasindesign Opplag: 10.000 Bidragsytere dette nummeret: Jorunn A. Langmoen Ellen Raen Helene Johansson Rolf Gunnar Heitmann Andreas Johansson Richard A. Robinson Forsidefoto: Rolf Gunnar Heitmann Frist for å levere inn stoff til neste nummer: 29. april 2013 Leder: Bjørn Hesselberg Generalsekretær: Rolf Gunnar Heitmann Markedsansvarlig: Olav Lende Formål: ● Å vekke til ansvar for jødene ● Forkynne evangeliet for dem ● Vise dem kristen nestekjærlighet Kontonr: 3000.15.24425

va er sanning? Spørsmålet K frå landshovdingen er eitt av dei viktige i påska si li-

Leder

dingssoge. Menneska leitar etter sanning. I Haifa møter vi til dømes bahai-religionen som sier at det viktigaste ikkje er å finne sanninga, men å søkje den. I vår sekulære verd er sanninga sjeldan objektiv eller ålmenn. Den er oftare relativisert eller individualisert: Det som er sant for meg, treng ikkje vere sant for deg. Jesus tenkjer ikkje nøytralt eller pluralistisk. Han er komen for å vitne om sanninga. Den eksklusive sanninga. Han kallar seg sjølv Sanninga – med stor S. Sanninga er difor ikkje noko vi leitar etter, men noko som leitar etter oss. Når sanninga finn oss, høyrer vi røysta, seier Jesus til Pilatus. åskeforteljinga er sanningsprovet på Guds P rettferd og kjærleik. Ho fortel om ein Gud som er rettvis, og tek synd og lovbrot på alvor. Men også om ein Gud som elskar høgare, djupare og vidare enn noko menneske kan makte. Krossen er augneblinken då sanninga vert openberra. Sanninga om mennesket, og sanninga om Gud. Sanninga om dom, og sanninga om forløysing. I desember 2009 lanserte ei gruppe palestinske kristne dokumentet ”Kairos”, med undertittelen: ”Ein augneblink av sanning. Eit ord om tru, von og kjærleik frå hjartet av palestinsk liding”. Den norske kyrkja (Mellomkyrkjeleg Råd) seier i styringsdokumentet sitt at dei vil ”gje eit sannferdig bilete av den israelsk/palestinske konflikten, både historisk og aktuelt”. Difor lanserer dei i desse dager ei studiebok med utgangspunkt i Kairos. Vi har avgrensa kjennskap til innhaldet i boka, men har lese nøye gjennom sjølve dokumentet. På Israelsmisjonen si nettside analyserer vår representant i Israel dokumentet. i lyttar til ropa frå dei som lid, anten dei er V palestinarar eller jødar. Urett er alltid synd, både mot Gud og menneske. Som kristne er vi

,,

kalla til solidaritet med dei som lid, er undertrykte, forfølgde, svoltne eller nakne. Her er vi samde med Kairos. Solidaritet krev også endring av haldningar og oppgjer med årsaker. Problemet med Kairos er ikkje den deskriptive forteljinga eller dei gode intensjonane, men analysen av årsak og fordeling av skuld. Når palestinsk liding einsi-

dig vert grunngjeve med ”israelsk okkupasjon”, er det i beste fall ingen objektiv sanning, og langt frå heile sanninga. odet om kjærleik vert framheva som det kristB ne svar. Samstundes heiter det at okkupasjonen er ein israelsk aggresjon og ondskap mot det palestinske folket som må møtast med motstand og fjernast. Respekten for livet er framheva som verdi, samstundes som dei aktar høgt og verdset alle som har gjeve livet for nasjonen. Kvar borgar må vere klar til å forsvare sitt eige liv, landet og fridomen, heiter det. I palestinsk retorikk er sjølvmordsbombarar ofte inkludert mellom desse ”martyrane”. Tenkjer Kairos også slik? Det er grunn til å spørje sidan ordet ”terrorisme” er skrive i hermeteikn. Skuldingar om usanning kjem frå begge hald i konflikten. Når omgrep som sanning og rettferd vert brukt einsidig for å legitimere den eine parten sine synspunkt, handlingsval eller mål, verkar det lite konstruktivt for å byggje bruer eller forsoning. Når Desmund Tutu helsar Kairos velkome med å seie at Gud er på palestinarane si side, er det like problematisk som når president Bush meinte at Gud var på amerikanarane si side i kampen mot terror. ellomkyrkjeleg Råd har sett seg eit ambisiøst M mål når dei vil bidra til ”eit sannferdig bilete”. Vi treng å høyre dei palestinske røystene. Men vi treng sanneleg også å høyre andre røyster og møte andre røyndomar. Difor vågar vi også å stille nokre kritiske spørsmål til Kairos, og til teologien og etikken det byggjer på. Den katolske teologen Robert Schreiter gjesta nyleg Oslo. I eit foredrag i om misjon, dialog og forsoning, peikar han på at ein ikkje berre må lytte til forteljingane, men også bidra til å forme dei, slik at dei best mogleg samsvarar med røyndomen. Då må også den israelske røysta få lyde. Det er akkurat dette dei israelske, palestinske og norske ungdommane på Bridge Builders konferansen held på med i desse dagar. Det gjer dei med utgangspunkt i at dei har møtt Sanninga med stor S.

Når omgrep som sanning og rettferd vert brukt einsidig for å legitimere den eine parten sine synspunkt, verkar det lite konstruktivt for å byggje bruer.

2

nr 2 2013

Misjonsblad for Israel


Innhold Nr 2. 2013

12-13 Huset i Dancu Street ”Einkvar som bankar på døra mi, skal sleppast inn,” sa søster Olga Olaussen da jøder kom og ba om å få gjemme seg i kjelleren på Israelsmisjonen sin misjonsstasjon i byen Iasi i Romania under andre verdenskrig. 70 år senere står generalsekretær Rolf Gunnar Heitmann foran det samme huset.

To jøder tre meninger

22 Våre frivillige Bjørg og Terje Bakke er to av våre mange verdifulle ambassadører. De koordinerer, taler, baker, har klippekort på ferjene og en telefon som holdes varm. Terje sier at det er Bjørg som er flink, mens Bjørg sier at det er Terje som er flink.

I Odessa møtte vi mennesker fra organisasjonen Jews for Jesus, og i Kiev ble vi invitert til det som sies å være verdens største messianske menighet: Kiev Messianic Jewish Congregation. Siden Jews for Jesus i Odessa ikke er noen menighet, går medlemmene i sine egne forsamlinger – enten i tradisjonelle kirker, eller i evangeliske eller messianske menigheter. Likevel møtes de regelmessig til bønn og bibelstudier. De er ikke så mange, men hver og en står trofast i det arbeidet Gud har kalt dem til. I den messianske menigheten i Kiev er møteformen en helt annen. Her samles de hver uke i en stor hall i utkanten av byen, og feirer sabbaten med lovsang og dans, bønn og forkynnelse. Alt utført i en særdeles karismatisk og energisk form, som – skal jeg være ærlig, og det skal man jo – virket noe krampaktig på meg. Men samtidig viser det noe av mangfoldet i spekteret i det messianske miljøet. Og det er tydelig at Gud ”ser gjennom fingrene” med både deres - og mine – svakheter, og har bestemt seg for å bruke oss likevel. Det synes jeg er en oppløftende tanke!

23 Sameksistens På butikken i Haifa hvor Andreas Johansson pleier å handle, jobber de arabisktalende sammen med de russisktalende. Seg imellom snakker de hebraisk. Og invitasjonslappene til felles bønnemøte for de evangeliske menighetene skrives på hebraisk, arabisk, russisk og engelsk. Bli med til mulitkulturelle Israel!

Hver gang:

Mye å lese:

4-5 16-17 18-19 20-21 23 25 26-27 28

6-13 14-15 22 30

Vitnesbyrdet return2sender Teologi Glimt fra den jødiske verden Korrespondentbrevet Kryss og quiz Nytt fra hjemmearbeidet Nytt fra utearbeidet

I følge en noe humoristisk uttalelse, vil det alltid være minst tre ulike oppfatninger der det er to jøder tilstede. Det samme er nok tilfelle blant de messianske jødene i dag. Dette miljøet er langt fra én homogen gruppe; her varierer både meninger, holdninger, tradisjoner, uttrykksform og teologi. På landsstyret sin studietur til Øst-Europa fikk vi merke nettopp det.

Guro Kvakestad Redaktør for Misjonsblad for Israel

Våre røtter i øst Tro i Israel under lupen Våre ambassadører Bokanmeldelse

20-21 Misjonsblad for Israel

nr 2 2013

3


VITNESBYRDET

Av Helene Johansson

Når Gud bruker det

,,

Yael spurte læreren sin hvorfor ikke jødene leste Det nye tes

4

nr 32 2012 2013 Misjonsblad Misjonsblad for for Israel Israel


vonde til noe godt Yael Lindner (23) studerer ergoterapi i Linköping i Sverige, men kommer opprinnelig fra Haifa i Israel. Drømmen er å fortsette å bo i Sverige, et land hun elsker. Hun vil gjerne jobbe med barn og unge i fremtiden, og ønsker å fortelle dem at de er skapt i Guds bilde. Yael har ikke alltid trodd dette selv. un vokste opp i en sekulær jødisk familie. De feiret de jødiske høytidene, men uten å legge noe religiøst i det. Da hun ble tenåring, vokste det frem en undring og usikkerhet i henne: Var det en mening med livet, eller var hun bare en genetisk tilfeldighet?

H

Leste for seg selv I israelsk skole er Det gamle testamente et eget fag, og da hun gikk på videregående, jobbet de med Jeremias bok. Hun ble lei av å følge med på det som ble sagt i timen, og fortsatte å lese for seg selv, lenger og lenger ut i Jeremia. Helt til hun kom til Jeremia 31,31. Se, dager skal komme, sier Herren, da jeg slutter en ny pakt med Israels hus og Judas hus. Det hebraiske ordet for ny pakt er det samme som Det nye testamente, så Yael spurte læreren sin hvorfor ikke også jødene leste Det nye testamente, siden det nevnes i Det gamle testamente. Læreren ble ganske irritert over spørsmålet, men dette trigget bare Yaels nysgjerrighet enda mer. Et tegn Moren til Yael jobbet på et bibliotek og derfor hadde de et nytestamente hjemme. I dag ser Yael tydelig at Gud brukte moren og hennes stilling som bibliotekar til å vekke nysgjerrigheten hennes. Yael begynte å lese, og forstod snart at Det nye testamente ikke motsier Det gamle, men snarere oppfyller det. ”Den dagen ble jeg en troende”, forteller Yael. ”Jeg visste ikke riktig hva jeg skulle si, men jeg bad Gud sende meg et tegn. Akkurat da så jeg en fallende stjerne utenfor vinduet, rett over en gravplass. Det minnet meg om Avigail.” Avigail Avigail var ei jente Yael hadde møtt 10 år tidligere. Yael var 10 år, og skulle bytte skole. Der kom hun i klassen til Avigail Litle. De hadde ikke møttes før, men hun viste en spesiell vennlighet og inkluderende holdning som gjorde et dypt inntrykk på Yael. Hun ble vist rundt på skolen, inkludert i gruppearbeid

og forklart hvordan tingene fungerer på skolen. Og hun uttrykte et sterkt ønske om at Yael vil flytte til akkurat hennes skole. ”Alle barna var hyggelige mot meg, men det var noe spesielt med Avigail. Jeg visste at hun var kristen, men skjønte ikke hva det innebar. Nå i ettertid skjønner jeg at det var Den hellige Ånd som arbeidet gjennom henne.” Hørte evangeliet i begravelse Avigails familie kom til Israel fra USA da hun var liten for å arbeide blant messianske jøder. Da Avigail var 14 år, skjedde det som er enhver families mareritt. Hun ble drept i et terrorangrep mot en buss i Haifa, på vei hjem fra skolen. Det var i begravelsen til Avigail at budskapet om håpet som Jesus brakte til jorden, gjorde så sterkt inntrykk på Yael. ”Det var den første gangen jeg fikk høre evangeliet. Gjennom Avigails familie skjønte jeg at det fantes messianske menigheter, og den menigheten de går i, Beit Eliahu, ble også min. Tre år etter at hun døde ble jeg troende, og jeg har fortsatt kontakt med Avigails familie. Det er utrolig hvordan Gud kan bruke også de mest forferdelige situasjoner til sin ære.” Dit Gud leder Det er nå flere år siden Yael ble troende. Hun har blitt en ung kvinne som brenner for andre, og som i tillegg til å studere ergoterapi og være engasjert i kristent arbeid i Linköping, danser ballett ved The Royal Academy of Dance i England. Ballettlærerpraksisen sin har hun i Linköping. Der underviser hun barn i 10–11-årsalderen, og hun synes det er svært meningsfullt å være med og støtte dem i en alder som kan være ganske utfordrende for mange barn. Hun håper å kunne jobbe som ballettlærer etter endt utdannelse. Men først og fremst vil Yael følge Gud, og gå dit han leder henne.

