FORLAG
RETT FRA JORDA – Håndbok i selvforsyning
Denne boken er tilegnet foreldrene våre, Ulla-Britt og Nils Linde. De gjorde ikke alltid allting riktig der ved sommerhuset i Halland, men de fortsatte utrettelig med å dyrke, høste, sette, sylte og safte. Den er også tilegnet Märta og Eric Granefelt, som valgte å bo, gjenbruke og leve på en måte som ikke slet på naturen i en tid der «bruk og kast» var siste mote. Den gangen forsto vi kanskje ikke hvor riktig dere gjorde det, men nå innser vi at det er den eneste måten. For framtiden er boken tilegnet Malte Linde, Clara Kristensen og Sofia Kristensen. Dere er blant dem som skal ta over og forvalte jorda – og vi vil virkelig ikke at dere skal gå sultne! ••••••••••••••••••••••••••••••••
Originalens tittel: Rätt ur jorden © Bella Linde og Lena Granefelt, 2014 Først publisert av Ordfront förlag, 2014 Norsk utgave © Iris forlag / Punktum forlagstjenester AS 2016 Tilrettelagt for norske forhold av Ingvill Christina Goveia Omslag og prinsippdesign: Wickholm Formavd Design: Lukas Lehner / Punktum forlagstjenester Foto: Lena Granefelt Illustrasjon: Nadia Nörbom Faktagransking: Bengt Weidow og Sara Ask Papir: EOS Blauweiss 120 gsm Satt med Berthold Akzidenz Grotesk Regular 10/13 Trykk: Ednas print Printed in Slovenia ISBN 978-82-93359-01-2
Bella Linde • Lena Granefelt
rett fra
JORDa HÅNDBOK I
SELVFORSYNING oversatt av Ingvill Christina Goveia
FORLAG
INNhold
forord 6 selvforsyning i vår tid 8 øKOLOGISK og KONVENsjONELL dyrking 28 vekselbruk 32 kjøkkenhagen 38 dyrkingsbedene 46 såing og planting 60 stell 74 gjødsel og kompost 90 trøbbel 110 grønnsaker til eget behov 124 veksthuset 152 krydderhagen 158 balkongen 164 frukthagen 168 naturens spiskammer 194 lagring og oppbevaring 206 næringslære 224 jordlære 230 kretsløpene 240 omstilling 246 REGISTER 252 LITTERATUR og takk 256
FORORD Da jeg var barn, hadde vi sommerhus i Halland. Hvert år pløyde nabobonden, onkel Artur, opp en stor jordlapp hvor pappa dyrket gul røtter, løk og kålrøtter, som han skrelte, skar opp og kokte til næringsrike grønnsakssupper. Gresskarene ble syltet, og de fine, små rødbetene havnet i e ddiklake. Mamma på sin side trasket ut i skogen og plukket blåbær, tyttebær og bjørnebær som – hvis vi ikke spiste dem med suk ker og melk – ble forvandlet til syltetøy og saft på nesten magisk vis, og som varte hele vinteren. Vi barna var egentlig ikke overbegeistret. Vi ville heller ha fabrikk syltetøy, kunstig blandesaft og fruktskum i pose uten frukt – slike ting som var moderne på 1960- og 1970-tallet. Det mest luksuriøse vi visste om, var for øvrig de små og melne grønne ertene i blikkbokser fra den store hermetikkprodusenten. I voksen alder begynte jeg å legge merke til de fargeglade delikatessene i grønnsaksdiskene. De var svært forskjellige fra de uglamorøse varene jeg husket fra barndommen: knallrøde tomater fra Holland, blankvoksede epler fra New Zealand og sprø stangselleri fra Israel. Dessuten var de tilgjengelige året rundt. Snart føltes det nesten som en menneskerett å få sette tennene i en sprø sukkerert fra Kenya i januar. Og tenk så sunt det var!
