Issuu on Google+

Portfolio

Ingela NylĂŠn


Avantor Omslagsmappe og annonse for prospekter til Avantor – utleie av nÌringseiendom.


Her er det en flipp med plass til prospekter og andre papirer.


Hjelp24 Presentasjonsbrosjyrer for Hjelp24 sine boligprosjekter – versjonert til både selger og kjøper.

Denne var til leietagerne. Selgerne fikk "Jakten på det gode salg".


tjenester leveres

av anerkjente leverandører og kvalitetssikres av Hjelp24 før de blir en del av den totale tjenestemenyen. Sammenlignet med svart arbeid, er det betryg­ gende for beboerne å kunne gå tilbake

til

oss

dersom

det

skulle oppstå problemer. Vi står ansvarlig

dersom

tjenestene

Det lille ekstra

Fleksibiliteten

Samtlige

ikke

utføres tilfredsstillende, og tar dette opp med den aktuelle leveran­ døren. Vår erfaring er at kvaliteten på de ulike tjenestene er meget høy, våre tjenester blir nemlig også benyttet av bedrifter som ansattegode.

Kvaliteten Utvalget

Sikkerheten

av tjenester – både de individuelle og de for fellesskapet – utvikles og oppdateres hele

tiden, avhengig av de innspill og tilbakemeldinger vi får fra våre kunder og samarbeidspartnere. Som boligutvikler kan du derfor selv være med og utvikle det endelige tilbudet. Tjenestene kan også tilpasses etter tid på året eller spesielle aktiviteter i boligsameiet, fleksibiliteten er stor og mulighetene nesten ubegrensede.

Tryggheten

er et selskap som med sine tjenester kan gjøre ditt boligprosjekt til noe

utenom det vanlige. Det kan bli enklere å tiltrekke seg boligkjøpere fordi det rett og slett ikke finnes tilsvarende konsepter i markedet foreløpig.

Hjelp24

praktiske

hver­

dagstjenester som kan gi beboere

i

eksklusive

boligprosjekter en enklere hverdag med mindre styr, mer fritid og større trygghet. Vi erstatter ikke vaktmeste­ ren, men tilbyr andre og mer varierte tjenester innenfor

Tiltrekningen

Originaliteten

Tilleggsverdien

Det lille ekstra

Muligheten

Vi leverer


Psykoterapi Bulletin for Institutt for Psykoterapi som kommer ut 6 ganger i üret. Ansvarlig for design, logo, foto, ombrekking og ferdiggjøring.

informasjonsbulletin Ă…rgang 17. Nr 1. 2011


informasjon fra ledelsen Det er med glede vi kan presentere for dere Bulletinen i ny drakt! Vi satser nå på et mer lettlest format og layout. Vær så god.

Innholdsfortegnelse Informasjon fra ledelsen .......................................................... 3 Innlegg Nord-norsk psykoterapiforum, kort historikk Stig Olaussen ....................................................................... 4 Hva er det med studenters psykiske helse? Per Nerdrum ......................................................................... 8 Reisebrev fra New York Arne Andreas Døske .......................................................... 14 Minneord ............................................................................ 18 Debatt Relasjonsbehandlingens plass i utdanningene fremover Leif Jonny Mandelid ........................................................... 20 Referat International federation of psychoanalytic societies Torbjørn Alme ..................................................................... 23 Utvalg for etterutdanning ..................................................... 26 Kurs og konferanser .............................................................. 28 Seminarvirksomheten ............................................................ 29 Annen informasjon ................................................................. 30

Dette korallbildet har jeg knipset i havgapet utenfor Harstad.

Men ikke kun i det ytre ønsker vi å utvikle oss. For tiden er Instituttet godt inn i det nye år, med nye muligheter og utfordringer. I år skal Helsedirektoratet gjøre evalueringer av alle de instituttene som mottar offentlige tilskudd i psykisk helsevern. De forskjellige instituttene hadde et dialogmøte med Helsedirektoratet sist høst da kravspesifikasjonene for evalueringen skulle utformes. Vi mener å ha poengtert klart det spesielle med psykoterapi hvor effekt ikke kun kan sees i reduserte enkeltsymptomer, men hvor det arbeides over tid med irrasjonelle krefter og relasjoner med det siktemål å redusere sårbarhet og bedre relasjonell fungering. Dette er ikke uten videre lett målbare dimensjoner. Fjorårets bevilgninger fra Helsedirektoratet ble, etter to runder med klage og tilleggsbevilgninger, omtrent på samme nivå som det foregående år, dvs det ble en realnedgang tatt i betraktning indeksjusteringen. Fra Helsedirektoratets side var dette et resultat av at det var flere søkere å fordele midlene på, samt at det var et noe stammere helsebudsjett totalt sett. Det blir da spennende å se hva vi får i år. Signalene så langt fra Helsedirektoratet er at vi får ca det samme som i 2010 gitt at helsebudsjettforslaget vedtas uten innskrenkninger. Det er en gledelig god søkning til våre seminarer. I 2011 er det planlagt 15 seminarer over det ganske land. Det er tydelig at det er et opplevd behov og interesse for den tilnærming vi arbeider for blant klinikere. At vårt institutt skal være landsdekkende har vært en viktig prioritering i hele Instituttets historie. Et av innleggene i Bulletinen beskriver Nord-norsk psykoterapiforums kontinuerlige arbeid fra en sped begynnelse i 1992 frem til et levedyktig psykodynamisk miljø i dag.

