Page 1

LAXMAGASINET LAXMAGASIN 1. UTG SEPTEMBER 2012

ET HUNDELIV Når tre hunder flytter inn i livet ditt - samtidig.

Fra rus til brus

Verena kastet bort livet sitt med fyll og narkotika. Så oppdaget hun livsstilen Straight Edge.

Får lommelønn av youtube Elever ved Laksevåg vgs. bygger seg store på nett.

1


LAXMAGASIN 1. UTG SEPTEMBER 2012

Editor’s note I dette nummeret av LAVMAGASINET tjener ungdom lommepenger på You Tube, og tatovører blir mobbet på open gate for tegningene de har på huden.

I

Av Iris Engen Skadal // iris.skadal@gmail.com

2

løpet av skoleårets seks første uker har elever i klasse 2MKD ved Laksevåg videregåande skole jobbet iherdig med å lage et felles magasin. Oppgaven var å lage en feature-reportasje på intet mindre enn 1300 ord, der de selv skulle finne frem til spennende ideer i Bergensområdet og realisere disse som både tekstmateriale, bilder og grafisk layout. Målet var å finne saker som kunne engasjere en målgruppe mellom 17-20 år, med geografisk tilknytning til Bergen med omegn.

fylt drømmen sin. Trevor Ambrose er for sin del fem ganger verdensmester i kickboksing og thaiboksing, men valgte å flytte til et av verdens fire land hvor sporten er ulovlig - Norge. Disse gutta står tilsynelatende i sterk kontrast til duskedamene vi får møte i denne utgaven, som svinger seg høgt og lander hardt i cheerleading-hallene i Bergen. Når det gjelder musikalske bidrag, byr denne utgaven på et dyptpløyende portrett av det unge bandet Violet Hill, før vi selfølgelig får et møte med byens store stolthet: buekorpsene. Videre går ferden til You Tube, via spåkreise til Malta, SOSbarnebyer, og gjennom tattoveringsstudio til bransjefolk som mener de blir mobbet for hudkunsten sin. Vi får også et innblikk i hundegalskap, hvordan det føles å endelig velge riktig yrke, og at kollektiv galskap lever i beste velgående på en internatskole for videregåandeelever på Voss.

I dette nummeret har elevene produsert stoff innenfor en rekke ulike tematiske områder. Når det kommer til helse- og livsstil, blir vi blant annet introdusert til trendy “Straight Edge”, der unge Verena forteller om den tøffe overgangen fra et liv med fyll og rus, til totalt avhold. Videre tester redaksjonens håndballstjerne ut nøyektig hvor trent hun kan klare å bli på bare to uker. Innblikk i kampen om karatesportens Sorte Belte gis i reportasjen om Ingmar, som etter 13 år fikk opp- God fornøyelse!


LAXMAGASIN 1. UTG SEPTEMBER 2012

S. 36 S. 37

S. 16

22

Innhold Fra rus til brus med Straight Edge En litt annerledes ungdomsklubb Kunsten å være tatovør En språkreise for livet Lommepenger på You Tube Det vanskelige yrkesvalget - og den gode beslutningen Et hundeliv Å flytte for seg selv, sammen med andre Et blikk bak gardinene i Bergens SOS barnebyer Duskedamer, eller? Når vokalisten forsvinn i ukesvis: eit portrett av Violet Hill Svart belte i karate Topptrent på to uker Venner for livet i Bergens buekorps Til Norge for å trene ulovlig kampsport

4 8 12 16 19 22 25 29 32 37 39 X X 44 48

Redaksjonen: Thea Marthinsen // Erlend Kristoffer L. Grønnevik // Jeanette Zuliani Avløyp // Christine Lundberg Larsen // Elise Andreassen Olsen // Silje Tønnesen Omdal // Daniel Christopher Jakobsen // Alexander Gudbrandsen // Kristine Hylseng // Peter Sjo // Ingeborg Franzen Hansen // Ingrid Sandvin // Veronica Bergstrøm // Adresse: Gravdalsv. 22 b, PB 24 Ytre Laksevåg, 5848 BERGEN Tlf: 55 34 98 50 Faks: 55 34 98 99 e-post: post.lav@post.hfk.no

3


LAXMAGASIN 1. UTG SEPTEMBER 2012

2


Fra Rus til Brus Peter Sjo - Peter.sjo.66@gmail.com

Verena kastet bort livet sitt med 2 år på fyll og narkotika. Nå lever hun en sunnere livsstil som hun mener flere burde prøve ut.

INNLEDNING Straight Edge er en livsstil som man finner i diverse subkulturer. Som oftest i hardcore miljøet. Siden Hardcore miljøet aldri har blitt sensasjonelt kjent, så har ikke denne livsstilen blitt så kjent heller. Men det er et stort konsept som krever en hel del selvkontroll. For det går nemlig ut på at man skal holde seg unna alkohol, tobakk og rusmidler. Hvorfor i all verden tenker du kanskje, men nettopp fordi mange mener at det ikke er vits å måtte ha noe og ruse seg med når de er på konsert. At det rett og slett går helt fint uten. Det er også noen som mener at å være vegetarianer fullfører livsstilen, men dette er et omdiskutert tema. HISTORIE Det hele startet på 80 tallet da bandet Minor Threat kom ut med sangen «Straight Edge» der sangen går ut på nettopp dette å

være avholds. Medlemmene i bandet valgte å ta avstand fra alkohol, tobakk og narkotiske stoffer av den grunn at de ikke så noe poeng i å måtte ruse seg for å kunne ha det kjekt på konserter. Eller bare generelt. De hadde også et tegn som de brukte på hånden når de spilte konserter og slikt, sånn at bartenderen der skulle skjønne at de ikke ville ha alkohol. Dette tegnet var en x. Tegnet x ble også brukt for mindreårige når de var på konserter.

ner alvor i det hun står for. Hun ville at tatoveringen skulle bli veldig stygg nettopp fordi hun har prøvd både alkohol, røyk og rusmidler. Derfor mener hun at hun ikke fortjener en rett og fin x.

VERENA Hele historien til Verena begynner med at hun flyttet fra Bergen til Skien når hun var rundt 14 år. Noe hun mislikte veldig sterkt. Hun forteller at hun kom inn i miljøer som var sterkt preget av alkohol, tobakk og rusmidler. Noe som hun fort ble påvirket av. Det var fak“Jeg følte meg egentlig aldri tisk en kompis hjemme i Skien” forteller hun. Derfor prøvde hun så ofte som av meg som mulig å komme seg tilbake til Bergen hvor hun hadde levd tatoverte den hele livet sitt. For eksempel når med en nål. hun begynte på folkehøyskole på Manger, en skole som ligger en liten time unna Bergen. Der Verena forteller at hun har ble hun utvist etter 4 måneder tatovert en x på nedre del av for å ha røykt hasj, og måtte overarmen for å vise at hun me- dermed flytte tilbake til Skien.

3


LAXMAGASIN 1. UTG SEPTEMBER 2012

Verena sin tatovering

Det beste ved denne livsstilen er at man slipper å bli sett ned på fordi man røyker/drikker

Hun forteller at det var da hun hadde et lite vendepunkt når det gjaldt drikkingen og røykingen. Hun la merke til hvor mye det gikk innpå både familie og venner, og dermed innså hun at denne livsstilen ikke tilfredsstilte henne. “På den tiden hadde jeg hørt om noe som het Straight Edge, men satte meg ikke inn i hva det faktisk var før jeg bestemte meg for å slutte, sier” Verena mens hun slurper i seg kaffe. Når hun hadde bestemt seg for å slutte fortel4

ler hun at det var utrolig vanskelig å legge om vanene sine. “Bare det og ikke kunne drikke på konserter eller fest, gjorde at jeg ble mindre sosial og mer usikker”. Hun forteller at de første månedene var helt forferdelige og at det gikk hardt inn på henne. Men etter hvert som tiden gikk og hun hadde fått vendt av seg disse vanene begynte hun å se lyst på livet igjen. Nå som Verena har fått baby er det en lettelse å slippe alt dette stresset, og at hun nå har muli-

ghet til å fokusere på datteren sin og gi henne det hun trenger. “På en måte syntes jeg det var bra at jeg i det hele tatt begynte, slik at jeg nå har et lite innblikk på hvordan det er og faktisk drikke seg dritings på en lørdagskveld, mens noen puffer i seg en joint” sier hun mens hun småflirer over minnene. Nå passer hun på at hun alltid har et glass med vann i hendene på konsert.“Egentlig er Straight Edge livsstilen ment for musikere, men med tanke på


Her sitter Verena når hun forteller om livsstilen

hvor mye jeg er med både musikere og hvor mange konserter jeg går på synes både jeg og andre Straight Edge’ere at det går greit og ikke drive på med musikk hvis man vil være Straight Edge.

er hun ikke helt sikker på, men hun kan tenke seg til at fristelsene ble for store. “Det var i hvert fall det som skjedde med et par av mine venner som var Straight Edge” Men selv om det er mange som har gått fra livsstilen vet hun at det fortsatt er mange i Bergen som er Straight Edge.

man skal gjøre ting som å drikke og røyke, nettopp fordi man er ungdommer. Men selvfølgelig, er det alltid noen ungdommer som respekterer en for det man står for, og ofte støtter en. Det siste hun sier om dette er at hun har ingen problemer med alkoMILJØ I BERGEN hol nå i ettertid, så lenge det er Verena forteller at i 2010-2011 innenfor en viss grense. Slik at var det ganske populært innenpersoner som har drukket en del for hardcore/musikk miljøet i REAKSJONER ikke kommer bort til henne og Bergen å være Straight Edge. Hun forteller at det ikke alltid prøver å tvinge i henne drikke Så man kan si at det var mote er like lett å få tilbakemeldinger eller slikt. Men til vanlig liker i denne tidsperioden. Hvorfor på livsstilen, med tanke på at hun å ha litt vin hjemme slik at det i det hele tatt gikk av moten mange ungdommer mener at hun kan servere gjester. 5


LAXMAGASIN 1. UTG SEPTEMBER 2012

- Sleng innom Hadde det ikke vært for tre-korset som henger på veggen, hadde Loddefjord kirke sett ut som en helt vanlig ungdoms-klubb.

BRUKER MYE TID PÅ UNGDOMMEN: Her er Olav Dørdal sammen med konfirmantene Cathrine (14) og Melissa (14).


Annen hver onsdag fra klokken syv til ti kommer årets konfirmanter for å samles i Loddefjord Menighet sammen med frivillige og ledere. - Sleng er for ungdommer som vil vokse og lære i troen på Gud, forteller Olav Dørdal. Han jobber som prest i Loddefjord kirke. Med kafe, der de kan lære å lage mat. Det er ett band, der konfirmantene lærer å spille instrumenter og sangene som blir sunget i kirken. Det er også en dramagruppe og andre aktiviteter til og underholder både konfirmanter og ledere. De kan også ta et valg. Om de velger å gå videre med Gud i sine liv og som ledere til neste år, for neste generasjon med konfirmanter. Opp gjennom årene har det blitt bare flere og flere ledere. Det kommer også flere ungdommer til klubben.

VELGER Å FORTSETTE VIDERE Det er vanskelig å se forskjellen på hvem som er konfirmanter og ledere. Den eneste forskjellen er lederne ser med avslappet ut og som om de hører hjemme i klubben. Konfirmantene Cathrine og Melissa har bare vært der to ganger, men vet allerede at de vil fortsette på sleng. De to jentene synes det er gøy å være sammen med jevnaldrende ungdommer. - Vi er her for å lære dere å bli bedre kjent med Gud (…) og at dere vil tro eller en gang kan si at dere tror på han. Bjørnar står foran i kriken og snakker selvsikkert inn i mikrofonen. Han forteller om det å være konfirmant, uskyldig og usikker. Forteller om å tro på Gud, valget om å

bli leder neste år. Så reiser alle seg. Noen av forsangerne foran sier at vi skal synge God I Lift Your Name On High. Sangen fyller den mørke kirken og gjør stemningen høytidelig. SLIPPE DAGLIGLIVETS STRESS Det høres et brak. Ett pingpong-bord har delt seg i to og en eldre gutt ligger ved siden av. Rundt han har noen konfirmanter og ledere samlet seg. - Det der er typisk Thor! Lasse Ellingsen har vært leder siden han selv konfirmerte seg i Loddefjord kirke. 21-åringen beskriver Sleng som ett sted hvor folk kan komme for å være seg selv. Det er et samfunn med dører som er åpne for enhver som ønsker kjennskap med Gud. Fra et stressende dagligliv skal man kunne komme til >


LAXMAGASIN 1. UTG SEPTEMBER 2012


SNILLE FOLK OG GOD MAT: Gina (17) Og Lasse (21)

LEDERE: Lasse, Lasse, Miriam og Bjørnar sitter og nyter en kaffe etter gudstjenesten

Loddefjord for å bli kjent med troen på faderen vår. - Det er også god fruktsalat! Det tilføyer en smilende jente, med navn Gina. Hun konfirmerte seg også i Loddefjord og har vært leder i noen år.

Sleng er et trygt sted for mennesker til å bli bedre kjent med Gud

konfirmantene ser spent på Olav. - Hvem skyter jeg nå? Pang, pang, pang. Han former hånden som et gevær og peker rundt i rommet. Så fort at de nesten ikke klarer å følge med. Det blir høye stemmer mens alle prøver å finne ut av leken. Olav har jobDe har satt stolene i en ring. Alle bet med barn i mange år og liker

dem godt. Det er noe med at de får han til å føle at han gjør noe viktig. Olav vil at ungdommen skal føle at de betyr noe. Det er ingen som skjønner leken, og han skyter igjen. - Meg. Det var meg du skjøt! En gutt, ganske liten for alderen, sitter og peker på seg selv.


LAXMAGASIN 1. UTG SEPTEMBER 2012

KUNSTEN Å VÆRE TATOVØR Av Marie Irgens Jensen // mariejensen_94@hotmail.com

Den unge Annlaug Maria Tolo ble misfornøyd med sin første tatovering. Da bestemte hun seg for å tatovere selv.