6 RETT FRA JORDA
Så startet debatten – om hvor maten vår kommer fra, om hvor nærings rik den egentlig er og hva den vestlige verdens gigantiske matkonsum gjør med miljøet. For ikke å snakke om hvor usunt det er med grønnsaker som er sprøytet med gift – for både produsenter og forbrukere. Litt omtåket begynte vi å snakke om kortreist og selvdyrket mat, og vi undret oss over når det var vi mistet kontakten med jorda og århundrer med kunnskap om dyrking. Sammen med innsikten om at vi mennesker har godt av hagearbeid, har det ført til at jeg og mange andre har begynt å lure på om det er mulig å dyrke grønnsaker til eget husholdningsbehov. Egentlig kan jeg bare spole litt tilbake og se på gleden mine egne foreldre hadde over å dyrke, og på hvor stolte de var av at de kunne for syne barna sine med mat de hadde dyrket fram fra jorda. I dag trenger jeg kun å konstatere at mine egne avlinger på sommerstedet resulterer i mengder av tomater, squash, spinat og mangold hvert år, og hvis jeg ser ut av vinduet mitt hjemme på Södermalm i Stockholm, ser jeg at det er mulig å dyrke i byen også. Utenfor huset mitt er det kolonihager som ble laget en gang i tiden for at byboere skulle få mulighet til å få frisk luft, rekreasjon og egne dyrkingsarealer, og hvor lykkelige kolonister nå dyrker alt fra prydvekster til gresskar. Jo visst går det an å bli selvforsynt på grønnsaker og klare seg selv! Og nei, det handler ikke om å gå tilbake til et elendig og fattigslig husmanns liv, men om å bruke gammel og utprøvd kunnskap i en moderne tid. Selvsagt vil størrelsen på avlingene være avhengig av hvor stor eller liten jordlapp du har, hvor mye eller lite jobb du vil legge i dyrkingen, og hvor mye kunnskap du skaffer deg. Kanskje kutter du ned på lønns arbeid og dyrker litt mer, eller kanskje driver du bare fram litt krydder i kjøkkenvinduet – uansett om du satser stort eller dyrker aldri så lite, er det en god følelse å ta kontrollen over egen mat og få maten man spiser fra egen jord. Stockholm i innhøstingssesongen, Bella Linde
HÅNDBOK I SELVFORSYNING 7
SELVFORSYNING i vår tid
For noen er ordet selvforsyning forbundet med småbrukerne i det gamle bondesamfunnet som klarte å få fram så mye mat at de som bodde på gården kunne overleve ved hjelp av noen kuer, en hønseflokk, en hus gris, noen åkerlapper og et par potet- og grønnsakland. For andre går tankene til den grønne bølgen på 1970-tallet, da unge og m iljøbevisste familier flyktet fra storbyen for å leve et enkelt liv på landsbygda og produsere egen mat. Det å bli selvforsynt på grønnsaker må ikke nødvendigvis innebære at du må flytte ut på landet. Med tanke på at det i virkeligheten er gan ske få som kan slippe taket i jobb og boliglån, ordne med skolebytte og forandre hverdagslivet totalt for å skape en ny og landligere tilværelse på egen gård, er det en glede å kunne fortelle at du kan bli selvforsynt på grønnsaker uten å forandre livsstilen helt.
AREAL, TID OG PLANLEGGING 500 kvadratmeter med jord. Det er alt som trengs for å forsyne en familie på to voksne og to tenåringer med selvdyrkede grønnsaker i et helt år. Norge er generelt ikke spesielt tettbebygd, så for veldig mange er det sannsynlig og fullt mulig å dyrke et årsforbruk av grønnsaker i hagen. Dessuten kan dyrkingen gjennomføres med en relativt moderat arbeidsinnsats. I eksamensoppgaven «Självförsörjande ekologisk odling av grönsaker på friland» fra 2010, ved det såkalte hagemesterstudiet ved Högskolan i Gävle, viser Jenny Helsing fram tall som gir en peke pinn på både mulig avkastning og hvilken arbeidsinnsats som kreves.