Kontaktinformasjon: Pb 4254 Nydalen, 0401 OSLO Tlf: 22 58 17 70 E-post: sekr@instpsyk.no Besøk vår hjemmeside på: www.instpsyk.no I redaksjonen: Tulla Grip og Jan Ole Røvik (ansvarlig) Design og layout: Borg. Foto: John Braataas, Ingela Nylén

Instituttets virksomhet er fundert på en bred tilnærming til psykiske lidelser. Vårt seminar om korttids psykodynamisk terapi har hatt god søkning. Videre er et innlegg i denne Bulletinen viet SEPREPs´ behandling av psykoser. Det er økt interesse for utdanning i psykodynamisk forståelse og tilnærming flere steder i landet. Instituttet er involvert i planlegging av et slikt opplegg på høyskolenivå på Østlandet, noe vi tenker ivaretar Instituttets intensjon om å stå for et bred behandlingstilnærming for forskjellige vanskelige og sammensatte lidelser, og på forskjellige nivåer i psykisk helsevern og kommunehelsetjenesten. Arbeidet med vårt institutts 50-års jubileum i september 2012 er i god gjenge. Jubileumskomiteen har varslet en tredelt markering med jubileumsseminar, utgivelse av en jubileumsbok og en jubileumsfest. En redaksjonskomité arbeider med bokprosjektet og har laget et utkast til bokstruktur og forfatterne er i gang med skriveprosessen. Denne boken er også tenkt som en lærebok ved Instituttet. Vi ser med glede at det er økt interesse for psykoanalysen i samfunnet i dag. Debatter i media har fokusert på psykoanalysen i klinisk sammenheng så vel som den dialektikk med samfunnsutviklingen. Men bildet er blandet. Omstruktureringen av helsevesenet synes å opphøye systemet på pasientens bekostning. Professor Per Fugelli har poengtert dette gjennom sin egen personlige sykdomshistorie. Videre kommer økte krav til prosedyrer og dokumentasjon, taushetsplikten uthules og faget jussifiseres. Dette er trender i tiden dras inn i, som det er viktig å forholde seg aktivt til, om faget skal være liv laga. Humanismen er prøvet i faget i vår tid. Instituttet tar sikte på å sette disse mer grunnleggende premisser på dagsorden gjennom debatt, medlemsmøter og utadrettet virksomhet. Medlemmene oppfordres også til deltagelse i offentlig debatt. Vi ønsker dere alle et riktig godt arbeidsår!

2

3

Debatt

Mandelid er psykologspesialist og arbeider ved Kronstad DPS. Siden 2003 har han vært undervisningsleder ved Utdanning i psykoterapi ved psykoser.

relasjonsBeHandlingens Plass i UTdanningene framoVer Leif Jonny Mandelid

Til det velvillige medmenneske Vi vet ennå alt for lite om årsakene til de mentale forstyrrelsene vi kaller psykose og schizofreni. Derfor både famler vi og strides vi om hvordan disse tilstandene bør behandles. Personer som selv opplever tilstandene har til dags dato lidd under fagfolks tendens til å redusere både problemene og løsningene på dem til enten natur eller kultur. De har også opplevd det absurde at de selv er de siste som har blitt spurt om hva som har vært til hjelp for dem i forsøkene på å bli frisk eller bedret. Når vi omsider spurte brukerne selv, fikk vi inn et skred av tilbakemeldinger som kan hjelpe oss til å endre praksis på en måte som er mer meningsfull og nyttig i personens egen bedringsprosess (Borg & Topor, 2003, Davidson, Rakfeldt & Strauss, 2010). Det kan se ut til at hovedstrømmen av psykisk helsevern har vært innom en gedigen omvei fra der moralsk behandling startet like etter opplysningstiden. Nå er det på høy tid å sette etiske og humane aspekter ved psykosebehandlingen i høysetet igjen. Etter hvert må vi ta inn over oss at enten vi tilbyr medisinsk, psykologisk eller sosialfaglig hjelp, så formidles virkningen av hjelpen gjennom møter mellom mennesker, eller relasjoner. Vi kan derfor ikke lenger tenke oss noen form for hjelp som ikke innebærer at vi interesserer oss for hvordan relasjonen mellom terapeut og pasient, hjelper og bruker fungerer. Å få etablert en relasjon preget av respekt, dialog, myndiggjøring av den andre og gjensidig læring er nøkkelen til hvorvidt våre midler eller metoder for øvrig vil virke (Norcross, 2002). SEPREPs utdanninger ble tuftet på denne erkjennelsen og har overlevd

Debatt Forsøk på å gjøre seg forstått eller bli forstått ender i toveis monologer eller enetaler, som er oppskriften på ensomhet eller maktmisbruk. Botemiddelet må bli dialog som forutsetter relasjon og gjensidige innrømmelser (Bakthin, i Morris, 1994).

gjennom den. Men fra å være nært knyttet til psykoanalytisk metateori, er den nå knyttet opp til relasjonsforståelse i en åpnere, mer fenomenologisk, hermeneutisk og konstruktivistisk forstand. Relasjonsforståelse og relasjonsarbeid vil slik vi i SEPREP ser det, også være ryggraden i utdanningen av psykoseterapeuter i framtiden, uansett hvilken skoleretning eller filosofi de for øvrig bevisst eller ubevisst bekjenner seg til.