ANNLAUG stikker nålen inn i huden på kunden foran seg. Hun var nitten, kunststudent, og allerede en kapabel tegner da hun tok sin første tatovering i England. Denne tatoveringen er grunnen til at hun selv er tatovør. - Jeg hadde med en strektegning av motivet jeg ville ha. Han trengte bare å kjøre det gjennom en stensilmaskin, så hadde han motivet klart. Likevel, klarte han å rote det til, forteller hun. Tatovøren var ingen kunstner, og lite forklaring på hvordan hun skulle behandle tatoveringen, resulterte i en flekkete tatovering. Dette fikk Annlaug til å tenke «kan han, kan i hvert fall jeg…» Hun tok med tegningene 2

sine til tatovøren, og han opp- ler at hun fremdeles treffer på fordret henne sterkt til å prøve seg. menn som gir uttrykk for at de ikke vil tatoveres av en kvinne. MANNSDOMINERT YRKE - Men det er også mange menn Nå har hun tatovert i åtte år, og som synes det er mer behagelig å jobber på studioet Let’s Buzz bli tatovert av kvinner. De blir mer Tattoo i Bergen. Tidligere har avslappet. Det har med naturlige hun også tatovert i Spania. Der instinkter å gjøre, sier hun. har de en helt annen kultur og Tatoveringsmiljøet har lært henne strengere kjønnsroller. Kvin- å bli tøff. Man må tåle å bli glodd nelige tatovører er ikke vanlig. på. Man må klare å glo litt tilbake, - Menn kunne komme inn i stu- og rett og slett be folk om å holde dioet, se på meg, og be om å få sn- kjeft. Hun mener det er berikende å akke med sjefen. Jeg svarte at de jobbe i et så mannsdominert yrke. kunne snakke med meg, for jeg var også tattovør. Dette fnyste mennene « S U G A R P U F F » av. De skulle da ikke bli tatovert -Kvinnelige tatovører tilfører av en dame, forteller Annlaug. tatoveringsbransjen mer mangfold. Slike holdninger er det mindre Kvinnelige og mannlige tatovører av her i Norge, men hun fortel- har ofte forskjellige kvaliteter ved


3


LAXMAGASIN 1. UTG SEPTEMBER 2012

Jeg ble skjelt ut på åpen gate i Tyskland fordi jeg har «ødelagt» huden min.

evnene sine. Der en mann er flink til å utføre store tribal-tatoveringer, er kanskje en kvinne helt suveren på intrikate motiver som krever mye tålmodighet. Menn og kvinner har forskjellig stil, og det speiles i tatoveringene deres. Kvinnelige tatovører forstår også kvinnelige kunder bedre enn mennene gjør. Kvinner kan nok lettere gi en tatovering et feminint uttrykk, dersom kunden ønsker det. Men Annlaug mener det er bra at ikke alle tatovører er damer. - Hadde det kun vært jenter som tatoverte, så hadde det blitt altfor mye rosa bier og «sugarpuff», smiler hun. SKJEVE BLIKK Selv om tatoveringer i dag bare blir mer og mer akseptert, er det ikke alle som er helt positive til idéen om å fylle huden med blekk. Det spiller ikke noe rolle at det er andres hud det er snakk om. Den unge tatovøren forteller at hun får mange skjeve 4

blikk, og mye oppmerksomhet for tatoveringene. I følge Annlaug, er folk uten tatoveringer, eller bekjente med tatoveringer, generelt mer skeptisk til dem, og hun får ofte spørsmål om tatoveringene hennes betyr noe. KJEFT PÅ GATEN - Jeg ble skjelt ut på åpen gate i Tyskland fordi jeg har «ødelagt» huden min. Det er et ganske konservativt land, selv om tatoveringer er veldig utbredt i enkelte grupper. Annlaug har hele tiden øynene på tatoveringen hun holder på med mens hun snakker. Hun sier at tatoveringene fungerer som et filter på folk. Hvis man er åpen og positiv til tatoveringer, er man gjerne en åpen og vennlig person. Mennesker som dømmer andre fordi de har tatoveringer, gir et mye dårligere inntrykk av seg selv. - Jeg mener det nesten er en form for rasisme. Man dømmer faktisk folk for slik huden deres ser ut. Det

viser hvor overfladiske vi er i dag. Reaksjonene blant de eldre, er blandet. Det finnes de som er sjokkert over tatoveringene, og som overhodet ikke forstår hvorfor noen vil gjøre slikt mot seg selv. Men Tolo forteller at hun også møter på eldre, bergenske damer som synes at «gu’ kor spennende!» det er med tatoveringer. Hun forteller at hun aldri har vært en rebelsk jente. Tatoveringene ble hennes måte å rebellere på. - I eksklusive butikker, får man ganske mange blikk. Det er som om de lurer på om jeg har råd til noe der, liksom. Man føler at man ikke passer inn. Slik er det om man flyr på business class, også. A L L E M A N N S E I E - Tatoveringer blir mer og mer vanlig, og trendene forandrer seg stadig. Tidligere ville man ha små tatoveringer som var lette å skjule. Nå har det snudd helt. Tatoveringer er ikke nødvendigvis


PIN-UPDAMER: Annlaug forteller at hun alltid har likt å tegne damer, noe som gjenspeiler seg i tatoveringene hennes.

forbundet med det harde rockereller motorsykkelmiljøet, lenger… Nå skal tatoveringene være store og synlige. Jo større, jo bedre. Den stereotypisk «vanlige» mannen i gaten kan like gjerne ha fulle «sleeves», forklarer Annlaug mens hun forsetter å skyggelegge pin-up tatoveringen hun holder på med. Navnet sleeve kommer fra det engelske ordet som betyr erme, og er tatoveringer som dekker store deler av armen, slik som et gensererme.

fin måte å uttrykke noe på, sier hun. Hun forklarer at hun har navnet til en eks tatovert på kroppen sin, men det er ikke noe hun angrer på. Det kommer alltid til å være en del av hennes historie, og det er ikke noe å gjøre med det. Historien hennes er permanent, slik som tatoveringen. Selv liker hun best å tatovere små til mellomstore fargetatoveringer, og halvrealistiske pin-up jenter, slik som den hun holder på med på kunden hun har foran seg. - Jeg har alltid likt å tegne damRITUELL HANDLING - Skrift er, sier hun og peker på veggen. er et motiv som har tatt seg vel- Den er full av flotte tegninger av dig opp. Mange velger å tato- disse damene hun snakker om. vere proverb eller et slags motto - Pin-up damene kan være så store på huden sin, forteller Annlaug. de bare vil, og i svart-hvitt eller Hun forsetter med å si at i ste- farge. Jeg liker alle, smiler hun. det for t-skjorter med tekst på, tatoverer vi det på huden. Det er YRKET FRAMSTILLES FEIL vanlig med navn på familiem- TV-programmer som LA og Miedlem, eller gjerne kjæresten sin. ami Ink, som handler om tatover- Det tar på en måte plassen til en ingsstudioer, framstiller yrket rituell handling. Det har vi ikke så hennes helt galt, mener Annlaug. mye av, lenger. Jeg synes det er en - Det er ikke en «bitchfest». Det er

ikke dyre biler, krangling og slåssing. Det finnes en bakside av det livet som blir vist på TV. Tolo misliker at de ikke får fram det harde arbeidet det er å være tatovør. ÅPNE SÅR Som tatovør er man svært utsatt for slitasjeskader, og det er ikke helt uvanlig at man som tatovør blir arbeidsufør. I tillegg bruker en tatovør i nesten mer tid på å vaske etter kundene, enn de gjør på å tatovere dem. Tatoveringer er som åpne sår, så det at kundene blør, er ikke overraskende for mange. Annlaug har opplevd at kunder har spydd, og til og med tisset, i stolen under påkjenningen av nålen. Det er ikke den mest glamorøse siden med jobben, akkurat. Skal man være tatovør, er det fordi man elsker kunsten, og ikke den fete lønnen, legger hun til. - Men jeg er en stor fan av programmene, altså. De framstiller tatovering som kunst, og det er et flott perspektiv. 5


- EN OPPLEVELSE FOR LIVET! Av Kristine Hylseng / khylseng@hotmail.com

Vennskap, intriger og kjærlighet. Trine og Kristin reiste på eventyr til Malta! MENS VI GÅR BORTOVER grusveien rundt Liavatnet, mimrer Trine og Kristin tilbake til språkreisen: - Jeg savner våre fantastiske gruppeledere Birthe og Gitte. De var så morsomme og gøyal, fant alltid på så mye tull, forteller Trine. -­Jeg savner mest folkene. Vi ble kjent med så mange nye mennesker, legger Kristin til. Har dere fortsatt kontakt med dem? -­Vi har en facebook gruppe der vi

oppdaterer hverandre inni mellomom hva som har skjedd den siste tiden.Vi snakker jo selvfølgelig også om språkreisen og hvor gøy vi hadde det. I begynnelsen delte

Trine og Kristin er begge 17 år. I fjor reiste de på språkreise til St. Julians i Malta med EF Språkreiser. Opplevelsene, menneskene og været var fantastisk.I tre ukerbare lekte de seg og hadde det gøy. Vi ble veldig -­Trine møtte faktisk en gutt der, sier Kristin mens hun ser bort på gode venner Trine og ler. -­Richard heter han.Vi ble veldig vi mange bilder med hverandre så gode venner, men aldri kjærester. vi kunne se tilbake og kanskje se Han bor i Kristiansand og jeg i Berbilder vi aldri hadde sett før. gen, det kunne aldri ha funket. Jeg

1


LAXMAGASIN 1. UTG SEPTEMBER 2012 DYR REISE Å reise på språkreise kan være veldig dyrt. Trine og Kristin måtte begge betale reisen sin selv, og måtte legge ut hele 20 000 kroner pluss lommepenger. Til sammen ble det hele nesten 30 000 på hver av dem: ­- Det ble ganske dyrt. Men etter de fine opplevelsene som vi hadde, og alt det gøye vi fikk oppleve, syntes jeg definitivt at det var verdt det, sier Trine.Det var tre helt fantastiske uker! De brukte begge konfirmasjonspengene sine på reisen: - Jeg fikk litt penger av besteforeldrene mine som jeg kunne shoppe for. Men eller sbetalte jeg det meste selv, sier Trine. -­Jeg har en jobb, så jeg sparte opp litt penger som jeg brukte på mat og klær. SKOLE Under oppholdet måtte Trine og Kristin gå på skole fem dager i uken, fire timer for dagen. Selv om timene ikke var lange, virket det ofte sånn. Klasserommene var varme og klamme, fire timer kunne fort virke som åtte. - Skolen var utrolig kjedelig! - Å?, legger Trine til. Jeg syntes ikke den var så gale jeg! Det var varmt, men jeg havnet i den beste klassen. Jeg tror vi hadde det mye gøyere enn de andre fordi vi hadde så mye leker. Siden det var en del i klassen som kom fra forskjellige land fortalte vi ofte de andre om hva som var normalt i vårt land og hjemby. Men ellers må jeg innrømme at det var litt kjedelig til tider. Det høres ut som om dere har hatt det veldig fint! Var det ikke noe negativt med reisen eller oppholdet? - Nei, sier Kristin fort uten å tenker seg om. Eller jo! Det var ikke skikkelig vaskemaskin der. Den var

2

SØT KJÆRLIGHET: Trine og Richard møttes på språkreise i Malta.

veldig gammel og ekkel, også var det veldig dyrt. - Vi vasket heller klærne våres i vasken. Vi følte det var mye bedre.

noen jenter som hadde hatt en veldig dårlig opplevelse når de var i Malta. Hotellrommet deres var skitne, ekle og ting fungerte ikke skikkelig. Men heldigvis endte vi SKITNE HOTELLROM på et hotell som var perfekt plasSelv om de to jentene hadde hørt sert, og jeg var storfornøyd med mye om negativt om språkreiser rommet våres. og dårlige opplevelser, valgte de - Jeg tror faktisk vi fikk det største, om jeg ikke husker feil. Det var Skolen var veldig greit, sier Kristin med et utrolig kjedelig! stort smil. Utenom å sole seg, shoppe og spise på restauranter hver dag, hadde EF også opplegg fortsatt å reise. Trine spesielt var de kunne være med på. Blant annet veldig spent på hotellet og hotel- kunne de dykke på åpent hav, reise lrommene: på heldagsflukter og vindsurfe: - Jeg hadde lest en artikkel om - Jeg syntes noen av turene var


SPEEDBOAT MED TUBE: En av dagene var jentene på tur i tube på sjøen. De fikk et stort sug i magen, forteller jentene. F.V Marte, Trine og Kristin.

“ litt kjedelige, sier Kristin med et skeivt smil. - Det var de! Men husker du ikke på sankthansaften når vi tente et stort bål på stranden og hadde allsang og danset? Det var jo utrolig koselig, forteller Trine mens hun ser bort på Kristin.

Det er en “once in a lifetime experience” volleyball og fotballturneringer:

også, men det blir ikke det samme. Trine tenker seg om: - Vi jenter vant faktisk over gut- - Det er jo ikke det samme uten tene på fotballturneringen. Det var de folkene fra i fjor. Men vist jeg utrolig gøy, sier Trine mens hun skulle ha reist, ville jeg ikke ha redrar luggen bak øret. ist til Malta igjen. Det er en ”once in a lifetime experience” som de VILLE REIST PÅ SPRÅKRE- kaller det. Jeg vil ikke ha noen anISE IGJEN dre minner der enn de jeg har fra Blant annet var også jentene og - Det ville jeg, så absolutt! Og jeg sommeren 2011, forteller hun. besøkte en av Maltas fineste stren- anbefaler det virkelig til andre der, reiste og så den blå lagune og jenter og gutter på vår alder. kjørte speedboat. De hadde også - Jeg vurderte veldig å reise i år

3


LAXMAGASIN 1. UTG SEPTEMBER 2012

17-ÅRINGER TJENER PENGER PÅ YOUTUBE Daniel Christopher Jakobsen / Daniel-dc-94@hotmail.com

Alle kan lage videoer, men ikke alle kan gjøre det til en karriere. Ungdommer på videregående skole har allerede begynt å tjene penger på dette.