HÅNDBOK I SELVFORSYNING 9
Med utgangspunkt i kjente tall om både konvensjonell og økologisk dyrking beregnet hun for eksempel at det i gjennomsnitt ikke kreves mer enn en halv times arbeid per dag i løpet av en dyrkingssesong på et halvt år. Disse tallene er kanskje litt vel optimistiske, spesielt de første årene, når arbeidet også inkluderer forberedelser, eksperimenter og ikke minst et og annet nederlag. Imidlertid viser undersøkelsen at arbeidet og dyrkingsarealet kan resultere i de 332 kilo poteter, 133 kilo rotfrukter og 198 kilo grove grønnsaker som hvitkål, brokkoli, bønner, erter og løk som en familie på fire trenger for å klare seg både næringsmessig og for å være mette i ett helt år. Grønnsaker som regnes som lettere ut fra densitet, for eksempel salat og tomater, korn og oljevekster, er ikke inkludert i disse tallene. Beregningene tar utgangspunkt i at familien spiser en blandingskost uten ris og pasta, men komplettert med kjøtt, fugl og fisk eller andre proteinkilder. For å være realistisk bør du regne med at arbeidet tar minst en time eller mer hver dag, i hvert fall på våren når arbeidet også innebærer forberedelser og såing, og i innhøstings sesongen med alt det innebærer med å ta vare på og forberede grønn sakene for lagring. Likevel er konklusjonen at det faktisk er mulig å dyrke til eget behov på en boligtomt. Til og med de som ikke har en stor tomt, kan bli godt forsynte med grønnsaker. Det er faktisk mulig å dyrke ganske mye mat i en koloni hage på 250 kvadratmeter. I dag er det også vanlig at borettslag og huseiere legger til rette og tilbyr leietakere små parseller på rundt tjue kvadratmeter, og til og med på disse parsellene er det mulig å dyrke ganske mye til eget behov – i det minste slik at man har nypoteter om sommeren. Like fullt er det også mulig å dyrke på balkongen, selv om det vil være i betydelig mindre skala enn når avlingen er plassert på bakken. Ett av triksene for å få stor avkastning på et begrenset område kalles for øvrig for dypsengdyrking. Dette er en gammel metode som har blitt brukt i både Frankrike og Kina. Metoden går ut på å grave dypt, bygge på i høyden og at man unngår å tråkke rundt på dyrkingsbedene. På den måten kan plantene vokse i dyp og løs jord der røttene kan søke seg nedover i stedet for ut til sidene, noe som kan gi utrolige fire ganger så mye grønnsaker som ved vanlig frilandsdyrking. Metoden, som blant an net har blitt studert ved Santa Cruz University i California, sies å kunne
10 RETT FRA JORDA
gi mellom 90 og 180 kilo grønnsaker i en ni kvadratmeter stor dypseng. Dette innebærer at ett eneste hagebed skulle kunne dekke behovet for en voksen person i ett år! (Les mer om dyrking i dypseng på side 52–58.) For å lykkes med dyrkingen og få en variasjon av grønnsaker er det å fore trekke at man bruker en kombinasjon av ulike dyrkingsbed og metoder. Dette blir ikke minst påpekt av den engelske selvforsyningseksperten John Seymour i hans populære bok The Complete Book of Self-Sufficiency, som ble utgitt for første gang i 1976. Selv om boken er noe utdatert i dag, er den det nærmeste man kan komme en bibel på området. Seymour anbefaler én del friland, et par opphøyde dyrkingsbed, en dypseng, en avdeling med frukttrær og bærbusker og et lite veksthus – noe som definitivt kan gi grønnsaker hele året rundt. Alt er selvsagt avhengig av hvor mye areal og overskudd du har. For å unngå svært mye arbeid er det også mulig å dyrke med markdekke, altså at man dekker jorda rundt grønnsakene med plantedeler. Ved å legge på nyslått gress, halm eller løv hjelper du jorda med å holde på fuktigheten. Dessuten gir dekkmaterialet næring til jorda. I prinsippet er det som å legge komposten direkte på avlingen, der mark og mikro organismer arbeider kontinuerlig og gjør jorda næringsrik og løs. Hvis man fjerner rotugresset fra begynnelsen av, er det lett å holde unna det lille ugresset som dukker opp etter hvert. (Les mer om dyrking med markdekke på side 78–82, om dyrking i veksthus på side 152–157 og om rot ugress på side 112–113.)
