Issuu on Google+

Magasinet for deg som jobber i Infratek

04

Infratek pĂĽ skinner i Norge

08

Arbeid under spenning – en sikker metode

11

Finland viser vei med vedlikehold av transformatorer

02

2013

movement


2

Konsernsjefen har ordet:

Inn i en travel tid I bransjen vi jobber i er det en ting vi bare må akseptere: Infratek er og blir en virksomhet som opplever store sesongvariasjoner. Vinteren er alltid en utfordring for oss, og i år var dette en spesielt stor utfordring med kalde og stabile værforhold i store deler av Norden.

Når det er sagt, er det en ting som er like sikkert: Vi kan ikke alltid skylde på været. Vi må jobbe hver dag for å planlegge hverdagen slik at vi benytter ressursene våre på en best mulig måte. I perioden som kommer er det mye vi skal ta igjen. Da er det hyggelig å registrere at det er fullt trykk ute i virksomheten, de aller fleste steder. Nå blir utfordringen å ta unna arbeidet som har hopet seg opp, og levere for kundene våre med høy kvalitet og god lønnsomhet. Mellom slagene håper jeg dere får tid til å nyte sommeren, og stiller med oppladede batterier og pågangsmot for å ta fatt på de viktige arbeidsoppgavene som står foran oss på høsten. Jeg vil benytte anledningen til å minne dere på at en sikker arbeidshverdag for våre ansatte er høyeste prioritet for Infratek. I tillegg til alltid å følge sikkerhetsrutinene, handler det også om å jobbe med sine egne holdninger.

Som en del av Sikkerhetsåret 2013, vil det i disse dager bli gjennomført en intern informasjonskampanje for å bevisstgjøre alle ansatte på dette. People & Safety jobber i tillegg også videre med andre tiltak. Nylig er blant annet Helge Dervo ansatt som leder for HMS og kvalitet i konsernet. Han går nå i gang med en kartleggingsprosess for å finne beste praksis innen fagfeltene HMS og kvalitet, for at det fremtidige risikonivået skal være på et så lavt nivå som mulig. Stå på og ha en fin sommer!

Bjørn Frogner // konsernsjef

Movement gis ut av Infratek ASA i Norge, Sverige, Finland og Danmark. Redaktør: Kristin Andreasson Ansvarlig redaktør: Espen Mathisen Omslagsfoto: Lars Degvold Trykking: Sandvikens Tryckeri AB Redaksjon nr. 2 2013: Kristin Andreasson, Espen Mathisen, Håkon Strand, Kirsi Lintunen, Kari Heinonen, Amund Kristiansen Har du tips til redaksjonen i Movement? Vennligst kontakt kristin.andreasson@infratek.se


Foto: Bjørn Frogner, konsernsjef


4

Foto: Arbeid ved Vaksdal Stasjon utenfor Bergen

Infratek på skinner i Norge Infrateks nyetablerte jernbaneavdeling i Norge er i gang med arbeidet. For øyeblikket jobber avdelingen med oppgradering av Vaksdal stasjon utenfor Bergen, og de sonderer markedet for nye oppdrag i tiden fremover. I april hentet Infratek inn Egil Jansen, gründer av selskapet Rail Inspection AS, for å lede satsningen på jernbane i Norge. Han har 29 års erfaring fra Jernbaneverket og har jobbet for eksterne jernbaneentreprenører siden 2007. Han tok også med seg flere medarbeidere fra Rail Inspection til Infratek, som nå blant annet jobber med oppdraget for Jernbaneverket på Vaksdal. - I dette oppdraget er vi ledere for elsikkerhet og hovedsikkerhetsvakter, hvor vi har en overvåkende funksjon av det jernbanetekniske anlegget og sikkerheten vedrørende togene for entreprenørene som jobber der. Her har vi to personer på jobb til enhver tid når arbeid pågår. Vi har holdt på med oppdraget siden 1. september 2012 og regner med å være ferdig ca. 1. august i år. Erfaringen er at det alltid tar litt lengre tid mot slutten av prosjektene enn det man tror, sier Egil, som legger til at oppdraget er timebasert. Tror på markedet Større vedlikeholdsprosjekter på jernbanenettet i Norge ble åpnet for anbud for alvor i 2006. Det er mange små prosjekter, men de siste 6-7 årene har Jansen sett at Jernbaneverket Utbygging legger stadig større anbudspakker ut i markedet. - Vi får forespørsler om å være med som underentreprenører i større anleggsprosjekter. Jernbaneverket Utbygging setter forøvrig ut 91 prosent av oppdragene til eksterne, så her er det absolutt muligheter. Nylig har vi blant annet lagt inn

