Page 1

Vesterålen har gått fra å være den usynlige regionen til å bli det stedet i Norge der alt er mulig


Side 2

Gratulerer - du bor i Vesterålen! Vesterålen er en region med det lille ekstra - en superstjerne om du vil.Jeg mener bestemt at Vesterålen er den regionen med størst potensiale til vekstkraft, attraktivitet og regionforstørring i Norge. Det formelig dirrer i Hadsel, Øksnes, Bø i Vesterålen, Andøy og Sortland fordi vi vil så mye mer enn før, og ikke minst får vi til mer enn før. Vi får det til store ting, fordi vi gjør det ilag. I år feirer Sortland 20 år som by, og jeg er så stolt av å være ordfører i Blåbyen. Sortland er på mange måter blitt en annen by enn vi var i 1997. Bare de siste fem-seks årene har vi fått en sånn alt er muligspirit. Den spiriten har skjedd organisk fra folket som vil at Sortland skal bli noe annet enn det vi var i går. Sortlendinger snakker heller ikke lengre bare om Sortland, men hele Vesterålen. Vi skal tørre å spørre spørsmål om hvem skal byen Sortland være om 20 år? Vi har lyst å spørre hele Vesterålen hvordan Sortland som regionsenter kan være med å styrke Hadsel, Øksnes, Bø i Vesterålen og Andøy? Nordland fylkeskommune har gitt klar melding: Regionsentrene skal være lokomotiver i livskraftige regioner. Det oppdraget skal vi ta på alvor, og vi skal jobbe hardt for at Sortland er det rause og handlekraftige regionsenteret som Vesterålen trenger.

På bildet: Trine Knutsen (Øksnes), Tor Vatndal (Hadsel), Hassona Hadafow (Bø), Svein Spjelkavik (Andøy), Liv Harriet Kolve (Sortland). Foto: Kim-Remi Kjesbu, Mest Media UB) [the shit: Det beste. Et uttrykk brukt for hva som helst med høy kvalitet. Tilsvarende: glimrende, eksellent]

Vi skal også jobbe med Sortlands muligheter for utvikling i næringslivet, skape en kompakt by som er god å bo i og besøke, med effektive og bærekraftige løsninger. Det er mye å ta tak i, og da er det pågangsmotet som har oppstått en medvind vi skal støtte og dyrke i årene fremover. For vår region har noe som ikke de andre har, nemlig Vesterålinger. Vi har ennå mange utfordringer å løse sammen i årene fremover. Vi er fem forskjellige kommuner som utgjør en helt unik palett. Sammen skal vi male ei lys framtid for denne regionen. Det skal vi gjøre ilag. Gratulerer til Sortland som feirer 20 år som by og gratulerer til Vesterålen som får til så mange gode ting ilag. – Tove Mette Bjørkmo, ordfører i Sortland

Utgivere: Bladet Vesterålen, Vesterålen Online og Vesterålsmagasinet Yderst Ansvarlig redaktør: Kristina R. Johnsen, Yderst Lay-out og design: Ingmar Wåhlberg, Yderst Marked: Rino Klausen, Laila Andreassen, Martin Meisterlin & Ken Rune Hansen

Bidragsytere: Kristina R. Johnsen, Kim-Remi Kjesbu, Ida Johnsen Pia-Elise Solvik Dahl, Tina Salora Aslaksen, Christian Didriksen , Mette-H. Berger Amundsen, Vidar Eliassen, Roger Vagle, Silje Nilsen Trykk: Polaris Trykk Harstad

ILAG arbeider etter Vær Varsom-plakaten. Den som mener seg urettmessig behandlet gjennom omtale eller publisering for øvrig, oppfordres til å ta kontakt med redaksjonen. Pressens Faglige Utvalg (PFU) er oppnevnt av Norsk Presseforbund og behandler klager annet mot aviser og fra allmennheten. Adressen til PFU er: Prinsensgt. 1, PB 46, Sentrum, 0101 Oslo. Telefon: 22 41 56 80. Faks: 22 41 19 80.


Side 3

TRINE KNUTSEN, FISKERIPRINSESSE, ØKSNES, MOR TIL TOBIAS EVENSEN I FILMEN TORSKETUNGESKJÆRERNE

“De positive Vesterålingan. De som ikkje har fått nåkka gratis, men har klinka tell og gjort liv laga her ute på øyen. De gjør mæ stolt.” 1. Hvorfor er du stolt av å komme fra Vesterålen? – Det går jo ikke an å la være! Først og fremst er det jo bare å se rundt seg. Vi er utrolig heldige som får bo her. Så er det folkene! De positive vesterålingene som ikke har fått noe gratis, men som har klinket till og gjort liv laga her ute på øyene. I tillegg så klarer vi å være størst og best på mange områder, til tross for at vi har mye skodde om sommeren! I tillegg har vi verdens beste fisk tilgjengelig. 2. Hvordan kan kommunene i Vesterålen spille hverandre gode i framtida? – Ved å tenke region istedet for kommunegrense. Jeg liker ordet framsnakking, jeg syns vi skal framsnakke hverandre uavhengig av om vi bor på ene eller andre sia av kommunegrensa. Vi er alle avhengig av hverandre, både i medgang og motgang. 3. Hvem håper du at Vesterålen er som region om 20 år? – Da håper jeg vi er en region som har hatt fleie oppturer enn nedturer. At det grunnlaget som legges nå er med på å løfte oss videre fram. Jeg håper vi har flere turister enn Lofoten, og at disse turistene kan bo på nye hotell som har poppa opp i tillegg til dem vi allerede har. Jeg håper Vesteråleb er den regionen som besitter flest torskekvoter og at fler av dem som skjærer torsketunger i dag er blitt redere på egne fartøy. Så håper jeg det er liv i alle kulturhusene i regionen, og at Fæsterålen er blitt Norges mest attraktive festival! 4.Hva er ditt beste råd til Sortland som regionsenter? – Si ja til økt næringsvirksomhet! Si ja til nyetableringer! Fortsett å være god på handel. Inviter til innspill fra de andre kommunene i regionen. Ilag bi vi søkkanes bra!

TOR VATNDAL, MELBU, HADSEL TOR SPILLER STORTROMME I MELBO MUSIKKFORENING. HAN KOMMER RETT PÅ FOTOSEANSE FRA “NORDNORSKEN” SOM BLE ARRANGERT BØ I VESTERÅLEN I ÅR, HVOR HAN HAR FEIRET LIVET I TO DAGER MED KORPS FRA HELE NORDNORGE.

“Vesterålen er på tur å til å bli en av de store, slagkraftige regionene i landet.” 1. Hvorfor er du stolt av å komme fra Vesterålen? – Det er denne unike dugnadsånden i regionen. Særlig når man ser på Hadsel, har vi fått til utrulig mye på dugnad. Bassenget, Melbo samfunnshus og så videre. Jeg er også veldig glad i å bruke fjellet og naturen, og er stolt av den. Vesterålen er et et relativt tett befolka i nordnorsk sammenheng, og er et område som har alle mulige tilbud. Vi er en av de store, etter Tromsø og Bodø-regionen. 2. Hvordan kan kommunene i Vesterålen spille hverandre gode i framtida? – Gjennom kommunikasjon mellom kommune, region, inn- og utland. Man utfyller hverandre i regionen med tjenester, utdanning og arbeidsplasser for å beholde og få tilbake igjen ungdom. Vi bør på sikt få til en større flyplass. Vi bør få tunnell under Hadselfjorden, for å få forbindelse til Lofoten. 3. Hvem håper du at Vesterålen er som region om 20 år? – Vesterålen er på tur å til å bli en av de store, slagkraftige regionene i Norges-sammenheng. Vi utpeiker oss innen fiskeri og turisme, og der blir vi større og større. Vi må ha andre høyteknologiske ting å falle tilbake på også etterhvert. 4. Hva er ditt beste råd til Sortland som regionsenter? – Skomaker bli ved din lest. Ikke gap over det de andre kommunene har spesialisert seg på. Konsentrer dere om handel, det er dere knallgode på.


HASSONA HADAFOW, BØ. HASSONA HAR DEN FETESTE VESTERÅLSDIALEKTEN AV DEM ALLE.

“Jeg er et levende eksempel på integrering”

LIV-HARRIET KOLVE, TEATERGENERAL I VESTERÅLEN TEATER, SORTLAND

“De små plassene og bygdene er avgjørende for helheten. Vesterålen handler om “det lille” i det store.” 1. Hvorfor er du stolt av å komme fra Vesterålen? – Jeg er stolt av Vesterålens overlevelsesevne. Det er ikke enkelt å ligge i skyggen av Lofoten. For meg handler Vesterålen om «det lille» idet store. Vesterålen er som solen det er strålene eller ytterpunktene som varmer oss og hvor kraft og ideer skapes. 2. Hvordan kan kommunene i Vesterålen spille hverandre gode i framtida? – Samarbeid og framsnakking gir gode ringvirkninger. 3. Hvem håper du at Vesterålen er som region om 20 år? – Jeg ønsker at Vesterålen skal vokse, men også holde på bygdene. Uansett hvordan det blir, er det viktig med gode veier. Kommunikasjon må gjøres lett tilgjengelig. Samarbeid er viktig, ikke se for mye til kommunegrensene. Grenser er et hinder. Så ønsker jeg meg mange flere bruer, så det blir artigere å kjøre rundt. 4. Hva er ditt beste råd til Sortland som regionsenter? – Det er vanskelig å gi råd til andre. Uansett er inkludering og deling det beste for at man skal lykkes.

1. Hvorfor er du stolt av å komme fra Vesterålen? – Det er først og fremst på grunn av naturen. Så er det noe med samspillet mellom dem som bor her. Hvor nære de er hverandre og naturen, og alt anna her i Vesterålen. Personlig er jeg glad i småbygder kontra de store byene. Jeg begynte på videregående i Oslo, og det var den verste perioden i mitt liv. Jeg kjente på en stor hjemlengsel, og ville tilbake. Jeg følte at jeg ikke kom inn i samfunnet, og var født og oppvokst i Bø. Det viser hvor sterkt knyttet man blir til hverandre. Jeg setter sånn pris på vennene mine og folket her. 2. Hvordan kan kommunene i Vesterålen spille hverandre gode i framtida? – Ta det gode ved hverandre. Sortland har blitt utrulig god på å integrere folk, og få samfunnet til å bli ett istedet for flere smågrupper. Det er en positiv ting, og et eksempel Bø, Hadsel og Andøy kan lære av. Spesielt når det gjelder å få innvandrere til å bli godt integrert. Jeg er et levende eksempel på integrering. Jeg var fire år da jeg kom, og fant plassen min med en gang. Jeg ønsker meg at flere minoritetsspråklige føler det på samme måten. 3. Hvem håper du at Vesterålen er som region om 20 år? – Et mer samlet samfunn. Med god skolegang, mer arbeid, mer sosiale ting og samlingssteder for ungdom. Jeg trur det blir lettere å bli sosialisert i Vesterålen, og enda mer fokus på å gi god norskopplæring til innvandrere, så de kommer seg i arbeidslivet og blir enda flinkere i norsk. 4. Hva er ditt beste råd til Sortland som regionsenter? – Mitt beste råd er at de fortsetter med det de gjør, og tar tak i de små, viktige tingene før de blir store. Det har de vært veldig flinke til. At de tar styringa. Sortland har fått til mye de siste årene. De andre kommunene kan utfordre seg selv ved å strekke seg litt etter Sortland. SVEIN SPJELKAVIK, KULTURTURBO, ANDØY

“Det e nåkka med folkan her.” 1. Hvorfor er du stolt av å kommer fra Vesterålen? – Det er usannsynlig flott her, men det er noe mer enn bare det. Akkurat som med folkene her, så er det ikke utseendet som er det viktigste. Det er noe med vesterålingen. Historieforteller-genet. Du ser det hos ho Hilde Hansen og han Lars Petter Dahl, hos han Steinar Jacobsen, ho Bente Alsos og ho Laila Sæther. Men også entreprenørånden. Han Knut Hamsun hentet nok litt av han August fra folk han møtte på Sortland hotell, og i lensmannsgården i Bø. Han Kolbjørn Adolfsen, han Rolf Ivan Iversen, han Oddbjørn Toften, han Bjørn Willumsen og han Asle Sørdahl, alle folk med teft forretningssans, men også filantroper. 2. Hvordan kan kommunene i Vesterålen spille hverandre gode i framtida? – Med å unne hverandre vind i seilene, gode fangster, men også være der for hverandre når ulykka rammer og mørke skyer truer. Slik opplever jeg at det allerede er. Vi i Andøy opplevde/opplever en massiv støtte i forbindelse med flystasjonen. 3. Hvem håper du at Vesterålen er som region om 20 år? – Enda mer inkluderende. Er vi det, blir vi vinnere i framtida. 4. Hva er ditt beste råd til Sortland som regionsenter? – Fortsett å være som du er. Sortland unner omlandet suksess, er god på service og handel og flinke til å lage fest. Sortland er akkurat slik jeg vil det. Et lite tips: Sett musikken og kunsten enda mer i sentrum. Steinar Kjeldsen, Sortland Jazz, Sortland Rockeklubb og folka bak kunstnerhuset og kunstforeninga samt hver enkelt kunstner fortjener enda bedre kår. Det er de som er pulsen i byens blå hjerte. Ja, også biblioteket da.


Vesterålens ledende drivstoffforhandler gjennom 43 år gratulerer Sortland by med 20 år!

FOTO: BLADET VESTERÅLEN

Side 5

Startet opp i 1974 av Arne J. Pedersen og drives nå videre av sønnene Morten Pedersen og Trond Arne Pedersen.

Havnegata 44, 8400 Sortland | Tlf 76 11 37 00 | essohavna.no


Side 6

Det eneste som ikke har forandret seg siden oppstarten hos oss, er de fem siste sifrene i telefonnummeret. Gjennom 37 år har vi opplevd utviklingen fra bygd til by. De siste 20 årene har vi hatt gleden av å tilhøre byen Sortland. Gratulerer stort med jubileumet! Hilsen Uniklipp-familien


Side 7

Nordic last og og buss tilbyr:

Reparasjoner, PKK og service på alle typer tilhengere

VI TILBYR: • Diagnoseutstyr til alle typer tilhengere. • Moderne bremsetester som ikke behøver last på tilhengeren for testen. • Eget gjennomgående PKK-løp. • Tilhengerdeler på lager.

Suksessen fortsetter!

Timepris på rep av tilhengere

Pr. time

NÅ kr

900.-

Bladet Vesterålen

Vi oppretter serviceplan for din tilhenger, da vil du unngå de store overraskelsene.

kt a t n Ta kod oss me tende Verkstedveien 4, 8400 Sortland – Tlf.:

761 23 657

plik r o f u for tilbud!


Side 8


Side 9

Tekst: Kristina R. Johnsen

Foto: Kristina R. Johnsen

Fiskeri i feit design Ground Zero. Times Square. Biblioteket i Alexandria. Operahuset i Oslo. Og nå også en vesterålsk fiskeribedrift.

D

et der må vi tørre å gjøre i Nordnorge også, sier Holmøy-reder Knut Roald Holmøy. Tanken slo ham mer enn én gang ham på flytoget på tur inn til Oslo, idet Operahuset i Bjørvika åpenbarte seg i asfaltjungelen. – Det er jo et litt spenstig bygg. Det gjør seg jo littegrann. For prestisjetunge Snøhetta, som har vunnet priser for å være det mest innovative arkitektkontoret på kloden, er kresne på oppdragene sine. Ingen arkitekter på kloden har flere hakeslepp på samvittigheten enn dem. I fjor fikk de The Wall Street Journal-prisen Architecture Innovator of the Year. De opererer i krysninga mellom teknologi,

arkitektur og landskap. Det er til og med skrevet bøker om og forsket på arbeidsmetodene deres, og hvordan de får det til. De takket ja til oppdraget om å lage industriområde og hovedkvarter for fiskerikonsernet Holmøy, fordi de tenker likt: – Vi i Snøhetta er selektive på hvilke oppdrag vi tar. Vi velger oppdrag som gir mulighet for å skape det vi ønsker å drive med: Unik og bærekraftig arkitektur. Oppdragsgiveren må ha tilsvarende ambisjon, sier seniorarkitekt Margrethe Lund ved Snøhettas avdeling i Oslo. De vil at prosjektene deres skal være noe mer.


Side 10

Samarbeidet med Snøhetta var uvant i begynnelsen, forteller Holmøy-reder Knut Roald Holmøy. – De har noen arbeidsmetoder vi var relativt ukjent med. De reiser rundt og finner ut hvilken type virksomhet vi er. Der er mye detaljer, og de gjør en uhyre grundig jobb. Bilde B: Det er det som gjør at byggene blir funksjonable. Det er ikke sikkert det er så mye dyrere å investere 300 millioner kroner i et nytt bygg som dette, som er gjennomtenkt og smart utført, enn et konvensjonelt bygg.

Snøhetta i sundet: Det er en byggeplass i bare noen få måneder til, det nye hovedkvarteret på Holmen. På vei inn til Kvalsaukbrua ser man at ting for alvor har tatt form. Det er linjer, farger og materialer som er planlagt ned til minste molekyl.


Side 11

– Det gjenspeiler kanskje det som skjer når vi bygger båter. Vi ser på muligheter, ikke bare hva som er blitt gjort tidligere. Vi er vant til kjente standarder i Nordnorge. Det skader ikke å trø ut av komfortsonen, sier Holmøy. Han mener vi nordlendinger har vært veldig tradisjonelle. – Vi har satt opp de konvensjonelle byggene langs kysten. Disse boksene. Men det skader ikke å fornye seg litt. Så er fornyelse også selve navnet på bransjen. Trålerne blir mer teknologiske og industrielle. Det som før skapte arbeidsplasser på land, foregår nå i større grad et sted langt der ute på åpent hav. Kvoter til en verdi oppimot 15 milliarder kroner er knyttet til trålrederiene. Mange - deriblant Nordnorske ordførere mener disse verdiene tilhører folket langs kysten. Det ligger samfunnsansvar i å sitte på kvoter. Fra nyttår hadde Holmøy 12 trålerkonsesjoner fordelt på fire fartøy. De har også 11 laksekonsesjoner, og gjør det skart med både hvitfisk og laks. – Det er propell i enden av det vi driver med. Vi kunne vært hvor som helst, sier rederen. – Men vi har et samfunnsansvar, sier han. Bedriften har holdt en tydelig profil på at de er vesterålinger, de hører til her, og ønsker å investere overskudd tilbake i bedriften. En bedrift med 240 arbeidstakere, og ei omsetning på 1,2 milliarder kroner. – Hvis økonomen i meg hadde fått bestemme, hadde vi ikke vært på Sortland i det hele tatt.