ELEVER PÅ LAKSEVÅG Youtube er kjent for å være en videodelingsside, men det er mer til det. Det går an å finne alt mulig på denne siden og det går an å tjene penger. På Laksevåg videregående skole er det to elever som nettopp driver med dette. De har et såkalt Youtube partnerskap, som gir dem flere muligheter og verktøy når det kommer til kanalen deres og nettopp denne anledning. - Dette er en måte jeg kan bygge framtiden min på, sier Vladi tankefullt.Men en slik kanal er ikke noe en kan få sånn uten vi2

Den beste måten for norske å få partnerskap på er å gå igjennom nettverk som hjelper «youtubere».|

dere. Vladi og Maron, har jobbet seg opp til å få et partnerskap. De har lugget ut videoer en god stund og har deretter blitt oppdaget av nettverk som hjelper «youtubere» med å få seg partnerskap. - Du er nødt til å ha rundt 500-750 seere hver dag for å få partnerskap. Så det er ikke så enkelt, forteller Vladi. - Jeg tjener mer penger jo flere seere jeg har. Akkurat nå tjener jeg mellom 1000-2000 kr. i måneden, forteller Vladi ments han smiler.


VLADI LAGER SPEED ART Vladi Eriksen (16 år) driver med noe som kalles speed art. Dette er videoer av ham når han lager grafiske kunstverk. Dette begynte han med når han gikk i tiende klasse. I begynnelsen var det bare noe han likte å gjøre på fritiden og dette var noe vennene hans likte, så de ville at han skulle lage mer. Før han tenkte på Youtube var dette noe han hadde tenkt til å ha i sin portefølje. - Men så begynte venner å spørre om jeg ville legge det ut på Youtube som speed art, forteller han. Han tenkte dette var noe han også kunne bruke i sin CV senere. Et-

terhvert så har han bare fått flere seere og abonnenter. Han har blant annet vært med på konkurranser og bygget seg opp på den måten. I mai 2012 ble han kontaktet av Fullscreen et Youtube nettverk som hjelper folk med å få partnerskap. MARON GJØR LITT AV HVERT Det finnes også andre måter å bli kjent på. Maron Dokken (17) driver med mye forskjellig som han har blitt kjent for. Blant annet videoer av når han spiller, animasjoner, musikk og sketsjer. Han begynte med å lage en «tutorial» som sin første video. Denne videoen var noe han deltok med i en konkurranse. Også har han bare fortsatt

derfra. - Det som fikk meg mest til å fortsette var all tilbakemeldingen jeg fikk, sier han. Noe som er viktig når du holder på med Youtube er fansene dine. De som ser på videoene dine gir deg gjerne tilbakemelding og kanskje mange oppmuntrer deg til å fortsette. I tillegg til å lage videoer for kanalen sin så er han også med i flere konkurranser. Det er gøy og det er samtidig en god mulighet til flere seere og premier. Så klart er ikke det bare fans som gir tilbakemelding men også noe som kalles «haters».Dette er folk som mest er der for å klage og ødelegge for «youtubere».


LAXMAGASIN 1. UTG SEPTEMBER 2012

Det de gjør er å legge igjen fornærmende kommentarer og merke videoene med «dislike», men det er ikke bare en negativ ting, sier Maron. Det de gjør er også å gi flere seere og kommentarer som drar videoene til Maron lenger opp på listen på Youtube! Selv om det kan være litt demotiverende å se disse kommentarene så er det en bra ting fortsatt. THERESE LAGER SPEED DRAWING Det er flere folk som ønsker å få tak i partnerskap men har ikke kommet så langt. Therese Saksvik (17) er en av de som også går på Laksevåg vgs. Hun driver med tegnevideoer. Der du ser ovenfra 4

mens hun tegner i oppsport fart. Det er det samme som speed art bare det er kalt speed drawing. Hun har veldig lyst på partnerskap men er fortsatt nødt til å jobbe med det. Hun begynte med dette i 2009 og har siden fortsatt med det. Den aller første videoen hennes er fortsatt den mest sette av alle videoene hennes. Det er en video der hun tegner et portrett av vokalisten i Black Veil Brides. Siden den ble så populær ble hun interessert i å lage mer. Igjen så er det fansene som har mye å si på motivasjonen. Hun fikk masse positiv tilbakemelding som fikk henne til å fortsette. Nå fortsetter hun med å lage tegnevideoer av det hun selv

‘‘

Uten tilbakemeldingene hadde jeg nok ikke fortsatt med det, sier hun med en

vil tegne og av ting som fansene vil at hun skal tegne. En ting hun også håper på er at noen vil kjøpe tegningene hennes. Dette er også en måte man kan tjene penger på Youtube. Om det så er tegninger, grafiske illustrasjoner eller noe annet så finnes det personer som vil ha det du lager.


Butikk, eller skole? Av Jeanette Z Avløyp // jeanette@avloyp.no

Hun har et liv, flere veier i livet og mange muligheter, men bare en av veien var rett for Sissel Rødbotten (27) som nå jobber som barneskole lærer på landet.

DET ER GANSKE VANSKELIG Å VELG hva en har lyst å bli når en ikke kjenner til noe annet yrke en det foreldrene har og det de gjør. Så en del følger i demmes fotspor og blir f.eks. tannlege slik moren var eller bilmekaniker siden det var det faren var, men dette stemmer jo ikke alltid. Sissel (27) tok enn annen vei en sine foreldre. - Da jeg var yngre trodde jeg at butikk var min ting og at jeg ikke ville går mer på skolen, men framtiden skulle vise noe annet, forteller hun stolt. I butikken var det kjempe kjekt når du hadde noe å gjøre på, men som oftest var det veldig mye dø tid og det ble til tider veldig kjedelig. Så kom sommeren og hun hadde ikke noe stor trangt til å gå tilbake til butikken så da lott hun tanken begynne å fly om hva hun hadde lyst til å bli. - Jeg har alltid likt lange ferier så jeg begynte å tenke på hvilke

ryker som hadde mest ferie. Var det noen ryker som hadde mer enn andre, også slo det meg. Lærer for barneskolen er jo prefekt, Sissel små rødmer og lar blikket farer over gulvet. EN NY VEI Da Sissel startet på høgskolen i Bergen var det 99 andre studenter som også hadde tro på yrke som barneskole lærer, men etter fire år hadde noen strøket og mange andre hadde bare funnet ut at lærer ikke var noe for dem. Da de gikk ut fire år sener som fullverdige lærer var det bare 50 som hadde klart seg. Sissel var ikke den sterkest faglig, men hun forteller at de som ville klarte alt sammen, for studiene du velger selv var interessant. - Det som var fint med lærer høgskolen i Bergen var det at bare etter noen måner fikk vi gå ut i praksis å se om dette virkelig var noe for oss

eller ikke. Det er jo ikke alle som kan like det det samme yrket så de gikk vel over på noe annet, sier hun trekker lett på skulderen. Sissel mener at når man først har valgte et fag selv og når ingen andre har vært med på å avgjørelsen blir faget mye mer interessant. Man har da ikke blitt fortalt at dette må du gjør for å lykkes i livet eller noe sånt. Å bli lærer på barneskolen var noe hun slev ville, ikke noe staten hadde bestemt. Hun mener selvfølgelig ikke at barne- og ungdomskolen er viktig, men det hadde nok vært gøyere å gå på skolen vis du fikk velg mellom noen fag. Når man begynner på videregående velger man jo hvilken linje man skal gå, men kan da enda ikke bestemme fult hva enn vil gå på og lære mer om det man selv vil lære. Det er jo flere som bytter linje etter et år med totalt skive bo på linjen de valgte. 3


LAXMAGASIN 1. UTG SEPTEMBER 2012

“ 2

En av de beste tingen med høgskolen i Bergen var den at etter noen måner fikk vi gå ut i praksis å se om dette virkelig var noe for oss eller ikke.”


LAXMAGASIN 1. UTG SEPTEMBER 2012

BILDE TEKST: En trøtt trede klassing, som har hatt en lang dag på skolen.

BARNESKOLEN PÅ LANDET Stemningen mellom elvene på en liten barneskole langt ute på landet er i godt humør etter en langhelg. De fleste husker vist at klærne skal henges pent opp før de går og hilser på Sissel som står i døren å hilser tilbake på alle sammen. Litt snakking blir det jo når femten små elver skal finne plassen sin, men når Sissel kommer fram blir det så å si helt stille. Vær første time skal de sammen finne ut hvilken dag der er, hva datoen er og hva måned vi er i. Når hun spør dem hvilken dato det er så spretter fire-fem armer høyt opp i været og det samme skjer når hun spør hvilken måned der er, men når hun skal spørre hvilken dag det er så har over halve klassen en arme i været og. Sammen finner de ut at det er den 11. september, og at dagen er tirsdag, men siden den tredje klassen 4

er nynorsk skal de vite at dagen heter tysdag. - Selv om jeg har bokmål som hoved mål, så fikk jeg til delt en nynorsk klasse fordi hadde for mange bokmål lærer og for få klasser til dem, men jeg kjempe glad i den lille klassen min og siden de ikke har begynt fult med rettskriving og veldig vanskelige ord så går det veldig bra forteller hun lavt melt mens elevene jobber. Skole pc-ene og skjermene som første- og andre klasse fikk for tielleve år siden brukes enda på vise skoler rundt om kring i Norge. Selv om de ser ut som murstein fra 1946 og ikke er særlig raske av seg, Sissel rister lett på hode mens hun stryker over den ene tastaturet. - Det kunne jo vært greit med noen pc’er som ikke hadde trengt 2 timer på å starte opp. Elevene hadde ikke hat vondt av å lære seg litt

pc, selv om de sikker alt kan mer en meg. Vi kunne ha brukt gyldendal. no, men det kommer nok ikke til å skje med det første, vi får ta det som det kommer å håpe på at kommunen skjønner at vi trenger litt mer penger til skolene. Det er jo ikke alle skoler som har slike PCer som dem Sissel har i klasse rommet sitt, men dessverre er det veldig mange skoler som har det sånn. Selv om PC ikke er dødsviktig så hadde det jo vært greit å la elevene få bruke internett på dem som er bra og lære rikt. For jo forter små barn lærer at nettet å kan være farlig jo bedre. Selv om de også skal lære gleden av hvor mye info enn kan finne på netter, dette sier Sissel før hun forsvinner ut av døren og ut av klasse rommet sitt.


“Hundegal” Av Christine Lundberg Larsen / christinelula94@hotmail.no

19 år gammel, hundegal og 3 hunder under samme tak. Som 8 åring fikk Monica Hordvik hund for første gang, og holder fortsatt på med hund den dag i dag.

1


LAXMAGASIN 1. UTG SEPTEMBER 2012 FAKTA

Chihuahua er en hunderase som stammer fra et område i Mexico som har samme navn. Chihuahua er en sylindrisk, kompakt og muskuløs, men svært liten hund. Hodet er ganske rundt og skallen er nærmest epleformet. Den har trekantede, spisse ståører. Chihuahua er lengre enn den er høy og kommer i 2 varianter, korthåret og langhåret. Den korthårete varianten er den mest vanlige. Den langhårete har middels lange bølgete dekkhår. De mest populære fargene på chihuahua er lys brun, sjokoladebrun, hvit, kremfarget, sølvgrå, rødbrun og sort. Chihuahua ble i utgangspunktet brukt som vakthund. Derfor kan en chihuahua fort bli gneldrete uten riktig oppdragelse. Chihuahua er en praktisk og svært sosial hund, men den har også rukket å bli en populær utstillingshund. Rasen kom til Norge omkring 1960tallet.

Lille 7år

2

Som 8 åring fikk Monica hund for første gang. Det var en såkalt familiehund, denne hunden var av rasen Cavalier King Charles Spaniel ved navn Tito på 9år den dag i dag, Tito er en hvit og brun hund, som alltid er glad og blid. Etter hvert som årene gikk fikk hun en korthåret chihuahua ved navnet Lille på 7år den dag i dag. Lille er svart og hvit/ brun/beige i pelsen. I desember 2011 fikk hun seg en hund til.

Siden den gang har jeg blitt mer hundegal

En langhåret chihuahua ved navnet Arnie på 1,5 år, Arnie er hvit og beige i pelsen. Hun har hele sitt liv alltid vært glad i dyr og spesielt hunder, men den ordentlige hundeinteressen hennes kom ikke før hun var 14 år gammel, og per dags dato har hun 3

hunder og en kanin. Tito, Lille og Arnie heter hundene hennes, og kaninen heter Tassen. Det er først og fremst gleden som gjør at jeg liker denne interessen så veldig godt. Det er ingenting som er så herlig som å komme hjem fra en lang og slitsom dag på skolen til 3 spinnville hunder som er glade for å se deg, og som angriper deg når du kommer inn døren hjemme. Gleden man får når man klarer å gjøre noe sammen, når


FAKTA

Cavalier King Charles Spaniel er en liten selskapshund av britisk opprinnelse. Ifølge Norsk Kennelklubb var den Norges mest populære hund i 2010. Det lange navnet gjør at den gjerne omtales kun som Cavalier. Den var opprinnelig en jakthund som jaget med lukt og syn som sine viktigste sanser, men popularitet innen sositet og kongelige kretser gjorde den til en av alt viktigere selskapshund med årene. Cavalieren er en avbalansert hund som tilpasser seg et nesten hvilket som helst miljø. Cavalier King Charles Spaniel var opprinnelig en jakthund som ble benyttet til jakt på fugl, men i dag er den først og fremst en populær familiehund. Rasen er en meget populær utstillingshund. Monica, Lille, Tito og Arnie

man får resultater av all treningen, påpeker Monica mens hun snakker om hvor utrolig sosialt det er å drive på med hund. Og at man har en som alltid drar deg med på tur i uansett hvilket vær det er, uansett hvor lat man er og at man ender alltid opp med å slå av en prat

Arnie 1,5år 3


LAXMAGASIN 1. UTG SEPTEMBER 2012

2


Hjemme bra,

men ikke lenger alene Av Ingeborg Hansen // ingeborg.f.hansen@gmail.com

Nå må kjøkkenet ryddes selv, og man kan legge seg når man selv vil. På internatet blir ungdommene selvstendige.