et tilbud på Bjørnefjell stasjon på Ofotbanen, som strekker seg over tre-fire måneder i høst og samme periode i 2014, forteller Egil. Styrker samarbeidet Egil og kollegene har hatt en spennende start som en del av Infratek. I tillegg til fem personer som allerede er på plass, har avdelingen ansatt to personer til fra 6. mai som skal drive med skinnesveising. - I den første tiden skal de ha resertifisering sammen med to sveisere fra WKTS i Sverige. Dette gjør at vi kan hente skinnesveisere som jobber med termisk sveis fra den svenske virksomheten vår. Vi skal også samarbeide om sporvekselbygging og såkalt NDT-kontroll. Dette gir oss fleksibilitet i tilfelle vi får større oppdrag. Vi ser også på mulighetene for å samarbeide med andre deler av Infratek. Det er mange med beslektet kompetanse, spesielt innen elsikkerhet, sier Egil. Fra avdelingskontoret i Halden, har de mulighet for god støtte fra hovedkontoret i Oslo, og fra avdelingskontoret i Sarpsborg. - Vi har blant annet hatt besøk fra Sarpsborg som har hjulpet oss med å sette oss inn i IFS. Sakte men sikkert gjør vi oss kjent med Infratek-systemene og får hilst på mange flinke kolleger, så dette blir bra!


5

For et bedre arbeidsmiljø Noen utvalgte medarbeidere, som alle har nøkkelroller og påvirkningsmuligheter i organisasjonen, har i løpet av tre kursdager bidratt til arbeidet med å forbedre arbeidsmiljøet vårt, og lært hvordan de bedre kan støtte deg og meg i arbeidshverdagen.

I Infratek, der bevegelse er en kjerneverdi, er det alltid aktuelt å arbeide for et bedre og tryggere arbeidsmiljø. Våren 2013 gjennomførte rundt førti medarbeidere, i egenskap av sine roller som ledere, verneombud og prosjektledere, et tre dagers kurs i BAM (bedre arbeidsmiljø) med sikte på å forbedre arbeidsmiljøet vårt. På kurset ble det diskutert hva et godt arbeidsmiljø innebærer for hver enkelt kursdeltaker og hvilke risikofaktorer som finnes på arbeidsplassen til hver enkelt. En hel kursdag ble dessuten avsatt til det psykososiale arbeidsmiljøet, ulike stressfaktorer og hvilken rolle de enkelte kursdeltakerne kan spille i et endringsarbeid. Det ble lagt stor vekt på hvordan vi mennesker fungerer og reagerer under stress, og hva som kan gjøres for å støtte og hjelpe personer i slike situasjoner. Erfaringsutveksling Et positivt aspekt ved BAM-kurset var at medarbeidere i ulike roller og fra ulike avdelinger i organisasjonen fikk muligheten til å møtes. Det har bidratt til utveksling av erfaringer mellom grupper i organisasjonen som ellers kanskje ikke ville hatt mulighet til å sette seg ned og snakke om arbeidsmiljøet. – Ettersom medlemmene mine finnes i hele virksomheten, var det veldig nyttig å ta kurset sammen med ledere fra ulike avdelinger. Det er nyttig å få innblikk i forskjellige synspunkter om sikkerhet. For meg som verneombud gir det et bredere perspektiv og bedre innsikt i virksomheten – som jeg deretter kan videreformidle, sier belysningsmontøren Björn Ingelsson, som har vært verneombud i fire år.