DANSER I dag studerer Yael ved The Royal Academy of Dance i England og underviser samtidig barn i 11-12 årsalderen i ballett.

tamente, siden det nevnes i Det gamle testamente. Misjonsblad Misjonsbladfor forIsrael Israel

nr nr 24 2013 2011

5


AKTUELT Tekst og foto: Rolf Gunnar Heitmann. Guro Kvakestad.

Våre røtter i Fra Kiev til Odessa Guro Kvakestad

Med sine 45 millioner innbyggere fordelt på litt over 600 000 kvadratkilometer, er Ukraina det nest største landet i Europa etter Russland. Og med sine 146 000 jøder er landet fremdeles et viktig arbeidsområde for Israelsmisjonen. I februar var landsstyret på studietur til hovedstaden Kiev og kystbyen Odessa. et er den samme lukten som slår i mot meg på flyplassen i Kiev som for 13 år siden, da jeg var her sist. En eim av hvitløk, tobakk og vodka. Ikke den mest henrivende duften, men man venner seg forholdsvis fort til den. Noe som derimot er forandret, er bilparken. Ikke en Lada å se. På slutten av 90tallet var det Mercedesene og BMW’ene som var unntaket. Fikk man øye på en slik bil, noe som var forholdsvis lett blant alle Ladene, visste man at det var mafiaen som var ute. Nå var det Ladaen og Volgaen som skilte seg ut.

D

Den spede begynnelse Men det var ikke Ladaer og Mercedeser landsstyret for Israelsmisjonen var kommet for å studere i Ukraina. DNI har lenge hatt en tilstedeværelse i Østeuropa 6

nr 2 2013

Misjonsblad for Israel

– ja det var dit vår første misjonær, Ragnvald Gjessing, reiste i 1891, nærmere bestemt til Galatz i Romania. Arbeidet i Ukraina kom litt senere: I 1991 starter vi et samarbeid med organisasjonen Jews for Jesus ved å bidra til etableringen av en bibelskole for messianske jøder i Odessa. I dag støtter vi Arne Tafjord og familien, som er involvert i organisasjonen Jews for Jesus sitt arbeid i byen. Sent på kvelden den 14. februar ankommer landsstyret Odessa International Airport. Fraværet av bagasjebånd gjør at vi havner i ankomsthallen litt for tidlig. Men før vi bryskt blir vist tilbake og gjort oppmerksomme på et bord som skal tjene som koffertbånd, har vi fått en hjertelig velkomst av Arne og Alla Tafjord. Vel framme på hotellet, med all bagasjen i god behold, møter vi de andre fra Jews for Jesus: lederen for arbeidet i Russland og Ukraina Igor Barbanel, og Yuri Persianov. Denne gangen er det heldigvis ingen rotter på rommet, slik som sist gang Israelsmisjonens generalsekretær sjekket inn på hotellet i Odessa… Jødisk liv i Odessa Neste dag er det besøk på det jødiske museet og guiding i byen som står på programmet. Museet ble ikke åpnet før i 2002, da man mente det var betimelig med en slik institusjon i en by hvor jødene fram til den annen verdenskrig utgjorde mellom 30 og 40 % av befolkningen. I dag bor det ca 30.000 jøder her, tilsvarende 3 %. Byen ble grunnlagt av Katarina den store i 1792. En oppsiktsvekkende liberal, multi-kulturell politikk ble innført. Byen skulle befolkes av innvandrere som ble tilbudt billig land, religiøs toleranse og fritak fra militæret. Odessa tiltrakk seg forfulgte minoriteter fra hele Europa. Hit kom bulgarere, serbere, moldovere, grekere, armenere, menonitter og jøder. Her levde de uten de

,, Hver lørdag samles rundt 800 mennesker til bønn, lovsang og undervisning i det som trolig er en av verdens største messianske forsamlinger. vanlige begrensningene det russiske imperiet påla minoriteter. En talemålsundersøkelse fra 1897 viste at 32 prosent av innbyggerne i byen snakket jiddisch, 50 prosent russisk, og 5,6 prosent ukrainsk. Angrepene mot jødene i byen kom som et resultat av det vaklevorne tsar-regimets bruk av antisemittisme for å svekke de revolusjonære strømningene. Falsumet Sions Vises Protokoller ble brukt av tsarens politi for å piske opp antijødiske stemninger. I 1871 kastet ful-


Øst

le sjøfolk steiner på jødiske butikker og hjem i Odessa. I tre dager fortsatte plyndringen før politiet gjenopprettet roen. Dette er blitt kalt den første moderne pogromen. Jews for Jesus Etter museumsbesøk, byvandring og kakelunsj er det sabbatsmåltid og møte med Jews for Jesus som står for tur. Som vanlig har vi spist oss mette på alle forrettene før hovedretten blir servert til

I februar i år var landsstyret på studietur til Ukraina. Generalsekretæren var i tillegg innom Romania og Moldova. Det ble et møte med dype røtter, engasjerte mennesker og sterke historier.

slutt, og deretter desserten… Vi møter dem på en restaurant i byen. Dette er hengivne mennesker som tar sin tro på alvor. Alle som er ansatt i organisasjonen og driver med utadrettet arbeid, er jødiske; noen fra hjem hvor sabbaten og de bibelske høytidene behørig ble feiret, andre fra ateistiske, assimilerte familier, hvor J’en i passet var den eneste markøren for jødisk tilhørighet. Felles for dem alle er troen på Jesus som Messias, og et ønske om å dele dette med

FULLT LIV I menigheten Kiev Messianic Jewish Congregation sparte de hverken på krefter, lyd eller innlevelse.

sine jødiske brødre og søstre. Alle har sin historie å fortelle – om søken og påfølgende overbevisning, utstøting fra familien og en ny retning på livet. Jeg havner ved siden av Genadij som forteller om hvordan han i godt voksen alder kom til tro etter at noen fortalte ham om Jesus og tok ham med til Misjonsblad for Israel

nr 2 2013

7


AKTUELT menigheten sin. ”Egentlig,” innrømmer han, ”var det pengene som interesserte meg. Paret som introduserte meg til menigheten sin, hadde gjort det godt med forretningen de drev, og jeg ville gjerne vite hemmeligheten. Men jeg skjønte snart at det var noe helt annet jeg trengte,” forteller han. I dag er han fulltids ansatt i Jews for Jesus og ønsker at andre skal oppleve det samme som ham. Jews for Jesus har vært til stede i Odessa siden tidlig på 90-tallet, da Avi Snyder med familie kom dit. Da hadde det gått nesten 70 år siden forrige organiserte messianske tilstedeværelse i byen. Den første jødisk-kristne menigheten ble startet av Isaac–Leon Rosenberg i 1905 og eksisterte fram til 1922. Rosenberg spilte en viktig rolle i å bringe evangeliet ut til den jødiske befolkningen i byen. Nå, 90 år senere, er jesustroende jøder igjen aktive med å fortelle om sin tro. Hvert år blir mer enn 450.000 brosjyrer delt ut, bibelstudiegrupper dannes og bibelske høytider feiret. ”Fullt trøkk” i Kiev I Kiev er det også et levende messiansk miljø. Vi er invitert til Kiev Messianic Jewish Congregation samme dag som vi ankommer byen etter en grytidlig start i Odessa. Hver lørdag samles rundt 800 mennesker til bønn, lovsang og undervisning i det som trolig er en av verdens største messianske forsamlinger. Å si at stilen skiller seg noe ut fra den vi ble kjent med gjennom Jews for Jesus sitt arbeid i Odessa, er en underdrivelse: her er det fullt ”trøkk” fra første stund. Vaiende flagg, særdeles energisk dans og høyt lydnivå. Med andre ord: noe fremmed for en gruppe trauste lutheranere. Men gjestfrie og imøtekommende er de. Senere samme dag inviteres vi til et bugnende langbord hvor vi får et innblikk i menighetens mangfoldige arbeid, blant annet gjennom mer enn 150 husgrupper. Et Russland i endring I Kiev har gruppen vår fått to nye tilskudd: Nikolai Haskin fra Minsk i Hviterussland og Alexey Shepelev fra Moskva. Nikolai driver – i samarbeid med Alexey – et humanitært arbeid i Minsk, hvor fattige, eldre jøder hver måned får et livsviktig tilskudd til husholdingen i form av basismatvarer. I tillegg er han

,,

med på å drive den messianske russiske nettradioen sammen med Alexey. Slik når de ut til tusenvis av mennesker, med vitnesbyrd, undervisning og musikk. Her kan man også delta i interessante samtalefora. Nikolai er komponist og skriver musikk som du kan lytte til på radioen. Alexey forteller om et Russland i endring. Mange kirker har liten forståelse for vår kristne tros jødiske røtter. Et hovedfokus for Alexey, som er ansatt i den USA-baserte organisasjonen The Apple of His Eye, er derfor å undervise nettopp om dette temaet, med utgangspunkt bl.a. i Israelsmisjonens Prinsipperklæring. Men det russiske regimet blir sterkere og sterkere og sensuren strengere. Organisasjoner som før kunne operere forholdsvis fritt, må i dag registrere seg og blir betraktet som vestlige agenter hvis de mottar støtte fra utlandet. Dette vanskeliggjør arbeidet de står i. To jøder – tre meninger I Ukraina er ikke situasjonen like utfordrende. Men under Sovjet-perioden var forholdene svært annerledes, også her. Under vårt besøk hos det Ukrainske Bibelselskap i Kiev, hvor lederne for alle de evangeliske kirkesamfunnene hadde kommet for å møte oss, får vi høre om arbeidet før og etter Sovjet, og det blir uttrykt stor takknemlighet over alle hjelpesendingene som kom fra Norge under kommunisttiden. I dag er etterspørselen etter Guds ord fremdeles stor, særlig fra de voksende messianske menighetene. Det messianske miljøet i Øst-Europa er langt fra homogent. Mange jesustroende jøder vil heller ikke bruke betegnelsen ”messiansk”, men foretrekker, slik som Alexey Shepelev, å kalle seg kristen. De vil ikke understreke skillet mellom jøder og kristne, og går heller i et tradisjonelt kristent kirkesamfunn, enn en egen messiansk forsamling. Men som kjent; der det er to jøder til stede, er det minst tre meninger. Det er tydeligvis fortsatt gjeldende også for dem som har kommet til tro på Jesus som sin Messias. Ønsker du å støtte dette viktige arbeidet i Ukraina, Hviterussland og Russland, kan du gi en gave til konto nr. 3000.15.24425. Husk å merke gaven med hhv. ”Prosjekt 73” (Ukraina) og ”Prosjekt 74”(Hviterussland og Russland).

HEBREERGATEN I Odessa finnes det fremdeles mange tegn på at byen en gang hadde en stor jødisk befolkning

FØLGER MED Denne eldre damen lot ikke dårlig syn være til hinder for å følge med på Jews for Jesus sitt møte i Odessa.

PASTOR Boris Grisenko er pastor i den største messianske menigheten i Kiev, antageligvis en av de største på verdensbasis.

Det russiske regimet blir sterkere og sterkere, sensuren strengere og kontrollen mer altomfattende”

8

nr 2 2013

Misjonsblad for Israel


Kyrkjelyden Israels Messias i Bucuresti Rolf Gunnar Heitmann

Under opphaldet i Romania møtte generalsekretær Rolf Gunnar Heitmann vår medarbeidar Florin Suciu, pastor i kyrkjelyden Israels Messias. Gjestmildskap, omsorg og eit ynskje om å dele Jesus med omverda, stod i fokus.

