Page 1

Ingrid Mellingen

. . . en arkitekt blir til . . .


Arbeidserfaring 05.2008 – 01.2009 Arkitekt

01.2007 – 07.2007 Praktikant

Sommeren 2004 Studiepraksis, snekker

Utdanning Arcasa Arkitekter AS Gjennomføring, Ringnes Park Nord Frem til august 1 av 2 medarbeidere, siden 1 av 5. Planer, snitt og fasader fra rammesøknadsnivå til arbeidstegninger. Prosjekteringsmøter Korrespondanse og oppfølging av konsulenter Kontraktstegninger Befaring på byggeplass Arcasa Arkitekter AS Prosjekteringsmøter Rammesøknader Rivesøknad Pusle planløsninger Opprette og kontrollere vindu og dør skjemaer Modellarbeid Billedmanipulering Salgstegninger Materialbeskrivelser Skisseprosjekt, mulighetsstudie Nabovarsel Stevnebø trelast AS Ferdigstillelse av enebolig på Manger, Radøy, Oppføring av reisverk enebolig på Vågenes, Radøy

Data kompetanse Layout/billedbehandling Photoshop, InDesign Tegneprogram 2D AutoCAD, ArchiCAD Tegneprogram 3D SketchUp, AutoCAD, Autodesk VIZ, ArchiCAD, Revit

08.2005- 02.2008 NTNU XUAT, Kina ETSAV, Spania

Master i arkitektur Nordstrand bydelstorg, masteroppgave Boligprosjektering i Xian Spa anlegg i Benicasim Byplanlegging for byvekst, Morella Skatepark, Jordal Amfi

08.2002 – 06.2005 NTNU

Bachelor i arkitektur De tre første årene ved sivilarkitektstudiet

08.2001 – 06.2002 NTNU

Sivil ingeniør 1.kl Energi og Miljø

08.2000 – 06.2001 Nordhordland FHS

Folkehøgskole Håndverkslinjen, kunst, søm og design

08.1997 – 06.2000 Allmennfaglig utdannelse Austrheim VGS Allmennfaglig utdannelse, med utvekslingsopphold i USA SPLH, Missouri, USA Øystese Gymnas

Språk Norsk Engelsk Spansk

Referanser

Morsmål Flytende skriftlig og muntlig Meget godt skriftlig og muntlig

Per Einar Knutsen pereinar@arcasa.no

Siv.ark./partner Arcasa arkitekter Tlf: 95 14 23 70

Bettina Schubert bettina@arcasa.no

Siv.ark./ prosjektleder Ringnes Park Nord Tlf: 92 09 25 57


Og du . . .Sjølv takk . .

Invitasjonsrom

Til Deg 15 minutt var det som var avsett til deg på kveldsrunden. Du sa lite medan eg hjalp deg, lot deg bli herja rundt med av ein ferievikar med dårleg tid. Godt under dyna smilte du eit hjarteleg takk for hjelpa og så byrja du på livssoga di . . .Du hadde reist mykje, du hadde vore misjonær må veta. Du fortalde om lange reiser og snodige reisefeller, om heimbygda og om kona di, den beste i verda. . .Du hadde så mykje på hjarta, men skjøna so altfor vel at eg måtte vidare. skulle ynskje eg kunne ha vore lenger, skulle ynskje eg slapp å bryte opp, men meir enn 25 min kunne det aldri bli. Du forstod, nikka og takka igjen, for at eg tok meg tid . . . Eg vil ta deg med på ein spasertur til ei lita hytte av greiner, godt gøymd, i ly mellom buskete trær. Me får det varmt i hytta du og eg (kanskje til og med på føtene). Der er det to benkar. Din benk er av “gode” materialer, slike du hugsar frå garden i din barndom. Min benk er lavare og litt rar, slike former likar eg. Her kan me sitte lenge. Eg har tid i dag, til å lytte.