Foto: Deltagere ved et av BAM-kursene

Nye stolpesko? Ved siden av å legge til rette for erfaringsutveksling var formålet med BAM-kurset at alle kursdeltakerne skal bruke sin kunnskap og sitt perspektiv til å videreutvikle Infrateks styringssystemer og arbeidsmetoder. BAM-kursprogrammet er en skreddersydd kombinasjon av generelle retningslinjer og regler for hvordan vi skal arbeide i Infratek. Opplegget har bidratt til konkrete tiltak og detaljerte krav til forbedringer. Det kom blant annet frem at fPortalen ikke var tilstrekkelig brukervennlig, og at sikkerhetsutstyret bør være en del av risikovurderingen for arbeidsplassen. Og hvordan var det nå egentlig med disse stolpeskoene som begynner å bli gamle – er det bestilt nye? – Ja, det har vi ordnet. Men vi har fått mange flere verdifulle innspill enn dette fra disse dagene. Det har vært en effektiv måte å få inn forslag til konkrete tiltak og forbedringer på. Vi jobber kontinuerlig med tiltak som skal forbedre arbeidsmiljøet vårt og gjøre våre systemer og prosesser enda mer effektive, så vi setter pris på alle forslag, sier arbeidsmiljøkoordinator Torkil Nilsson. BAM-kurset er et initiativ fra People & Safety og et av de tiltakene som gjennomføres i løpet av året for å forbedre arbeidsmiljøet og sikkerheten i organisasjonen. Resultatet av kurset vil bli ytterligere evaluert med tanke på en eventuell videreføring i 2014.


6

Foto: Artturi Ranta-ahos fotografert av Pasi Rytkönen.

Gitarer og transformatorstasjoner Til hverdags er Artturi Ranta-ahos ingeniør innen elkraftteknikk, men han har også en annen karriere – som gitarist i bandet Rebound. Musikken har vært Artturi Ranta-ahos store fritidsinteresse helt siden han var 15 år. Han har studert ved pop/ jazz-linjen på musikkskolen i hjembyen St. Michel, som ligger i Øst-Finland. Men det var først da han flyttet til Helsingforsområdet at musikkarrieren tok av. Rockabilly, country og rock Artturi har vært med i flere band, og akkurat nå spiller han i Rebound, som har holdt sammen i snart fem år. Bandet spiller først og fremst egne låter. Musikkstilen er rockabilly, krydret med country og rock. Rebound har spilt inn to album og har spilt rundt 70 konserter. I fjor vår spilte de på den kjente rockabillyscenen Money Honey Club i St. Petersburg og senere på sommeren på festivalen Psychobilly Meeting i Pineda i Spania. I Helsingfors har bandet blant annet opptrådd på den legendariske klubben Tavastia, og de har også hatt spillejobber i Belgia, Frankrike og Nederland.

Spennende også på jobben – Min første jobb var som prosjektleder i et jernbaneelektrifiseringsprosjekt i Sør-Finland. Arbeidet hadde imidlertid ingen tekniske utfordringer, så jeg bestemte meg for å bytte jobb. I august 2008 begynte jeg i Infratek, sier Artturi. I Infratek jobber Artturi som testingeniør, og har jobbet med mange ulike prosjekter. Han har blant annet utført tester på kraftnettet til Fingrid. – Arbeidsoppgavene er interessante og svært utfordrende. Jeg har allerede sett mange sider av Finland. To uker i begynnelsen av april deltok jeg i et av Svenska Kraftnäts prosjekter i Sverige. Dessuten har jeg opplevd landskapet i Lappland og fjellsidene i Levi, både under de lyse augustnettene når høstfargene er som vakrest, og under vintermørket i januar, forteller Artturi.


7

Sikkerhet i fokus I sikkerhetsåret 2013 har vi som formål å legge grunnlaget for en stolt sikkerhetskultur i Infratek. Gjennom å dele kunnskap og erfaringer innad i konsernet løfter vi sikkerhetsarbeidet til et nytt nivå. Det handler om din og min holdning og om hvordan vi opptrer i det daglige arbeidet. Sammen kan vi bli et forbilde for hele bransjen! Året begynte med en kick-off hvor hovedtemaet var sikkerhet. Budskapet fra toppsjefene våre – Bjørn Frogner, Lars Bangen, Alf Engqvist og Lars-Erik Finne – var tydelig: Alle skal komme vel hjem etter arbeidsdagens slutt. Det er nettopp grunnen til at vi arbeider for å forbedre sikkerheten – å redde liv og verne om helsen vår. Videre er overordnede konsernmål lagt frem innen helse, miljø, sikkerhet og kvalitet. Målene er inkludert på alle nivåer i konsernet, og samtlige sjefer har planlagt aktiviteter for sine respektive grupper.

People & Safety arbeider hele tiden med sikkerhetsspørsmål, og har utarbeidet en plan for å synliggjøre og gjøre organisasjonen oppmerksom på sikkerhetsarbeidet. En del av planen er å drive en sikkerhetskampanje på avdelingene våre i alle landene. Med kampanjen vil vi vise at det er dine og mine handlinger som avgjør om vi har et trygt arbeidsmiljø. Ta derfor vare på deg selv og kollegaene dine!