Aristoteles (i Stanghellini, 2004) snakker tidlig i vår selverkjennelse om at noen kan mangle en slags samfølelse, en sensus communis, både i seg selv og i forhold til andre. De mangler samfølelse i seg selv på den måten at sansninger og tanker ikke ser ut til å flyte sammen i en selvfølgelig, sømløs eller ureflektert følelse av å være et jeg. Et jeg som heller ikke opplever å gjøre det som er selvfølgelig eller ”riktig” ut ifra hva situasjonen til enhver tid krever. Samfølelsen kan også svikte i forhold til andre på den måten at personen ikke forstår hva andre holder på med eller hva som i samfunnet eller kulturen usagt blir ansett som naturlig

eller riktig å gjøre i gitte situasjoner. Personen har av ukjente årsaker ikke klart å innforlive eller legemliggjøre uskrevne sosiale spilleregler. Det blir ingen naturlig flyt i personens bevegelse, tale eller mellommenneskelige opptreden. Det som gjøres ureflektert og automatisk av folk flest, blir av personen til gjenstand for handlingslammende og utmattende refleksjon (Sass & Parnas, 2003). Ved å stadig risikere å handle i utakt med forventningene som er knyttet til disse spillereglene, fortoner personen seg i tillegg som underlig eller fjern for andre. Vi lager oss hypoteser for å prøve å forstå hvorfor dette skjer. I vår tid ville Bruner si at personen ikke utfører ”acts of meaning” eller meningsbærende handlinger. Blankenburg (2001) ville si at personen ikke behersker ”common sense” eller sunn fornuft. Det er en fornuft som ikke er tuftet på dannelse eller utdannelse, men som består av god dømmekraft ut ifra hva en situasjon krever,

Psykoser og det vi kaller schizofrenier har til felles at de innebærer større og mindre sosial funksjonssvikt. Det er vanskelig å forstå og å gjøre forstått i forhold til andre mennesker. Personer med disse lidelsene har ofte blitt unngått av andre eller har selv valgt å unngå andre, fordi det er for forvirrende og krenkende å ikke klare å prøve å kommunisere med andre, uten at det skaper store misforståelser eller avvisning. Dermed får ikke personen tilgang på viktig selvkunnskap gjennom speilinger i velvillige andre. Dette gir ytterligere næring til en kaotisk og ofte negativ opplevelse av seg selv, eller veldig individuelle og fastlåste forestillinger om selvet som er vanskelig å godta for andre. Det blir lett en kamp om forståelsen av hvem jeg er og hvem jeg får lov til å være. En kamp om å kreve eksistens og å bli tilkjent eksistens. Likeledes en forvirring mellom hva som tilhører opplevelsen av personen selv, i motsetning til opplevelsen av andre og omgivelsene. Hva kan ha gått galt? Hvordan kan slikt utvikle seg? Det vet vi ikke sikkert, men mye tyder på at noe har sviktet og fortsatt svikter i dialogen mellom personen og andre mennesker, enten dette er en årsaksfaktor, utløsende eller vedlikeholdende faktor.

20

forts. neste side

Innlegg

nord-norsK PsYKoTeraPiforUm — KorT HisToriKK Da psykiater Tore Sørlie kom til Tromsø på slutten av 80-tallet var den systemiske tradisjonen den dominerende terapiretningen i Nord-Norge. Imidlertid hadde det fra 1986 gradvis begynt å vokse frem et psykodynamisk interessert miljø i Tromsø. I denne situasjonen nedla psykiater Tore Sørlie et betydelig arbeid både når det gjaldt å kartlegge interessen for en utdannelse ved Instituttet og deretter å forhandle med fylkeskommunen om økonomiske dekning for seminarvirksomhet. Dette arbeidet førte til at Instituttet fant grunnlag for å sette i gang tre innføringsseminarer og et videregående seminar i Tromsø på slutten av 80 årene og i begynnelsen av 90 årene. Det første videregående seminar i Tromsø ble avsluttet på våren i 1993. Samtidig med denne aktiviteten ble det på Instituttets Generalforsamling i 1990 fremsatt forslag om et Faglig Forum. Bakgrunnen for dette forslaget var at det var kommet mange henvendelser fra forskjellige kanter av landet om at det var lite aktivitet for medlemmer utenfor Oslo-regionen. Med utgangspunkt i dette påla Generalforsamlingen styret om å arbeide med å komme i gang med et faglig forum innen høsten 1991. I oktober 1991 skrev leder for Faglig Forum, Christian Fangel, et brev til medlemmer og kandidater der han redegjorde for at Instituttet arbeidet med planer om å justere sin faglige profil som institusjon. Han nevnte også at en oppgave for faglig Forum skulle være å utvikle kontakt mellom de faglige miljøene rundt i landet som hadde sin faglige forankring til Instituttet. Han mente at disse regionale miljøene, hver for seg, representerte en resurs som kunne frigjøres og bidra til gjensidig stimulering.

Innlegg Det var enighet om at forumet skulle ha følgende målsetninger: For det første skulle det være et sted hvor vi jevnlig kunne møtes for å utvikle vår terapikompetanse.

Stig Olaussen, NNPF avd. Troms

kontakte sin lokale kontaktperson om sin interesse som fremtidig deltager i et regionalt Faglig Forum. I juni 1992 svarte Tore Sørlie at han hadde vært i kontakt med flere aktuell deltagere til et slikt forum, men at han oppfattet at tiden ennå ikke var moden for å invitere til et konstituerende møte, selv om han opplevde at deltagerne på det videregående seminaret, som da var inne i sluttfasen, var interessert i at dette skulle bli en realitet.

21

og eventuelt seminarledere. Den sistnevnte målsetningen forutsatte at vi måtte jobbe for få til rekruttering til Instituttets seminarer.

