Page 1

Inneklima eller energibruk? Hva er viktigst?


Helsefarlig innkjøpspolitikk

Hva ville DU valgt dersom DU kunne bestemme filterkvaliteten i ventilasjonsanlegget på skolen til barna dine? Et filter som stopper minimum 35% eller minimum 55% av de farligste partiklene du finner i lufta?

Svaret er trolig temmelig opplagt - i alle fall når du får spørsmålet stilt på denne måten. Men i praksis er det som oftest det stikk motsatte som skjer. Dessverre. Luftkvaliteten må vike for krav om billigst mulig innkjøpspris og minst mulig energiforbruk. I beste fall er dette rein uvitenhet. Vi er på mange måter i ferd med å effektivisere oss ihjel og spare oss til fant ved å tenke kortsiktig i stedet for langsiktig. For det kan fort bli veldig dyrt å tenke rein innkjøpspris i stedet for å tenke langsiktig økonomi.

Altfor mange innkjøpere tar kun hensyn til ren innkjøpspris - uten å tenke på at det er langsiktig og god øknomi i å velge filte som stopper flest mulig av de mest skadelige partiklene.

GIR BLANKE I LUFTKVALITETEN Jenta på bildet heter Live. Live er 11 år, og går i femteklasse ved Nordberg skule i Skjåk. Live er sterkt plaget av astma. Men Live er heldig. Live er heldig – fordi hun kunne hatt det mye, mye verre dersom hun hadde bodd i en kommune som ikke hadde brydd seg om luftkvaliteten i offentlige bygg. Men det gjør altså Skjåk kommune. Skjåk kommune har gode skoler med gode ventilasjonsanlegg, og ikke minst gode ventilasjonsfilter fra en filterprodusent som virkelig bryr seg om at lufta vi alle puster inn skal være reinest mulig. Men det er på langt nær alle som er like heldige som 11 år gamle Live. I svært mange ventilasjonsanlegg blir det brukt elendige filter som stopper altfor få av de mest skadelige partiklene. Altfor mange konsulenter, byggeiere, private og offentlige innkjøpere, bryr seg – bevisst eller ubevisst – pent lite om hvor stor andel av de minste og mest skadelige partiklene et filter stopper. INNKJØPSPRIS I STEDET FOR TOTALØKONOMI Dette ser vi stadige eksempler på. Til og med nyrenoverte skoler må av og til stenges på grunn av elendig inneluft. Uten å fordele skyld i akkurat slike tilfeller, så må det være lov å si at med nyoppussa skoler som må stenge på grunn av dårlig luft er det ingen tvil om at det er en eller flere som har sovet i timen når inneklimaet har vært drøftet i prosessen. Vi ser det veldig ofte i anbudssammenheng, der det stort sett er to ting som går igjen under de definerte tildelingskriteriene. Det viktigste kvalitetskriteriet – ja av og til det eneste som blir vurdert med poeng, er reint trykkfall. I enkelte anbud så er heller ikke kvalitet nevnt med ett eneste ord. En rask gjennomgang av offentlige anbud fra 2011, der det var ventilasjonsfilter som skulle kjøpes inn, viser at luftkvalitet ikke var nevnt med ett eneste ord i tildelingskriteriene. Ikke ett eneste ord om kvalitetssertifiserte produkter. Ikke ett ord om trykkfall. Ikke ett ord om levetidskostnader.


“Altfor mange skolebarn puster inn luft som er filtrert gjennom unødvendig dårlige ventilasjonsfilter.


Bare i skole og undervisning antas det at det hvert år går tapt inntil 68 500 årsverk blant elever og lærere på grunn av dårlig inneklima