,, E

g har ikkje før landa i Bucuresti før eg er midt oppe i eit stort familieselskap. I alle høve kjennest det slik ut. Det er fredag ettermiddag, og om lag 40

personar i alle aldrar er samla til fellesskap, sabbatsmåltid og nattverd. Kvar og ein har teke med seg mat heimanfrå, og no deler dei viljug med kvarandre. Eit stort langbord er sett opp. - Vi ønskjer å byggje ein kyrkjelyd der vi har omsorg for kvarandre i alle livsfasar, seier pastoren, Florin Suciu. Vi er ikkje så mange, men vi kjenner oss sterkt knytte til kvarandre. Om lag halvparten har jødisk bakgrunn. Neste dag samlast dei på nytt. Då er det hovudgudsteneste. Det startar med bøner frå den jødiske bøneboka, den jødiske truvedkjenninga, hebraiske songar og lesing av nokre avsnitt frå Moselova etter synagoga si ordning. Kristne lovsongar og evangelisk preike høyrer også med. - Vi har lagt vekt på å halde på jødiske element i gudstenesta vår, slik at dei

Vi ønskjer å byggje ein kyrkjelyd der vi har omsorg for kvarandre i alle livsfasar.

jødane som kjem innom skal oppleve at dette er deira gudsteneste og tradisjon, seier Florin. Men vi ønskjer sjølvsagt også å peike på Jesus som Israels Messias, noko namnet på kyrkjelyden også understrekar. Om vinteren leiger kyrkjelyden lokale hjå ei baptistkyrkje, men i sommarhalvåret nyttar dei eige telt. Eit av medlemane i kyrkjelyden eig ein gard, og har gjeve rikeleg plass både til telt og aktivitetar. Målet er å utvide, slik at dei også kan møtast her heile året. Leiarskapet vart også inspirert til å starte radioarbeid via internett då eg fortalte om eit tilsvarande prosjekt Israelsmisjonen driv i samarbeid med våre russiske partnarorganisasjon. Dei ønskjer også å arbeide meir direkte mot kyrkjene i Romania for å vekke til ansvar for jødane. Israelsmisjonen ønskjer å støtte dei i dette arbeidet. Ønskjer du å støtte kyrkjelyden ”Israels Messias” i Romania og deira arbeid, kan du gje ei gåve til konto nr. 3000.15.24425. Hugs å merke gåva ”Prosjekt 72”

TRANSPORT Et lite utvalg transportmidler. Det var et forholdsvis bredt spekter å velge fra.

Misjonsblad for Israel

nr 2 2013

9


AKTUELT

Tilgi, men ikke glem! Rolf Gunnar Heitmann

En høyreist og blid nittiåring møter oss på det moderne kjøpesenteret i Iasi. Bak det skjeve og vennlige smilet skjuler det seg også smerte. Øynene blir blanke når Leiser Finkelstein deler sin livshistorie med meg. Kjøpesenterets støy overdøves av den stille og sterke fortellingen fra en hardt prøvet jøde som på mirakuløst vis overlevde. inkelstein har hele sitt liv bodd i den rumenske byen Iasi, i dag grenseby til republikken Moldova. Bortsett fra de årene den nazistiske okkupasjonsmakten i

F

samarbeid med den rumenske Jerngarden frarøvet ham friheten. 14 familier, alle jøder, dannet et eget lite samfunn i utkanten av byen. Antisemittismen var økende før krigen, og ingen jøder fikk arbeid i offentlige institusjoner eller virksomheter, så Leisers far livnærte seg som snekker. Leiser er som kjent ikke den første jødiske gutten som fikk snekkeropplæring av sin far, noe som sannsynligvis senere skulle redde hans liv.

var som en venn og arbeidskamerat, og jeg tror ikke jeg hadde kunnet få noen bedre opplæring enn akkurat der. I 80 år har jeg arbeidet, sier Finkelstein. Far ga oss råd og lærte oss livsvisdom som jeg fortsatt bærer med meg. Mors omsorg og forsakelse for oss barna kan jeg heller aldri glemme. Ikke noen dronning kan verdsettes så høyt som henne, sier Finkelstein, og tørker en tåre. Hver gang jeg tenker på mor, gråter jeg.

80 år i arbeid – Oppveksten i mellomkrigsårene var vanskelig for familien med 9 barn. Vi manglet både strøm og innlagt vann, og toalettet var et hull i bakken som alle de 14 familiene måtte dele. Særlig vinteren var vanskelig. Far hadde da lite arbeid, og mor måtte sørge for rasjonering av den maten vi hadde samlet i løpet av sommeren og høsten, forteller Leiser. Vi måtte sette metall under skosålene for at skoene skulle vare lengst mulig. – Skolegangen varte i 4 år. Deretter var det arbeid i snekkerverkstedet. Far

Pogromen i Iasi – Så kom dagen vi kaller ”Den svarte søndag”, 29. juni 1941. De hentet oss ut av hjemmene. De slo oss og banket oss opp. Vi rakk ikke en gang å låse døra bak oss. Ute på et jorde måtte vi stille oss på geledd, kvinner og barn inkludert. Alle menn og gutter over 15 år ble kommandert til å marsjere mot politistasjonen. Fra vinduene ble det ropt skjellsord mot alle jødene som ble jaget av gårde. Vi skjønte etter hvert at dette var veien uten retur. – Det måtte ha vært en av de varmeste dagene i året. Minst 40 grader i solsteiken. Ved inngangsdøren til politistasjonen sto tjenestemenn med store kjepper som de slo oss med. Mange falt, og vi måtte trå over dem. Vi prøvde å beskytte hodet mot slagene. Jeg holdt min yngre bror, mens far og de andre søsknene forsvant i mengden, før vi ble ledet inn på en gårdsplass med høyt gjerde. De som prøvde å flykte, ble skutt. Vi hørte skuddene, og så kroppene henge på gjerdet, mens vi stod tettpakket i brennhete uten noe å drikke. Hele dagen og hele natten.

STERKT MØTE Det gjør inntrykk å møte mennesker som tross grusomme opplevelser velger å ikke bli bitre.

10

nr 2 2013

Misjonsblad for Israel

Stuet inn i vogner – Utpå natten ble noen hentet, blant annet far og to av brødrene mine. Om morgenen kom også turen til meg og to andre brødre. Vi ble brakt til jernbanestasjonen. Mange hester stod utenfor, men


,,

Fra vinduene ble det ropt skjellsord mot alle jødene som ble jaget av gårde. Vi skjønte etter hvert at dette var veien uten retur. ingen biler. Vi ble bedt om å legge oss i hestemøkka med ansiktet mot jorden, før vi ble stuet inn i jernbanevogner. 40 om gangen. 120 i hver vogn, som sild i tønne. Det var ikke plass til å sette seg. Døra ble lukket. Stanken var ubeskrivelig, og luften ble snart oppbrukt. Jeg vet ikke hvor lenge vi var stuet sammen, for de hadde tatt alle våre verdisaker, inklusiv armbåndsurene. Toget satte seg i bevegelse, men uten mål. Taket i vogna var så varmt at vi brente oss om vi la hånden bortpå. Den dagen i jernbanevogna lærte jeg hva det vil si å tørste. Vi vred klærne for å samle opp svette og drakk vår egen urin for å overleve. Men bare de færreste klarte det. Vi ventet på døden. Da toget endelig stanset i Podu-Yloaiei et par kilometer utenfor byen, var vi bare 18–20 overlevende av de 120 i vogna. Reisen på 20 minutt hadde vart en hel dag. På to dager var over 12.000 jøder i Iasi drept. Av dem omkom 2.000 i jernbanevognene.

OVERLEVDE Leiser Finkelstein har opplevd pogromer og sittet i konsentrasjonsleir. ”Vi må tilgi, men ikke glemme,” sier han.

Et mirakel – De døde kroppene ble lempet ut og lagt i hauger utenfor vognene. Vi andre ble tatt hånd om av vakter og ført til en synagoge i nærheten. Der fikk vi vann og et sted å sove. Neste dag ble vi kommandert tilbake til jernbanevognene. Først ble vi overlevende bedt om å identifisere de døde. Jeg var 17 år, forteller Finkelstein, og hadde aldri sett et dødt menneske. I vår kultur skal ikke barn se de døde. Nå risikerte jeg å se mine nærmeste slektninger blant de døde. Deretter ble vi bedt om å begrave dem i store massegraver. Neste gang kunne det være min tur, tenkte Finkelstein. – Det er et Guds mirakel at jeg overlevde, medgir Finkelstein. Jeg var blant de heldige. En snekker i byen fortalte vaktene at han hadde behov for hjelp, og lurte på om noen av fangene var ”ledige”. SnekkeMisjonsblad for Israel

nr 2 2013

11


AKTUELT ren ga meg ikke bare arbeid, men også betaling. Jeg fikk ikke lov å kontakte familien, men mor fant ut at jeg var i live. – Bare en av mine brødre døde i vogna. Vi andre fikk etter hvert komme tilbake til landsbyen og familien. Hvert år drar vi likevel til massegraven. Vi legger ned blomster og ber våre bønner til minne om våre slektninger og venner som ble så brutalt likvidert. – Et knapt år senere ble jeg imidlertid på nytt arrestert. Jeg var alene ute i gata, og ble identifisert av politiet som jøde. Igjen gikk veien til jernbanestasjonen med de fryktelige minnene. Men denne gangen fikk vi mat. Vi ble sendt til arbeidsleir og steinhuggeri i Bessarabia (nå Moldova). I tre år måtte vi arbeide hardt under streng bevoktning, men vi overlevde. Guds beskyttelse – 23. august 1944 våknet vi opp, og skjønte ingenting. Det var ingen vakter å se. Vi forstod ikke at vi var frie, men vi samlet oss og begynte å gå. Etter et par dager var vi hjemme! Det er ingen bitter mann med anklager som sitter foran oss. Tvert imot. – Jeg takker Gud for at han helt til i dag har beskyttet meg. Jeg kan ikke leve med bitterhet. Derfor tilgir jeg dem som undertrykte meg. Men jeg kan ikke glemme. Hvis vi glemmer, kan det skje igjen. Jeg vil ikke at neste generasjon skal oppleve det samme som meg. ”Forgive, but not forget”, sier Finkelstein. Derfor vil jeg fortelle denne historien, selv om jeg vet at jeg de neste dagene vil ha det forferdelig. Da vil alle minnene strømme på. Fordi jeg har fortalt. I to og en halv time har vi sittet og lyttet. Det har knapt vært mulig å stille et spørsmål. Kakestykket og tekoppen er nærmest urørt. Men bunken av tårevåte servietter har vokst. Det er en stor varm hånd som legger seg rundt skulderen min da vi skal ta avskjed. Jeg kjenner meg liten og ydmyk i armkroken til den store og sterke mannen, min nye venn i Iasi. Men omfavnelsen og kysset på begge kinn forteller om varme og takknemlighet. – Jeg er ikke bekymret for morgendagen, sier Finkelstein, men når jeg kommer til himmelen har jeg et spørsmål til Gud: Blant alle de mange under du har gjort, hvorfor gjorde du noen ganger feil?

12

nr 2 2013

Misjonsblad for Israel

Finkelstein og Feinstein Rolf Gunnar Heitmann

Jøden Leiser Finkelstein overlevde den grufulle pogromen i Iasi i juni 1941. Det gjorde ikkje Den Norske Israelsmisjon sin jødekristne medarbeidar, Isaac Feinstein. Dei var begge stua inn i jernbanevognene der 2000 jødar vart drepne. agne Solheim skriv følgjande om ”den svarte søndagen”: I Jassy (Iasi) var det mange legionærar som nytta høvet til samarbeid med tyskarane. Dei tok til med å piske opp hat og hemn mot jødane. I mørke netter høyrde vi korleis det vart skote frå jødekvarteret i byen. Det vart så basunert ut at jødane hadde falle tyske og rumenske troppar i ryggen

M

når dei marsjerte gjennom gatene til fronten. Men det var legionærane og tyskarane som skaut, og ikkje ein einaste soldat vart drepen eller såra. Dette og mykje meir var med på å førebu det som skulle slå ut i lys loge den 29. juni, då militære, politi og ville folkemassar gjekk laus på jødane i utruleg villskap og råskap. Mange vart jaga ut or husa sine og skotne ned på gatene, eller slegne i hel eller skamfarne med staur og stenger. Andre vart stuva inn i jernbanevogner (lastevogner) som sild i tønne. Det heitte at dei skulle evakuerast. Men toga gjekk fram og attende…. Om lag 2000 jødar døydde i desse vognene. Mellom dei var Feinstein og to jødiske menn som var vunne ved evangeliet … Klokka fire om morgonen gjekk Feinstein og søster Olga opp frå kjellaren. Dei tok ned det store skiltet som hang ute på husveggen mot gata, for der stod det: Misiunea Norvegianá pentru Israel, Sala Eben-Ezer. Det var ”Israel”


HUSET I JASSY Det var her i Dancu-gaten i den rumenske byen Iasi at Israelsmisjonen før holdt til. I 2013 fant generalsekretæren det igjen.