Grønne bønner, purpurbønner, sar, agurk, løk og tomater.
En fullgod kjøkkenhage har ti seksjoner. Veksthuset og komposten utgjør de første to seksjonene. Deretter setter man av én del til flerårige planter som jordskokk, asparges og rabarbra, som kommer igjen år etter år. Neste seksjon tilegnes frukttrær og bærbusker, og én seksjon holdes av til krydder. Deretter kommer en seksjon med pryd vekster og en liten gressplen til utemøbler – ettersom både skjønnhet og avkobling er nødvendig for å orke å holde på med hagearbeidet. De gjenstående fire seksjonene gir dermed plass til grønnsaker i vekselbruk. Vekselbruk innebærer at vekstene bytter plass i en flerårig (ofte fireårig) skiftordning, som fungerer som en slags «jordas hjelp til
HÅNDBOK I SELVFORSYNING 11
selvhjelp». Hemmeligheten er at ulike vekster utnytter jorda på forskjellige måter ved at noen tilfører næring, a ndre har røtter som søker seg nedover og gjør jorda løs og luftig, mens atter andre trekker til seg all næringen. Prinsippet for vekselbruk er altså at man veksler mellom tærende og nærende vekster i en rekkefølge som er nøye planlagt. Dessuten er det nærmest nødvendig å grønngjødsle, det vil si at man dyrker planter som rett og slett skal vokse for å gi jorda gode forutsetninger for videre dyrking. (Les mer om vekselbruk på side 32–37 og grønngjødsling på side 97–99.)
Med en gryende dyrkingsiver er det lett å bli overivrig, og således plan legge dårlig. Derfor – for at det overhodet skal være en idé å dyrke for langvarig bruk – er det lurt å planlegge baklengs, eller snarere ut fra hvil ke lagringsmuligheter man har. Det er jo meningsløst å dyrke tre hundre kilo poteter hvis store deler av avlingen vil bli liggende og skrumpe inn i et hjørne. FRUKTHAGE
PRYDVEKSTER OG GRESSPLEN
Hagens ti seksjoner
VEKSTHUS
FLERÅRIGE KJØKKENVEKSTER
KRYDDERPLANTER
KOMPOST
VEKSELBRUK
12 RETT FRA JORDA
Til poteter og rotfrukter trenger man en jordkjeller eller et annet sted som gir kjøling og luftfuktighet, mens for eksempel løk og kryddervekster helt fint kan lagres i en tørr og varm bolig. Dersom man har begrenset tilgang på store oppbevaringsrom, bør man selvsagt satse på å dyrke planter som spises ferske, som salat, krydder og tomater, eller vekster som kan fryses, tørkes, hermetiseres eller gjæres. Et annet aspekt er å vurdere hvor mye tid, energi og kunnskap du har til å kunne ivareta avlingene. Det kan være fantastisk å dyrke enorme mengder grønnsaker, men når du står der med tretti kilo hvitkål, femti liter jordbær og en enorm mengde tomater, skal du klare å ta hånd om hele herligheten. Det kan ikke understrekes nok hvor viktig det er å begynne i liten skala hvis du skal lykkes med både dyrking og håndte ring av avkastningen. Derfor bør du begynne med det som er enklest, eller kanskje mest luksuriøst, slik at det er mindre risiko for at du går lei allerede før du har kommet i gang med selvforsyningslivet. (Les mer om å oppbevare avlingene på side 206–223.)