Et par viktige aktiviteter i 2013: Ledere i Infratek går Safety Walks. Safety Walks innebærer at ledere besøker arbeidsplasser og snakker med medarbeiderne der om arbeidsmiljøet og andre sikkerhetsrelaterte aspekter. HMS-utdanning for ledere og verneombud. Det blir anledning for nøkkelpersoner innen sikkerhetsarbeid til å dele erfaringer, samarbeide om saker og finne nye løsninger. Det arrangeres HMS-utdanning i de respektive landene for ledere og verneombud. Fokus på forbedringsarbeidet. Alle ulykker og hendelser skal så snart som mulig rapporteres i fPortalen. På den måten kan vi sikre oss at den inntrufne hendelsen blir korrekt håndtert og at vi kan dra lærdom av den.


8

Arbeid under spenning – en sikker metode Å jobbe under spenning handler om sikkerhet. Det innebærer ikke at det er farligere for montørene å jobbe med en strømførende enn en strømløs kabel – det er tvert imot tryggere.

Mange ulykker i bransjen skjer dessverre når montøren skal arbeide uten spenning og tror at strømmen er brutt, uten at det er tilfelle. – Våre AUS*-montører vet at de skal utføre arbeid på en strømførende kabel, og derfor er de alltid godt forberedt, sier Carina Bengtsson, avdelingsleder i Varekil. Alle AUS-montører er eksperter på jobben sin. De er en del av et spesialutdannet team som hele tiden utfører AUSoppdrag. Opplæringen er oppdelt i ulike seksjoner i henhold til hvilken metode og spenning montøren kan arbeide med. Den høyeste spenningen er 245 kV, og de tre metodene som benyttes ved AUS-arbeid, er isolerstangmetoden (arbeidet utføres på avstand ved hjelp av isolerte stenger), isolerhanskemetoden (bruk av isolerte hansker) og barhåndsmetoden (montøren isolerer sin egen kropp og er i kontakt med ledningen hele tiden). Isolerhanskemetoden er den vanligste metoden på den svenske vestkysten. AUSmontørene må samarbeide om å sikre arbeidsplassen før arbeidet påbegynnes, og nøyaktighet er alfa og omega.

til sluttkunden. Infratek har en unik stilling i markedet, både fordi vi tilbyr AUS-tjenester og på grunn av de strenge sikkerhetskravene vi stiller ved utførelsen. Våre AUSmontører benytter alltid en grundig sjekkliste og har doble sikkerhetsbarrierer, for eksempel både beskyttelseshansker og en gummiplate som underlag. Hvis én sikkerhetsbarriere skulle svikte, er montøren alltid beskyttet av den andre barrieren. Ekspertise for alle typer oppdrag Infratek tilbyr AUS-tjenester både i Norge og Sverige, og medarbeiderne er sertifisert for å utføre arbeid under spenning opp til 245 kV. – Vi sier aldri nei til et oppdrag, og vi kan utføre alle slags AUS-jobber. Vi jobber hele tiden med å videreutvikle oss, sier Per. I mai kjøpte AUS-avdelingen ved Kungsbacka-kontoret inn eget inspeksjonsutstyr, og tilbyr inspeksjonstjenester for alt AUS-utstyr i Infratek. På sikt vil tjenesten bli utvidet til også å ta imot og inspisere AUS-utstyr fra eksterne aktører.

– Man må alltid være engasjert og veldig oppmerksom i jobben, sier Per Nilson, en av Infrateks mest rutinerte AUSmontører i Sverige. Unik arbeidsmetode som er dobbelt så sikker AUS gjør det mulig å utføre vedlikehold på strømførende ledninger uten at det er nødvendig å bryte strømforsyningen

*AUS = Arbeid under spenning


Foto: AMS-montørene Isak Månsson, Andreas Perblad og Johannes Hedberg på oppdrag i Munkedal på den svenske vestkysten.


10

Foto: Bjarne Plahn, administrerende direktør i Infratek Sikkerhed Danmark A/S er glad for at virksomheten har blitt en del av Infratek-konsernet.