Fakta om Iasi Iasi er en av de eldste byene i Romania og hovedstad i den rumenske provinsen Moldava. Den første jødiske (jiddisk-språklige) avis, Korot Haitim, utkom i Iasi i 1855. På det tidspunkt var over halvparten av byens befolkning jøder. I 1876 grunnla Avram Goldfaden verdens første jødiske teater i Iasi. I 1930 bodde det over 30.000 jøder i Iasi. Byen hadde 127 synagoger. I dag er det bare 2 synagoger som begge sårt trenger restaurering. Det bor ca 400 jøder i Iasi i dag, de fleste eldre. Den Norske Israelsmisjon drev arbeid før, under og etter andre verdenskrig i Iasi, blant annet ved sykepleier Olga Olaussen (søster Olga) og den jødekristne misjonæren Isaac Feinstein.

som var det farlege ordet … Feinstein bad dei andre halda seg rolege nede i kjellaren, og han heldt andakt for dei … Ved ellevetida gjekk kona hans opp og skulle henta noko. Då høyrde ho eit fælt spetakkel ved inngangsdøra. Ho sprang dit og såg mannen omringa av ville menn som skreik og brøla. Den eine heldt ein revolver mot andletet hans … To menn tok til med å saumfara alt i huset. Andre passa på at Feinstein ikkje fekk røra seg av flekken eller tala med kona. Han bad om å få seia farvel til borna, men det ville dei ikkje vita noko av …. Utpå ettermiddagen kom jødar og bad om å få gøyma seg i kjellaren på misjonsstasjonen vår. Blant dei var ei kvinne med ei vakker lita jente. Ho fortalde at veslejenta var den einaste som var i live av ein heil huslyd, alle dei andre var skotne. Det var strengt forbode å ta

,,

imot framande. Fru Feinstein viste dei likevel ned i kjellaren. Det same gjorde søster Olga: ”Einkvar som bankar på døra mi, skal sleppast inn” … Ein dag kom ein mann til fru Feinstein. Han presenterte seg som dr. Golstein, og fortalde at han hadde vore saman med Feinstein i kjellaren på politistasjonen redselsdagen 29. juni, der jødar var stuva saman i lag med nokre tjuvar og røvarar. Feinstein hadde tala med høg røyst til sine jødiske medfangar, og han hadde mellom anna sagt at dei ikkje skulle gjera seg illusjonar om at dei snart ville verta frie, men dei skulle bu seg på å møta Gud. Om ettermiddagen kom tyske soldatar inn og ville skyta alle jødane. Då gjekk Feinstein bort og tala til dei og bad dei om at dei ikkje måtte gjera ei slik ugjerning. Det merkelege hende: Dei gjekk ut att – utan å løysa eit skot…

I slutten av november same året var eg atter i Jassy. Då kom det ein dag inn ein mann, han såg sky og redd ut, og med låg røyst spurde han etter fru Feinstein. Han ville fortelja kvar Feinstein var gravlagd. Mannen hadde vore i eit dødstog i same vogna som Feinstein. ”Men han døydde ikkje såleis som oss”, sa han. ”Han tala til oss og bad med oss før han seig saman. Nei, han døydde ikkje som vi andre.” —- ”De seier som vi andre, eller som oss, men De døydde då ikkje!”, skaut eg inn. ”Jau, eg døydde så som dei andre, men då dei skulle kasta meg ned i ei massegrav, tråkka ein mann med støvelen på andletet mitt, og blodet tok til å renna. Eg drakk mitt eige blod, og livna opp att” Frå boka ”I skuggen av hakekross, hammar og sigd”, Luther forlag 1981

Einkvar som bankar på døra mi, skal sleppast inn… Misjonsblad for Israel

nr 2 2013

13


ISRAEL

Av Helene Johansson

Jødisk tro i Israel under lupen Del I

Av Richard A. Robinson

Israel og Midtøsten er et yndet forskningsområde hvor utallige undersøkelser blir gjennomført hvert år. Midt i flommen av stadig oppdatert informasjon - om hva israelere mener om å angripe Iran, om hvor stor tillit de har til statsministeren og hvor de helst vil bo - er det en undersøkelse som kanskje vekker enda mer interesse hos de som er interessert i misjon blant jøder. he Israeli Democracy Institute er et uavhengig institutt som arbeider for å styrke det demokratiske arbeidet i Israel. De publiserte for en tid tilbake en undersøkelse som sier noe om jøders tro. Hvem, hva, hvor og hvordan. Den sammenligner tall fra 1991, 1999 og 2009. Hvordan tegner bildet seg i dag? Hvor viktig er religion for jøder, og har det endret seg på disse 18 årene?

T

hjemme. Dette viser at religiøs praksis er sterkt fremtredende blant jøder i det israelske samfunn. Når det gjelder tro, er tallene noe annerledes. Også for de fleste sekulære jøder er høytidene viktige, og man feirer gjerne for eksempel påskemåltidet, men uten bønn og skriftlesning. Mens antallet som tror at Gud eksisterer er ganske høyt (80%), synker tallet når det for eksempel kommer til spørsmålet om man venter på Messias (51%). Ortodokse jøder 34% mener at en jøde som ikke overholder de jødiske forskrifter utgjør en fare for hele det jødiske folk. Dette er årsaken til at en del ortodokse jøder ikke bare passer på seg selv når det for eksempel gjelder å holde sabbaten på riktig vis. Noen steder setter de opp sperrer slik at biler ikke skal kjøre gjennom området deres, og de arbeider politisk for å stramme inn hva som er tillatt i det offentlige rom på sabbaten. Ifølge undersøkelsen ser det ikke ut til at det er større friksjon mellom de ulike gruppene i 2009 enn det var i 1999. Dette må tas med forbehold, siden det kun er ett spørsmål som tar for seg dette. Samtidig er inntrykket fra media at spenningene har økt en del, særlig i Jerusalem og omegn.

Immigrasjon fra ex-Sovjet I tidsrommet mellom de to første undersøkelsene, var det en massiv innvandring fra det tidligere Sovjetunionen. Dette har redusert antallet jøder som sier at jødedom og jødiske tradisjoner er viktig. Mellom 1999 og 2009 viser det seg at tallet har økt igjen. Dette tas som et tegn på at immigranter fra det tidligere Sovjetunionen har blitt assimilert inn i det israelske samfunn og i større grad har tatt til seg jødiske tradisjoner som en del av sitt liv. Noe av forklaringen kan også være den demografiske økningen av ortodokse og ultraortodokse jøder. Immigranter fra det tidligere Sovjetunionen har fortsatt en høyere andel sekulære og en noe høyere andel anti-religiøse.

Demokrati vs religion En typisk israeler er også positiv til at religion har en plass i det offentlige rom, samtidig som det er viktig å bevare den individuelle frihet. På samme måte sier en gjennomsnittlig israeler at staten Israel både kan være en jødisk stat som holder seg til religiøse lover, og samtidig kan være et demokrati. Hvordan dette skal gjennomføres, er det derimot større uenighet om. Noen vil tillegge halakha, de jødiske religiøse lover, større vekt enn demokratiet når disse verdiene kolliderer. Andre tenker den andre veien. Dette følger naturlig de ulike grupperingene. De ortodokse vil selvsagt legge mer vekt på halakha enn demokratiske verdier, og de ikke-ortodokse tenker at demokratiet bør ha en høyere status.

Religiøs praksis vs tro De jødiske høytider er svært betydningsfulle for jøder flest. I 2009 oppgir hele 90 % at det er svært viktig å feire påskemåltidet, 68% faster på Yom Kippur, og 76% spiser bare kosher

Motsetninger mellom grupper Rolf Gunnar Heitmann, generalsekretær i Den norske Israelsmisjon, har følgende kommentarer til undersøkelsen: – Undersøkelsen samsvarer på mange måter med det inn-

,,

Den gjennomsnittlige israeler mener at Israel både kan være en jødisk stat som holder seg til religiøse lover, og et demokrati. 14

nr 2 2013

Misjonsblad for Israel


trykk vi har. Israel er både blitt et samfunn med større pluralisme, men også sterkere polarisering mellom de ulike gruppene. De ultraortodokse grupperingene har fått økt oppslutning, og driver også et betydelig “indremisjonsarbeid” overfor andre jøder, særlig nye immigranter. Den veksten er særlig merkbar i Jerusalem, men også i andre byer der det har vært store demonstrasjoner mot sekularisering. Disse gruppenes motstand mot Israel som sekulært samfunn, og delvis også demokratiet, skaper motsetninger og delvis konfrontasjon i forhold til andre grupper. Selv Israels president, Shimon Peres, har uttalt bekymring for samholdet i det israelske samfunn dersom de ultraortodokse får større innflytelse eller gjennomslag for sine krav. Jesustroende jøder – Samtidig vet vi også at tallet på Jesustroende jøder er i vekst. Også dette provoserer og utfordrer det jødiske storsamfunnet i forhold til menneskerettigheter og Israels samfunnsstruktur. Vi må vel kunne si at de religiøse skillelinjene er blitt tydeligere. Det betyr også at det er rom for å drøfte statens religiøse grunnlag og dermed også hvilke konsekvenser troen og religionen får for samfunnets videre utvikling. I den sammenheng har de Jesustroende jødene avgjort en stemme. For Den Norske Israelsmisjon er det viktig å støtte denne gruppen i deres borgerlige ansvar og engasjement, uten at vi dermed tar

DANS Ultraortodokse jøder som danser i gatene i Jerusalem er ikke et uvanlig syn i Israel. Her fra markedet Mekhane Yehuda.

politisk side i de ulike spørsmål. Vi ser gjerne at flere messianske jøder engasjerer seg politisk, ikke minst i de mange etiske dilemmaer Israel som moderne samfunn møter. Satsing i Øst-Europa Undersøkelsen viser også at mange jødiske immigranter fanges opp av den ortodokse jødedom, og dermed får et mer aktivt og bevisst forhold til den rabbinske tradisjon og lære. I og for seg er det positivt at mennesker blir mer religiøse, men samtidig leder dette mennesker bort fra det som er vårt kjernebudskap: At Jesus er den lovede Messias og frelser. Derfor har Israelsmisjonen de siste årene satset sterkt i Øst-Europa, der vi opplever at jøder ikke er så fastlåst i religiøse tankemønstre som det vi ofte opplever i Israel. Jeg tror også vi kan lære noe av de ortokse jødenes måte å ta seg av immigranter på. Mange menigheter i Israel består i hovedsak av immigranter, men jeg skulle gjerne sett at Jesustroende jøder også engasjerte seg i sterkere grad i det sivile samfunn nettopp for å møte denne gruppen. Den utfordringen er imidlertid minst like stor i Norge som i Israel.