Så kommer oppgaven med å planlegge avlingene, og vurdere hva og hvor mye du vil få ut av anstrengelsene og kvadratmeterne. Poteter og rotfrukter gir for eksempel mye avkastning per dyrket kvadratmeter, og i likhet med brokkoli, som også er rik på antioksidanter, inneholder poteter og rotfrukter mye C-vitaminer. Og mens belgvekster gir mengder av proteiner i tillegg til at de tilfører jorda gjødsel, kan én squashplante bre seg utover en hel kvadratmeter og kanskje bare gi ti frukter per sesong. Med gode oppbevaringsmuligheter og et dyrkingsareal på mer enn 250 kvadratmeter, er det smart å satse på poteter og rotfrukter, på grønnsaker og bær som kan fryses, og på avlinger som kan tørkes, hermetiseres og gjæres – og selvsagt også på vekster som kan konsu meres umiddelbart. Hvis du har en mindre parsell, må du kanskje nøye deg med grønnsaker som kan brukes underveis i dyrkingssesongen, i tillegg til vekster som kan tørkes, hermetiseres, gjæres eller fryses. Hvis du dyrker på balkongen, er det å anbefale at du avstår fra større vekster som krever store beholdere med jord, ikke minst for at du skal slippe å slepe tunge jordsekker og fulle vannkanner opp trappene og gjennom boligen. I stedet kan det kanskje være en idé å satse på luksusplanter
HÅNDBOK I SELVFORSYNING 13
som tomater eller squash, og bønner, salat og kryddervekster, som gir stor avkastning med grunnere jord. En av feilene som den entusiastiske selvforsyningsgartneren ofte gjør, er å påta seg et jordstykke som er for stort. Det ender ofte med at man ikke orker å fullføre arbeidet, slik at man kaster bort både penger og innsats. Igjen er den beste veien til vellykkede avlinger at man begyn ner med en liten del av det tiltenkte området. Den beste måten å lære på er å se sammenhenger og forstå konsekvensene av egne feil, og på et mindre område er det også lettere å få oversikten. En annen grunnleggende forutsetning for å lykkes er at man har avlingene i nærheten og lett tilgjengelige. Ved å plassere kjøkkenhagen i nærheten av kjøkkenet er det enkelt å stelle og bruke vekstene. Hvis kjøkkenhagen ligger i et hjørne lengst borte på tomten, er det lett å droppe å hente et par salatblader. Og hvis du dyrker et annet sted enn hjemme, for eksempel i en kolonihage eller parsellhage, er det lettere hvis du ikke må reise i timevis for å komme deg dit og vanne. Dyrkingen må helt enkelt bli en naturlig del av hverdagen, ellers blir hageprosjektet lett bare et forbigående innfall. I tillegg er det nesten nødvendig å spre arbeidet utover året. Jobben med å se over redskaper, snekre drivbenker og reparere veksthus er vintergjøremål, og det samme gjelder frøbestillinger og å lage skjemaer over når og hvor grønnsakene skal sås og plantes ut. På den måten slipper du stress på våren, og ikke minst har du kontroll på dyrkingen. Sommeren er selvsagt høysesong i hagen, både når det gjelder arbeid og belønning i form av friske grønnsaker, og om høsten handler mye av arbeidet om å ta vare på avlingene og sørge for at de blir lagret riktig. Det er unektelig ganske krevende å bli selvforsynt med egne grønn saker, spesielt i startfasen. Med god planlegging, hardt arbeid og mye tid og tålmodighet kan du imidlertid snart knaske i deg vårens første grønnsaker og se fram til avlinger som kan lagres for vinteren.
Å analysere behov og strukturere dyrkingen Vellykkede avlinger krever nøye planlegging. Ikke minst handler det om å definere hva og hvor mye du og familien spiser, og hva dere liker. Det er jo ikke særlig lurt å dyrke mengder av gulrøtter hvis ingen kommer til å spise dem. For å få en oversikt over hva som går med, er det lurt å
14 RETT FRA JORDA
Potetåker i august. Hvis man fjerner bladverket på potetene og dekker dem med isolerende materiale, kan de stå i jorda et stykke utover vinteren.
