Din økologiske kjøkkenhage

Birgit Rothmann

Din økologiske kjøkkenhage Permakultur for alle Oversatt av Bård Borch Michalsen

Innhold

• Et år i Kærbakkens Permahave

7

Introduksjon til permakultur

11 12 17 23

Vår i permahagen

31 32 43 49 52 57 63 73 79 81 85 89 99

Hva er permakultur?

Permakultur-etikk Permakulturprinsipper

Lag ditt eget permakulturdesign Trær til skogshagen Nyttige strategier for permakultur Gjerde Å få liv i jorden Tang – som gjødsel og grønnsak Urtespiralen – det ultimate høybedet Lag dine egne krydderurteblandinger Ettårige kontra flerårige planter Motstandsdyktighet i tider med klimaendring Årets første spiselige planter De vakreste vårskuddene

Sommer i permahagen Banansirkler Hügelbed Den nedsenkete hagen Mandalahage og nøkkelhullsbed Kompostmarkgård Få mer dyreliv i hagen Fugler i hagen Insekter og flere ville bier i hagen Insekthotell

109 111 114 118 123 127 133 135 136 144

Husdyr og permakultur Spiselige blomster Permakultur på balkongen

150 163 172

Høst i permahagen

179 181 191 194 197 205 221 229 233 236 248

Vinter i permahagen

255 257 261 265 273 283 287

Skogshagen Nitrogenbindende planter Valurt – en naturlig gjødsel Dyrk i plantefellesskap 36 fantastiske planter i skogshagen Soppdyrking Permahagens medisinkammer Hvordan vedlikeholder man skogshagen?

Kan man leve av skogshagemat?

Høste og tørke Utnytt drivhuset om vinteren Det ultimate blåbærbed Bygg en pizzaovn Vinterens rotfrukter Trøffeldyrking Kastanjefestival Permakulturskoler Oppskriftsregister Om forfatteren

296

300 302

Et år i Kærbakkens Permahave

• I 2006 kjøpte jeg et hus på den danske øya Samsø uten anelse om hvilken skjebne jeg gikk til. Jeg skulle tiltre en stilling som administrerende leder ved Tranebjerg Skole, og jeg lette desperat etter et hus. Men absolutt ingen var brukbare. Tiden nærmet seg skolestarten i august, og jeg vurderte alt fra campingvogn til husbåt.

Men så ringte eiendomsmegleren for å fortelle om et hus som var mer et oppussingsprosjekt enn et innflyttingsklart hus. Jeg kjørte likevel ut for å se huset, og jeg var solgt med det samme. Huset var virkelig gammelt, et bindingsverkshus, der husdyr tidligere hadde bodd i den ene enden. Nå var huset pusset opp utvendig, og det tidligere fjøset var beboelig. Det var spor etter mår, rotter og mus overalt, og mange steder var huset uisolert og trekkfullt. Det valgte jeg å overse.

Taket og murene var OK. Mursteinene inne i huset var laget av tørket leire, som jo er et fantastisk bygningsmateriale. Stedet var blitt brukt som sommerhus i tolv år. Derfor var hagen tilgrodd med brennesle, skvallerkål og åkervindel. Tidligere hadde eiendommen også hatt et gartneri med tre store drivhus. De var nå tatt ned, og fundamentene var fylt opp med avfall og gamle gulvtepper.

Det jeg så, var en fantastisk eiendom som lå perfekt til i en liten idyllisk landsby. Huset lå fint til, langt fra havet og i le for vestavinden. Midt i hagen sto et eukalyptustre og et stort tempeltre. Her skal jeg bo, tenkte jeg. Hvis et eukalyptustre kan overleve her, hva finnes vel ikke av muligheter? Og slik ble det.