Tjuefem elever bor på hvert sitt rom. De deler fire kjøkken, åtte toalett og dusj, og alle bor sammen på internat på Voss. Det er som sommerferie året rundt, sier Luiza Kowalewska (17). –Det er kjempekjekt! Ali Ahmad (22) er helt enig i det Luiza sier. - Det er en unik og flott gjeng som bor her og vi har det veldig kjekt sammen, smiler han. - Selv om jeg av og til blir banket av jentene da, nå ler han og ser bort på Luiza. De begynner å le høylytt begge to, og Luiza gir Ali en hard dytt i skulderen. NÅR ELEVENE flyttet inn på internatet, fikk de beskjed om at det kunne komme kontroll på rommene deres. At en lærer eller lignende kunne komme og se at de hadde orden på rommene, men

ingen av dem har opplevd dette, og de forteller at det ikke skjedde i fjor heller. Det er to brannvakter og en lærer som også bor på internatet. Noen må jo passe på, forteller elevene. – Det skal være rolig etter elleve, så da bør vi ikke spille så høy musikk. Også er det de som låser dørene klokken ti, så ingen andre enn oss som bor her kan komme inn, forteller Thea MelumHansen (17). MUSIKKEN er høylytt på flere av rommene, så det runger ut i den lange gangen og helt inn på kjøkkenet hvor vi akkurat har spist middag. –Selvfølgelig spiser vi hurtigmat av og til, men jeg synes faktisk at de som bor her er flink å finne på ting å lage til middag, forteller Thea. To ganger har de

laget felles måltid, med mange fra internatet. Det er veldig koselig og absolutt ikke så dyrt. Selvfølgelig kommer det litt an på hvor mange som er med på maten da, men det er et godt alternativ. Inne på kjøkkenet er det satt på litt musikk på

‘‘

–Det er kjempekjekt!

en flyttbar høyttaler. Folk snakker høylytt, og man hører latter flere steder på internatet. Det ser ut til å være et godt samhold. - Folkene her er kjempe kule! Sier Matias. -De er pratsomme, snille og veldig sosial, det føles som om alle går i ett! 3


LAXMAGASIN 1. UTG SEPTEMBER 2012

ROMMENE: Alle elevene har hvert sitt rom. Her er Thea Melum-Hansen (16) sitt rom.

HVORFOR VOSS? -Jeg hadde egentlig ingen planer om å begynne her, forteller Hector Matias Moreno (17). - Jeg ville egentlig begynne i Bergen, men kom ikke inn. Matias går på EL-energi på Voss videregående skole, avdeling Ganvind, altså ikke samme avdeling som de andre, som går på Vatle. Han må derfor dra fra internatet litt tidligere om morgenen enn de andre, for hans skole ligger ca. en halv time med buss fra internatet. –Jeg hadde egentlig veldig flaks, sier han og virker fornøyd. -Jeg fikk det nest siste rommet som var igjen på internatet! Jeg hadde aldri orket å stå opp for å ta toget klokken 6, så reise i to og en halv 4

time til skolen hver dag. Man føler seg også veldig selvstendig når man bor på internat. Jeg må lage middagen min selv, og andre ting må jeg nå gjøre på egenhånd.

høyere og høyere, mens hun ler sammen med de andre rundt bordet, og det høres ut som at hun har store planer. Ali fikk ikke plass på skole i Bergen, og det er han veldig fornøyd med, for han trives så godt på internatet. –De som bodde her i fjor sa bare at det var kjempe kjedelig og skikkelig kjipt, forteller Ali. -Så jeg tror vi har vært veldig heldig med hvem som flyttet inn i år. Litt av en gjeng altså. Han forteller videre at han nå går allmenn og skal bli ingeniør, men at han har fagbrev som mekaniker.

DE TO ANDRE, Luiza og Ali, hadde noen av de samme problemene. Luiza bor egentlig på Os, så det hadde vært ganske langt å reise til og fra byen hver dag, siden det bare er BHG og Voss vgs som har reiseliv, sier hun. –Jeg gikk første året service og samferdsel, så ville jeg gå videre på reiseliv, og da var dette alternativet. Så når jeg er ferdig her skal jeg kjøpe meg ULEMPER -Jeg kommer bare på bil, og reise jorden rundt. Mens en, sier Matias. -Og det er at noen hun sier det siste blir stemmen som ikke bor på internatet går inn


MIDDAG: Her viser Hector Matias Moreno (17) sine kjøkkenfer digheter.

og stjeler av maten vår i friminuttene! Det er irriterende, men ellers er alt helt konge spør du meg! Han virker veldig fornøyd. -Det

OPPVASK: Oppvasken må selvfølgelig også taes, Luiza kowalewska (17) tar den her.

det er jo noe man kan fikse på og så vil jeg ikke si at det er noe probgjøre bedre. lem, smiler Ali.

ELEVENE trives med å bo så tett sammen, men det kan også bli litt slitsomt av og til. - Noen ganger ønsker man jo gjerne å være litt for seg selv, og det er gjerne ikke så enkelt når man bor på internat, forteller de. – Dette med at det må være stille etter klokken elleve om kveldene og er veldig lite å klage over, fortel- at det ikke skal være så mye bråk ler ungdommene. Det at noen ikke på internatet kunne jo vært et probrydder og kanskje bruker dine ting lem. Men vi har jo ikke fått noen og ikke vasker opp etter seg, er jo beskjeder om at vi er for bråkete, kanskje litt dumt, sier Thea. -Men og vi har spilt musikk etter elleve,

‘‘

-Det er veldig lite å klage over

FAKTA Voss videregående skole: Skolen har tre avdelinger: Granvin, Vatle og Bryn. Internatet som disse elevene bor på heter Vatle tun. Andre skoler på Voss er husflidskolen og jordbruksskolen. Der finnes det også internat. På Vatle tun internat er det plass til 28 mennesker på internatet, 25 elever, 2 brannvakter og 1 lærer. Dørene her stenges kl. 22.00 og det skal være rolig etter 23.00. Elevene får borteboerstipend. 5


LAXMAGASIN 1. UTG SEPTEMBER 2012

- Ingen kan hjelpe alle, men alle kan hjelpe noen Av Veronica Bergstrøm // Veroniica_95@hotmail.com

Slik lyder ordene fra grunnleggeren av SOS-barnebyer, Hermann Gmeiner. Han var overbevist om at alle barn trenger en familie, og han ville hjelpe foreldreløse barn etter krigen.


.


LAXMAGASIN 1. UTG SEPTEMBER 2012

MUSIKKROM: I felleshuset ligger det ett musikkrom

Trude er en av flere SOS-foreldre som er med på å skape et hjem for sårbare barn som trenger det mer enn andre. Hun trives med jobben, og sier at det er et veldig bra miljø i SOS-barnebyer.

ÅTTE HUS: I barnebyen i Bergen fins det åtte hjem. Samtidig er det et gjestehus, felleshus og en bolig til barnebylederen med familie. I felleshuset er det en gymsal, et musikkrom, et bibliotek og en liten kafeteria. I husene bor det SOS-foreldre sammen med 3-5 barn. SOSforeldrene er fosterforeldre som styrer hverdagen til familien, og de lever helt ordinære liv sammen med barna. De har sine egne hverdager, akkurat som alle andre familier. Det går i middag, lekser, kjøring til eventuelle treninger og lignende. Barna som bor i barnebyen får mer enn bare mat, klær og utdanning. De får også omsorg og den støtten de trenger.

Trude er en fostermor i SOSbarnebyer som er lokalisert i Bergen, nærmere bestemt Olsvik. Så langt har hun bodd der i ett år. Vi treffes i hennes hjem i barnebyen. Det er et ny moderne, kult hus. Det er brunaktig med en grønn dør og grønne vinduer. Plassen utenfor er også fint dekorert med blomster og planter. I området rundt huset i barnebyen fins det også forskjellige lekeapparater for barna. Ikke langt unna fins det også en trampoline som er tilgjengelig for alle i barnebyen og i nærmiljøet. Ovenfor huset deres ligger også felleshuset. Innsiden av huset ser minst like fint ut som utsiden. Det er moderne interiør og møbler. Koselig er det også.

BRA MILJØ: Trude forteller at miljøet i barnebyen er veldig bra. Det hender ofte at de voksne i barnebyen samles for en kopp kaffe. Da blir tekstmeldinger sendt ut for å informere om hvor de skal samles. Hun forteller også at de finner på andre ting sammen. - Men i hverdagen er det litt vanskeligere å få det til. Da holder alle på med sine egne ting, og det er av og til vanskelig å finne tid. Likevel hender det at vi finner på aktiviteter og lignende i hallen og musikkrommet som ligger midt i barnebyen. Da får ungene drive med sport og spille på instrumenter, eller eventuelt gå til det lille biblioteket og lese en bok.


TRIVES: Trude trives i Barnebyen

I tillegg er den en liten kafeteria hvor de voksne kan oppholde seg i mellomtiden. - Så du trives i Barnebyen? - Ja jeg trives veldig. I sommer flyttet fosterbarna som bodde her sammen med meg. Da visste jeg ikke om jeg kom til å jobbe i Barnebyen lenger. Men så fikk jeg to nye fosterbarn i august. Barna som bor sammen med Trude er 10 og 12 år gamle. Hun kan fortelle at så langt har hun jobbet i barnebyen ett år, ettersom at hun begynte forrige sommer. Hun kan også fortelle at hun jobbet innenfor rus før hun startet å arbeide i SOS-barnebyer. Der jobbet hun i hele tre år. - Kan du fortelle noe om samarbeidet mellom SOSbarnebyer i Bergen og i utlandet? - Det er veldig lite samarbeid. Det er også store forskjeller på barnebyen i Bergen og SOS-barnebyer i utlandet. For eksempel så er jeg alene fostermor. Da kan jeg ikke ha fler en tre fosterbarn boende i huset. Men slik er det altså ikke i utlandet.

Der er det mulig å ha enda fler FOKUS PÅ SØSKEN: Det som fosterbarn som alene fostermor. er spesielt med SOS-barnebyer er at det er fokus på søsken. Det er bare søsken som bor sammen i husene. I noen tilfeller er det SOS-barnebyer er flere søskenpar i et hjem. Så de to fosterbarna som bor her hos meg, avhengig av private er søsken. Det er også barn i alle frivillige givere, altså aldre som bor i barnebyen. Det sponsorer. I tillegg til finnes også en hybel i Barnebyen, at de får statlig støtte. hvor barna kan flytte når de fyller 18 år. De kan bo der helt opptil en LITE OPPLYST: En ting Trude alder av 23.

mener barnebyen kan bli bedre på, er å formidle informasjon om SOS-barnebyer. Det er lite opplyst om det. Vi er heldig om vi får et lite oppslag i avisen. - Jeg tror ikke det er mange som egentlig vet hva SOSbarnebyer er. De har kanskje hørt om det, men jeg tror ikke de vet hva SOS-barnebyer egentlig er. Hvor får SOS-barnebyer inntekten sin fra? - SOS-barnebyer er avhengig av private frivillige givere, altså sponsorer. I tillegg til at de får statlig støtte.

FAKTA Det var den østerrikske medisinstudenten Hermann Gmeiner som stiftet SOSbarnebyer i 1949. SOSbarnebyer er et barne- og familiesenter for foreldreløse barn og barn uten tilfredsstillende omsorg. SOS-barnebyer jobber for at barn skal vokse opp i et trygt hjem, omgitt av trygge omgivelser. e. Du finner SOSbarnebyer rundt om hele verden. Så langt finnes det bare en barneby i Norge, og den ligger plassert i Bergen.


LAXMAGASIN 1. UTG SEPTEMBER 2012

4


LAXMAGASIN 1. UTG SEPTEMBER 2012

Duskedamer, eller?

Om man driver med cheerleading, er det korte skjørt og pompoms som gjelder… Er det ikke? Vel, ikke for alle. Av: Lovise Mathilde Opsal

ALLEREDE EN halvtime før Seahawks starter treningen sin i en av hallene ved Åsane, er flere av utøverne samlet i hallen. Stemningen er spent, det er i dag alle får vite hvilket lag de kommer inn på. Coed er målet for alle. Det er dette laget som skal kjempe om titler i NM og Eiker Open. For guttene er det enten dette laget, eller reservebenken. Trenerne kommer inn og gir noen få beskjeder. Hallen blir plutselig tom, og en etter en kommer utøverne inn i igjen. Noen smiler og skriker, andre er i tårer. Dette er brutalt. Seahawks er nå delt opp i 3 forskjellige lag, et Coed Premiere lag, Reserver, og et All Girls Elite lag. EN MANNLIGE Cheerleader i Norge skal du lete lenge etter, eller? Kanskje ikke så lenge som du tror. David Hole er 20 år og utøver på Seahawks Cheerleading. Han brenner for sporten sin. -Det er litt rart å være den eneste på

laget med fjeset fullt av piercinger. Det er ikke mange som vet hva de skal forvente av en mannlig Cheerleader. Men jeg tror nok ikke jeg er den personen de hadde tenkt på først. David smiler og ler, og i bakgrunnen spilles det listepop for full guffe over høyttalerne. Rundt oss er treningen i ferd med å starte opp igjen, og en gjeng med gutter, ca. 3-4. I det ene hjørnet av hallen er alle sammen like opptatt med å danse. - JEG FIKK EN forespørsel om å være med på en trening for litt over ett år siden. Etter den ene treningen, tenkte jeg, hvorfor ikke? Cheerleading-laget er som en familie nå, det er veldig sammensveiset og god samhold. Han er selvsikker og meddeler at han er den beste turneren på laget. Men også at han har utviklet seg mye som turner i den tiden han har trent cheerleading. Hva som driver han som Cheerleader vet han ikke, men

han er stolt av sporten sin. Cheerleading er ikke bare en haug med duskedamer som skriker ut heiarop for å få frem laget sitt. - Jeg har ikke vært med på så mange konkurranser, bare en, men konkurranselysten i laget er høy. Spesielt etter at vi fikk den kjipe 4.plassen i NM nå i vår. Vi håper på en bedre plassering neste år. Da skal vi opp på pallen! MUSIKKEN BLIR SKRUDD enda høyere opp. Alle lagene går sammen og blir delt opp i baser. En base består som oftest av en flyer, og tre baser. Flyeren er jenten på toppen, og basene er de tre som er ansvarlig for flyeren. Alle sammen skal opp i cupie. Treneren skriker ut, og med ett er alle flyerne oppe i posisjon. David ser på og smiler, han er ikke med å trene i dag, han sitter på en benk på sidelinjen fordi han er syk. -Jeg føler også at det er litt sånn, at sammen med min bror kan jeg og 5


LAXMAGASIN 1. UTG SEPTEMBER 2012

6

han greie det vi vill. Han peker bort sette seg litt mer inn i det. Det er på en av de andre guttene på laget. ikke som på film, å heie frem fotballaget er ikke det store målet. I CHEERLEADING konkurrerer Det er konkurransene som gjelder. lagene mot hverandre i konkur- Cheerleading er like organisert ranser der det blir lagt vekt på; som fotball, og vi trener like hardt. koreografi (rutiner). Rutinene in- Rutinene inneholder elementer av neholder som oftest cheer/chant turn og dans, og mye er fysisk kre(heia rop), pyramider, kast, hopp, vende. Det å løfte vekter er regnet turn og stunts. For å nå høyt opp som en sport. Vi løfter mennesker. må hele laget ha en god prestasjon. Benedikte (18) sier seg også helt Hvordan ting ser ut, og at det er enig i dette. synkronisert er ekstremt viktig. - Cheerleading er en sport. Diskusjonen rundt cheerleading Jentene går fra å være smilende har pågått en god stund. Er det en blide til ganske så seriøse når dette sport? Er det ikke en sport? Hvor- temaet kommer opp. Treneren for er det en sport? En av flyerne, skriker og hele laget svarer med å Tonje Sivertsen (19) vet akkurat stå i en militær hvileposisjon. Noen hva svaret er. Og ja, det er en sport! siste beskjeder blir gitt. Klokken er - Selvfølgelig er det en sport! De 10, og treningen er ferdig. som sier at det ikke er det burde

FAKTA 12 % av alle cheerleadere er dansere. I begynnelsen var cheerleading kun for menn, men nå er det nesten bare jenter som driver på med det. Cheerleading er over 100 år gammelt, det første cheerleading-laget ble laget i 1898. Det er over 4millioner utøvere i 31 land. De fleste skadene består av knekte armer og bein. I USA har 86 % av alle cheerleadere karakteren 5, eller bedre i snitt på skolen.