Badehus

Oppgaven var å lage et rom for renselse og materialet ble satt til å være tre. Tomten spilte en stor rolle for utformingen og for hvilken type rom som ble bygget da den lå i utkanten av en lekeplass. Det ble naturlig at rommet for renselse skulle ha med lek å gjøre og valget falt på et badehus. Utformingen gir assosiasjoner til en selvbygd lekehytte og selv om vinteren kan det også benyttes til lek. Den største delen av bassenget har store vindusflater mot flott utsikt og en tett vegg som skjermer for innsyn mot lekeplassen. Den minste delen har lavere, flatt tak, tette vegger og er en gjemsel-grotte. Fra garderobeområdet kan man klatre opp på det laveste taket, det høyeste taket kommer man seg bare opp på dersom man får hjelp av en ansvarlig voksen.


Bolig i terreng

Elise og Tor har en multihandikapet datter, Benedikte , med autistiske tendenser. De ønsket seg et hjem i landlige omgivelser hvor Elise kunne ta i mot kunder til terapautisk behandling. I en gruppe på fire utarbeidet vi et boligfelt for eneboliger i skogen. Elise og Tor fikk tildelt den flateste tomten på toppen av byggefeltet. Skjeve vinkler skaper spenning og glede for psykisk utviklingshemmede het det i en rapport om temaet. Denne rapporten sammen med det faktum at rullestolrundingen og 90 graders hjørner går dårlig sammen førte til at planen ble utarbeidet over et heksagonalt grid. Multihandikapede har ofte også astmatiske problemer, som en del av besvarelsen ble heltre som byggemateriale utforsket. Med autisme følger ofte klaustrofobi, planen er derfor utarbeidet med minst mulig vegger og fokus på siktlinjer. Vinduer langs mønet sikrer lysinnslipp langs det hele. Alle aspekter ved Benediktes tilstand er tatt hensyn til og håpet er at den hardt prøvede familien her vill kunne gå en enklere hverdag i møte


Diverse modellbilder


Oppgaven gikk ut på å utforme en stålfabrikk på en utfyllingstomt. I besvarelsen har jeg sett på muligheten for å legge den i tett tilknytning til et rekreasjonsområde. Fabrikken er med på å innramme området samtidig som den fungerer som et fondmotiv, elementer fra fabrikk området draes over til rekreasjonsområdet og det er en tydelig visuell kontakt mellom dem. Det er lagt opp til at man skal kunne bevege seg rundt hele anlegget utendørs under tak, slik skapes en nærkontakt med de harmoniske omgivelsene i en travel arbeidsdag, uansett vær. Kuleskall egner seg godt til søylefrie produksjonshaller, utelager og parkering. Konstruksjonsmetoden gir fabrikken et helhetlig inntrykk og muliggjør også et enkelt utvidelsesprinsipp. Midt under skallene, hvor det er mørkest og takhøyden er høyest er de lukkede funksjonene plassert i bokser, på disse er det mulighet for nødvendig mellomlagring langs hovedproduksjonslinjen og det er hele tiden tilknytning til innkommende og utgående lager. Planløsningen i produksjonshallen er mest mulig åpen da det er et varierende behov for de forskjellige funksjonene. Administrasjonsskallet skiller seg noe ut fra de andre i utforminger for å klart markere hovedinngangen for besøkende. Bygget er delt i en besøksdel og en kontordel, det er lagt vekt på trafikkårer, siktlinjer og det å kunne oppleve åpenhet samtidig som det er et klart et klart skille mellom de to funksjonene. Fabrikk er spennende og det er lagt opp til at publikum skal kunne oppleve alle sider ved produksjonen uten å være i veien.