Ikke ett ord om energieffektivitet. Og verst av alt: ikke ett ord om inneklima. PASSIVHUS MED PASSIVBRUKERE For å si det rett ut: dette er direkte uforsvarlig - både helsemessig, og ikke minst samfunnsøkonomisk. Med et altfor ensidig fokus på minst mulig innkjøpspris og mest mulig energigjerrige produkter, er det fort gjort å ende opp med bygg som er energiklassifisert som B, men som under faktisk drift er et F-bygg. Eller for å si det på en annen måte: vi kan ende opp med en drøss passivhus som er fulle av uproduktive, småsjuke og skralhelsa passivbrukere. Mye taler for at dette allerede er i ferd med å skje. Plager relatert til dårlig inneklima koster oss enorme summer hvert eneste år. Bare i skole og undervisning antas det at det hvert år går tapt inntil 68 500** årsverk blant elever og lærere på grunn av dårlig inneklima. De beregnede tallene for helsesektoren er inntil 16 000** tapte årsverk - bare grunn av sykefravær relatert til dårlig inneklima. Det burde med andre ord ikke være noen tvil om at det er god økonomi i å tenke langsiktig og ikke ha et ensidig og snevert fokus på rein innkjøspris og reine kilowattimer. Men det hjelper ikke å komme med anbefalinger og gode råd så lenge en snakker for døve ører. Det er til sjuende og sist innkjøpere, konsulenter og boligeiere som må ta ansvar og sørge for at energieffektivisering og inneklima blir sett i sammenheng, og at filtreringsgraden ikke blir nedprioritert. REDUSERT FILTRERING - ØKT PARTIKKELINNHOLD Ved å stille for vage krav til filtreringsgraden og kvaliteten på et ventilasjonsfilter, er det fort gjort å bli sittende igjen med skjegget i postkassa. Når det er sagt så er er det heller ikke alltid så lett å vite hva en skal se etter når det gjelder filterkvalitet. Det er svært store forskjeller på filtreringsgraden til et ventilasjonsfilter. Selv to filter i samme filterklasse kan være svært ulike når det kommer til hvor stor andel av de mest skadelige partiklene det stopper. Regnestykket er egentlig latterlig enkelt: dersom du reduserer filtreringa, så øker du mengde innepartikler. Et godt ventilasjonsfilter i filterklasse F7 bør stoppe minst 55% av alle partikler med størrelser 0,4 etter utladning. Sveriges Tekniska Forskningsinstitut (SP), som står bak den strengest sertifiseringsordningen vi har for ventilasjonsfilter, har minimum 50% som krav. Likevel kan faktisk filterprodusenter i dag komme unna med en minimumsutskilling langt nede på 20-tallet. Nå får vi riktignok en ny filterstandard om kort tid (EN779:2012), der kravet er minimum 35%. Men det er jo fremdeles altfor dårlig. Vi får altså fremdeles en nedre grense der et F7-filter kan tillate seg å stoppe langt færre av de skadelige partiklene enn det et godt F7-filter gjør. Og så lenge det er slik, og så lenge ingen brukere, innkjøpere, byggeiere eller konsulenter stiller strengere krav til filteret, så vil enkelte filterleverandører fortsette som de gjør i dag: presentere såkalte «lavenergifilter» som det «beste filteret du kan få kjøpt for penger». HELSEFARLIGE PRODUKTER Sett med inneklimaøyne burde en nesten vurdere å merke slike produkt med «helsefare». For er det dit vi vil? Ønsker vi virkelig å slippe gjennom flere skadelige partikler bare for å spare noen få Pascal? Dersom DU hadde valget mellom et filter som stoppet 35% av de farligste partiklene og et filter som stoppet 55%: hva ville du valgt dersom trykkfallet var tilnærma likt? Hva ville DU valgt dersom DU kunne velge om barna eller barnebarna dine skulle sitte inne i et klasserom og puste inn luft som var filtrert gjennom et et filter som stoppa minimum 35% eller minimum 55% av de farligste par-