Først fem år senere da huset var renovert og hagen anlagt, hørte jeg om det som kalles permakultur. Jeg oppdaget da at jeg hadde skapt en ørken med gress­ plen, peoner, hortensia og rhododendron. Det var langt mellom insektene. Jeg måtte ta innover meg dette: Hvis jeg skulle virkeliggjøre drømmen om permakultur, ikke bare la det være en motegreie, måtte jeg forandre hele hagen. Bare trærne som bar frukt, fikk lov til å bli stående. Ørkenen ble erstattet av et ønske om velsmakende mat med nostalgi og større matvaresikkerhet, og gressklipperen ble solgt. Det handlet nå om å gjenopplive eventyret og skape landskap som kunne brukes. Hagearbeid skal være morsomt, men kan raskt bli en tung plikt når hagen ikke er innrettet for de sunne plantene. Heldigvis er jeg født på en planteskole, og design av hager har interessert meg siden jeg var ung.

Et år i Kærbakkens Permahave

7

Boken fokuserer på hvordan man kan starte og avslutte prosjekter, og den legger tilrette for en vellykket vekst og enestående landskaper.

Sidene i denne boken er fylt med hagedesigner som jeg har skapt og bygget i løpet av fem år. Selv om forslagene til design er laget for et areal som svarer til en stor hage til en enebolig, kan hageplanene som er vist i boken, lett tilpasses mikroarealer i landskapet eller på verandaen, skaleres opp til store gårdsområder eller tilpasses landskaper som allerede blomstrer. Eksemplene på design er verktøy der du kan bruke fantasien og leke.

Faktisk krever det bare vilje og interesse dersom du vil begynne å gjøre om jordlappen din til en spiselig oase. Du vil oppdage hvor lett og morsomt det er å bygge den spesielle konstruksjonen som kalles urtespiral, dyrke velsmakende sopper, designe en hage som vanner seg selv, bygge en pizzaovn, etablere en spiselig skogshage, velge ut og plante spennende frukter og forvandle høstens avling til de lekreste retter.

Denne boken er gjennomsyret av min kjærlighet til trærne og skogen. Skogen er det naturlige økosystemet i vårt tempererte klima. Hvis vi slutter å klippe, slå og pløye på et bestemt sted, vil stedet helt naturlig forvandle seg til skog.

Skogen er hjem for pattedyr, fugler, krypdyr, amfibier, insekter og sopper, og det er også her mennesker har hentet næring gjennom store deler av vår tid på planeten jorden.

Boken inviterer deg til å bruke naturen som læremester og følge denne etiske grunnregel: Ta deg av jorden, så vil jorden også ta seg av deg.

Prinsippene for permakultur kan anvendes i det minste byrom, på romslige gårdsbruk, i ørkenen, i fjellområder og i sumper. De kan tilpasses hvert sted, basert på naturens utgangspunkt og dine mål og ønsker. Mange av de tingene jeg beskriver, er inspirerende eksempler født av en permakulturdesign som jeg har sett kolleger utføre i alle typer uterom.

Denne boken vil hjelpe deg til å forvandle din lille eller store ørkenhage til noe saftig og produktivt, der du kan skape ditt eget blomstrende landskap som klarer seg selv. Du kan altså bruke mindre tid med gressklipperen og mer tid i hengekøyen. Boken har også oppskrifter, så du kan lære å bruke noen av dine nye, morsomme planter.

De grunnleggende ideene jeg beskriver, er fleksible; du kan legge til dine egne ideer og skape den balansen som passer deg. Hopp ut i det, gå til verks og finn ut hva som virker. Og fremfor alt: Husk å nyte den gode tiden i hagen. Gled deg over alle de spiselige plantene!

8

Et år i Kærbakkens Permahave

Et år i Kærbakkens Permahave

9

•

Introduksjon til permakultur

Hva er permakultur?

• Permakultur er et helhetlig designsystem for landskaper, oppfunnet og introdusert på slutten av 1970-tallet av to skogsarbeidere fra Tasmania, Bill Mollison og eleven hans David Holmgren. Med utgangspunkt i utfordringene knyttet til miljø og matvaresikkerhet utviklet de to mennene en etikk og prinsipper basert på urfolks kunnskap og observasjon av naturens mønstre. Det overordnede målet er å designe og vedlikeholde frodige, produktive landskaper. Bill Mollison og David Holmgrens oppgave var å skape stabile dyrkingsystemer – permanente systemer.