StĂĽlfabrikk i fjĂŚrekanten


Skateparken på Jordal amfi var en studentkonkurranse avholdt i samarbeid med betongbransjen og Norges skateforbund. Her skulle både sporten og betong som materiale utforskes og representeres på en overbevisende måte. Det røde betongflaket symboliserer farten i sporten, beskriver rullebrettets bevegelsesmønster og viser samtidig frem betongens plastiske egenskaper. Skiven kan til tider skates på, andre steder fungerer den som portal, tak over uterom eller element til utebelysning i form av spotter Det er viktig for skatere å se og å bli sett, gangsonene rundt anlegget muliggjør dette og gjør det også lettere for tilfeldig forbipasserende å ta en titt uten å komme i veien. Det er en kjent sak at det i områder knyttet til skatemiljøer ofte befinner seg tagging eller graffiti, i skateparken “Lekeland” er den store betongskiven i frontfasaden på klubbhuset avsatt til denne typen aktivitet, det kan med fordel avholdes en konkurranse for utsmykkingen av denne da graffiti kunst ofte får stå i fred for annen tagging. Det er lagt vekt på kjørelinjer i anlegget i form av at man skal kunne passere flere elementer uansett hvilken kjørerute man velger.


P책 veggen Hoppe over

P책 taket

Hoppe utfor

Skatepark

LeKeLaNd


Sansenes labyrint

Sansenes labyrint er resultatet av en forberedende oppgave til spa anlegget. Her skulle enkle rom for å oppleve sansene dannes. Teorien er at man ved å bli avskjært for andre sanser vil skjerpe den som er i bruk. Bare smakssansen er hjelpeløs uten hjelp fra noen av de andre. I besvarelsen er de forskjellig sanserommene satt sammen til en labyrint. Tanken er at de besøkende skal prøve å utforske stedet hvor labyrinten er plassert litt etter litt, sans for sans. Den siste, mest avslørende sansen for å gjette seg frem til et sted er synet. Labyrinten avsluttes med en plattform hvor man kan sette seg og la alle sansene få fritt spillerom.


Spa anlegg i Benicasim

Basseng . . . vann fra naturen, fanget . . .Vann i naturen . . .myker opp omgivelsene . . .har en klar retning . . .strømmer . . .stopper ikke, på stadig vandring . . .bekk, elv, fjord, hav . . .glidende overganger . . .det åpne og det begrensende . . .Spa anlegg . . .rekreasjon . . .helse . . .avkobling . . .Tomten . . .høyt over stranden . . .fantastisk utsikt . . .nærhet til naturen . . .til stranden . . .Anlegget . . .lukket, avslappet . . gløtt ut mellom veggskivene . . .gløtter av utsikt og lys . . .vann kommer utenfra og inn . . .gulvet inne draes ut . . .nivåforskjeller og skiver definerer soner . . .ramper knytter sammen de forskjellige nivåene. . .glidende overganger . . .skivene stikker gjennom taket . . .taket flyter på skivene . . .mellom skivene . . .vann fanget . . .element utenfra kommer inn . . .store vindusflater gir en klar retning . . .inne draes ut . . .sirkelen er sluttet.


Morella er en særpreget middelaldersby som trues av fraflytting og forfall. Oppgaven var å skape en setting og finne rom for utvidelse. Vi valgte å fokusere på byens estetiske særpreg og har lagt til rette for en blomstrende fremtid som reisemål og tilholdssted for kunstnere. Besvarelsen inkluderer også en strategi for bevaring og fremheving av de historiske områdene. I et bratt forfallent parkområde tett inntil festningsmuren valgte vi å plassere de nye funksjonene. Her har man en fantastisk utsikt over byen og forbedringspotensialet er stort. De nye byggene er lagt inn i bakken og former en del av et rampesystem gjennom hele parken. Slik vil den nye delen av byen ikke dominere, men trekke seg tilbake som for å observere det gamle og samtidig fremheve byens sjel. Parken er delt inn i soner, fra private boliger nærmest muren, via halvprivate soner med overnattingsmuligheter, til kafeene og skolen nærmest den eksisterende bebyggelsen.