For det andre skulle vi arbeide utad for å stimulere til interesse for den psykodynamisk tradisjon ved å arrangere årlige åpne møter av faglig høy kvalitet med innbudte forelesere.

Når det gjelder den første målsetningen har vi, i de 17 årene som NNPF har eksistert, hatt møter hver sjette uke for å diskutere egne psykoterapier. I alle disse årene har det vært godt oppmøte. Vi har etter hvert blitt en sammensveiset gruppe hvor det har vært trygt å legge frem eget materiale.

For det tredje hadde vi en langsiktig målsetning hvor siktemålet var å oppnå at vi kunne bli selvforsynt med læreveiledere, læreterapeuter

Det andre siktemålet til forumet har vært å stimulere til interesse for den psykodynamiske tradisjon. Derfor innledet vi tidlig et samarbeide

Da videregående seminar nærmet seg slutten utpå våren 1993 var det en klar stemning blant deltagerne om behovet for å ha en møteplass hvor man kunne arbeide med det alle hadde felles, nemlig psykoterapi. Dette førte til at psykologene Øystein Breming og Stig Olaussen, og psykiaterne Knut Ivar Iversen og Tore Sørlie kom sammen for å diskutere muligheten for å etablere et psykoterapiforum. Resultatet var at det ble fastsatt en dato for stiftelsesmøtet. 1. november 1993 mottok Instituttet et brev fra undertegnede hvor jeg skrev at: ”Vi har den glede å meddele Instituttet at vi har stiftet Nord-Norsk Psykoterapiforum, Tromsø. I denne forbindelse vil vi takke Instituttet som har en stor del av æren for at dette har blitt mulig. Vi ser frem til et nært og godt samarbeide med Instituttet i årene som kommer.” Stiftelsesmøtet ble avholdt kl 19.00, 8. oktober 1993, på Grand Hotell i Tromsø, med åtte fremmøtte. På møtet ble undertegnede valgt som leder av forumet, mens Øystein Breming skulle ha ansvar for det økonomiske.

I februar 1992 hadde man utpekt forskjellige kontaktpersoner i regionene og man oppfordret interesserte medlemmer og kandidater til å

4

forts. neste side

5


Norsk Pensjonistforbund Medlemsblad for Norges Pensjonistforbund, utgis 6 ganger i året. Ansvarlig for redesign, nytt navn, logo, payoff, ombrekking, redigering av tekst, fotoregi og produksjon.

Nyheter fra Norsk Pensjonistforbund

Nr 1 Februar 2009

Pensjonistenes

krav til statsbudsjettet Les mer på side 4-5

Nekter å skille seg, side 6 Avgiftsbelagt avskjed, side 7 “Krisepakken”, side 11 Suksessfullt samarbeid, side 13

SprekeFakta_1_09_96840.indd 1

06-02-09 15:20:00


Nyheter fra Norsk Pensjonistforbund • Nr 2 Mars 2009

Politisk tannopprør

Null hull! Les mer på side 10

Pensjonsreformen – hva ble

egentlig resultatet? Les mer på side 4-5

Pensjonsreformen, side 6 Politisk tannopprør, side 7 Vinn tur med Hurtigruta, side 11 Suksessfullt samarbeid, side 13

Norsk Pensjonistforbund

Norsk Pensjonistforbund var medarrangør for en informativ og meget vellykket nettverkskonferanse i Porsgrunn 9. september. 177 norske kommuner mottok i 2009 midler fra Kultur- og Kirkedepartementet gjennom den ”Den kulturelle spaserstokken”. 15 av disse deltok på konferansen. Generalsekretær Harald Olimb Norman var hovedtaler og presenterte forbundets arbeid og tanker omkring den videre kultursatsningen. – Kultur er viktig for den enkeltes livskvalitet uavhengig av hvilken generasjon vi tilhører. Kultur er helt enkelt et fantastisk verktøy i det forebyggende arbeid og i eldreomsorgen. – Der generasjonene møtes skapes kultur, mener han. Norsk Pensjonistforbund engasjerer seg kraftig for ”Den kulturelle spaserstokken” og er blant annet medarrangør for en landssamling i Trondheim i 2010. – Vi er en viktig ressurs omkring kultur for eldre mener Leif Jernquist, leder for forbundets kulturutvalg, som også var tilstede på nettverkskonferansen.

Konsert hver tredje uke Sykehjemsbeboerne i Porsgrunn kan glede seg over konserter hver tredje uke. Gjennom kulturskolen tilbyr kommunen konserter med en rekke profesjonelle og frivillige kulturaktører. Under nettverkskonferansen fikk deltakerne bl.a. oppleve fantastisk sang så vel som klaver-, fiolin-, saksofonog gitarspill.

16

www.pensjonistforbundet.no

– De ansatte ved kulturskolen står for et mangfold av kompetanse og kvalitet sier Tore Dvergastein, kultursjef i Porsgrunn kommune. Det er ingen tvil om at konsertene er populære blant våre sykehjemsbeboere og praten går gjerne lett og lystig etterpå. – Underveis opplever vi at de eldre synger med og enkelte demente våkner opp på en annen måte enn vi er vant til forteller kultursjefen.

Har du vondt for å komme opp av godstolen?