LAXMAGASIN 1. UTG SEPTEMBER 2012

GROTTE-BANDET Av Ingrid Sandvin // ingrid.sandvin@gmail.com

Når vokalisten i Violet Hill låser seg inne i «musikkgrotten» sin, vet ikke resten av bandet om han er død eller levende. Men de er overbevist om at det er slik god musikk lages.

På et lite loft sitter fire gutter i en slitt skinnsofa, med trange bukser, og hvert hårstrå ligger som støpt. Vi er omringet av et slagverk, og plastkopper med Champagne. - Vi trengte et nytt bandnavn, siden det forrige var opptatt, og vi kunne ikke ta risken å bli saksøkt! Da fant meg og Truls inspirasjon i en av Coldplay sine låter. Men det måtte et måltid med kylling til for å få det nye bandnavnet til å slå gjennom blant alle medlemmene, forteller vokalist Kristian L. Lerø (15)

Bandet har nå nettopp byttet øvingslokale, siden det forrige ble lagt ned av kommunale årsaker. Nå får de leie i et losjhus i hjembygden Follese, på Askøy. Guttene forteller at huset er som et ”ungdomshus” for gamle. Hele gjengen er sønner av tidligere musikere, som også har spilt i band sammen. Bandet består av familiemedlemmer, bortsett fra Jorand. - Truls og jeg er brødre, og Kristian ØVINGSLOKALET Det er er fetteren vår. Men selv om Jorand tydelig av øvingslokalet blir flit- ikke er biologisk sett i familie med tig brukt av et gutteband. Smuler, oss, så har vi kjent han hele livet, og NAVNEBYTTE Bandet byttet gamle epleskrotter, tomme nøtte- blir regnet som en del av den lille nylig navn til Violet Hill. Dette poser og sammenkrøllet plastkop- familien her på loftet, Sier Mads ble ikke så godt mottatt av bandm per ligger strødd på det lille loftet. mens mens han utgjør et lurt smil.

2

edlemmer Jorand Tangset (18) og Mads Lerø (17). Truls og Kristian ville så gjerne gå for dette navnet, men det måtte være på Mads sine premisser. Enten måtte guttene tilberede et herremåltid til han, ellers ble det ikke noe Violet Hill. Da var det bare til å sette i gang med å finne frem kokeboka, finne stikkordet «kylling», så skulle både Truls og Kristian få sitt ønske oppfylt.


GLAD I KJEKS: Alle medlemmene i Violet Hill deler gleden av en nyåpnet kjekspakke. Her deler Kristian flittig ut. (fv. Kristian Lerø, Truls Lerø, Mads Lerø og Jorand Tangset)

INSPIRASJON Når det kommer til musikksjanger, er det alternativ poprock som har frelst disse ungguttene. De påpeker at de kun skriver egne låter, og er nøye med å få frem at de aldri har fremført en eneste coverlåt. Selv om de diskuterer seg i mellom at det hadde vært kult og hatt en konsert, hvor de kun fremførte diverse coverlåter. I Violet Hill er det Kristian som er låtskriver. Han heter inspirasjonen sin fra andre favorittband. Han bruker mye tid på å lese andre sangtekster på internett før han setter seg ned for å skrive selv. Han forteller at en sangtekst kan handle om et stort emne, et lite

emne, eller rett og slett ingenting. Alt handler om å lese mellom linjene. Teksten skal ikke være veldig bokstavlig og konkret, men den skal gi lytteren noe å tenke på. - For at jeg skal komme opp med en god låt, er det fire ting som skal til. Jeg må først ha en god gammel kassegitar, en rolig kveld på terrassen, en kaffepose, og en gråblyant til å notere med, sier låtskriveren mens han lusker ut en ny cookie fra pakken.

Det er det ingen andre som har adgang. I feriene og helger er det ingen som vet om låtskriveren og vokalisten lever. Han er frakoblet fra både mobil og Facebook, og er ikke særlig lett å få tak i. Men de påpeker at det kommer gode tekster av dette. Når Kristian har produsert en låt, legger han frem teksten til de andre guttene. Ut i fra dette produserer de en melodi. Men det går gjerne andre veien også, at de først lager melodien, også kommer teksten etter hvert. MUSIKKGROTTE Bandm- Jorand forteller at det tar gjerne et edlemmene forteller at når Kristian par uker før låten sitter skikkelig. I skal produsere en tekst, går han noen tilfeller har de måttet øve hele ofte inn i sin lille ”musikkgrotte”. dagen og natten før en opptreden.

3


LAXMAGASIN 1. UTG SEPTEMBER 2012

“ FORBILDER Hver av guttene har sitt personlige forbilde. For Truls Lerø (15) sin del må det bli hans egen far. Truls fikk sin første bassgitar da han var 10 år gammel. Helt siden den gang, er det hans far som har lært han hvordan å bruke dette instrumentet. Hans far er en tidligere musiker. Siden bandet har musikalske røtter, har dette en god innvirkning for bandet. De har det i blodet, samtidig som de er vokst opp med å ha diverse instrumenter rundt seg. John Mayer og Kings Of Leon er bandene Kristian finner noe av sin inspirasjon i. Trommisen i bandet har hatt rytmen med seg hele livet.

4

Jeg må først ha en god gammel kassegitar, en rolig kveld på terrassen, en kaffepose, og en gråblyant til å notere med

Gutta kan ramse opp episoder fra barndommen der Jorand har trommet på alle omgivelser. Når han ble eldre, pushet foreldrene han til å fortsette trommingen. EN VANLIG BANDØVING - Det er alltid meg og Kristian som kommer først, litt etter avtalt tidspunkt riktig nok. Så setter vi oss og jammer litt. Men de to andre kommer ikke før en halvtime etter, og bruker igjen en halvtime på å preike tull mens de setter opp utstyret, flirer Jorand mens han krøller litt på den tomme plastkoppen han holder, mens en kjekssmule hviler i høyre

munnvik. I forkant av øvingene, pleier bandet som oftest å avtale at de skal ha en produktiv øving. De innrømmer at de egentlig er litt slappe, og at de trenger å være veldig innstilt på å være produktive dersom de skal få en god øving. Praten går fra produktiv øving, til de rumenske naboene til Lerø brødrene, og deretter videre til hvor mange ganger i året grillen blir brukt. - I forkant av Askøyfestivalen nå i sommer, måtte vi øve ganske heftig. Både dag og natt ble brukt. Da hadde vi ikke muligheten til å bruke loftet som øvingslokale, så da måtte vi flytte lokalet hjem.


DE VELKJENTE KJEKSENE: Det går i alle fall minst to pakker med kjeks under hver øving

Vi var redd for at dette skulle bli et problem, så vi sendte ut nabovarsel på forhånd. Vi hadde rett og slett ingen annen mulighet for at programmet skulle kommet i boks, sier Truls samtidig som han gjør det tydelig at den konstante kjeksspisingen til bandet går hardt utover økonomien hans. JOBBER MED DEMO Rundt disse tider jobber Violet Hill med en demo. Bandet har fått støtte både fra kommunen, og Fri Fond. Guttene bestemte seg for å bruke litt av støtten til å spille inn en ordentlig demo. Når guttene søker på potensielle spillejobber, er

VELGER BORT EPLET: Her i gården er det ingen tvil om at epler kommer i siste rekke.

det denne de sender rundt. De leter både i aviser og på nett for å finne steder de kan spille på. Violet Hill har et ønske om å bli en del av musikkmiljøet i Bergen. - Nylig opptrådde vi på Ungdomshuset 1880 i Bergen. Her fikk vi svært god respons! Det var en dame som tok kontakt etter denne spillejobben. Hun ønsket å få demoen tilsendt, slik at hun kunne spille denne på diverse kafeer i sentrum, sier Jorand veldig fornøyd. - Som oftest er det vi selv som tar kontakt når det kommer til spillejobber. Men det har skjedd at vi selv har blitt kontaktet angående dette, og det er veldig kjekt og

motiverende. I dette tilfellet var vi ganske heldig. Vi gikk fra å være et lokalt band, til at det ble en betalt jobb, sier Mads stolt. FREMTIDSPLANER Hele gruppen har til felles at musikk er noe de har lyst å leve av. Men i en gjennomsnittsalder av 16 år, er det en lang vei å gå. De er klar over at de er veldig unge, og de er realistiske når det kommer til en karriere som musikere på heltid. Kristian og Truls er fremdeles på ungdomsskolen, Mads på sitt andre år på musikklinja på BPG, og Jorand skal snart ut i lære som automatiker. - Både Truls og jeg tenker å gå

5


LAXMAGASIN 1. UTG SEPTEMBER 2012

STANDARD POSITUR: Gutta i Violet Hill har alle sitt eget særpreg, men denne identiske posituren ligger muligens i genene.

musikklinje til neste år etterfulgt av en lærerutdanning. En slik utdanning går aldri ut på dato, og den kan være grei å ha liggende om musikken skulle skjære seg. I tillegg er det jo ekstremt mye fri!, sier Kristian mens han forsikrer seg om at sveisen er på plass. - Jeg tenker å ta psykologiutdannelse, slik at jeg kan finne ut hva som feiler disse guttene her. Eller meg selv for den saks skyld, ler Mads mens han gir sidemannen et glis. Han slurper i seg den siste slurken med Champagne.

6

For en sjarmerende gjeng som dette, kommer selvfølgelig damer opp som et tema. Jorand er den eneste som har kjæreste for øyeblikket, men dette er ikke noe som hindrer han til å leve ut musikken. Mads ler samtidig som han kommer med en kommentar om at ”Jorand, damen din kan vente! Nå må vi øve!”. De tre resterende medlemmene forteller at de ikke har tid til noe kjæreste. - Vi setter musikken i første rekke akkurat nå, så får heller damene stå i kø og vente til vi erobrer verden.

FAKTA Bandnavn: Violet Hill Fra: Askøy Bandet ble opprettet: Snart et år siden Holder til i: Et gammelt losjhus på Follese Musikksjanger: Alternativ poprock Alder: 15-18 år


Tøffer seg:Ingmar poserer i full karatedrakt. Her ser vi tydelig beltet hans, med to gule striper pü, som symboliserer at det er 2. Dan.


En sport for kropp og sinn Av Silje Tønnessen Omdal // siljeomdal@gmail.com

I 2005, i en alder av 27 år og etter nesten 13 år med hard trening var det endelig Ingmar sin tur til å få svart belte i karate.

Lyden av slag og spark høres godt gjennom de tynne veggene i karateklubben. Ingmar er i kamp mot en annen mann. De kjemper bittert før den ukjente mannen må innse at han har tapt kampen. En fornøyd og svett Ingmar setter seg ned med en vannflaske for en liten pause i treningen.

var ungdom. Jeg trener på tirsdager og torsdager i halvannen time, noen ganger på mandager og. Dette er de treningene jeg er instruktør på, skal jeg trene for meg selv så gjør jeg det enten før, eller etter treningen med elevene mine. Det er veldig viktig for meg å holde meg i form, slik at jeg ikke faller helt ifra. De som jeg er instruktør for må Ingmar begynte med karate jo ikke være sprekere enn meg i desember 1992, da hadde han selv, sier han og ler. nettopp fylt 15 år. - Jeg er i dag 34 år, og i desember har jeg drevet med karate i Å drive med karate er ikke 20 år. Det er litt rart å tenke på alltid like kjekt som det høres at det har vært en så stor del av ut som. Ulykker og skader livet mitt i hele 20 år. hører også med, både små og varige skader. Han er en aktiv mann som - En gang jeg var hos legen fikk alltid har likt å holde seg i form. jeg beskjed at jeg måtte slutte I tillegg til karate så har han i med å sparke på karaten, siden alle år vært flittig med å hjelpe jeg hadde fått vann i knærne. til på gården til faren sin. Jeg fikk også streng beskjed om - Fra jeg var liten så har jeg at jeg hadde slitt manisk, og at hjulpet til på gården til faren det ikke var noe lurt for meg å min sammen med mine an- trene spart lenger. Dette ignordre 3 søsken. Jeg har løpt etter erte jeg bare, og siden det har sauer, sådd og høstet poteter jeg hatt det bra. Det hadde nok og gulerøtter, klippet gress og noe å gjøre med en vinter der vært med når sauene fikk lam. det ikke ble så mye trening og Jeg fikk heldigvis tid til karaten da stivnet jeg nok litt i kroppen. også. Nå i dag trener jeg nok Jeg har i tillegg en stillestående mindre enn jeg gjorde da jeg jobb til vanlig, og det er jo heller

ikke så bra. Han tenker seg litt om før han legger til - Jeg fikk en skade i høyre skulder en gang under en nattrening. Jeg var oppe i luften i en salto med skru. På vei ned igjen kom to personer under meg, og jeg måtte vri meg i luften for å slippe å lande på de stakkars personene. Da havnet jeg istedenfor på skulderen min, som var helt lam i flere dager etterpå! Jeg sliter faktisk litt enda med vondt der, men det er heldigvis den eneste varige skaden jeg har fått. Heldigvis er det mange flere oppturer enn nedturer i karate, og noe av det beste er følelsen av å mestre noe man har øvd på lenge. - Den største oppturen jeg har opplevd var i 2005, da jeg tok Shodan. Shodan er 1. Dan, men for å si det helt enkelt så er det svart belte. Det ble en veldig god motivasjonsfaktor for meg, det var virkelig en milepæl som ble nådd!