Da skulle vi vært etablert i Tromsø, Harstad eller Ålesund. Men det er her vi hører til. Bransjen er i endring. For bare 10 år var det flere kolleger og konkurrenter. Nå er Holmøy i ensom majestet på toppen. – Da hadde vi et miljø. Vi konkurrerte litt, bytta litt på folk, og fikk et miljø rundt aktiviteten vi hadde. Det var rederier på Andenes, Myre, i Bø, Melbu og Stamsund. Det miljøet er borte. Vi er alene trålrederi igjen. – Fordi dere har kjøpt dem opp? – Vi har kjøpt endel, men ikke alt. Nå har de lyst til å samle sin identitet, og skape en signaleffekt. Holmen-utbygginga blir ei investering i eget miljø. – Vi kunne gjort det som er blitt gjort langs kysten, og bygget disse “fryseboksene”. Slik som vi sitter i dag i Sortland havn. Men unge vesterålinger reiser ut for å ta utdannelse, og da må vi lage et miljø som gjør det attraktivt å komme tilbake og jobbe hos oss. Og det trur jeg vi skal få til. – Vi kjæm nok tell å trives her. Utn tvil, sier daglig leder Kay-Arne Nygård. Bygget er godt synlig, selv fra motsatt side av sundet. Det er en byggeplass i bare noen få måneder til, det nye hovedkvarteret på Holmen. På vei inn til Kvalsaukbrua ser man at ting for alvor har tatt form. Det er linjer, farger og materialer som er planlagt ned til minste molekyl. Her er det ikke spart på noe, er det fristende å si. Men tilfellet er at jo -

det er det. Her er det resirkulerte materialer og gjenvunnet plast. Liketil golvbelegget er laget av flettet plast som har levd et langt liv før den havnet under føttene til Holmøy på Holmen. Rimelige og bærekraftige materialer er plukket ut til prosjektet. – Det er de litt opptatt av, Snøhetta, er at du skal bruke materialer som er gjenvunnet, rimelige materialer, forteller Holmøy. Samarbeidet med topp-arkitektene var uvant i begynnelsen, forteller de: – De har noen arbeidsmetoder vi var relativt ukjent med. De reiser rundt og finner ut hvilken type virksomhet vi er. Der er mye detaljer, og de gjør en uhyre grundig jobb. Det er det som gjør at byggene blir funksjonable. Det er ikke sikkert det er så mye dyrere å investere 300 millioner kroner i et nytt bygg som dette, som er gjennomtenkt og smart utført, enn et konvensjonelt bygg. – De minner litt om de gamle ryene man så før i tiden her, ikke sant? sier Kay-Arne og trekker på smilebåndet når han ser nærmere på gulvet. Vi er i inngangspartiet til lageradministrasjonen, og jo - de har fått flettet inn hint til kystkultur både her og der. – Jeg synes spesielt fryselageret er blitt bra. Det er allerede i full bruk, sier Kay-Arne. Tilfeldig? Neppe. Her er alle detaljer så gjennomtenkt og gjennomsyret av refleksjon, at selv den minste mutter forteller en historie. Om hvem bedriften er, hvor de kommer fra, og hvor de skal. Her inne pustes det internasjonal luft. Det er Gardermoen,


Gratulerer - du bor i verdens beste region Det spirer og gror i kulturlivet i Vesterålen, og vi i Kulturfabrikken er så stolte av å være en del av dette. Vi er et hus av mange som jobber for at vesterålinger skal få kultur på høyt nivå, og sørge for at ting skjer hele året. Hvem skal Kulturfabrikken være om 20 år? Fra åpningen i 2014 til nå, har huset rommet lesestunder, tungeskjæring, smårollingteater, verdens trekkspilldag, konserter som har grepet oss, bingofest, quiz, flytte-på-hybel-kurs, konferanser som har inspirert oss til å tenke nytt, rettssak, dåp, bryllup, begravelse og middager på tvers av landegrenser. Det

har blitt et hus som er åpent for alle stadier i livet. Et hus som kan ta i mot alle. Om 20 år håper vi at Vesterålen blomstrer som den kulturregionen vi vet vi er. At Kulturfabrikken sammen med de andre kulturhusene, grendehusene og resten av det frivillige kulturlivet produserer harde bevis hele året for at vi er det beste stedet å bo og arrangere kunst og kultur. At vi har enda større muskler for hva som er mulig å få til, og at vi får det til ilag. For

Ønsker du å bidra til at ting skjer i Vesterålen? Kulturfabrikken er din partner for å skaffe de rette fasilitetene som passer til konferanse, seminar, møte eller fest. Vi tilbyr en variasjon av konsepter for alle anledninger og behov, og hjelper kunden hele veien – fra booking og planlegging til gjennomføring. Alt fra mottakelse, cocktails, tapas, VIP-rom, mingling, egen kinovisning eller forestilling, middag, forretningslunsj, kick-off, jubileum, julebord eller andre typer markeringer.

stikkordet for framtida er ordet ILAG. Tross alt bor det ikke flere i Vesterålen enn det bor på Grünerløkka i Oslo, og allerede skjer det mer her enn det gjør der. Vesterålen er på god vei til å markere oss som kulturregionen i Norge, og vi på Kulturfabrikken gleder oss til å være med på reisen videre!

Ønsker du å arrangere konsert, foredrag, forestilling eller annet kulturarrangement? Ta kontakt med produsent Tara Øverland på telefon: 76 10 92 70 mobil: 415 87 520 eller e-post: tara@kulturfabrikkensortland.no Ønsker du å booke møterom, julebord, mottakelse, seminar eller konferanse? Ta kontakt med daglig leder i Kulturkaféen Alexander de Mira Granskog på mobil 95 26 43 99 eller e-post booking@kulturfabrikkensortland.no

FULLSTENDIG PROGRAM OG BILLETTER på www.kulturfabrikkensortland.no. Billetter kan også kjøpes via appen eBillett, i billettautomat, i Kulturkaféen og hos Servicetorget. PARKERING nord for Kulturfabrikken. Følg oss på Facebook og Instagram.


SE-gruppen gratulerer Sortland med 20 år som by! Side 13

SE-gruppen AS er morselskapet i konsernet SE-gruppen. Konsernet SE-gruppen består foruten morselskapet av 14 datterselskaper – fordelt på fire forretningsområder. SE-konsernet har 150 fast ansatte medarbeidere. SE-gruppen omsatte i 2016 for 254 millioner kroner. SE-gruppen er regionens største totalleverandør av byggevarer og entreprenørtjenester for bygg- og anlegg. I tillegg leverer selskapet tannhelsetjenester og er engasjert i eiendomsforvaltning. Virksomheten har sitt hovedkontor i Vestmarka på Sortland, med avdelinger på Borkenes, Harstad, Finnsnes og Leknes.


Side 14

Gjenvunnede, rimelige materialer: Liketil golvbelegget er laget av flettet plast som har levd et langt liv før den havnet under føttene til Holmøy på Holmen. Rimelige og bærekraftige materialer er plukket ut til prosjektet.


Side 15

Fasader som skifter farge. Overflater som speiler omverdenen. Materialvalg som er djupt rotfesta i kystkulturen. Å jobbe i et slikt miljø, kommer til å inspirere konsernet til å tenke nytt, mener daglig leder Kay-Arne Nygård. – Jeg tror vi kommer til å strekke oss lengre, og åpne opp tankegangen enda mer.

det er Nydalen, det er den tyske undergrunnen, det er et pulserende kontorfellesskap i New York eller Beijing. Det er globalt. Materialene er teknologi. Teknologi er materialet. Her er fasadeplater som endrer farge. Her er intelligent glass som justerer seg automatisk etter lysmengden. Bygget er smart. Bygget er levende. På området er det folk i arbeid overalt. Et grovt overslag, mellom 25 og 30 arbeidere, de fleste med Øksnes Entrerpenør på ryggtavla. – Det hever jo kompetansen til entreprenørene også. Det er ikke tilfeldig at anlegget ligger akkurat her. I det brådjupe sundet kan like til oljetankere klappe til kai. Ikke at det blir aktuelt. Plasseringa av anlegget er nøye kalkulert. – Havneforholdet er nøkkelen. Det er lett å seile, og ingen begrensninger. Det er 11 meter dybde ved kaia, i innseilinga 60-70 meter. Vær og vind er ideelt. Nå håper han flere vil holde dem med selskap.

– Vi håper å inspirere andre, og at området blir regulert til fiskerinæring. På den måten kan vi starte et enda sterkere miljø, sier Holmøy. Før og etter-bildet fra området er dramatisk forskjellig. Men de har tatt hensyn: – Dette er jomfruelig land, da skal du vise respekt. Da skal du bygge noe som er forenlig med det området du er i. Du kan se i havna på Sortland der vi sitter i dag. Skulle man gjort det en gang til, mer helhetlig, er det ikke sikkert det hadde sett sånn ut. Respekt for natur, landskap og nærområde. Det er et kriterie for at Snøhetta skal takke ja til et oppdrag. –  I tillegg ønsker vi at prosjektet skal gi noe mer - ved for eksempel å bidra til et positivt miljø på arbeidsplassen, og vise respekt for natur og landskap. Dette oppnår vi gjennom god planlegging og prosjektering, sier seniorarkitekt Lund. •


Side 16

Vi gratulerer Sortland med by-jubiléet! Revicom er et kompetansehus med spesialister på revisjon og økonomisk rådgivning, og du skal oppleve oss som de aller beste for deg og dine behov.

w w w. rev i c o m . n o

Vi feiret nettopp 20-årsdagen vår, og ønsker Sortland velkommen etter.

Gratulerer med dagen! STRANDGT. 35 | 76 12 20 30

Har du en forretningsidé, men mangler kapital? dnb.no

Startskudd.no er en crowdfundingside hvor gründere kan skaffe finansiering via pengeinnsamling fra folket. Trenger du hjelp til å få produsert en prototype eller få en tjeneste ut på markedet? Horisontal

Da bør du sjekke ut startskudd.no

Vi på Sax & Kam ønsker Sortland by til lykke med 20-årsdagen!

Vertikal

Stikk gjerne innom nysalongen vår for gode bursdagstilbud.


www.nordteam.no Når dere skal gjøre husdrømmen til virkelighet, er det viktig å velge en samarbeidspartner dere kan stole på. En samarbeidspartner som ordner alt dere har tenkt på og alt dere ikke visste måtte gjøres. Vi skal gjøre det enklere for deg å bygge bolig – enklere å få sitt eget. Akkurat slik dere ønsker å ha det. Vi gratulerer Sortland by så mye med 20-årsdagen!

Vesterålsgata 92, 8400 Sortland - Telefon: 91 62 52 77


Side 18

Tekst: Kristina R. Johnsen Foto: Siv Dagny Aasvik

– Hvordan kan Sortland som by-sentrum i Vesterålen bidra til rivende utvikling i regionen? – Et fremoverlent og raust Sortland som forstår at vi har et veldig tett avhengighetsforhold til hverandre i Vesterålen, er ekstremt viktig. Ordføreren i Sortland sier gjerne at når fisket er bra i Vesterålen, går det så det suser i næringslivet på Sortland. Det går begge veier. Jeg støtter hundre prosent tanken på å etablere barnehus på Sortland. Og at lederen for driftsenheten for politiet i Vesterålen og Lofoten skal ha hovedsete på Sortland. – Hvordan kan Vesterålen sko seg for framtida? – Ved å heie hverandre frem, og heie på de gode idéene. Ved å gjøre oss mer attraktive for unge voksne mellom 20 og 40 år. Nøkkelen er å skape nye arbeidsplasser og flere kompetansearbeidsplasser. – Hvordan ser Vesterålen ut i 2037? – Jeg tror vi har enda mer felles identitet, og mer tilhørighet til Vesterålen. Det er enda bedre å bo her fordi veiene er bedre, derfor er vi også en enda bedre arbeidsmarkedsregion og har mer kontakt på tvers av kommunegrensene. Vi har heilårlig turisme med et langt større besøk av turister nasjonalt og internasjonalt. Fordi vi utnytter litt av det enorme trykket som er på Lofoten - de trenger det! Vi samarbeider med Lofoten, og forteller samtidig verden at her er vi. Vi kommer til å selge masse spennende konsepter, der man kan nyte nydelige matvarer fra Vesterålen i kombinasjon med naturopplevelser. Jeg spår at det vil være attraktivt å spille inn filmer i Vesterålen i 2037. På den tida høster vi også mer av naturressursene, fått nye næringer vi ikke kunne se for oss nu, som gir vekst. Og enda bedre forbindelse mellom Hadsel og Lofoten. Og så har den lokale handelsstanden gått sammen om å selge varer på nett med ei unik løysning og fått verden som marked. – Flere eksempler? – Jeg ser for meg at mange jobber på havfarmer, og vi har fått økt aktivitet i fler av kommunene på grunn av nye havner og ei formidabel sjømatsatsing på Myre, i Bø, på Melbu og Andøy. Vi vil være på vårt høydepunkt når det gjelder å ta ut ressurser fra havet og mineraler på land. •

Store tanker - ja takk! Om 20 år er Vesterålen best i klassen på filminnspilling, letter på turisme-trykket for Lofoten og jobber i klynger for å vinne store anbud. – Vi vil ha store tanker i Vesterålen nå, sier regionrådsleder Siv Dagny Aasvik. Med jevne mellomrom møtes ordførerne i Vesterålen for å klekke ut løsninger på lokale verdensproblemer. Leder-hatten bytter de på i perioder, og akkurat nå er det Hadsel-ordfører Siv som står i front for å stake ut retninga i Vesterålen. Hun vil se mer av Leonard Nilsen og Sønner-tenkninga, dette Andøyselskapet som sprenger tuneller og bygger bruer og konstruksjoner over hele verden. Hun vil se mer av lakse-nestor Inge Berg sin tankegang, om å etablere lakseoppdrett på åpent hav, milevis fra land. – Innovasjon og bærekraft. Der har du Vesterålen, og dette kan man få ennu til ennu meir av ved å jobbe ilag, og heie hverandre fram. – Sånn rent konkret? – Vi har mange små og mellomstore bedrifter i Vesterålen. Jeg trur det er viktig at vi jobber og organiserer oss i klynger, og utfyller hverandre for å levere inn og vinne store anbud.

Vi gratulerer Sortland med 20 år som by, og vi reparerer alle typer skader for kunder både i og utenfor den blå byen ved sundet!

Vesterålsgt. 42, 8400 Sortland Tlf. 76 12 03 45 kundemottak@bilskadesortland.no


Side 19

Tekst: Kristina R. Johnsen

Foto: Christian Didriksen

Vesterålen kaller Bare timer og dager etter at Børge satte punktum på siste medisin-eksamen i Bergen, ble hele familien med Børge, Helle, Alva (10) og Sanna (5) vesterålinger. Året er 2004. To barndomsvenner møtes hjemme på Sortland i juleferien, og går fra å være venner til å vurdere hverandre som kjærestemateriale. Tre uker etter at hun har reist tilbake til Oslo for å studere på universitetet, står han plutselig på Oslo S med koffertene. – Han ble værende, sier Helle Næss. Børge Johnsen nikker. For livet skjer. Det kan ikke styres, og godt er det. Men paret, som nå er gift, vet at hvis man setter seg noen mål, tilfører jernvilje, og samarbeider, så er det ikke noe spørsmål. Da får man det til. De har kombinert småbarnslivet med utdannelse, jobb og alt som hører med. – Det har vært krevende. Vi har på mange måter brent lyset i begge ender. Men vi ville ikke se tilbake, og tenke at vi ikke fulgte drømmene våre. Så vi har vært helt innstilt på å få det til, begge to, – Vi har ikke hatt så mye tid å slå ihel, for å si det sånn. Vi har nok brent lyset i begge endene, og kjente at vi hadde gjort det lenge nok. Nå skal vi “bare” ha to hundre prosent-jobber og to barn når de har nettverk rundt seg. Det gleder vi oss til! Bare timer og dager siden Børge besto sin siste medisin-eksamen, sitter han i Vestmarka, svett etter sin første fotballtrening på Sortland. Helle og deres to jenter dro i forveien. Nå har ekteparet rukket å ha sin første grillfest og kjike på utsikta fra plattingen. Noe mer, har de ikke e ikke rukket, for de har ennå ikke landa: – Æ veit ikkje om det har gådd heilt opp førr mæ, altså, sier Børge. Ti år som småbarnsforeldre, som studenter, som bergensere, er over. Nå starter neste kapittel. – Vi kjente det litt da vi fikk nummer to, at vi ville ha familien nærmere. Før den tid, tror jeg ikke vi vurderte det, sier Helle. Men så har de registrert at det har skjedd noe med Vesterålen. Grensa for hva som er mulig, har flyttet seg.

– Å vite at man ikke bare flytter hjem for å få ei nærheit til ungenes besteforeldre, onkler og tanter, men til et miljø - det har vært avgjørende. Til folk som får til slike ting som for eksempel Fæsterålen og VG-lista; folk som vil noe og som vil utgjøre en forskjell. Det vil vi også, og et slikt miljø vil vi være en del av! Forhåpentligvis kan vi også få bidra med noe, sier Helle. De er oppvokst på Sortland begge to, men må bli kjent med stedet på nytt. Hvordan er det egentlig å flytte tilbake til stedet de forlot da de sto i russedress? – Forhåpentligvis har både vi og plassen endret seg siden dengang vi var i russedress og sang chikkelakke-chikkelakke, sier de. “Når skal dere flytte hjem”, er standard-spørsmålet unge vesterålinger får. Fløtt heim-bølgen, med regionale prosjekter, aktører som har invitert til seminar og en rekke initiativer, som #lillefredag, har skapt en heverteffekt. Regionen vil ha ungdommen tilbake. Ungdom med kompetanse. Helle er bevæpnet inn til tennene med politikk og sakbehandlerskills, og hadde selve drømmejobben i Bergen kommune. – Jeg er byråkrat langt inn i sjela, og det var drømmejobben å jobbe med utredning av politiske saker. Så for meg var det ikke bare å slippe det, og flytte tilbake og satse på at det ordna seg. Vesterålen må kunne tilby noe, og innfri, og ikke bare be folk om å flytte hjem, sier hun. Men ordna seg, gjorde det. Helle har fått seg full jobb i Hadsel som prosjektkoordinator i Flyktningetjenesten, og Børge har fått jobb som turnuslege i Harstad. – Så, jeg jobber i Hadsel og han i Harstad. Det blir fullt kjør, kanskje ikke helt som vi så for oss først, men det går. De er gode på å jobbe det til. Finne muligheter og innsmett for å komme seg fra punkt A til punkt B. I overgangen har foreldrene til Helle - som er pensjonister - åpnet hjemmene sine og trukket seg tilbake, for at bergensfarerne skulle få en bra start som vesterålinger. Nå skal de bli kjent med byen sin igjen. – Det er fint å kunne vite at man kan ta med ungene på kino, og at man kan gå på restaurant uten å måtte gå på den samme hver eneste gang. Ikke at vi egentlig er så stor-forbrukere av kultur, men det er fint å vite at det skjer noe. •


Side 20

Unge Vesterålen Tekst & foto: Christian Didriksen (Yderst) Mette-H. Berger Amundsen (Andøyposten) Vidar Eliassen (Vesterålen Online) Silje Nilsen (Vesteraalens Avis)

Namn: Malin Larsen, 13 år Bø i Vesterålen – Definerer du deg selv som vesteråling? - Nei, jeg definerer meg først og fremst som bøfjerding. Jeg forbinder vesterålinger med noen som er ganske storkjefta. – Hvordan vil du at Vesterålen skal se ut i 2037? – At det blir lettere å komme seg til og fra. Kanskje det har kommet tog hit? Jeg ønsker også flere butikker og større kjøpesenter. – Hva er ditt beste byminne fra Sortland? – Det var kanskje ikke så gøy da, men er artig å tenke tilbake på nå: Foreldrene mine glemte meg igjen på en butikk på Sortland da jeg var liten. Plutselig var jeg borte og de fant meg ikke igjen på en stund.