Hvorfor ikke prøve Arctic Sving fra Hepro? Stolen som: • Hjelper deg opp å stå uten å tømme deg for krefter • Har meget god sittekomfort • Gir god hvilestilling • Har fothviler uavhengig av løft • Har et moderne design • Har nøytralt stoff som er lett å holde rent Ta kontakt for mer informasjon og utprøving. Foto©News On Request og Freeform

i Telemark

- komfort i høysetet

Design©Freeform

Kultur i fokus

ARCTIC SVING

Hepro AS, Øvermoan 9, 8250 Rognan Tlf: 971 11 005, bj@hepro.no, www.hepro.no

Aktive pensjonister i Grenland Grenland Friteater engasjerer 11 pensjonister gjennom forestillingen ”Stedsans”. Sammen med Porsgrunn kommuner arranger de byvandringer utkledt som klovner. De elleve pensjonistene danner grunnlaget for ”Fratelli Gammelinni” som er ett frislepp av årgangsklovner. Klovnene gir et befri-

ende, positivt og humoristisk bilde av aldrende klovner, amed gamle kunster ferskt i minnet. Porsgrunn kommune presenterer også en egen foto-/multimediaforestilling med tittelen ”Slitte Never”. Med bilder av hender og lydbånd med opptak av eldre, er utstillingen en stillferdig hyllest til nevene som bygde landet.

Bli en litteraturformidler Gjennom prosjektet ”Leser søker bok” engasjerer nærmere 800 personer seg i 170 kommuner. De stiller som frivillige litteraturformidler/leserombud i sin kommune. Prosjektet går ut på at frivillige reiser rundt på institusjoner og leser høyt for de som ikke selv er i stand til å lese. – Vi kan tilby opplæring, inspirasjonssamlinger og ikke minst masse glede sier Tine Solvang fra ”Leser søker bok”. Hun forteller at mange opplever at det får enormt mye positivt tilbake ved å formidle denne typen kultur til enkeltmennesker. Tine Solvang fra Hun oppfordrer alle NPF sine medlemmer ”Leser søker bok” til å vurdere å bli leserombud. For mer informasjon: www.lesersokerbok.no eller kontakt ditt lokale bibliotek.

www.pensjonistforbundet.no

17


DM Norsk Pensjonistforbund Vervekampanje for Norsk Pensjonistforbund. Målgruppen var delt på de som skal bli pen­sjonister, og de som allerede er det. DM’en bestod av adressert brev med innbetalings­ blankett, magasinet SprekeFakta, en konkurranse med tur på Hurtigruten som premie og håndboken “Om helsetjenesten i kommunen”. Responsen ble ekstremt bra med over 12.000 nye medlemmer.


Gruppe A

Når jeg blir 66, da gjør jeg som jeg vil…

Pensjonsalderen nærmer seg for de fleste av oss. Og takk for det. Pensjonistlivet byr på en rekke muligheter. Mer tid til deg selv og de du er glad i. Det blir mer tid til reise, kultur og dyrking av andre fritidsinteresser. Du får ro og harmoni rundt deg. Kort sagt; tid til å ta tiden tilbake.

Voksne Meninger

I Norge er det få som taler de eldres sak. Derfor er det behov for noen med voksne meninger. Norsk Pensjonistforbund er faktisk den eneste pensjonistorganisasjonen som forhandler direkte med regjering og storting om stats- og trygdebudsjetter. Vi er representert i eldrerådene i alle kommuner. Slik påvirker vi både lokalt og sentralt.

Jo flere vi er sammen

172.000 medlemmer gir forhandlingsstyrke. Men vi ønsker oss mange flere; slik at vi sammen står enda sterkere. Du trenger ikke vente til du går av med pensjon. Et medlemskap vil gi deg mange fordeler allerede i dag og kanskje en gratis tur med Hurtigruten.

Dette får du som medlem

For bare 140,- kroner ut året får du bladene Pensjonisten og Spreke Fakta som begge kommer ut seks ganger i året. Her finner du inspirerende stoff om helse, kultur, friluftsliv, praktiske ting rundt det å bli pensjonist - og mye mer. Samtidig holder de deg løpende orientert om vårt arbeid. Du kan dessuten når som helst ringe vår bekymringstelefon. Her gir vi både eldre og pårørende gode råd og tips om saker som angår dem. Våre nye nettsider holder deg også oppdatert om aktuelle forhold. Rabatter på diverse reiser, hotell, datakjøp og varmepumper får du også. For å nevne noe. Men kanskje viktigst av alt: Som medlem i Norsk Pensjonistforbund bidrar du til en slagkraftig organisasjon som hver dag taler din sak – og blir hørt.

Er du rask, kan du vinne tur med Hurtigruten

En tur med Hurtigruten betegnes gjerne som verdens vakreste sjøreise. Den uberørte og eventyrlige kystnaturen vår må bare oppleves. Eller gjenoppleves som tidligere reisende gjerne sier. Alt du trenger å gjøre, er å betale vedlagte bankgiro innen 25. mai, samt svare rett på de tre spørsmålene nedenfor. Du er da med i trekningen av tre turer – på inntil 11 dager – for to personer med Hurtigruten. Bilen kan du selvfølgelig også ta med deg om du ønsker. Hver tur har en verdi på inntil 37.600,- kroner. I tillegg stiller Hurtigruten med flotte sydvester i trøstepremie.

Vinn tur med Hurtigruten!

Velkommen om bord.

– det er nå du skal nyte livet

Svar i dag og vinn flotte premier! Er det tillegg for singel lugar på de fem utvalgte NPF-turene medlemmer får rabatt på?

Ja

Nei

Adresse: ___________________________________________

Hvor mange medlemmer har NPF?

ca 72 000

ca 172 000

ca 272 000

Hvor ofte kommer medlemsbladet Pensonisten ut?