HÅNDBOK I SELVFORSYNING 15
Ved 책 ha en skisse over hva, n책r og hvor du dyrker blir det lettere 책 legge planer for neste 책r.
k artlegge familiens grønnsaksforbruk i løpet av en vanlig uke, og rett og slett gange det med 52. For å få variasjon bør du også tenke over hva som skal lagres, og hva som skal spises umiddelbart. I sommerhalvåret er det herlig å bruke hagen som spiskammer og planlegge måltidene ut fra hva som kan høstes. Ikke minst er grønne bladgrønnsaker både hurtigvoksende, gode og fulle av vitaminer, og ingen tomater er så fulle av smak som dem du har dyrket selv. Hvis du bruker hele arealet til å dyrke rotfrukter for lagring, vil det rett og slett bli både kjedelig og sløsete sett fra et næringsmessig synspunkt, ettersom du da ikke vil få ferske og næringsrike sommergrønnsaker. Likevel er det selvfølgelig bra å ha en base av vekster som gir energi og metthetsfølelse. De fleste husholdninger bruker løk, gulrøtter, salat, tomater og poteter, som ikke bare gir god næring, men som også kan brukes til å lage variert mat. Sukkererter, agurk, squash, brokkoli og bønner er andre vanlige favoritter, og til sammen kan disse grønnsakene utgjøre avlingens grunnstamme, ikke minst på mindre dyrkingsarealer. For øvrig er det svært plassbesparende å dyrke høytvoksende belgvekster, ettersom de gir store avlinger på små områder. På større arealer er det også hensiktsmessig å planlegge plass til kålvekster og rotfrukter, men man bør også satse på ulike sorter for at man skal slippe å sitte og gomle på den samme gamle gulrotsorten og surkålen ved hvert eneste måltid. Senere kan du utvide basen med egne favoritter, eller kanskje med vekster som du aldri har prøvd før. De asiatiske bladgrønnsakene, som paksoi og mizunakål, er relativt nye bekjentskaper. For det første vokser de raskt og gir store avlinger, og for det andre tåler også flere av dem frost. Derfor egner de seg ypperlig til å forlenge sesongen. Ikke minst bidrar de også til at jorda slipper å ligge brakk i lange perioder. En anvendelig gruppe av vekster er altså beregnet ut fra både dagens og fremtidens behov. Derfor bør du velge grønnsaker som har både sommer- og vintersorter, for eksempel sommer- og vintersquash, sommer- og vinterpoteter, sommer- og vintergulrøtter og så videre. Både nypoteter og sommersquash så vel som fersk løk og vårens første gulrøtter har en lettere konsistens enn vintersortene, og de kan spises umiddelbart. Imidlertid har de dårligere lagringsegenskaper enn vinter sortene, som altså dyrkes for å spares til vinteren.
HÅNDBOK I SELVFORSYNING 17
Når du så er godt i gang med dyrkingen, forenkler du neste års hagearbeid ved å lage en såkalender. I en tabell med kolonner kan du notere ned alt som blir sådd, dato, hvordan resultatet ble og hvor mye du høstet. Vær nøye med å notere hvilken sort du har sådd, om det var tidlig eller sent, og hvor mange og lange rader du plantet. I løpet av året noterer du også hvor lenge hver avling varer, noe som legger et godt grunnlag for å kunne planlegge neste års dyrking.
18 RETT FRA JORDA
Tenk over hvordan du skal lagre avlingene allerede når du planlegger dyrkingen, slik at ingenting behøver å gå til spille.