Lotte Emilie Arntzen, 19 Myre – Definerer du deg selv som Vesteråling? – Ja, jeg er glad i fiskeri og i naturen her, jeg definerer meg selv som en ekte vesteråling. – Hvordan vil du at Vesterålen ser ut i 2037? – Jeg håper det er flere folk og et enda rikere kulturliv. – Hva er ditt beste by-minne fra Sortland? – Alle konsertene jeg har spilt er kanskje de beste minnene jeg har fra Sortland, vi har et godt musikkmiljø her. Navn: Simen Nilsen, 16 år Andenes – Definerer du deg selv som vesteråling? – Ja. – Hvordan vil du at Vesterålen skal se ut i 2037? – Egentlig sånn som den ser ut nå. Det er helt greit. – Hva er ditt beste byminne fra Sortland? – Det var å se ungen til søskenbarnet mitt for første gang. De bor i Sortland, så vi møtte dem der. Vi spiste på Nordlys-restauranten. Ingvill Kristoffersen, 19 Sildpollen – Definerer du deg selv som Vesteråling? – Ja, jeg er vesteråling. Jeg har bodd her hele livet og bor fortsatt her. – Hvordan vil du at Vesterålen ser ut i 2037? – Som i dag, jeg synes det er koselig her. Vi kan få bedre veier, det er det eneste. – Hva er ditt beste by-minne fra Sortland? – Da jeg gikk forbi en gjeng med russ som drev og tilba statuen av Kjetil Paulsen på torget, det var ganske artig.

Vetle Lundgård Angell, 14 år Melbu – Definerer du deg selv som vesteråling? – Jeg føler en tiltrekning til Vesterålen og en lykkefølelse av at jeg får lov til å bo her. Vesterålen er en del av meg. Noen av de tingene jeg liker best her er den nydelige naturen, miljøet, menneskene, kulturen og den tryggheten jeg føler her. Jeg vil si at jeg er en vesteråling og det er jeg veldig glad for. – Hvordan vil du at Vesterålen skal se ut i 2037? – Jeg vil at Vesterålen skal beholde sin naturlige sjarm, men jeg ønsker samtidig at Vesterålen skal vokse. I 2037 er alle de som er barn i dag voksne, da er det vel vårt ansvar å gjøre en like god jobb, om ikke bedre, enn dagens ledere og arbeidere. Vi har hele framtiden foran oss. Det er godt mulig at jeg får flere tanker og meninger om dette i framtiden, men foreløpig tenker jeg ikke særlig stort. – Hva er ditt beste byminne fra Sortland? – Jeg bodde på Sortland de første fire årene av livet mitt. Jeg husker lite fra den tiden, men det er et minne som går klart igjen. Jeg og min mor var ute og gikk i sentrum. Jeg var et svært så nysgjerrig barn på denne tiden. Det gikk ikke fem sekunder uten at jeg stilte et nytt spørsmål. Ei vanlig mor ville vel ha bedt barnet være stille etter de første femti spørsmålene eller fått mentalt sammenbrudd, men min mor bare svarte på alt. Jeg har synes å huske at da vi gikk inn på Skipsgården, eksploderte jeg i tusen spørsmål.. Sindre Vie Jørgensen, 18 Trondheim – Definerer du deg selv som Vesteråling? – Nei, selv om jeg har bodd her siden jeg var liten kommer jeg aldri til å definere meg selv som vesteråling. – Hvordan vil du at Vesterålen ser ut i 2037? – Gjerne litt større og bedre områder for folk å være ute i sentrum på fine dager. Og at det utvikler seg litt og blir større. – Hva er ditt beste by-minne fra Sortland? – Det må være de gangene jeg har sittet på torget på godværsdager og spist is. Stian Jakobsen, 30 Sortland – Definerer du deg selv som Vesteråling? – Ja. Jeg kunne heller ikke tenkt meg å bo en annen plass. – Hvordan vil du at Vesterålen ser ut i 2037? – At handelsstanden forbedres og at det bilr mere lokal produksjon. – Hva er ditt beste by-minne fra Sortland? – Da det var tivoli og messe ved barneskolen da jeg var yngre. Lene Nilsen, 24 Maurnes – Definerer du deg selv som Vesteråling? – Ja, jeg er jo født og oppvokst her. – Hvordan vil du at Vesterålen ser ut i 2037? – Håper det holder seg like sjarmerende og flott som nå med samme nærhet til fjell og sjøen. – Hva er ditt beste by-minne fra Sortland? – Da VG-lista var her, så jeg på fra båt. Det var en veldig fin opplevelse.


Side 21

Øybadet, Melbu

Berntzen-brygga, Myre

Holmøy hovedkontor, Holmen

Vi er med på å flislegge store og små prosjekter på Sortland og i Vesterålen. Gratulerer med de 20, Sortland by!

FLISEKOMPANIET SORTLAND, VESTERÅLSGATA 92, 8400 SORTLAND | 76 12 05 00


Side 22

OBS!

Det er ikke åpent for å levere avfall denne besøksdagen.

Åpen dag hos Reno-Vest i Ramnflauget, Sortland Lørdag 17. juni fra kl. 11.00 til kl. 14.00 har vi åpen dag på regionmottaket. Da kan du lære mer om hva som skjer med alle ressursene vi får inn på gjenvinningsstasjonene våre! • Utstilling av kjøretøy og presentasjon av ny sidelasta/enmannsbetjent renovasjonsbil • Demonstrasjon av sortering av husholdningsavfallet i det optiske anlegget • Lær mer om sortering av ren plastemballasje i ny blå pose • Omvisning i alle haller • Utdeling av gratis rød boks for miljøfarlig avfall • Vi byr på kaffe og kake, pølser og is Hjertelig velkommen!

E-post: post@reno-vest.no / www.reno-vest.no / facebook.com/Reno.Vest

Topp innsats for miljøet!


Side 23

Tekst: Kristina R. Johnsen

Foto: Kristina R. Johnsen / Ida B. Johnsen

En ny masterplan for reiselivet Besøkstallene stiger hvert år, og nå har turistene fra Kina og India for alvor begynt å oppdage regionen. Vesterålen gjør seg klar til nye tider. Vesterålen er natur. Vesterålen er de små festivalene. De store opplevelsene. De lange turene og de korte nettene. Friluftsaktivitetene som blir stadig fler. Den stolte historien som deles. Vesterålen er perfekt for bærekraftig reiseliv. – Naturen er det største trekkplasteret vårt, sier sjef i Vesterålen Reiseliv, Astrid Berthinussen. For er det noe reiselivet har å skilte med, er det godt råstoff i form av vill natur. Men den vakre naturen må tas vare på, og det må legges til rette for at mange typer turister skal trives. – Folk har lyst til å komme til Vesterålen, og besøkstallene stiger for hvert år som går, forteller ei fornøyd Astrid til ILAG.

De jobber med å analysere markedet ustanselig, for å finne ut hvem det er som kommer og besøker oss. De jobber bredt, over hele landet, og også utenfor landegrensene. – Markedet forandrer seg hele tiden. Flere europeiske land er veldig interesserte i Vesterålen, men vi ser interesse fra andre land i nye verdensdeler. Kina, India, med flere, forteller Astrid. Da kan det være greit å ha en plan for å være klar når Asia tar over. – For å få laget en god felles strategi er det viktig at vi alle blir enige om hva vi vil med reiselivet og hvor vi vil at Vesterålen skal gå - sammen. Og da må man tenke helhetlig. Derfor jobbes det nå intenst med å klekke ut en masterplan for reiselivet


Side 24

i Vesterålen. En felles strategi for hele regionen, som løfter blikkene og presenterer nye tanker for hva man kan få til ilag. – Ett av hovedelementene vil være bærekraft. Bærekraftig reiseliv med bærekraftig natur og miljø, bærekraftige samfunn, bærekraftig økonomi. Vi har mye bra materiell å jobbe med og vi gleder oss til å gå igang og er spent på resultatet, sier reiselivssjefen. – Se på alle de små festivalene som popper opp om sommeren for eksempel. Det er dugnadsbaserte arrangement som samler folket og viser at vi får det til. At vi jobber sammen mot et mål og at vi har det bra. Hun mener det er viktig at Vesterålingene viser at vi er et samla folk. Det har sin egen tiltrekningskraft at folk trives ilag. Den andre nøkkelen, er sosiale medier. Det analoge kameraet med film og 24 bilder til rådighet er historie. Den digitale tidsalder har revolusjonert og fusjonert telefon og kamera, så idag knipses det til minnekortet går varmt. Og det deles. Tida da reiselivsbedriftene markedsfører seg selv, er omme, forteller reiselivssjefen. Den største jobben tar turistene seg av. – Vi har reiseguider, turistinformasjon og forskjellige nettsteder, men vi ser en trend i utvikling der de besøkende i større grad står for markedsføring og eksponering av reisemålet. Det er fremdeles slik at folk kommer hjem fra ferie og forteller om hvordan det har vært, sier Astrid. Men nå foregår det med en ekstrem grad av dokumentering. – Da påvirker du gjerne venner, naboer og familie til å reise til samme sted. Men alt dette hender i etterkant av ferien. Nå er det blitt slik at alt publiseres med det samme, i det øyeblikket det skjer. – Folk er ikke like selektive som før. Det twitres og snappes direkte, og er du en dårlig host eller vert får folk vite det sporenstreks. Astrid er av den sorten som ikke legger noe imellom. Hun går rett på, uten noe bullshit. Hun er veldig klar på at reiselivsbedriftene må være bevisst den nye typen media, og også sin egen rolle i den digitale verden. – Det er ikke lurt å lyve på bildene. Overeksponering eller overdreven

bruk av photoshop kan ha motsatt effekt og heller skuffe de tilreisende. Hun bruker nordlyset som eksempel. – På grunn av den sinnsyke markedsføringa av nordlyset er det sikkert mange som tror at himmelen er grønn her hele vinteren. Det er jo ikke sånn, bortsett fra på en god nordlysdag, kanskje. – Si det som det er. Hvilken type bedrift er du? Hvilke mennesker er det som vil reise til deg? Er det fisketurister, syklister eller turgåere? – Hva skjer med de som henger etter, som ikke er med på den digitale utviklinga? – De vil nok tape en del på sikt, mener Astrid. – Vi forsøker i å redusere bruken av printet materiell. Det blir det mindre og mindre av det ettersom alt skjer på internett. I tillegg til markedsføring, må bedriftene være oppmerksomme på hvor tilgjengelige de er blitt, opplyser Astrid. Med facebook, mail og telefon har man ikke lenger noen unnskyldning for ikke å svare nesten på minuttet. – Og folk forventer et svar umiddelbart, sier hun. – Hvis du ikke svarer nesten med det samme så kan du miste en potensiell kunde. – Man er faktisk “på” stort sett hele tiden. Hun forteller om et marked i stadig utvikling. – Fem år fra nå? Ingen vet hvordan denne bransjen ser ut eller hvor vi er. – Så hva må bedriftene gjøre for å henge med? – De må velge seg noen sosiale kanaler de vil bruke aktivt, instagram og facebook for eksempel, og så må de vise seg frem. De må fokusere på det de mener deres kunder vil ha, og forsøke å bruke bilder og tekster som skaper oppmerksomhet og høyere besøkstall, mener Astrid. – Og vær flink til å dele bilder fra din region, del artikler og reportasjer du mener kan være relevant for dine kunder. – Det arrangeres stadig kurs som tar for seg akkurat dette med eksponering i media, det sier jo litt om hvor viktig det er å være med og holde seg oppdatert. •

Vi bygger kaier og alt av betongarbeid på Sortland, i Vesterålen og i andre deler av Nordnorge.

FOTO: BLADET VESTERÅLEN

Markveien 44, 8400 Sortland | Tlf: 76 12 18 44


Side 25

En enklere hverdag nåtidens tall er fremtidens muligheter

adwice.no

FOTO: BLADET VESTERÅLEN

Jordnære råd og regnskap i skyen

Siden 1895 har vi passet på tiden for vesterålingene. Det lover vi å fortsette med. Vi gratulerer vårt kjære Sortland så mye med 20 år som by!


Side 26

Tekst: Kristina R. Johnsen

Foto: Leif Gabrielsen, Magnus Stivi & Silje Helene Nilsen

Et kræsjkurs i kreativ galskap Vi gir deg høydepunkt fra tre tiår med vesterålsk kreativ galskap. En vesterålsfest til tusenårmarkeringa, kan bli ei feiring av klodens største strømninger, og dra Latin-Amerika regionen. Et prosjekt om nærradio kan ende opp på barneministerens kontor. På suget etter åndelig påfyll i regionens fjordtarmer, blir svaret et bibliotek på hjul. En gnist til å støtte ungdom under utdanning, kan eksplodere i tusen farger, og leve sitt eget liv. Et kurs for å lære å skrive, kan bli gatekunst som endrer et bybilde totalt. Et filmkurs kan bli frøet til et digert tre som aldri slutter å forgreine seg.

(1983-1986) Husmødre i Vesterålen, foren eder: Målet med Husflid for salg var å få kvinnfolk ut i jobb. Produksjon av husflid ble tatt på blodig alvor; – Et høydepunkt var da det i 1985 skulle lages design til prosjektet. Lederen, Irene Adolfsen, visste om en elev på videregående skole, som var flink med design. Han het Svein Spjelkavik. Det ble mitt første møte med ham.

Dette er historien om kunsten å ta det nære og lille, og løfte det til noe stort. Dette er historien om et samarbeid på tvers av fjorder, øyer og nes, og folkene som skaper koblingene. Erik Bugge ble kalt “kulturgartner” og Bladet Vesterålen døpte ham “kongen av kultur”, da han fikk kongens fortjenstmedalje for kultursamarbeidet i Vesterålen. Her er noen av de mest episke kinaputtene han har vært med på å fyre opp. Mange av dem smalt så hardt at Vesterålen fremdeles skjelver - og noen slutter aldri å smelle.

(1989-1991) Radioaktiv: Akkarungan var et nærradio-prosjekt av og for barn, som ble et pionerprosjekt i nasjonal sammenheng. Prosjektet ble kåret til årets barneprosjekt av Norsk Kulturråd. De ble hetende Akkarungan, fordi det var som en akkar fem forskjellige armer, med barn i hver kommune, og noe i midten som samlet det. – Da kongefamilien besøkte Vesterålen, ville en av reporterne fram og stille et spørsmål til kronprinsen. Sikkerhetsvaktene nektet, men Jon Gelius i NRK ba dem slippe henne til. Jenta gikk bort til kronprinsen og spurte: “Hvorfor har du ikke etternavn?” Først ble det stille - han kom ikke på noe svar - så knakk hele kongefamilien sammen i latter.

1983

1991 (1991) Et hull i betongveggen: Som et resultat av prosjektet Kultur - skole ble det første filmprosjektet arrangert. Ivo Caprino besøkte Bø, som arrangerte karneval for filmskaperen. Det ble forløperen til det som i dag er filmfestivalen Laterna Magica, en årlig festival der til sammen over 500 bidrag fra barn og ungdom er blitt sendt inn gjennom årene. – Kultur - skole var et prosjekt for å sprenge hull i betongveggen mellom kultur og skole.

(1992-1993) Flodbølge: Da Vesterålen ble invitert til Festpillene i NordNorge for å markere barnekultur, ble Barndom i flo og fjære til. Et arrangement ble stelt i stand i hver kommune, ble samlet til ei maktoppvisning i kystkultur under Festspillene i Harstad. Et barnekor framførte et spesialskrevet verk av -, som fikk samme navn som prosjektet. – Det er helt vesentlig å få til noe lokalt som kan bety noe for folk. Ordfører Leif A. Iversen i regionrådet var først skeptisk til prosjektet. Særlig det at vi skulle dra med oss en masse unger fra hver kommune til Harstad. Men navnet Barndom i flo og fjære, sa han etter en vellykket markering, traff ham midt i hjertet. Det sier noe om hvor utrulig viktig metaforer og ord er.


Side 27

(2000-->) Når målgruppa bestemmer selv: Tilbakestrøm ble en del av tusenårsmarkeringa, for å knytte til seg utflyttet vesterålsungdom som studerte kunst- og kulturfag. Tilbakestrømmerne ble senere innkalt til et treff. – En av deltakerne, Katrine Strøm, synes opplegget var bra, men ga klar beskjed at vi bestemte alt for mye. Der og da ble det bestemt at pengene skulle brukes til å la kunstnere og kulturarbeidere gjøre sine egne ting, og få støtte til reise. Det ble stor entusiasme. De laget sine egne prosjekter, hadde grunnfinansiering, og søkte inn andre penger. Utstillinger, konserter, forestillinger, skrivekurs, film. Når målgruppa er med og bestemmer. Det åpner opp tankegangen. Det var en kraftig aha-opplevelse. Jeg håper de elementene kan videreføres.

(2000) Fest i havgapet: Kunstneren Harald Oredam hadde idéen om å hylle Golfstrømmen som del av tusenårsmarkeringen. Kystvakta og ambassadører fra Mexico, Guatemala og Island ble med på festen da Vesterålen markerte tusenårsskiftet inspirert av Oredam. Ingrid Lekven, kultursjef i Bø, kom på idéen om at Vesterålens tusenårssted, skulle være Jennegga, kanten av kontinentalsokkelen. Harald Oredam ble koblet inn, og prosjektet tok av. Festen ble verdensomspennende - med sentrum i et bygdehus i havgapet i Norge. Inspirert av Golfstrøm-metaforen, utspant det seg kunstprosjekter med ræk fra fjæra, kultursamarbeid med Island og Irland og prosjektet Tilbakestrøm, for å knytte til seg utflytta ungdom. – Denne festen ballet så veldig på seg. Hvordan kunne vi løfte det? Joda. Vi fikk med tre ambassadører, en fanfare og en kulturstafettpinne som ble senket i havet og båtturen ut ble helt magisk. Som del av markeringen oppsto blant annet ideen om Golfstømmen tur-retur og åtte unge fra Mexico og Andøy skapte kunstneriske uttrykk sammen både på Andenes og i Mexico City.