Det gjorde de som en reaksjon på industrialiseringen av landbruket etter andre verdenskrig. De så at utviklingen førte til økt forurensning av jordsmonn og vann, tap av biologisk mangfold og jorderosjon som vasket bort milliarder av tonn med fruktbar jord. Resultatet av arbeidet deres ble et utkast til en designmetode som ble kalt permakultur.

En permanent kultur og en bærekraftig fremtid Permakultur er et helhetlig designsystem med vekt på omsorg for jorden, for menneskene og for en rettferdig fordeling av ressursene. Godt permakulturdesign omfatter alle elementene i landskapet ditt og skaper en harmonisk, samarbeidende helhet. Den gir oss løsninger for en bærekraftig fremtid. I dag er den globale permakulturbevegelsen en reaksjon mot klimaendringer, forurensning, økte energipriser, økonomiske kriser og større globalt press på matvare­produksjonen.

Etter utgivelsen av boken Permaculture One i 1978 pusset Mollison og Holmgren tankene sine og utviklet dem videre. De bygget opp flere hundre områder med permakultur mens de skrev flere bøker om emnet. Bill Mollison underviste i over 70 land, og hans 72-timers designkurs samlet mange deltakere. Først på 1980-tallet utviklet tankegangen seg fra å handle om dyrkingssystemer til en mer omfattende designmetode for å bygge bærekraftige leveområder for mennesker. Midt på 1980-tallet var mange av de elevene han hadde utdannet, selv blitt vellykkede praktikere som begynte å undervise. Det betød at det på relativt kort tid ble skapt permakulturgrupper, -prosjekter, -foreninger og -institusjoner i flere enn 100 land.

12

Hva er permakultur?

Permakulturtankegangen har bevist at den er velegnet for å planlegge komplekse, bærekraftige systemer, og at den kan brukes under alle klima- og kultur­ forhold. Permakultur legger vekt på design og oppbygging av selvbærende økosystemer for matproduksjon til lokale behov. En av de grunnleggende filosofiene er regenerering av jorden og etablering designbaserte økosystemer, etter designer som også denne boken legger vekt på. Mangfold i produksjonen er også et nøkkelbegrep. Permakultursystemer yter flere ganger mer enn tradisjonell landbruksproduksjon fordi permakulturen produserer i fem til syv vertikaler nivåer.

Oppbygging av jorden med de riktige næringsstoffene er nøkkelen til en sunn og næringsrik matproduksjon, som ofte inneholder langt flere næringsstoffer enn tradisjonelt landbruk. Det brukes ingen plantevernmidler eller kunstgjødsel.

Permakultur-designere er utdannet av andre permakulturister og har sitt eget utdanningssystem med sertifikat og diplom.

Permakultur tilbyr det hittil beste alternativet til fremtidens matproduksjon fordi det bygger opp økosystemer som er selvdrevne og matproduserende med liten arbeidsinnsats. Det er i dag en av de absolutt raskest voksende bevegelsene i verden.

Permakulturens grunnlag I en viss forstand er permakultur en livsstil som er forut for sin tid og samtidig fører oss tilbake til tidligere slekters bærekraftige levemåter. Det betyr ikke at vi ikke kan leve bekvemt og utnytte moderne teknologi i en permakultur-livsstil.

Permakultur gir oss verktøy og teknikker samtidig som vi får en livsstil med sunn mat, komfortable boliger og fornybar energi og ressurser.

I motsetning til å leve som sløsende forbrukere som utarmer jordas ressurser for kommende generasjoner, handler permakultur om å opparbeide robusthet og kun bruke det vi har for hånden. Det handler om å bygge opp frodighet og overflod. Det handler om design og oppbygging av systemer i våre liv som arbeider sammen for å gi mat, vann og energi, om å gjenbruke avfall og gjøre livet lettere. Det handler om å gjøre disse systemene vakre og inspirerende – og samtidig gjøre livene våre sunnere og mer sammenhengende.