HÅNDBOK I SELVFORSYNING 19
DYRKNINGSSONER
Hageselskapet har, i samarbeid med Meteorologisk institutt og etter et system som først ble utviklet i Sverige av Riksförbundet Svensk Trädgård, delt Norge inn i åtte hardførhetssoner, samt en fjellsone. Sone 1 har det mildeste klimaet, og fjellsonen har det tøffeste. Det er ingen selvfølge at de kaldeste sonene befinner seg i nord, ettersom både hav og store innsjøer bidrar til å jevne ut temperaturen. Høyde over havet vil også påvirke sonene. Vekstperioden blir kortere jo høyere opp man kommer, og i innlandet er det kaldere enn ved kysten. I tillegg har også lyset betydning, noe som for eksempel innebærer at veksthusdyrking i nord kan gi større og mer næringsrike avlinger enn i sør. Sonekartet gjelder bare for treaktige vekster, det vil si trær og busker. Foreløpig finnes det ikke et like innarbeidet system for flerårige planter, men i mange tilfeller kan de klare seg best midt i og nord i landet. Det er fordi snødekket er fordelaktig for de flerårige plantene, som visner helt ned og overvintrer med knopper under jorda eller i jordoverflaten. Et mildere klima er våtere og innebærer større risiko for barfrost, noe de underjordiske delene hos flerårige vekster har vanskelig for å tåle. Ifølge regjeringsmeldingen NOU 2010: 10, «Tilpassing til eit klima i endring — Samfunnet si sårbarheit og behov for tilpassing til konsekvensar av klimaendringane», kan vekstsesongen i Norge antas å øke med 1–2 måneder – og 2–3 måneder enkelte steder i innlandet – innen 2100.
20 RETT FRA JORDA
HERDIGHETSSONE Fjellsone Sone 8 Sone 7 Sone 6 Sone 5 Sone 4 Sone 3 Sone 2 Sone 1
Kilde: Klimasonekartet er utviklet av Det norske hageselskap i samarbeid med Meteorologisk institutt. Gjengitt med tillatelse.
Tenk økonomisk – og økologisk Et annet aspekt handler om penger. Hvis dyrkingsarealet ikke er tilstrek kelig, eller hvis du ikke har nok utholdenhet til å bli fullstendig selvforsynt, kan det være lurt å dyrke de grønnsakene som er dyre i innkjøp, og heller velge å kjøpe de rimeligste i butikken. Du kan for eksempel hoppe over poteter, som unektelig tar en del plass, og som er relativt rimelige å kjøpe. Av økologiske årsaker kan det likevel være verdt å satse på poteter, som er en av de mest sprøytede vekstene i butikkenes grønnsaksdisker. Hvis vi for eksempel sammenligner poteter med auberginer, vil du få ti ganger så stor avkastning av poteter som av auberginer med den samme arbeidstiden. I tillegg er selvdyrkede poteter økologiske, noe som gjør saken enda bedre, ettersom det ikke er noen tvil om at det er triveligere å spise ti kilo usprøytede poteter og én kilo konvensjonelt dyrkede auberginer, enn omvendt.
Klimatilpasning Såing og utplanting avhenger hovedsakelig av hvor i landet man bor – det er rett og slett klimaet som avgjør hva man kan dyrke. Resonne mentene i denne boken tar utgangspunkt i klimaet i sone 3 og 4. Lenger sør er det mulig å begynne å dyrke en måned eller to tidligere, mens de som dyrker i nord og i innlandet, må vente i to til fire uker. Her er altså dyrkingssesongen kortere. Dog er de lyse nettene en fordel når man dyrker nord i landet, og av og til kan veksthusavlingene til og med bli større enn lenger sør. Takket være lyset blir det også høyere vitamininnhold i avlinger som dyrkes i nord. En annen fordel med nordlige av linger er at det kjølige klimaet reduserer antall skadedyr og sykdommer. At det i tillegg blir skikkelig kaldt om vinteren, bidrar også til at antall skadedyr og sykdommer blir redusert. I nord er det imidlertid viktig å velge riktige vekster. Det finnes for eksempel sorter som egner seg for et kaldere klima. Du bør altså holde styr på dyrkningssonene og planlegge kjøkken hagen etter dem. Hvis du bor i en kald dyrkningssone, er det bortkastet å dyrke vekster som ikke trives i klimaet. Da må du satse på andre sorter som tåler klimaet. Derfor bør du studere informasjonen på frøposene nøye og spørre om råd både på det lokale hagesenteret og hos andre som dyrker i nabolaget.
HÅNDBOK I SELVFORSYNING 21