(1996 - 1998) Slipp språket løs! Forfatteren Lars Saabye Christensen flyttet til Sortland i 1983, samtidig som det regionale kultursamarbeidet startet. Ingenting var mer naturlig enn å spørre om han kunne holde skrivekurs. Vi kalte kursene for skriveverksteder som den gangen var noe helt nytt i landsdelen. Etter hvert ble dette først og fremst et tilbud for unge som fant en ny kanal for skriveglede. Slipp språket løs! sa Lars. Dette ble navnet på en treårig satsing på skapende skriving for vesterålsungdom. Flere av de som var med, er i dag journalister og forfattere.

Det er så mange i Vesterålen som det er mulig å spille på lag med. – Erik Bugge

(2002 - ) Vesterålen til Island og Irland: Den islandske ambassadøren fra tusenårsmarkeringen syntes Vesterålen burde slå seg på lag med et område på Island. Ideen ble tatt på alvor og to år etter arrangerte kultursamarbeidet en vesterålsmarkering i Nordens hus i Reykjavik. Der oppsto det kontakt med folk fra østlige Island og et omfattende kultursamarbeid kom i gang. Et stort antall utvekslinger med musikere, billedkunstnere, teaterfolk og journalister er gjennomført. Etter hvert ble også det nordlige Irland med og et kulturelt triangel nord i Atlanterhavet var skapt. Samarbeidet er fortsatt i gang, 15 år etter det startet.

2000

2017 (2012 ->) Skjult filmstjerne: Til Laterna Magicas 20-årsjubileum intervjuet Kolbjørn Hoseth Larssen Bjørn Sundquist i Bodø og spilte det inn. Sundquist forteller at det er en ære å kunne være festivalens beskytter. Filmen ble vist på skjermen under jubileumsfesten. – Det ingen visste, var at vi hadde smuglet Bjørn til Sortland, så etter filmen kom han selv fram på scenen. Da sa han at ungdommen i Vesterålen var heldig. At han ble festivalens store beskytter, har betydd mye.


Side 28

DITT LOKALE REISEBYRÅ SIDEN 1955:

Vi gratulerer Sortland med byjubileet! Vi er spesialister på forretningsreiser, gruppeturer og ferie! »» »» »» »» »»

Lillian, Stig, Olav, Mona, Katrine og Dominika. Vi er også på Facebook under Berg-Hansen Nord-Norge AS

Temareiser Cruise Charter Gruppe Forretning

Berg-Hansen Nord-Norge AS Avdeling Sortland 75 800 800 | nordnorge@berg-hansen.no TROMSØ • VADSØ • HARSTAD • BODØ • SORTLAND • MO I RANA

FOTO: BLADET VESTERÅLEN

Det begynte med Abel Ellingsen - født i Saltdal midt på 1700-tallet. Mot slutten av det århundret giftet han seg med enken Karen Schøller Rosenvinge Dishington, og flyttet til Sortland. Paret er opphavet til Ellingsen-slekta på Sortland.

byen, blant annet gjennom oppføringen av Skibsgården og mange øvrige eiendommer. Hovedaktiviteten i dagens selskap handler mest om utvikling, forvaltning og drift av eiendom, både forretningslokaler, kontorer og boliger.

Gjennom flere århundre har familien vært toneangivende handelsfolk i byen ved sundet, og har vært ansvarlig for drift av både landhandel, engros, skipsekspedisjon, reisebyrå og mye annet.

Vi gratulerer Sortland med 20 år som by!

Når vi nærmer oss vår tid har Georg A. Ellingsen AS vært ansvarlig for mye av utviklinga i

http://www.gae.no


ANNONSØRINNHOLD

FOTO: BLADET VESTERÅLEN / BJØRN HEIRENG

Side 29

Hei godtfolk. Skibsgården er skuta ingen trodde ville forlate kai når de første byggeplanene ble lagt fram. Skepsisen var større enn entusiasmen. Men Georg Ellingsen var forut for sin tid og visste hva han gjorde og så seg aldri tilbake. Han hadde en plan og den fulgte han. Et år etter at Sortland fikk bystatus i 1997 åpnet Skibsgården – nesten som hjemme dørene 28.mai 1998. Det betyr at vi feirer 20 år til neste år. Hovedfokus har hele tiden vært kvalitet, tilgjengelighet og ikke minst god service for våre kunder. Den aller viktigste årsaken til at vi neste år kan feire 20 år, er våre ansatte. Uten fantastisk flinke ansatte med rett innstilling, høyt servicenivå, kundevennlighet og ståpåvilje, hadde ikke dette funket. Skibsgården består av vegger, gulv og tak, men det er innholdet i form av menneskene som jobber her, som gjør at vi kan selge våre varer. Det er de som gjør jobben og er de største heltene i hverdagen. Det er de som bygger Team Skibsgården. Det er de som sier HEI til deg hver dag. Det er de som gjør dette mulig. Det å bygge et team, jobbe med service og mennesker er noe vi aldri blir ferdig med. Vi blir aldri gode nok. Vi kan selvfølgelig bli enda bedre. Til slutt må vi selvfølgelig nevne VÅRE KUNDER! Vi har gjennom alle år vært så heldig å ha mange faste kunder i vårt senter. Det som er vårt hovedmål er å gi dere de råd og den service dere har krav på, i tillegg til det lille ekstra…. Vi håper dere har trivdes med oss gjennom 19 år. Neste år er det vår tur til å feire 20 år. I år gratulerer vi SORTLAND og dets innbyggere med 20 år som by! Vennlig hilsen Skibsgården – nesten som hjemme

Team Skibsgården fra åpninga i 1998 (foto: Bladet Vesterålen).

Korsang under åpninga av Skibsgården (foto: Bladet Vesterålen).


Side 30

Tekst: Pia-Elise Solvik Dahl

Foto: Pia-Elise Solvik Dahl

Butikken uten grenser De er personlige shoppere, gir fargeanalyser, har utdannet alle sine ansatte til stylister og omsetter for millioner på nett. Og de synes modellene i reklamene er for magre og sure - så de lager sin egen reklame. Møt butikken som tenker nytt, og tenker raushet over kommunegrensene.

D

e trekker kvinner fra alle Vesterålens hjørner. Enten det er en ungdom på leting etter ballkjole, eller voksne damer som har klikket fram nyhetene på nett. Sistnevnte er definitivt blitt mest vanlig den siste tida. Ann Karin Grindhaug og resten av gjengen på B.young i Sortland sentrum har teft for det de driver med. I 2016 omsatte Ann Karin Grindhaug for 6,9 millioner kroner. De aller fleste butikkene på Sortland er kjedestyrt. Ulikt fra Bikbok, Cubus og Hennes & Mauritz er B.Young Sortland drevet som franchise og er lokaleid. De plukker ut varene selv og skreddersyr butikken etter kundene. Grindhaug trekker frem sosiale medier og nett som en svært viktig faktor for suksess. – Det nytter ikke å si at folk ikke må handle på nett. Vi må heller se vår styrke og hva vi kan gjøre. Bransjen har endret seg voldsomt. B.young Sortland har utdannet alle sine ansatte til stylister. – Det gjør at vi har flere ben å stå på. Vi kan ikke konkurrere om å være billigst, men heller gi en opplevelse, sier Grindhaug. I tillegg til å være stylister skal de ansatte kunne være personlige shoppere og gi fargeanalyser. Nå som damebutikken har strukket lokalene enda større, er også et fotostudio og plass til nettbutikk bygd bak kassa. – Vi tar bilder og lager materiellet vårt selv. Jeg føler frustrasjon over å ikke ha materiell fra leverandørene. Modellene deres er for magre, har

sure holdninger og ofte er ikke de fargene vi plukker ut med på deres bilder. Det er ikke det vi vil formidle, slår Grindhaug fast. Hun roser lokale kvinner som ofte stiller opp til shoot. Uansett form og alder. – I dag er markedsføring blitt veldig visuelt. Før var reklame et par linjer i avisa. Det kan vi bare glemme i dag. Etter tyve år har mye endret seg i klesbransjen. – Den største forskjellen er at handelen er jevnere. Det er ikke de vanvittige toppene som før. Da var det enkelte ganger svart av folk i gatene, mimrer Grindhaug. – Følger damene i regionen med på moten? Er de interesserte? – Absolutt. Vesterålingene er flinke til å holde seg oppdatert og støtter opp hvis noe skjer. – Hvordan får du til å drive så god butikk? – Jeg får ikke til en skit uten dyktige ansatte. Det er en floskel, men så sant. Å sette av tid til arbeidsmiljøet er nøkkelen til veldig mye. . Ann Karin Grindhaug har eierskap i fire, snart fem, butikker; B.young på Sortland og i Svolvær, og to nyåpnede Utsøkt-butikker på samme steder. Til høsten åpner hun enda en butikk i Kvartal 15 på Sortland.– Jeg tenker butikk 24 timer i døgnet. Skal jeg ha ferie må jeg reise langt bort, sier hun med et smil. Klesbutikken som til høsten åpner dørene skal ta over markedet Induco


Side 31

Butikksjef for nyåpnede Utsøkt, Grethe Bendiksen (f.v), og eier av B.young Sortland, Ann Karin Grindhaug, oppfordrer butikker til å være med å lage liv sentrum. Til høsten åpner de enda en klesbutikk.

Woman har hatt i 15 år. – Det blir et konsept for godt voksne damer og helt til institusjon. Også blir det flere stiler, røper Grindhaug kort. B.Young Sortland håper å kunne ta del i næringslivet i Vesterålen i de kommende tiårene også. Og i framtida, kommer de til å fortsette å endre seg. – Vi skal fortsette å fornye oss. Det er utrolig viktig at vi som driver

butikk oppdaterer oss. Det fortjener kundene våre, sier Grindhaug. De tenker raushet over kommunegrensene, og hvis de mangler noe i butikken, nøler de ikke med å sende kundene videre til andre kanter av Vesterålen. – Om vi ikke skulle klare å hjelpe kunden, også anbefaler vi gjerne våre kolleger over kommunegrensene. •


NYE NYE MAZDA MAZDA CX-5 CX-5 VENTER VENTER PÅ PÅ DEG DEG

#DriveTogether #DriveTogether

M{ZD{ CX-5 M{ZD{ CX-5

Storselgeren og kritikerroste Mazda CX-5 er her i ny form! Forbedret på alle punkter. Enda sikrere. Enda mer behagelig. Storselgeren og kritikerroste CX-5 alt, er her i nymorsommere form! Forbedret på alle punkter. Enda sikrere. Enda mer behagelig. Enda mer avansert teknologi. Mazda Og fremfor enda å kjøre. Enda mer avansert teknologi. Og fremfor alt, enda morsommere å kjøre. Kom innom og la oss vise deg hva alle de nye funksjonene betyr for sikkerheten, komforten og følelsen bak rattet. Kom innom og la oss vise deg9.hva allejuni de og nyevær funksjonene betyr til foråsikkerheten, og følelsen bak rattet. Velkommen til premierehelg – 10. blant de første oppleve nye komforten Mazda CX-5. Velkommen til premierehelg 9. – 10. juni og vær blant de første til å oppleve nye Mazda CX-5.

PRIS FRA 372 000,PRIS FRA 372 000,Fra-pris inkl. frakt og lev.omkostn., årsavgift tilkommer. Drivstofforbruk komb. kjøring 5,0-7,1 l/100 km, CO2-utslipp 132-162 g/km og NOx 3,6-60,2 mg/km. Alle nye Fra-pris inkl. frakt og lev.omkostn., årsavgift Drivstofforbruk komb. kjøring 5,0-7,13l/100 km, CO2-utslipp 132-162 ogVeiassistanse. NOx 3,6-60,2Forbeh. mg/km.trykkfeil. Alle nye Mazda personbiler selges med 5 år/100 000 tilkommer. km nybilgaranti, 12 års rustbeskyttelsesgaranti, års lakkgaranti og inntil 10 årsg/km Mazda Mazda personbiler selges med 5 år/100 000 km nybilgaranti, 12 års rustbeskyttelsesgaranti, 3 års lakkgaranti og inntil 10 års Mazda Veiassistanse. Forbeh. trykkfeil.

Biltrend Vesterålen AS Biltrend Vesterålen Vesterålsgaten 144, AS 8400 Sortland. Tlf. 97 79 30 00 Vesterålsgaten 144, 8400 Sortland. Tlf. 97 79 30 00 Åpningstider: 08-16 (14), torsdager: 08-19 Åpningstider: 08-16 (14), torsdager: 08-19 www.biltrend.no www.biltrend.no


AS Bulldozer Maskinlag-konsern omsatte i 2016 for 200 millioner. Vi har 80 dyktige medarbeidere fordelt på flere datterselskap med bred kompetanse i grunnarbeid, landmåling, prosjektering, ingeniør- og konsulenttjenester, teknisk og operativ spisskompetanse i bergverksfaget, grave- og sprengningsarbeid. Vi utvikler og gjennomfører anleggsprosjekter for næringslivet, offentlige virksomheter og privatpersoner. Bulldozer Maskinlag Entreprenør AS har kontor og verkstedsfasiliteter på Sortland. I løpet av 66 års virke har vi etablert oss som en betydelig entreprenør lokalt og regional.

Bulldozer Maskinlag Entreprenør AS søker:

PROSJEKTLEDERE

MASKINFØRERE

Vi tilbyr:

Vi tilbyr:

• •

• • • •

En betydningsfull lederrolle med spennende og utfordrende prosjekter, hvor du er med på å bygge regionen på en trygg og kompetent måte. Godt arbeidsmiljø og medarbeidere som utstråler yrkesstolthet for faget, arbeidsplassen og våre kunder. Gode utviklingsmuligheter både faglig og personlig. Opplæring og innføring i jobben er en selvfølge! Konkurransedyktige betingelser og en attraktiv bonus og pensjonsordning.

Søknadsfrist: 27. juni 2017

• • • •

Variert og spennende arbeid. Godt arbeidsmiljø og medarbeidere som utstråler yrkesstolthet for faget, arbeidsplassen og våre kunder. Trygg og sikker arbeidsplass med godt renomme. Gode utviklingsmuligheter både faglig og personlig. Opplæring og innføring i jobben er en selvfølge! Konkurransedyktige betingelser og en attraktiv bonus og pensjonsordning.

Søknadsfrist: 27. juni 2017

For nærmere informasjon og tilsending av hele utlysningsteksten, kontakt daglig leder Arild Reierth – tlf. 95195511 / arr@bulldozer.no. Søknad sendes til: arr@bulldozer.no


Side 34

Tekst: Kristina R. Johnsen

Foto: Øystein L. Ingvaldsen

Hard cash på elektro De har tatt over elektro-markedet i Nordnorge. – Vi har alltid vært på offensiven, sier elektromogul Jan-Eirik Johnsen. – Det smarteste vi har gjort? Å være framoverlente. Vi har alltid vært på offensiven, sier Jan-Eirik Johnsen, elektromogul som står i spissen av Johnsen & co AS. Konsernet startet som en liten familiebedrift i havgapet i Vesterålen, men har holdt seg på tå i utviklinga og har lykkes i å kapre store deler av elektrokaka i Nordnorge. – Vi bygget dette fra bunnen av, og har hatt masse nedturer. Særlig på 80- og 90-tallet. Men så har vi kommet oss over kneika - og da kjennes det alltid ekstra bra å satse videre, sier Jan-Eirik Johnsen. Johnsen & co AS har en rekke datterselskaper, og styrer en sportsbutikk og fem Elkjøp-butikker over hele Nordnorge fra havgapet i Vesterålen. Konsernet bikket

Johnsen & Co AS´ datterselskap: Elkjøp Vesterålen AS, Ranværingskvartalet AS, Johnsengården AS, Johnsen Eiendom AS, Elkjøp Hammerfest AS og Elkjøp Kirkenes AS. Dessuten eier selskapet over 90 prosent av Elkjøp Fauske AS, eier nå hele Sport 1 Sortland AS, og 25 prosent av Bø Invest AS.

170 millioner kroner i omsetning i fjor. I fjor kunne eierne ta ut to millioner i utbytte, og fordele seg imellom. Og med en gang vi fikk størrelse på drifta, ble det bare flere fordeler i forhold til selve Elkjøp-kjeden. Jan-Eirik står som senterleder for Sortland Senter for å samle et A-lag av leietakere under ett tak. I juni starter arbeidet med å pusse opp og bygger ut senteret med en etasje, for å gi rom for Clas Ohlson. Ei nyhet som ble mottatt med jubelbrøl i regionen. – Sortland Senter er nok det smarteste trekket vi har gjort. Det forsterker senteret og det forsterker Sortlands posisjon som handelssenter. Å få Clas Ohlson hit har vi jobbet med i to år, og vet dette er noe som vil trekke kunder til senteret, sier Jan-Eirik. Så - strategiske nyetableringer som funker. Check. Og det er Finnmark som er det saftigste kakestykket. Våren 2015 åpnet Elkjøp Kirkenes som Finnmarks største elektrobutikk. Fra før har man også Elkjøp Hammerfest og til sammen solgte disse elektronikk og husholdningsmaskiner i Finnmark for ca 70 millioner i 2015.


TETT PÅ BY-JUBILEET! Vi gratulerer Sortland by med 20-årsjubileet og feirer med gode tilbud i våre butikker. Se tilbud på sortlandstorsenter.no fra 13. juni.

Å P E N T 1 0 - 1 9 (1 6 )

37 B UT IK K ER

GRATI S PARKE RI NG

S O RTLANDSTO R S E NTE R. NO

F ØLG OSS


Side 36

– Det skjer mye på kort tid, og man må ta raske beslutninger. Det er ei utfordring å være en familiebedrift da, men vi har klart det. De har tette bånd seg imellom, Johnsen & kompaniet. – Hva er det dere gjør rett? – Vi lytter til folk og kundene. Ifølge Jan-Eirik har Universitetet Harvard til og med forsket på kulturen i Elkjøp-kjeden har for å løfte fram mennesker. Ingen andre bedrifter har flere toppledere som har startet på gulvet i bedriften, forteller han. –  Flinke medarbeidere er noe av grunnen til at det går så bra. Vi ser hele tiden potensialet i arbeidstakerne, og jobber med å kurse og utvikle dem som har de rette egenskapene.