Infratek i Danmark Som tidligere annonsert på intranettet har forretningsområdet Sikkerhet gått inn på det danske markedet. Med det er Infratek tilstede i de største nordiske landene. - Etter å ha vært under Infratek sine vinger en stund, var vi nå klare til å ta neste skritt og endre navnet. At Plahn Systems A/S fra 1. april skiftet navn til Infratek Sikkerhed Danmark A/S, og dermed en del av Infratek-felleskapet ser vi mange fordeler i. At vi nå er en del et ledende sikkerhetsselskap i Norden, er jeg sikker på vil gagne både eksisterende og nye kunder, sier leder av den danske sikkerhetsvirksomheten, Bjarne Plahn. Strategisk viktig etablering Danmark er med sine ca. 5,6 millioner innbyggere Nordens nest største land og utgjør en betydelig andel av det nordiske totalmarkedet. Vår sikkerhetsvirksomhet i Danmark vil være med på å videreutvikle satsningen på det Nordiske sikkerhetsmarkedet, og befeste Infratek sin posisjon som en ledende leverandør som bygger, drifter og sikrer kritisk infrastruktur i Norden. - Det at Infratek nå er representert i de nordiske landene er strategisk viktige for oss. Gjennom å tilby de standardiserte produkter og tjenester i de nordiske landene, befester vi vår posisjon som en av de ledende leverandørene av sikkerhetsløsninger. Det er en milepæl at vi nå også er

representert i Danmark, og at vi lever opp til forventningene markedet har til oss, sier Lars-Erik Finne, konserndirektør Sikkerhet. Kundene positive Forretningsområdet har fra dag én, opplevd fordelen av å rykke inn på det danske markedet. Den nordiske kundemassen har vært svært positive til at vi nå også kan lever våre løsninger i Danmark. I tillegg har de eksisterende danske kundene signalisert at de ser store fordeler med at de nå blir ivaretatt av en stor og ledende sikkerhetsleverandør i Norden. Dette beviser at vår Nordiske strategi er med på å bygge konkurransekraft i alle våre geografiske områder og kan vise seg svært verdifullt for fremtiden. Også internt opplever forretningsområdet umiddelbare fordeler gjennom «beste praksis». Spesielt når det gjelder struktur og fokus på salgsarbeidet, er våre danske kolleger kommet langt. Noe som forretningsområdet og hele Infratek vil kunne dra nytte av fremover.


11

FINLAND VISER VEI FOR TRANSFORMATORVEDLIKEHOLD Infratek har lenge vist gode resultater i det finske markedet innen renovering av transformatorer. Videre investeringer i ny teknologi og utstyr bidrar til at Infratek er i kontinuerlig utvikling og øker konkurransekraften på dette området.

Den siste investeringen Infratek har gjort i Finland er et såkalt LFH-anlegg (low frequency heating), som tørker transformatorisolasjonen som en del av vedlikeholdsprosessen. Den nye metoden er basert på lavfrekvente strøminjeksjoner til transformatoren, som krever mindre energi og kutter tørketiden sammenlignet med den tradisjonelle varme-vakuum metoden.

utføre serviceaktiviteter og inspeksjon.

Transformatorene er de viktigste og mest verdifulle komponentene i kraftoverførings- og distribusjonssystemet. Dette gjør at et effektivt og flerdimensjonalt vedlikehold er spesielt viktig. Tradisjonelt var visuelle inspeksjoner, releverntesting og andre mindre vedlikeholdsaktiviteter vært utgangspunktet for å sikre transformatorpålitelighet.

Framgangsrik virksomhet Renovasjon av transformatorer utgjør nå en betydelig del av Infrateks tjenestetilbud i Finland, og renovering har blitt utført på flertallet av Finlands høyspenningstransformatorer. Renovasjonen utføres både i verksted, på stedet, eller i kraftverk.

Forlenger transformatorstasjonens levetid Allerede på 1980-tallet begynte Infratek i Finland arbeidet med å videreutvikle denne typen av tjenester; Renovasjon av transformatorstasjoner som et supplement til det vedlikeholdsarbeidet man gjorde allerede. Tjenesten omfattet i tillegg blant annet transport av transformatorer til verksted, hvor man gikk inn i selve transformatorene for å

I de andre nordiske landene har Infratek ikke kunnet tilby de samme tjenestene, først og fremst på grunn av ABB som en dominant utstyrsleverandør. Men nå skal endelig Norge og Sverige få ta del i finnenes ekspertise på området, da LFHmetoden skal anvendes i kommende nordiske prosjekter.