Hva er permakultur?

13

Permakultur kan i bunn og grunn defineres som en oppfyllelse av menneskelige behov gjennom økologiske og regenererende designer. Å begynne å tenke slik er en forutsetning for å kunne treffe sunne permakulturdesign-valg.

Miljøkatastrofer, oljemangel og pandemier vekker tanker om undergang og ragnarok. Vi blir bekymret og reflekterer naturlig nok over fremtiden. Vi må begynne å stille oss selv noen spørsmål: Hvilken retning bør vi, som samfunn, gå i? Hvordan vil valgene våre i dag påvirke fremtidige generasjoner? Finnes det alternativer til vår oppjagete livsstil? Finnes det en måte å leve ansvarlig på der vi ikke føler at vi ofrer det vi er blitt vant til? Permakultur oppfordrer oss til å utforske disse spørsmålene. Den tilbyr et sett etiske retningslinjer og grunnleggende prinsipper når vi skal velge hvordan vi skal forme livet vårt.

14

Hva er permakultur?

Hvorfor permakultur?

Hvis du ikke allerede er overbevist om at permakultur er veien frem, så prøv å svare på følgende spørsmål:

Økonomi: Vil du kunne kunne tilfredsstille dine grunnleggende behov hvis dine oppsparte midler, inntekt og eiendomsverdi plutselig stupte til en tiendedel av hva de er i dag?

Robusthet: Ville du ha klart deg dersom all samferdsel eller transport av ressurser som mat eller vann til ditt område ble avskåret i to uker?

Helse: Hvordan ville du hatt det hvis noen i familien din ble uhelbredelig syk av miljøforurensninger?

Klima: Ville folk i området ditt kunne trives hvis klimaet der du bor, ble uregelmessig med høyere temperaturer eller ekstrem kulde, orkaner og perioder med både tørke og oversvømmelser?

Når man svarer på disse spørsmålene, vil det fremkalle mange følelser som indikerer hvorfor permakultur kan være veien å gå. Her er mine svar: Ӱ Permakultur gjør det mulig for oss å ta kontrollen over livet vårt og lære oss de ferdighetene vi trenger for å passe på oss selv. Ӱ Den får oss til å tenke helhetlig. Ӱ Den tvinger oss til å tenke utenfor boksen og sette i gang en økologisk tanke­ gang som spør: Hva ville naturen gjøre? Ӱ Permakulturen er holistisk og kombinerer det beste innen alle designfelter. Ӱ Den gjør at vi føler oss knyttet til det stedet der vi bor. Ӱ Og vi trenger ikke en fancy universitetsgrad for å komme i gang. Alle kan gjøre det. Ideene er ikke formelbaserte, så ulike mennesker på ulike steder kan finne frem til ulike løsninger.

Hva er permakultur?

15

Permakultur-etikk

• Valgene i permakulturdesign er basert på noen få, enkle etiske retningslinjer. Etikken i permakultur er mye av det som skiller permakultur fra andre designer. Litteraturen om permakultur er generelt enige om de første to etiske retningslinjene, men den tredje kan variere litt. Det jeg tilbyr deg her, er den tilnærmingen jeg syns er mest nyttig i design­prosessen. Legg merke til at når én etikk ser ut til å være i konflikt med en annen, er det den første etikken som trumfer resten.

Den viktigste etikken: Omsorg for jorden Det er kanskje innlysende: Når vi designer permakultursystemer, er det aller viktigste å vise omsorg for jorden vår og være gode forvaltere av planeten. Vi har en interessere i å opprettholde funksjonelle økosystemer for vår egen helse og velstand. Jo mer vi skader økosystemene, dess dårligere luft- og vannkvalitet får vi og barna våre. Derfor må det å hjelpe, eller i det minste ikke å gjøre noen skade, stå sentralt når vi utarbeider landskapsdesignene våre.