Det aller smarteste de gjør, er å slippe til ungdommen. – Elektronikk er en ung bransje, som ungdom kan veldig mye om, og trives i. Det smarteste vi gjør, er å rekruttere skoleungdom i deltidsjobb. Mange av dem blir værende i bedriften, og får utfordringer. Vi har eksempler på folk som har startet i lageret, som i dag er toppsjef. Sånn liker vi å jobbe, å se potensialet i folk, og la dem vokse. Det er artig å bygge opp nye ledere. Per nå har de tre forespørsler på bordet - men vil ikke bekrefte hva det går i. – Men vi har ting på gang, ja. Heile tia. •

SOLSKJERMING · MØRKLEGGING

Vårkampanje

-30% Gratulerer med

20-års jubiléet, Sortland by!

På alt av solskjerming hos Vesterålen Kontorsenter*

Johnny Andre Johansen Mob: 924 26 602 Mail: johnny.andre@vks.as

Vesterålen kontorsenter AS Pb. 333, 8401 Sortland Tlf. 76 11 10 10 • www.vks.as E-post: post@vks.as


FOTO: BLADET VESTERÅLEN

I snart 40 år har vi hjulpet vesterålinger med å ta vare på synet. I disse lokalene på torget begynte vi, og i 1983 flyttet vi inn i Havnagården. Der finner du oss fortsatt.

Vi gratulerer Sortland med tjue år som by!

Interoptik Optiker Ramstad, Torggata 21, Sortland | telefon: 76 12 21 62


Side 38

Dyrebar framtid Her nyter dyrene friskt, ferskt gress, og går rundt i den reineste lufta verden har å by på. Miljøbevisste bønder slår seg ned i Vesterålen for å drive bærekraftig.


Side 39

Tekst: Roger Vagle

Foto: Roger Vagle & Øystein L. Ingvaldsen

"Folk kommer til å skjønne mer og mer hvor viktig det er å produsere maten lokalt og at det kan være en stor glede å ha fingrene i jorda og dyrke maten selv. Fokuset vil forandre seg, mindre tid på jobb og mer tid til det som er virkelig viktig - mat! På bygda blir gressplen byttet ut med potetåker igjen og rundt Stokmarknes og Sortland blir det kolonihager. Det blir også et tettere samarbeid mellom kunder og bønder, for eksempel i form av abonnementsordninger (matkasser) eller andelslandbruk. Da er det mulighet for å delta aktivt gårdsdrift, få mat i utbytte og med flere hender på gården blir det hele også mer miljøvennlig. Samstundes setter folk mer pris på landbruksproduktene og det blir mer lønnsomt å drive i småskala." - René Cortis

R

ené er en utålmodig bonde. En nytenkende bonde, som vil at framtida skal komme nå. Han satser alt på økologisk og biologisk-dynamisk drift. Han er av vesteråls-bøndene hvis filosofi er å etterlate jorda i en bedre tilstand enn den er i dag. For det kan hans etterkommere nyte godt av.

Han kom til Vesterålen i 2010. Både han og kona hadde på forhånd bestemt seg for at de ville bo i Vesterålen, og hadde Stokmarknes som førstevalg. Da de kom over eiendommen på Haukenes, var de ikke i tvil. Gården kaller de Nøisomhed Gård, og i tillegg til dyrene er dyrking av grønnsaker en stor del av hverdagen. I 2013 startet det for fullt. Cortis har siden oppstarten utvidet både beitemark og antall dyr på gården. – Vi startet med 4 villsau. I dag har vi 70 villsau på sommerbeite, og vi disponerer over 100 mål mark, forteller han. På gårdstunet har han ei småhissig gås som fungerer som vakthund, og den lar ikke alle komme frivillig inn. – Den er veldig beskyttende av seg, sier René Cortis. I et nordlandshus fra 1869 har tyske René og familien slått seg ned. Her er villsau, nordlandsfe, gjess, høns og to kopplam er en stor del av familien. De lever midt i Vesterålens grønne armkrok, strategisk plassert mellom Sortland og Stokmarknes, på Haukenes. – Villsauen er for lengst dratt på sommerbeite, de oppholder seg en god kilometer opp i dalen, sier Cortis og peker mot dalen.

– Der nyter de friskt og ikke minst ferskt gress, og går rundt i den reineste lufta verden har å by på, legger han til. Og det er i hovedsak villsau det går i på Nøisomhed Gård. I tillegg har de en stadig voksende grønnsaks- og potetproduksjon og selger egg som 30 høns produserer. Etter planen skal det i 2018 også videreforedles melk av deres to nordlandskyr, og lammekjøtt, grønnsaker og egg selger de direkte til sine kunder, og de kommer fra både Stokmarknes og Sortland. – Dette er et godt eksempel på kortreist mat. Jo nærmere kundene er, desto større er den miljømessige gevinsten, sier han. Cortis driver etter økologiske og biodynamiske prinsipper. – Det handler om å ta vare på jorda, og se jorda og gården som et levende individ. Og så skal man være selvforsynt både med grovfôr, kraftfôr og gjødsel, forteller Cortis. – Det innebærer alle dyrkningsformer som ikke utpiner jorden eller øker mengden av kunstige kjemikalier, kunstgjødsel eller sprøytemidler i vår jord og vårt miljø. Dyrkningsformene vi støtter bygger på et ønske om et sunt og bærekraftig landbruk, friskt vann, biologisk mangfold og dyrevelferd, forteller han. Biologisk-dynamisk landbruk er en egen landbruksmetode og er et


Side 40

For vesterålsbonden er dyrene en del av familien.

resultat av over 80 år med forskning. Det biodynamiske jordbruket sørger for en forbedring av jordstrukturen, noe som gir et robust landbruk, og metoden har vært praktisert i Norge siden 1931. Cortis har i dag over 100 mål dyrket mark tilgjengelig, og mesteparten av jorda brukes til å dyrke grønnsaker. Å være en økologisk bonde byr på mange muligheter og ikke minst utfordringer. Cortis stortrives med nærheten til dyrkbar mark, og ville ikke ha byttet det med noe. Han er ikke sen om å anbefale andre til å starte med det samme i Vesterålen. Han har framtidsplaner om å utvide, for klimaet i Vesterålen mener han er helt optimalt for en økologisk bonde. – Den økologiske dyrkingen tar lang tid. Men, det har og sine klare fordeler. I vekstprosessen tar grønnsakene til seg mer næring i form av vitaminer og mineraler. I tillegg så smaker de veldig godt og, forklarer

Cortis. Og er man plaget av innsekter rundt plantene har Cortis et godt råd: – Plant flere trær rundt plantefeltet, da forsvinner innsektene, sier han. Det er ikke enkelt å tjene penger slik Cortis driver. Han prøver å ta vare på en kulturarv som han mener er gull verd. Det var i følge Cortis et kraftig tilbakeslag når jordbruksmeldinga gikk inn for å fjerne hesjetillegget. – Det er den mest miljøvennlige måten å skaffe fòr til dyrene. Vi har, og kommer til å fortsette med hesjing, men det tillegget vi nå har mistet er et tap på 40.000 kroner for oss, og det merkes, forteller Cortis. •


Side 41

Smeg pastellblå retro kjøleskap

uk t! br e g t er i n en gg s by på om en a ng Pg ga B: nn N edi v ho

Vi gratulerer Sortland by med 20 års jubileum og feirer dette med supergode tilbud, utstillingskjøkken, Elfa kurvstativ, hvitevarer, vasker, robotstøvsuger og mye mer!

Nå: 12.990.Focus Presto hvitmalt m/Siemens hvitevarer og underlimt vask. Nå 44.724.-

Nordsjø hvit grepsløs m/Neff hvitevarer 67.000,Siemens hvit mikrobølgeovn for integrering i skap (3.600,-) Intra heldekkende stålvasker i lengde 120 og 140 cm. (4.080,- / 4.280,-) Åpningstider: Mandag - fredag 09.00 - 16.00 lørdag 10.00 - 14.00 Tlf.: 76 12 67 00 | Sjøgata 30, Sortland Senter E-post: post@interior-huset.no

Vi gratulerer Sortland med 20 år som by! Noen av behandlingene vi tilbyr »» »» »» »»

(Medisinsk) hudpleie Manikyr / pedikyr Permanent make-up Elektrolyse (fjerning av hår, sprengte blodkar mm.)

»» »» »» »»

Vipp / bryn-behandlinger Voksing / hårfjerning Tannbleking Alle typer massasje, hot stone og spa-behandlinger

Torget 4 8400 Sortland Tlf. 952 24 182 www.himmelriketspa.no


ANNONSØRINNHOLD

– Alt kan repareres Sveis & Maskinteknikk AS reparerer det du trodde du måtte kaste. Velkommen til butikken der sveiseglørne flyr og det er påbudt med hjelm. Styreleder, daglig leder og medeier i SMT, Emil Nilsen, er problemløser av yrke. – I dag er det ofte lettere å skifte ut hele produktet enn å reparere det. Slik tenker ikke vi. Folk kommer hit med ting som trenger en liten sveis. Istedenfor å kjøpe nytt, får de fikset det for en rimelig penge. Det startet som et sveiseverksted. Neste skritt i evolusjonen ble det som var et må-ha for vesterålingene den tiden: stiger, flaggstenger

og staselige støpejernsporter. Videre gikk det i traller, sykkeltilhengere og traktortilhengere, for å nevne et lite utvalg. Navnet den gangen var Sortland Sveiseverksted. I dag er listen lang over de segmentene som SMT dekker over: Industributikk • • • • • • •

Hage, park og snø-avdeling Hobbyavdeling Båtmotorer Sveiseverksted Serviceverksted Bygg og anlegg Nettbutikk

Butikken vår er trang, men den rommer mye, mangler du en skrue eller en slange - eller en ny gressklipper - er sjansen stor for at du finner

den hos oss, sier Tore-Paul Nilssen, Emils bror. Finner du ikke det du leter etter i det grønne butikklokalet ved Strandgata i Sortland, kan du komme med det du i utganspunktet trodde du måtte kaste. I dag er ett av oppdragene å sveise stålbjelker, og gjøre den klar for galvanisering. Bjelkene er en liten brikke i et større prosjekt som trengte akkurat denne puslespillbrikken for å danne det store bildet. – Kommer du til oss med et problem, går du ut med noe som hjelper deg til å løse det, sier Tore-Paul. Inn med morsmelka. SMT er en snop bedrift, og drifta krever innsikt og kreativitet. Ting som verken kommer av seg selv eller over natta. De har hele tiden vært nødt til å tilpasse seg endringer.


-Årsaken til at vi selger dette er fordi vi er genuint interesserte i produktene våre. Vi bruker fritiden på disse, sier Are Hesten som viser frem en drone.

Skurer, mutre og skiver. Så langt øye kan se. Tore-Paul viser frem en liten del av sortimentet i butikken.

Fra kontoret ser Emil Nilssen stadig nye muligheter i nye markeder. Å etablere nettbutikk har gjort det enklere for kundene våre, sier han.

Å løse problemer er lidenskap. Da gjør det ingenting om ildspruten står! Her er det Ståle Starheim som sveiser.

– Å være kreativ og å finne løsninger er en nødvendighet. Du kan si vi har fått det inn med morsmelka, sier Tore-Paul. Faren Willar Nilssen og familien på farssiden kom fra Roksøy. Bestefaren drev lokalbåten “Trafikk” som gikk i rute mellom perlene mellom Hadsel og Risøyhamn. Sønnene hans var nevenyttige, med yrker som smed, snekkere, regnskapskyndig og etter hvert gründere da Willar mønstret av farens båt for å starte Sortland Sveiseverksted. Mange retninger. Den mest merkverdige retningen tok selskapet for litt over ti år siden da de startet å selge modellbiler og andre radiostyrte leketøy. De har olje på hendene når de tar imot bestillinger på nettbutikken sin, rcpro.no. Noen år senere var en nettbutikk på

plass. Nå er tredje versjon av nettbutikken klar for kunder i hele landet. – Vi må fornye oss på nett, sier Emil Nilsen. Også på nettsiden rcpro.no har de samme holdning: Vi får det til. Vi kan ordne det for deg. Nettbutikken. Salget i nettbutikken var i 2016 på rundt fire millioner kroner. En liten del av den totale omsetninga på 29 millioner kroner som SMT hadde i fjor. Satsingen på nett har hatt oppsving de siste par årene, godt hjulpet av kunder helt andre steder enn Vesterålen. – For eksempel har vi solgt mange strømaggregater, som er et typisk industriprodukt. Kundene har vært på Østlandet. Hvorfor nettopp aggregater har slått an, vet jeg faktisk ikke, sier Emil. Tendensen viser at industrivarer er blitt mer

populære varer å kjøpe inn via nett. – De nye systemene i nettbutikken vil gjøre det enklere for bedrifter å handle fra oss, sier Emil som viser til at økt salg vil gi nye endringer i bedriften.

SMT AS / RCPRO.NO STRANDGATA 50, 8400 SORTLAND


Side 44

Tekst: Pia-Elise Solvik Dahl

Foto: Steve Nilsen / Fæsterålen

Samler Nord-Europas beste publikum for tredje gang:

Fæsterålen vokser seg større Det klargjøres for storskala musikkfestival for tredje år på rad i Vesterålen. I slutten av august leverer Deadline Event nok en gang et rått utvalg av lokale og landskjente artister. De har nemlig klart det få andre har fått til i Vesterålen. Starten – Jeg føler det hele starta litt med Arctic Race i 2013. Da arrangerte vi Pedalfesten på en parkeringsplass i sentrum. 1600 mennesker kom på konsert for å se to vesterålsband og Stage Dolls, mimrer festivalsjef for Fæsterålen, Stein Inge Pedersen. Året etter kom VG-lista til Sortland, der 13.000 mennesker kom for å delta på festen.

– At Fæsterålen ble til, handler om himmelsk timing. Det er mange før oss som har prøvd å få til ting, men det er noe med at Arctic Race of Norway og VG-lista gjorde oss skrubbsultne på at slike ting skulle skje i Vesterålen, sier Pedersen. Det tar tid å innarbeide seg og få et navn som folk kjenner igjen, men i år merker arrangøren at folk langveisfra har hørt om Fæsterålen. Det gjelder også artistene. Stort aldersspenn Kjente band og artister som Alphaville, Sondre Justad, Morten Abel og Postgirobygget har blant annet stått på programmet de siste årene. I år er lineupen minst like bra med Delillos, Julie Bergan og vesterålingen sjøl,


Side 45

ANNONSØRINNHOLD

Mot nye høyder

De er vant til å ta tunge løft i arbeidet med mange av landsdelens store byggeprosjekt. Den siste tiden har Ovik løftet seg selv til nye høyder. De ansatte i vesterålsbedriften Bjørn Ovik AS har nylig løftet på plass og montert sitt siste betongelement i gigantprosjektet Troms Stamfisk­stasjon i Tranøy. Byggingen av SalMar sitt smoltanlegg på 14 000 kvadratmeter er et av de største oppdragene selskapet har gjennomført, og montører og kran­førere fra Ovik har vært i sving med og bidratt i byggingen av anlegget på Senja i 14 måneder. Maskinpark – Det har vært et kjempeprosjekt for oss, og tilbakemeldingene på jobben vi har gjort har vært bra, sier daglig leder i selskapet, Ørjan Ovik. Selskapet med base på Sortland løfter konstruksjoner og reiser byggverk i hele NordNorge, og er ledende i landsdelen innen montasje av betongelementer. Med en imponerende maskinpark bestående av mobilkraner, kranbiler, lifter og selvreisende byggekraner kan selskapet ta på seg både store og små oppdrag, der arbeidet innebærer både høye og tunge løft. Selskapet tar også på seg krevende transportoppdrag, og det var transport av varer som var de ansattes hoved­gesjeft da forløperen til selskapet ble etablert på Sortland så tidlig som i 1926. Nyetableringer Bedriften investerer stadig i nye maskiner og nytt

utstyr for å kunne møte nye spennende og krevende oppdrag. De har også etablert en stor lager- og vaskehall på sitt industri­område, og denne leier de også ut til andre maskin­entreprenører i området. For Ovik er det viktig å understreke at bedriften satser på kvalitet, og legger stor vekt på HMS i sitt arbeid. Satser i nord Den tradisjonsrike bedriften har hatt en formidabel utvikling og vekst de siste årene. Omsetningen har rundet 50 millioner kroner, og det er i dag over 30 ansatte som jobber for selskapet. De tar for det meste oppdrag i Nord-Norge, og opplever at tilgangen på prosjekter og oppdrag er god i landsdelen. Næringslivet i nord satser friskt om dagen, og det er godt nytt for vekstbedriften fra Vesterålen. – Vi trives med å jobbe i nord, og framtiden ser veldig lys ut. Selskapet er på rett spor, og vi sikter allerede mot nye høyder, sier Ørjan Ovik.

BJØRN OVIK AS


Side 46

Sivert Høyem, i spissen. – Vi er avhengig av å ha en bra lineup med god variasjon. Det er ikke uten grunn at det heter Fæsterålen. Vi er ute etter å få litt feststemning og partymusikk, sier Pedersen. Det er en stor parkeringsplass midt i sentrum av Sortland, som blir omgjort til et festområde i festivalhelga. På dagtid inviteres barn og unge til Familiefæsterålen, før selve hovedkonserten er på kveldstid. Totalt 14 artister og band spiller under årets Fæsterålen. – Vi holder oss på nivået som vi var i fjor, men skal prøve å forbedre området enda litt mer og ha muligheten for plass til enda mer folk, sier Pedersen. Fronter regionen I fjor deltok totalt 6500 festglade mennesker på sommerkalaset i sentrum av Vesterålen. Deadline Event håper Fæsterålen kan fungere som en omdømmekampanje for regionen. – Vi vil skape lyst til å bo her, være her og til å komme hjem. En festival gir gode assosiasjoner og gode minner. Det er også veldig viktig for oss at selv om vi er på Sortland, er ikke dette noe sortlandsfest. Det er regionen vi fronter hele tiden, understreker festivalsjefen. – Dere beskriver Fæsterålens publikum som Nord-Europas beste. Hvorfor det? – Første året kom Alphaville, og de var helt over seg selv. Da kom uttalelsen fra vokalisten som sa “Nord-Europas beste publikum”. Teknikerne de hadde med seg hadde sjelden sett dem så gira på scena, sier Pedersen. Norske Petter Kristiansen, bedre kjent som “Katastrofe”, var også overveldet over livet blant publikum. – Jeg husker jeg var spent på om Katastrofe ville fungere mot et eldre publikum. Men da jeg så en mann på nærmere 70 år sto framme mot scena og rocka, da hadde vi truffet litt, sier Pedersen muntert. Siste Fæsterålen? Tidligere i år meldte arrangørgruppa om at årets Fæsterålen kunne bli den siste. – Vi er ekstremt avhengig av samarbeidspartnere og næringslivet som

At Fæsterålen ble til, handler om himmelsk timing. – Stein Inge Pedersen

sponsorer. Første året var det stor entusiasme rundt det, og i fjor gikk det også ganske greit. I år tenker folk at det kanskje ikke trengs, men faktum er at å arrangere en slik festival koster mer enn billettinntekter. Det er mange millioner i kostnader for å få dette til å gå rundt, forklarer Stein Inge Pedersen. Håpet er å likevel kunne arrangere musikkfesten i flere år fremover. – Vi er jo egentlig ikke de klassiske festivalprodusentene. Vi er et komplett team med filmfotografer, fotografer, og ikke minst kommunikasjonsstrateger, som jobber helt annerledes med Fæsterålen enn de fleste andre festivaler. Det er forskjellige faktorer som bestemmer om vi kan arrangere Fæsterålen igjen, men vi håper at vi får muligheten til det, sier Pedersen og fortsetter: – Vi kjører på og lager den beste festivalen vi kan gjøre i år. •


NYHETER FRA HELLY HANSEN Side 47

HELLY HANSEN MAGNI T-SKJORTE

ALOEVERA ENGANGSHANSKE

En teknisk t-skjorte med en sterk design. LIFA Flow-stoffet transporterer fukt bort fra huden, og den innebygde UV-beskyttelsen gjør at den passer utmerket til hardt arbeid om sommeren.