Formålet har vært å forlenge transformatorens levetid med fortsatt høy pålitelighet. På den måten benyttes den eksisterende transformatorkapasiteten på en best mulig måte og de totale kostnadene knyttet til overførings- og distribusjonssystemet reduseres.

Foto: Mika Vainola, transformatorinstallatør, under arbeid i et LFH-anlegg.


Foto: Karsten Sivertsen har en hektisk hverdag med det pågående prestisjeoppdraget som Infratek utfører for Statsbygg ved Høgskolen i Bergen.


13

God fremdrift i prestisjeprosjekt Infratek er godt i gang med prestisjeprosjektet ved den nye Høgskolen i Bergen (HIB). Nesten 1100 dører skal styres og overvåkes med utstyr levert av Infratek.

- Dette er et nyskapende prosjekt, og så vidt jeg vet er det ikke levert liknende prosjekter basert på denne teknologien i Norge tidligere. Infratek har heller aldri hatt et så omfattende prosjekt i et enkelt bygg, sier prosjektleder Christoffer Wiig Raak. - Den tekniske løsningen er ny for oss og er basert på såkalt Power Over Ethernet, hvor mye av utstyret samles på et sentralt sted, i stedet for at det står ute ved dørene. Fordelen med denne teknologien er at det er mer driftssikkert. Dersom en dørsentral av en eller annen grunn faller ut, vil andre sentraler kunne ta over, forteller Christoffer. Totalt i prosjektet er det nesten 1100 dører som skal styres og overvåkes. - Så langt har vi montert over 200 dørmiljøer, og fremdriften er god. Bygningsmassen settes i drift etappevis ettersom vi jobber. Infratek har det koordinerende ansvaret for alle dørmiljøer i prosjektet, og vi har derfor også ansvaret for koordinering av snekkere, låsmontører og elektrikere, sier Christoffer. Omfattende prosjekt I tillegg til adgangskontrollsystemet skal Infratek også levere innbruddsalarmsystem og kameraovervåkning til den nye høgskolen. Prosjektet som drives av Statsbygg har pågått siden 2010, og Infratek startet arbeidet i bygget i 2012. Kontraktssummen for prosjektet er totalt over 10 millioner kroner, og arbeidet skal være ferdig i februar 2014. De

ansatte flytter inn 30. april, og de første elevene ønskes velkommen i august 2014. - Utover selve prosjektet er det også en mulig gevinst i leveranse av adgangskort og service til Høgskolen i Bergen. Som studiested vil det være mange nye studenter hvert år som skal ha adgangskort. Totalt skal bygget benyttes av 4.400 studenter og 570 ansatte når det står ferdig. Karsten Sivertsen, som er bas for prosjektet, har en hektisk hverdag for tiden. - Dette er et veldig spennende prosjekt, som samtidig er veldig krevende. PCSC som er leverandøren av systemet anser installasjoner på omlag 100 dørkontrollere som store. Høgskoleprosjektet er derfor ansett som meget stort. Haukeland Sykehus er sammenlignbart i størrelse, men det er bygget over lang tid, sier Karsten. Det er et enormt spenn av leverandører som jobber i bygget til enhver tid. Dette medfører blant annet litt av et møteregime. - Mandag er det bas-møter, tirsdag er det fremdriftsmøter og onsdag vernerunder, hvor alle utførende leverandører deltar. Annenhver onsdag er det i tillegg kvalitetssikringsmøter, i tillegg til månedlige særmøter. Så det er mye å holde styr på, men vi holder hodet over vannet, sier Karsten Sivertsen.


14

Foto: Vi er mange som lengter etter late sommerdager i solen.

Feiring av den nordiske sommeren

Brytningstider og endringer har ofte gitt opphav til feiring og festligheter. Et eksempel på dette er overgangene mellom vinter og sommer og vice versa. At det er fire forskjellige årstider i Norden, og at det er mørkt og kaldt store deler av året, gjør at det er spesielt god grunn til å feire lyset og varmen. Det er mye som tyder på at både jul og midtsommer er blitt feiret i Norden i flere tusen år. En teori er at feiringene om vinteren og om sommeren er knyttet sammen gjennom at arbeidsåret begynte ved juletider, og at det var mulighet til hvile og rekreasjon etter våravlingen og sommerens slåttonn. Men ingen vet sikkert hvordan feiringen artet seg før kristendommen kom til Norden, og datoen for feiringen i de nordiske landene kan ha endret seg gjennom tidene. Men vi vet i hvert fall hvordan vi feirer i dag:

I Sverige feirer vi «midsommarafton», som i år faller på 21. juni

og er en av årets viktigste og mest feirede høytider. Man danser

rundt «midsommarstången», spiser nypoteter med dill, matjesild og rømme med gressløk. Ferske jordbær blir ofte servert til dessert. Det skåler i snaps og man synger drikkeviser under middagen.