God forvaltning av jorden betyr å bygge opp, beskytte og etterlate sunne, funge­rende økosystemer. Permakulturdesign har et kjempestort potensial i å regene­rere ødelagte landskaper. Slike landskaper mangler ofte biologisk mangfold, strukturell kompleksitet og robusthet overfor klimaendringer. Disse land­­skapene kan omfatte konvensjonelle åkrer, gressplener, eroderte områder, kompri­mert jord, forurenset grunn og plantasjer.

Omsorg for mennesker Permakultursystemer som vi designer, skal imøtekomme menneskers behov. I utviklingsland og storbyer kan vi se eksempler på at menneskers grunnleggende behov ikke blir tilfredsstilt. For disse menneskene kan miljøbevissthet ha lavere prioritet enn mat, vann og inntekt. Vi kan ikke forvente at mennesker legger vekt på miljøvern når deres grunnleggende behov ikke er dekket. Derfor skal systemene våre imøtekomme behovene hos mennesker. Ved å sikre at designPermakultur-etikk

17

løsningene våre oppfyller folks behov, tilbyr vi dem evnen og overskuddet til å forvalte jorden bedre.

Et eksempel kunne være at et design av en park i et lavinntektsområde inn­ arbeider mange områder med spiselige vekster. Så føler de lokale beboerne at de har lyst til å være gode forvaltere av denne parken, siden parken bidrar med å dekke behovene deres mer direkte enn hvis den kun besto av prydplanter og gress, som ikke ga dem noen håndgripelige fordeler. Økologi blir noe som angår alle, ikke bare de få heldige som ikke trenger å bekymre seg for mat, rent vann og sanitet.

Gjennom å utforme landskap som viser omsorg for mennesker, ønsker vi ikke bare å sørge for oss selv, familiene våre og naboene våre; vi ønsker å utvide denne omsorgen til kommende generasjoner. Dersom vi utvider etikken til å omfatte våre barn og barnebarn, begynner designene våre å se annerledes ut. Plutselig er det verdt å plante trær som ikke vil kunne høstes i vår levetid. Det blir mer fornuftig å ta fatt på den langsomme oppgaven med å bygge opp sunn, rik moldjord gjennom økologisk praksis enn å lete etter de raske, kjemiske løsningene. Vi kan tenke større, og vi kan sette i gang handlinger med konsekvenser som vil kunne merkes langt inn i fremtiden. Mange beslutninger som synes vanskelige, blir mye enklere når vi spør oss hvilken beslutning det er som best tjener barnebarna våre.

I et bredere perspektiv er mennesker og natur ikke så adskilte som vi ofte tror.

Vi er faktisk like mye en del av naturen som insekter, sopp eller frukttrær. Det er derfor omsorg for jorden faktisk betyr omsorg for mennesker også, og det er derfor det første etiske prinsippet, det om jorden, vinner hvis prinsippene noen gang ser ut til å være i konflikt.

Lik fordeling av overskuddet Det handler ikke bare om mål, men også hvordan vi kommer dit. De tilnærmingene vi velger, og den sammenhengen vi skaper med designbeslutningene våre, er like viktige som det endelige produktet. Denne tredje etikken fanger de andre etiske problemene vi ønsker å løse med designene våre. Den kan deles i to separate problemer: omfordeling av overskuddet og selvregulering av forbruk og vekst.

Med hensyn til det første problemet bør målet for de systemene vi designer, være å skape en stor produksjon. Vi vil jo alle mye heller leve i en verden av overflod enn i en verden av knapphet. Permakultursystemer skaper ofte et overskudd av mat, biomsasse, elektrisitet, tid og kunnskap. Hvis vi ikke håndterer overskuddet på en god måte, kan det bli mer til skade enn nytte. Derfor har vi

18

Permakultur-etikk

et etisk mandat til å omfordele overskuddet slik at de potensielle problemene blir snudd til elegante løsninger.