Med naturlig aloe vera for å tilføre huden fuktighet. Førstevalget for tannleger og annet helsepersonell.

NYHET -30%

199,-

HELLY HANSEN MAGNI HYBRIDJAKKE

HELLY HANSEN MAGNI HÅNDTVERKSBUKSE Magni-arbeidsbuksen passer utmerket til hardt arbeid med en tøff design og en ny type stoff med fireveis stretch. Lommer med puter på knærne, tommestokklomme og nedre linning for å gi økt slitestyrke, og alt er forsterket med Cordura®.

Magni Hybrid-jakken er laget for funksjon og komfort. Vannavstøtende HellyTech®Performancestoff.

NYHET -30%

NYHET -30%

NYHETER FRA SIEVI: VIPER ROLLER+ S3

VIPER 1+

Slitesterke og sporty lave sko med tåhette i kompositt Overdelen er av pustende og vannavstøtende microfiber som sammen med 3D-dry foret gjør skoene mer luftig. To-lags såle gir den beste slitestyrke og takket være det fleksible sålemønsteret bøyer skoen seg optimalt. FlexStep®-sålen sikrer utmerket støtdemping.

Slitesterke og sporty lave sko med tåhette i kompositt. Overdelen er i pustende og vannavstøtende mikrofiber og ventilasjonshullene i overdelen sammen med 3D-dry®-fôret gjør skoene luftigere. To-lags såle gir den beste slitestyrke.

TOALETTPAPIR KATRIN PLUS 300 Ekstra hvitt og mykt høyoppløselig toalettpapir av høyeste kvalitet. 189,(pr. sekk, 20 ruller) TØRKERULL KATRIN S PLUS 110M Denne Plus S tørkepapirrullen fra Katrin® passer perfekt for et lite til middels forbruk.

ALUMINIUMSFOLIE CATERWRAP Aluminiumsfolie på rull. Velegnet til grill, forming av serveringsfat og emballering. Sertifisert for næringsmiddelemballasje. 45cm x 150m.

g i mer l a tv for u t s r m o t u S ini m alu

319,-

27.50,- pr. rull

TILBUDENE VARER TIL 31/07/17. ALLE PRISER INKL MVA.

Vesterålsgata 138, 8403 Sortland 76 12 35 14 - www.varekjop.no


Side 48

–Vi skaper fremtiden

Vi gratulerer Sortland med 20 år som by!

Ønsker du å være en del av Team Nordlaks? Sjekk hjemmesidene våre: www.nordlaks.no

Hilsen oss hos Optiker Tvedt

Sortland Storsenter Postboks 304, 8401 Sortland. +47 76 12 20 22 post@tvedtoptikk.no

Vi holder hele Vesterålen i gang! Markveien 17, 8400 Sortland Telefon: 76 11 06 33 E-post: elektroi@elektroinst.no


Side 49

Vi gratulerer vårt kjære Sortland med 20 år som by!

Gratulerer Sortland by med 20 årsjubileet!

Størst på herremote i Vesterålen og Lofoten i snart 20 år

Vi har Ricco Vero til dame

Vi gratulerer Sortland By med 20 år!

Torget 4, Sortland • 977 80 688 TIGER OF SWEDEN · SUPERDRY · RICCO VERO · BRUUN & STENGADE · PEAK PERFORMANCE · GIOVANI · JBS MATINIQUE · VAN HAUSEN · VANNUCCI · GABBA · SUNWILL · PLAYBOY · SHOES · SOLID · BØLGER · JOFAMA · PRE END KOMMER I BUTIKK FRA HØSTEN: PAJAR · SVEA


Side 50

Filmbonanz Tekst: Kristina R. Johnsen

Foto: Inger Merete Elven, Bladet Vesterålen

De lager musikkvideoer for superstjernene, setter dagsorden, og soper til seg priser nasjonalt og internasjonalt. De unge filmskaperne fra Vesterålen Filmskaperne i Vesterålen de soper til seg filmpriser allerede før de har ei peishylle å sette dem på. Tre tenåringer trykker fjesene mot ei rute i ei campingvogn til ære for NRK-fotografen. Tannreguleringer og bolleklipp til tross, ansiktene er ikke til å ta feil av. Kolbjørn Hoseth Larsen og Stein Inge Pedersen følger med på filmsnutten om Blackout Video på laptopen, og humrer kraftig i møte med sitt tidligere selv. De kjøpte filmutstyr for konfirmasjonspengene og sopte til seg priser lenge før de hekter av seg tannreguleringa. De var første blad ungdommer som produserte film. Siden har det tatt helt av. Torfinn Iversen plukkes ut til filmfestivalen i Berlin. Skuespilleren Odin Eikre fra Stokmarknes kåres til “Nordic star” under barnefilmfestivalen i Malmö. Anmelderen i Aftenposten kalte

Oskars Amerika den beste barnefilmen hun hadde sett på lenge, Dagens Næringsliv kalte den en alvorlig og søt røverhistore. Solveig Melkeraaen, som satte dagsorden med Flink Pike i 2015, får i år tungeskjæring til å bli det nye svart med Torsketungeskjærerne. Ivar Waage Johansen ble i år nominert til Gullrutens Fagpris for sitt arbeid med en Therese Johaug-dokumentar. Tord Olsen ble årets Skårunge under Tromsø Internasjonale Filmfestival. Skrytelista er så lang at vi setter strek før det blir pinlig. Filmskaperne er snart flere enn måsene på hustakene. Og makan til pristyver skal man lete lenge etter. Flere mener nå at verden kan være i ferd med å få opp øynene for Vesterålen som filmlocation. Mer om det senere.Mellom da Blackout Video gikk ut med et smell ved å sprengte produksjonsvogna i lufta med bensin og sprengstoff, og dagen i dag, ligger et hav av røverhistorier og vhs-film nok til å strekkes herfra og til månen. Røverhistoriene inkluderer polferd, ei jordomseiling med slagside og en arbeidshverdag med nyhetsproduksjon for TV2 i Bodø som minte mest om en hjemme alene-fest. De levde ilag i en symbiose med 50/50 deling av kontinuerlig døgnvakt for nyhetskanalen, utover det var tøylene fri. Filmmiljøet på den tida de lagde grimaser til NRK-


Side 51

za i nord Filmen Oskars Amerika ble spilt inn på Andøya i Vesterålen. Her med utsikt over Bleik og Bleiksøya.

fotografen var laber. Mest grunn av utstyret. – Utstyret var kort og godt ikke tilgjengelig for folk, sier de. De filminteresserte tenåringene fant hverandre men gjennom det første filmkurset som ble arrangert i Vesterålen. Det ble Forløperen til dagens filmfestival i Vesterålen, Laterna Magica.

Hun hadde VHS-maskiner du kunne sitte og klippe med. Det var enklere å komme igang. Da var det ikke akkurat så tilgjengelig. Neste skritt ble at Stein Inge investerte i videoutstyr med konfirmasjonspengene.Det var stort. Kolbjørn heiv seg rett på bussen for å oppleve det. – Det va store greier. Det va djævelsk bra kvalitet. Heilt sinnsykt. De gikk rett i strupen på de store temaene da Siden det øyeblikket de møttes, var Stein de produserte sin første kortfilm. Fra Blacout Video sin første korftilm “Hvorfor”. Inge Pedersen og Mikkel Bugge uadskillelige – “Hvorfor” var den første kortfilmen vår. Eva med Kolbjørn Hoseth og hans Amiga. En spilte alkoholisert mor. – Den handlet om mobbing, husker jeg. Og det var ikke så enkelt som å datamaskin, altså. Det var sjelden sort på den tida. Så sjelden, at Kolbjørn kunne opprette sitt eget selskap som 13-åring, og tilby spesialeffekter til ta en ipad eller iphone og ta en film. Det var masse utstyr. De søkte politiet om tillatelse til å filme en scene med moped. Politiet ble video. Vignetter som kom flygende sidelengs og kunne snurre. Muligene var grenseløse. Det føltes iallefall sånn da. De levde på lånt utstyr. stående og vente i halvtime - Blackout var seint ute. – Eva (Charlotte Nilsen i Rampelys AS, og mor til Mikkel Bugge, journ. – Da vi kom, sa han “Vær nu bære forsiktig”, så dro han. Scenen inkluderte kjøring med “en utrangla moped” og et skateboard. anm.) lånte oss alt av utstyr, og hun viste oss hvordan vi skulle gjøre det.


Side 52

Eva Charlotte Nilsen på Tromsø internasjonale filmfestival.

Laterna Magica-vinnere i 2010: Erik Treimann og Sandra Olufsen, Medialinja. Erik Treimann har laget musikkvideo for Karpe Diem, Røyksopp, Robyn og Gabrielle.

Iver Jensen og Robin Jensen skyter film til kortfilmen “We remember moments”


Side 53

Ingen liv gikk tapt, men en CD mistet livet. De lagde ikke bare kunstferdige filmer om mopeder og skateboard. De tjente gryn, også. På å feste liv og røre på film. Og det de tjente, ble investert i nytt utstyr. Så kom dagen da de kjøpte sin helt egen campingvogn. De investerte i en Thompson Glendale 71-modell. – Vi reiv ut innmaten og bygde bord til å ha utstyret på, og satte inn skjermer. Faren til Stein Inge sagde hull til kablene. Da de hadde vogna på plass, trengte de haik for å komme seg imellom. De var tross alt ikke gamle nok til å ha lappen. – Vi hadde et støtteapparat i form av foreldre som kunne kjøre bil og min mor som hadde redigeringsutstyr, men vi fant på det meste selv. Vi var også en god combo, alle tre var nerdete å hver våre måter og samtidig kreative på ulike ting. Vi var nokså ulike, men utfylte hverandre. Jeg husker det som en tid med mye flyt, mye var mulig. og det var veldig på våre egne premisser, sier Mikkel Bugge. Det tredje blad Blackout. – Få andre brydde seg om film, i alle fall i starten. Etterhvert kom Laterna Magica og slikt, men til å begynne med var vi litt outlaws, i en sliten campingvogn på vei gjennom våte veier langs Steinlandsfjorden, sier Mikkel til ILAG.

Eva Charlotte Nilsen var i flere titalls år daglig leder og produsent i mediebedriften Rampelys AS på Sortland. Hun er utdannet fotograf og klipper fra NRK. I fire år var hun også leder for Nordnorsk Filmsenter i Honningsvåg. – Det å lage film, har mye med mot å gjøre, sier hun til ILAG. Hun var en av dem som hektet fast Blackout-vogna til bilen sin, og trakk den dit den skulle. Hun lånte velvillig utstyret ut - vel og merke var sønnen hennes med i Blackout Film men hun sa aldri nei til å låne vekk kostbart utstyr til ungdommen. – Lenge før ungdomsbedrift var en greie, stiftet de egne selskaper og gjorde modige grep for å feste ting på film. For det er mange ungdommer som har talent. Men du kommer ingen vei bare med talent, du må ha evne til å sette ting i sving, sier hun.

Det er som et tre, nå. Det har forgreina seg så vanvittig mye. Og jeg gleder meg som et barn hver gang jeg hører at noen vinner en pris.

I dag er Mikkel forfatter, Stein Inge er heleier av Deadline Media, og Kolbjørn er medielærer på vgs i Hadsel og engasjert i Filmfokus Vesterålen. De er med på å fyre opp engasjementet, sende ballen videre, og sette ting i sving. – Der er mange talenter, uten tvil. Og de som blir bitt av basillen og tar det der, de blir gode. Jeg tenker kanskje volumet har gådd opp på det som har blitt levert inn, men det har blitt mye mer skoledreia. Dette kan du ikke bli bitt av i skoletia. Det må være altoppslukende. De ser at det hele tiden har kommet nye “blackouts” til. – Tord Olsen og Sigurd Steinum hadde jo Ragnarock Film, de laget seg aksjeselskap da de ble 18. Og Erik Treimann fra Stokmarknes gjør det stort med musikkvideoer til Røyksopp og Gabrielle. Han er svindyktig. Og Martin Eriksen som jobber klipper på Paradise Hotel. Der er masse up-and-coming. Det viktigste er at de er uredd. For mange av dem har talentet. Det som er forskjellen nå, er at du kan filme med kinokvalitet på et vanlig speilrefleks-kamera, og at du har de samme forutsetningene som hvem som helst i verden.

Og hvis Eva Charlotte er vesterålsfilmens gudmor, da må Erik Bugge være filmens gudfar. Ekteparet har hatt sine to svært forskjellige roller i plantinga av filmfrøene i Vesterålen. Et tankeeksperiment kan være å se for seg regionen uten deres idéer og evne til å sette dem i system. – Hilde Hansen, som var kultursjef i Øksnes, og jeg - i kultursamarbeidet - ville borre hull i betongveggen som på den tiden fantes mellom kultur og skole. Gjennom prosjektet Kultur - Skole ville vi finne et medium som engasjerte barn og unge, og tenkte at film kanskje kunne være et kommunikasjonsmiddel for dem, sier Erik Bugge til ILAG.

– Eva Charlotte Nilsen

I'm Iver, a 19-year-old filmmaker from the North of Norway. I write and direct short films, but I also work commercially. Dette På hjemmesida til Iver Jensen fra Hadsel, settes standarden. Iver med flere fikk i 2015 antatt to filmer til verdens største filmfestival for ungdom i Seattle. I dag driver han blant annet produksjon av musikkvideoer. I en alder av 19 år, altså.da han som liten han oppdaget at Lego-figurene kunne komme til liv ved å ta mange bilder og sette dem sammen, ble verden aldri den samme. Siden da, fortsatte dørene å åpne seg. Det startet – Det unike for Vesterålen, er at vi har et solid satsningsarbeid på film, som er både bredt og smalt. Gjennom Laterna Magica-festivalen, filmkurs og workshops gjennom hele året, når man de mange som er spesielt interessert, og skaper samtidig interesse blant flere, sier han. Medielinja på Stokmarknes, med sine lærere og kontaktnett, er også viktig, mener han. – Det er som et tre, nå. Det har forgreina seg så vanvittig mye. Og jeg gleder meg som et barn hver gang jeg hører at noen vinner en pris.

Det ble et prosjekt som utartet i storskala, der blant annet Ivo Caprino kom til Bø, og resten er 25 år med filmhistorie. Mellom 500 og 1000 innleverte filmer, fra barneskolealder til 20 år. Systematisk, og stein på stein, har det ballet på seg. – Ei viktig grein på dette filmtreet er medielinja i Hadsel, sier Eva Charlotte. Medielinja ble oppretta som ei prosentstilling, sveivet igang av Kolbjørn Hoseth Larsen og kultursamarbeidet. – Det er de samme mekanismene som går igjen her. Man har mange som har villet noe litt ekstra, og strukket seg langt. Det ligger et ekte engasjement i dette, også fra lærere på barneskolen, sier Bugge. Sommeren 2016 stenges Trollfjorden i seks dager når Hollywood kom sigende. Matt Damon meldte til VG at han hadde trukket vinnerloddet i livet idet han fikk ta med seg hele familien til Lofoten og Vesterålen på filminnspilling av Downsizing. Torfinn Iversens spillefilm Oskars Amerika foregår utelukkende i Verterålen. – Det er et helt unikt sted å lage film, rett og slett, sa Torfinn Iversen til Yderst tidligere i år. Iver Jensen fra Hadsel mener at fler og fler er i ferd med å oppdage Vesterålen som film-location: – Tommy Wirkola var også her og filmet nå i vinter. Kombinasjonen av fantastisk pittoreske omgivelser og velvillige og engasjerte mennesker gjør at fler og fler kommer til å få øynene opp for potensialet Vesterålen har som filmlocation, sier han til ILAG. Han mener vesterålingene nå kan sette store ting i sving for filmproduksjon i regionen: – Vesterålen kan bli en region som er attraktiv for filmskapere. Hoteller, spisesteder, butikker og transport, de burde alle engasjere seg, for eksempel med spesialavtaler for filmcrewene. Selv om det i førstningen kan virke usikkert, tror jeg hele regionen vil høste rikelig frukt. •


Suzuki Swift

Nissan Micra

Suzuki Ignis

Nissan X-trail

Suzuki S-cross SUV

Nissan Navara

Nissan NV 300

Nissan Qashqai

Gratulerer Sortland By med 20 års-jubileet! Din lokale forhandler siden 1986

Vesterålsgata 41, 840041, SORTLAND – Tlf. 76 11 07 00 – www.vesteralen-bil.no Vesterålsgata 8400 SOR TLAND – Tlf. 76 11 07 00


Side 55

Ditt lokale parfymeri siden 1957

Drechslers Parfymeri Kjøpmannsgt. 4, Sortland | Tlf. 76 12 15 61

Åpen dag på Akvakultur i Vesterålen Vi feirer at sommeren endelig er her med åpen dag på visningsanlegget i Blokken. Vi slår på stortromma og inviterer til en familiedag på Gladbrygga der vi griller sjømat og kjører gratis sushikurs med mesterkokken Halvar Ellingsen! Program Søndag, 18. juni, 11:00 - 14:00 • • • • •

Halvar Ellingsen og Robin Frivåg griller lokal sjømat Kafe med salg av sushi, grillet sjømat, kaker og kaffe Gratis båttur til oppdrettsanlegget Gratis inngang i vår utstilling Konkurranse med fine premier

12:00: Sushikurs med Halvar Ellingsen

VI ER ET VERKSTED PÅ SORTLAND OG ER TILKNYTTET BOSCH CAR SERVICE.

VI UTFØRER ALLE TYPER JOBB SOM DIN BIL SKULLE TRENGE.

KONTAKT OSS: TLF: 474 55 222 E-POST: post@ks-bk.no

VI GRATULERER SORTLAND BY MED 20 ÅR!