4 ganger/år

6 ganger/år

Navn: _____________________________________________

12 ganger/år

Postnummer/-sted: ___________________________________ Telefon: ____________________________________________ E-post: __________________________________________________

Fyll ut kupongen og send inn før 25.05.09 i frankert konvolutt til: Norsk Pensjonistforbund, Lilletorget 1,0184 Oslo. Merk konvolutten ”Hurtigruten”. Om du ikke vil klippe i bladet, kan du lage en kopi eller avskrift på blankt papir. For å kunne delta i konkurransen må du bli medlem (se vedlagt brev eller www.pensjonistforbundet.no for innmelding). Trekninge vil skje medio juni ’09, og vinnerne vil bli kontaktet og offentliggjort i vårt eget medlemsblad, samt på våre nettsider.

regnineMenskoVVoksneMeninger I Norge er det få som taler de eldres sak. Norsk Pensjonistforbund er faktisk den eneste pensjonistorganisasjonen som forhandler direkte med regjering og storting om stats- og trygdebudsjetter. Vi er også representert i eldrerådene i alle landets kommuner. Slik påvirker vi politikere og andre makthavere både lokalt og sentralt. Jo flere vi er sammen

171.000 medlemmer gir forhandlingsstyrke. Men vi kunne ha vært mange flere. Og sammen stått enda sterkere. Derfor håper vi at også du nå vil melde deg inn i Norsk Pensjonistforbund.

Dette får du som medlem

For bare 140,- kroner i året får du bladene Pensjonisten og Spreke Fakta seks ganger i året. Her finner du kryssord og inspirerende stoff om helse, velvære, kultur, friluftsliv, reiser og mye mer. Samtidig holder disse bladene deg løpende orientert om vårt arbeid. Våre medlemmer kan dessuten når som helst ringe vår bekymringstelefon. Her gir vi både eldre og pårørende gode råd og tips om saker som angår dem. Våre nye nettsider holder deg også oppdatert om aktuelle forhold. Rabatter på diverse reiser, hotell, datakjøp og varmepumper får du også. For å nevne noe. Men kanskje viktigst av alt: Som medlem i Norsk Pensjonistforbund bidrar du til en slagkraftig organisasjon som hver dag taler din sak – og blir hørt.

Vinn tur med Hurtigruten

En tur med Hurtigruten betegnes gjerne som verdens vakreste sjøreise. En reise som byr på naturopplevelser du neppe vil finne maken til – uansett hvor langt du måtte reise bort. Den uberørte og eventyrlige kystnaturen vår må bare oppleves. Eller gjenoppleves som tidligere reisende gjerne sier. Alt du trenger å gjøre, er å betale vedlagte bankgiro innen XX.XX.2009, samt svare rett på de tre spørsmålene nedenfor. Du er da med i trekningen av tre turer – på inntil 11 dager – for to personer med Hurtigruten. Bilen kan du selvfølgelig også ta med deg om du ønsker.

– det er nå du skal nyte livet

Velkommen om bord.

Svar i dag og vinn flott premier! Hva koster et medlemskap i Norsk Pensjonistforbund?

599 kr

370 kr

140 kr

Hvor mange pensjonister finnes det i Norge totalt?

ca xxx

ca xxx

ca xxx

Hvor ofte kommer medlemsbladet Pensonisten ut?

4 ganger/år

Vinn tur med Hurtigruten!

6 ganger/år

12 ganger/år

Navn: ___________________________________________________________ Adresse: _________________________________________________________ Postnummer/-sted: _________________________________________________ Telefon: __________________________________________________________ E-post: _________________________________________________________________

Blanketten fylles ut og sendes i frankert konvolutt til: Norsk Pensjonistforbund, Lilletorget 1,0184 Oslo. Om du ikke vil klippe i bladet, kan du lage en kopi eller avskrift på blankt papir. Du kan også sende inn svarene via nettsidene www.pensjonistforbundet.no Ming eniatue dipsusto er ilisit ametums andipsum nit nit veliqui sciduis alisi.Lam inisi. Giam exer aute dipit autet at ullaore tismodo feum iure et lor sum aliquisi eugiat in hendreet, consed tet am, voloreetue modolum zzriure diat.Lenisl dolummy num il dipsumm odipsu.


Sunt Valg for Nortura Nortura. Målgruppe - kantiner hoteller og restauranger. Kampanjen “Sunt Valg” for sunne, magre produkter fra Gilde og Prior, som besto av omslags­mappe, bordrytter, plakater, CD, tannpirkerflagg og et produkthefte med oppskrifter og sunne fakta. Budskapet ble spisset med nyutviklet logo under slagordet: “Vi gjør det lettere å servere sunt”.


www.borgerne.no 01’09 16711 foto: matthias tunger

Vi gjør det lettere å

velge sunt

Nortura gjør det lettere å

selge sunt

Nortura gjør det lettere sunt å

servere

Nortura gjør det lettere å

velge sunt

Vi gjør det lettere å

velge sunt


Sparebank Øst – event Kickoff-event for Sparebanken Øst. Ansvarlig for invitasjon og brosjyre. Sistnevnte inneholdt bilder fra den dagens og kveldens hendelser, og ble levert til alle gjester, rykende fersk, da de forlot selskapet kl 01.00. Se også film fra FRYS-stuntet på Oslo City på www.youtube.com/watch?v=WVSPk-E-kFc

Vi sendte derfor ut Frysfilmen på ny, men til tross for like stor forvirring var det ingen som “feiga ut” -– alle ville være med!