I Finland feirer de tre høytider i løpet av midtsommerhelgen: den kirkelige døperen Johannes’ dag, det finske flaggets dag og midtsommeraften. De forskjellige tradisjonene er knyttet sammen, og på finsk kalles helgen «Juhannus». Denne helgen er en midtsommerfestival som feires nær sommersolverv. I Finland feires midtsommerdagen på en lørdag, som i år faller på 22. juni. Feiringen omfatter blant annet badstubad (Juhannus sauna), midtsommerbål og midtsommerdans. Noen utfører også tradisjonell midtsommermagi. En av disse aktivitetene er å plukke sju eller ni slags blomster og legge dem under hodeputen for å drømme om den man kommer til å bli gift med. I Danmark og Norge feires sankthansaften 23. juni. Man

feirer ved å tenne bål og leker. I Norge grilles det gjerne pølse på bålet, og i Danmark synger de ofte «midtsommervisen».


15

LEGGE SPILLEI LOKALE ARKIV

LENGER FREM

MIDT I FJESET

UNDERDANIG

FENOMEN FORVIKLINGER

FIRMA INNEN SKIPSFART FIN PÅ DET

YNDLINGSMAT

FINNES FALLE OVER ENDE

FORENE

GATE

DRA PÅ PILEGRIMSFERD

FOR FOTGJENGERE

HODE- SØRGE- MERKE ETTER PLAGG LIG SÅR

ANNØTTE- KOMPOSIKTS- UNGENE SPISNENT UTENDE TRYKK VESEN SORG

WEEKEND I MUNNEN

GJØR OSS KONKURRANSEDYKTIGE

HELSEPLAGE

BAK I BÅTEN

UNDERSØKE

JUNGELDYR

TÆL INSEKT

FORELSKELSE

MÅNEFASE

LITE MODIG DEL AV KROPPEN

SKREKKFIGUR

HJELP

MØBEL- BEDØVMATE- ELSESRIALE MIDDEL

ULEMPE

MASSIV

TILKALLE

VERD Å HUSKE

SKARP FARGE

LØFTE KRIMINELL GJENG

KVEG INGEN SAK

FORBINDING LIGNENDE

KERAMIKK ER INFRATEK FOR SINE KUNDER

HØYT VERD- SKAFFE SEG SATT HALVT SNES

SKJENN

TIL TACO

TVTITTER

SYNES SJØDYR

SAMTALE

KULTUR- YTTERBYGG PLAGG

LOVBRYTERE SMAL GATE

SKOG OG MARK TA SEG FISKEEN REDDUKSKAP KERT

HELE SUPPEDASEN

MELODI KJØTTPÅLEGG

PERSONLIG REKORD

HØRE HJEMME

RØRE

UTTALE OGSÅ KALT

GAME

TA PÅ KLÆR

KLEBEMERKE

UTHUS

PÅSTÅ

TRIVSEL PÅ JOBBEN HØY LATTER

MULIGHET TIL Å SLIPPE UNNA

STED HVOR KORNET VOKSER

Benytt sjansen til å vinne et gavekort på sportsartikler til en verdi av 500 kroner! Send en e-post med løsningsordet til info@infratek.se. Skriv «Crossword» i tittelfeltet. Fristen for å sende inn er 31. august.


Returadresse Breivollveien 31 Pb 63 Alnabru 0668 Oslo Norge --Norge: Breivollveien 31 Pb 63 Alnabru 0668 Oslo Norge www.infratek.no --Sverige: Västberga Allé 36 Box 42002 126 12 Stockholm Sverige www.infratek.se --Finland: Muuntotie 5 PL 261 01531 Vantaa Finland www.infratek.fi --Danmark: Gydevang 21 A 3450 Allerød Danmark www.infratekgroup.com


Movement 2 2013 no