Misjonsblad for Israel

nr 2 2013

15


På kan Hv Jes ren Vå Ve

Arranger R2S::Kveld

Inviter

venner til mat og fellesskap Å samles omkring et godt måltid danner ofte grunnlaget for et hyggelig fellesskap. Rundt bordet møter vi våre relasjoner og opplever nærhet. Jesus var en mester i å møte alle slags mennesker til måltidsfellesskap. return2sender ønsker å gi næring til de gode samlingene i hjemmet, enten du nettopp har kjøpt din første leilighet eller bor i studentkollektiv. Eller kanskje du bor hjemme med foreldrene dine? Uansett vil hjelpe deg/dere til å invitere dine venner og familie til R2S::Kveld. En slik kveld består i hovedsak av tre faktorer: mat og et budskap og det du selv gjør det til. Du finner matoppskrifter og forslag til tema nedenfor: # R2S Produkter Filmen om BridgeBuilders med samtaleopplegg Alt, bare ikke Yeshua – vår dokumentarfilm om evangelisering til det jødiske folk 16

nr 2 2013

Misjonsblad for Israel

Påskemåltid – du finner det på israelsmisjonen.no/ressurser # Aktuelle filmer Sitrontreet A serious man Defiance Saras nøkkel Vals med Bashir Schindlers liste Ushpisin Se return2sender.no/pafyll/anmeldelser for filmomtaler med samtalespørsmål. # Forbønnskveld Sett fokus på det jødiske folk gjennom vårt forslag til en forbønnskveld. Hva er Guds hjerte for Israel? Bruk gjerne lovsangsalbumet ”By Grace I Stand” som hjelp til tilbedelse. # Hjemmebasar En annen god og miljøvennlig ide er å invitere til hjemmebasar hvor alle tar med gamle ting og klær som en ikke lenger trenger. Dette kan selges til de andre til stede og inntektene gå til et av Israelsmisjonens prosjekter.


å nett!der, return2sender.no,

våre nettsier om: s for m n du lese u kan bli med Jewmmed so vordan ew York denne sus til N Sondre n darbeider e m S 2 R år nye ego

Yoel Ben David på besøk Lederen for Jews for Jesus i England kommer til Stavanger og Bergen 24.-29.april. Sjekk ut return2sender.no for mer info og program.

# Matoppskrifter Her har vi bare plass til to oppskrifter, hummus og lemonade. Se return2sender.no/arranger-r2skveld for oppskrift på falafel, kebab og arabisk salat.

HUMMUS 1/2 dl Tørre kikerter (2,5dl kokte) 1 ss Tahini (sesampasta, finnes i innvandrerbutikker) 1 ss sitronsaft 1/2 dl vann 1-3 fedd hvitløk 1 krm grovmalt pepper 1 ts havsalt Litt bakepulver Legg ertene i bløt over natten. Kokes deretter i ca. 1 1/2 time. Tilsett bittelitt bakepulver de siste 15 min. Sil av vannet, og bland kikertene godt med hakka hvitløk og ferdigblandet Tahini. Tilsett vann og sitronsaft til det blir en grøtete konsistens. Skal ikke være for tynn. Serveringstips: Kjempegodt å bryte pitabrød for så å dyppe det i hummusen. Bruk en spiseskje, og smør hummusen ut på tallerkenen i en bred og tykk sirkel slik at du får et hull i midten. I midten heller du olivenolje og krydder du måtte ønske; paprikapulver, zaater, pinjekjemer, kokte kikerter. Kan også serveres i skål. Pynt med olivenolje og frisk persille.

ISRAELSK LEMONADE – med frisk mynte

Hvordan feire påske? Jeg liker tanken på at nattverden ble innstiftet av Jesus som en del av et måltid. Nattverden var en del av måltidsfellesskapet. Et av sterkeste nattverdsminnene jeg har er nettopp i rammen av et måltid, ofte kalt et kjærlighetsmåltid. Dette var på en retreat hvor vi hadde tilbrakt noen timer i stillhet for så å komme sammen å dele et godt måltid. I tillegg delte vi tanker fra bibelmeditasjon og avsluttet med Herrens måltid. Påskemåltid er også en fin måte å feire nattverd i rammen av et måltid. Kanskje dette er året hvor du og dine skal lage en ny tradisjon? Feire påskemåltid på skjærtorsdag. Hvorfor ikke ta et initiativ i menigheten du er en del av? Vi trenger ny-gamle måter som kan hjelpe oss til å feire påske. Feire at Jesus har vunnet over døden, den onde og synden. Sammen kan vi synge: Deg være ære Herre over dødens makt Evig skal døden være Kristus underlagt God påske! Håvard Maurstad Daglig leder return2sender havard@return2sender.no

4 glass med myntelemonade: 2 glass med isbiter (kan kjøres i blender eller tas i til slutt). 1 glass ferskpresset sitronsaft, fra ca 4 store økologiske sitroner (kan blandes med konsentrert sitronsaft ved tilbereding av større mengder lemonade). 1/2 glass mynteblader, fra ca 40 stilker (pluss noen ekstra til pynt) 4-6 spiseskjeer sukker, evt. mer eller mindre ut fra ønske. Press sitronene, og fjern myntebladene fra stilkene. Ha alle ingrediensene i en blender til den er smooth. Server med mynteblader

et på emåltid for påsk urser r ie rg tu o/ress d våre li Last ne elsmisjonen.n a r s www.i


Jødiske troende og deres røtter:

Kontinuitet eller br Del II

Av Richard A. Robinson

Var det jødiske samfunnet på Jesu tid så sammensatt at man kan snakke om flere ”jødedommer”? Fantes det én lovfortolkning som Jesus fulgte? Her følger andre del av et innlegg i den pågående debatten i det messianske miljøet om jødiske troende og deres røtter.

D

et nøkkelspørsmål vi må vurdere er: Hvordan var egentlig den jødiske lovfortolkningen i det første århundre? Jødedommen i det første hundreåret var mye mer forskjelligartet enn den rabbinske jødedommen som oppstod etter år 70 – i en slik utstrekning at det nå er vanlig å tale om flere ”jødedommer” på den tiden. I samsvar med dette fantes det en stor bredde av fortolkninger i det første århundre: først og fremst fariseisk og saddukeisk, men også esseisk og tydeligvis enda flere.

Ulike jødiske levemåter Jesus selv har ofte blitt framstilt som en som holdt seg til fariseerne når det gjaldt hans religiøse adferd – til tross for hans motstand og hans harde ord mot fariseerne. Enda tydeligere er Paulus, som omtaler seg TEOLOGI selv som en fariseer (Apgj.23,6; Fil.3,5). Siden den rabbinske jødedommen utviklet seg fra den fariseiske bevegelsen, er det en tendens til å tilbakedatere Mishna-stoff til det første århundre for å kunne danne et bilde av jødisk liv på den tiden. Og folkeopinionen på den tiden holdt med fariseerRichard A. Robinson er jesustrone – noe som gjør Mishna troverdig når ende jøde og seni- man skal forklare jødisk liv før år 70. Likeorforsker for Jews vel fantes det ulike måter å ”leve jødisk” for Jesus i San på. Tenk på dette verset: Fransisco, CaliforGuds ord nådde stadig flere, og tallet på nia. Fra Trinity Evangelical Divinity disipler i Jerusalem økte sterkt. Også en School har han en stor flokk av prestene ble lydige mot troen. mastergrad i teolo(Apgj.6,7) gi, og en doktorgrad fra Westminster Theological Seminary.

18

nr 2 2013

Tolkninger av løvhyttefesten Ikke alle prester var saddukeere. Likevel – Misjonsblad for Israel

hvis ”en stor flokk” av prester ble disipler av Jesus, er det vanskelig å se for seg at det ikke måtte være noen saddukeere blant dem. Hva betydde det for en saddukeisk prest å bli en Jesu etterfølger i det første århundre? Det ville helt klart bety en vesentlig endring: han – og det fantes bare mannlige prester – trodde nå på oppstandelsen! I det minste ville han nå fram til denne tro når han fulgte sin nye overbevisning. (Se Matt.22,23; Mark.12,18; Luk. 20,27; Apgj. 23, 6, 8). Men vi må også tenke oss at mange av dem fortsatte som prester, og at de holdt seg til saddukeisk praksis i mange tilfeller. Hvordan har dette tatt seg ut? Et eksempel på forskjell mellom fariseernes og saddukeernes tolkning ser vi i feiringen av Løvhyttefesten. Denne høytiden hver høst, beskrevet i 3.Mos.23, har følgende påbud: Den første dagen skal dere ta frukt av edle trær, palmeblad, greiner av løvtrær og av piletrær ved bekkene, og dere skal glede dere i sju dager for Herren deres Guds ansikt. (3.Mos.23,40) Et opplagt spørsmål må være: hva gjør man egentlig med disse tingene for å ”glede seg”? Hvilke løvtrær? Hva slags frukt? Betyr det noe i det hele? I 5.årh. f.Kr. finnes det en tolkning som er gjengitt i skriften, som oppfattet det slik at dette skulle brukes ved bygging av den løvhytten som 3. Mosebok sier skal bygges. (3.Mos.23,42; Neh.8,14-18). Saddukeerne fulgte oppfatningen hos Nehemja. – Men fariseerne oppfattet 3. Mosebok helt annerledes. De mente at skriftstedet spesifiserte fire planteslag som skulle bæres i hendene og viftes med på en spesiell måte, nemlig lulav og ertog som er kjent for jødene i dag. Derfor kunne det godt hende at en prest som fulgte Jesus, feiret løvhyttefesten annerledes enn en farisereer i Jesu følge – og dermed annerledes enn Paulus, og for alt vi vet, annerledes enn Jesus selv. Løvhyttefesten viser også andre forskjeller mellom fariseere og saddukeere. I Joh.7,37–39 leser vi om ”den siste dagen i høytiden, den store festdagen” - høydepunktet i den åtte dager lange høytiden, da fariseerne, i følge rabbinske kilder, hadde en storslått ”vann-seremoni”. Saddukeerne på sin side var uenige i at høytiden innbød til en slik overdådig feiring. Saddukeerne beskrives ofte som mer bokstavelige i sin skrifttolkning enn fariseerne. For å være mer nøyaktig: de hadde visselig sine egne tolkninger, men har ikke nødvendigvis bygd opp en slik ”tradisjonskjede” som fariseerne og senere rabbinsk materiale har. I alle fall: de skilte seg fra fariseernes tolkningsmetode, og i praksis måtte saddukeerne erkjenne at de ikke var i takt med folket på samme måte som fariseerne. Der-


rudd? INSPISERER Frukten etrog brukes i forbindelse med løvhyttefesten. Her inspiseres den etter alle kunstens regler.

for, for å bedre sitt omdømme, kunne de velge å følge fariseisk praksis til tross for det de egentlig ønsket – i det minste i det offentlige rom. Dette forklarer hvorfor tempelområdet, som saddukeerne kontrollerte, var stedet for fariseernes årlige vannforestilling. Tolkninger av sabbatsbudet Forskjellene mellom partiene innbefattet også synet på sabbaten. For eksempel utviklet fariseerne eruv-ordningen for å løse et problem: normalt skulle man ikke bære noe fra det private til det offentlige område på sabbaten. Eruv tillot at flere private områder ble ansett som ett stort offentlig område – slik ble private områder omgjort til offentlige, og det ble tillatt å bære ting. Slik kunne folk få med seg mat, krukker og andre nødvendigheter fra et hjem til et annet på sabbaten, og slik få muligheten til å ha felles måltider. I ulike former er eruv fortsatt en del av moderne ortodoks jødisk sabbat. Men saddukeerne godtok ikke gyldigheten av eruv. I følge Mishna skaffet dette fariseerne et alvorlig problem. Dersom en saddukeer bodde i samme område som en gruppe fariseere, betydde hans nei til å delta i sabbatens eruv at da kunne ikke eruv - etter fariseernes syn - i det hele bli opprettet, og mat og utstyr kunne dermed ikke fraktes fra det ene hjemmet til det andre. Dette ville selvsagt ødelegge sabbatens sosiale side. Hvor lite velkommen en slik saddukeer måtte være i nabolaget! Det at vi finner dette skillet i Mishna (ca.200 e.Kr) antyder at slike forskjeller i lovforståelsen fortsatte også etter år 70 – med mindre vi skal anta at prestene – som nå var arbeidsløse etter tempelets fall – ganske enkelt plutselig gikk over til en annen måte å leve på. En egen ”Jesus-halakha”? Men hva med Matt. 23,1-3: Så talte Jesus til folket og til disiplene og sa: «På stolen til Moses sitter de skriftlærde og fariseerne. Alt det de sier, skal dere derfor gjøre og holde. Men det de gjør, skal dere ikke rette dere etter. For de sier ett og gjør noe annet. Bekrefter Jesus fariseernes lære, men ikke deres praksis?