Side 56

Tekst: Roger Vagle

Foto: Arkivet, Bladet Vesterålen

#vglistatilsortland Dette er historien om hvordan Vesterålen stjal showet. Bokstavelig talt. Kall det en gimmick, om du vil. Et PR-sprell, der det er om å gjøre å finne på mest mulig sprø ting. Konkurransen, var - og er fremdeles på årlig basis - et samarbeid mellom VG og DNB, der reglene er enkle: Skap mest mulig baluba på sosiale medier, og gjør det på en kreativ måte. Premien er at de mest aktuelle artistene fra hitlistene kommer og banker på. Med alt som følger med. “Utfordring akseptert”, tenkte to av vesterålingene som gikk i bresjen, Caroline Meier og Ken Rune Hansen. Og tusenvis av andre med dem: – Vi sprengte på en måte noen grenser med dette. Jeg føler og at etter hvert som dette eskalerte ble alt av kommunegrenser i Vesterålen pulverisert, så stort var ønsket om å få dette til. Kanskje var det den egne låta og musikkvideoen attåt som ble nådestøtet. Kanskje var det hopp-i-havet-stafetten, eller at Sortland kommune lovte å skifte navn til vglistatilsortland. På bybildet som ble lagt ut på facebook var det over 5000 kommentarer, og på Instagram var det over 5800 personer som hadde hashtaget - eller emneknagget, om du vil - #vglistatilsortland. Milevis foran nestemann på lista: Finnsnes. – At vi klarte å få VG-lista til Sortland er det ene og alene ungdommen som skal ha æren for, forteller Caroline Meier. Hun blir oppriktig rørt når hun tenker tilbake på det engasjementet som var da, og ikke minst den trua ungdommen hadde på at dette skulle vi få til sammen. – De har virkelig fått den anerkjennelsen de fortjener, og ser hvor rause vi kan være bare vi samarbeider.

– Og ikke minst at har vi bestemt oss for å få noe til, så kan vi klare det, sier Meier. Det ble gjort mye for å hevde seg i denne konkurransen. At den spesielt var rettet mot barn og unge gjorde sitt til at også næringslivet velvillig stilte opp. – Vi hoppet i havet for VG-lista, vi lagde egen video, og på alle måter var hele Vesterålen samlet om at dette skulle vi klare, forteller Meier. Til og med daværende ordfører Grete Ellingsen lovet at kommunen skulle skifte navn til vglistatilsortland om det ble seier. De siste ukene var det ikke bare ungdommen som hashtaget vglistatilsortland. – Vi opplevde at alle, uansett alder og hvor de bodde, så postet de bilder på instagram og facebook. Til og med min mor spurte meg om hva en hæsjtagg var for noe, ler Ken Rune. Ken Rune Hansen ler når han tenker tilbake på musikkvideoen og låta til de lokale rapperne 68 grader nord: – Det var jo Deadline Media som skulle produsere dette, og det engasjementet vi opplevde har jeg ikke sett maken til. Tenk at det kom over 1000 mennesker på grusbanen på Sortland for å gi sitt bidrag til dette. Det er helt enestående, sier han. Også juryen i VG lot seg begeistre av videoen. – VG-lista handler om musikk og musikkglede, og det ser vi skinne igjennom her, sa juryen. Året før VG-lista kom til Sortland hadde Vesterålen besøk av


Side 57

Vi kan være stolte over plassen vi bor på. Og ikke minst så viser dette den kommende generasjonen hva vi i Vesterålen kan få til, bare man drar i samme retning – Ken Rune Hansen & Caroline Meier

sykkelsirkuset Arctic Race of Norway, og Meier er overbevist om at det åpnet noen dører for vglistatilsortland: – Prosjekt VG-lista kom på best tenkelig tidspunkt. Arctic Race of Norway hadde vært her året før, og kringkastet ekstremt flotte bilder fra plassen vår. Den folkefesten det på mange måter var, mener jeg var starten på en positivitet i regionen vår som vi nå skal jobbe videre med. – Vi trengte på mange måter dette, sier Hansen og Meier. De er overbeviste om at dette har skapt ringvirkninger langt utover vesterålens grenser. – Vi kan være stolte over plassen vi bor på. Og ikke minst så viser dette den kommende generasjonen hva vi i Vesterålen kan få til, bare man drar

De beste råvarene kommer fra Vesterålens rene natur. Alpine høyfjell, grønne lier og dramatiske fjorder. Fisk fanget i Nordishavet eller i de dype fjordarmene. Ferskt kjøtt, spekemat og ost fra dyr som finner rent beite med unik flora i fjellsidene. Lokal mat av høyeste kvaliitet. Det er naturgitt at velsmakende ren

i samme retning, Konserten 30. juli ble den folkefesten alle hadde drømt om. Rundt 13.000 mennesker fra hele Vesterålen og Lofoten strømmet til, og Meier har helt klart sitt favorittøyeblikk fra konserten: – Da Sivert Høyem entret scenen, regnværet ga seg, og vi fikk et lite glimt av sola, det var en magisk stemning som jeg aldri kommer til å glemme. Dessuten er han en av oss, sier hun. – For meg var det mest stemningsfulle høydepunktet når Staysman og Lazz entret scenen. De gutta kan få folk i bevegelse, mener Hansen. Meier og Hansen er ikke i tvil. Det var et vakkert eventyr. •

mat kommer fra Vesterålen. Smak Vesterålen har samlet det ypperste av lokale produsenter og sørger for at den beste lokalmaten kommer i din butikk. Ta kontakt for kjøp av lokalmat fra Vesterålen.

Telefon: 40 20 00 64 facebook.com/ smakvesteraalen


Side 58

Priseksempel på byttegass: 10 og 11 kg: kr. 230,5 kg: kr. 169,Vi tilbyr veiledning, levering, montering og service av gassanlegg til hus og hytter. Godkjent gasstekniker. Åpningstider: 08.00 – 15.30 Adresse: Markveien 23 Telefon: 454 99 555

Vi gratulerer hjerteligst med 20-årsfeiringa av Sortland By!

Vi gratulerer Sortland så mye med de første 20 år som by! sortlandbil.no

Strandgata 31 · 8400 Sortland · www.skoringen.no

SORTLAND BIL Markveien 40, 8400 SORTLAND TLF: 401 98 000 • post@sortlandbil.no


FOTO: BLADET VESTERÅLEN

Side 59

Drechslers Parfymer, 2008: Rehabilitering av fasader med luftet kledning, fiberpuss og silikatmaling. Sortland Ungdomsskole, 2011: Her hadde vi muring, flislegging, maling og gulvbelegg. Nordlandssykehuset Vesterålen, 2012-2014: Byggherrestyrt prosjekt hvor vi hadde entreprisen på teglmuring på fasadene (2700 m²), flis i korridorer og trappehus (ca 1700 m²), samt flytsparkling av gulv og fallbygging av våtrom (13 875 m²). Kulturfabrikken Sortland, 2013-2014: Maling og belegg, samt flisarbeider.

ANNONSØRINNHOLD

Mur- og malespesialisten i Vesterålen Mur & malerteknikk AS har for lengst vokst ut av de fem par hender som grunnla selskapet i september 2003. De fem parene med hender ble for få allerede i 2004. Da vant vi anbudet om overflatebehandling for byggetrinn to på Bøheimen, et prosjekt til 5,5 millioner kroner. Det ble starten for en rask ekspansjon og flere ansatte. Siden da har vi vært involvert i mange store og små prosjekter i hele regionen. Ta deg gjerne en tur i nybygg på Sortland som er kommet på plass etter 2003. Sjansen er stor at det er våre arbeider du går på, eller tar i betraktning. Vi kan blant annet nevne Sortland VGS, Blåbyhallen, Kulturfabrikken og Sortland Ungdomsskole. Også har vi også lagt flis og bygget teglfasade på det nye sykehuset på Stokmarknes. Og det ble gjort samtidig som Kulturfabrikken. Så det sier litt om hva kapasiteten er! Vi er også i topp-skiktet når det gjelder overflatearbeider på våtrom, og har levert en rekke lekre bad siden

oppstarten. Trenger du vinylbelegg kan vi også ordne det. Og det beste av alt - vi har gode innkjøpsavtaler, så hos oss kan du få ”hele pakken”. I begynnelsen av 2017 avslutta vi våre arbeider på Troms Stamfiskestasjon på Senja. Her sprøyta vi maling, fløyt gulv og la flis. Fremover har vi mange oppdrag for private, vi skal til Svolvær og legge flis, belegg og male for Bil i Nord. Vi gikk seirende ut av anbudskonkurransen om å bygge 18 carporter for Sortland Kommune, så forutsatt pengebevilgning skal vi straks i gang med vårt første totalprosjekt. Det gleder vi oss til, og håper på å gjøre flere lignende ting i framtida. Innimellom alt skal vi delta i dugnaden for Laila Lockert og Farmenhytta, og synes det er stas at så mange har respondert på vår invitasjon til dette. Våre kompetente og erfarne medarbeidere har fagutdannelse innen mur- betong- og malerfagene. Kontinuerlig oppdatering på lover regler og standarder i fagene våre gjør at du som kunde er i trygge hender hos oss.

Markveien 11 8402 Sortland Telefon: 97 70 44 20 E-post: inge@mmt.as


Vi gratulerer med 20 års j Side 60

Gratulerer med 20 års jubileet hele Sortlands befolkning med ordfører Tove Mette i spissen. De heftige tenåran for byen e nu forbi og nu skal byen modnes og bli voksen. Rush nu ikke ut i ekteskap med naboan, men nyt singellivet noen år til i alle fall. Vi i Øksens e stolt over storesøster Sortland, som har utvikla sæ til å bli en spennanes by. Samtidig e det jo også sånn at som alle andre storesøstre er det alltid nokka man irriterer seg over. I dag hilsen vi dokker med hurrarop og champagne og ønsker dokker lykke til inn i framtida! Vennlig hilsen lillesøstra Øksnes!

Vi gratulerer Sortland med 20års jubileum som by. Sortland er det naturlige knutepunktet midt i Vesterålen, og representerer også for Lødingen korteste og raskeste veg til et bysentrum, med handel og en rekke offentlige tjenester som ikke lenger finnes i små kommuner. I løpet av disse 20 årene er det Sortland som har hatt den største veksten blant byene og kommunene i Midtre Hålogaland. Vi ønsker lykke til med feiringen, og håper på fortsatt vekst både for byen og for omlandet.

Karianne B Bråthen, ordfører i Øksnes

Atle Andersen, ordfører i Lødingen


r Sortland By jubileummet Side 61

Gratulerer med 20 år som by!

Takk for godt samarbeid og vi bøfjerdinger gratulerer Sortland by med 20 års jubileummet. Sture Pedersen, ordfører i Bø

Siden bystatusen kom til Sortland har dere vokst både i innbyggertall og antall servicetilbud, og har nok befestet status som regionsenter for oss her i Vesterålen. Å være storesøster er en viktig og ærefull oppgave som det også følger et stort ansvar med. En god storesøster skal nemlig både sørge for sine mindre søsken, samtidig som hun skal lede an med et godt eksempel. Samtidig blir man aldri storesøster uten sine småsøsken. I Hadsel oppfatter vi at Sortland er denne gode storesøsteren, og at vi i Vesterålen har en holdning til at gjensidig avhengighet gjør at vi evner å sette pris på hverandre. Selv om Sortland er et regionsenter er det helt nødvendig at også omlandet vokser og utvikles for at Sortlands funksjon kan vokse og utvikles. Vi er mange i Vesterålen men ikke flere enn at vi trenger hverandre. Gratulerer med jubileet! Siv Dagny Aasvik, ordfører i Hadsel


DE Å FLYTTE NOMISYSTEMET SKYEN?

VISMA.NET ERP Ditt fremtidige økonomisystem

m oppgraderinger, serverdrift og kup ved overgang til skyløsning. Komplett regnskapssystem Logistikkmodul med lagerstyring Rapporteringsmodul

PÅ TIDE Å FLYTTE ØKONOMISYSTEMET OPP I SKYEN? Prosjekt, time og lønn Glem oppgraderinger, serverdrift og backup ved overgang til skyløsning. Komplett regnskapssystem Logistikkmodul med lagerstyring

ww.okonomibistand.no Rapporteringsmodul

Erling Paulsen

PÅ TIDE Å FLYTTE ØKONOMISYSTEMET OPP I SKYEN?

Prosjekt, time og lønn

www.okonomibistand.no

E-POST: ep@okonomibistand.no TLF: 41750500 MOBIL: 90649366 HEIMESIDE: www.okonomibistand.no


Side 63

Vi tilbyr komplett installasjon av aggregat fra A til Å! Og gratulerer Sortland med 20 år som by.

Ånstadsjøen, 8416 Sortland Tlf: 76 12 18 95

Vi har holdt Vesterålen på hjul i 12 år. Gratulerer Sortland med 20 års jubileumet!


Side 64

Tekst: Kristina R. Johnsen

Foto: Vesterålen Online

Gjøkeredet ble satt opp tre ganger i Møysalen i Kulturfabrikken. – Vi sprengte grensa for hva amatørteater kan være, sier Liv Harriet Kolve og Steffen Nordgård.

Proffe amatører Dette er en histore om å gjøre de tingene som er litt større enn man egentlig trodde man skulle klare. Dette er hobbyen som gjør deg redd. Som får deg til å ville kaste opp av frykt. Som pusher deg så langt at du hilser kanten som en gammel kjenning. Det er hobbyen som tømmer deg, og slenger deg vekk som et tomt batteri, men som også fyller deg opp igjen i form av et blikk, et trampeklapp eller øredøvende stillhet. Det står om liv når man lager teater, skal vi tro Svein Spjelkavik i Teaterklubb 81. – Vesterålen har hatt teater i alle tider. Selv i ei tid da folk jobba til de sovna sjelden døde av alder, men av slitasje, hadde folk maskerader, revy og teater. I mi bygd er de eldste teaterbildene i sort-hvitt, og ingen av fokene lever lengre. Det handler om å lage noe som er som Pizzaloftets gamle slagord: Ett nivå over hverdagen, sier teatergeneralen fra Andøya. Han snakker med ILAG over telefon et sted langs indrefiléten av Andøya, mellom Dverberg og Andenes. Og slik er det mange av forbindelsene i Vesterålen foregår. På telefon, eller ved kjøring.

– Folk i Vesterålen er farende fanter. Du vet hva de sier, “flyganesse kråke får alltid nåkka. De så blir settaness, blir fri.” Teateret i Vesterålen kjenner ingen grenser. Teaterklubb 81 trakk nylig 1300 publikummere i en kommune med 5000 innbyggere. Vesterålen Teater gikk gjennom lydmuren da de fylte Vesterålens storstue Møysalen til randen med tre forestillinger av Gjøkeredet. Høsten 2016 TK81 kom 17 unge skuespiller fra Los Angeles til Andøya for å sette opp teaterstykket “Åpenbaringen” - teater om Nordnorge, i Nordnorge. Det årlige juleteateretet i bygda Dverberg på Andøy fyller sal etter sal med publikum. Mer enn én publikummer har satt seg i salen, forventet sjarmerende, vindskeivt barneteater, og fått vettet blåst ut. Det er en rystende opplevelse, og intet mindre, hva som går an å få til. – Det handler om å gjøre de tingene som er litt større enn man egentlig trodde man skulle klare. Det foregår et veldig løft rundt både teater og revy i Vesterålen akkurat nå, ifølge Spjelkavik. De trengte 1300 mennesker til å komme og se Annie, i en kommune med 5032 innbyggere. – Hvis det ser ut så du ikke forventer at det kjommer folk, så kommer det


Side 65

ikke folk. – Så er det blitt større risiko. Det er dyrere. Materialet til Annie kostet 70.000 kroner, og det var Byggmakker-regninga alene. Det er mye penger å bruke på kryssfinér. I fjor hadde TK 81 av sine mest hektiske år noensinne. De omsatte for mellom én og to milloner kroner. Annie ble tatt til scenen i den hittil største oppsetninga iløpet av teaterklubbens 36 meget aktive år. – Det var med valget av Gjøkeredet vi tok valget om å lage seriøst teater, sier leder for Vesterålen Teater, Liv Harriet Kolve. I 2015 smalt Vesterålen teater - dengang Sortland teater - gjennom lydmuren for amatørteater. Ei hel bok skal spilles ut. Ei to timers forestilling. 17 skuespillere. Tung materie. Vesterålingen Solveig Melkeraaen har premiert med sin “Flink pike” om mental helse og elektrosjokkterapi, og temaet er brennhett. – Vi bevegde oss dit revysketsjene ikke nådde. Og det var dit vi ville, sier Liv Harriet. Å lage amatørteater er nemlig blodig alvor. De møter hverandres verste sider og må prestere når de står på kanten. Det er elektrisk. Det er nerver. De pusher seg selv og hverandre, strekker seg, hiver innpå, og blir forsynt i månedsvis etterpå. – Det er veldig heftig. Jeg synes det er herlig å være underveis, og se hva hver enkelt presterer. Men gudhjelpe meg når vi er ferdige, da er jeg forsynt på teater veldig lenge, sier Liv Harriet. Steffen Nordgård, derimot. Han trives ikke så god under oppløpet: – Teater gjør meg dritnervøs. Særlig på generalprøvene og de viktige gjennomkjøringene. Jeg spør meg selv “Hvorfor gjør du dette her? Dæven så teit du er!” sier han og rister på hodet.


Med Vesterålskrafta inn i framtida GRATULERER MED 20-ÅRSJUBILEET, SORTLAND


Side 67

Han er en av Vesterålen Teaters primus motorer, og angrer med jevne mellomrom bittert på at han er så engasjert. – Men så er det noe med det når folk reiser seg og trampeklapper. Da er det verdt alt arbeidet, sier han. Steffen elsker applausen etterpå. Men for Liv Harriet, er det stikk motsatt. – Det beste jeg vet, er når en hel sal sitter stille og lytter. Da har man fått til noe. Steffen var forøvrig som en irriterende mygg for styret i Sortland Teater: Han ville ha Gjøkeredet til scenen, og det brennkvikt. Og det margambisiøse valget ble tatt. – Og det var jo galskap, sier de. De to utgjør nå den harde kjernen av Vesterålen Teater. – Jeg synes det var ei herlig reise, med manus på nynorsk, dansk regissør og en svensk skuespiller. Det var mye språkforvirring, sier hun og ler. – Vi har gått fra å være amatørteater til å være et profft amatørteater. Det har vært en fantastisk opplevelse, sier de.