tiklene. I stedet for å gå ned i utskilling, burde en i mange tilfeller heller gå opp. Dette er også i tråd med Arbeidstilsynets veiledning 444 og den europeiske standarden EN13779, som anbefaler MINIMUM filterklasse F7, og at en i områder med høy luftforurensning skal bruke filter i MINIMUM filterklasse F8 for å oppnå en akseptabel kvalitet på innelufta. Arbeidstilsynets veiledning 444 kom for over 20 år siden, men fremdeles er det tilsynelatende få som har hørt om den - og i alle fall svært få som følger veiledningen. For hvorfor legge seg på minimumsverdier når veiledningen sier MINST F7? LIVSFARLIG Så lenge kvaliteten på innelufta kommer i andre rekke, så går altså utviklingen i en klar retning av at partikkelutskillinga blir pressa ned. Kvaliteten på lufta som vi puster inn havner totalt i skyggen av et stadig større fokus på energieffektivisering. Denne utviklinga kan i verste fall være livsfarlig. Og for å prøve å forstå hvorfor, så trenger vi hjelp av et par, tre knusktørre fakta her: Hvert døgn puster hver enkelt av oss inn ca 10 000 liter luft. Det er omtrent det samme som 15 kilo. Dersom du oppholder deg innendørs når du puster inn disse 10 000 litrene, så kan lufta være forurensa av blant annet bakterier, svevestøvpartikler/ ultrafine partikler fra husstøvmidd, matlaging, brenning av stearinlys, tobakksrøyk og avgasser fra blant annet bygningsmaterialer eller møbler. Oppholder du deg utendørs, så kan du få i deg store mengder svevestøv fra blant annet biltrafikk, veistøv, pollen og vedfyring. En del av disse partiklene kan også være bærere av skadelige gasser - som for eksempen nitrogendioksier. MÅ HOLDE SEG INNENDØRS Og i perioder så veit vi at luftforurensinga kan være HELT ekstrem. Det husker vi fra nyhetsbildet de par siste åra. Faktisk er det i perioder såpass ille at astmatikere, hjerte- og lungesjuke flere ganger hvert eneste år blir bedt om å holde seg innendørs på grunn av svevestøv. Men paradoksalt nok så er du ikke trygg innendørs heller så lenge lufta ikke blir filtrert skikkelig. For selv om to filter kan se tilsynelatende helt like ut, så kan det som nevnt være svært store forskjeller på hvor stor andel av partiklene de til sjuende og sist stopper. Og hva skjer så med de partiklene som passerer et dårlig– filter? Jo – et dårlig filter vil slippe en STOR andel av de mest skadelige partiklene gjennom. Disse partiklene har evnen til å komme seg forbi de øvre luftveiene, forbi kroppens egne naturlige filtersystem, og videre lengst ned i lungene og ut i lungealveolene der de kan gjøre stor skade. Der er det ikke noe fysisk transportsystem som kan fjerne partiklene, og cellene reagerer med å forsøke å spise partiklene. De aller minste partiklene har også evnen til å bryte seg gjennom cellevegger og på den måten etterlate seg arrvev og fare for utvikling av kreft, eller til å komme seg ut i blodbanene. STOR HELSERISIKO Dette er virkelig farlig. Det er et udiskutabelt faktum at svevestøv øker risikoen for blant annet hjerte- og lungesjukdommer. Det fører også til for tidlig død for svært mange. I 2010 omkom 210 personer* i trafikkulykker i Norge. Hvert år dør mellom 550 og 2200** norske barn og voksne tidlig på grunn av svevestøvforurensning. Det burde altså ikke være noen tvil. Kvaliteten på disse 10 000 literne med luft som vi puster inn hver dag, har avgjørende betydning for helsa vår.

Og det burde altså heller ikke være noen tvil om at det er bedre å velge et filter med høy minimumsutskilling enn et filter med lav minimumsutskilling. DET ER MULIG Men det finnes håp. Det er enkelte sjeler, selv i ventilasjonsbransjen, som arbeider hardt for å lage energieffektive produkter samtidig som en tar vare på inneklimaet. Med et stadig større fokus på energieffektivisering er det viktig å huske på at vi egentlig ikke bygger for å bruke minst mulig kilowattimer. Vi bygger for mennesker, bærekraftig energi og et godt innemiljø. Ved å holde dette fokuset er det er ingen tvil om at det går an å redusere energiforbruket UTEN at det går på bekostning av inneluftkvaliteten.


Vi er i ferd med å få en drøss passivhus som er fulle av uproduktive, småsjuke og skralhelsa passivbrukere. Energiklasse B kan fort bli energiklasse G under drift.

* Trygg Trafikk. **Folkehelseinstituttet ***Beregninger Arbeidstilsynet/NTNU 2012


HOLD DEG OPPDATERT:

INTERFIL AS 27.02.2012

facebook.com/interfil twitter.com/interfil

Bismo Industripark, 2690 Skj책k Tel +47 61 21 36 00 e-post: post@interfil.no www.interfil.no

Profile for Interfil AS

Helsefarlig innkjøpspolitikk  

Hva er viktigst: helse eller energieffektivitet? Er det mulig å kombinere?

Helsefarlig innkjøpspolitikk  

Hva er viktigst: helse eller energieffektivitet? Er det mulig å kombinere?

Profile for interfil
Advertisement