,,

Dette tankekorset i Matteus’ tolkning blir av noen kommentatorer oppfattet ironisk, av andre som en proklamasjon. Ett spørsmål – blant andre – når man skal forstå det som en enkel bekreftelse av fariseernes lære og / eller autoritet - er om et slikt syn yter rettferdighet til bredden av retninger i jødedommen på den tiden, deriblant Jesu etterfølgere. Mens vi i en viss forstand kan tale om Jesu og Paulus’ halakha, er det ingen steder (bortsett fra det vanskelige Matt.23,1-3) der Jesus forsvarer ett spesielt forhold til loven eller advarer mot et annet. Ingen steder finner vi tegn til at den jødekristne forsøkte å utforme sitt levesett i samsvar med en bestemt forståelse av en ”Jesus-halaka”. Om noe, måtte det være at de som begynte å tro på Jesus hadde ulik bakgrunn både når det galt lovforståelse og rent geografisk. Dette betyr at også blant de første jødekristne har praksis variert, avhengig av hver enkelt troendes bakgrunn. Dette gjør det også vanskelig å finne en direkte linje fra det første århundre fram til i dag. Denne teologiserien er hentet fra en artikkel i boken Chosen to Follow som nylig ble utgitt på Caspari Center. Artiklene er trykket med tillatelse. Dette kom ikke fram i forrige nummer.

Ordforklaringer Mishna: den muntlige loven, jødedommens andre hellige skrift Halakha: fra verbet ”å gå”. Jødisk religiøs lov, ”veien” man skal gå Lulav: knippe kvister som brukes under løvhyttefesten Ertog: sitron brukt under løvhyttefesten Eruv: tillemping av sabbatsbestemmelsene, se teksten

Folkeopinionen på den tiden holdt nok med fariseerne. Likevel fantes det ulike måter å ”leve jødisk” på. Misjonsblad for Israel

nr 2 2013

19


GLIMT

Skulle du gjerne ha fulgt nøyere med på nyhetsbildet i Israel, men føler at hebraisken ikke strekker til? Her gir vi deg et lite utdrag av hva det skrives om, både i israelske og norske aviser.

FRA DEN JØDISKE VERDEN

Paven og vatikanet Haaretz, The Jerusalem Post [x2], February 19, 2013

Israels statsminister Benjamin Netanyahu har sendt et brev til Pave Benedict XVI og takket ham for den innsatsen han har gjort for å bedre de jødisk-kristne relasjonene under sin 8 år lange embetspeirode. ”På vegne av hele det israelske folk vil jeg gjerne takke for alt du har gjort i kraft av paveembetet for å styrke båndene mellom kristne og jøder, og mellom Vatikanet og den jødiske stat,” uttrykte Netanya-

hu. ”Jeg vil også takke for at du fryktløst har forsvart både jødedommens og kristendommens verdier mens du har vært i embetet. Ditt historiske besøk til Israel i 2009 har gitt en unik mulighet til å uttrykke denne nye relasjonen mellom våre respektive religioner.” Foto: Israel Sun

Purim 20.02.2013

På 13. Hadar etter den jødiske kalenderen, er det purim-feiring til minne om Ester som reddet israelsfolket fra utryddelse i det persiske riket under kong Xerxes. Det har utviklet seg til å bli et kostymeparty som de aller fleste jøder, både religiøse og sekulære, deltar i med stor iver. Her er et bilde fra purim-feiringen i 1969. Foto: Israel Sun

Foto: Dudu Grunshpan/Israel Sun

Anemoner Israel Sun, 18.02.13 I midten av februar ble en ”kalaniot”-marsj (kalaniot=anemoner på hebraisk) gjennomført til minne om den avdøde sangerinnen Shoshana Damari. Mellom 20

nr 2 2013

Misjonsblad for Israel

tusenvis av røde anemoner ble det etter marsjen holdt en konsert med fremføring av Damaris sanger. Februar er blomstringstid for anemoner i Israel, og spesielt i Negev-ørkenen kan man finne slike røde tepper på denne tiden.


MfI for 50 år siden Foto: Knesset Spokesperson/Israel Sun

Innsettelse av nasjonalforsamlingen Israel Sun 05.02.2013

Den 5. februar ble det holdt innsettelsesseremoni for den nye nasjonalforsamlingen etter valget i Israel 22. januar. Alle medlemmer av Knesset må sverge troskap til staten og loven. Det

nye Knesset har ny rekord i antall kvinnelige representanter (27) og antallet religiøse representanter har heller aldri vært så høyt (38). 13 medlemmer av det nye Knesset er arabere og drusere.

Tidligere utenriksminister i rettsak Yedioth Aharonot, 17.02.2013

Rettssaken mot lederen i partiet Yisrael Beiteinu og tidligere utenriksminister Avigdor Lieberman har startet søndag 17. februar i tingretten i Jerusalem. Han er anklaget for svindel og tillitsbrudd for angivelig å ha brukt sin posisjon for å få til en utnevnelse av den tidligere israelske ambassadøren til Hviterussland Zeev Ben Aryeh til ambassadør til Latvia. Lieberman erkjenner seg ikke skyldig.

Foto: Alex Kolomoiski/ Israel Sun

Misjonsblad for Israel

nr 2 2013

21


FRIVILLIGE

Av Jorunn A. Langmoen

Dere er

verdt!

Å

være DNI-ambassadør er å være en engasjert fritidsmedarbeider i Den Norske Israelsmisjon (DNI). Oppgavene er svært varierte: noen selger varer for misjonsbutikken Tabita eller bruktbutikken Mamilla, andre driver med loddsalg, baker kaker, er sjåfører, forbedere, talere, sangere eller musikere. I Møre og Romsdal har de mange som er med og tar i et tak – det er ikke lenger noen ansatte i kretsen og det er mange oppgaver som ”roper på dem”. Og det gjelder her som over alt ellers: Ting gjør seg ikke sjøl. Bjørg og Terje Bakke koordinerer, taler, baker, har klippekort på ferjene og en telefon som holdes varm. Stadig ser de nye muligheter og får nye ideer. Men ”det e’ no så kjekt” er en fast replikk. Og Terje sier at det er Bjørg som er flink, mens Bjørg sier at det er Terje som er flink. Dessuten er de så glade for alle andre som bidrar og alle som møter opp. I februar var det Inspirasjonssamling i Sykkylven med folk både fra Stranda, Sjøholt, Hareid og Emblem. Vi aner at de også lurer i bakgrunnen når vi nå har fått til en misjonsavtale med hele Austre Sunnmøre prosti – dette er spennende. Rundt om i landet er det flere av dere som har bidratt til nettopp dette: at din menighet har valgt å gi ofring til Israelsmisjonen eller inngå SMM-avtale (en samarbeidsavtale mellom en av organisasjonene i Samarbeidsråd for Menighet og Misjon og en eller flere menigheter sammen). Dette er en kjempefin anledning til at nye mennesker kan bli kjent med vårt arbeid og selv bli engasjerte. Har du husket på å spørre din menighet om de har satt opp ofring til Israelsmisjonen?

22

nr 2 2013 Misjonsblad for Israel

Bjørg og Terje Bakke arbeider ivrig for at flere menigheter skal få del i misjonsengasjementet for jødene.

Torunn Aarskog har vært en ivrig pådriver for at Fitjar menighet skulle velge Israelsmisjonen som misjonsprosjekt – og til høsten drar menigheten på Israelstur.

En takk til deg som bidrar der du bor for at din menighet skal ta del i arbeidet for å nå jødene med evangeliet!


KORRESPODENT-

BREVET

FLERKULTURELT Israel er et av de landene i verden som har størst etnisk, språklig og kulturelt mangfold.

Sameksistens De fleste har fått med seg at det finnes visse utfordringer med hensyn til fredelig sameksistens i både Israel og hele Midtøsten. Slik har det vært i flere tusen år. itt færre vet om at det finnes mye fremmedfiendtlighet også jøder imellom. Etiopiske jøder er underklasse. Nabolag i Israel med overveiende russisktalende befolkning er vitne til synkende huspriser og motsetningene mellom religiøse og sekulære kan være nokså kraftige.

L

Jeg vil ikke fornekte at utfordringer finnes. Selv det som er bra kan som regel bli bedre. Men det finnes også sameksistens. På lekeplassen eller stranda i Haifa hører man som regel både arabisk, russisk og hebraisk. Barna løper rundt, noen av de voksne som bader har vanlig badetøy mens andre bader med hijab og full påkledning. På butikken hvor jeg pleier å handle, jobber de arabisktalende sammen med de russisktalende. Seg imellom snakker de hebraisk. Kunder av mange ulike nasjonaliteter får service på

morsmålet sitt. I barnehagen der den yngste datteren vår går, jobber det israelere som er født i landet, med både hebraisk og arabisk som morsmål, i tillegg til noen som har innvandret senere i livet. Barnehagen har åpent søndag til fredag, men den som er kristen har selv alltid fridag om søndagen. Barna som går der er både jøder, kristne og bahaier, med litt ymse morsmål. På skolen der den eldste datteren vår går, har rektoren et prinsipp om å formidle jødisk kulturarv. En del av den jødiske kulturarven er å fremme toleranse, så derfor jobber han aktivt for at prosentandelen mennesker med annen bakgrunn skal enda mer opp: etiopiske jøder, bahaier, drusere, kristne osv. Noen har endatil muslimsk far og jødisk mor. Invitasjonslappene til felles bønnemøte for de evangeliske menighetene i Haifa skrives på hebraisk, arabisk, russisk og engelsk. Dessuten er de amharisktalende menighetene også med. Vi ber for Israel og hele samfunnet, vi ber om at flere skal komme til tro på Jesus, enten de nå er jøder, muslimer eller drusere. Menigheten vi tilhører, Beit Eliahu, har medlemmer med høyst forkjellige morsmål, inkludert kinesisk og spansk. Noen har alltid med seg sin arabiske bibel for å følge med, mens andre hører

på simultantolkingen til engelsk eller russisk. Noen av barna i sabbatskolen går på arabisk skole og følger kristen kalender, så de har stort sett ikke ferie samtidig som de barna som går på hebraisk skole med jødisk kalender. Noen er små babyer, andre er i tenårene. Noen er unge voksne, andre er eldre voksne. Noen bruker rullator. Noen i menigheten er såpass velstående at de har au-pair, mens andre ikke alltid har nok til mat på bordet. Noen er nye i troen og ble kastet ut hjemmefra da de fortalte om sin tro på Jesus, mens andre har stått fram offentlig i menigheten og bedt om forbønn for rus- og pornografiavhengighet. Noen har kristen bakgrunn og liker å feire jul, mens andre har jødisk bakgrunn og ikke kan forstå hva som er bra med denne “trefesten”. Alle er imidlertid med på å markere at Jesus Messias ble født, i tillegg til alle de andre jødiske høytidene som feires. Verken Haifa by eller menigheten Beit Eliahu er perfekte. Det finnes spenninger og problem. Til dels store problem. Ting kan bli bedre. Men veldig mye er veldig bra, både ute i byen og i menigheten. Men for all del: Prosentandelen som tror på Jesus både kunne vært og kan bli høyere...

I vår serie ”Korrespondentbrevet” gir våre utsendinger og lokale medarbeidere oss et dypere innblikk i arbeidet de står i for Israelsmisjonen. Et lite glimt fra hverdagen, en betraktning over det messianske, kristne eller jødiske miljøet, en personlig observasjon, eller en kommentar til den politiske eller religiøse situasjonen i landet er noe av det vi kan vente oss. Denne gangen er det Israelsmisjonens stedlige representant i Haifa, Andreas Johansson, som gir oss innblikk i et av verdens mest flerkulturelle samfunn – nemlig det israelske.

Andreas Johansson

Misjonsblad for Israel

nr 2 2013

23


Økonomi

Bli en glad giver Stadig flere gir faste beløp regelmessig til Den Norske Israelsmisjon. Det gir oss forutsigbarhet og mulighet til god planlegging. ra 2011 til 2012 økte antall faste givere fra 673 til 784. 133 nye meldte seg som faste givere, mens bare 22 avsluttet sitt faste engasjement. I kroner utgjorde fast givertjeneste kr. 2,3 mill. Dette er en økning på kr.