– Hvordan ser teateret ut om fem år? – Jeg vil at vi skal være her om femti år. Jeg vil at vi skal ha et fundament som er drittstabilt, og ha med flere aldersgrupper. Hvorfor skal det være så mange kor? Hvorfor kan det ikke være like mange teater? Det spurte Søren om. Jeg elsker den vendinga. Sceneinstruktør Søren Frank var med fra dag én i teateret. Høsten 2016 døde Søren. Noe av det siste han gjorde før han døde, var å starte Teater Blå. Et teater for barn og unge. – At vi kan trekke inn både barn og ungdom, er en ambisjon vi fortsatt her. “Det her har blitt langt større enn noen av oss forventet på forhånd.” sa regissør Søren. Han mente de ikke visste hvor modige de var før langt ute i produksjonen av Gjøkeredet. – Jeg tror at mer kunst avler mer kunst. Jeg tror det er forventa med de tre siste blodseriøse forestillingene, at det skal være seriøst. Vi skal aldri tilbake til å slamre med dørene og sette opp farser. Så de fortsetter å pushe grensene. – Alt dette er sunt, men også krevende. Det er på tide å hoppe tilbake til Spjelkavik. – Det handler også om historiefortelling og markedsarbeid. Man er blitt mye flinkere til det. Og hvis noen i Vesterålen skulle tro at Gjøkeredetsuksessen handlet om Søren Frank-effekten, så er har de til dels rett. Men det handlet vel så mye om Caroline Meier-effekten. Det trengs markedsførings-skills også. Det handler også om å støtte seg til fagfolket: – Det handler om å ta hverandre på alvor, og om å bruke flinke, profesjonelle folk. De siste 10-20 årene har det blitt en profesjonalitet rundt teateret. Bare i min kommune, er det mange som er ute og tar utdanning. Det er fantastisk med bredde og at mange er engasjert, men det er like viktig at noen går videre til neste level. Det er også noe av Vesterålens største problem: Alle de flinke folkene som drar. De må vi være flinke til å få hjem, og sette i arbeid, sier Svein.

Fra Teaterklubb 81's oppsetning av Annie i 2016, klubbens hittil største satsing iløpet av 36 hyperaktive år. Klubben omsatte for mellom en og to millioner kroner i fjor.

Nå kjører de auditioner til oppsetningene, og havner du under pari, må du ut. Som en god Idol-audition. Da Liv Harriet selv falt gjennom på audition, ble hun først sur, så ble hun produsent. – Jeg var så forbanna da jeg ikke fikk en rolle til Gjøkeredet, enda jeg gikk på audition. Men det var da hun fikk innblikk i livet bak scenen. Da ble hun for alvor kjent med apparatet rundt ei oppsetning. Siden Gjøkeredet har de prestert to ambisiøse produksjoner til: Kalenderpikene og Clandestino. – Vi er kommet langt fra den tiden vi satte opp farser som “Arsenikk og gamle kniplinger”. Da visste vi ikke hva produksjon betød. Det er ikke bare å pugge tekst og stå på scenen. Det er alt det andre rundt. Og det ligger mye jobb i ei oppsetning. Steffen har regna ut at for å sette opp Clandestino i vinter, la teateret ned 1,93 årsverk i produksjonen bare i fellesøvinger. Egenøvingene og alt det andre arbeidet kommer i tillegg. – Clandestino var også noe helt nytt. Scenografien, lys og bilde. Det va jævlig tøft. Og så aktuelt, med tanke på terroren i Stockholm som skjedde omtrent samtidig.

TK81 har vært med på å lage teaterforestillinger og kulturproduksjoner i alle kommuner i Vesterålen, inkludert Lødingen.Han mener det skal ganske mange telefoner og innsats til for å få folk til å være venner på tvers av kommunegrensene. – Samarbeidet er det rett og slett folk i regionrådet som har stimulert til. Dette er en shoutout til Erik Bugge og Hilde Hansen som lagde tette forbindelser mellom kulturarbeiderne i Vesterålen. Som støtta folk med 5000 og 3000 kroner. Sånn at det ble naturlig for oss på Dverberg å male et skilt til Slogfunk-premiera i Øksnes. Det har rett og slett blitt stimulert til samarbeid. Han mener det er knallviktig at politikerne i Vesterålen fortsetter å prioritere samarbeid. – Det har vært et formidabelt kultursamarbeid i Vesteråleb de siste 20 årene, men det er ingen selvfølge at det skal være på plass i framtida. Alle poster på budsjettet skal ha penger, og det er lett at kultursamarbeid havner nederst. Her må politikerne kjenne sin besøkelsestid. Han mener dessuten at Vesterålen har trent seg opp, og fått store muskler til å tenke og produsere stort: – Dette skjer jo ikke i et vakum. Du har Fæsterålen, og produksjonskrafta i Vesterålen er sterkere, og det er større og bedre produksjoner. Det handler om kompetanse og om frie midler til produksjonsutstyr. Én ting etterlyser han på scenekunst-feltet: – Se på dans i Vesteårlen. Hvorfor er det så lite av det? Det er ikke logisk. Spør jenter og gutter, du vil få trist mange svar om jenter som har lyst til å danse. Gubbene og guttene er i overtall på teatersida. Men hadde det vært mere jenter med makt og myndighet, hadde det vært mye dans. •


Side 68

r e r e l u t Vi gra d e m y b d n a l t r So ! t e é l i b u j s r å 20

Tlf. 76 12 53 00 • sortlandcaravan.no

- Din lokale caravanforhandler siden 1984

Åpningstider • Man-fre 9 - 16.30 • tors 9 - 19 • lør 10 - 14

I år er det 100 år siden Bernhard J Steiro flyttet sin virksomhet til Sortland sentrum. Vi går for 100 nye år. Gratulerer med 20 år som by, Sortland!


Side 69

Tekst: Kristina R. Johnsen

Foto: Kristina R. Johnsen

Fremtidsfjesene Dette er folkene som skal ta over Vesterålen. 12 år. Den magiske alderen når du fremdeles er barn, men er på vei til å bli stor. Alderen når du gjerne har så mye ferskt grunnskolepensum i panna at du gruser foreldrene dine i Trivial Pursuit, men ung nok til å tro på enhjørninger. Det er disse som er framtiden. Til byfesten har en armada av 12 år gamle vesterålinger fått i oppgave å male et bilde av hvem de er. Alle sjetteklassinger i Sortland har laget et selvportrett, eller en Sjølfie - som utstillinga heter. Noen har kviet seg litt. Andre har blitt så gira at de har laget to. Resultatet henges opp på Ariblå i Kulturfabrikken under byfestuka. ILAG besøker Lamarka skole, som er nøyaktig like gammel som Sortland by. Henrik Sedelius Ottesen har sammen med resten av sjette klasse, fått dagen på seg til å tegne og male et selvportrett. Han er ferdig med å male seg selv, nå skal han bare lage bakgrunnen som skal vise hvem han er. Litt etter litt, tar noen fjelltopper form. – Ser du de strekene der? Det er ski-spor. Fordi vi er heldige som bor nært fine fjell. Jeg synes det er veldig fint å bo her. Jeg har bodd i Trondheim før, og synes det er lettere å få venner her på Sortland. Carolina Bergman Hansen maler et maleskrin og blå himmel i sin bakgrunn. –  Vi e på en måte et eget folkeslag her. Myre, Hadsel, Andenes, alle plassan e det samme. Om 20 år tror de Vesterålen er omtrent som nå, bare med mange nye

bygninger. – Jeg synes Sortland skal fortsette å være som den er. Men ei rundkjøring til, og trafikklys som i Trondheim, det trenger vi. Det beste med å bo her er å bo så nært naturen, mener både Henrik og Carolina. – Vi sykler ofte tur til Folkvang-fjæra med skolen. Det er de beste dagene. Om 20 år bor Henrik i en by - kanskje Sortland - og vil ha en familie. – Jeg håper jeg har familie. At jeg ikke er alene i huset. – Jeg håper at jeg trives med jobben min, og har det fint. Og at jeg er en del ute og reiser, sier Caroline. Stina Hansen Søberg er straks ferdig med sin selfie. Ei jente med åpne armer, med en fotballbane i bakgrunn - selvfølgelig. Hun er i Blåbyhallen så ofte hun kan. Tre dager i uka er hun på fotballtrening. Noen ganger drar hun for å se A-laget og B-laget spille. – Jeg har to treninger på onsdager, og mandager spiller jeg på et guttelag. Søndager spiller jeg også. Resten av uka har hun som regel egentrening. – Det er bare å øve og øve. Helst sammen med noen som er eldre og bedre enn deg. Det er sånn du blir skikkelig god, sier hun. Hun er født og oppvokst på Sortland, og begynte å spille fotball som fireåring. – Jeg sentra ball med pappa. Det var da jeg begynte å synes det var artig. Jeg skal fortsette med fotball så lenge jeg kan. • #sjølfie åpne torsdag kl 18:00 i galleri Ariblå


ANNONSØRINNHOLD

Bygger Nord-Norges råeste sportsbutikk Neste år åpner Sport 1 Sortland dørene til Nord-Norges kanskje råeste sportsbutikk. – Det blir et helt nytt konsept, røper butikksjef Øyvind Grønli om utvidelsen.

SPENTE: Daglig leder Johnny Grønli og butikksjef Øyvind Grønli gleder seg stort til å åpne Nord-Norges råeste sportsbutikk i Sortland Senter. Foto: Pia-Elise Solvik Dahl Sortland Senter vokser alle veier, og Sport 1 Sortland følger utvilsomt med. Innenfor Sport 1-kjeden blir butikken den største i Nord-Norge og en av de største i Norge med totalt nesten 1.500 kvadratmeter. Det gleder daglig leder Johnny Grønli og butikksjef Øyvind Grønli seg stort til. – Ikke til byggeprosessen, men når vi er ferdig, smiler Johnny Grønli lurt.

– Det skal en etasje til opp før vi setter i gang byggingen av butikken, påpeker Johnny Grønli. Butikken på Sortland blir den andre i landet i Sport 1-systemet som bygges etter den nye butikkmodellen. – Det blir en investering for fremtiden. Nå bygger vi for de neste 10 til 15 årene, sier Grønli.

Utvikling. Johnsen Eiendom satser 100 millioner kroner i utvidelse av Sortland Senter. Med byggestart nå i juni vil dørene til det nye bygget på 11.200 kvadratmeter åpne allerede våren 2018. Det skal bygges en ekstra etasje, hvor blant annet Elkjøp og Jysk fytter opp og Clas Ohlson kommer inn. Rema 1000 snur om på butikken, Europris fytter inn i førsteetasjen og Sport 1 Sortland nesten dobler arealet sitt. – Det blir veldig spennende å “blåse” oss litt ut, tror Øyvind Grønli. Brandstores. Planleggingen av Nord-Norges råeste sportsbutikk er allerede godt i gang, forsikrer han. – Vi planlegger å ha flere shop-inshop, også kalt brandstores, i den nye butikken. Konseptet beskrives som butikker i butikken, der utvalgte merker har sin samling av produkter. – Interiøret blir bygd opp ordentlig av leverandørene selv, der de avgjør hvordan det skal se ut i “shoppen”. Varene blir presentert på en helt unik måte med belysning og alt. Det blir veldig gjennomtenkt. Hos noen av de merkene vi jobber mot bygges det kun et visst antall brandstores i verden i løpet av et år. – Kan du avsløre noen store merker dere har inngått en avtale med allerede? – Tja, vi kan vel røpe Kari Traa, Vossatasser og Arc’teryx, men vi har flere merker vi er i sluttfasen av forhandlingene med, smiler Grønli. Følger moten. Sport 1 Sortland har de siste årene satset en del på sko. Skoavdelingen skal nå bli på ca. 110 kvadratmeter, mot dagens 30. – Det er blitt trendy å løpe og trene. Vi vil også hive oss på løpebølgen nå som løpesko er blitt mote. Og nå som avdelingen blir enda større blir det mer differensiering mellom merkene. Hele fasaden vår ut mot fellesarealet vil være i glass, og deler av skoveggen vil være en del av denne glassveggen. Og når du har funnet den perfekte løpeskoen, kan du enkelt bevege deg inn i treningsavdelingen og finne tilbehøret her, forklarer Grønli. Videre lover han også tredemølle på plass i den nye butikken. Treningsapparatet vil være tilgjengelig for at kunder skal få prøve skoene mens de løper, istedenfor å springe rundt i butikken. Alt nytt. Johnny og Øyvind Grønli lover enn så lenge vanlige åpningstider til over jul. Og selv om alt skal utskiftes fra gulv til tak, satser de på nesten normale åpningstider helt frem til åpningen i første halvdel av 2018.

Sport 1 Sortland sitt ski og sykkelverksted åpnes ut mot butikken. For et par år siden bygde sportsbutikken i Sortland Senter ut verkstedet fra å være en liten krok til å bli 47 kvadratmeter stort. Verkstedet brukes hyppig. Om sommeren er det for det meste sykler, og om vinteren ski, men uansett er kunder innom året rundt for å reparere eller oppfriske utstyret sitt hos kvalifiserte reparatører. – Det er nok å gjøre! forsikrer butikksjef Øyvind Grønli. Med en ansatt på verkstedet i full stilling og en i deltidsstilling, er de fremover nødt til å sette opp en klarere ordning angående timebestilling. Og nå som butikken skal utvides, skal verkstedet få en delvis åpen løsning med kundedisk. – Det gjør at de kan ta imot kundene når de er på verkstedet. Slik at den som utfører jobben faktisk har mulighet å ta imot kunden. Dermed blir det lettere for alle parter, sier Grønli. Sport 1 Sortland sitt verksted er det eneste i Vesterålen og Lofoten med slipemaskin for ski. – Vi har veldig erfarne folk på verkstedet som jevnlig kurses for å holde seg oppdatert.


Side 71

Tekst: Kristina R. Johnsen

Illustrasjon: Tina Salora Aslaksen

Setter Vesterålen på kartet Tina Salora Aslaksen har festet regionen på papir i anledning byjubileet til Sortland. Tina Salora Aslaksen jobber som frilans illustratør på Sortland, med kunder over hele Nordnorge. Og denne gangen fikk hun et lokalt prosjekt, hvor hun skulle illustrere Vesterålen til byjubileet til Sortland. Hun synes prosjektet hørtes veldig spennende ut, og fikk med en gang ideer på hva som måtte være med. Hun heiv seg rundt, med en frist på fem dager, inkludert research av hele kommunen. Det bar rett til Museum Nord, hvor hun fikk en god samtale med Åsa Elstad og senere Turistinformasjonen. Hvem er Sortland som by? Hva er viktig for oss som bor her? Dette måtte hun prøve å synliggjøre og sortere, og samtidig kutte ut mye informasjon. Sortlands nye signalbygg, Kulturfabrikken, representerer Blåbyen Sortland. Et flott bygg med en moderne arkitektur, som ikke ruver i det øvrige bylandskapet. Prosjektet “Skrift på blå bunn” ble også med. – For meg representerer dette at kunst og kultur er med på å veve usynlige tråder mellom innbyggere, drømmer og virkelighet. Fiskebolleboksen representerer det som hun vil tro at utflytta sortlandsfolk kjøper når de har heimlengsel. Statuen av Kjetil Paulsen måtte også med, og representerer arbeiderne. – I mine øyne skal man lete lenge etter et større uttrykk for nestekjærlighet og respekt for alle samfunnslag. Kulturlivet på Sortland er representert av både Kulturfabrikken, men også av en figur for Jazzfestivalen.

Inga Sami Siida ved Kvalsaukan representerer samisk tilhørighet i regionen og kommunen. – De er våre fremste samiske kulturbærere. Deres arbeid og kulturformidling nyter vi alle godt av, da de dette er et yndet turistmål gjennom hele året, sier Tina. Trusselen om nedleggelse av Kystvakta på Sortland og nedleggelsen av flybasen på Andøya har preget nyhetsbildet vårt den siste tiden, og dette er min måte å sette dem bokstavelig talt på kartet, her de hører hjemme. En slags samtidsprotest mot sentraliseringsmaktene. Sykkelen representerer den flotte naturen og sykkelturismen vi har i regionen. Et miljøvennlig og et slags sakte-tv feriealternativ. Det store signalgule bygget til Holmøy-konsernet er arkitekttegnet av internasjonale Snøhætta. Dette viser at det absolutt går an å tenke design og arkitektur, selv her i Vesterålen, et fremtidsrettet anlegg. Et fresht pust, der det plutselig dukker opp i landskapet ved Holmen. – Blokken Skipsverft representerer for meg et gammelt og tradisjonsrikt håndverk, som har preget hele Vesterålen fra gammelt av. At vi fortsatt har slike bedrifter i vår kommune, er veldig inspirerende. Tinas teknikk er i grunn ganske enkel, men hun liker å bruke tiden på detaljene og informasjonen i symbolene. Håndtegnede streker skannes og fargene legges inn digitalt, alt gjort på tre dager med overtid. – Det var dessverre ikke anledning å fremheve alle de andre som også gjør fantastiske arbeider med å være tradisjonsbærere, men jeg håper jeg får muligheten til å jobbe videre med kartet ved senere, sier den unge illustratøren. •


vizuelli.no

Kjempenhøy, Sortland.

Verkstedbakken, Stokmarknes.

Vi bygger for alle livets faser Steinsvik Hus & Entreprenør er Vesterålens største boligbygger som fyller 100 år i år. Det er blitt over 3000 boenheter i løpet av disse årene. Leilighetsbyggene på Sortland Brygge, Sjøparken, Øvre Myrland, Havna Boligpark og Vekstedbakken kommer i tillegg til de mange eneboligene vil har levert. Og vi stopper ikke der. Nå har vi nærmere 200 nye boliger under planlegging og oppføring. Og vi er spesielt stolte av Kjempenhøy - det nye og moderne leilighetsprosjektet i sentrum av Sortland med fantastisk beliggenhet og Sortlandsundet som nærmeste nabo. Sortland er en by i stor utvikling og den utviklingen vil også vi være med på. Kontakt oss i dag på telefon 76 15 72 11 eller besøk oss på nordbohus.no/steinsvik

Blåtann-serien - moderne hytter.

Volva-serien - klassiske hytter.

Den gode hyttefølelsen Våre to lokalproduserte hytteserier fra Vesterålen gir deg mye å velge i. Vi har tatt hensyn til norske hyttetradisjoner og samtidig lagt vekt på å møte det moderne menneskets behov for komfort og personlige smak. Det har blitt til to ulike hytteserier som vi er svært stolte av: Blåtann-serien er moderne hytter utviklet av Narud Stokke Wiig (NSW) som er ett av Norges mest innovative arkitektkontorer. Volva-serien er utviklet gjennom en hundreårig tradisjon i Steinsvik Hus & Entreprenør og er hytter i klassisk norsk hyttetradisjon. Våre hytteserier leveres som byggesett, oppsatt råbygg eller nøkkelferdig hytte. Finn ut hva som passer deg best praktisk, tidsmessig og økonomisk. Se alle våre hyttetyper på www.vikinghytter.no

ILAG  
ILAG  

72 sider bevismateriale på at Vesterålen er the shit. Vesterålen har gått fra å være den usynlige regionen, til å bli det stedet i Norge der...