... og ryktene florerte i gangene

– Jeg er bekymret for Frys2801! Det er jo ikke lenger kaldt. Vil vi klare å gjennomføre Frys da? Bør de sende ut melding om at alle må ta på seg badedrakt for å sikre at det blir kaldt nok for alle? – Jeg har hørt at U2 også kommer. Men det er kanskje bare et rykte… – Jeg kjører NSB, og med det ligger jeg automatisk og ufrivillig i hardtrening til Frys2801.

Kick-off

– Stemmer det at banken har sperret av hele Oslo City, og at ansatte skal få ta med alt de klarer å bære på ti minutter?

for ansatte i

Sparebanken Øst

Fredag 28. januar 2011

de Hva skjed

egentlig?

Når reklamefilmen for Oslo City, med blant annet Snåsamannen ble sendt ut, var forvirringen total!


Shell Varme DM DM’er til privatmarked for olje og parafin, samt lojalitetsprogram for totalkunder.


Fotografen m책tte bruke votter da vi tok bildene p책 Ingierstrand i november.


Emballasje Etikett for Gammaldags Punsch, AiU Bo Forsling og bag-in-box for Gaia Wine, Bibi Greatz.


Posten Invitasjonsmal for Posten til forskjellige, gjentagende arrangement hvor de er sponsorer. Idé, design samt regi på illustratør.

Sømme 46 illustrasjon: Berit www.fredag.as post00

Po s te n O p e n 2008 og regatta


Illustrasjoner ble bla laget til teater, golf, regatta, h책ndball, Nobels Fredspris, Operaen, Ullev책l stadion og Oslo Spectrum.


www.ordnett.no DM for Kunnskapsforlaget. Kampanje rettet mot elever på videregående og høyskoler, for å motivere dem til å bruke ordnett.no. Kommunikasjonen var adressert til rektor og gikk via lærer til elevene som til slutt fikk hver sin “adgangskode”. Alle element hver skole fikk, var pakket i en “bok”, som innehold, plakater, foldere, klistremerker og kort med adgangskoder. Parallelt ble det annonsert på nett og i avis.


www.

.no

Få tilgang til ordnett.no hjemme for kun 100 kroner (75% rabatt)! Spør læreren din om mer informasjon

www.ordnett.no

Kan du stave ordnett.no – kan du stave alt!

www.

.no

Vi har samlet våre ordbøker til én tjeneste på nett

– en raskere vei for bedrifter til et rikt og korrekt språk. Ring 02250 eller besøk ordnett.no for en god bedriftsavtale! www.ordnett.no Kan du stave ordnett.no – kan du stave alt!


Messer Ansvarlig for idé og design, innredning og utforming av møbler/element til Telenors mobile nettcafé samt Nores stand på “Smak”-messen.

Her laget jeg en magnetisk vegg, slik at bildene kunne byttes ut og tilpasses etter behov.


Nores er innkjopspartner for hoteller og restauranter derfor designet jeg standen som en resepsjon.


Julehilsen Personifisert julehilsen fra Fredag Rekamebyrå til deres kunder, med ønske om en fredfull førjulstid – og den gode fredagsfølelsen. Det aktuelle året hadde desember hele fire fredager å feire. Kalenderen ble belønnet med Sølv i åpen klasse i Max Makerting Mix.


Vi fikk mange morsomme "kjoleskapsdikt" tilbake som mms-bilder, laget av kundene v책re.


Røde Kors Medlemsverving for Røde Kors. Ansvarlig for utvikling av logo (hjerte), kampanjeidé og alle elementer. Annonser, brosjyrer, bannerannonser, plakater, bilstreamer, lollipop, buttons, T-shirts, caps mm.

Vis hvem du er Bli medlem!


Vis hvem du er – bli medlem! Vil du støtte arbeidet med å hjelpe mennesker i ditt nærmiljø? Gjennom ditt medlemskap får vi penger til å hjelpe mer og fler. Medlemskapet koster kr 200,- per år. Eksempel på aktiviteter du støtter i ditt område: • Leksehjelp • Flyktningeguide • Visitor • Barn og unges kontakttelefon

Meld deg inn nå og få en praktisk førstehjelpspose til en verdi av kr 100,-!

Røde Kors hjelper der behovet er størst – lokalt og globalt – uavhengig av årsak, kulturell bakgrunn eller tilknytning. Send <MEDLEM> til 2221, og du blir belastet med kr 200,- på din Mobilregning. Eller gå inn på www.redcross.no/vest-agder Straks ditt medlemskap er registrert, sender vi deg førstehjelpsposen.

Meld deg inn i Røde Kors Røde Kors sin grunnverdi er å oppdage, hindre og lindre menneskers nød og lidelse. I organisasjonens arbeid med samfunnssikkerhet og beredskap handler denne grunnverdien om evnen til å identifisere, forebygge og ta hånd om. De som gjør en frivillig innsats for Røde Kors, vet at man ikke behøver å reise til andre deler av verden for å finne mennesker som trenger hjelp. Vårt samfunn er avhengig av mennesker som er opptatt av å hjelpe. Det kan du gjøre gjennom ditt medlemskap. Vi trenger alle medlemmer vi kan få. Medlemsavgiften er 200 kroner årlig. Avgiften går i hovedsak til å støtte arbeidet som gjøres i din lokale Røde Kors-forening. Selv om arbeidsinnsatsen som gjøres er frivillig, koster det jo å holde apparatet i gang. Melder du deg inn, bidrar du derfor til å opprettholde den flotte innsatsen i ditt område!