Ingmar er virkelig en sprek og kul fyr. Ikke den personen man velger å tøffe seg mot, skulle man tro.

‘‘

En annen i klubben prøvde å oppmuntre meg ved å si at det måtte gå, også skulle han prøve selv. Han slo til, og det endte med at han knakk hånda si.

bærer ett belte rundt livet som viser hvilken gradering man har. I Shotokan Karate går man fra hvitt, til hvitt med gul stripe, før gult dersom man er junior. Eller fra hvitt til gult dersom man er senior. Deretter er det oransje, grønn, to blå, og så tre brune belter. Å gå fra 1. kyu som er det siste brune beltet til svart belte (1. Dan) er et stort skritt Beltesystemet er nok ikke alltid like lett å forstå seg for mange. Svart belte 10. Dan på, spesielt ikke for de som ikke er øverste Dan- inndeling. Over driver med karate selv. dette finnes det 3 grader, som - Gradering blir gjort for å stad- svært få mennesker har eller feste at man har utviklet sine har hatt: Junidan, Juichidan og kunnskaper og ferdigheter in- øverst, det nærmest utilnærmelnen karate. Alle karatelevene ige Shihan. Nå har jeg tatt 2. Dan, og det er enda mer motiverende for meg. Nå har jeg også lov til å dømme kamper, forteller han ivrig og viser meg hvordan beltet hans ser ut i dag. På veggen henger det diplomer, bilder av klubben, avisutklipp og alle beltene han har hatt.

Etter snart 20 år i karate så får man mange minner som man tar med seg for resten av livet. Ingmar peker på et avisutklipp som henger på veggen og sier Jeg husker godt tilbake til 1997 da vi hadde en oppvisning på en festival som heter Aurefestivalen. Dagen før festivalen skulle vi forsøke å knuse noen murblokker for hånd. Jeg forsøkte, men fant fort ut at det ikke nyttet da jeg ikke var sterk nok. En annen i klubben prøvde å oppmuntre meg ved å si at det måtte


I lufta: Her ser man igjen en sprek Ingmar, denne gang i lufta.

‘‘

Man lærer ett effektivt selvforsvarssystem. Dersom man har lært ett slik selvforsvars system, vil sannsynligheten for å klare seg mot en potensiell overgriper være større enn uten en slik kunnskap.

gå, også skulle han prøve selv. Han slo til, og det endte med at han knakk hånda si. Et annet øyeblikk jeg husker godt, var da jeg nedla 3 stykker fra Bryne Karate Klubb i bakken under en kamp vi hadde. Da stod det 150 stykker og så på. Men selvfølgelig husker jeg også godt da jeg fikk svart belte i 2005, gjennomføringen tok nesten 4 timer. Jeg husker så utrolig godt den fantastiske beskjeden om at jeg hadde bestått. Dette var trossalt noe jeg hadde jobbet hardt for i nesten 13 år. Selv om man har drevet med

karate i snart 20 år, og fått to svarte belter, så er man enda ikke utlært. Man har flere mål om hva man ønsker å oppnå i framtiden. - Selv om mange mener at jeg har oppnådd mye til nå, og at jeg burde begynne å tenke på å legge karaten bak meg siden jeg blant annet har fått mitt første barn nå, så vil jeg kunne lære meg alt som er å lære i karaten. Man blir nemlig aldri utlært! Det finnes såkalte kata (tenkt kamp) til 3. Dan, disse kan jeg godt i dag. Også er det 4. Dan, som jeg ikke kan fult så godt. Når jeg har pugget disse så godt

at jeg er helt sikkert, da har jeg oppnådd et mål som er viktig for meg. Jeg har også som mål å trene litt mer på andre stilarter. Det finnes mye jeg kan lære der også, sier han med et bredt smil om munnen. Ingmar er medlem i organisasjonen Norges Kyokushinkai Karate Organisjasjon, og der der det godt over 1000 medlemmer. Det finnes masse positivt å si om karate. Hvorfor trene karate? Hvilken grunner kan en person ha for å trene karate?


Søtere uten sukker Av Elise A. Olsen // Elise.a.o @hotmail.com

17 år gamle Elise A. Olsen sier nei til sjokoladesuget og snur livet sitt helt på hodet

Som en som nettopp har fullført mitt første halvmaraton(21.6 km) så føler jeg meg super! For fire måneder siden kunne jeg ikke en gang løpe 5 km sammenhengende. Jeg trente ofte, men kostholdet mitt var som en vanlig 17 år gammel norsk skoleelev. Men jeg kom til et punkt hvor jeg ville forandre dette. Det var vanskelig, men jeg har klart å gå fra sjokolade og cola avhengig til en stor banan-entusiast og en hydrert vannsluker. Lite energi? Ja, jeg får vel kanskje ta meg en sjokolade eller noen nudler? Å ta med meg mat hjemmefra til lunsj er ikke noe jeg prioriterer. Hvorfor stresse når det koster 23 kr for et ostehorn med skinke eller en yoghurt til 10 kr i kantinen? Når jeg kommer meg hjem er magen så tom at jeg strek-

ker meg etter det første jeg finner, spiller ingen rolle om det er chips, frukt eller skive; er det mat så spiser jeg det! Tanken på å kutte ut raske karbohydrater fra kostholdet mitt er utenkelig.. Men så er det jo ikke interessant å lese noe som ikke inneholder litt drama, feil og frustrasjon, eller hva? Derfor skal jeg ta meg hardt i nakken og sette i gang med et to ukers program hvor jeg kutter ut all «junkfood» og fokuserer på en sunnere livstil? Er det mulig for meg som en videregående elev å leve slik?

Hvor vanskelig er det egentlig å kutte ut sukker og lignende? Det kan jo ikke være så vanskelig, kan det? Men før jeg begynner er det viktig at jeg vet hvordan dette skal gå for seg. Hva kan jeg spise, og hva kan jeg ikke spise?

NEI-MAT: • Sukker: Kjeks, snop, sjokolade, bakverk. Generelt høyt sukkerinnholdene matvarer. • «Junk food»: Hamburgere, pommes frittes, frossen pizza. Mat DAG 0, tirsdag 2. September: Jeg med lite næring, høy saltinnhold er klar! I morgen, mandag 3. Sep- og mye kjemikaler i. tember, starter jeg! På lørdag han- • Bearbeidet mat: Alt som er dlet jeg inn forskjellige matvarer unaturlig. Matvarer med flere enn som jeg gleder meg til å sette ten- 4 ingredienser som jeg ikke vet nene i! Motivasjonen er på topp! hva betyr.


JA-MAT:

• Meieriprodukter:

Melk, ost, yoghurt(med lite sukker).

• Magre proteiner:

Kylling, kalkun, fisk og andre kjøtttyper. • Frukt og grønnsaker: Hvor mye jeg har lyst på! • Grove kornprodukter: Fullkorn! Knekkebrød, rugbrød, fullkornspasta og diverse.

BMR

For å finne ut ditt BMR: For menn: 66.47+(13,75*vekt i kg) +(5*høyde i cm)-(6,75*alder) For kvinner: 65,5+(9,56*vekt i kg)+ (1,84*høyde i cm)-(4,67*alder) Sluttresultatet er det kroppen din trenger for å fungere ordentlig hver dag. For å finne ut hva du forbrenner ved din daglige aktivitet multipliserer du ut i fra det som stemmer mest: Lite eller ingen aktivitet = 1.2 Rolig mosjon 1-3 ganger i uken = 1.375 Middels mosjon 3-5 ganger i uken = 1.55 Aktivitet nesten hver dag = 1.725 Daglig hard mosjon/arbeid = 1.9 NB! Dette er bare en rettningslinje.

Dette virker da ikke så veldig vanskelig. Jeg har lest at man ikke skal se på det man ikke kan spise, men hva man kan spise! Men hvor mye må jeg spise? Kan jeg bare fråtse på Ja-maten? Nei, det kan jeg nok ikke. For å finne ut hvor mye jeg burde spise så må jeg regne ut BMR’en min(Basic Metabolic Rate), altså de kaloriene jeg forbrenner/trenger bare ved å leve. Siden jeg veier 65 kg så er min BMR 1491 kalorier. Dette er så mye jeg må spise daglig for at mine organer skal fungere. Men siden jeg selvfølgelig gjør andre ting enn å ligge helt stille i sengen hele dagen så må jeg multiplisere dette tallet med min daglige aktivitetsverdi. Siden jeg trener nesten hver dag så må jeg få i meg rundt 2 311 – 2 572 kalorier daglig. Nå som jeg har funnet ut hva jeg skal spise og hvor mye, så er jeg klar for å ta for meg utfordringen! Dette blir barnemat! DAG 1, mandag 3. September: I dag våkner jeg tidligere enn det jeg vanligvis gjør, jeg skal jo lage meg en god frokost og lunsj! Motivasjonen er fortsatt på topp, men jeg føler meg selvfølgelig litt trøtt når jeg står opp klokken seks for å gjøre 20 minutter med yoga. Men før jeg gjør noe som helst drikker jeg meg et par slurker vann fra flasken jeg har med nattbordet. Vann er nemlig utrolig viktig for kroppen. Noen gang gått på do for så å se en fin og kanskje kraftig gul farge? Da er du dehydrert. Bare 2% dehydrering kan svekke ytelsen din merkbart! Symptomer på dehydrering er uvel og tung i hodet, hodepine, svimmelhet og konsentrasjonsproblemer. Faktisk så er man mest sannsynlig allerede dehydrert når man kjenner seg tørst. Det finnes kanskje dager der man også føler seg litt tung og oppblåst, kanskje har vekten økt et par hun-

dre gram? Ikke vær redd. Når man får for lite vann i kroppen tviholder den på det vannet den får i seg. Når man da begynner å drikke mer en vanlig vil kroppen føle seg trygg på at den får vann og gi slipp på det den holder, noe som vil gjøre at man føler seg lettere og sprekere. Lunsjen i dag var jeg ganske fornøyd med. Tunfisksalat. Dessverre hadde jeg ikke vasket salaten godt nok så salaten fikk sin egen lille vri av småsteinene jeg fikk i munnen annenhver munnfull.¬ Dessuten syntes jeg salaten var litt bitter. Jeg nøt ikke lunsjen. DAG 2, tirsdag 4. September: I dag var dagen jeg hadde gruet meg til. Det er bare dag 2, og jeg har allerede gitt etter. Men når det sies har jeg ikke dårlig samvittighet. Jeg vil ikke se på det som en sunn livstil å få dårlig samvittighet for å spise noe man liker. Det handler om å nyte det man spiser, men å kunne ta de rette valgene mesteparten av tiden. «Eat to live, not live to eat» heter det så fint på engelsk. Kanskje er det mange som tror dette handler om hva du putter i munnen, og bare det. Men det handler også om tankegangen din. Om du skal gå rundt og tenke på hvor dårlig lunsjen du hadde for 7 timer siden var, da har du et problem. Det er ikke sunt. For meg, i dag, var det pizza, oreokake og frozen yogurt. Det er nemlig kino dag med tre av mine nærmeste venninner. Hva annet valg har jeg enn å slenge meg på dem når de er enige om et sted? Jeg tror jeg allerede begynner å ane det sosiale presset man kan møte mellom sosiallivet og kosthold. Når vennene dine velger en bolle eller brus, så er det fryktelig lett å følge etter. Resten av jentene bestiller vann, men hva bestiller jeg? Jo, brus. Selvkontrollen er ikke på. Kanskje


STORT INNKJØP: Det er lurt å være forberedt og ha mat til dagene.

så blir jeg påvirket av sosialt press, men så tar jeg jo andre valg selv. Jeg tar like så godt og bestiller en oreokake til dessert. Dette var visst vanskeligere enn jeg hadde trodd. Selv om jeg lever et relativt sunt liv, kanskje sunnere enn mange på min alder, så er det noe med det å slenge på «forbudt-lappen» på noe. ¬Selvfølgelig så rettferdiggjør jeg ikke det at jeg allerede på dag 2 knekker. Det føles som et hardt spark bak. DAG 3, onsdag 5. September: I dag er jeg motivert, jeg vil komme meg opp på hesten igjen. Jeg kan kjenne at jeg føler meg litt «stappet» fra gårsdagen. Kanskje mer som en kalkun. Når vi snakker om mat, så kjenner jeg at jeg allerede nyter det å stå opp tidlig for å lage mat til dagen. Jeg får en viss ro inni meg av det å ha muligheten

til å sitte seg ned med en kopp te og spise uten dårlig tid. Det i seg selv gjør meg mindre stresset, og gjør at jeg ikke strekker meg etter sjokoladen når jeg føler meg tom for energi.

få en strekk i baksiden av låret mitt. Nå snakker jeg ikke en «au-nåmå-jeg-sette-meg-ned-litt»-strekk, men en «herregud-jeg-kommer-tilå-dø-vær-så-snill-si-til-mammaat-jeg-er-glad-i-henne»-strekk. Jeg lå på gulvet og jamret meg i smerte. På legevakten får jeg den verste Det var bare beskjeden jeg noen gang kunne fått. Ingen trening på rundt en dag 2, og jeg måned. Jeg kan godt trene overhadde allerede kropp, men løping og annet som gjør vondt er strengt forbudt. Ikke gitt etter minst håndball. Det føles som at min egen lille verden har blitt kastet på bakken og trampet på gjentatte I dag var det også trening med ganger. Når jeg kommer hjem tar håndballaget jeg er målvakt for. jeg meg like så godt et glass brus, Jeg har alltid vært aktiv, og van- fordi det er synd i meg¬. Kanskje ligvis trener jeg rundt 4-6 ganger har jeg oppdaget et helt nytt aspekt i uken. Men denne treningen gikk av kostholdet mitt; trøstespising? ikke akkurat som planlagt. Midt i Det føles ikke bra, så jeg gir meg treningstiden var jeg så uheldig å heldigvis etter det ene glasset.