M o r e l l a P a r q u e


Planen for området er basert på et høyt krav til sikkerhetsfølelse i kulturen. Fra ekskursjoner på tomten kunne vi bare fastslå at området var stort og flatt. Vi valgte å bryte med det tradisjonelle i å innføre en blandet boligtypologi som igjen kan føre til blanding av sosiale klasser i større grad. De større bygningene skjermer og overvåker de lavere og det er lagt opp til oversiktlige gangsoner og parkanlegg Noe uvant i den kinesiske kulturen er også ”mixed use” i et område som dette, tiltenkt bolig. I de prosjekterte boligblokkene finnes leiligheter av forskjellig størrelse. Der det er prosjektert for 4-5 vil det alltid være ett soverom som egner seg for rullestolbrukere. Det er stor tradisjon for å ta vare på sine eldre i Kina, når barnet flytter

ut vil det bli erstattet med besteforeldrene (på fars side). Ofte bor alle fem sammen under hele barnets oppvekst. Det er også lagt til rette for rullestolbruk i enkelte av leilighetene for 1-2 personer, dette fordi man kanskje ikke har plass til å ha alle boende under samme tak, det kan også være en leilighet for besteforeldrene på mors side. I disse blokkene er det takene som utgjør de halvprivate uteområdene da bakgårdene blir preget av gjennomstrømning og har en del innsyn. Fra gammelt av hadde kineserne kjøkkenet sitt ute og i Xian om kvelden ser vi at det å tilberede mat ute fortsatt er populært. Aerobic på parkeringsplassen til en matbutikk kan observeres hver torsdag klokken åtte og tidlig på morgenen kan man se utøvere av Tai Chi i parkene. Hver trappeoppgang har tilgang til to tak terrasser som kan ha en positiv effekt på det sosiale. Det valgte taksystemet gir hurtig evakuering av regnvann som gir næring for planter. Denne muligheten til å introdusere grøntområder på bebygget grunn gir en god effekt på luften i området.


Boligprosjektering Xian


Etter et halvt år i praksis ønsket jeg å jobbe med en reell oppgave. Jeg ønsket å ta fatt på en problemstilling som er aktuell i Norge i dag, hvor jeg også kunne få innspill fra byggherre og andre interessenter. Tettstedene i Norge er i stadig vekst, for å spare friarealer øker kravet om fortetting og bedre utnyttelse av tomtene. Det blir boende flere i hvert tettsted og kravet om tilgjengelighet og umiddelbar nærhet til viktige funksjoner øker. Med flere naboer blir det også viktig å ha et identitetskapende samlingspunkt, hvor naboer samles, 17-mai feiring og torgdager kan holdes og hvor bydelens julegran kan tennes i desembermørket. Elementer som gjennomsyret oppgaven var ønsket om at stedet skulle være inkluderende, tilgjengelig for alle, at funksjonalitet og estetikk skulle være like viktige, at stedet skulle få en gjenkjennelig personlighet og at det skulle tilpasses de eksisterende omgivelsene.


Nordstrand bydelstorg

Nordstrand bydel kan satt på spissen betegnes som et stort byggefelt. Det har derfor vært viktig at det grønne får komme til sin rett også i sentrumskjernen. De dominerende skivene er et abstrahert bilde på trær og vil samtidig som de er med på å forme uterommets vegger fungere som en buffer mellom de private uterommene og det offentlige. Det eneste nåværende elementet av landskapsarkitektur er en oppmurt bue, denne er forsterket tatt med videre innover på torget hvor plassen deles i et øvre og et nedre torg i form av belegg og høydeforskjeller. Etter befaring på tomten stod det klart at Nordstrand bydelstorg ville være et møte mellom motpoler, åpent-lukket, bo-handel, privat-offentlig, gammelt-nytt, menneskeskapt landskaporganisk natur og det at stedet samtidig skulle representere Nordstrand som bydel og som en del av byen. Hensynet til disse motpolenes sameksistens var med på å begrense og berike den endelige utførelsen.


Motzfeldtsgate 16 0187 Oslo 97064331 ingridmellin@gmail.com

Portfolio  

Portfolio med diverse prosjekter fra studietiden og cv fra januar 2009

Read more
Read more
Similar to
Popular now
Just for you