F

24

nr 2 2013

Misjonsblad for Israel

245.000 (12 %) fra 2011, og utgjør mer enn ti prosent av vårt totale budsjett. Hver giver gir i gjennomsnitt kr. 3.000 i året (eller kr. 250 per måned). Tallet på direkte medlemmer holder seg stabilt. Ved utgangen av 2012 har vi 974 direkte medlemmer, mot 981 i 2011. Foreningsmedlemmer er ikke med i dette tallet, da vi mangler slik oversikt. Abonnementstallet på Misjonsblad for Israel er stadig synkende. Det ble vervet 217 nye abonnenter, mens 599 avsluttet abonnementet. Dette kan skyldes at flere abonnement var

tidsbegrenset eller gitt som gave for ett år. Dessuten gikk vi i 2012 over fra frivillig til ordinær kontingent, noe som også kan ha medvirket til nedgangen. Totalt har Misjonsblad for Israel i dag 7011 abonnenter, mot 7393 i 2011. Vi oppfordrer deg til å bli med i gruppen av faste givere. Bli en ”gjennomsnittsgiver” med kr. 250 per måned, ved å fylle ut slippen på siste side i bladet, eller sende melding til oss på epost: post@israelsmisjonen.no

Rolf Gunnar Heitmann


Dann et ord av bokstavene i de nummererte rutene.

Løsningsord:

Løsningsord i kryssord MfI nr 1, 2013: VINTERMORO

1

2

3

4

5

6

7

8

9

10

11

Sendes til DNI, Holbergsplass 4, 0166 Oslo innen 6. mai, 2013. Vinneren blir tilsendt en flott bokpremie! Randulf Stürtzel fra Oslo ble vinner av forrige nummers kryssord.

Navn: Adresse: Tlf:

Alle spørsmåla denne gongen er henta frå dei fire skriftene i Det nye testamente som inneheld ”berre” eitt kapittel; nemleg breva til Filemon, Andre Johannes, Tredje Johannes og Judas.

1) Eitt av desse fire breva omtalar ein person som ein medstridsmann (bokmål: stridskamerat). Kven er det? 2) I kva for eitt av desse breva seier brevskrivaren at me ikkje skal ta imot i husa våre, folk som lærer vill; og 3) 4) 5) 6) 7) 8)

ikkje helsa dei velkomne. Kva heiter mannen som mottek brevet der det står så fint at brevskrivaren ønskjer han skal få ha god helse? I kva for eitt av desse fire breva vert Sodoma og Gomorra nemnt? Epafras vert omtala i eitt av breva. Kva er hans ”tittel”? Ein mann driv med sladder og baktale; og er grunn til mykje uro i kyrkjelyden. Kva heiter han? Men ein annan mann har alle berre godt å seia om. Kva er hans namn? I kva for eit av desse fire breva finn du uttrykket ”høgheilag tru”?

Svarene finner du på side 28 Misjonsblad for Israel

nr 2 2013

25


SOGN OG FJORDANE

Arbeidet HJEMME

DNI-helg på Alværa misjonssenter Første helga i februar var det samla ein heil gjeng Israelsmisjonsfolk på Alværa misjonssenter i Sogn, nokre steinkast frå Lavik ferjekai. Alle senger var opptekne, nokon av sogningane sov heime. Fredagskvelden var det sabbatsmåltid. Henry Nygård og Eldbjørg Therkelsen var i sving då. Ja, og så må me ikkje gløyma songgruppa frå Indre Hafslo, med det flott-klingande namnet: LaJoMa. Dei var forsongarar på alle møta, og songane var både på norsk og hebraisk!

På laurdagen hadde tidlegare krinsformann Geir Paulsen bibeltime med temaet: ”Håp for Israel? – Håp for oss?” Eldbjørg Therkelsen hadde misjonstime: ”Israel i Fokus.” Etter middagskvila var det Gitte og Helge Torstad som hadde både moro og alvor. Me fekk også høyra frå ein diakon sin kvardag. På Shalomkvelden var songgruppa ”Balsam” frå Hyllestad ilag med oss. Eldbjørg hadde andakt. Søndag føremiddag var det

HYGGER SEG Nokre av deltakarane på helga.

gudsteneste i Lavik kyrkje ved Eldbjørg Therkelsen og Audun Systad. Kanskje vert det ei liknande helg til neste år også! Kven veit!

STAVANGER

Det skjer i Stavanger!

TeVeBu

Kretsmøter 21. april: Porsgrunn Nor misjon L9 Tale: Rolf Gunna r Heitmann Lovsanggrupp a L9 og SoulTeens med virker 28. april: Ørje kirke/Øye mark misjonshus, Ø stfold Tale: Rolf Gunna r Heitmann Sang: Winie G ulbrandsen og Leif Wiik .

Denne våren deltar kretsen på rundt 60 møter, gudstjenester og andre typer samlinger. Noen av disse er på steder der det er til dels veldig lenge siden vi har vært på besøk. Dette er veldig gledelig! Eksempler på dette kan være Orre, Sira, Talgje, Ålgård, Vikevåg. Ellers noen aktuelle datoer fremover: 07. april Kretsårsmøte Finnøy. DNI deltar ved gudstjenester kl 1100 både i Hesby (Paul Odland, Anders Kvalevåg og Finnøy kyrkjekor), Talgje (Per Larsen), Sjernarøy (Jan Arnstein Liknes) og Fogn (Arne Berge). Deretter samling kl 1300 på Utsyn, med servering, årsmøte, bibelforedrag. Hovedtaler: Per Larsen. 10.-13. april Basardager Varhaug. Hovedtaler: Morten Kravik. Sangkrefter: Svilandskarane, Yngreskoret og Jærklang. Åresalg fredagskvelden. Lørdag kl 1300; ellers 1900. 21. april Flekkefjord, kulturog sang-kveld. Menighetskoret

HIMMEL & HAV Høstweekenden i september holdes i vakre omgivelser på NMS sitt kurs- og misjonssenter ved Sola.

og Paul Odland deltar. 09.-12. mai Kretsmannskoret fra Hordaland er på besøk, som gjest hos DNI og NLM i fellesskap. Sangkvelder i denne rekkefølgen: Egersund 9/5 kl 1900, Ganddal 10/5 kl 1930, Varhaug 11/5 kl 1930, Finnøy 12/5 kl 1100. 20. mai Pinsefest, Varhaug. Taler: Stein Ødegård Det blir ny weekend til høsten. Merk tid og sted: Himmel & Hav, Sola; dagene 27.-29. september. Program senere. Det er nettopp gjort vedtak

om misjonsavtale i Varhaug menighet, fra høsten av, med fokus på Bridgebuilders (75 prosent) og Beit Eliahu (25 prosent). Markering av avtalen avklares senere. I skrivende stund (uke 8) er det gjort avtale om ti møter eller gudstjenester i høstsemesteret. Vi vet det kommer flere; og vi tilskynder alle som ønsker besøk, å melde dette inn snarest mulig! Paul Odland

SØRLANDET

Besøk av Håvard Kleppe Lørdag 13. april inviterer Sørlandet krets til årsmøte på det nye menighetshuset i Greipstad i Songdalen. I tillegg til valg og andre årsmøtesaker legger vi opp til en fin misjonsdag med 26

nr 2 2013 Misjonsblad for Israel

sosialt samvær og god mat for kropp og sjel. Mange av oss har møtt Håvard Kleppe både i Israel og her hjemme, og vi gleder oss til å ha besøk av ham denne dagen. På

kveldssamlingen ser vi også fram til å ha med oss koret Belcanto fra Søgne. Ellen Raen


OSLO

Misjonssekretærer søkes Vi trenger nye misjonssekretærer! 50 % stilling i Trøndelag fra 15. august 20 % stilling i Møre og Romsdal fra 15. august 20 % stilling i Sogn og Fjordane fra 15. september Arbeidsoppgaver (med noe forskjellig vektlegging i fht stillingens størrelse og organisasjonens behov): - Koordinere aktiviteter i kretsen, herunder innsamlingsarbeider og vervekampanjer - Nettverkbygging, særlig rettet mot Den norske kirke og samarbeidende organisasjoner

Be

Vi søker en person med Erfaring fra forkynnelse og møteledelse Mye initiativ og evne til å drive fram eget arbeid Evne til å se nye målgrupper Engasjement og samarbeidsevne Vi søker en kreativ og selvstendig medarbeider som deler vår visjon. Se for øvrig www.israelsmisjonen.no. Søknadsfrist: 1. mai 2013

og se at Gud arbeider

Be for: Alexey Shepelev, at hjerneoperasjonen i Israel må bli vellykket. de messianske menighetene i Øst-Europa, at de må kjenne enhet på tvers av skillelinjer påskefeiringen i våre menigheter i Israel og Øst-Europa, at Jesus må bli synlig som Messias for det jødiske folk shalomturene, at deltakerne må bli inspirert til videre engasjement i DNI

David

- Forkynnelse og undervisning - Rekruttering, oppfølging og utvikling av frivillige medarbeidere - Oppgaver knyttet til landsdekkende virksomhet etter nærmere avtale

Romania, for gode medarbeidere til et stort arbeid Takk for: at det er kommet inn nok penger til å dekke operasjonen som Alexey Shepelev må gjennomgå i sommer! våre frivillige medarbeidere, som gjør en svært verdifull innsats!

stjernen

Aslaug og Jan Erik Grytnes har gjennom alle år vært ivrige til å stille opp for misjonsoppdraget til det jødiske folk. Som aktive medlemmer i Det Evangelisk Lutherske Kirkesamfunn, DELK, har de satt fokus på misjon i sine lokale sammenhenger. Når Aslaug, som har yrkesbakgrunn som lærer, tar opp tematikk omkring den kristne kirkes jødiske røtter, bærer det alltid preg av grundighet og stor innsikt. Shalomkofferten har ofte vært utlånt til Aslaug. Hun har vært med i kretsstyret i TeVeBukretsen og har på ulike måter stilt opp for å promotere DNIs visjon. Etter at ekteparet har trappet ned gårdsdriften i Høyjord og flyttet til Nøtterøy, har engasjementet fort-

Navn: Aslaug og Jan Grytnes Sted: Nøtterøy Engasjert: Aktivt med i TeVeBukretsen

satt gjennom blant annet Israelsmisjonsmøter i deres hjem. Vi håper og tror at Aslaug og Jan Erik skal fortsette å skinne om kapp som frivillige medarbeidere.

Rådsmøtet 2013

DISKUSJON Rådsmedlemmene utvekslet ideer, erfaringer og tanker om veien videre for Israelsmisjonen.

Kjernetroppene i Israelsmisjonen var samlet til Rådsmøte på Gardermoen 18. januar. Utsendinger fra kretsene og return2sender møtte landsstyret og misjonssekretærene for å uveksle erfaringer og gi hverandre råd for arbeidet videre fremover. Landsstyret ønsket særlig innspill på hvordan vi skal prioritere og fordele ressurser i en tid da staben er redusert og budsjettmålene ikke nådd. Rådsmøtet støttet i hovedsak landsstyrets forslag til prioriteringer, som blant annet innebærer: Minimum en tredel av totale budsjettmidler skal anvendes til arbeid utenfor Norge Driften skal gjøres mindre avhengig av testamentariske gaver. Slike gaver avsettes i større grad til større prosjekter Informasjonsarbeidet styrkes, og ses i nær sammenheng med innsamlingsarbeidet Det satses videre på rekruttering, ledelse og utrustning av frivillige medarbeidere (ambassadører) Eventuell videre nedbemanning gjøres i administrative funksjoner, og kompenseres ved kjøp av tjenester. Rådsmøtet satte ekstra pris på at stedlig representant i Israel, Andreas Johansson, deltok å på rådsmøtet, og ga inspirerende innblikk i arbeidet ute. Rolf Gunnar Heitmann

Morten Kravik

Misjonsblad for Israel

nr 2 2013

27


Arbeidet

UTE

INFORMASJON Helene Johansson i Haifa tar godt i mot turgrupper fra Norge, og gir dem relevant informasjon om arbeidet til Israelsmisjonen.

HAIFA

Nordmenn på tur Å ta imot turistgrupper på tur i Israel er en del av jobben til både Shmuel Aweida og meg. Han som pastor i Beit Eliahu og jeg som informasjonsmedarbeider i Den norske Israelsmisjon. På høsten, rundt løvhyttefesten, og i påsken er det høysesong for besøk. I løpet av et år er det flere hundre norske turister som er innom Haifa og Beit Eliahu. Og vi er glade for alle de som velger å

legge turen innom oss. I tillegg til å besøke historiske og hellige steder, som slike gruppeturer vanligvis har til hovedhensikt, er det mange som også gir uttrykk for at de setter pris på et møte der de får informasjon om de troendes situasjon i Israel. Det er mange som er engasjert i Israel og Midtøsten, og det viser seg også på disse samlingene, der vi ofte får gode samtaler om hva

ROMANIA

Agency. Av disse trenger ca 120 humanitær hjelp daglig for å overleve. Nå kjenner vi en familie i Iasi som gjerne vil være med og hjelpe. Derfor har de kommet til oss og menigheten i Bucuresti for å høre hvordan vi best mulig kan få til et samarbeid. Vi har begrensede økonomiske og menneskelige ressurser, men har forpliktet oss til å hjelpe. Vær gjerne med oss i bønn i denne saken.