Det denne etikken egentlig handler om, er å ta overskuddet som et system produserer, og reinvestere det der det vil gjøre godt. Det kan bety at vi tar overskuddet tilbake i systemet, for eksempel kompostere matavfall som gjenbrukes som gjødsel i hagen, eller dele den med en annen som trenger hjelp til å yte omsorg for sin jord. Et annet eksempel er å gi av overskuddet ditt av frø eller planter. Ved å bruke overskuddet vårt til å oppfylle behovene til dem rundt oss, nyter vi flere fordeler. Hvis behovene hos menneskene rundt oss er oppfylt, lever vi i et samfunn preget av håp og stolthet snarere enn av desperasjon og apati. Alle former for overskudd fra systemet reinvesteres i omsorgen for jord og mennesker.

Selvregulering av forbruk og vekst krever at vi ser på atferden vår like mye som på designvalgene våre. Iblant krever de beste, grunnleggende designene endringer for å redusere forbruket.

Likeledes innser mange nå at et av de største problemene med kapitalismen er at den er basert på ideen om ubegrenset vekst. Kroppsvekt, befolkningstall og temperaturer – alt stiger eller faller for tiden. Vi trenger å utforme systemer med fleksibilitet for å nå en stabil tilstand. Vi ønsker absolutt ikke å fortsette med å utforme verden på en slik måte at den ødelegges fordi kontinuerlig vekst er målet.

Vi kan velge å bruke selvregulering til forbruk og vekst. Ellers vil naturen til syvende og sist gjøre det for oss – i form av epidemier, katastrofer eller hungersnød. Heldigvis har vi en evne til selvstendig tenkning. Vi kan som de eneste i Permakultur-etikk

19

dyreriket aktivt velge å regulere vår egen vekst og forbruk og dermed forsterke stabiliteten i systemene våre og unngå høy- og lavkonjunkturer. Å endre vår forståelse av vekst og forbruk er første skritt mot en bærekraftig levemåte.

Etikk for omstilling I noen få permakulturbøker finnes det en fjerde etikk. Jeg synes nettopp denne etikken er ekstremt viktig. Etikken for omstilling baserer seg på forståelsen av at ingen oppnår selvforsyning over natten. Omstilling tar tid. Rundt om i hagene finnes det mye maskiner, som for eksempel en bensindrevet gressklipper. Hvis man allerede har den, må man spørre seg: Hva er den største synden – å bruke den eller la den gå til spille? La den overveielsen være opp til den enkelte. Det er mange hensyn å ta. Det vi kan, er å undersøke om bruk av de hjelpemidlene vi har til rådighet, ikke er bærekraftige eller forurenser, og om det er en teknologi vi vil være avhengige av i det lange løp.

Med andre ord skal man vurdere: Kan man bygge om, reparere eller bruke denne teknologien til noe annet? Her finnes det mange muligheter. Vi treffer valg på ulike grunnlag; utenforstående vil sjelden vite hvorfor vi velger som vi gjør.

Omstillingsetikken gir den kompetente permakulturisten en sjenerøs inn­ stilling. Vennlighet er mer effektivt enn nedlatenhet når man skal invitere andre med på veien til et bærekraftig samfunn. Det er uklokt å se ned på en annen hvis komposteringen er mangelfull. Tilby i stedet nybegynnerne all den hjelpen de trenger for å gå de neste skrittene.

Ta de første skrittene selv – og ta vare på det du skal. Vær sikker på at din eksistens har positive ringvirkninger før du fokuserer på å hjelpe andre.

Vær varsom overfor personer som besøker et sted og høyrøstet uttaler seg om hvilke funksjoner som er og ikke er permakultur. Uten full forståelse av en gitt situasjon kan ingen dømme over en annens design eller sted, og særlig ikke hvis de uttaler seg om et prosjekt som fortsatt er under utvikling. Det er derfor vi gjerne sier at permakulturdesign tilbyr oss et perspektiv, ikke en forskrift.

20

Permakultur-etikk