ERNÆRING FOR STORE OG SMÅ, Dag 5, fredag 7. September: I dag er jeg på vei til Haukeland universitetssjukehus for å møte Ernæringsfysiolog Christina Huse Jøssund. I det jeg går inn i gangen utenfor kontorene slår det meg hvor fint det faktisk er på denne avdelingen. Det finnes frukt på et lite bord, leker i hundrevis av farger til både små og store barn. Jeg hadde heller sett for meg et hvitt og kjedelig rom, ikke dette fargespreke og oppløftende rommet. Christina viser seg å være en blond ung person. Hun ser, som jeg forventer alle ernæringsfysiologer gjør, sunn og frisk ut. Christina begynner å fortelle om de forskjellige seksjonene de har; voksenseksjonen og barneseksjonen. Hun forteller at hun arbeider mest med seksjonen for kreftsyke barn og barn med cøliaki(glutenallergi), diabetes og andre arvelige sykdommer. Disse kan variere fra en alder av under et år til 16. - Vi har barnekreft, da er de inneliggende på sykehuset, så da arbeider jeg på barneklinikken. Men vi kaller også inn barna som er friske nok til å være hjemme på noe som heter poliklinisk time hvor vi bare har en samtale. I tillegg til dette har Christina gruppeundervisning hvor mange samles for å høre på foredrag, samtidig som at hun noen ganger undervisning på universitet. - Så det er ganske mye forskjellig jeg gjør fra dag til dag, legger hun til. Det overrasker meg at det startes allerede i så ung alder å fokusere på kosthold og å spise det som er riktig for de med de forskjellige sykdommene, i tillegg til å holde seg unna det som er farlig for dem.

MATGLAD: Etter hvert som dagene går blir det lettere å nyte maten som blir laget, b

følge en spesiell diett resten av livet sitt. Men det fokuseres også på å få i seg et variert og sunt kosthold. - Når det sies, så må jeg spørre hva et sunt kosthold egentlig er, spør jeg. Dette virker som et spørsmål hun er godt kjent med. - Helsedirektoratet har jo en anbefaling for den generelle befolkningen. På hjemmesiden til Christina svarer med at det er for- helsedirektoratet kan man finne en skjellig fra barn med kreft og barn veiledning til et bedre kosthold. med for eksempel cøliaki, som må Det er ting som frukt og grønn-

saker, fiber, spis fisk 2-3 ganger i uken, drikk vann som tørstedrikk, unngå sukker, fet mat og «fastfood», sier hun erfarent. Men hun forteller også at dette gjelder bare en gruppe mennesker og at det er forskjellig fra individ til individ og at de som trenger litt ekstra hjelp burde komme til dem og få det de trenger. Det er jo det som er jobben deres. Jeg lurte også på hva det er som hender med kroppen når man er videregående elev og velger mat med høyt sukkerinnhold i kantinen.


- Det er ofte vanskelig å måtte skille seg ut når vennene vil ha noe usunn mens du gjerne forsøker å få orden på kostholdet ditt. Men dette gjelder jo mange ting, både kosthold, mote og lignende. Men etterhvert som man blir eldre og mer trygg på seg selv, jo lettere blir det å ta de riktige valgene for seg selv, avslutter hun. Og med den dagen over kan jeg ærlig si at kunnskapen min og forståelsen for hva et sunt kosthold øker gradvis.

DAG 8, tirsdag 11. September: Det blir enklere og enklere å spise sunnere. Jeg higer ikke lenger etter sjokolade eller noe søtt, jeg føler meg nærmere kurert! Jeg føler også at energien er på topp, jeg sover bedre og klarer å konsentrere meg mer på skolen. Jeg har faktisk så mye ekstra energi at rommet fikk seg en real omgang med rydding og støvsuging! I dag var også dagen jeg fikk proteinpulveret mitt i posten. Dette er noe jeg har ventet på lenge! For meg, som trener såpass som jeg vanligvis gjør så er det ekstremt viktig at jeg får i meg nokk av alle næringsstoffene. Det jeg har merket i en tid nå er at jeg ikke får i meg så mye proteiner blandt annet grønnsaker og egg som en god start på dagen! som jeg skulle ønske jeg gjorde. Nordmenn får genert i seg rundt 14% proteiner i sitt daglige inntak, Christina forteller at kroppen vil gå Christina tror også at miljøet man noe som kan være akkurat på glipp av mange viktige næringsst- lever i har noe å gjøre kostholdet, grenseland. Spesielt for de som offer om man velger godteri og men også hva slags valg man selv forsøker å gå ned i vekt er det viktig å få i seg nok proteiner for å hinusunn mat. tar. dre at musklene svinner hen. Men - Det vil være mer sukker i musklene er også for de som vil bli forhold til de andre næringsstoffstørre og sterkere. Se på proteiner ene man trenger. Det er ganske som bokstavene i en artikkel. Uten Når man kutter ut de dårlige karbobokstaver, ingen ord. Uten ord, hydrater, som er et av de tre viktige mye forskjelingen artikkel. Uten proteiner, inenergistoffene våre; karbohydrater, gen muskler. Uten muskler, ingen fett og proteiner, så må kroppen lig jeg gjør fra kropp. omdanne fettet og proteinet for å dag til dag Proteinpulveret skal, i mitt tilfelle, lage glukose og dermed få energi. ikke erstatte noe mat, det skal bare Dette tar da litt mer tid å gjøre enn være et slags mellommåltid og noe når det gjøres med karbohydrater.


jeg kan få i meg før og/eller etter trening. Proteiner tar lengre tid for kroppen å bryte ned, derfor er man ofte lengre mett med ekstra proteiner.

ste jeg at den inneholdt en liten del sukker. Men jeg er fortsatt overbevist om at det er bedre enn en halvliter cola. Senere på kvelden feiret jeg og familien min lillebrors 15-årsdag DAG 12, lørdag 15. September: på restaurant. Det var entrecôte Lørdag er dagen, og jeg har vært med salat og pommes frittes. Gjett i byen med venninnen min, Nora. om jeg var stolt da jeg klarte å Shopping i seg selv er jo en slags spise opp alt bortsett fra pommes form for trening. Mange undervur- fritesene? Kanskje jeg faktisk har derer hva en god gåtur 3-4 ganger klart å forandre meg på disse snart i uken faktisk kan gjøre for seg. 2 ukene? Det ble jo selvsagt en tur innom cafeen Deli de luca. Det var ikke DAG 14, mandag 17. September: bare kroppen som følte seg mett Siste dagen er i dag. Vår herlige og fornøyd da jeg hadde spist opp lærer fant ut at det ville være koden greske müsli yoghurten. Ingen selig å kjøpe inn en haug med pizza, pommes frites, eller søtsak- kjeks til klassen. For meg hadde er. Jeg prøvde meg også på en ny det vært bedre med noe frukt eller drikke laget av grønn te. Lite vis- grønnsaker, men siden flertallet i

PROTEINRIK: For meg er det veldig viktig å få i seg nok proteiner.

klassen er ganske «kjeksglade», så spiller det vel ingen rolle hva jeg spiser eller ikke. Å sitte i en time med et fat med veldig gode kjeks foran meg tærer mye på selvkontrollen. Men vet du hva? Jeg holdt meg. Jeg hadde lyst på, men kanskje ikke så mye likevel. Det fristet ikke så mye som det kanskje ville ha gjort for 2 uker siden. Det var ikke nødvendig, jeg var nemlig ikke sulten. Jeg tror kanskje jeg har endelig klart å få overtaket på sukker og usunn mat! EN FORBEDRET HVERDAG! Det er ingen tvil om at de siste ukene har vært harde. De første dagene var definitivt verst. Jeg følte at jeg trengte noe, noe med sukker. Det var ikke akkurat som


at jeg vanligvis spiste så mye «usunn» mat fra før av. Men det å vite at jeg ikke fikk lov, at det var forbudt, gjorde at det ble enda mer fristende. Dessuten har jeg savnet hvetemel og brød. Jeg har ikke spist vanlig brødmat siden den første glippen på dag 2! Om det var verdt det? Ja, det kan du banne på! Jeg føler meg mer våken, jeg har så mye energi til overs også! Jeg har også blitt sterkere i kroppen, spesielt armene, siden jeg har måtte ta det rolig med beinet. Gleden over matlaging har også økt drastisk. Nå syntes jeg det er gøy å kunne lage noe spennende, godt og ikke minst sunt til lunsj. Jeg mener også at huden min har blitt en smule bedre enn det den var nå som jeg drikker mye mer vann. Jeg har alltid vannflasken min med meg, noe som resulterer til mange dobesøk, men det er faktisk verdt det! Dette er noe jeg kommer til å fortsette med, det er ingen sjanse for at jeg kommer til å dra tilbake til gamle vaner. Med dette håper jeg at jeg kanskje får inspirert andre skoleelever til å kanskje velge vann i stedet for brus som tørstedrikk og heller frukt til energi i stedet for sjokolade og godteri. Om jeg kan klare det kan alle klare det!


Bilde av avisutlipp fra Aurefestivalen i 1997. Her ser vi Ingmar (19) som knuser to murblokker med bare foten.

‘‘

Miljøet i klubben er bra. Alle prøver etter beste evne å hjelpe hverandre slik at hver og en kan bli gode utøvere og glade mennesker.

1. Man lærer ett effektivt selvforsvarssystem. Dersom man har lært ett slik selvforsvars system, vil sannsynligheten for å klare seg mot en potensiell overgriper være større enn uten en slik kunnskap. 2. Høflighet og disiplin er nøkkelord i karate. Vår store læremester Matsutatsu Oyama har sagt: Karate begynner med høflighet og slutter med høflighet. Så vær derfor alltid høflige. Det er hevet over en hver tvil at høflighet og respekt for andre mennesker er ett forsømt område i oppdragelse av barn og unge. Tenk på hvor mye bar-

na vil få gratis på skole og i jobb dersom dette er lært. 3. Treningen er er allsidig. Elevene lærer balanse, teknikk, fokusering og timing. Treningen fører også med seg større utholdenhet og styrke.

gevinst siden klubben gir familie rabatt på medlems kontingenten.

5. Karaten er bygd opp steg for steg. Etter hvert halvår avholdes det en frivillig eksamen. Består man denne testen vil man stige 4. Treningen passer for folk i alle i gradene og få ulike belter. Man aldere. I dag har vi medlemmer starter med hvitt belte og kan fra 7 år og opp til 45 år. Dette med tiden oppnå svart belte. betyr også at foreldre og barn kan begynne samtidig å trene. 6. Miljøet i klubben er bra. Alle Tenk på hvor mye tid foreldrene prøver etter beste evne å hjelpe kan spare på å kombinere egen hverandre slik at hver og en trening med barnas trening, kan bli gode utøvere og glade Morsomt også for da kan barna mennesker. og foreldrene sammen øve på. Økonomisk blir dette også en


Fra Borgerbevæpning til Barneog Ungdomsorganisasjon. AV: Kristoffer Grønnevik//TheFracs@gmail.com

Mange mener buekorps er noen bevæpnede bråkmakere som vekker Bergen på gøy. Det er de ikke. De er en sosial barne- og ungdomsorganisasjon med 150 år gamle røtter i byens historie. WESSELENGENS BATALION har eksistert i 140 år, er et av de 15 store buekorpsene i Bergen by og har blitt sagt å ha byens beste trommeslagere. Slagerne Marcus Palmin og Filip Akse har gått lenge i Wesselengens Batalion. De sitter i sofaen i rådslokalet sitt med en av soldatene i korpset, Elias Fosso, og forteller om buekorps. HVA ER BUEKORPS? - Buekorps er en barne- og ungdomsorganisasjon som er en 150 år gammel etterlikning av borgerbevæpningen i Bergen. De skal sørge for at man har det kjekt og skape et godt, forebyggende miljø for barn og ungdom, sier Marcus. Under borgerbevæpningen ble vanlige borgere i Bergen satt i grupper og bevæpnet til å beskytte byen mot kriminalitet og angrep. - Akkurat som buekorps, marsjerte de forskjellige kompaniene i borgerbevæpningen rundt i sine designerte strøk i byen, og de hadde navn som buekorpsene senere tok på seg, forklarer Filip. Et av kompaniene het Wesselengens kompani, og det navnet ble senere brukt i navnet til Wesselengens Batalion et annet het Dræggens kompani, disse navnene kom ofte fra området de patruljerte.

Men, selvfølgelig er ikke buekorpsene like bevæpnet som borgerbevæpningen var. Buene (egentlig armbrøster) som soldatene bærer har ingen mekanisme for å skyte piler, bajonettene til Wesselengens er ikke slipt og øksene til Laksevaags Bueskyttere er bare dekorative. Buekorpsene er ikke en pseudo-militær frontlinje heller.

Buekorps er en barne- og ungdomsorganisasjon som er en 150 år gammel etterlikning av borgerbevæpningen i Bergen. Buekorps driver heller med sosialt samhold mellom barn og ungdom. De marsjerer gjennom gater og smau i Bergen og tar seg en hotdog og en prat etterpå. De har idrettsdager seg imellom, og landturer som både går innlands og utlands. I et buekorps er det ofte sånn at man får venner for livet, enten det er en soldat på 6 år eller en offiser på 21.

SOSIALT SAMVÆR Buekorps kommer og går i sesonger. Sesongen er vanligvis fra mars til juni, der de bare har marsjdager i den perioden. - Men det betyr ikke at vi ikke ser hverandre resten av året, vi har en del ting vi gjør utenfor sesongen i tillegg, det synes jeg er kjekt, sier Elias. Noen buekorps går på omvisningsturer på for eksempel Hansa bryggeri eller Akvariet. De går på Peppes Pizza, og spiller bowling og Paint ball sammen. Det er en del konkurranseinstinkt korpsene imellom noen av dem har gått inn i allianser på tre der de har idrettsdager der de konkurrerer seg imellom i forskjellige idretter. Det holdes også såkalte slagerkonker, der slagergjengene fra de forskjellige korpsene blander seg sammen i en klynge, mens de spiller i forskjellige takter, det er da om å «slå ut» de andre korpsene fra takten sin. - Grunnen til at man begynner i buekorps er ofte at man kjenner noen eller har familie som har gått i et. Etter det, så blir man igjen på grunn av det sosiale, sier Markus, Og den gode følelsen du får av å gå midt i veien mens alle kjøretøy har vikeplikt for deg, legger han til.