Nytt arbeid i Iasi Svar på quiz s 25 1) Arkippus Fil 2 2) Andre Joh 10 3) Gajus, Tredje Joh 2 4) Judas 7 5) Medfange (til Paulus), Fil 23 6) Diotrefes, Tredje Joh 9-10 7) Demetrius, Tredje Joh 12 8) Judas 20

Før Purim hadde vi tre dager hvor hele menigheten fastet og ba. I nesten 5 år har vi kontinuerlig bedt for byen Iasi, hvor halvparten av befolkningen var jødisk før andre verdenskrig. En tredjedel av jødene i byen ble drept under pogromene i juni/juli 1941. I dag er det bare 400 personer igjen som er registrert ved Jewish TEL AVIV

Mail fra en søkende For noen uker siden mottok jeg en mail fra en person som forteller hvordan hun, etter å ha

28

nr 2 2013

Misjonsblad for Israel

Florin Suciu Pastor i menigheten Israels Messias, Bucuresti

lest de fire evangeliene og boken Forrådt, fikk oppleve Guds kjærlighet på en spesiell måte. Hun beskriver sin søken – at sannheten lenge har vært rett foran øynene hennes uten at hun har sett den. Jeg møtte henne igjen noen uker senere, og det er utrolig å se hvordan Gud har forandret henne i løpet

som er det viktigste å bidra med. Og både Beit Eliahu og Den norske Israelsmisjon ønsker å ha fokus på å gi Jesus, fredsfyrsten, tilbake til dem som først fikk høre om Ham. Det er det viktigste vi kan bidra med. Helene Johansson, Informasjonsmedarbeider, Haifa

I ROMANIA Byen Iasi har vært en viktig by for DNIs arbeid. Nå har pastor Florin et nytt engasjement på trappene

av disse dagene. For tre uker siden beskrev hun seg selv som agnostiker. I dag er det tydelig at hun har opplevd en forvandling i livet. Christian Rasmussen Prest i Immanuelkirken Tel Aviv


Shalomturer Budapest

VÅREN 2013

1. – 5. mai, 2013

Rundtur i Israel

Ungarns vakre og stolte hovedstad ligger på begge sidene av majestetiske Donau, med de høye åsene og borgen øverst på Buda, og Pest med flatene og slettene. Vi skal besøke Helteplassen, Stefan-basilikaen og Buda borg. I tillegg får vi med oss gudstjeneste i Budaörs, Gisle Johnson – instituttet og jødisk kultur og historie. Pris: 9.950,Flyskatt: 1417,-

27. april – 4. mai, 2013 Turteam: Elbjørg Therkelsen Morten Kravik Pris: 14.450,Flyskatt: 1.850,-

Turteam: Jolaug og Paul Odland

11.– 15. september Turteam: Jolaug og Paul Odland Pris: 6.950,-

1. – 5. mai, 2013 Turteam: Brynhild og Jan Heitmann Pris: 8.450,-

St. Petersburg

Rundtur i Israel

25.– 29. september Turleder: Rolf Gunnar Heitmann Pris: 8.450,-

18.-28. september Fitjar kyrkjelyd Pris: 16.950,-

Førjulstur til Berlin

Nysgjerrig på Israel og Vestbredden? 18.-28. september Turleder: Jorunn Andestad Langmoen Pris: 16.950,-

27. juni – 7. juli 2013 Velkommen til Shalomtur til Tyrkia i sommar! Dette blir ein tur med eit samansett og innhaldsrikt program. Varme kilder, jødisk kultur og kirkehistorie er noe av det du kan få med deg på den tuTurteam: Inger og Arne ren. Vi skal gå i apostlenes fotBerge spor i det ”glemte bibelske land”, besøke Efesos og Nikea, det jødiske museum og Hagia Sofia i Istanbul, samtidig som det blir tid til å slappe av på stranda, eller rusle rundt i trange basargater.

18.-28. oktober Turleder: Rolf Gunnar Heitmann Pris: 15.950,-

Riga

Roma

HØSTEN 2013

Rundreise i Tyrkia

Bibelferie i Galilea

12.– 15. desember Turteam: Ivar og Turid Bakke Braut Pris: 6.950,For påmelding, kontakt Si-RESIER på tlf: 70 17 90 00 eller mail: si-reiser@si-reiser.no

Høsttur i Israel 4.-15. oktober Turleder: Håvard Kleppe Pris: 16.950,-

Pris: 16.950,Flyskatt: 879,-

Misjonsblad for Israel

nr 2 2013

29


BOKANMELDELSE

Lærerik bok om indrejødiske spenninger i Israel Hun klarer aldri helt å skjule hvem hun selv er, men er samtidig såpass akademisk og dannet at hun ikke lar seg provosere når hun møter det hun oppfatter som utfordrende eller endatil ekstreme synspunkter. en anmeldelse av denne boken i Finansavisen står det: «Noe så sjeldent som en norsk bok om Israel som verken fremstiller landet som en brutal apartheidstat eller som Guds lovede land» Jeg vil ikke bruke de samme uttrykkene, men det er et poeng i å si det på den måten. Forfatteren (født 1975, som er forsker ved Institutt for forsvarsstudier) lar oss lesere få møte helt alminnelige israelere, og hun har nok et ønske om å fremstå som balansert. Å være ekstrem klinger jo ikke godt, enten det går i den ene eller andre retningen.

I

Boken er et resultat av mange års reising og forskning i Israel. og utallige møter med vanlige folk ungdom, soldater, familiefolk, pensjonister, settlere, kibbutznikere, og mange andre kategorier og et ønske om at vi her i nord skal lære folket og landet å kjenne slik det er og oppleves, særlig av dem som aldri når avisoverskriftene. Hun klarer aldri helt å skjule hvem hun selv er, og hva hun står for; men er samtidig såpass akademisk og dannet at hun ikke lar seg provosere når hun møter det hun oppfatter som 30

nr 2 2013

utfordrende eller endatil ekstreme synspunkter. Vi lesere får lære at Israel er særdeles mangslungent. Og hun gir gode beskrivelser av hvor nært knyttet alle intervjuobjektene er til landet, samtidig som de fleste av dem har nesten like sterke røtter til et annet land, språk og kultur; for svært mange av dem er nettopp innvandrere, i første, andre eller tredje generasjon. Hun bruker mye spalteplass på å definere forskjellene på det å være jøde og det å være israeler. Det er nyttig lesning. Og samtidig får vi lære masse om indrejødiske spenninger som er både religiøse, kulturelle, geografiske,

Misjonsblad for Israel

politiske, historiske og ideologiske. Besøket i bydelen Mea Shearim i Jerusalem er fornøyelig lesning! Men som forsker og akademiker med såpass høyt ambisjonsnivå for boken, burde hun spart seg selv og oss lesere for den store andelen banning og styggsnakk, særlig i første delen av boken. Om enn noen av intervjuobjektene sikkert har lirt av seg noen eder, er ikke forfatteren forpliktet til å gjengi dem. Språklig er dette en korrumpering. Hvis hun tenker at dette er krydder, tar hun feil. For det er det nok av ellers i boken, i møtet med et spennende folk og et fascinerende land. Paul Odland

Tittel: Israelerne. Kampen om å høre til Forfatter: Hanne Eggen Røislíen Forlag: Aschehoug 2012, ib. Sider: 296


Velkommen til Misjonsbutikken

TABITA Kjære lesere av misjonsbladetet! Så skal vi atter en gang få feire påske og minnes det som skjedde da Jesus døde og sto opp igjen! Dette budskapet vil vi bringe tilbake til jødene, og mange av dem har alt fått oppleve kraften i evangeliet. Overskuddet fra butikken går, som dere vet, til våre prosjekter i Israel. Som vanlig har vi gode tilbud på produkter fra Misjonsbutikken, solkrem for påskesol, og så har vi endelig fått tilbake den gode og milde hårshampo og balsam fra Mineral Care. Du sparer kr.40,-! Husk at vi har utstyr for sabbatsmåltidet, kipa i flere farger og israelske flagg i forskjellige størrelser. Vi tilbyr også to nydelige originale produkter fra Karshi 925 sølv, vel verdt å eie eller gi i gave. Vi ser frem til å motta din bestilling, ring eller skriv til oss. Da vil jeg ønske dere alle en god og velsignet påske! Vennlig hilsen Inga-Karin Undheim Misjonsbutikken Tabita Tlf. 404 32 455

Hanukka lysestake messing 18 cm høy x 17 cm bred. NÅ kr. 295,- (før kr. 350,-)

Nydelig smykkeskrin i ben 14 cm x 7 cm

kr. 150,-

Penneholder Karshi 925 sølv motiv Jerusalems mur 5.5 cm x 5 cm kr. 195,-

! TILBUD

Moraz Solkrem Serviettringer

Mineral Care

Karshi 925 sølv motiv Jerusalems mur 6 stk. Kr . 250,-

Shampo & balsam alle hår typer kr. 200,(spar kr. 40,-)

Serviettringer Karshi 925 sølv motiv Jerusalems mur 6 stk. Nydelig smykkeskrin i ben 14 cm x 7 cm Penneholder Karshi 925 sølv motiv Jerusalems mur 5.5 cm x 5 cm Hanukka lysestake messing 18 cm høy x 17 cm bred. Mineral Care Shampo & balsam alle hår typer Moraz Solkrem faktor 15, 30 og 50

Kr. Kr. kr. kr. kr. kr.

faktor 15, 30 og 50 kr. 125,-

250,150,195,295,200,125,-

Bestillinger sendes til: Misjonsbutikken Tabita, Fjøsangerveien 45, 5054 Bergen Tlf: 40432455 E-post: misjonsbutikken@israelsmisjonen.no Misjonsblad for Israel

nr 2 2013

31


Retur: DNI, Holbergs plass 4 0166 OSLO

Deg være ære!

E

tter en periode der refleksjon og avholdenhet står i fokus er det mektig når vi 1. påskedag stemmer i ”Deg være ære”. Vi har kanskje mistet noe av opptakten, men både fasten og den stille uken gir oss muligheten til å reflektere over hva påsken dypest sett handler om, før alt kulminerer på påskedag.

Den lidende har seiret, Han som var blitt knust og tråkket på for vår skyld, han har overvunnet det onde, han har seiret. Han har åpnet veien for mennesket inn til Gud. Jeg ønsker dere en strålende påske med blikket rettet fram mot 1. påskedag. Deg være ære, Jesus.

Deg være ære, Herre over dødens makt! Evig skal døden være Kristus underlagt. Lyset fyller haven, se, en engel kom, åpnet den stengte graven, Jesu grav er tom!

Deg være ære, Herre over dødens makt! Evig skal døden være Kristus underlagt.

God påske! Olav Lende

Se, Herren lever! Salig morgenstund! Mørkets makter bever. Trygg er troens grunn. Jubelropet runger: Frelseren er her! Pris ham, alle tunger, Kristus Herre er!

Frykt ikke mere! Evig er han med. Troens øye ser det: Han gir liv og fred. Kristi navn er ære, seier er hans vei, evig skal han regjere, aldri frykter jeg.

Fyll ut svarslippen nedenfor og bli med! For mer informasjon sjekk ut www.israelsmisjonen.no eller skriv en kommentar på responslappen, så tar vi kontakt. Fast Giver, vi sender skjema i posten. Abonnement Misjonsblad for Israel. 240,- pr år. Kunstklubben Hatikva. 1000,- pr år. Jeg vil bli medlem. 500,- pr. år. Navn

Den Norske Israelsmisjon

Adresse 32

nr 3 2012

Post nr og sted

Misjonsblad for Israel

Svarsending 0404 0090 OSLO

Misjonsblad for Israel 2/2013  
Misjonsblad for Israel 2/2013  
Advertisement