Omsorgsarbeid Besøkstjenesten Tusenvis av nordmenn er ensomme. De mangler noen å dele gleder og sorger med, og føler seg ofte isolert. Våre frivillige besøker mennesker som trenger støtte og oppmuntring i hverdagen. Stopp Volden Trygghet fra vold er en av de mest sentrale individuelle rettighetene i et samfunn. Stopp Voldens hovedmålsetting er å utvikle forslag til gode tiltak og løsninger som setter lokale grupper i stand til å drive holdningsskapende arbeid samt å utføre aktiviteter som kan begrense voldens omfang.

Nattevandring Frykten for vold gjør at vi blir redde for ungdomsgjenger og fremmede mennesker. Derfor drives nattevandringer i regi av Røde Kors i 110 norske byer og tettsteder. En nattevandrer er et medmenneske som tar ungdom på alvor – en voksen person som bidrar til å skape et mer åpent og trygt samfunn gjennom tilstedeværelse og kontakt.

Som medlem får du hver 3. måned tilsendt Røde Kors-magasinet, som gir deg bred informasjon om arbeidet vårt i inn- og utland.

Toleranse og inkludering

Visitortjenesten Våre rundt 400 frivillige Røde Kors-visitorer er til støtte for innsatte som

Medmenneskelighet som drivkraft Røde Kors-bevegelsen er basert på frivillighet. Frivillig innsats – sammen med prinsippene humanitet, upartiskhet, nøytralitet, uavhengighet, enhet og universalitet- gjør vår organisasjon unik. Enkeltmenneskers trang til å hjelpe andre er både drivkraften og limet i hver eneste lokale Røde Kors-forening verden over. Givergleden er stor og det gis på mange måter. Våre rundt 20 000 frivillige velger å gi av sin tid – de får mye tilbake i kontakten med de menneskene de treffer og gjennom å se med egne øyne at hjelpen virker. Andre ønsker å bidra gjennom sin støtte og medlemskontingent, som gir oss vårt økonomiske fundament. Som Røde Kors-medlem viser du at du står bak prinsippene og den trygge organisasjonen som er overalt, forvalter midlene den mottar på en skikkelig måte og som sikrer at hjelpen virkelig når ut til dem som trenger den mest, både internasjonalt og her hjemme.

Dettetrenger er Røde noen åKors snakke med. Ensomheten bak murene er utpreget og visitorbesøket kan

Etter slaget Solferino i 1859 skrevtilsveitseren Henri Dunant boken ”Minner fra væreved et kjærkomment tilskudd en monoton fengselshverdag. Solferino”, som ble begynnelsen til Røde Kors og som la grunnlaget for den første Geneve-konvensjonen. HerRøde fremmet idéen omtiltak å danne nøytralerusmisbrukere, hjelpeforeninger Nettverksarbeid Korshan har en rekke for tidligere psykisk syke og som kunne biståfra sårede i krig. løslatte soning i fengsel og deres barn.Vi fungerer som en døråpner for at brukerne skal danne nye, positive nettverk. Gjennom Geneve-konvensjonene har Røde Kors-bevegelsen påtatt seg en plikt til å hjelpe mennesker ikke bareNytt soldater i krig – men enhver som befinner segnye i enmennesker. nødsiFlyktningeguide land, fremmed språk, annerledes kultur og Dette er tuasjon.noen Det gjelder uavhengigsom av rase, religionmøter. og politisk av utfordringene flyktninger Rødeoppfatning. Kors samarbeider med kommunene for å opprette kontakt mellom flyktninger og lokalbefolkingen. I dagens konflikter er ofrene i stor grad sivile. Så merkelig det enn kan høres, opplever likevel enhver humanitær organisasjon at det blir stadig vanskeligere å slippe til med hjelpen. Historien viser at vårt symbol blir respektert, selv av de mest hjerteløse. Ofte er Røde Kors alene om å få passere sperringene.

Konflikthåndtering Røde Kors ønsker å bidra til økt bevissthet og kunnskap om konflikter og konflikthåndtering blant foreldre. Vi tilbyr foreldre og andre voksne som har kontakt med barn og unge et tretimers dialogmøte om kommunikasjon og konflikthåndtering.

Vis hvem du er – meld deg inn i Røde Kors!

Fyll ut og send inn giroen. Du kan også melde deg inn ved å sende <MEDLEM> til 2221, og du blir belastet med kr 200,- på din mobilregning.

Gjennom ditt medlemskap støtter du våre frivilliges innsats Problemene her hjemme kan virke små sammenlignet med forholdene i andre land. Det er likevel viktig ikke å glemme at det er behov for en hjelpende hånd på mange områder også i Norge. Opplevelsen av ensomhet, intoleranse, vold, fysiske og psykiske lidelser er tung for den det gjelder – kanskje særlig i et land som vårt, der kontrastene til de mange som har det godt blir stor. Røde Kors har en rekke typer aktiviteter i Norge:


Logodesign

A1

A2

A3


EMEM AS

M AS

EMEM AS • EIENDOMSFORVALTNING

EMEM AS

EMEM AS • EIEN

EMEM AS

EMEM AS

EMEM AS • EIENDOMSFORVALTNING


Minnefond Innsamlingskampanje til Kristoffer Indreberg Bastiansens Minnefond. IdĂŠ, design og fotoregi.

Dette er et postkort


Hyggelig at du kikket! Kontakt meg gjerne.

Ingela NylĂŠn

ingela.nylen@gmail.com


Portfolio Ingela Nylen