LAXMAGASIN 1. UTG SEPTEMBER 2012

DRÆGGENS BATALJON: er et av de største buekorpsene som finnes, de er også et av de eldste.

Landturer er buekorpsenes avslutning på sesongen. Etter avslutningen som holdes på siste marsjdag i sesongen drar de som vil være med på det som kalles en landtur. Det er enten en tur innenlands eller utenlands, man må betale reise og opphold for seg selv, men man kan få med seg loddbøker så du kan selge lodd for å senke prisen du må betale for å bli med, sier Filip. Noen av landturene har gått til Danmark og Telemark. På disse landturene holdes det fotballturneringer, de har quizer, bizarre konkurranser som kan involvere brus og sokker, og andre aktiviteter.

nesten alle offiserer bærer på et relativt skarpt våpen i hovedstaden i Bulgaria. Det varte litt lenger, men gikk til slutt i oppløsning det også. Nå er det bare Bergen som har buekorps igjen, det var jo Bergenserne som startet det uansett. Det er 15 buekorps som har blitt regnet som de store buekorpsene, men det er også noen små buekorps som ikke får gå i toget på 17. mai en gang. Noen av dem er selvstendige, mens andre har vært et slags «underkorps» til ett av de store, der soldatene kommer på treninger og marsjerer med andre på samme nivå. Når de har blitt flinke, kommer de inn i det store korpset.

MANGE Det fantes buekorps andre steder, både i Norge og ellers i verden. Folk hadde sett buekorps i Bergen og funnet ut at det hadde vært stilig å ha i egen by også, Det var ett eller to buekorps i Ålesund på et tidspunkt, men de gikk visst i oppløsning etter hvert, RANGERING Når man begynner forklarer Marcus. Det var også ett

i et buekorps, vil man starte som soldat, det er den laveste rangen i et buekorps og er lik blant alle korps. – Hvis man er god til å marsjere, kan man komme inn inn i en offiserrang fra alderen 13 år. det er på grunn av at nesten alle offiserer bærer på et relativt skarpt våpen og vi har ikke lov til å gi noe sånt til unger på 8, sier Filip Det er forskjellige ranger av offiser i tillegg. Mange korps har en elite-pelotong som i Wesselengens kalles bajonettgarden, noen av de andre korpsene har en øksegarde i stedet. - Offiserene i denne bajonettgarden bærer på en rifle med en bajonett festet på enden av løpet. Disse skal være de i korpset som er absolutt best til å marsjere, sier Elias. Den bajonettbæreren som regnes for å være best vil bli spurt om å bli førstebajonett, som er en posisjon i Rådet, som er de som leder buekorpset. Det er alltid en representant fra hver del av korpset med i Rådet og foran


OVER: LUNGEGAARDENS BUEKORPS er det eneste gjenlevende jentebuekorpset. TIL VENSTRE: LAKSEVAAGS BUESKYTTERE er et av de få buekorpsene som bare går i skjorte. grunnen til at de går i skjorte er at når de starte opp hadde de ikke råd til sånn luksus en dress representerte, så de gikk med melsekker som var bleket og omsydd til skjorter. .

hele korpset, rett før de begynner å marsjere, har det et kjapt møte. Rett over «eliten» på rangstigen finner du fanegarden. Den består av en fanebærer og opp til fire faneoffiserer. De har ansvar for fanen og skal bære det norske flagg i 17. mai prosesjonen. På samme nivå finner du slagerne og blant dem finner du 1. slager, oppslager, trompetblåser og stokkebærer. De skal sørge for at hele korpset holder samme takten. Over dem igjen, har de sideoffiserer, 1. kompanisjef, 2. kompanisjef, 3. løytnant og 4. løytnant. - De skal marsjere mellom soldatene i sin pelotong og passe på at soldatene holder takten, ikke går baklengs og at de ikke blir drept på bredere veier, ved å gå på utsiden av korpset. 1. kompanisjef og 3 løytnant skal passe på 1. pelotong, 2. kompanisjef og 4. løytnant skal passe på 2. pelotong. På toppen finner du sjefen, hans/ hennes adjutant og maskoten til korpset. Maskoten er en liten gutt/ jente som egentlig er for ung til å være soldat, yngre enn 6 år, men som likevel vil og får lov til å gå

i buekorps. Adjutanten er sjefens løpegutt. – Han skal hente ting som sjefen trenger, levere ting som sjefen trenger å få levert, som for eksempel gaver til andre buekorps sine jubileer der korpset ikke kan stille, og alt annet som sjefen ber han om å gjøre, sier Filip. Sjefen sin jobb er å sørge for at alle offiserene under vet hva de skal gjøre og hjelpe med å stramme opp korpset der det trenger det. Sjefen i et buekorps skal også sørge for at korpset ikke har noen krangler med andre korps. Han/hun skal være korpsets ansikt utad, både mot presse og i møter med andre korps. Når korpset er ute og marsjerer, er det alltid sjefens oppgave å kommandere hele korpset til å saluttere andre korps, deres og sine egne monumenter og forbipasserende gamlekarer, noen som har gått i korpset før. MYE FORANDRING - Så buekorps har egentlig en ganske lang historie og er litt kompleks i oppsettet. Og vi håper jo å holde det gående i minst 150 år til, sier

Marcus. Fra Borgerbevæpning til Buekorps har mye skjedd. Det har utviklet seg fra unger som etterliknet borgerbevæpningen til en sosial organisasjon for barn og ungdom, og de vil forhåpentligvis fortsette i lang tid fremover. FAKTA

Buekorpsbevegelsen er 150 år gammel. Noen av buekorpsene er yngre enn det. Det finnes flest guttebuekorps, men det har vært 2 jente- og 1 blandingskorps. Under 2. verdenskrig, la nesten alle buekorpsene ned, men de fleste som gikk i buekorps, gikk inn i motstandsarbeid istedet.


LAXMAGASIN 1. UTG SEPTEMBER 2012

VÅGENS BATALJON: var det første NORDNÆS BATALLION: er et lørdagskorps, som betyr at det var et korps for de bedre jentebuekorpset i verden. de måtte legge stilte. de har alltid hatt eksersis på lørdager. ned p.g.a. ingen vann i lokalet og og det at de bare hadde 10 medlemmer på slutten.

FJELDETS BATALJON: holder til på Pitterhaugen mellom skansen og den nederste stasjonen til fløibanen. de er i allianse med Skutevikens Buekorps og Wesselengens Bataljon.

LØVSTAKKENS JÆGERKORPS: startet som et guttekorps i 1903. I 1999 ble korpset nystiftet som et blandingskorps, med både gutter og jenter som medlemmer.

FANEN: til et buekorps er kjennetegnet til korpset. Det inkorporerer fargene og ikonet til korpset.

BUEKORPSENE SOM IKKE HAR BLITT VIST HER ER:

Markens Bataljon, Mathismarkens Bataljon, Nygaards Bataljon, Sandvikens Bataljon, Skansens Bataljon, Skutevikens Buekorps, Sydnæs Bataljon og Wesselengens Bataljon.


Legende bosatt i Norge Skrevet av Alexander Gudbrandsen

Trevor Ambrose er 5 ganger verdensmester i kickboksing og thaiboksing, men valgte ĂĽ flytte til et av landene hvor det er ulovlig.

TREVOR Ambrose under en amatør kamp pü Fitness First


I dag er Norgeet av fire land i verden som har en knockout lov som sier at Organisert konkurranse, oppvisning eller treningskamp der knockout er tillatt, kan bare finne sted etter godkjenning av Kongen. Kong Harald har sikkert andre ting å gjøre på, blir det ikke mye profesjonell kampsport i Norge.

KNOCKOUT LOVEN Knockout loven forbyr konkurranse, oppvisning eller treningskamp der knockout kan forekomme og kan kun tillates med kongens tillatelse. Om man bryter denne loven kan man få bøter eller inntil tre måneders fengsel. Dette gjør at mange av menneskene som vil utøve denne sporten må reise til utlandet for å kunne gå kamp uten å få noen straff for det. Norge er i dag et av de få landene som fortsatt har denne regelen i bruk.

Det er et av verdens beste land og bo i, så hvorfor skulle jeg ikke flyttet hit?

ET AV MANGE vegg malerier på Fitness First

Trevor vokste opp i Leicester. I en alder av 14 begynte han

med kampsporten Kung Fu grunnet en av hans helter og forbilder innenfor kampsport Bruce Lee. Etter å ha trent i bare 2 år i en alder av 16 fikk han sitt første svartbelte. Han var heldig med det at han alltid hadde vært en atletisk person. Før dette hadde han holdt på med fotball, basket, badminton og cricket. Han fikk også en kontrakt med fotball laget Leicester city, men måtte stoppe med fotbal-

len grunnet en kneskade. Etter at han begynte å trene Kung Fu valgte han også å prøve ut kickboksing. Han ble veldig engasjert i dette og allerede i en alder av 17 startet han en klubb selv. Han jobbet også ved å være trener på skoler og treningssentre. Innenfor boksing er forbildet hans Muhammad Ali. Man hører allerede når man går opp gangen og opp mot Fitness First at her er det noe som skjer. Det høres en mørk stemme som

roper: One, two, three, four, five, six, seven, eight, nine, ten og lyden av kjappe smell. Når man kommer inn oppe står Trevor og instruerer. Igjen teller han til ti og man hører lyden av føtter treffe sparkeputer. Sånn fortsetter det til svetten renner av alle som står det inne. Trevor er trener og eier på Fitness first. Selv om det er hans bursdag i dag har han sagt ja til å stille opp på et intervju. Han fyller 49 idag.


RINGMASTER BELT OF HOUNOR Ringmaster belt of hounor: Ringmaster belt of hounor er et belte som blir tildelt tidligere og respekterte belteholdere som har gjort noe spesielt bra for sporten. De deler ut et belte i året til den personen de mener fortjener det mest. I 2009 ble K1 stjernen Ernesto Hoost tildelt denne prisen. Året etterpå ble Trevor Ambrose utdelt Ringmaster belt of hounor

BELTER: Beltene Trevor har vunnet

Trevor har alltid likt å være aktiv og når han var ferdig i

- Jeg er ikke akkurat helt sikker på hvordan jeg kan forklare det. Det er så mange forskjellige følelser det er snakk om. Det var på en måte en blanding mellom nervøsitet, spenning og en haug med andre følelser.

tiende følte han at kickboksing var det han hadde lyst å holde på med. Han bestemte seg da for at han skulle starte sin egen klubb. Han begynte da også å instruere på forskjellige skoler og treningssentre. Han er i dag en av de kickbokserne med mest erfaring og en av de som har gått flest kamper. Han har hatt over 500 kamper til sammen innenfor kickboksing, boksing, thaiboksing og K1 (kombinerer teknikker fra thaiboksing, karate, taekwondo, kickboksing og tradisjonell boksing.). Han gikk sin første amatør kamp i en alder av 16. Tre- Han hadde sin første mesterskap vor sitter med et stort glis når han kamp i en alder av 25. på denne forteller om sin aller første kamp. tiden hadde han allerede hatt så mange kamper at han følte seg ganske så rolig og at nervene ikke tok overhånd. Han har i løpet av karrieren vunnet fem forskjellige verdensmesterskaps belter. - Det største øyeblikket i min karriere er nok da jeg ble tildelt en pris som heter Ringmaster belt og honour. Trevor er en av de tre første som ble tildelt denne prisen.

I løpet av karrieren hans

fikk han kallenavnet ‘The Chill’ grunnet sin avslappende måte å være på både innenfor og utenfor ringen. Dette er også noe man merker i og med at han er en person det er veldig lett å ha en samtale sammen med. - Jeg fikk kallenavnet fordi jeg er en rolig og avslappet person, noe som du også kan se i kampene mine. Han har gått 190 profesjonelle kamper, noe som er ekstremt mye i og med at en normal utøver går rundt 60. I løpet av 10 år gikk han 19 profesjonelle kamper. Når han var 38 bestemte han seg for å gi seg. Avgjørelsen ble tatt etter at han hadde tapt sin første kamp på 10 år. Han var da og er fortsatt en av de mest erfarne kickbokserne igjennom tidene. - Jeg tenkte at jeg hadde bevist og oppnådd det jeg ville innenfor kampsport. Etter at han la opp valgte han å flytte til Norge. I dag er Norge et av 4 land i verden som ikke tillater boksing.


FAKTA Norge er i dag et av fire land som ikke tillater profesjonell kampsport grunnet knockoutloven. De tre andre landene som det er forbudt i er Island, Cuba og Nord Korea.

Da er det vel egentlig litt rart

at Trevor valgte å flytte til et av de landene. Hvorfor skulle jeg ikke flyttet til Norge sier han og smiler og ler. - Jeg møtte en norsk kvinne og fikk et barn, også hadde jeg lest at det var et av verdens beste land å leve i. Så hvorfor ikke? Det tok ikke lang tid etter at han hadde flyttet før han startet et kampsportsenter. Trevor sier at i begynnelsen var det veldig stille og ikke så mye aktivitet på senteret, men etter en stund kom det flere og etter at folk begynte å snakke om det til hverandre ble det enda større. Etter en stund tok han også over en av studentene sine Mathew Turner som har trent store Mixed Martial Arts (MMA) utøvere. - Vi har i dag flere utøvere som må reise til utlandet for å kunne gå kamper. Han sier det at de har rundt 15 utøver i MMA som reiser til utlandet for å gå kamper og rundt 10 innenfor boksing, kickboksing og thaiboksing som også går kamper i utlandet. Når det gjelder spørsmålet om profesjonell kampsport kommer til å bli lovlig i Norge er han veldig klar på sin mening. - Jeg tror det kommer til å bli lovlig her også. Trevor mener det at Norge kommer til å tilpasse seg som de fleste andre land har gjort også. Han sier at det allerede nå skjer forandringer rundt i Norge. En god ting som

FIGHT CLUB: Trevor Ambrose observerer i det to personer går kamp.

har endret seg er at det har skjedd at man enkelte ganger kan gå kamp uten hodebeskyttelse. Dette betyr da at Norge utvikler seg og at alle som driver med kampsport i Norge går en lysere fremtid i møte.


LAXMAGASINET


LAXmagasinet 2MKD  

Et produkt av medieelever i klasse 2MKD ved laksevåg vgs i Bergen. 2012.

Advertisement
Read more
Read more
Similar to
Popular now
Just for you